På jobb i blåtimen. Jobber for blide passasjerer. Elite soldat som lufthavndirektør. Den nye reisemåten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På jobb i blåtimen. Jobber for blide passasjerer. Elite soldat som lufthavndirektør. Den nye reisemåten"

Transkript

1 internmagasin nummer 4 / 2014 På jobb i blåtimen Jan Julius Onseng og Kjell Rune Karlsen er to av Avinors menn som holder Vadsø lufthavn i gang. Og de stoppes ikke av mørket. / AKTUELT/ 6-15 / Jobber for blide passasjerer PORTRETT / / Elite soldat som lufthavndirektør tema / / Den nye reisemåten

2 PULS Mørketiden i nord trenger ikke alltid å være trist. I alle fall ikke i himmelen. FOTO / Dag Spant

3 INNHOLD 4 REDAKSJONEN Ove Narvesen Redaktør Egil Thompson Sindre Ånonsen Torunn Sneltvedt Morten Schee Margareth Aske Kristian Løksa Gurli Høeg Ulverud Birger Baug Lise Tønsberg Vangerud Redaksjonen ble avsluttet 4. desember 2014 PRODUKSJON OG LAYOUT REDINK Forsidefoto: Dag Spant TRYKK RK Grafisk Opplag 4800 KONTAKT avinorpuls@avinor.no Avinor bidrar til at rundt 50 millioner flypassasjerer kan reise til og fra selskapets 46 flyplasser på en sikker og effektiv måte. Over 3000 medarbeidere har ansvar for å planlegge, bygge ut og drive et samlet flyplass- og flysikringssystem. Dette inkluderer tårn og kontrollsentraler, bakketjeneste og utvikling av servicetilbud ved flyplassene. Oslo Lufthavn AS er heleid datterselskap og OSL har alene en årlig trafikk på rundt 20 millioner passasjerer. Avinor er et statlig aksjeselskap og finansieres gjennom luftfartsavgifter og salg på flyplassene. AKTUELT 6 Biodrivstoff i lufta 8 Skal gjøre passasjerene fornøyde 10 Klimavennlig transportplan 12 Hvor godt rustet er Avinor? PORTRETTET 16 FRA ELITESOLDAT TIL LUFTHAVNDIREKTØR / Aslak Sverdrup er klar for å lede Bergens revolusjon. BILDERAPPORT 20 SKILLER SEG UT / Vadsø lufthavn er ikke som alle andre lokale flyplasser. 25 HOVEDPuls 26 Kampen mot konkurransen 27 SAS vil vestover 28 Oslo Lufthavn på toppen 30 Milanos omveltning 32 Store Dubai DUELLEN 34 Hvem vinner i lufta? INNENFRA 36 Skryt på Sundvollen MILJØ OG TEKNOLOGI 38 Teknologi for bedre sikkerhet 40 Hørt fra næringskunder LEDER Vi er i gang med et omfattende moderniseringsprogram, der vi skal identifisere områder hvor vi kan levere bedre og mer effektive tjenester. MED BLIKKET MOT FRAMTIDEN I MIDTEN AV november gjennomførte Norwegian og SAS de første flygningene i Norge med nesten 50 prosent innblandet biodrivstoff på tankene. Noen dager senere kunne Avinor meddele at Oslo Lufthavn blir den første internasjonale huben i verden med faste leveranser av biodrivstoff til flyselskapene. Dette blir lagt merke til både i Norge og internasjonalt. Men viktigere: Det markerte enda et viktig skritt som vi håper muliggjør et grønt skifte også i luftfarten. De nærmeste årene vil gi oss svar på om det lykkes norsk skog- og energiindustri å etablere storskalaproduksjon av biojetdrivstoff. Det kan bli et nytt industrieventyr for fastlands-norge og en grønn revolusjon for luftfarten. Avinor er en aktiv bidragsyter i de prosessene som nå pågår. Men forutsetningen for at vi skal lykkes er politisk mot og insentiver. Alle gode krefter må forenes i arbeidet med å etablere gode arenaer for innovasjon og industriell utvikling. November var også måneden for Avinor-konferansen, som i år ble arrangert for femte gang. Foredragsholdere fra både flyselskapene og lufthavnene ga oss nok en gang et innblikk i hvor tøff konkurransen er og hvor endringsvillig man må være for å overleve i denne bransjen. Frontkjemperne er flyselskapene, som paradoksalt nok har de laveste marginene. Det må vi i Avinor og andre som driver lufthavner og leverer flysikringstjenester ta inn over oss. AVINOR JOBBER kontinuerlig med å effektivisere virksomheten. Det legges til rette fra regjeringen for konkurranse på drift av tårn i Norge, slik det er gjort i svært mange andre land i Europa. Flysikring sine analyser viser at vi må effektivisere betydelig får å unngå den utviklingen vi ser i Sverige, hvor LFV (Svensk flysikring) har tapt alle tårn som har vært konkurranseutsatt. Dette vil også kunne skje for andre deler av virksomheten vi har i Avinor. Vi er derfor i gang med et omfattende moderniseringsprogram der vi skal identifisere områder hvor vi kan levere bedre og mer effektive tjenester til en lavere kostnad. Flysikring AS er en del av dette programmet, og har kommet et godt stykke på vei i dette arbeidet. Disse erfaringene tar vi inn i arbeidet med å effektivisere også andre deler av virksomheten. Noen endringer vil være krevende, men det må ikke hindre oss i å ta de riktige grepene. Prosessene gjennomføres med bred deltakelse og involvering fra ansatte og tillitsvalgte og det vil bli lagt vekt på god informasjon om de endringene som etter hvert skal iverksettes. I løpet av desember får alle ansatte tilgang til intranettnyheter på mobiltelefonene sine. Dette gir oss en ny informasjonshverdag og vil etter hvert redusere behovet for skriftlige publikasjoner i det omfanget vi har i dag. I tråd med dette gjennomfører vi også noen justeringer med Avinorpuls. Fra 2015 reduseres sidetallet og vi skal kun bruke egne krefter i redaksjon og design. Magasinet blir ikke lenger sendt hjem til den enkelte, men distribueres på jobben. Til gjengjeld kommer vi til å øke antallet utgaver fra fire til seks. Det vil også bli lagt større vekt på interninformasjon og erfaringsoverføring. Publikasjonene Bakkenytt og Pri1 legges ned og stoff som ellers ville hørt hjemme der går inn i den nye versjonen av Avinorpuls. Det nærmer seg jul, og jeg vil benytte anledningen til å takke alle gode kolleger over hele landet for den jobben dere har gjort i Jeg er stolt av den kompetansen dere har og den innsatsen dere legger ned. En ekstra takk går til dere som nå i høytiden skal sørge for at hundretusener av passasjerer kan tilbringe julen sammen med sine nærmeste. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! Dag Falk-Petersen 4 5

4 AKTUELT kroner TIL OG MED TREDJE KVARTAL i 2014 hadde Avinor over åtte milliarder i driftsinntekter kvartal, AVINORS RESULTAT ETTER SKATT, utgjorde i underkant av 1,3 milliarder kroner i tredje mot 960 millioner kroner i fjor. AKTUELT TESTER NY RULLE- BANEMERKING SOM FØRSTE EUROPEISKE LUFTHAVN tester Oslo Lufthavn ut en ny måte å merke rulleog taksebanene på. Produktet «AirMark» er banemerking laget av et såkalt termoplastisk materiale, plast som kan formes på nytt ved oppvarming. Det skal ha en levetid som er mye lengre enn tradisjonell banemaling, og vil derfor kunne spare kostnader og ressursbruk. VASK HENDER! I NOVEMBER gjennomførte Oslo Lufthavn en hygienekampanje i samarbeid med kommuneoverlegen i Ullensaker og Flytoget. Kampanjen varte i fem uker og hensikten var å øke de ansattes fokus på god håndhygiene og sette fokus på alle smittekildene man er i kontakt med hver dag. Kommuneoverlegen i Ullensaker var veldig godt fornøyd med Oslo Lufthavn. SPONSER NABOENE OSLO LUFTHAVN har i flere år jobbet for å opprettholde et godt forhold til sine naboer ved å bidra økonomisk til lag og foreninger i nærområdet. I år ble kroner fordelt på 20 lag og foreninger i nabokommunene. Blant de heldige var skolekorpsene i Nannestad, Kløfta skolekorps og Gjerdrum Motorcross. PÅ VINGENE MED BIO- DRIVSTOFF I november ble de første bioflygningene i Norge gjennomført, samtidig kunne Oslo Lufthavn melde om en gladnyhet for alle klimaforkjempere. TEKST / Sindre Anonsen FOTO/ Jan Lillehamre BARE DAGER ETTER at Norwegian og SAS gjennomførte de første norske flygningene med nærmere 50 prosent biodrivstoff på tanken, kunne Avinor meddele at over en periode på et år fra mars 2015, vil Statoil Aviation levere 2,5 millioner liter biodrivstoff til tankanlegget på Oslo Lufthavn. Dette utgjør cirka 3000 flygninger mellom Oslo og Bergen med 50 prosent innblanding av biodrivstoff. I første omgang vil det trolig bli levert biodrivstoff fra brukt matolje, men store aktører innenfor kraft- og skogsindustrien i Norge ser nå på muligheten for skogbasert storskalaproduksjon av biodrivstoff til luftfarten i løpet av få år. Vi er stolte over å ta arbeidet med å utvikle en grønnere luftfart et viktig skritt framover, sa konsernsjef i Avinor, Dag Falk-Petersen i en pressemelding om avtalen som er inngått med Statoil Aviation. Det foreligger to konkrete industrielle norske initiativ for produksjon av biodrivstoff i dag; Statkraft og Södra på Tofte i Hurum, og Viken Skog / Treklyngen på Follum i Hønefoss. Begge prosjektene ser på mulighetene for å produsere både biodiesel, som tungtransporten har behov for, og biojetfuel som luftfarten trenger. Én biodrivstoffabrikk kan produsere nok biojetfuel og biodiesel til å redusere klimagassutslippene fra norsk luftfart med prosent, og gi store utslippskutt i vegtransporten. KJENDISPULSEN Har du en favorittflyplass? 1Kastrup i København. Siden jeg flyr så mye mellom kontinenter, har det betydd mange flybytter på Kastrup. Flyplassen er veldig oversiktlig og effektiv. Det går ikke bort unødig tidsbruk, og det er ikke akkurat negativt at det er så bra shopping der. 2 Hva er viktigst for deg på en flyplass? Effektivitet og god service. Jeg er så mye på reise, ofte lange turer innenfor USA, men også mange interkontinentale reiser. Med så mye bagasje og så mange flyplassbesøk er det greit om alt fra innsjekking til sikkerhetskontroll går effektivt, og jeg liker å bli møtt av smilende ansikter. 3 Er det en flyplassopplevelse du husker spesielt godt? Det er for så vidt ingen enkeltreise som skiller seg ut, men det er alltid gøy å være på flyplassen i Singapore. Shoppingmulighetene der er helt utrolig bra! Det er likevel mest spesielt å lande på Gardermoen da er jeg hjemme igjen. Når jeg lander der, betyr det ofte at det er tid for Suzann Pro Challenge. Det er veldedighetsturneringen jeg arrangerer hver høst på banen til min moderklubb Oslo Golfklubb. Mange av mine beste konkurrenter deltar og i høst samlet vi inn 1,8 millioner kroner til Right To Play. SUZANN PETTERSEN, født 1981, populært kalt «Tutta», er tidenes beste norske golfspiller. Hun ble profesjonell i 2000 og har siden debuten vunnet to majorturneringer. Hun ble kåret til «årets kvinnelige utøver» på Idrettsgallaen Hun er også involvert i veldedighetsorganisasjonen Right To Play. 4 Hva leser du helst på reise? Egentlig leser jeg veldig lite. Jeg ser mest på TV-serier for å få tiden til å gå. Akkurat nå er jeg oppslukt i den amerikanske dramaserien «Suits», som er hentet fra juristmiljøet i New York. 5 Hvilken mat spiser du helst på flyplasser? Det går i sunne og grønne matvarer. Aller helst salater. Som idrettsutøver er det viktig at det ikke sklir ut, selv når jeg er på farten. Her er jeg veldig nøye. 6 Hvordan vil du beskrive deg selv som passasjer? Når jeg først har fått gjort unna alt, og er inne i avgangshallen og inne i flyet, da får jeg stresset fullstendig ned. Jeg er veldig laidback som passasjer, og slapper godt av når jeg flyr. Hva er det beste med å reise? 7Som idrettsutøver lever jeg av og for å konkurrere. At jeg er i et fly, betyr stort sett at jeg er på vei til en ny konkurranse. Jeg gleder meg alltid til å konkurrere det er drivkraften i alt jeg gjør. Samtidig er golfturneringene både fysisk og mentalt krevende. Flyturene er derfor en veldig fin mulighet til å slappe av mellom turneringene det er liksom ikke noe annet å gjøre enn å stresse ned. 6 7

5 AKTUELT AKTUELT 7,6 REISER / I 2013 hadde nordmenn i snitt 2,7 enkeltreiser med fly innenlands. I Finnmark var snittet 7,6 reiser per innbygger. REISELYSTNE ELDRE / Trafikkveksten innenlands i fjor økte aller mest blant de over 60 år. Det viser Reisevaneundersøkelsen Markeds- og merkevaresjef i Avinor, Ina Eldøy, håper passasjerene merker at det tas grep for at reisen skal bli enda bedre. JOBBER FOR BLIDE PASSASJERER Avinor har lagt en plan for hvordan de skal sikre fornøyde passasjerer og en god økonomisk vekst. TEKST / Gurli Høeg Ulverud FOTO / Siv Dolmen I Avinors nye strategiplan står det at selskapet skal ta et større ansvar for passasjerenes helhetlige opplevelse. I fremtiden vil passasjerene nesten ikke møte flyselskapet før de er om bord i flyet, på grunn av automatisk innsjekk og bagdrop. Dette har blitt gjort en stund, men løsningene skal få en større Avinorprofilering fremover. Vi har ansvar for veldig mye og er en tilrettelegger på lufthavnene våre. Når ting går galt er det ofte vi som får «pepper», derfor trenger vi å være tilstede i flere faser av reiseprosessen og også ta æren når ting går bra, forteller markeds- og merkevaresjef i Avinor, Ina Eldøy. SKAL OPPFYLLE ØNSKER. Avinor ønsker, sammen med samarbeidspartnerne, å bidra til å gjøre reisen enklere for passasjerene og legge til rette for en god reiseopplevelse. I implementeringen av passasjerstrategien skal vi ta hensyn til at det er ulike behov og forutsetninger på de enkelte lufthavnene. Vi vil oppfylle passasjerenes ønsker, enten de er på jobbreise eller på ferietur, er reisevante eller på tur for første gang. Vi skal utvikle løsninger, tjenester og kommunikasjonsløsninger som treffer de reisendes behov og som bidrar til å videreutvikle og synliggjøre Avinors posisjon, forklarer Eldøy. Bakgrunnen for tiltakene i strategien er at det er en klar sammenheng mellom tilfredse passasjerer og gode resultater. Derfor er det viktig å forstå hva som er passasjerenes behov, hva som gir kundetilfredshet, og gjennom det oppnå stabile, langsiktige inntekter. ter, men den er etablert som en viktig og overordnet strategi for at alle ansatte skal opptre på riktig måte overfor passasjerene. Passasjerstrategien løfter fram et område vi har jobbet med kontinuerlig i mange år. Når vi nå ønsker å levendegjøre passasjerstrategien, handler det om å systematisere arbeidet, dele gode historier og finne områder der vi kan vise til stegvise forbedringer, sier Eldøy. Det finnes mange eksempler på eksisterende tiltak som er gjort for å ta ekstra godt vare på passasjerene: sesongtilpasninger av terminal, ekstra floor-walkers i høysesong og tydeligere skilting under ombygging og byggeperioder. Det kan også handle om en ekstra oppmerksomhet rundt høytider, utdeling av relevante give-aways eller gratis kaffe ved forsinkelser. Når det er store uregelmessigheter og kapasitetsutfordringer skal vi iverksette tiltak som viser at vi har forståelse for den reisendes situasjon, oppfordrer Eldøy. Planlegging av reise BAG BELT Transport til lufthavn Ankomst/ transfer Gate/ boarding Ankomst/ orientering (landside) Sjekk inn (selvbetjent) SKAL LØFTE FRAM LANDET Gjennom konseptet «Portal Norge» vil Avinor løfte fram natur, kultur og næring som gleder turister og skaper stolthet. «PORTAL NORGE» er et nytt ankomstkonsept for å sikre gode passasjeropplevelser. Prosjektet skal understreke samfunnsoppdraget til Avinor, bedre passasjeropplevelsen og levendegjøre visjonen: «Avinor skaper verdifulle relasjoner». Avinor skal løfte fram og markedsføre landet og regionen eller byen de reisende kommer til. Lufthavnene representerer både Norge som helhet og regionen, og Avinor har en unik mulighet til å vise hvordan flyplassnettverket binder Norge sammen, og hvordan Norge henger sammen med verden. Turister må få en opplevelse av Norge når de kommer til våre lufthavner. Vi håper at vi skal se det synlige resultatet av prosjektet første halvår De fire største lufthavnene er først ut med å bruke konseptet. Det er viktig å understreke at dette kun skal forsterke og bygge opp om jobben som ble gjort i forbindelse med «Fly med oss». Dette er en forlengelse av det imaget vi skapte under programperioden, forklarer Ina Eldøy. BAG DROP Sirklene i illustrasjonen viser hvor Avinor ønsker å være synlige og tilstede for passasjerene. IKKE NOE NYTT. Å ta vare på passasjerene er ikke nytt for ansatte i Avinor, særlig ikke de som jobber ute på flyplassene. Mange av Avinors lufthavner har vært og er veldig gode på passasjerservice, det viser bra score på kundetilfredshetsundersøkelser. Passasjerstrategien inneholder ikke bare nye momen- Toll Exit/ orientering (ankomst) Transport fra lufthavn I etterkant av reisen 8 9

6 AKTUELT 27% samlede SIDEN 1990 har utslippene fra transport i Norge økt med 27 prosent, mens Norges utslipp har økt med fem prosent. NASJONAL TRANSPORTPLAN er en plan som gjelder i 10 år for transport i Norge. Planen revideres hvert fjerde år. AKTUELT TRANSPORTPLAN MED FOKUS PÅ KLIMAUTFORDRINGENE «En av utfordringene blir å komme opp med tiltak som kan bidra til at en større del av godstrafikken bli overført fra vei til sjø og bane.» Jan Fredrik Lund, leder for NTP-sekretariatet Arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) er i full gang og klimautfordringene kommer til å styre prioriteringene mer enn tidligere. TEKST / Ove Narvesen Allerede i februar neste år skal transportetatene og Avinor levere en 100 siders rapport fra strategifasen. Den bygger på delutredninger fra etatene, Avinor og en rekke forskningsmiljøer, samt drøftinger internt i NTPs styringsorganer og med eksterne interessenter. I februar 2016 skal planforslaget være klart. Dette danner grunnlaget for Regjeringens stortingsmelding om Nasjonal Transportplan, som kommer våren GRUNNLAG FOR TRANSPORTPOLITIKKEN. Hovedformålet med Nasjonal transportplan er å legge et best mulig faglig grunnlag for utformingen av transportpolitikken i årene framover. Det er viktig å understreke at vi - det vil si transportetatene og Avinor - jobber på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, sier Jan Fredrik Lund, som leder NTP-sekretariatet. Samfunnet bruker store ressurser på transport, og de politiske beslutningene i regjeringen og Stortinget bør bygge på et best mulig faglig grunnlag. En viktig oppgave for oss som jobber med NTP fra transportetatenes og Avinors side, er å sørge for at transportpolitikken blir sett i en helhet. Vårt oppdrag er å tenke på tvers av transportformene både når det gjelder utformingen av de overordnede målene for transportpolitikken og når det kommer til de konkrete samferdselstiltakene vi til slutt anbefaler. ÅPEN PROSESS. Det er stor interesse for Nasjonal transportplan, og det legges opp Jan Fredrik Lund, leder for NTPsekretariatet. «Samfunnet bruker store ressurser på transport, og de politiske beslutningene i regjeringen og Stortinget bør bygge på et best mulig faglig grunnlag.» til en mest mulig åpen og involverende prosess. Engasjementet kommer fra en rekke interesseorganisasjoner, fra politiske organer sentralt og lokalt, og fra ulike fagetater. Det er en økende interesse fra samfunnet rundt oss for Nasjonal transportplan, og det tar vi konsekvensen av. I disse dager gjennomfører styringsgruppen en møteserie med regionale myndigheter og med representanter på høyt politisk og administrativt nivå i de største byområdene. Dette er nytt i en så tidlig fase av arbeidet, og vil bli fulgt opp med nye møter senere i prosessen. På luftfartsområdet har retningslinjene fra Samferdselsdepartementet åpnet opp for å vurdere om dagens lufthavnstruktur er optimal for morgendagens utfordringer, og dette vekker stort lokalt engasjement, sier Lund. KLIMA SENTRALT. Noe av det aller mest utfordrende for de som jobber med framtidens transportutfordringer, er at forslagene ikke bare skal bidra til bedre transport, men de skal også bidra til å løse verdens klimautfordringer. Så langt har det motsatte skjedd. Siden 1990 har utslippene fra transport i Norge økt med 27 prosent, mens Norges samlede utslipp har økt med fem prosent. Dersom trenden får fortsette, kan transport komme til å stå for nærmere 50 prosent av klimagassutslippene om noen tiår. Utfordringene i NTP-arbeidet er først og fremst hvordan man skal håndtere de store transportutfordringene i årene framover, som blant annet kommer som følge av betydelig forventet befolkningsvekst i byene, og samtidig redusere klimagassutslippene, sier Lund. Ut over klimautfordringene og lufthavnstrukturen, er godstransport et mer sentralt fokusområde for arbeidet med NTP enn før. Departementet har gitt etatene og Avinor et eget oppdrag i form av «en bred godsanalyse» som allerede nå gir oss ny informasjon som vil bli viktig framover. En av utfordringene blir å komme opp med tiltak som kan bidra til at en større del av godstrafikken bli overført fra vei til sjø og bane. De siste årene har det gått i motsatt retning

7 AKTUELT AKTUELT VISSTE DU AT et økt tilbud av direkteruter i Norge, også fra andre norske lufthavner enn Oslo Lufthavn, har fått store konsekvenser for transfermarkedet? 2014 tegn TRAFIKKVEKSTEN har vært relativt sterk siden 2009/2010, men Transportøkonomisk institutt ser til stagnasjon i RAMMES AV NÆRINGSLIVET Hvor godt rustet er egentlig Avinor i nedgangstider? På Stavanger lufthavn får de kjenne på innstramminger i oljebransjen. TEKST / Sindre Ånonsen FOTO / Jan Lillehamre Vi ser en rask utflating av vekst og delvis nedgang i trafikkprognosen for Bakteppet er lav oljepris, samtidig med høyt kostnadsnivå i forbindelse med utbygginger og vedlikehold. Industrien har tradisjonen tro reagert ganske umiddelbart med innsparinger på alt fra reiser og frukt i lunsjen, til outsourcing og oppsigelser. Dette reflekteres igjen i våre tall, og vil sette sitt preg på både 2014 og 2015, sier lufthavnsjef Leif Lorentzen på Stavanger lufthavn. Han understreker likevel at bildet er sammensatt. Mange mener veldig mye om hva som skal skje og når. Uansett er situasjonen nå at usikkerhet og store innsparingsprogrammer preger mange av våre største kunder (lokale bedrifter), og det gir seg utslag i færre passasjerer enn forventet, både på innland og utland. Forventningen er derfor en midlertidig utflating av trafikken som tross alt er rekordhøy, sier Lorentzen. LØFTES AV JOHAN SVERDRUP. Dere har tett kontakt med næringslivet i Rogaland. Hva slags signaler kommer derfra med hensyn til forventet utvikling framover? Ingen er så frimodige at de hevder å ha svaret på hva situasjonen vil være om to år. Men de fleste regner med en liten nedgang i aktivitetsnivået i 2015, før det gradvis vil ta seg opp igjen fra En kritisk suksessfaktor vil nok være at bedriftene lykkes med å redusere kostnadene enten det er innen utvikling, produksjon eller vedlikehold. For Stavanger lufthavn vil likevel utbyggingen av det omfangsrike Johan Sverdrup-feltet prege utviklingen både på flyplassen, i regionen - og i landet for øvrig framover. Stavanger lufthavn har de siste årene investert i kapasitet basert på analyser hvor de forskjellige flaskehalsene er identifisert. Lorentzen forteller at utbyggingen blir gjennomført trinnvis, og at kapasiteten vil være forskjellig i ulike deler av terminalen. Han peker på at sikkerhetskontrollen nå kan ta opp mot seks millioner passasjerer, mens bagasjebånd og ankomsthall for utland har en beregnet kapasitet på 2,9 millioner. Prognosen for 2014 er 4,8 millioner passasjerer, og ankomsthallen for utlandsreisende vil bli oppgradert og utvidet. STOR HELIKOPTERAKTIVITET. Det er ellers forventet sterk vekst i helikopteraktiviteten i forbindelse med utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet like vest av Stavanger. Lorentzen forteller at prognosene tilsier en vekst i antall helikopterpassasjerer fra dagens i året til i Tilsvarende vil antall helikopterbevegelser øke fra dagens til i året. Vi håper å kunne håndtere denne veksten gjennom mindre investeringer, men den store utfordringen vil være oppstillingsplasser. Det gjelder både fly og helikopter. Men her er vi i samme situasjon som næringslivet rundt oss; går inntektene ned, må kostnadene reduseres. Hvis ikke mister vi konkurransekraft, slår Lorentzen fast. BEVISST REISEPOLITIKK. Norges største oljeog energiselskap, Statoil, ser også på reiseaktiviteten når de vurderer hvor de kan spare kostnader. Vi arbeider for ytterligere styrking av kostnadsbevisstheten i alle deler av vår virksomhet, inkludert reising. Vi opprettholder et høyt aktivitetsnivå, men arbeider samtidig for å begrense behovet for reising, blant annet gjennom utstrakt bruk av videomøter, opplyser informasjonssjef Knut Rostad i Statoil. På spørsmål om hvor store reisevolumer det er snakk om i Statoil, svarer Rostad at selskapet har som prinsipp ikke å gå ut med tall knyttet til dette. Lufthavnsjef Leif Lorentzen på Stavanger lufthavn. Knut Rostad, informasjonssjef i Statoil. Vokser etter nedgang Nedgangstider for luftfarten pleier å ha kort varighet, etterfulgt av en sterkere vekst, sier Harald Thune Larsen fra Transportøkonomisk institutt. Han legger til at utviklingen i luftfarten relativt ofte veksler mellom høy- og lavkonjunkturer, som har en tendens til å utligne hverandre. Han peker ellers på at det er antallet forretningsreisende som påvirkes mest av de konjunktursvingningene bransjen har opplevd. Avinor har lagt til grunn en trafikkvekst på rundt 2,5 prosent i året i de langsiktige investeringsplanene. Er det grunn til å tro at en lavkonjunktur i Norge kan komme til å slå ut på den langsiktige trafikkutviklingen? Det kan tenkes. Det kommer litt an på hvor vi er i konjunktursyklusen. I ettertid er det lett å konkludere med at 1987, 1999 og 2007 representerte konjunkturtopper for luftfarten, men det var ikke like opplagt de aktuelle årene. Nå har trafikkveksten vært relativt sterk siden 2009/2010, men i 2014 ser vi svakhetstegn. Betyr det at vi er på en topp og venter på en bølgedal? I så fall kan trafikkveksten selv i et års perspektiv bli lavere enn de langsiktige prognosene skulle tilsi. Hva kan bli konsekvensen for luftfarten i Norge av en vedvarende lav oljepris, lavere aktivitet og en reduksjon i investeringsnivået? Omtrent en fjerdedel av forretningstrafikken og en åttendedel av den totale trafikken innlands er direkte relatert til oljeaktivitet. Derfor vil redusert oljeaktivitet merkes, men de direkte effektene vil i høyden dreie seg om noen få prosent av totaltrafikken, svarer Thune-Larsen. Han peker likevel på at utslagene kan bli større ved lufthavner med høy andel oljereiser. På ruten Bergen-Stavanger er 45 prosent av trafikken oljerelatert, og her vil det ganske sikkert merkes på rutetilbudet hvis antall oljereiser reduseres. Kristiansund lufthavn er også en av de lufthavnene som vil merke dette, sier Thune-Larsen

8 AKTUELT med WIDERØE har hatt størst vekst på innenlandsreiser de siste årene. Flyselskapet har 17 prosent av markedet, 2,5 millioner passasjerer, fra 14 prosent i AKTUELT VIL DELE ERFARINGER FRA LUFTROMMET 13. november gjennomførte Avinor Flysikring Norges største luftromsendring noensinne. Nå skal resten av luftfartsverden lære av Avinor. TEKST / Kristian Løksa FOTO / Gaute Bruvik Luftromsendringen skjedde på Vestlandet og i Trøndelag, med nye inn- og utflygningsruter for 16 lufthavner. Innføringen innebærer etablering av Point Merge ved lufthavnene i Stavanger, Bergen og Trondheim. I mars inviteres store deler av luftfartsverden til å lære om Avinors erfaringer. Målet er å kunne selge tjenester innen luftromsdesign og implementering. Avinor har en unik kompetanse med innflygingssystemet Point Merge, med erfaring fra både ASAP-prosjektet ved Oslo Lufthavn i 2011 og nå SNAP-prosjektet for lufthavnene Værnes, Flesland og Sola i Innflygingssystemet ble utviklet av Eurocontrol for å forbedre og harmonisere innflygingssystemer. Vi ser at det er internasjonal interesse for vår erfaring og kompetanse innen utvikling av luftromsorganisering, og særlig knyttet til implementering av Point Merge. Det er en mulighet vi selvfølgelig ønsker å gripe fatt i, med håp om å kunne knytte til oss kunder blant både lufthavner og flysikringsselskap internasjonalt, sier administrerende direktør i Avinor Flysikring, Anders Kirsebom. VELLYKKET IMPLEMENTERING. Etter norgeshistoriens største luftromsendring, var trafikken tilbake til tilnærmet ordinær drift allerede døgnet etter. Fordi vi har vært tidlig ute, har vi gjort oss en del erfaring som vi tror mange kan lære av. At vi klarte å gjennomføre en så stor endring med så små konsekvenser for kundene i implementeringsfasen tror vi også mange vil være interesserte i å lære mer om, sier Kirsebom. SAVE THE DATE Point Merge Conference, Oslo, March 3 rd - 4 th, 2015 Få med deg «Point Merge»-konferansen 3. og 4. mars. Også konsernsjef i Avinor, Dag Falk-Petersen er stolt av prosjektet som er gjennomført. Dette er en innsats vi skal være stolte av. Når vi leverer et slikt stort prosjekt, og likevel kan heve trafikkrestriksjonene og unngå forsinkelser så fort som her, kan vi være svært fornøyde. Det viser at det er gjort en solid jobb, både i luftromsutvikling, teknisk utvikling og på opplæringssiden, sier Falk-Petersen. ARRANGERER KONFERANSE. I mars arrangers «Point Merge Conference Oslo Improving and harmonizing arrival operations with existing technology». Her vil både luftromsdesign, opplæring og implementering stå sentralt. Kirsebom forteller at målet med konferansen naturligvis er å synliggjøre Avinors kompetanse og komme i kontakt med kunder som er interesserte i å kjøpe tjenester innen luftromsdesign og implementering fra Avinor Flysikring. HVA SKJER I MODERNISERINGS- PROGRAMMET? Moderniseringsprogrammet er i full gang. Alle prosjektmandatene er nå godkjent og prosjektene jobber med å identifisere forbedringsområder og gevinster. TEKST / Margareth Aske Fram til februar jobbes det med å utarbeide overordnede mål for programmet. Det skal etableres ambisjonsnivå og målsettinger i hvert prosjekt og i Moderniseringsprogrammet som helhet. Dette gjøres først og fremst gjennom kartlegging av nåsituasjon, datainnsamling og analyse. Som en sentral del av arbeidet gjøres det intervjuer med alle medlemmene i konsernledelsen, samt andre nøkkelinteressenter, for å identifisere hvilke ambisjoner de har for programmet. Forbedringsområder og mulige gevinster presenteres i styringsgruppen 10. februar. Da skal endelig overordnet målsetting for programmet vedtas. Etter dette går programmet over i sin andre fase, der det skal lages business case og utarbeides konkrete tiltak. I tillegg til å utarbeide mål, jobber Prosjekt Lufthavnkonsepter også med den sivile overtagelsen av Bodø Lufthavn. Her er tidsfristene korte, siden Avinor skal levere plan for driftsorganisasjon 1. januar De andre prosjektene, Stab og støttefunksjoner, Standardisering og effektivisering av infrastruktur, Avbyråkratisering og forenkling, Samfunnsnytte og Fremtidens kompetansebehov, fikk mandatene sine godkjent 11. november. Utover mot slutten av januar skal alle jobbe fram analyser i sine prosjekter. Prosjektgruppene er godt i gang med forslag til mål og forbedringsområder. Til sammen danner dette grunnlag for Moderniseringsprogrammets overordnede mål, som legges fram for styringsgruppen i februar, forteller Ragnhild Hjerpsted, programleder for Moderniseringsprogrammet. Spørsmål og henvendelser kan sendes til moderniseringsprogrammet@avinor.no 14 15

9 PORTRETTET PORTRETTET HVEM / Aslak Sverdrup HVA / Lufthavndirektør ved Bergen lufthavn, Flesland HVORFOR / Har vært ett år i direktørstillingen. Leder revolusjonen Her er Aslak Sverdrup i ferd med å hoppe ut av flyet ut i Vansjø i Østfold. Bildet er tatt i Foto: Thorbjørn Kjosvold/Forsvaret Elitesoldaten Aslak Sverdrups jobb var å beskytte fedrelandet med våpen i hånd. Som lufthavndirektør ved Bergen lufthavn, Flesland styrer han troppene i en varslet revolusjon.

10 PORTRETTET PORTRETTET «Vi har noen råskinn av noen triatlonløpere rundt om i Avinor.» SLIK ER HAN EGENTLIG TRE OM ASLAK SVERDRUP AINA TYSSE SJEF FORRETNINGSUTVIKLING: «Fra å bli kåret til Europas beste flyplass på begynnelsen av 90-tallet, nærmer vi oss nå bunnen på tilsvarende liste.» TEKST / Cato Gjertsen FOTO / Siv Dolmen Vi klarer ikke å levere et godt nok passasjertilbud med dagens situasjon. Det er sterkt beklagelig, men sånn er det. Aslak Sverdrup har stort sett et avmålt kroppsspråk. Alle de 194 centimeterne pleier å være kontrollerte og reserverte. Men spørsmålet «Hvordan tror du passasjerene opplever Bergen lufthavn, Flesland?» treffer åpenbart en nerve. Han gidder ikke en gang å prøve og skjule det. Blikket blir hakket mer intenst, leppene strammes og den høyre hånden slår små, stakkato bevegelser mot armlenet. Fra å bli kåret til Europas beste flyplass på begynnelsen av 90-tallet, nærmer vi oss nå bunnen på tilsvarende liste. Dagens terminal er bygd for 2,8 millioner passasjerer. I fjor hadde vi 6,2 millioner reisende igjennom. Alle skjønner at det ikke går med god grad av service. Men når den nye terminalen, T3, står ferdig sommeren 2017, mer enn dobler vi kapasiteten. Da blir det annerledes. Vi skal tilbake på toppen. Sverdrup trekker pusten, og det som nettopp var av irritasjon i blikket hans, er byttet ut med stolthet og fandenivoldskhet. Det er ikke snakk om en evolusjon. På Flesland skal vi gjennomføre en revolusjon. SOLDAT OG ENTREPRENØR. Å lede Vestlandets desidert travleste trafikkpunkt var ikke i nærheten av å være på Sverdrups radar da han vokste opp blant høyblokker på Furuset i Groruddalen. Planen var egentlig NTNU-studier, men Sverdrup tenkte det kunne være greit å ta befalsskolen først, for å få litt lederutdanning. Der trivdes han så godt at han tenkte han like så godt kunne ta Sjøkrigsskolen. Og for å strekke den militære kompetansen maks, søkte Sverdrup seg siden til Forsvarets Spesialkommando en av de mest anerkjente militære spesialstyrkene i verden. Først i 2006, etter 14 år som soldat, takket han Forsvaret for følget. Da grunnla tre kolleger og jeg et konsulentbyrå. Vår forretningsidé var å hjelpe norske selskaper med etablering og drift i strøk der det var komplisert sikkerhetsmessig. I tillegg bistod vi internasjonale aktører med analyser av trening, øving innen beredskap og samfunnssikkerhet i Norge og ute i verden. I dag er aktører som Det Norske Veritas og Price Waterhouse Coopers tungt inne på dette forretningsområdet. Men for åtte år siden var dette nybrottsarbeid. Sverdrups og kollegenes kompetanse var etterspurt, og det fulgte mange oppdrag for blant annet norske myndigheter, shipping- og oljeselskaper i Midt-Østen og Afrika. En av kundene var DNO (Det Norske Oljeselskap), der han ble ansatt i deres operasjoner i Mosambik. For Sverdrup ble det lange perioder i utlandet med savn av familien hjemme i Bergen. Så da kona nærmet seg slutten på sin doktorgradsavhandling i begynnelsen av 2013, indikerte hun på tydelig vis at hun ville sette pris på hvis han fant seg en varig jobb i Norge. Noe jeg var helt innforstått med. I etterkant tenker jeg at jeg burde ha gjort det tidligere, men i dag er jeg veldig glad for at jeg flyttet hjem for godt da jeg gjorde det. Det betydde nemlig at han kunne søke på jobben som kvalitets- og sikkerhetssjef ved Bergen lufthavn, Flesland. Den daværende lufthavnsjefen tenkte imidlertid at Sverdrup passet bedre som leder for operativ drift. Han søkte, fikk jobben, og da lufthavnsjefen takket for seg i oktober 2013, var det han som overtok jobben hennes. VIL GI TILLIT. Samfunnsoppdraget vårt er en stor motivasjonsfaktor i det daglige. Det samme er nærheten til leveransen og til regionen, og ikke minst: Viten om hva vi skal levere når T3 står ferdig i Jeg setter også stor pris på det kollegiale, og det gode samarbeidet som preger organisasjonen vår. Akkurat det siste minner Sverdrup litt om tiden i Forsvaret. I spesialstyrkene forteller han om et unikt kameratskap og en helt flat organisasjon. Blant annet hadde han kolleger i troppen han ledet med høyere grad enn seg selv. Uansett hvordan oppgaven lød, var det forventet at alle jobbet selvgående og at man leverte som avtalt. I oljebransjen, i en operasjon i Afrika, var det stikk motsatt. Hierarkiet var så bratt at folk vegret seg for å ta egne beslutninger. Du kunne ikke være sikker på at jobben du ga en kollega ble gjort, med mindre du var helt hands on. På Flesland arbeider vi veldig tillitsbasert. Jeg trenger ikke å fortelle folk hvordan de skal jobbe; kun gi dem ressursene, kravene og målene. Sverdrup tror samtidig det er mulig å gi folk enda mer tillit i organisasjonen, enn det som er tilfellet i dag. Jeg er opptatt av at beslutninger skal tas og at ledelse skal merkes. For å få til det må mandatet være tydelig og tilliten må kjennes. Det må også være lov å gjøre feil. Samtidig har jeg lært at noen prosesser tar mer tid enn jeg kanskje trodde i starten, men jeg vil alltid være en pådriver for raske beslutninger og prosesser. VIL BIDRA TIL FORNYELSE. Som pappa for to ihuga fotballspillere på ni og elleve år, sliter ikke Sverdrup med å fylle opp kvelder og helger. Likevel klarer han å planlegge små pusterom i kalenderen, som han bruker til å svømme, sykle og løpe. En til to ganger i året stiller han nemlig på startstreken i et triatlonløp. Da trengs all den treningen han kan få. Vi har noen råskinn av noen triatlonløpere rundt om i Avinor. At jeg nevner dette er derfor på ingen måte en skjult oppfordring om å konkurrere på tid ved en senere anledning, sier Sverdrup, og smiler. Til tross for en krevende jobb, aktive barn og periodiske treningsbolker, har lufthavnsjefen også et verv som ligger hans hjerte nær. Jeg er styreleder i Making Change. Det er en non profit-organisasjon som gjør en viktig innsats når det oppstår humanitære kriser rundt om i verden. Vi har bidratt med alt fra å rense vann og bygge fiskebåter, til ITog informasjonsarbeid. Vi har vært på steder som Filippinene, da landet ble truffet av tyfonen Haiyan, i Japan forbindelse med Fukushima-katastrofen, og nå sist i Vest-Afrika, da ebolaviruset spredte seg. Organisasjonen ble etablert sammen med tidligere kolleger fra Forsvaret. Alle som bidrar bruker sin sine evner og sin tid til å gjøre en forskjell. Det føles utrolig givende å hjelpe mennesker som mangler alt. Aslak er vennlig og oppriktig engasjert. Han fremstår som en sympatisk, naturlig og troverdig leder. Aslaks åpne og imøtekommende profil gjør at folk umiddelbart får tillit til ham. Jeg opplever at Aslak har et «godt hjerte», og jeg stoler på at han tar avgjørelser han mener er det beste for helheten og felleskapet. BJØRN NYGAARD SJEF PLASS BRANN OG REDNING: Aslak er rett og slett en hyggelig person, som alltid har smilet på lur. Som leder har han imponert meg mange ganger. Hans operative forståelse og evne til å lære fort, er ikke mindre enn enestående. Han har en unik evne til å se hver enkelt medarbeider, og vise at han setter pris på alle. Aslak er utadvendt, og har en positiv væremåte som skaper tillit, både internt og eksternt. TERJE AARSAND FAGANSVARLIG MILJØ: Jeg oppfatter Aslak som en dyktig og dynamisk leder med stor evne til å sette seg inn i nye situasjoner og problemstillinger, samtidig som han hele tiden holder oversikten. Aslak er en leder som bryr seg om sine medarbeidere, og han lytter. Med sin store arbeidskapasitet og sin positive, omgjengelige personlighet, har Aslak som forventet rykket raskt fram i terrenget

11 BILDERAPPORT BILDERAPPORT Kjell Rune Karlsen jobber som lufthavnbetjent og fagansvarlig security. En av arbeidsoppgavene er å rydde banen før både landing og avgang. HOLDER VADSØ I GANG Kjell-Erling Berg begynte som lufthavnsjef på Vadsø lufthavn i desember Dermed jubilerer han med syv år denne måneden. 17 Avinor-ansatte sørger for at Vadsø lufthavn holdes i gang nesten hele døgnet. Det gjør at passasjerer kan komme seg til østlige Finnmark hvert år. TEKST / Lise Tønsberg Vangerud FOTO / Dag Spant

12 BILDERAPPORT BILDERAPPORT 1 Jeg er stolt over hvordan kolleger ved alle våre flyplasser stilte opp og skapte godt fjernsyn kveld etter kveld. Egil Thompson, konserndirektør for kommunikasjon, samfunnskontakt og merkevare i Avinor. «Siden åpningstiden er som den er, er vi helt avhengig av alle menneskene som jobber her.» I inspeksjonsbilen gjennomføres reautorisering av banerapportering. Åge Harila er opplæringsansvarlig og Zeljko Bucec blir reautorisert. HVOR / Vadsø lufthavn HVORFOR / Skiller seg ut fra andre lokale flyplasser MED UNNTAK AV de døgnåpne flyplassene, er Vadsø den flyplassen som har lengst åpningstid. Her starter arbeidsdagen allerede klokken 04.30, og dørene stenges ikke før klokken Siden åpningstiden er som den er, er vi helt avhengig av alle menneskene som jobber her at de både er selvstendige og dyktige fagfolk, sier Kjell-Erling Berg, lufthavnsjef ved Vadsø lufthavn. Og her er det mer enn én oppgave hver og en må holde i. Det spesielle på en lokal lufthavn som vår, er at alle ansatte har tusen oppgaver å holde i. Vi skal både sørge for at materiell, bygninger og baner er vedlikeholdt, samtidig som vi skal holde oss oppdatert med kunnskap og kurs, og de krav som stilles for at vi skal kunne gjøre jobben, sier Berg. Flyplassen har rundt av og påstigende passasjerer i løpet av året. Teller man med transitt, er tallet passasjerer i året fordelt på elleve daglige flybevegelser. Vi har ligget ganske stabilt i antall passasjerer de siste årene. Men på grunn av Widerøe-streiken som holdt flyplassen stengt i syv uker i fjor, har vi ikke sammenlignbare tall fra fjoråret, forteller Berg. 3 1 Lufthavnbetjent Jan Julius Onseng er hyppig ute i inspeksjonsbilen for å løse en av sine mange oppgaver. 2 I tillegg til å være utrykningsleder, er Lauritz Harila flyplassens helsemotivator. 3 Kong Vinter har ikke inntatt Vadsø for fullt, men litt hvitt på bakken lyser opp mørketiden noe

13 BILDERAPPORT «Det spesielle på en lokal lufthavn som vår, er at alle ansatte har tusen oppgaver å holde i.» HOVED Puls OSLO MILANO DUBAI 1 Jan Julius Onseng er lufthavnbetjent og fagansvarlig elektro. Han har ansvar for at det elektriske anlegget er oppe og går, og sørger for at alle kontroller blir gjennomført. 2 Drivstoff skal fylles, og er en av flere oppgaver til lufthavnbetjent Kjell RuneKarlsen. 3 Jan Julius Onseng og Kjell Rune Karlsen sørger for at tankingen går bra. 4 Zeljko Bucec har vært ansatt som lufthavnbetjent og elektriker siden DEN NYE REISEMÅTEN Store endringer i flytrafikken tvinger lufthavnene til å tenke nytt. Hvordan møter Avinor konkurransen fra Midtøsten, og er det en selvfølge at langdistanserutene skal gå direkte fra Oslo Lufthavn? TEKST / Sindre Ånonsen Foto: Getty Images 28 DIREKTE DUELLEN 34 FRA OSLO Hva skal til for å «Oslo Lufthavn kan vinne konkurransen bli en meget god i flytrafikken? hub av god internasjonal standard.» Lufthavnsjefen på Oslo Lufthavn vil ikke være avhengig av København eller Frankfurt. Eivind Roald, konserndirektør for salg og markedsføring i SAS

14 HOVED Puls HOVED Puls Foto: Getty Images Foto: Dag Spant BÅDE MED HENSYN TIL innlandstrafikken i Norge og reiser til europeiske destinasjoner, har det vært store endringer de siste 10 årene. Nye flyselskaper har kommet til, og veksten har vært stor. Med den nye generasjonen langdistansefly, som Boeing 787, ser vi noe av den samme utviklingen innenfor interkontinental trafikk, sier Lars Draagen, seniorrådgiver i Avinors strategiavdeling. Den tradisjonelle måten å reise på via et europeisk knutepunkt, utfordres av direkteruter fra mindre flyplasser og av nye aktører som opererer fra huber i Midtøsten. Både Norwegian og SAS har opprettet interkontinentale ruter fra også andre lufthavner enn Oslo Lufthavn. Men utviklingen har også gitt Oslo Lufthavn mange nye langruter i løpet av kort tid, sier Draagen. Han peker ellers på at de nye Max-flyene vil kunne gi grunnlag for ytterligere utvikling, ved at det blir opprettet langruter til Nord-Amerika fra mindre lufthavner som Bergen, Stavanger og Trondheim. ÅPENT MOT USA. Hva er de største utfordringene i dag med hensyn til å tiltrekke seg flere interkontinentale ruter til Oslo Lufthavn? Vi har fått mange ruter til USA hvor det er en liberal luftfartsavtale, mens regulatoriske forhold begrenser adgangen til de asiatiske markedene, svarer Draagen. Lars Draagen, seniorrådgiver i Avinors strategiavdeling Han legger ikke skjul på at konkurransen fra Asia og Midtøsten utfordrer de etablerte hubene i Europa. Dubai lanserte nylig planer om å bygge ut flyplassen til en kapasitet på 200 millioner passasjerer per år. En ny studie fra Oxford Economics viser at luftfartsindustrien bidrar med 26,7 milliarder USD til Dubais BNP (27 prosent) og at den direkte og indirekte bidrar til jobber (21 prosent av arbeidsmarkedet). Spørsmålet er hvor mye markedene vil vokse og om det blir plass til alle. De beste vil uansett overleve, mener Draagen. VIL HA KJØPESTERKE ASIATER. Hvorfor er det viktig for Avinor å tiltrekke seg interkontinental trafikk? Luftfarten i Asia vokser raskere enn alle andre steder. I dag går mye av trafikken internt i Asia, men det forventes at det raskt økende markedet i Kina vil orientere seg mot Europa, svarer Draagen. Han peker på at dette er kjøpesterke kundegrupper som Avinor og norsk turistindustri ønsker å tiltrekke seg i konkurranse med andre land i Europa. Erfaringer fra andre land med interkontinentale ruter viser også at en vekst i denne trafikken tiltrekker seg internasjonale selskaper og etablering av ny næringsvirksomhet. Derfor er det viktig med flere ruter til Norge, sier Draagen. LAVERE KLIMAUTSLIPP. Når det gjelder reiser til Nord-Amerika, ligger Norge og Oslo Lufthavn også gunstig geografisk plassert i forhold til andre lufthavner i Europa. Samtidig påpeker Draagen at reiser fra Skandinavia og Baltikum til Nord-Amerika, via Oslo Lufthavn, vil føre til lavere utslipp av klimagasser enn reiser via Stockholm, København, Amsterdam og Frankfurt. Hvilke virkemidler kan Avinor bruke for å tiltrekke seg mer interkontinental trafikk? Med ny kapasitet på Oslo Lufthavn vil det kunne etableres både nye langruter og tilførselsruter som vil styrke Oslo Lufthavn som hub. Det er selvsagt viktig at kundene oppfatter Oslo Lufthavn som det beste alternativet, og da er forenklet transfer et must. I tillegg vil det være en stor produktfordel om du som reisende til USA kan gjøre deg ferdig med immigrasjonskontrollen på Oslo Lufthavn, sier Draagen. Avinor jobber nå med en trafikkutviklingsstrategi som etter planen skal legges fram i løpet av vinteren

15 HOVED Puls EUROPATOPPEN ER MÅLET Han har ikke vært i jobben i mer enn tre måneder, men administrerende direktør Øyvind Hasaas har allerede gjort seg opp en mening om hvor Oslo Lufthavn skal være i fremtiden. TEKST / Morten Schee FOTO / Oslo Lufthavn VI SKAL OPPFATTES SOM en av Europas beste flyplasser av både passasjerer og flyselskaper. Det stiller store krav til oss, men det er absolutt realistisk, forteller Hasaas. For å komme dit må man jobbe hardt både internt i organisasjonen og i samarbeid med flyselskapene. Hasaas har fra tidligere jobber god erfaring med omstilling og endringer. I en så konkurranseutsatt sektor som flybransjen, forstår han godt presset flyselskapene har for å skape lønnsomhet. Omstilling er noe mange kanskje egentlig ikke liker, men det blir en del av arbeidslivet i en veldig konkurranseutsatt sektor. Du skal følge med på kostnadene, så jeg kjenner meg igjen i utfordringene flyselskapene har i forhold til å være konkurransedyktige i et veldig presset marked. Utbyggingen på Oslo Lufthavn som skal ruste flyplassen for fremtidig passasjervekst og kapasitetsetterspørsel fra flyselskapene. I sine 16 første år har Oslo Lufthavn opplevd en eventyrlig vekst i passasjertallene, noe som Hasaas tror og håper vil fortsette. Vi har et mål og en forventning om stabil vekst. Fram til 2017 er det også svært viktig for oss å videreføre jobben med å bygge ut samtidig som vi drifter en travel internasjonal flyplass på en god måte. Med den infrastrukturen vi bygger ut for nå, skal vi kunne håndtere i overkant av 35 millioner passasjerer i året når den er ferdig, sier Hasaas. For å få til det, mener han Oslo Lufthavn må få til en bedre satsning på langdistanseruter. I dag har vi et godt tilbud til Norge og Europa. Men, hvorfor skal nordmenn dra via København eller Frankfurt når vi skal reise langdistanser? Det ønsker vi å gjøre noe med, sier han. FORENKLET TRANSFER PÅ TRAPPENE. For å bedre forholdene for Oslo Lufthavn som hub, vil det i 2015 bli lagt til rette for forenklet transfer. Et etterspurt ønske av både passasjerer og flyselskap, og som vil gjøre Oslo Lufthavn langt mer attraktiv som hub. Dette har vi jobbet lenge med, og vi er svært tilfredse med at det nå kommer på plass. Dette vil styrke vår posisjon og konkurranseevne, og gjøre oss mer attraktiv for norske og internasjonale reisende. Ordningen vil også være svært positiv for norsk luftfart generelt sett. KUNDENE ER DE VIKTIGSTE. Direktøren er klar på én ting; skal man lykkes, må man høre på kundene. For Oslo Lufthavn er det to klare kundegrupper: passasjer og flyselskap. Flyselskapene og passasjerene er like viktige. Vår jobb er å legge best mulig til rette for begge målgrupper. Som flyplass må vi forstå hva flyselskapenes utviklingspotensial er og hvordan vi skal tilrettelegge for at de skal få et bedre opphold her. På den måten kan vi tilrettelegge for flere og bedre ruter. Flyselskapene må trives med oss. Vi ønsker selvfølgelig flere flyselskaper hit, og vi ønsker at de som er her har flere fly her. «I dag har vi et godt tilbud til Norge og Europa. Men, hvorfor skal nordmenn dra via København eller Frankfurt når vi skal reise langdistanser?» Da må vi være lydhøre for de behovene de har, forklarer han. I tillegg er han opptatt av at de reisendes opplevelse er så god som mulig når de kommer til Oslo Lufthavn, noe det jobbes hardt med hver dag. Som alle andre syntes Hasaas det er vanskelig å spå noe for fremtiden. Men planene og ønskene er klare, i alle fall for tiden etter utbyggingsperioden som varer til De neste to årene vil det være trangere om plassen hos oss, men når vi er ferdig med utbyggingen i 2017 skal vi virkelig se på muligheten for å øke innslaget av langdistanseruter fra Oslo Lufthavn, avslutter Hasaas. Lufthavnsjef Øyvind Hasaas vil ha flere langdistanseruter fra Oslo Lufthavn

16 HOVED Puls HOVED Puls Milano måtte tenke nytt I 2008 flyttet Alitalia huben sin fra Milano Malpensa til Roma. Det førte til store omveltninger. Vittorino Capobianco, forretningsutvikler ved Milano Valpensa. TEKST / Sindre Ånonsen FOTO / Erik Thallaug TENKER VESTOVER FRA NORGE Under årets Avinorkonferanse uttalte SAS at de ser på Norge som et naturlig utgangspunkt for en økning i antall interkontinentale ruter vestover. TEKST / Sindre Ånonsen DET ER NATURLIG å tenke vestover fra Norge, og østover fra Arlanda, basert på landenes geografiske plassering og flygningenes lengde. Vi vil gjøre en vurdering om dette er aktuelt i forbindelse med utvidelse av vår flåte i 2015/16, sier konserndirektør for salg og markedsføring i SAS, Eivind Roald. Samtidig slår han fast at det er og blir kundegrunnlaget fra de ulike regionene som er retningsgivende for destinasjonene på SAS' langdistanseruter. HUBENE UTFYLLER HVERANDRE. Hva slags strategi har SAS for hubene i Skandinavia? Det er preferansene hos vår målgruppe, som står for 70 prosent av reiseaktiviteten i vår region, som er førende for når, hvor og hvor ofte vi skal fly. Denne gruppen reisende ønsker hyppige frekvenser og et stort antall destinasjoner som de kan fly direkte Konserndirektør for salg og markedsføring i SAS, Eivind Roald til. Bare de to siste årene har SAS åpnet 100 nye direkteruter, hvilket bekrefter at selskapet har fått en langt mer dynamisk balanse mellom direkteruter og Star Alliance-nettverket som går gjennom hubs, sier Roald. Han peker på at de tre hubene i Skandinavia utfyller hverandre, og betjener sine lokale markeder godt. Men vi ser på en videre utvikling som styrker Oslo Lufthavn og Arlanda, i tillegg til at Kastrup fortsatt vil spille en sentral rolle på langdistanse, gjennom sin strategiske plassering i et lokalmarked med 50 millioner mennesker, sier Roald. TØFF KONKURRANSE. Han legger ikke skjul på at konkurransen er tøff og marginene små i moderne luftfart, og at de registrerer den massive ekspansjonen som skjer med utgangspunkt i Midtøsten-regionen. SAS er et skandinavisk selskap med skandinavisk kvalitet, produkter og verdier som foretrekkes av mange, og som vi konkurrerer godt med, sier Roald. Men han legger til at det er en utvikling i luftfarten generelt, med regelshopping og sosial dumping som øker konkurransepresset. Dette har ringvirkninger som vi følger med på, og som SAS også må forholde seg til, sier Roald. FORENKLING OG KOSTNADSFOKUS. På spørsmål om hva Avinor kan bidra med i arbeidet med å tilrettelegge for økt interkontinental trafikk, svarer Roald: Oslo Luffthavn kan bli en meget god hub av god internasjonal standard, med noen vesentlige endringer. Vi må få fjernet den meget upopulære tollordningen, som tvinger reisende til å ta ut bagasjen for tollklarering, for så å sjekke inn denne på ny når man skal reise videre innenriks. SAS er også opptatt av at det blir lagt til rette for at våre passasjerer kan få nyte godt av produkter og tidsbesparende fasiliteter og innretninger på bakken, siden dette er en så sentral del av reisen. Roald mener også at Avinor må se på hva selskapet kan gjøre for å redusere kostnadene til flyselskapene. Avinor må også bidra til at vi skal kunne være i en økonomisk bærekraftig bransje på lengre sikt. I dag et det en stor utfordring at alle aktører i verdikjeden, bortsett fra flyselskapene, tjener gode penger. Vi har svært små marginer, og de kostnadstiltak flyselskapene har gjennomgått, må også øvrige aktører i verdikjeden tilpasse seg, avrunder Roald. I 2007 reiste nesten 24 millioner passasjerer gjennom Milano Malpensa, som da var Europas 21. største hub målt i antall passasjerer. Da Alitalia reduserte operasjonen sin, mistet lufthavnen 20 prosent av flybevegelsene og rundt fem millioner passasjerer over natten. Finanskrisen gjorde situasjonen enda verre, og i 2009 var passasjertallet nede i under 18 millioner. Vi var nødt til å gjøre noen grep. Samtidig som Alitalia valgte oss bort som hub, så vi en vekst hos lavkostselskapene som vi kunne utnytte, sa forretningsutvikler Vittorino Capobianco, under årets Avinorkonferanse. KOBLET KORT MED LANG. Løsningen ledelsen ved Milano Malpensa navigerte seg fram til, var å gjøre lufthavnen om til det de kaller en virtuell hub, der passasjerene omtales som «self hubbers». Vi jobbet knallhardt med å tiltrekke oss nye flyselskap, både innenfor lavkostsegmentet og nettverksselskap med langdistanseoperasjoner hvor passasjerene skulle tilbys en mest mulig sømløs transfer mellom ulike selskap, sa Capobianco. Arbeidet må sies å ha vært en suksess. Mellom 2008 og 2011 klarte lufthavnen å tiltrekke seg 34 nye passasjer- og cargoruter. Kronen på verket var å tiltrekke seg Easy- Jet, som har valgt å gjøre Milano Malpensa til sin nest største base etter Gatwick. Og i 2013 reiste nesten 19 millioner passasjerer gjennom lufthavnen. NYTT BOOKINGSYSTEM. Som et ledd i å utvikle den «virtuelle huben», utviklet Milano Malpensa en egen bookingtjeneste på nett ( flyviamilano.eu), der passasjerene kan sørge for en effektiv transfer mellom alle selskapene som opererer fra lufthavnen. Plattformen er også en integrert del av bookingsystemene til de fleste reisebyråene i Italia. Vi har sørget for effektive forbindelser mellom flyselskap som ikke har formelle samarbeidsavtaler, trakk Capobianco fram. STORT REGISTER AV TJENESTER. Flyplassen i Milano tilbyr også et vidt spekter av tjenester og tilbud til passasjerene på lufthavnen. Dette innebærer blant annet rabatter på hotell, gavekort på 10 Euro som kan brukes i butikkene på lufthavnen, gratis reiseforsikring (som trer i kraft om du mister flyet ditt) og spesialpriser for bruk av lounger. Vi har utviklet tjenester og tilbud som skal gi en vinn-vinn situasjon for alle aktørene som bruker lufthavnen, avrundet Capobianco

17 UTENRIKS UTENRIKS BYGGES FOR FRAMTIDEN Al Maktoum International Airport i Dubai blir verdens desidert største flyplass når den står ferdig. Målet er at Dubai innen ti år skal bli verdens viktigste knutepunkt både for flypassasjerer og varer. TEKST / Sissel Fantoft FIRE MIL UTENFOR DUBAI, midt ute i et enormt ørkenområde, har over arbeidere jobbet siden 2005 med å bygge handelsmetropolen Dubai World Central (DWC). Området dekker 140 kvadratkilometer og er nesten dobbelt så stort som Hong Kong. Her blir det boliger, kjøpesentre, golfbaner, logistikksentre og utstillingsområder. Selve hjertet i DWC er Al Maktoum International Airport. To tredjedeler av verdens befolkning bor under åtte timers flytid fra Dubai, og to milliarder mennesker har mindre enn fire timers flytid dit. Al Maktoum International Airport vil bli verdens viktigste transit-flyplass mellom Asia, Afrika og Europa. Den er plassert nær Jebel Ali, som er verdens største menneskeskapte havn og den største havnen i Midtøsten, med plass til 67 frakteskip samtidig. Planen til styresmaktene i De forente arabiske emirater er at DWC skal bli det definitive knutepunktet mellom den østlige og den vestlige halvkule. Prislappen på flyplassen alene er svimlende 218 milliarder kroner. Forventet antall flypassasjerer til Dubai er 126 millioner innen 2020, og 300 millioner innen Én av fem innbyggere i Dubai jobber innen luftfart, som står for 28 prosent av emiratets BNP, og disse tallene er forventet å stige i framtiden. VERDENS STØRSTE. De forente arabiske emirater er en føderal republikk som består av sju emirater, og Al Maktoum-familien er herskere over emiratet Dubai, som også er den største byen i republikken. Flyplassen Al Maktoum har fått sitt navn etter Sheikh Muhammed bin Rashid Al Maktoum, som i tillegg er visepresident og statsminister i republikken. Dubais eksisterende flyplass, Dubai International, er verdens sjuende travleste, med mer enn 66 millioner passasjerer årlig. Det er i dag den største flyplasshub en i Midtøsten. Også den er i ferd med å utvides, men vil nå sin grense på 90 millioner passasjerer. Verdens travleste flyplass er i dag Hartsfield-Jackson International Airport i Atlanta i USA, med mer enn 94 millioner passasjerer i Beijing Daxing Airport, som åpner i 2017, skal kunne håndtere 130 millioner passasjerer årlig, men når likevel bare Al Maktoum til knærne; når den står ferdig vil den kunne håndtere hele 220 millioner passasjerer hvert år! Det anslås at 63 prosent av disse vil være transit-passasjerer. Gardermoen vil til sammenligning kunne håndtere 28 millioner passasjerer årlig når T2 står ferdig i Flytrafikken til Dubai øker stadig, og mye av trafikken kommer fra De forente arabiske emiraters eget flyselskap Emirates, som bruker Dubai som hub mellom Asia og Europa. De har planlagt å flytte alle sine operasjoner til Al Maktoum etter Dubai International er også base for lavprisselskapet Flydubai. Forventet antall flypassasjerer til Dubai er 126 millioner innen 2020, og 300 millioner innen MODERNE FASILITETER. Utbyggingen av Al Maktoum er verdens største flyplassprosjekt, og visjonen er å utvikle neste generasjons flyplass, blant annet ved bruk av nyskapende teknologi. Framtiden vår ligger i DWC. Med begrensede muligheter for ytterligere vekst ved Dubai International, går vi ett skritt videre for å sikre framtiden vår ved å bygge en splitter ny flyplass som ikke bare vil gi oss den kapasiteten vi trenger de neste tiårene, men vi vil også tilby det ypperste innen fasiliteter som vil revolusjonere flyplass-opplevelsen på en enestående måte, sier administrerende direktør ved Dubai Airports, Paul Griffiths, i en pressemelding. Passasjerene skal kunne bevege seg gjennom flyplassen med minimal bruk av papirdokumenter. Isteden vil iris-skannere, håndflateskannere og boardingkort med radiofrekvensbrikker (RFID) benyttes. En kompakt terminaldesign skal sørge for at avstandene passasjerene må gå, holdes på et minimum. Vi planlegger å forbedre kundeopplevelsen, blant annet ved å samle inn passasjerinformasjon en gang for alle på ett sentralt punkt istedenfor å gjøre det steg for steg. Vi planlegger også for utsjekking og bagasjeutlevering utenfor flyplassen og så videre. Detaljene er ikke på plass ennå, men ideen er å gi passasjerene en totalt annerledes flyplassopplevelse, sa pressetalsmann Zaigham Ali ved Dubai Airports, da han nylig møtte pressen i Mumbai i India. AL MAKTOUM INTERNATIONAL AIRPORT SKAL BYGGES UT i to faser, hvor den første allerede er i drift, og den andre vil være ferdigstilt i løpet av seks til åtte år. DEKKER ET OMRÅDE på 56 kvadratkilometer. ÅPNET for frakttrafikk i juni 2010, og for passasjerer i oktober NÅR FLYPLASSEN ER FERDIGSTILT vil den ha fem landingsbaner, og kan håndtere 100 av verdens største passasjerfly samtidig (Airbus A380 dobbeltdekker). TOTAL ÅRLIG passasjerkapasitet blir 220 millioner. (Kilder: dubaiairports.ae, dwc.ae, Wikipedia, traveltrendstoday.in) 32 33

18 DUELLEN DUELLEN HVEM VINNER I LUFTA? Bare den som tør å omstille seg vil overleve, sier kommersiell direktør i Norwegian, Thomas Ramdahl. Les hva Emirates-direktøren Geoff Hounsell tror om morgendagens konkurranse. TEKST / Lise Tønsberg Vangerud FOTO / Erik Thallaug Thomas Ramdahl Geoff Hounsell KOMMERSIELL DIREKTØR I NORWEGIAN OPERASJONELL DIREKTØR FOR EMIRATES 1. Hva er de største utfordringene flyselskapene står overfor i årene framover? Evnen til å møte konkurransen fra flyselskaper i Asia og Midtøsten, som har ekstremt lave kostnader og splitter nye fly. 2. Hvordan vil forholdene mellom lavkostselskapene og nettverkselskapene utvikle seg? Vi har lenge sett at de tradisjonelle nettverksselskapene kopierer mange av suksessene til lavprisselskapene, som eksempelvis å tilby valgfrie tilleggstjenester, mer fleksible billetter og ikke minst enveispriser. Flere lavprisselskaper vil nok også lansere lavprisflygninger på langruter, slik Norwegian har gjort. Da møter nettverksselskapene en helt annen konkurranse og må dermed tilby helt andre priser enn de har gjort fram til nå. 3. Hvor møter dere den mest utfordrende konkurransen? Vi møter tøff konkurranse overalt. Luftfarten er global, og bare den som tør å omstille seg vil overleve. 4. Hvordan tror dere hub-strukturen vil utvikle seg i Europa i tiden framover? Vi kommer til å se mye mer punkt-til-punkt i framtida. Hvorfor skal folk kaste bort dyrebar tid på de store, stressende hubene rundt om i verden hvis vi kan fly dem direkte? Direkteruter som flyr utenom de store hubene har vi sett på kortdistanse i mange år, og vi kommer til å se det samme på langrutene. 5. Har dere tro på Oslo Lufthavn som hub for interkontinental trafikk inn til og ut fra Skandinavia? Oslo lufthavn er viktig for Norwegian, men som langdistansehub er Oslo, Norge og faktisk alle hovedstedene i Skandinavia for små. Det bor rett og slett for få mennesker her. For å kunne nå en kritisk masse og dermed kunne drive en lønnsom virksomhet med nye fly og en spennende ruteportefølje, må man legge basene eller hubene om du vil i de store befolkningsområdene. På langrutene har vi base i New York, Bangkok og Fort Lauderdale. Vi flyr inn til Skandinavia og Europa fra disse stedene og er dermed i stand til å tilby ruter vi ikke hadde hatt muligheten til dersom basen lå i Skandinavia. Det ville vært for kostbart fordi kundegrunnlaget er for lite og fordi flåteutnyttelsen ville vært for lav. 6. Hva er de viktigste kriteriene for en god hub? Stor, reisevillig befolkning og en effektiv flyplass. 7. Hva er det dere først og fremst ser etter når dere vurderer en nye interkontinental rute? Hvordan ruta passer inn i hele nettverket og om den har potensiale begge veier. Hvis du ser på våre ruter mellom Europa og vestkysten av USA, så har vi tidvis like mange amerikanere som europeere om bord. Det er en vinnerformel. 1. Hva er de største utfordringene flyselskapene står overfor i årene framover? Hovedutfordringen vil alltid være kostnadsstyring. Fra et operasjonelt perspektiv handler dette om å sørge for at kapasiteten i luftrom og på flyplasser økes, og at de operasjonelle begrensningene minimeres. Internasjonale flyselskaper har hovedsakelig et globalt perspektiv, mens land/ regioner fortsatt har en tendens til å rette fokuset innover. Vi må bli kvitt oppfatningen om at luftrommet bør defineres av landegrenser, og gjennomgå prosedyrer og prosesser på nytt for å fokusere på operasjonelle behov fremfor vilkårlige ruter. 2. Hvordan vil forholdene mellom lavkostselskapene og nettverkselskapene utvikle seg? Vi kan aldri helt unngå konflikt, men til syvende og sist overlever flyselskapene ved å være bærekraftige. Forretningsproduktene er ulike, og hvis modellen fungerer, kan begge produkter overleve, siden de er rettet mot markeder som er grunnleggende ulike. 3. Hvor møter dere den mest utfordrende konkurransen? Det finnes en rekke utfordringer fra forskjellige regioner, blant annet Midtøsten. Markedet er i rask utvikling, og det er viktig å utvikle seg for å håndtere disse utfordringene. Det som er den største utfordringen i dag, er ikke nødvendigvis den største utfordringen i morgen. 4. Hvordan tror dere hub-strukturen utvikler seg i Europa i tiden framover? De tradisjonelle knutepunktene i Europa vil fortsatt ha sin funksjon, men de reisende er alltid på utkikk etter mer praktiske og kostnadseffektive løsninger. Siden enkelte av disse knutepunktene allerede er overbelastet og regelverket er strengt, kan det være begrensede muligheter til å øke kapasiteten her. 5. Har dere tro på Oslo Lufthavn som hub for interkontinental trafikk inn til og ut fra Skandinavia? Dette forutsetter at modellen er realistisk og bærekraftig. Oslo vil måtte sørge for at det etableres infrastruktur som legger til rette for knutepunktvirksomhet, og skape fordeler sammenlignet med eksisterende inngangsporter, slik at man tiltrekker seg denne typen virksomhet. Deretter er det viktig å fortsette utviklingen for å sikre at markedet er bærekraftig. 6. Hva er de viktigste kriteriene for en god hub? Forbindelser og effektivitet. For å oppnå dette må flyplassen bli en effektiv inngangsport med all infrastrukturen som kreves for å skape en sømløs overgang til underregionen. I tillegg må modellen være attraktiv nok til å sikre et konkurransedyktig marked for operatører. 7. Hva er det dere først og fremst ser etter når dere vurdere en nye interkontinental rute? Et levedyktig og bærekraftig marked. Ruten må være selvfinansierende for å sikre levedyktighet.

19 INNENFRA INNENFRA millioner 5. 5,2 milliarder kroner 6. Kosmetikk QUIZFASIT: november 2. Aslak Sverdrup 3. En åttendel av trafikken BEKYMRET? Er du urolig over eget eller din kollegas alkohol- og rusmisbruk? Ring AKAN-telefonen: Margrethe Snekkerbakken ønsket velkommen. SKRYT FOR RESULTATER 14. og 15. oktober ble det holdt storsamling for divisjon regionale lufthavner (DRL).Der fikk gode resultater mye oppmerksomhet. TEKST / Gurli Høeg Ulverud FOTO / Tommy Normann HOVEDHENSIKTEN med samlingen var å fokusere på de gode resultatene som ble skapt i forrige strategiperiode, fra Margrethe Snekkerbakken, direktør for regionale lufthavner åpnet med å ønske velkommen og snakket mye om det gode arbeidet som er lagt ned i perioden. Det har vært stort fokus på planlegging, struktur og lederrollen. Avinor har i perioden beveget seg fra en forvaltningsorientert til en forretningsorientert bedrift. Arbeidet med å bygge en forretningsorientert kultur fortsetter inn i ny planperiode. Vi har jobbet mye med kulturbygging. 42 lufthavner er faktisk 42 ulike kulturer. Å forene disse, standardisere der det er riktig og også differensiere, har vært og er en prosess. Målene i denne perioden var dels tøffe. Men vi har hatt godt av å ha noe å strekke oss etter, og resultatene taler for seg, sa Snekkerbakken i sin åpningstale. I tillegg til lufthavnsjefene stilte også staben i DRL og konsernledelsen i Avinor. Rundt 100 deltakere var med å feire resultatene, og markere inngangen til en ny strategiperiode. Engasjementet og resultatene i DRL vitner om en genuin interesse for å utvikle hele landet. Dette er i tråd med Kyllingmark og hans intensjon med kortbanenettet. Lokale lufthavner følger opp på en fantastisk måte. Vi klarer å gjøre mange ting samtidig; vi er sikrere, tryggere, etterlever regelverket enda bedre, og har samtidig en reduksjon på AML-brudd. Vi fikk en uslepen diamant i kortbanenettet av Kyllingmark. Denne sliper dere på litt hver dag, og jeg er veldig stolt av hvordan dere ivaretar dette ansvaret, sa Dag Falk-Petersen. Lars Kristensen, seniorrådgiver i AFIS var en av deltakerne. Dag Falk-Petersen kunne rapportere om reduksjon i AML-brudd. QUIZ MIN HVERDAG 1 / Når ble Norges største luftromsendring gjennomført? 2 / Hva heter lufthavndirektøren som har fortid som elitesoldat? 3 / Omtrent hvor mye av den totale flytrafikken innlands i Norge er relatert til oljeaktivitet? 4 / Hvor mange passasjerer skal Oslo Lufthavn håndtere i året når den nye terminalen er ferdig? 5 / Hvor mye utgjør de kommersielle inntektene til Avinor? 6 / Hva står for den største omsetningen i duty free på Oslo Lufthavn? TÅRNMANNEN Det er sjelden en kjedelig dag i tårnet, sier Lars Søberg, operativ leder i Namsos. En AFIS-fullmektig har sin arbeidsplass i tårnet ved en av de 28 lokale og regionale flyplassene i Norge. AFIS er en forkortelse for «Aerodrome flight information service» eller lokal flygeinformasjonstjeneste på norsk. På Namsos lufthavn kommer førstemann på vakt klokken Vakta starter formelt ved åpningstid 0600, og varer fram til vaktskiftet klokken Det første man gjør er å gå igjennom en sjekkliste for åpning av enheten. Dette innebærer blant annet å lese av kontrollbarometer for lufttrykk, sjekk av sambandsutstyr at radio/telefoner virker, sjekke at alle lamper er grønne på navigasjonssystemene, lese dagens bulletiner og signere i loggen at man er klar for vakta. Parallelt sendes den første værobservasjonen ut, både til en felles adresse, og til den nærmeste lufthavnen det første flyet kommer fra. Lars Søberg har lang fartstid i Avinor og på Namsos lufthavn. En av de største forandringene som har skjedd de seneste årene, i arbeidshverdagen til en AFIS-fullmektig, er at man har gått fra manuelle systemer, det vil si fysiske knapper og brytere, til skjermbasert fremvisning av tårnutstyret. Digitaliseringen kom for alvor i år 2000, og for Namsos sitt vedkommende, i forbindelse med nytt tårn og sikringsbygg. I tidligere tider var også AFIS medansvarlig for å koordinere og sette i gang brøyting og annet arbeid på rullebanen. Ja, vi tok til og med bremseprøver på rullebanen. Dette ansvaret er i dag fullt og helt plassert hos plass, brann og redning, forklarer Søberg. Rullebanerapporter som før ble sendt via tårnet, kommer nå online fra lufthavnvakta eller direkte fra inspeksjonsbilen via meldingssystemet i NAIS

20 MILJØ OG TEKNOLOGI MILJØVENNLIG OG RASK FLYBUSS / Avinor og Nettbuss Flybussen har inngått en avtale som gjør det enda lettere for passasjerene å komme seg til og fra Trondheim sentrum og Værnes lufthavn. Flybussen skal gå hvert åttende minutt, i tillegg reduserer ny motorteknologi utslippene. «Dette er en stor milepæl for norsk og europeisk luftfart, hvor Avinor Flysikring er først ute i Europa med å bruke kun ADS-B i lufttrafikktjenesten.» Jan Gunnar Pedersen, leder for underveistjenesten i Avinor Flysikring MILJØ OG TEKNOLOGI I første omgang blir ADS-B-systemet satt i gang i Ekofisk ADS-område. SIKRERE MED NY TEKNOLOGI Med en såkalt ADS-B-teknologi skal Avinor forbedre sikkerheten på norsk kontinentalsokkel. TEKST / Kristian Løksa FOTO / Christian Berge Teknologien brukes for å utøve flygeinformasjons- og alarmtjeneste, og vil være med på å øke sikkerheten for de mange tusen flygningene som gjennomføres i området årlig. Dette er en stor milepæl for norsk og europeisk luftfart, hvor Avinor Flysikring er først ute i Europa med å bruke kun ADS-B i lufttrafikktjenesten, sier leder for underveistjenesten i Avinor Flysikring, Jan Gunnar Pedersen. I første omgang blir ADS-B-systemet satt i gang i Ekofisk ADS-område. I januar 2015 vil det også dekke Balder ADS-område, og fortløpende bygges videre nordover i tiden fremover. Innføring av teknologien krever også en oppdatering av utstyr i helikoptrene, og Luftfartstilsynet stiller krav til utstyr om bord. Derfor har Avinor hatt et tett samarbeid med helikopteroperatørene, avionikkleverandørene og tilsynsmyndigheter for å få på plass krav og retningslinjer for sertifisering av ADS-B-utstyret. Avinor har samarbeidet om utviklingen med Eurocontrol, som har støttet prosjektet økonomisk. I tillegg har Avinor Flysikring dratt nytte av et tett internasjonalt samarbeid, spesielt med tanke på standardisering, sikkerhetsarbeid og avklaringer rundt sertifisering av utstyr i helikoptrene. DETTE ER ADS-B ADS-B (Automatic Dependent Surveillance-Broadcast) er en internasjonal standardisert teknologi som fungerer ved at luftfartøy selv kringkaster sin egen posisjon basert på GPS/GNSS. Posisjon og annen informasjon sendes med få sekunders mellomrom til et nettverk av bakkestasjoner og rutes videre til framvisningssystemet i Avinors kontrollsentral

Nye Avinor Oslo lufthavn. Motoren i Avinors lufthavnnettverk

Nye Avinor Oslo lufthavn. Motoren i Avinors lufthavnnettverk Nye Avinor Oslo lufthavn Motoren i Avinors lufthavnnettverk Dette er Oslo lufthavn DESTINASJONER OG FLYSELSKAP Ankomster og avganger 237 617 Topp destinasjoner 1. Trondheim 2. Bergen Antall flyselskap

Detaljer

Norsk luftfart er verdensledende Sikkerhet Punktlighet Dekker hele landet Hovedpunkter

Norsk luftfart er verdensledende Sikkerhet Punktlighet Dekker hele landet Hovedpunkter Norsk luftfart er verdensledende Sikkerhet Punktlighet Dekker hele landet Hovedpunkter Luftfartens samfunnsnytte er stor Internasjonale trender Trafikkvekst skaper kapasitetsutfordringer Store krav til

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040. Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor

Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040. Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040 Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor Dagens situasjon 23 mill passasjerer i 2013 Innland: 10,5 millioner Utland: 12,5 millioner Økning i 2014:

Detaljer

BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING. Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27.

BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING. Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27. BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27. august 2014 Luftfart i Norge Luftfarten blir mer og mer globalisert 28.08.2014

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

LUFTFART KLIMAVENNLIG?

LUFTFART KLIMAVENNLIG? LUFTFART KLIMAVENNLIG? Plankonferansen 2014 Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS

Detaljer

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Fra: Morten Lunde [mailto:mo-lun2@online.no] Sendt: 5. desember 2012 11:06 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 Høringssvar -

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS OSL Nåtid og framtid HVA GJØR? OSL stiller infrastruktur, bygninger og servicefasiliteter til rådighet for virksomheter som driver forretning på flyplassen Brøyter og vedlikeholder rullebaner Vedlikeholder

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Statlig eierskap hemmer eller fremmer i forbedringsarbeid? Moderniseringsprogrammet «Avinor det beste alternativet» Ragnhild Hjerpsted

Statlig eierskap hemmer eller fremmer i forbedringsarbeid? Moderniseringsprogrammet «Avinor det beste alternativet» Ragnhild Hjerpsted Statlig eierskap hemmer eller fremmer i forbedringsarbeid? Moderniseringsprogrammet «Avinor det beste alternativet» Ragnhild Hjerpsted Agenda Avinor AS Moderniseringsprogrammet Kontinuerlig forbedring

Detaljer

Vil du jobbe i Flytoget?

Vil du jobbe i Flytoget? Vil du jobbe i Flytoget? 1 Flytoget er en av Norges sterkeste merkevarer og tilbyr et produkt som våre kunder er svært fornøyd med. Selskapet er en attraktiv arbeidsplass og har årlig oppnådd svært gode

Detaljer

Ruteutviklingsprosjekt mellom Stavanger regionen og Nord-Norge

Ruteutviklingsprosjekt mellom Stavanger regionen og Nord-Norge Ruteutviklingsprosjekt mellom Stavanger regionen og Nord-Norge Målet med prosjektet Bidra til at regionene har et flyrutenett som er tilpasset landsdelens og næringslivets behov, og som bidrar til å opprettholde

Detaljer

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt

Detaljer

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Dette er distriktenes kollektivtrafikk

Dette er distriktenes kollektivtrafikk 25. Oktober 2017 Vi er Norges eldste flyselskap Vi har mer enn 420 daglige avganger Hvert andre minutt letter eller lander et Widerøe-fly Dette er distriktenes kollektivtrafikk Kort om Widerøe Nordens

Detaljer

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt på

Detaljer

INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER

INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Dag Falk-Petersen Konsernsjef Avinor Innhold Avinors rolle i NTP Avinors investeringsplaner

Detaljer

Mer vei og bane for pengene

Mer vei og bane for pengene Mer vei og bane for pengene Statssekretær Tommy Skjervold Bransjedagen 2019, Scandic hotell St. Olavs Plass, Oslo, 2. mai 2022-2033 Ill. Bjørn Sæthren/07 Media Dagens NTP Svakheter Ikke fokus på hvilke

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Status Scenarioprosjekt 2030 (kort beskrivelse)

Status Scenarioprosjekt 2030 (kort beskrivelse) Status Scenarioprosjekt 2030 (kort beskrivelse) 1 Vi trenger en felles fremtidsvisjon! 2 Situasjonsbeskrivelse Kraftig internasjonal reiselivsvekst fra 2010 til 2017 på 34 % / 2,3 mill. til 3,1 mill. internasjonale

Detaljer

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014 Innsikt Utsyn Sommerferien 2014 11.Juni 2014 Innhold Forventninger til sommerferien 2014 Nordmenns feriebudsjett Hva er viktig for en vellykket ferie? I hvilken grad er vi tilfredse? Charterstatistikken

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

GA SOM KUNDE AV AVINOR

GA SOM KUNDE AV AVINOR GA SOM KUNDE AV AVINOR Gardermoen, 8.november 2014 Ved Per Julius Helweg AVINOR FLYSIKRING Fra gjerdet til Avinor A-sertifikat i Oslo Flyklubb Fornebu (1988) Formann / flygesjef «nekter å flytte» (1989)

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. service 1Sklik skal Volvo være best på service Opplæring, kommunikasjon

Detaljer

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Passasjerer på lufthavn Million pass. 2014 Innland* 1,8 Utland 0,1 Totalt 1,9 * er et viktig knutepunkt med 0,35 mill transfer 1 500 000 1 400 000 1 300 000 1 200 000

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE. More than a job

FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE. More than a job FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE More than a job 3 HVEM SOM HELST KAN VASKE GULV ELLER SKRELLE POTETER Kanskje har du opplevd lignende fordommer om renhold, kantinedrift og andre typer tjenester?

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Strategisk retning Det nye landskapet

Strategisk retning Det nye landskapet Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Spillet i korte trekk. Innhold. Forberedelser. Kristian r. a. Østby

Spillet i korte trekk. Innhold. Forberedelser. Kristian r. a. Østby Kristian r. a. Østby Samoa. En vakker og tilsynelatende rolig øy i Stillehavet. Men i virkeligheten yrer det av liv: øya er et populært feriemål, og hver uke blir turister fløyet inn fra hele verden. De

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Luftfarten i Nord-Norge Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Nord i Sør 8. januar 2019

Luftfarten i Nord-Norge Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Nord i Sør 8. januar 2019 Luftfarten i Nord-Norge Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Nord i Sør 8. januar 2019 2018 - Luftfart i Nord-Norge 27 flyplasser 6,9 millioner passasjerer 29% vekst siden 2008 233.000 flybevegelser 1

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Avinor AS. Vadsø 090316 Per Lillemark OSLO LUFTHAVN

Avinor AS. Vadsø 090316 Per Lillemark OSLO LUFTHAVN Avinor AS Vadsø 090316 Per Lillemark Mine hovedpunkter Først - litt om utviklingen av vår største internasjonal og nasjonale «HUB» - viktig for «ALLE» Den korte historien vs NTP og Finnmark NTP 2014-2023

Detaljer

Flytoget på rett spor 10. mars 2015

Flytoget på rett spor 10. mars 2015 Flytoget på rett spor 10. mars 2015 Linda Bernander Silseth Administrerende direktør Flytogstandard Etableringen av siden Flytoget 1998 GMBstiftet 1992 GMB åpnet 1998 RRP åpnet 1999 Flytoget AS fristilt

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Mobil +47 95717945

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Mobil +47 95717945 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Mobil +47 95717945 e-post ove.myrold@sas.no om.oslaz.takst12.001 16 september 2011 Avinor AS høring om forslag til regulering av Avinors lufthavn- og

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13 Avinor - Status og planer Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor Flyoperativt Forum 10.04.13 Innhold Uten luftfart stopper Norge! Resultatene Veien framover {2} Uten luftfart stopper Norge! Fly viktigste

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Tjenestedesign Informasjonsmøte OSL 6. februar 2012

Tjenestedesign Informasjonsmøte OSL 6. februar 2012 Tjenestedesign Informasjonsmøte OSL 6. februar 2012 Agenda Velkommen Knut Holen, direktør Terminaldrift Tjenestedesign Leif Verdu-Isachsen, fagsjef Design Norsk Form Om konkurransen og oppdraget Anne Beate

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Markedskonferansen 2012

Markedskonferansen 2012 Markedskonferansen 2012 Nødvendig strategiprosess for alle kraftleverandører? Hvilke strategiske momenter må man ta stilling til? 1 Hva er det motsatte av strategi? 2 Håp. 3 Hva vil kjennetegne fremtidens

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Velkommen til vårmøte

Velkommen til vårmøte Foto: Kjetil Alsvik - Statoil Velkommen til vårmøte Torsdag 21.5.2015 HOVEDTEMA: ER BUNNEN NÅDD? - OG SNUR MARKEDET FØR SOMMEREN? Hvordan kan vi bygge opp et nettverk av bedrifter som har felles utfordringer

Detaljer

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER ØKONOMISKE TRANSPORTLØSNINGER VÅR UTFORDRING OG STYRKE SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september

Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september Strever du for å gjøremer med mindre? Møt utfordringen med fokus på å gjøre mer med mindre ressurser. Hva betyr mest, planet

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Dato: 29.04.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U2 TILSTEDE: Leder,NA,MA,UA,SA,ØA,HRx2, FA, SPA, PT:Leder,HR Sak 59 15: Til behandling: Valg av ordstyrer

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer