Samfunnssikkerhet. Arealplanlegging og klimaendringer SIDE Nr Marit Holmedal, Scanpix

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnssikkerhet. Arealplanlegging og klimaendringer SIDE 8-15. Nr. 02-2008. Marit Holmedal, Scanpix"

Transkript

1 Samfunnssikkerhet Nr Arealplanlegging og klimaendringer SIDE 8-15 Marit Holmedal, Scanpix

2 2 Kalender Innhold September M T O T F L S Øvelse Triplex 08, Starum Konferanse om verneverdig trehusbebyeggelse, Røros DLE-konferansen, Tromsø Sikkerhetskonferansen 08, Oslo Tønsbergkonferansen om informasjonsberedskap 3 5 Elsikkerhet 6 7 Auka bruk av gass 8 11 Arealplanlegging Klimatilpasning Etter Ålesundtragedien Skjerpet kontroll av farlig oljeavfall Jentene inntar Sivilforsvaret Dersom Noreg må be om hjelp Kronikk Olav Sønderland: Utfordringer for den fremtidige redningsberedskap Vi snakker med Ann-Kristin Olsen Opplæring av polske elektrofagarbeidere 30 Redningsinnsats til sjøs 31 Kort og godt Nytt fra Norden- Nytt fra biblioteket 32 Min sikkerhetshverdag Arealpanlegging Ras- og flomhendelser med større tap inntreffer årlig. I tillegg til at slike hendelser fører til materielle ødeleggelser og i noen tilfeller tragiske tap av liv, må slike hendelser også håndteres med både akutte, langsiktige og kostbare g jenoppbyggings- og sikringstiltak i etterkant. Areadisponering er lagt til kommunene og reguleres g jennom planog bygningsloven. Kommunene skal utarbeide en kommuneplan, og som en del av denne, en arealplan. Arealplanen er et verktøy for kommunene for å styre arealbruken. Planleggingen skal, ved særskilte krav for det enkelte byggetiltak, legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Kommuneundersøkelsen for 2007 viste at om lag 40 % av kommunene har g jennomført risiko- og sårbarhetsanalyser eller vurderinger knyttet til arealbruk i kommunen. Undersøkelsen bekrefter manglende analyser og behov for en økt oppmerksomhet omkring disse spørsmålene i arealplanlegging- og forvaltning. Dessuten står vi overfor nye problemstillinger som i seg selv krever økt oppmerksomhet omkring risiko- og sårbarhet. Oppmerksomhet må i dag i tillegg rettes mot klimaendringer og hvordan samfunnet skal kunne tilpasse seg disse. Gjennom fornuftig arealbruk kan vi også tilpasse oss og ta hensyn til mange effekter av klimaendringer. Disse vil ofte bare være en tilleggsdimensjon ved de risikovurderingene som allikevel skal g jøres i forhold til vurdering av arealer. En nødvendig og bedre integrering av risiko- og sårbarhetstenkning i arealplanleggingen er avhengig av at det finnes: Lover- og regler som stiller krav Kompetanse hos planleggere og beslutningstakere Den nye plan- og bygningsloven er blitt tydeligere og stiller klare krav til at risiko- og sårbarhetsanalyser skal g jennomføres i forbindelse med arealplanlegging og reguleringsplanlegging i kommunene. Slik DSB ser det, er dette et stort skritt i riktig retning. Direktoratet vil gi ut en veileder for kartlegging av risiko- og sårbarhetsforhold som kan bidra til etterlevelse av den nye loven. Veilederen har en helhetlig og samordnende tilnærming og skal ikke erstatte eller stå i veien for den nødvendige veiledningen som må gis av fagmyndighetene. Jon A. Lea

3 Elsikkerhet 3 (Illustrasjonsfoto: Scanpix, Jon Hauge Ikke alle feil er like alvorlige, men feilprosenten ved nye elektriske anlegg er for høy. - For mange feil Det g jøres mye godt elsikkerhetsarbeid her i landet. Norge bruker større ressurser på elsikkerhet enn for eksempel våre nordiske naboer. Langsiktig og målrettet arbeid har gitt resultater. Det er viktig at dette høye trykket opprettholdes, men kan det oppnås enda bedre resultater ved å bruke ressursene på en annen måte? Både i forhold til folketall og i forhold til elforbruket, er det langt færre elbranner i Norge enn i andre nordiske land. Det er imidlertid ingen grunn til å slå seg til ro med dette, sier Torbjørn Hoffstad, leder av enhet for elektriske anlegg i DSB og bebuder intensivert kontroll. Han ser tre hovedutfordringer for å øke elsikkerheten: Den høye feilprosenten ved nye elektriske anlegg Branner forårsaket av feil bruk (tørrkoking) av komfyrer og kokeplater Brann- og elsikkerheten for eldre hjemmeboende. BLA OM

4 4 Elsikkerhet Økt kontroll av nye anlegg Norge har en god ressurs g jennom Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) og dets cirka 400 medarbeidere. Ingen andre land har noe tilsvarende. Avdelingsleder Torbjørn Hoffstad i DSB mener at boligkontrollene i fremtiden i større grad kan g jøres av blant annet brann- og feier vesenet, slik at DLE kan frig jøre ressurser til intensivert kontroll av nye elektriske anlegg. Han tror det vil gi en større elsikkerhetsgevinst. Ikke alle feil er like alvorlige, men feilprosenten ved nye elektriske anlegg er alt for stor. Hallingdalprosjektet (se hvor DLE og brannvesenet utførte tilsyn for hverandre, er ennå ikke evaluert, men prosjektet viser uansett at det er muligheter for å utvikle et bedre samarbeid mellom brann- og elmiljøene, mener Hoffstad. Det er behov for et slikt samarbeid, formelt og g jerne også uformelt over kaffekoppen en gang i mellom. Begge miljøene jobber bra hver for seg, men de har for liten kontakt. De har hver sine faglige møteplasser, og de fleste diskusjoner skjer internt. Brannsiden deltar for eksempel ikke på DLE-konferansen og elsiden ikke på tilsvarende arrangementer på brannsiden. En årlig felles samling for å diskutere erfaringer g jort i løpet av det siste året vil bidra til styrket samarbeid og økt kompetanse, sier han. For å komme feilene ved nye elektriske anlegg til livs, er det nødvendig både å se på utdanningsstrukturen for installatører og intensivere myndighetenes kontroll. Installatøren, det vil si den faglig ansvarlige, er en av de viktigste aktørene når det g jelder elog brannsikkerhet. DSB ønsker å videreutvikle utdanningen av installatører. I tillegg til den rent faglige prøven, ønsker vi mer fokus på å utdanne faglige ledere og hvilke plikter Folk må bevisstg jøres på at et 30 år gammelt elektrisk anlegg har overlevd seg selv og ikke tåler dagens bruksmønster. det fører med seg. I samarbeid med Industriskolen og Fagskolen i Vestfold, har DSB i gang et prosjekt som skal føre frem til en ny utdanningsstruktur for industriinstallatører. DSB har intensjoner om å kanalisere installatørutdanningen inn i skoleverket, sier Hoffstad som er spent på erfaringene og resultatet av prosjektet ved Fagskolen i Vestfold.. Årlig omkommer cirka 20 personer ved boligbranner med elektrisk årsak. Fire av ti boligbranner har sammenheng med elektrisitet; halvparten på grunn av feil bruk av elektrisk utstyr og halvparten på grunn av feil ved anlegget. Bruk av komfyr og kokeplater er den desidert største enkeltårsak til elbranner. I perioden var komfyren årsak til mer enn dobbelt så mange boligbranner (748) som samlet for alle andre branner grunnet feil bruk av elektrisk utstyr (351). Hovedbildet er det samme i dag. Elektrisitet er en nyttig, men farlig vare som må behandles deretter. Alt elektrisk utstyr må brukes under oppsyn. Det elektriske anlegget må ettersees og vedlikeholdes og om nødvendig oppgraderes. Derfor er det først og fremst informasjon og holdningskapende tiltak som g jelder for å redusere antall elbranner. For å komme komfyrbrannene til livs, er det i tillegg nødvendig med fysisk forebyggende tiltak innbygget i komfyrene, sier Hoffstad. Det er den enkelte huseier/beboer som har ansvar for at det elektriske anlegget er i orden, og at det tåler de belastningene det utsettes for. Det kan ikke forventes at alle vet og kan håndtere dette. Myndighetene må derfor, g jennom DSB, sørge for tilfredsstillende kontroll av risiko ved utsatte elektriske anlegg. Nye behov og nye bruksmønstre er en utfordring. Boligene fylles opp av nye, og ofte energikrevende apparater og utstyr, men kanskje uten at det elektriske anlegget er dimensjonert for det. Derfor må eier/bruker bevisstg jøres på at et 30 år gammelt elektrisk anlegg har overlevd seg selv og ikke tåler dagens bruksmønster, sier Hoffstad. Han ikke ser bort fra at myndighetene kan komme med pålegg om slik oppgradering. Illustrasjonsfoto: Scanpix, Rolf Øhman

5 Det elektriske anlegget må etterses og vedlikeholdes og om nødvendig oppgraderes 5 Noen energiselskaper tilbyr billigere strøm om natten slik at energikrevende utstyr som vaskemaskiner og oppvaskmaskiner, kan brukes på en tid av døgnet hvor nettbelastningene er minst. DSB advarer mot slik bruk. Det er umulig å gardere seg hundre prosent mot feil som kan føre til brann. Derfor kan det være direkte farlig å ha elektriske maskiner i arbeid, etter at familien har gått til sengs. Illustrasjonsfoto: Scanpix,Paul Paiewonsky Det er en myte at komfyrbranner bare skjer hos eldre mennesker eller hos berusete folk som lager mat på nattestid etter en tur på byen. Dette er noe som skjer hos alle, nær sagt til alle tider på døgnet. Det er behov for fysiske innretninger på komfyrene for å redusere brannfaren. Dette er ikke standardutstyr på dagens komfyrer. Det er riktignok tilg jengelig som tilleggsutstyr, men er kostbart og mye dyrere enn om det hadde vært standardutstyr. For å øke brannsikkerheten har DSB fremmet et tilleggsforslag til standarden for komfyrer. Forslaget innebærer regulering av temperaturene i kasserollene og at platene automatisk slås av etter to timer, dersom temperaturen overstiger 100 grader celsius. Forslaget støttes av en europeisk arbeidsgruppe, og er nå under utredning og testing før det eventuelt behandles av den europeiske standardiseringsorganisasjonen. Det vil være et stort framskritt, dersom vi får g jennomslag for dette forslaget, sier Hoffstad. Det er en politisk ønsket utvikling at eldre mennesker så lenge som mulig skal bo i egen bolig framfor i institusjon. Det stiller samfunnet overfor en del utfordringer som det hittil ikke er tatt tilstrekkelig høyde for. Oppstår det en kritisk situasjon, er det mange eldre som trenger assistanse. De klarer ikke å evakuere ved egen hjelp. Hjemmetjenesten skal ikke overta ansvaret for beboernes sikkerhet, men kan gi et betydelig og viktig bidrag. Hjemmetjenesten kan, med litt opplæring, med jevne mellomrom utføre enkle kontroller av det elektriske utstyret og snakke med beboerne om brann og elsikkerhet. Noen kommuner, blant annet Oslo, g jør dette. Da burde også andre kommuner kunne klare dette, sier Torbjørn Hoffstad. DSB advarer mot bruk av vaskemaskiner og oppvaskmaskiner om natta. Det kan være direkte farlig å ha elektriske maskiner i arbeid, etter at familien har gått til sengs.

6 6 Auka bruk av gass - Eit nytt gassanlegg Overgraving av rørleidningar og lekkasjar ved lossing av gass i væskefasen er dei største risikoane ved distribusjon av gass. Det viser ei oversikt over alle gassanlegg- og rørleidningar, og kva for risiko dei representerer. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB), som har laga oversikta, arbeider for å redusere risikoen for ulykker med gass. For oss er det viktig med ei samla oversikt over gassanlegga og risikoen dei representerer i eit samfunnsperspektiv. Samstundes er dette eit nyttig verktøy for lokale myndigheiter, både når det g jeld arealplanlegging i kommunane og i beredskapssamanheng, seier Hansen. I tillegg til utarbeiding av ei kartbasert oversikt over anlegga, har prosjektet sett på kva for risiko som følg jer med distribusjon og bruk av gass. Risikoanalysane viser at lekkasjar ved lossing av gass i væskefasen og faren for overgraving av gassrørleidningar er sentrale tryggleiksutfordringar. Overføring av propan (LPG) frå tankbil til lagertank skjer relativt hyppig på eit stort antal gassanlegg. Slangebrot ved losseoperasjonar kan få alvorlege konsekvensar. Det skuldast ikkje minst at LPG vert overført i væskefase, og utslipp kan g je gasspreiing over store område. Gass er i ferd med å verte eit betydeleg bidrag til den samla energiforsyninga i landet. DSB har gitt løyve til om lag anlegg som kan oppbevare meir enn tre kubikkmeter gass. Kvart år vert det etablert nye slike anlegg. I tillegg kjem nye naturgassrørleidningar. Til no er det etablert om lag 350 kilometer leidningar, i hovudsak i Rogaland. Nye rørleidningar er under planlegging og bygging fleire stader i landet. Forutan dei store anlegga og rør leidningane, kjem alle mindre anlegg, som kommunane søknadsbehandlar. Auka bruk av gass er ei politisk målsetjing I g jennomsnitt vert det etablert eit nytt gassanlegg kvar einaste dag. Auka bruk av gass er ei politisk målsetjing. Derfor må vi ta inn over oss risikoen som auken i distribusjon og bruk av gass representerer, seier avdelingsleiar Tom Ivar Hansen i DSB. Gjennom gassdistribusjonsprosjektet har direktoratet etablert ei samla oversikt over alle større gassanlegg i heile landet. Oversikta vert g jort tilg jengeleg i geografiske informasjonssystem, slik at dei kjem fram på elektroniske kart. Det inneber at brukarane til dømes kan vise eit bestemt område i kartet med informasjon om type anlegg, eigarforhold, gasstype og mengd.

7 Det er viktig med ei samla oversikt over gassanlegga og risikoen dei representerer 7 kvar einaste dag DSB`s kartsystem viser også rørleidningar for distribusjon av naturgass. Overgravinger av gassrørleidningar er eit velkjent problem frå Europa elles, der det mange stader er etablert naturgassnett over store område. Det siste året er det rapportert om fire hendingar med overgraving i Noreg. Overgraving kan føre til rørbrot som potensielt kan skape svært farlege situasjonar, som kan få store konsekvensar dersom gasslekkasjen tek fyr. Analysar viser at brot på rørleidningar g jev så store gasskyar at det ikkje er mogleg å sikre seg mot moglege tennkilder på førehand. Det ville i så fall krevje svært store arealavgrensingar i dei kommunale arealplanane. Hendingar det siste året viser at systemet har svake sider Fleire aktørar har ansvar for å unngå overgraving og rørbrot; gasselskapet, kommunen og entreprenøren. Hendingar det siste året viser at systemet har svake sider. Derfor er vi i dialog med aktørane for å bidra til å forbetre rutinar og samarbeid, og for å klarg jere roller og ansvar. I tillegg er det viktig at vi g jer oss nytte av erfaringane frå andre europeiske land med meir omfattande distribusjon og bruk av gass, seier Hansen. DSB har gitt løyve til om lag 2000 anlegg som kan oppbevare meir enn tre kubikkmeter gass. Kvart år vert det etablert nye slike anlegg. Foto: Lyse Gass

8 8 Arealplanlegging FAKTA Ein ROS-analyse skal g je føringar om kva for område og risikofaktorar som bør utgreiast nærare danne grunnlag for arealplanprosessar på alle nivå g je administrasjonen og lokalpolitikarane i kommunen eit fagleg grunnlag for å prioritere satsingsområde i lokale og regionale samfunnstryggleiksspørsmål syte for at det vert skapt ein rimeleg grad av samstemmigheit omkring risikobiletet i kommunen Foto: Scanpix Frå jordskredet i Otta tidlegare i år. Skredet g jekk mellom fire bygningar og rett over E6.. - Innbygg jarane sin kunnskap God planlegging er grunnlaget for ein arealbruk som fremmar ei god samfunnsutvikling. Risikoog sårbarheitsanalysar (ROS) må derfor tidleg inn i arealplanarbeidet. Utan kunnskap om moglege farar, anten dei menneskeskapte, naturskapte eller frå verksemder, har kommunane ikkje eit godt nok grunnlag for arealdisponering. Å ta omsyn til samfunnstryggleiken ved arealdisponering er særdeles viktig, seier underdirektør Nils Ivar Larsen i DSB. Risiko og sårbarheit som kan true liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdiar må kartlegg jast, for å førebygg je uønskte hendingar. På lik linje med andre viktige omsyn, til dømes folkehelse, universell utforming og barn sine interesser, skal omsynet til samfunnstryggleik integrerast i arealplanlegginga, presiserer Larsen. Arealplanlegging og -disponering er eit kommunalt ansvar som vert regulert g jennom Plan- og bygningsloven. Kommunane skal utarbeide arealplanar og vurdere dele- og bygg jeforbod. Kunnskap om risikoar er gunnlegg jande Kunnskap om risikoelement er grunnlegg jande når areal skal disponerast, seier Larsen. Kommunane har ei sjølvstendig undersøkingsplikt av farar; både ved utarbeiding av arealplanar og ved vurdering av dele- og bygg jeforbod. Er det grunn til å tru at eit område kan vere sårbart eller risikofylt, må kommunen passe på at det vert innhenta tilstrekkeleg fagkyndige fråsegner, før planen vert vedteken eller bygg jeløyve vert gitt. I arbeidet med kartlegging av risikoar i kommunen, er den lokale kunnskapen avg jerande. Nils Ivar Larsen meiner kunnskapen innbygg jarane i kommunen sit med er gull verd for planlegg jarane. I tillegg til den informasjonen som lokalbefolkninga har, er det viktig at også sentrale myndigheiter vert brukt. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tilbyr flaumsonekart, og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har mykje viktig informasjon på Med utgangspunkt i Fylkesmannen sitt koordinerings- og oppfølgingsansvar for arbeidet med

9 Berre 39 prosent av kommunane har g jennomført ROS-analysar knytt til arealbruk 9 gull verd Foto: Poppe Cornelius, Scanpix samfunnstryggleik i fylket, har DSB bedt fylkesmennene om ei vurdering av flaum-, kvikkleire- og skredsituasjonen i fylka, og ei vurdering av i kva grad kommunane i fylket er kjent med situasjonen i eigen kommune. Tilbakemeldingane viser at både fylkesmennene og kommunane kjenner til grovkartlegginga av skredområde som ligg føre i den nasjonale skreddatabasen. Dei fleste fylkesmennene g jev likevel uttrykk for at fylket ikkje er godt nok kartlagt, heller ikkje allereie utbygde område. Dette uroar oss, seier Larsen. ROS-kartlegging kostar tid og pengar og krev kompetanse, seier Larsen som meiner det er behov for auka økonomiske og faglege ressursar i kommunane. Dersom ressursane til vidare kartlegging vert ligg jande på dagens nivå, bør ein føreta ei streng prioritering av kvar kartlegging skal g jerast. Når tidsperspektivet for full nasjonal skredkartlegging er på år, er det vesentleg at det ein meiner er dei viktigaste områda vert teke først. Fylkesmannen forvaltar DSBs retningslinjer for bruk av motsegn i plansaker etter Plan- og bygningsloven. Formålet er mellom anna å sikre at kommunane sjekkar eventuell skredfare i samband med nye utbyggingsområde. DSB har bedt Fylkesmannen om aktivt å bruke motsegn DSB har bedt Fylkesmannen aktivt å bruke motsegn, dersom kommunane ikkje g jer risikovurderingar ved arealplanlegging, fortel Larsen. DSB g jennomfører årleg ei undersøking om status for samfunnstryggleik og beredskap i kommunane. Undersøkinga for 2007 viser at berre 39 prosent av kommunane har g jennomført ROSanalysar knytt til arealbruk i kommunen. Det er ikkje godt nok. I den nye Plan og bygningsloven kjem, etter initiativ frå DSB, eit påbod om ROS-analysar ved arealplanlegging. Så når vi g jennomfører kommuneundersøkinga i 2010, bør talet vere 100 prosent, seier Nils Ivar Larsen. Ein tek sikte på at den nye plan- og bygningsloven skal verke frå 1. januar I samband med den nye lova, utarbeider DSB ein rettleiar for ROS-kartlegging i arealplanlegginga. Føremålet er å g je kommunane råd korleis dei kan skaffe seg ei oversikt, få betre kunnskap og bevisstheit om mogleg risiko og sårbarheit som eit bidrag til betre førebygging av ulike hendingar g jennom arealplanlegging. Rettleiaren vert utarbeidd i nært samarbeid med fagmyndigheiter som har ansvar for risikoområde som må takast omsyn til ved arealplanlegging. Trygt å bu i Bergen Bergen er ein av mange kommunar som jobbar systematisk med risiko- og sårbarheitsanalysar (ROS). Kommunen har dei siste par åra g jort ei grovkartlegging av skredfaren, og startar no eit pilotprosjekt med detaljerte undersøkingar i to av dei mest skredutsette områda. Det er aldri tidlegare g jennomført ei skredkartlegging i det omfanget vi no g jer i Bergen, seier Eivind Lund, fagkoordinator Geodata i kommunens Plan- og miljøavdeling. Pilotprosjektet skal teste kva for metodar som skal brukast i det vidare arbeidet med skredsikring, og målet er å utarbeide eit skredfarekart for Bergen. Det er avsett 20 millionar kroner til prosjektet som skal vere ferdig i At det regner mykje i Bergen er ikkje uvanleg eller overraskande. Likevel skaper nedbør utfordringar, også i regn-hovudstaden. Hausten 2005 resulterte ekstrem nedbør til fleire fatale skred, mellom anna det fatale ved Hatlestad terrasse og Hetlebakkvegen. Desse hendingane g jorde at Bergen kommune fekk fortgang i ROS-arbeidet. Hendingane på Hatlestad og Hetlebakkvegen er ein av grunnane til at vi vektlegg skred, når vi kartlegg risikoar i kommunen, seier Eivind Lund. Mykje ROSkartlegging er allereie g jort, og resultata vert lagt til grunn for all arealplanlegging og bygg jesaksbehandling. Han forklarar at ein bygg jesøknad som er i tråd med eksisterande reguleringsplan, vil kunne få avslag med bakgrunn i funna i dei nye undersøkingane. Det kan også verte aktuelt å rive eksisterande busetnad, dersom skredsikring ikkje er teknisk mogleg eller økonomisk forsvarleg. Det viktigaste for oss er at Bergen skal vere ein trygg kommune å bu i. Om det betyr at vi må vere strengare og meir restriktive ved behandling av bygg jesøknader, så vel vi det, seier Lund.

10 10 Arealplanlegging Kommunene g jør en god jobb En DSB-undersøkelse i 2007 om status i kommunenes samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid viser at bare fire av ti kommuner har g jennomført risikoog sårbarhetsanalyser (ROS) knyttet til arealbruken. Kommunenes interesseog arbeidsgiverorganisasjon KS mener at situasjonen er bedre. Ut i fra de oversikter vi sitter med, er det tre prosent som ikke har utført en ROS-analyse. Vi har et annet bilde enn DSB, men ser tallene over en lengre periode. Begge tallene kan derfor være riktige, sier administrerende direktør Olav Ulleren. Jeg synes at kommunene er imponerende dyktige ut ifra de rammebetingelser de har, og til å ta fatt i situasjonen. Så kan det hevdes de noen ganger kanskje kommer i gang litt sent, og skulle hatt mer klart på forhånd. Flommen i fjor er et godt eksempel på hvor godt kommunene jobber når de virkelig blir stilt overfor alvorlige situasjoner. Nå er det viktig at kommunene er enda mer i forkant og proaktive i forhold til å forebygge situasjoner, sier han. Hvorfor har ikke alle utført slike analyser? Jeg tror at alle kommuner, som del av sitt datagrunnlag, har en god oversikt over arealforhold i de områdene som er regulert, og hva som kan utløse risikosituasjoner der. Det ligger i den forpliktelsen som kommunen har etter plan- og bygningsloven. Jeg tror det mest handler om at en ikke i tilstrekkelig grad har systematisert det. Kommunene er i sin natur veldig rasjonelle og tilpasningsdyktige, men de skal prioritere mellom veldig mange oppgaver. Jeg ser ikke bort i fra at en del kommuner har valgt å legge noe av det som opplagt er ROS-arbeid inn i annen type arbeid, katalogisert som noe annet. DSBs undersøkelse viser at ROS-analyser g jennomføres mer i noen sektorer enn andre. Aktiviteten er høyest innen helse- og sosial, vann og avløp, samt brann- og redningstjenesten. Det er nok en historisk forklaring på dette. Jeg er sikker på at det økte fokuset på klimatilpasning vil føre til at oppmerksomheten på ROS og arealbruk blir enda større framover, sier Ulleren. Hvordan jobbes det med tilpasning i kommunene? Mange er i gang, men litt ulikt og avhengig av hvor i landet det er. Men det er helt tydelig at dette elementet er kommet sterkere inn i arealplanleggingen enn det var tidligere. Har kommunene kompetanse og ressurer til å utføre ROS-analyser både i forhold til klima og på andre områder? Jeg mener at kommunene er gode på å snu seg rundt Jeg er litt i tvil om kommunene selv skal ha all kompetanse. Det er et lederansvar å ha bevissthet rundt betydningen av dette. Det vil være ulikt i ulike kommuner hvor mye kompetanse de har tilg jengelig i egen organisasjon, og hvor mye de må trekke på andre. Her er det naturlig at man både organiserer seg i et godt interkommunalt samarbeid, for å dekke opp kompetansen med det en kan hente i naboregionene, og ikke minst ha en god og systematisk kontakt med ulike faglige spesialorganer, sier Olav Ulleren. Han har selv erfaring med dette da han var ordfører i Tinn kommune, og samarbeidet med blant annet Norges geologiske undersøkelser (NGU), og legger til: Store kommuner har selvfølgelig mer kompetanse enn mindre kommuner. Men her dreier det seg om å finne løsninger i samarbeid med andre, både på kommunalt og statlig nivå, og i forsknings- og utviklingsmiljøene. Kartlegges de riktige tingene, og kan ROSanalyser gi en falsk trygghet? Det avg jørende er kvaliteten på arbeidet som g jøres og ikke minst at vi kartlegger de riktige tingene. Jeg har ikke et statisk svar på dette, men jeg mener at kommunene er gode på å snu seg rundt, når situasjoner oppstår. I forslaget til ny plan- og bygningslov blir ROSkartlegging en påbudt del av arealplanleggingen. Vi har jo en reflektorisk skepsis til alle nye lover

11 Kommunene er imponerende dyktige ut ifra de rammebetingelser de har 11 i KS selvfølgelig, smiler Ulleren, men i den grad lovendringen kan bidra til å forenkle styringsdialogen mellom stat og -kommunesektor, kan dette være bra. Det gir mulighet til en bedre samordning av beredskapsarbeidet, noe vi er positive til. Når det g jelder myndighetenes tilsynsvirksomhet er det viktig at man bruker tilsynet vel så mye til å skape forståelse og motivasjon i stedet for å bruke pisken i alle sammenhenger. Ingen er mer opptatt av å sikre befolkningens sikkerhet enn lokale myndigheter. Det er ikke vond vilje som g jør at kommunene ikke alltid g jør en god jobb. Kan DSB bidra mer aktivt, eksempelvis g jennom å be Fylkesmannen om å g jøre mer bruk av innsigelser? Nei, her er dialogen og samhandlingen viktigere enn sanksjonene. Oppgaven er først og fremst å skape forståelse og motivasjon for viktigheten av dette arbeidet, og å bistå slik at kvaliteten av arbeidet blir best mulig. Der kan DSB ha en viktig rolle. Det kan bety veldig mye positivt i forhold til kvaliteten i det arbeidet kommunene g jør. Jeg har mer tro på dette enn sanksjonering. Ulleren er opptatt av at ROS-analyser må være viktig i lokalpolitikernes prioriteringer. Det er veldig viktig at lokale politikere, som står i mange vanskelige valgsituasjoner, har høy fokus og bevissthet omkring arealbruken. I iveren etter å få på plass en viktig næringsetablering, eller få realisert et attraktivt turistprosjekt, må de ikke miste fokuset og bevisstheten rundt beredskap i arealbruken. Dette må hele tiden være en viktig føring, et viktig parameter, sier Ulleren. Flommen i fjor er et godt eksempel på hvor godt kommunene jobber når de virkelig blir stilt overfor alvorlige situasjoner, sier Olav Ulleren. Bildet er hentet fra Rollag kommune i Numedal hvor båt var eneste fremkomstmiddel også på veiene, slik som her. Foto:, Terje Bendiksby, Scanpix

12 12 Klimatilpasning Behov for mer kunnskap Mer enn åtte av ti kommuner, og samtlige fylkeskommuner og fylkesmenn, mener at klimaendringene på sikt vil få konsekvenser for eget arbeidsområde, men mange kommuner har ikke formalisert arbeidet med klimautfordringene. I noe mindre grad g jelder det også for fylkeskommunene og fylkesmennene. Halvparten av kommunene, 56 prosent av fylkeskommunene og 63 prosent av fylkesmennene er bekymret for egne muligheter til å hanskes med klimaendringene. Dette framgår av en undersøkelse som sekretariatet for den nasjonale satsingen på klimatilpasning har foretatt blant regional og lokal forvaltning. Undersøkelsene tar for seg kunnskapsnivå, holdninger, forventninger og tiltak, men særlig om samfunnsplanleggingen ivaretar hensynet til klimaendringer. På alle forvaltningsnivåene kom det fram at det er behov for mer kunnskap om konsekvensene av klimaendringene og hvordan man skal tilpasse seg dem. Den samme undersøkelsen viser også at 87 prosent av befolkningen mener at vi allerede er i ferd med å se konsekvensene av klimaendringene. Flertallet tror at konsekvensene vil være uheldige for samfunnet. Om lag 70 prosent mener det er svært viktig, eller ganske viktig, at kommunen de bor i, har utarbeidet planer for å møte konsekvensene av klimaendringene. Selv med reduserte utslipp av klimagasser, vil Norge påvirkes. Det overordnede målet for reg jeringens arbeid, er å redusere samfunnets sårbarhet for klimaendringene og bidra til å styrke Norges tilpasningsevne. Den nasjonale satsingen på klimatilpasning ledes av Miljøverndepartementet. Sekretariatet, som skal bidra til koordineringsarbeidet, er lagt til DSB. Sekretariatets oppgaver foruten å bistå koordineringsgruppen av tolv departementer under ledelse av Miljøverndepartementet, er blant annet å frambringe kunnskap om status for tilpasningsarbeidet, sier rådgiver Marianne Karlsen. Å bidra til kompetanseutvikling er også et viktig arbeidsområde for sekretariatet. I tillegg skal sekretariatet legge til rette for informasjonsutveksling mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer samt stimulere til erfaringsutveksling og nettverksbygging. Som et ledd i å skape en arena for informasjonsutveksling, etableres den nasjonale nettportalen «Klimatilpasning Norge». Informasjonskilder om klimatilpasning er i dag spredt og lite tilg jengelig. Portalen skal bidra til å samle kunnskap og erfaringer fra tilpasningsarbeid som allerede finnes. Mål settingen er å samle relevant og helhetlig informasjon om tilpasningsarbeid på ett sted og lede brukerne til relevant informasjon hos ulike sektormyndigheter og forskningen. Nettportalen skal være nyttig for alle, men retter seg i første omgang primært mot regionale og lokale samfunnsplanleggere. På sikt vil det også tilrettelegges for informasjons- og erfaringsutveksling mellom forskere, forvaltning og næringsliv, sier Marianne Karlsen. Nettportalen skal være nyttig for alle Nettportalen skal ha tre innfallsvinkler: Samfunnsområder, fylker og klimautfordringer. Ved å knytte klimautfordringene til både samfunnsområder og fylker, belyses bredden i utfordringene det norske samfunnet står overfor. Samfunnsområdene som er valgt, skal g jenspeile forvaltningsområder som er spesielt relevant for klimatilpasning. Fylkesinndelingen er hensiktsmessig for å synligg jøre at klima endringene gir ulike utfordringer avhengig av geografisk plassering. Portalen skal også inneholde gode eksempler på tilpasning, slik at man kan utveksle erfaringer og lære av hverandre. Nettportalen lanseres i løpet av høsten

13 Sekretariatet skal frambringe kunnskap om status på tilpasningsarbeidet 13 Foto: Kjell Herskedal, Scanpix 87 prosent av befolkningen mener at vi allerede er i ferd med å se konsekvensene av klimaendringene og at konsekvensene vil være uheldige for samfunnet.

14 Sikkerhetsnivået kan p 14 Klimatilpasning Samfunnet må tilpasse seg både gradvise klimaendringer og økt sannsynlighet for ekstreme naturlige hendelser. Klimatilpasning står derfor på dagsorden i DSBs tilsynsvirksomhet og kontakt med samarbeidspartnere. Klimatilpasning er for eksempel tema ved tilsyn av bedrifter som omfattes av storulykkeforskriften, av energiselskaper og virksomheter som organiserer utendørs fritidsaktiviteter. I tillegg støtter DSB fylkesmennene i deres arbeid med klimatilpasning overfor kommunene. For industri som håndterer farlige kjemikalier kan klimaendringene påvirke sikkerhetsnivået i virksomhetene, dersom bygninger, tanker, infrastruktur og andre anlegg ikke er dimensjonert for gradvise endringer i klimaet eller naturlige hendelser. Det være seg for eksempel ekstrem nedbør og vind, flom, stormflo, økt havnivå, økt bølgehøyde, økt skredfare eller ekstrem varme og tørke, sier senioringeniør Vibeke Henden Nilssen. Klimatilpasning er en viktig faktor i virksomhetenes HMS-arbeid Klimatilpasning er en viktig faktor i virksomhetenes HMS-arbeid. Risikoforhold som oppstår ved klimaendringene bør derfor innarbeides i bedriftenes internkontrollsystemer og risikoplanlegging. Dette g jelder spesielt for virksomheter som håndterer store mengder farlige kjemikalier og som derfor er omfattet av storulykkeforskriften. Uhell ved disse bedriftene kan føre til store konsekvenser for om givelsene. Derfor har de spesielle krav til å identifisere eksterne forhold som kan bidra til å utløse en stor ulykke også på grunn av klimaendringer. Klimastilpasning er i år tema ved DSBs tilsyn med bedrifter som omfattes av storulykkeforskriften. Siden dette er et nytt risikomoment, skjer dette som et informasjonstema i år. Vi vil fokusere på at virksomhetene må vurdere ulike faktorer ved anlegget som kan påvirkes av endret klima, sier Vibeke Henden Nilssen. Vi vil be bedriftene se på om dimensjoneringen av bygg, tanker og kaier er tilstrekkelig for å kunne tåle for eksempel økt havnivå, større bølgehøyder og ekstrem nedbør, og om de er plassert slik at de kan være utsatt for skred. Bedriftene bør samtidig vurdere om beredskapen er god nok i forhold til de risikoforhold som blir kartlagt, og om den vil kunne håndtere flere hendelser samtidig, sier hun. DSB vil i sine tilsyn med arrangører og tilbydere av utendørs forbrukertjenester, ha økt fokus på klima og klimaendringer. Tilrettelegging og g jennomføring av slike arrangementer krever særlig kunnskap og bevissthet omkring vær og klima som rammebetingelser og grunnlag for risikovurderinger. Økt vannføring på grunn av raske endringer i nødbørsmengdene og økt vindstyrke og sjøgang har vært viktige faktorer ved flere ulykker, sier seniorrådgiver Marit Heien Hukkelås. Forholdet til vær og klima inngår i tjenestetilbyders informasjonsplikt Forholdet til vær og klima inngår i tjenestetilbyders informasjonsplikt overfor kundene. Samtidig er det viktig at mottakere av forbrukertjenester, og forbrukere generelt, ansvarligg jøres og har fokus på klima og det generelle aktsomhetsansvaret for liv og helse, sier hun. DSB er koordinerende myndighet for et pågående informasjonstiltak rettet nettopp mot utleiere av båt og andre forbrukertjenester til sjøs. Andre deltagere er Politiet, Redningstjenesten, Hovedredningssentralen, Sjøfartsdirektoratet, Kystvakta, NHO Reiseliv og en representant for virksomhetene som driver båtutleie. I tillegg til mer eller mindre kjente risikofaktorer, vil klima utrykkelig bli satt på dagsordenen også i dette samarbeidet. Pågående og fremtidig regelverksarbeid vil fremfor alt ha klima i fokus Kravet til økt klimabevissthet g jelder i samarbeidet mellom ulike myndigheter, så vel som i samarbeidet mellom myndigheter og andre aktører og den enkelte tjenestetilbyder. Pågående og fremtidig regelverksarbeid og utvikling av standarder i og utenfor DSB vil fremfor alt ha klima i fokus, sier Hukkelås. DSB har årlige tilsyn med energiselskapene. Klimaendringene og krav til risikoanlayser er her et sentralt tema. I forskriftene til elektriske forsyningsanlegg er det nå tatt høyde for et tøffere klima. Det settes strengere krav til risikovurderinger av alle nye anlegg. Konkret er kravene til nye høyspennings luftlinjer skjerpet. Nye linjer skal kunne tåle mer og kraftigere ekstremvær enn eksisterende linjer. Statnetts anlegg tilfredsstiller i hovedsak de nye kravene. Det er først og fremst for nye anlegg i regionalnettet de skjerpete kravene får betydning, sier sjefingeniør Øystein Gåserud.

15 Samfunnet må tilpasse seg gradvise klimaendringer 15 åvirkes Mens kravet tidligere var at anleggene skal kunne tåle «50 års-uvær», er det generelle kravet nå at anleggene skal kunne tåle «150 års-uvær» og «300 års-uvær» for de viktigste anleggene, sier han. Vinteren 2007 brøt strømforsyningen til store deler av Steigen kommune i Nordland sammen. Dersom dette anlegget hadde vært bygget etter de nye forskriftene, mener Gåserud at strømbruddet trolig kunne vært unngått, i alle fall fått betydelig mindre omfang. Fylkesmannen har et ansvar for å ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket og bidra til at spesielle utfordringer synligg jøres og vurderes i fylkeskommunal og kommunal planlegging. Fylkesmannen har også innsigelsesrett overfor kommunene i plansaker. Det er vesentlig at Fylkesmannen medvirker til at kommunene ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap i all samfunnsplanlegging. Det innebærer at Fylkesmannen har en viktig rolle i det nasjonale arbeidet med tilpasning til klimaendringer. DSB har tydeligg jort viktigheten av å prioritere dette arbeidet og gitt konkrete føringer for oppfølging, sier avdelingsdirektør Øistein Knudsen jr. For å klarg jøre og synligg jøre Fylkesmannens ansvar, roller og oppgaver i forhold til både den utslippsorienterte og den tilpasningsorienterte delen av den nasjonale klimapolitikken, har DSBs direktør også tatt initiativ til et prosjekt som g jennomføres i samarbeid mellom SFT, NVE, FAD og fylkesmennene selv. I forskriftene til elektriske forsyningsanlegg tas nå høyde for et tøffere klima. Det settes strengere krav til risikovurderinger av alle nye anlegg. Det store strømbruddet i Steigen i 2007 kunne trolig vært unngått, dersom anlegget hadde vært bygget etter forskriftene som nå g jelder. Foto: Nord Salten Kraftlag

16 - Vi g jorde berre 16 Tragedien i Ålesund Foto: Nils Harald Ånstad, Sunnmørsposten Brannsjef Geir Thorsen (t.v.) og varabrannsjef Johnny Stølen er stolt over mannskapa. Eg er ingen helt. Eg g jorde berre det eg er trena opp til å g jere. Det er jo jobben vår, seier brannkonstabel Øyvind Gresdal etter skredet som tok med seg bustadblokka i Fjelltunvegen 31 i Ålesund 26. mars. Dette er den desidert tøffaste og hardaste aksjonen eg har vore med på i mine seks år i Ålesund brannvesen. Ikkje minst har lengden på aksjonen vore eksepsjonell, seier Gresdal. Sjølv har han ikkje hatt tid til å føle på redsel når han har krope rundt inne i katastrofeblokka. Det har vore tenkt tryggleik i alt vi har føreteke oss, så eg har vel aldri følt meg redd, seier Gresdal. Heime har sambuar og barn følgd aksjonen. Det har nok vore verre for dei, men eg har prøvd å fortelje så mykje som mogleg om kva vi har drive med. Det har nok hjelpt. Det som har gledd meg mest midt oppe i det tragiske, er at pårørande har fått sine kjære ut frå ruinane. Og ikkje minst den omsorga dei pårørande har vist overfor leitemannskapa. Det har varma, seier Gresdal. Det er på ein måte tilbake til kvardagen for oss her på stasjonen. Men aksjonen på Fjelltun vil nok prege oss i lang, lang tid framover. Vi har rundt 40 brannfolk i Ålesund. Alle har på ein eller annan måte vore involvert i tragedien. Ti av dei heile tida, i nærare fire veker, seier han. Eg er stolt av det mannskapa våre har fått til. Hendinga i Fjelltunvegen har vist til fulle det eg har visst sidan eg begynte her; det er utruleg mykje dyktige folk i Ålesund brannvesen, seier brannsjef Geir Thorsen. Brannsjefen har hausta mange erfaringar under aksjonen. Men det som kanskje er mest viktig, er den relasjonen vi har bygd om med resten av «blålysfamilien», altså politi og helsevesenet. Det er ein relasjon vi aldri kunne bygd opp, uansett kor mange øvingar vi hadde hatt. Vi er blitt ein samansveisa g jeng, noko vi vil trekkje enorme vekslar på i framtida, seier Thorsen og trur at brannvesenet i Ålesund har opna ein del dører for andre brannetatar i både innog utland. Måten vi har henta inn spisskompetanse er kanskje noko av det eg er mest fornøgd med. Vi reknar med å måtte fortelje om erfaringane våre frå Fjelltun til kollegaene våre i fleire land i lang tid framover. Når det g jeld ressursbruk under aksjonen, reknar Thorsen med at det vil påverke Ålesund brannvesen i minst eit år framover. Overtidsbruken vår er brukt opp for minst eit år, men pengar har ikkje vore i fokus under aksjonen, det får vi ta i ettertid, seier han. Sjølv om mannskapa er slitne etter ein lang aksjon, er Thorsen klar på éin ting; Hadde det skjedd ein ny katastrofe i dag, så hadde vi takla det, det kan byens befolkning vere trygge på. Foto: Nils Harald Ånstad, Sunnmørsposten Beredskapsleiar Børre Thorsen seier at brannfolka i Ålesund no går over i ein ny fase.

17 Aksjonen på Fjelltun vil nok prege oss i lang tid 17 jobben vår Innsatsleiar Bjørn Bjerknes og brannkonstabel Øyvind Gresdal oppheldt seg fire hektiske veker i Fjelltunvegen. Her ligg Gresdal mellom det som ein gong var 1. og 2. etasje.

18 18 Skjerpet kontroll Foto: Tore Kamfjord, DSB Skjerpet Gjennom felles tilsyn skjerper DSB og Statens forurensingstilsyn (SFT) kontrollen med anlegg som behandler farlig avfall fra oljeindustrien. Så langt er åtte anlegg i Hordaland og Rogaland kontrollert, og omfattende mangler er avdekket. Totalt får om lag 15 virksomheter uanmeldt tilsyn i løpet av året. Myndighetenes tilsyn med denne bransjen har de senere årene avdekket flere brudd på regelverket for internkontroll, brann- og eksplosjonsvern og forurensing. En av erfaringene etter ulykken ved Vest Tank i Gulen kommune i mai 2007, er at det er behov for intensivering av tilsynene, og for bedre samordning mellom myndighetene. SFT og DSB har ulike ansvarsområder. SFT setter grenser for hva som kan slippes ut til det ytre miljø, og DSB forvalter regelverket som omhandler brannog eksplosjonsvern. Undersøkelser etter ulykken viste at Vest Tank brøt regelverket både innenfor DSBs og SFTs fagområder. Derfor er det naturlig at myndighetene samarbeider om tilsyn av virksomheter som behandler oljeavfall. I tilsynet med denne bransjen har vi ulik kompetanse, og et tettere samarbeid gir bedre kontroller og bedre utnyttelse av ressursene, sier avdelingsdirektør Torill F. Tandberg i DSB. Det er virksomhetene selv som har ansvaret for at regelverket følges og at sikkerheten er ivaretatt. Alle virksomheter skal ha et internkontrollsystem som dokumenterer at rutiner og prosedyrer for å unngå uhell er på plass og etterleves. Vi forventer at virksomhetene har god styring og kontroll på lagring av farlig avfall, fordi konsekvensene ved branner, eksplosjoner og utslipp kan bli store for omgivelsene. Vår oppgave er å sjekke at de g jør jobben sin, sier Tandberg. Tankene som benyttes for håndtering av farlig avfall er for det meste av eldre årgang.

19 Tettere samarbeid gir bedre kontroller og bedre utnyttelse av ressursene 19 kontroll av farlig oljeavfall Foto: Tore Kamfjord, DSB DSB og SFT skal i 2008 kontrollere 15 anlegg som behandler farlig avfall fra oljeindustrien. To tilsynsteam fra SFT og DSB er dette året på tilsynsaksjoner flere steder i landet. Under kontrollene sjekkes hele avfallsstrømmen fra mottak til sluttbehandling. Både bedriftenes systemer for helse, miljø og sikkerhet, samt risikovurderinger g jennomgås. I tillegg tas det stikkprøver for å kontrollere at driften er sikker, og at virksomhetene drives i henhold til kravene i tillatelsen. Tankene som benyttes for håndtering av farlig avfall fra oljeindustrien er g jerne brukt på andre anlegg tidligere. Det innebærer at det brukes mange ulike typer tanker med foreskjellige dimensjoner og kvaliteter på rør og utstyr. Tankene er for det meste av eldre årgang. Våre tilsyn avdekker at mange virksomheter har mangelfulle rutiner Våre tilsyn avdekker at mange virksomheter har mangelfulle rutiner for vurdering av tilstanden og for vedlikehold av tankparken. Vi ser også at en del tanker er modifisert på en måte som ikke er ideell, og enkelte er rett og slett i for dårlig forfatning, sier DSBs tilsynspersonell, Øivind Brevik og Arne Dybwad. Ved brudd på regelverk eller tillatelser utsteder myndighetene pålegg om utbedringer, og er avvikene grove kan virksomhetene politianmeldes. Imidlertid har enkelte aktører det meste på stell. Hos Henriksen Oljetransport i Stavanger konkluderer tilsynspersonellet med at det meste er i orden, selv om det påpekes enkelte forbedringspunkt. Det er positivt med tilsyn fra myndighetene, sier daglig leder Grethe Henriksen i Henriksen Oljetransport. Det bidrar til å skjerpe vår bevissthet om sikker drift og gode rutiner. Vi opplever at vi har en god dialog med tilsynspersonellet, og det er fint å kunne diskutere ulike problemstillinger med utenforstående. Spesielt nyttig er det når flere myndigheter kommer på felles tilsyn i stedet for at de kommer hver for seg. Da får vi en ekstern vurdering av driften som helhet og ikke kun enkelte elementer.

20 20 Jentene inntar Sivilforsvaret Aust-Agder på topp Ikke bare menn, men også kvinner kalles inn til tjeneste i Sivilforsvaret. For noen kommer det som en overraskelse, men sivilforsvarsloven sier enkelt og greit at alle kvinner og menn også utenlandske statsborgere mellom 18 og 65 år som oppholder seg i riket, kan pålegges tjenesteplikt. Susanne Arnesen (26) er en av 14 kvinner i Sivilforsvarets fredsinnsatsgruppe (FIG) i Bygland. Ellers er hun å finne i resepsjonen på Hovden høyfjellsenter. Det er en samfunnsplikt, som ikke må forveksles med militær verneplikt. Kvinner g jør tjeneste i alle avdelinger og kan inneha alle funksjoner på lik linje med menn, fastslår rådgiver Grete Danielsen Nyland i DSBs avdeling for brann, redning og sivilforsvar. Og hun er snar med å tilføye at jentene tilfører avdelingene ikke bare arbeidskraft, men også bedre arbeidsmiljø, trygghet og omsorg. Sivilforsvaret har som målsetting at avdelingene i størst mulig grad skal g jenspeile sammensetningen i samfunnet. I et moderne samfunn er det naturlig at alle parter gis de samme muligheter, og dette g jelder også muligheten til å g jøre en innsats i Sivilforsvaret. Rekrutteringen av kvinner skjer via Folkeregisteret. Enda g jenstår det en del i forhold til målsettingen om 20 prosent kvinner i Sivilforsvarets operative avdelinger, men g jennom bevisst og systematisk rekrutteringsarbeid er andelen kvinner nå på snaue tolv prosent. Vi har svært positive erfaringer med kvinnelige tjenestepliktige Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt har i løpet av to år økt kvinneandelen i operative avdelinger fra syv til 22 prosent, og er første distrikt som har nådd målsettingen om at hver femte tjenestepliktige skal være en kvinne. Distriktssjef Kjell Kvamme gir førstesekretær Margareth Thorsen og sivilforsvarsadjutant Monica Wiesener ved distriktskontoret i Arendal æren for at dette distriktet har fått med så mange jenter, og han forsikrer at erfaringene er svært gode. Distriktet har utarbeidet et oppfølgingsverktøy som brukes månedlig for å følge resultatutviklingen for mange arbeidsoppgaver, også innrullering, grunnopplæring og øving av tjenestepliktige. Mange av jentene vi har sendt på grunnkurs ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesentre, har fått meget gode karakterer. Gjennomgående har vi svært positive erfaringer med kvinnelige tjenestepliktige, sier distriktssjef Kvamme. Motivasjonen for sivilforsvarstjeneste varierer, både blant menn og kvinner. Noen søker fritak, varig eller midlertidig. Da skal man ha en god grunn, særlig hvis det dreier seg om varig fritak. Studier, svangerskap og omsorg for små barn kan gi fritak, men normalt bare midlertidig. Lov om likestilling g jelder også for Sivilforsvaret, og kvinner og menn ilegges tjenesteplikt på likt grunnlag, poengterer Grete Danielsen Nyland. At noen, og kanskje særlig en del kvinner, mottar innkallingen til Sivilforsvaret med en viss forbauselse, er hun godt kjent med. Inntil de erfarer hva sivilforsvarstjenesten innebærer, er det forståelig at man møter dette med en avventende holdning. Men tilbakemeldingene er g jerne både positive og engasjerte etter at tjenestepliktige har fått opplæring i førstehjelp, brannslokking og bruk av kart og kompass m.v. Det er kunnskaper som kan brukes på mange arenaer. Befal gis i tillegg lederutdanning, som mange arbeidsgivere finner attraktivt, sier Grete Danielsen Nyland.

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunen si adresse: Hå kommune, postboks 24, 4368 Varhaug Kontaktperson i kommunen: Kaare Waatevik

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

ROS-analyse til reguleringsplan

ROS-analyse til reguleringsplan ROS-analyse til reguleringsplan Av Fylkesmannen i Rogaland, Beredskapslaget A. Innleiing Dette skrivet er til hjelp for kommunar og andre som skal lage og kontrollere ROS-analyse til reguleringsplanar,

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland Risiko og sårbarheit i reguleringsplan Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland 1 Lovfesta krav til ROS-analysar Plan- og bygningslova 3-1 h: (skal planer etter denne lov) fremme

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Funn fra Arealklimprosjektet Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Organisering Faglege partnarar Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og UNI Research Bjerknessenteret

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar?

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar? Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar? Møte med NIFS-prosjektet, Oslo, 05.11.2014 Halvor Dannevig, Carlo Aall og Kyrre

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014 1 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing 20.01.2014 gjorde

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Siss-May Edvardsen Region Vest Foto: Thomas Stratenwerth Vannforeningen, 12. juni 2012 NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse

Detaljer

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Ansvar Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland http://www.kvam.no/plan/biblskule.asp?meny=interkommunalt_skredsamarbeid

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

FylkesROS Hordaland 2015

FylkesROS Hordaland 2015 FylkesROS Hordaland 2015 ( og litt anna om ROS) Innlegg på "Kommuneplankonferansen 2014" 28. og 29. oktober 2014 ved seksjonsleiar plan og beredskap/fylkesberedskapssjef Arve Meidell Føremålet med FylkesROS

Detaljer

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging og skredfare Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging det viktigste virkemidlet for å begrense skader fra flom og skred Flom, erosjon og skred er

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Samfunnstryggleik og beredskap

Samfunnstryggleik og beredskap Samfunnstryggleik og beredskap (Status og tankar om vegen vidare ) - ROS-analysar - Krise- og beredskapsplanverk - Øvingar - Interkommunalt samarbeid 1 NRK Brennpunkt 21.04.2015 2 1 Status i Hordaland

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info Nyhetsbrev Juni 2009 Farlig Stoff - info Ny forskrift om farlig stoff bidrar til økt sikkerhet Foto: Colourbox Fra 8. juni 2009 ble fire tidligere forskrifter erstattet av den nye forskrift om håndtering

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Ekstremvêrhendingar. - lærer vi av dei? Idun A. Husabø

Ekstremvêrhendingar. - lærer vi av dei? Idun A. Husabø Ekstremvêrhendingar - lærer vi av dei? Idun A. Husabø Brukar samfunnet lærdommar frå handtering av ekstreme vêrhendingar til å redusere sårbarheit for m.a. klimaendringar? Brukar samfunnet lærdommar frå

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010 Noregs Vassdrags- og Energidirektorat Skredseminar, Øystese, 14. april 2010 2 Dagens tema NVE sitt arbeid med skred Skred- og vassdragsavdelingen (SV) Skredkunnskap og formidling SKF Skred- og flomkartlegging

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning. Klimatilpasning i Norge og www.klimatilpasning.no Workshop om centrala myndigheters samarbete om klimatanpassning. Stockholm, 10.November 2009 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Mål og meining med risikoanalysar sett frå Mål og meining med risikoanalysar sett frå Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Oslo, 10. mai 2012 1 2 Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om

Detaljer

Slik lever dei der. Tilsynserfaringar frå Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Slik lever dei der. Tilsynserfaringar frå Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Slik lever dei der Tilsynserfaringar frå Møre og Romsdal Fagsamling for kommunale beredskapsmedarbeidarar Finnøya, 11. juni 2014 Fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal Hovudkonklusjonar [formidla til

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Analysen er utarbeida av administrasjonen i Årdal kommune og høyrer saman med planomtale med føresegner og plankart

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Hvorfor klimatilpasning?

Hvorfor klimatilpasning? Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner : MEN, klimaendringene er i gang og berører alle : Samfunnet må tilpasse seg både gradvise endringer og ekstreme

Detaljer

Reguleringsplan for Bergebakkane

Reguleringsplan for Bergebakkane Reguleringsplan for Bergebakkane ROS-analyse Dokument nr.: 66-1 A 18.06.2012 Revidert rasfarevurdering KH SKL SKL 0 11.06.2012 Utgjeven for bruk KH SKL SKL Rev. Dato Revisjon Av Kontr. Godkj. Tittel :

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Klimatilpassing 2011. Klimatilpassing i kommunar, i fylkeskommunar og blant fylkesmenn

RAPPORT VEILEDNING. Klimatilpassing 2011. Klimatilpassing i kommunar, i fylkeskommunar og blant fylkesmenn 11 RAPPORT VEILEDNING Klimatilpassing 2011 Klimatilpassing i kommunar, i fylkeskommunar og blant fylkesmenn Utgitt av: Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) 2011 ISBN: 9788277682655 Grafisk

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

Kommunegeolog. Infomøte. Interkommunalt samarbeid. Kva kan kommunane spare? fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund

Kommunegeolog. Infomøte. Interkommunalt samarbeid. Kva kan kommunane spare? fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund Interkommunalt samarbeid Kommunegeolog Kva kan kommunane spare? Infomøte fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund http://www.kvam.no/kommunegeolog Websak 12/50 Lovpålagte oppgåve Naturskadelova

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Rapport frå inspeksjon ved Lindum Bioplan Odda komposteringsanlegg 25. mars 2014

Rapport frå inspeksjon ved Lindum Bioplan Odda komposteringsanlegg 25. mars 2014 Sakshandsamar, innvalstelefon Sissel Storbeø, 5557 2317 Vår dato 10.07.2014 Dykkar dato Vår referanse 2014/8532 Dykkar referanse Lindum Bioplan Odda Postboks 443 5751 Odda Rapport frå inspeksjon ved Lindum

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Kommuneundersøkinga 2010. Status for samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeidet i kommunane

RAPPORT VEILEDNING. Kommuneundersøkinga 2010. Status for samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeidet i kommunane 10 RAPPORT VEILEDNING Kommuneundersøkinga 2010 Status for samfunnstryggleiks og beredskapsarbeidet i kommunane Kommuneundersøkinga 2010 InnhAld Forord... 5 1 Oppsummering og hovudresultat...7 1.1 Bakgrunn

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Vi tar det som gruppearbeid

Vi tar det som gruppearbeid Oppsummering Vi tar det som gruppearbeid Deler inn i fire grupper Den som sist hadde bursdag, er gruppeleder Vi møtes igjen i plenum kl 15.30. presis! I gruppearbeidet må alle si navnene sine før de tar

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

Skredfare i byggesak

Skredfare i byggesak Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Skredseminar onsdag 9. november, Hotel Ullensvang på Lofthus Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Ekstremvêr og klimaendringar. Skadeforebygging og klimatilpassing med eksempel frå Bergen kommune. Funn frå forskingsprosjektet CIVILCLIM

Ekstremvêr og klimaendringar. Skadeforebygging og klimatilpassing med eksempel frå Bergen kommune. Funn frå forskingsprosjektet CIVILCLIM Ekstremvêr og klimaendringar. Skadeforebygging og klimatilpassing med eksempel frå Bergen kommune. Funn frå forskingsprosjektet CIVILCLIM Presentasjon på konferansen Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer