Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 13 Nummer 1 Mars 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 13 Nummer 1 Mars 2009"

Transkript

1 Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 13 Nummer 1 Mars 2009 Rustet til å redde liv når alarmen går: Finsekurs i operativ ledelse vinter 50 år! Side 4 10 VEILEDERPORTRETTET side 8 TATT AV RAS side 14 Informasjonssentralen på gol side 21 hjelpekorpsportalen side 22

2 Innhold Finsekurs i operativ ledelse vinter 50 år 4 Et fartsfylt Fagkurs Skred i naturskjønne Volda 11 Isbading på Vinter C Vinterkurs B og skredøvelse i Rogaland 12 Vannrespons har startet 13 Tatt av ras med vakttelefon i lomma 14 Informasjon om fremdrift i strategiarbeidet 16 Aksjonsoversikt Det gode samarbeidet fortsetter 18 Røde Kors Førstehjelp AS 20 Røde Kors informasjonssentral på Gol 21 Hjelpekorpsportalen 22 Korpsstafetten: Ulvik RKH fjellkorpset ved fjorden 24 Nye ressursgrupper 25 Hvem svarer på hva? 26 Har du kjørt scooter før? Neivel, hold deg fast! Dette var beskjeden fra scooterkjøreren min på Finse for noen uker siden. På mitt første opp drag for Hjelpekorps fagblad var jeg på vei mot skred øvelsen der kursdeltagerne skulle grave ut både dukker, levende markører og en hund. Vind og snø gjorde det vanskelig å se, og jeg var ute av stand til å skjelne terrenget under snøen. Godt da, at sjåføren min visste hva han gjorde. Og er det en ting jeg har fått bekreftet om Hjelpekorpset i løpet av den tiden jeg har jobbet i Røde Kors, så er det dette: Røde Kors Hjelpekorpset vet hva dere holder på med. kursene, samlingene og aksjonene, sender inn bidrag til bladet. Det er dere som er der hvor det skjer, som vet hva dere vil lese om. Send inn tips, tekst og bilder til og bidra til et bredt fagblad. God lesing, og god påske! Forhåpentligvis er ikke alle dager i Hjelpekorpset like dramatisk som avslutningsøvelsen for Finse kurset i operativ ledelse, men jeg er overbevist om at utfordringene dere møter under reelle aksjoner er minst like krevende. Jeg er en av flere nyansatte som nå har begynt å sette oss inn i de mange temaene dere i Hjelpekorpset har spisskompetanse på. Jeg vet jeg snakker for flere når jeg sier at det er imponerende å se kunnskapsnivået og kompe tansen dere har, og rollen Hjelpekorpset spiller i den norske samfunnsberedskapen. Og derfor er det også viktig at dere som vet hvordan det er å være en Hjelpekorpser, dere som er på øvelsene, Ingrid Stranger-Thorsen Redaktør Om bidragsyterne i dette nummer: Lars-Otto Laukvik er nestleder i Landsrådet for Hjelpekorpset og tidligere redaktør for Hjelpekorps fagblad. Ole Gladsø og Sven Brun er ledere for Ressursgruppene for henholdsvis strategi og informasjon under Landsrådet for Hjelpekorps. Ingrid Stranger-Thorsen, Emilia Kongbäck og Krisine Reithaug er nyansatte i Norges Røde Kors og deltagere i Hjelpekorps teamet, som er Landsrådet for Hjelpekorps sekretariat. Olav A. Altbones er journalist i Norges Røde Kors kommunikasjons avdeling. Vibeke Blich er informasjonsrådgiver ved Hordaland distriktskontor. Elvin Jamakosmanovic er prosjektleder i Norges Røde Kors markedsavdeling. 2

3 Kjære Hjelpekorpsvenner! Ja nå er vi kommet til den tiden av året hvor distriktenes årsmøter står for døren, og jeg håper og tror at vi i landsrådet er tilstede på de aller fleste av disse møtene, det er i hvert fall det vi har lagt opp til. Det er av stor viktighet at vi får treffe dere som er ute i distriktsråd og lokalråd, slik at vi sammen kan få lagt en felles plattform for videreutvikling av Hjelpekorpsene over hele landet. Som jeg skrev i min leder i forrige nummer av Hjelpekorpsbladet ligger mye av min motivasjon som landsråds leder i det å skulle sikre at vi i framtiden har en sentral plass i redningstjenesten. Dette er et arbeid som vi i felleskap må ta aktivt del i, hvis vi skal lykkes. Dette er imidlertid ikke noe nytt, og jeg vil sitere fra en leder i Hjelpekorpsbladet som tidligere landsrådsleder Arvid Ryen skrev i 2005 «Gjennom seks år som landsrådsleder har jeg sett mye, mye bra, men jeg har også observert at regler blir tilsidesatt for egne selvlagde regler. Hjelpekorpset må fremstå som en enhet som vet hva som skal gjøres i de ulike situasjoner vi kommer bort i. Vi må sette krav til oss selv, gjennom regler for hva som er skikk og bruk. Det er vi selv som bestemmer hvor lenge vi skal få lov til å være med i den norske redningstjenesten.» I perioden var Ole Gladsø landsrådsleder og han fulgte opp dette med å sette i gang arbeidet med å utvikle en strategi for Hjelpekorpsene «Best på Søk og Redning fra Fjord til Fjell». Dette ble gjort for å møte de utfordringene som ble beskrevet under Arvid Ryens ledelse. Jeg har nå som landsrådsleder fått i oppdrag å skulle være den som sørger for at dette blir gjennomført. Dette viser på en utmerket måte hvordan vi overfører kunnskap og i felleskap jobber sammen mot felles mål. Som dere alle vet vi har ett ufravikelig krav i Hjelpe korpset: Grunnopplæring og påfølgende re-godkjenning. Dette skal alle i dag gjennomføre ihht regelverk og instrukser. Og dette mine venner, er det av stor betydning at dere er aktivt medvirkende til å gjennomføre i alle lokale Hjelpekorps og D-råd. Det er også viktig at dere alle bestiller nye ID-kort som viser at dere er godkjente medlemmer. Slik at vi alle kan si at vi er HJELPEKORPSERE. Tema for dette påskenummeret av Hjelpekorpsbladet er vinterberedskap og rapporter fra mange av kursene våre. Det er betryggende at vi har et nasjonalt utdanningsprogram for Røde Kors Hjelpekorps, og jeg følte meg privilegert når jeg fikk besøkt årets Finsekurs. Det gjør meg både stolt og rørt når jeg ser hvilken fantastisk kvalitet denne staben og dette kurset har fått til, her har vi 50 års erfarning som deltagerne nyter godt av. Dette er virkelig det ypperste av hva utdanning i vinterredning bør inneholde, og vi har på kurset deltagere fra samtlige aktører i redningstjenesten. Dere vil oppleve at Regionledere og D-råd kommer til å være aktive i det å skulle få frem deltagere til både Sommer - A og Vinter - A kurs i tiden fremover. Dette vil vi gjøre ved å følge opp at samtlige korps setter av penger til utdanning i sine budsjett. Vi har som mål at hvert eneste distrikt har minimum 2 3 deltagere på A-kurs hvert eneste år. Dette er helt avgjørende for Hjelpekorpsenes suksess i fremtiden. Husk at skal vi være en attraktiv organisasjon for nye og motiverte medlemmer, så må vi ha dyktige ledere som vet hva de holder på med. Helt til slutt så håper jeg dere vil kose dere med dette nummeret av Hjelpekorpsbladet, og samtidig ønsker jeg dere alle en riktig god påske. Vennlig hilsen Jahn Petter Berentsen Landsrådsleder HJELPEKORPS

4 Finsekurs A: Samvirke som redder liv I femti år har Røde Kors utdannet over tusen ledere til alle deler av norsk redningstjeneste. Finse vinterkurs A operativ ledelse har samlet ledere fra Røde Kors Hjelpekorps, politi, brannvesen, Hovedredningssentralen, sivilforsvaret, sjøforsvaret, luftforsvaret og hæren. Av Ingrid Stranger-Thorsen Foto: Astrid Arnslett og Vibeke Blich Inne på kursdeltagernes kommandosentral er det tung luft og svett konsentrasjon. Deltagere med telefoner og samband på øret formidler beskjeder kjapt og effektivt: Lars 23 år og Svein 21 år var ute på skitur og har vært savnet i over et døgn. Søkeområdet på kartet er stort, og ute er det minus 5 grader, mye vind og dårlig sikt. Denne gang er oppgaven fiktiv, neste gang reell. Faglig leder for kurset, Lars-Atle Skorpen, forklarer hvordan kurset bygger på erfaringslæring. Deltagerne skal erfare opplevelsen av å ha ledelsen under en redningsaksjon, og lære å vurdere sin egen innsats som ledere. Gjennom kursets åtte dager står egenevaluering og veilederevaluering sentralt, og det er ikke alle som består kurset. Kursdeltagerne må tøye grensene. Deltagerne reiser hjem med en felles opplevelse av å ha utfordret seg selv og hverandre, forteller Lars-Atle. Det er ikke alltid de du skulle tro som klarer seg best når det gjelder. Samvirket er Finsekursets store styrke Finsekurset er et av Norges hardeste kurs i fjellredning, og hvert år samler kurset opp mot 30 deltagere fra frivillig og betalt redningstjeneste til åtte dager kurs. I år kom de 22 deltagerne fra Røde Kors, brannvesenet, sivilforsvaret og politiet. Kurset er primært et kurs for kompetansebygging i Røde Kors Hjelpekorps, men i løpet av kurset legges det stor vekt på samhandling på tvers av profesjonsgrenser. Ledere fra alle deler av redningstjenesten deltar på lik linje med Røde Kors frivillige, og noen av etatene har kurset som en obligatorisk del av sin interne kompetansebygging. Kursleder Arild Himle trekker fram samvirket i redningstjenesten som Finsekursets stor styrke: Under reelle aksjoner skal mange forskjellige mennesker handle sammen og yte. Det som skjer her på FInsekurset viser dette samvirket i praksis. Vi spurte landsrådsleder Jahn Petter Berentsen samme spørsmål, hva betyr Finsekurset for den norske redningstjenesten? Hele redningstjenesten er tuftet på samhandling. På Finse setter man aktørene i kontakt med hverandre. Politiet, forsvaret, sivilforsvaret, og alle de andre store, tunge aktørene i redningstjenesten deltar på samme kurs og lærer samvirke i praksis. Og jeg tror mennesker som har truffet hverandre og kjenner hverandre, og kanskje har slitt seg ut sammen, utvikler en egen kjemi og en egen evne til å forstå hverandre. Da kan de også samarbeide, hevder Jahn Petter. Lars Atle vektlegger også betydningen av kurset i forhold til de frivilliges stilling i redningstjenesten: Betydningen av Finsekurset, og det å øve på samvirke under tøffe, realistiske forhold, har gjort mange toppledere i redningstjenesten dyktigere i jobben sin og reddet mange liv. Når et kurs på dette nivået arrangeres av Røde Kors frivillige for resten av redningstjenesten handler dette også om å øke forståelsen for frivillighetens særegenheter og skape tillit til de frivilliges kompetanse. Et realistisk skredscenario Mens Lars Atle observerer deltagerne på kommandosentralen som leder søket etter Lars og Svein, har Arild og resten av staben hatt hendene fulle med å planlegge neste scenario. I morgentimene har markører, dukker og en hund blitt gravd ned, og når alarmen går får lagene beskjed om at det er syv savnede i et stort rasområde vest for Finsevannet. Været er dårlig men deltagerne jobber effektivt. Etter den første halvtimen er tre funnet i live. Skredet er stort og været kaotisk, men deltagernes sikkerhet står i fokus og øvelsene er tilrettelagt for at deltagerne skal teste ut aksjonsledelse under tøffe, realistiske, men sikre forhold. Når kurset er ferdig skal alle kunne lede sine lag og mannskaper i aksjon på en kompetent og trygg måte, understreker Arild. Frivillige timer en uvurderlig ressurs Et regnestykke over hva kurset ville koste å arrangere på annen måte enn ved frivillig deltagelse, ville fått enhver justisminister som skulle betale for et alternativ til å blekne. Planleggingen av neste års kurs begynner når årets avsluttes, og innen de siste markørene er gravd ut av 4

5 t Deltagere på kurs i operativ ledelse erfarer samvirke i praksis. skredet på kursets siste dag, har det gått med tusenvis av frivillige timer. Lars-Atle understreker imidlertid at Finsekursets verdi ikke kan kalkuleres og kostnadsberegnes. Pengeverdien av den frivillige innsatsens er kun én dimensjon, dette handler om kulturtradisjoner. Vi er ikke frivillige amatører som skal samarbeide med de profesjonelle. Redningstjenesten viser at vi representerer en annen type profesjonalitet. Røde Kors tilfører norsk redningstjeneste en trekkspillkapasitet og tilpasningsdyktig ved å ha dyktige frivillige utrykningsenheter. Lars Atle understreker også at Finsekurset er det eneste stedet hvor toppledere fra alle deler av redningstjenesten samles for å utfordre hverandre til å bli bedre, og i møte med Røde Kors frivillige skapes gjensidig forståelse og tillit. Deltagere på Finsekursene i skredøvelse... Fra snøskred til gasseksplosjon til snøhule Ute i minusgradene og snøføyken er det ingen av deltagerne som tenker på kostnadsberegning når en ny katastrofealarm runger over Finse. En gasseksplosjon har rammet Finsehytta og første lag på plassen tråkker seg ufortørnet gjennom løssnø til lårene og inn til de omkring 20 unge markørene fra en lokal videregående skole. Men selv etter dette er ikke dagen over for kursdeltagerne. Utover kvelden skal det både søkes videre i skred og bygges snøhuler. Det er imidlertid flere enn deltagerne som har en tøff uke på Finse. De logistiske og faglige utfordringene med å arrangere åtte dager kurs og to døgns øvelse er krevende. Lars Atle og Arild påpeker imidlertid at nettopp det høye faglige nivået og kravene kurset stiller til veiledere og arrangører, er noe av grunnen til at staben fra både Røde Kors, politiet, sivilforsvaret og andre, kommer tilbake år etter år.... og redningsøvelse etter gasseksplosjon. Et høyt faglig nivå med et stort glimt i øyet, hevder Arild, det er hemmeligheten bak Finsekurs A. HJELPEKORPS

6 Femti år med suksess Femti år men vital som få; Finsekurset ble hedret av venner og samarbeidspartnere med en storstilt jubileumsmiddag og mange taler. Av Ingrid Stranger-Thorsen Foto: Astrid Arnslett, Vibeke Blich og Øivind Granlund Finsekurset omtalt i Aftenposten, Finsekursets femtiårsjubileum ble feiret med brask og bram fredag 27. februar. Nesten hundre gjester fra flere samarbeidspartnere, tidligere deltagere og stab møttes til festmiddag på Hotellet Finse Anne Margrete Bollmann, distriktssjef i sivilforsvaret i Hordaland hilset til Finsejubileet og hedret kurset for dets betydning for samarbeidet innad i redningstjenesten: Jeg opplever Røde Kors som en veldig god samarbeidspartner. Det er ikke nok bare med kurs og øvelser for å komme opp på det nivået Røde Kors driver, man må ha det i blodet. Med folk som bor i fjellet og er genuint interessert sikker ferdsel i fjellet er det mange i Røde Kors som har det som livsstil å håndtere krevende omgivelser. Dette er en viktig spisskompetanse, som ikke handler om å være yrkesprofesjonell eller ikke. Røde Kors snur hva som kjennetegner en profesjonell og amatør på hodet! Samme suksessoppskrift Da kursstaben en gang på syttitallet skrev ned fagplanene for kurset, lagde de samtidig oppskriften som kurset fortsatt følger. Små endringer, justeringer og forbedringer har jo skjedd, men de overordnede planene og det faglige innholdet er i dag stort sett det samme som alltid, forteller kursleder Aril Himle. Erfaring har vist oss at dette fungerer. Og Himle bør vite hva han snakker om. Hedret for sin innsats med Finsekurset Under jubileumsmiddagen delte visepresident i Norges Røde Kors, Svein Erik Aasen, og landsrådsleder Jahn Petter Berentsen ut Røde Kors æresmedalje til tre primus motor bak Finsekurset, Lars Atle Skorpen, Arild Himle og Mads Hjelle. Alle tre fikk medaljen for sin innsats i Røde Kors gjennom mange år, og for Finsekurset spesielt. Jahn Petter Berentsen sier til Hjelpekorpsbladet at Finsekursene er uunnværlig. Det er det stedet vi virkelig får prøvet ut mannskapene våre. Ved å gjennomføre kurset der oppe, prøvet ut seg selv, utstyr og samarbeid, får de testet hva som kreves for å tilrettelegge for en aksjon i vinterfjellet. Harde forhold skaper kompetente Hjelpekorps Jahn Petter understreker også betydningen av å holde kurset på Finse: Det å holde kurset på Norges tak, på vannskillet, gjør kursene så brutale at det er av stor læringsverdi for når våre ledere så skal lære opp sine medlemmer. I Røde Kors baserer vi våre kurs på erfaringslæring, det vil si at kursdeltagere trekker ut kunnskap og erfaring gjennom kunnskapsoverføring fra sine veiledere og ved selv å gjøre seg sine egne erfaringer. Dette bringes så videre til dem de leder og kurser. Når man på Finse kan oppleve fire årstider på ett kurs, skaper dette meget kompetente ledere og kunnskapen om slike harde endringer i vær- og føreforhold bringes videre i korpsene. Vi spurte Jahn Petter til slutt om han hadde en hilsen til Finsejubileumet? Det er fantastisk at et kurs som er tuftet på femti års erfaring, er så til de grader friskt og raskt som Finsekurset. Det viser at man kan begynne i Røde Kors Hjelpekorps som ungdom, ha en fantastisk hobby gjennom mange år, og ende opp som en vital og attraktiv femtiåring. Det er ikke verst! 6

7 Rustet til å redde liv når alarmen går! Tekst og foto: Vibeke Blich Kjetil Bahus (39) fra Bergen er en av 20 modige menn og kvinner, som har brukt vinterferien til å lede redningsoperasjoner, 1222 meter over havet. Jeg er med i Brannvesenets spesialredningsgruppe. Det er tredje året på rad at vi sender våre folk på kurs i regi av Røde Kors, forklarer Bahus. I 9 dager til ende har Røde Kors holdt kurs i operativ ledelse på Finse for sine samarbeidspartnere i redningstjenesten. Lederkurset er av de mest avanserte i Norge. De nyutdannede kursdeltakerne er nå rustet til å trå til på kort varsel, i leteaksjoner ved ulykker som snøskred eller savnede personer i fjellet. Jeg får et godt innsyn i hvordan våre samarbeidspartnere jobber, det være seg frivillige politi og sivilforsvar med flere, sier han. Samspillet i redningstjenesten er viktigst Fra 28. februar til 8. mars har sikkerhet, søk og redning stått øverst på timeplanen for kursdeltakere fra ulike instanser i redningstjenesten, deriblant Politi, Brannvesen, Sivilforsvar, Redningssentralen og Røde Kors. Tradisjonelt har Røde Kors alltid vært flink til å markere seg i natur og fjellområder i offentlig redning og blant profesjonelle. Jeg har stor respekt for Røde Kors, sier Bahus. Her får jeg faglig påfyll innen operativ ledelse i natur og fjellområder som Røde Kors er gode på. Det er nyttig å se de andres arbeidsmetoder. Vi har samme fokus og samme mål, sier Bahus. I de siste 50 årene har Røde Kors forsynt samarbeidspartnere i redningstjenesten i Norge med den kunnskapen de behøver for å lede en redningsaksjon i fjellet vinterstid. Å få prøve seg i vær og vind er viktig. Litt av poenget med kurset er at deltagerne kan få testet seg selv i sikre omgivelse, med et kontrollapparat rundt seg, sier kursleder Arild Himle. Vær og vind må også tas med i betraktningen når leder skal prøve å få oversikt over situasjonen og virkelig se det store bildet! Deltakerne skal få faglig utbytte og likeens en sosial gevinst gjennom det miljøet som skapes. Kurset byr på både fysiske og psykiske utfordringer. Jeg er overrasket over det faglig høye nivået blant instruktørene, sier Bahus. I jobben sin er han ansvarlig for å sende folk på kurs, og har ingen betenkeligheter med å fortsette å sende folk på kurs i regi av Røde Kors igjen. HJELPEKORPS

8 Hordalands vinter B-kurs gikk av stabelen mars på Finse, og blant de 23 deltagerne var det et alderspenn fra 18 til 50 år, 5 kvinner og 18 menn. På B-kurs i ettersøkingsledelse, vinter, lærer deltagerne å bli lagledere. Å være lagleder innebærer blant annet å være forberedt på å lede et Hjelpekorpslag i aksjon, sommer som vinter. Å være liten av vekst er ingen hinder! Av Kristine Reithaug Foto: Vibeke Blich Med mangfoldsåret 2008 bak oss er det godt å se at et av hjelpekorpsenes videregående kurs favner bredt når det gjelder alder. Ser vi på kjønnsfordelingen er bildet imidlertid et ganske annet. Kvinnene glimrer fremdeles med sitt fravær. Vi har snakket med Aud Nævdal Lynghamar fra Røldal RKH, en av de få kvinnelige veilederne på dette nivået i Norge. Hva tenker hun om kursveileder rollen og om de utfordringene hun møter som kvinne blant mange menn, midt i Finsevinteren? Er hjelpekorpsenes kurs egentlig en macho-bastion som passer best for menn med forkjærlighet for strengt hierarki og striper på dressen? Hva er egentlig B-kurs Ettersøkningsledelse vinter? B-kurset er et videregående kurs. For å ta et B-kurs må alle deltagere ha gått C-kurs og bestått en teoretisk opptaksprøve. Det er en styrke for hjelpekorpsene at flere går B- kurs. Det er en utfordring å danne et lag i små korps, og jo flere som har lederutdannelse, jo flere kan ta leder rollen i korpsene, når ulykken er ute. Kurset er i utgangspunktet et distriktskurs rettet mot Hjelpekorps fra Hordaland og Sogn og Fjordane, men det deltar også mange fra andre deler av landet, som Halden, Skjedsmo og Narvik. B-kurset på Finse har opparbeidet seg et rykte som et svært godt kurs, ikke minst på grunn av at kurset samkjøres med A-kurset Operativ ledelse, vinter. Med felles stab drar B-kurset nytte av en kunnskapsrik stab og svært gode skred- og ulykkescase i løpet av kurset. Hva er dine tanker rundt veilederrollen? For meg består veilederrollen i å stille de enkle spørsmålene. Jeg liker å kaste ut en ide og overlate til deltagerne å løse oppaven. Jeg er der i hovedsak for å støtte og hjelpe i denne prosessen, og prøver å drive minst mulig med instruksjon. Veilederjobben er utfordrende, og kan til tider være vanske lig. Hver veileder har ansvaret for en gruppe på ca. fem personer, og veldig mye avhenger hvordan gruppen er sammensatt. Vi prøver å få til at gruppene skal ha et visst mangfold, både i forhold til kjønn, alder og distrikt. Målet er å få gruppen til å fungere sammen. Når synes du at du lykkes som veileder? Jeg synes det er kjekt når kursdeltagerne finner ut hva de tåler selv. Det er jo det som er hensikten. Ofte kan mange bli stående og fryse, og ikke ha lyst eller initiativ til å gjøre noe. Da er det min rolle å hjelpe dem til å holde fokus og å få dem i gang. Med litt hjelp klarer samtlige seg og setter i gang på egen hånd. Når jeg ser at deltagerne selv tar opp kartet og kommer i gang igjen, da har jeg nådd et av målene mine. Jeg tror også det er viktig at kursdeltagerne skjønner metoden jeg bruker når jeg veileder. Jeg passer på å fortelle dem om min fremgangsmåte, om veileder rollen og hvordan den fungerer. Jeg forsøker også å bruke min erfaring og fortelle dem om episoder som kan sette ting på spissen, slik kan jeg få dem til å skjønne hva det handler om. 8

9 Er det en ekstra utfordring å være kvinnelig veileder når kursene er så mannsdominerte? Egentlig går det ganske greit, de fleste er stort sett greie. At jeg er kvinne og i tillegg forholdsvis liten av vekst medfører at jeg har noen begrensninger. Jeg kan for eksempel ikke løpe så fort i en skredsituasjon, men bortsett fra det går det helt supert. Men dette handler også om at vi som er her kjenner hverandre veldig godt og utfyller hverandre. Det er jo som et slektsstevne når vi møtes. Det er mange som kommer igjen og igjen, og da blir vi jo godt kjent, og kjenner hverandres styrker og svakheter. Er dette er kurs som burde appellere til flere jenter? Det er ikke nok jenter som tar B-kurs, men jeg tror det har blitt flere jenter de siste årene. I år er det fem jenter av tjuetre deltagere, og det hadde ikke gjort noe om det hadde vært flere. Det finnes jo mange selvstendige damer som er ute i fjellet og som burde være med på dette, og jeg oppfordrer virkelig flere til å være med. På at B-kurs som dette vil du fort kunne finne ut dine egne begrensninger og så tar du kanskje A-kurs om noen år. Det er faktisk ikke den fysiske kapasiteten som er avgjørende, det viktigste er at kursdeltagerne skal kunne fungere som lagførere når de kommer hjem. For rekrutteringen av flere jenter er det også viktig å minne om at man har mange fine stunder på slike kurs, og at man blir en del av et flott sosialt miljø, også som veileder. Det er en grunn til at vi er mange som kommer tilbake, år etter år! P&T International Foto: Ole Musken Vi trenger flere som kan førstehjelp Er du førstehjelpinstruktør kan du tjene gode penger på å lære det bort. Vi lanserer Røde Kors Førstehjelp AS og skal innen kort tid være Norges mest komplette tilbyder av førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr. Som selvstendig instruktør vil du få faglig oppfølging, ferdig solgte kurs og gode lønnsbetingelser. Kontakt oss i dag for nærmere informasjon. Ring tlf eller send en e-post til Se også vår hjemmeside for mer informasjon om instruktørutdanning, samt informasjon om kjøp av førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr. 9

10 Sudanesere i vinterland Av Ingrid Stranger-Thorsen Foto: Vibeke Blich Do you think your friends in Sudan will believe how cold this is? Svaret fra bunnen av gjervenposen drukner i alle lagene med skjerf, jakker og termodresser de to ungdomsdelegatene fra Sudan Røde halvmåne, Taha Hussein og Mohamed Tahir Mohamed Osman, er ikledd. Men gjennom alle klærne klarer de å riste på hodet mens de smiler bredt. Det er nemlig ikke to pyser Røde Kors ungdom har sendt som observatører på A-kurs i operativ ledelse vinter. This is perfect! Training in such hard conditions to be ready for real situations, it is very good! sier Taha. Etter flere timer ute i fem minusgrader og vind begynner de å tines opp innendørs på Finsehytta, og forteller om ungdomsutvekslingen i regi av Røde Kors ungdom og Fredskorpset som de er en del av. Utvekslingen spenner over et helt år, hvorav ni måneder i gjestelandet og to måneder etterpå i eget land som ambassadører for utvekslingsprogrammet. Og programmet gir gjensidig utbytte og læring, skal vi tro de to. Og ganske riktig, noen timer senere tok Taha seg en skitur på egenhånd rundt Finsehytta, uten at det ble noen utrykning fra Hjelpekorpset av den grunn. Fra Finsekurset reiste Taha og Mohammed videre til Røde Kors ungdomssamling i Oslo, mange kuldegrader og opplevelser rikere. Vi spurte om de hadde trivdes med å være sudanesere i vinterland i tre dager? Yes, this is good. A very good experience! To fremtidige Hjelpekorpsere? I løpet av perioden de har vært i Norge har de deltatt på mange Røde Kors aktiviteter, men mest i regi av vertene deres, Røde Kors ungdom. På Finse får de imidlertid et realistisk innblikk i hva det vil si å delta i Hjelpekorpset under harde forhold midtvinters. I am very impressed by the rescue groups. I think if I lived in Finse I would like to be a part of a group like this, hevder Mohammed, før han tenker seg om med et smil, but I m not sure I would have enough knowledge to join one. Det er en første gang for alt Innsatsviljen er det imidlertid ingenting å si på. Som obligatorisk er for turister i vinterfjellet ble de to utstyrt med ski og staver og sendt ned sin første skibakke. Til tross for noen knall og fall hevdet begge begeistrer at opplevelsen hadde gitt mersmak. 10

11 Et fartsfylt Fagkurs Skred i naturskjønne Ørsta En søndag i midten av mars møtte en sporty og skredinteressert gjeng opp i Standalshytta i Ørsta for å delta i Fagkurs skred, som er en ukes aktivitetsfylt kurs. De 15 deltakerne fra Røde Kors Hjelpekorps representerte korps fra sør og helt til Svalbard. Resterende fem var eksterne deltakere fra blandt annet Norske Redningshunder og politiet. Det ble en uke fylt av faglig påfyll og hyggelig sosialt samvær både dager og kvelder. Tekst og foto: Emilia Kongbäck de kan havne opp i, og følelser man kan bli rammet av etter dramatiske og tragiske situasjoner. De 20 deltakerne ble i begynnelsen av uken delt opp i grupper som sammen med veiledere dro ut på flere fartsfylte turer i vakre omgivelser. Fokus under turene lå på forskjellige redningsøvelser, som inkluderte alt fra strategisk planlegging og ledelse under aksjoner til søk og graving etter funn. Gjennom vurderinger av turveier fikk deltakerne øve på å unnvike skredfarer. De fikk også lære å håndtere utstyr for skredredning, som søkestang og sender/mottaker. Jeg var der som ansatt i sekretariatet for Hjelpekorpset, for å oppleve hvordan Hjelpekorpset arbeider i felt. Et stort pluss ved å delta er å lære frivillige å kjenne og høre deres meninger og ønsker. Gjengen på Standalshytta bestod av faglig dyktige mennesker med sterke personligheter, som ga ærlige og viktige innspill til oss ansatte. I løpet av uken fikk deltakerne lytte til interessante og kunnskapsrike forelesere som fortalte om skred og skredredning, hver og en ut i fra sitt perspektiv. Noen forelesere fortalte om strategier og rutiner i redning. Andre ønsket å forberede deltakerne på problemstillinger En kveld ble det arrangert en mørkeøvelse. Klokken ni på torsdagskvelden gikk et skred i nærheten og Hjelpekorpset var snart på plass med scooter og mannskap pakket med søkestenger, spader og masse adrenalin. For oss som sto på sidelinjen var det spennende å se mann skapet lede en redningsaksjon som startet med at en mann løp en runde over hele skredområdet for å se etter tegn på overlevende. Andre mannskap gjennomsøkte området med sender/mottakere og søkestenger. Av og til hørte vi tilskuere hvordan noen ropte «funn» og flere mannskaper begynte å grave frem personene som blitt «tatt av skred» og ventet i en snøhulle i tre timer før de fikk hjelp. Under kursets siste dag gjennomførtes den største øvelsen. Vi i staben hadde under fredagen brukt alle våre krefter på å grave ut en hel fjellside med spade, for å lage en troverdig skredsituasjon. Deltakerne visste ikke hvor og når øvelsen skulle skje, og klokken ti lørdag formiddag kom en noe uklar alarm fra politiet. Til sammen var åtte personer tatt av det iscenesatte skredet og mannskapen gikk inn for øvelsen med full innlevelse. Under øvelsen deltok flere eksterne parter for å øve på samarbeid og rutiner. Lufttransport og Forsvaret kom med helikopter for å søke området, heise ned to ekvipasjer fra Norske Redningshunder og transportere skadede. Også folk fra 330-skvadronen, Heimevernet og politihøyskolen deltok. På en kolle foran skredøvelsen satt vi en gjeng og obser verte en veldig vellykket aksjon som varte i flere timer. Samme kvelden feiret deltakerne sine innsatser med en imponerende avslutningsmiddag. Med både glade og triste følelser skiltes deltakerne dagen etter for å dra hjem med nye kunnskaper, nye erfaringer og nye venner. HJELPEKORPS

12 Isbading på Vinter C Av Hilde Kokaas Rustad og Hilde Marte Rosseland Foto: Stein Moen Etter det vi er blitt fortalt, så er praktisering av isredning blant kursdeltagerne ikke daglig kost på vinter-c-kursene rundt i Norge, så her bringer vi en liten historie fra en iskald kveld i regi av Oslo RKH. På programmet sto teori rundt islagte vann og redning. Kjell Haugen fra Norsk Livredningsselskap foreleste og før det ble alt for mørkt, skulle vi ut å prøve selv. Isen ble sjekket på flere sider av marinaen og vi fant til slutt et egnet sted. 13 av de 16 til stede skulle bade. Brrr Vidar meldte seg til å prøve først. Hvor langt kunne han gå før han gikk igjennom? Alle var like spente på når isen ville briste og om hodet ville gå under eller ikke. Det var mange morsomme reaksjoner og grimaser på de som kom hutrende opp av vannet, men det går forbausende fort å komme seg opp igjen når man har en solid kant på isen og den ikke er alt for glatt. Mens vi holdt på kom danskebåten forbi. Litt mange hadde gått ut på den «trygge» delen av isen for å ta bilder. Da brast isen! Det var mange som fikk seg en overraskelse og kjente på følelsen når isen brister ukontrollert. Sistemann som badet ble reddet med både bøye, tau og båre. Redning på is i praksis ble gjennomført i stor stil. Etter skift ble det servert grillpølser og varm solbærtoddy. Kvelden ble avsluttet med teori om is og ferdsel på is. Vinterkurs B og skredøvelse i Rogaland Foto: Fridtjof Voss Fridtjof Voss, kursleder på Vinter B i Rogaland, har sendt inn følgende bildereportasje fra vinterkurs B og skredøvelse i Rogaland februar På skredøvelsen deltok det ni Hjelpekorpsere og totalt var det 14 deltagere på Vinterkurs B fra Norsk Folkehjelp, Roverne og flere lokale Hjelpekorps. Vinterkurset nådde sitt høydepunkt (eller skal vi si bunnpunkt) da deltagere og veiledere lå ute i telt i minus 25 minusgrader. Imponerende! Har du deltatt på kurs, samlinger eller øvelser og har gode bilder du vil dele med andre i Hjelpekorpset? Send bildene og en kort tekst til Husk at bildene må ha god oppløsning! 12

13 Røde Kors hjelpekorps skriver historie: Vannrespons har startet Røde Kors hjelpekorps i Norge har begynt å skrive et nytt kapittel i sin 76 år lange historie. Kapittelet heter vannrespons. Av Yngve Tørrestad Røde Kors hjelpekorps har et vedtatt mål om å være best på redning og søk fra fjord til fjell og å være den foretrukne samarbeidspartner til den offentlige redningstjenesten. Med vannrespons er Røde Kors Hjelpekorps på vei til å nå målet. Vannrespons handler om søk og redning på og i vann i videste forstand. Det handler om hav og kyst, innsjøer, fossestryk, elver, bekker, myr- og sumpområder. Det handler også om islagt vann. Til nå har dette temaet ikke vært en helhetlig og samlet satsing blant hjelpekorpsene i Norge, på lik linje med de fleste andre områder Røde Kors Hjelpekorps gjør innsats. Det har vært satset enkeltvis og svært forskjellig. Nå blir også denne delen av organisasjonens tilbud til redningstjenesten kvalitets sikret med en felles opplæring og innsatsplan. Norges Røde Kors Hjelpekorps etablerer fire nasjonale ressurssentre på området. Sentrene blir ulikt utstyrt og får til dels ulike ansvars- og innsatsområder. Sentrene skal både være kompetanse- og ressurssentre for sitt geografiske område, og spesialisere seg i både forebyggende arbeid, utdanning av mannskap, utvikling av metoder, utprøving av utstyr og eventuelt en operativ tjeneste tilpasset lokale, regionale eller nasjonale behov. Prosjektgruppen står for den daglige driften sammen med ansatt prosjektleder/ koordinator. Ressursgruppe Vann og Ressursgruppe Strømmende vann ar det faglige ansvaret sammen. De nasjonale ressurssentrene blir: l Operativ pilot Tjøme og Hvasser RKH l Ressurssenter Sjø Karmøy RKH l Forebyggende pilot Hordaland RKH l Ressurssenter Innlandsvann og elv Otta RK Vannrespons skal administreres fra Bergen. Fra begynnelsen av 2009 har Knut Kjørkleiv vært på plass som prosjektleder. Arbeidet med å etablere ressurssentrene har startet for lenge siden, nå skal sentrene bli operative. Utstyr for opplæring blir kjøpt inn, instruktører blir opplært og godkjent. All opplæring skal foregå etter samme opplæringsplan med de samme momenter og krav landet rundt. Denne store satsingen er trolig det største helhetlige løft Røde Kors har gjort i Norge innenfor ett bestemt område: Vannrespons er i gang. Prosjektet blir ledet av Vannrespons prosjektgruppe etter et mandat fra Landstyret og med Landsrådet som prosjektansvarlig. HJELPEKORPS

14 Tatt av ras med vakttelefon i lomma Da raset i Namsos skjedde sist fredag var gravemaskinfører Hans Jarle Stein telefonvakt for Hjelpekorpset. Han ble selv tatt av raset, reddet en av beboerne og ble selv reddet ut. Av Olav A. Saltbones Foto: Stein Aakervik Olsen, Trønder-Avisa Fem Hjelpekorps med til sammen 45 frivillige ble mobili sert i forbindelse med raset i Namsos, men det ble aldri behov for innsatsen. En frivillig fra Hjelpekorpset havnet derimot midt i situasjonen. Jeg hadde alarmtelefonen for Hjelpekorpset i lomma. En annen fra hjelpekorpset ringte og spurte om jeg hadde fått melding om raset i Namsos. Jeg sa at ingen hadde ringt, men at jeg stod midt oppi det. Du får sørge for å koble om telefonen, fortalte jeg han. Der og da hadde jeg mer enn nok å tenke på, sier Hans Jarle Stein. Han var på jobb i området som gravemaskinfører da raset skjedde. 59-åringen har vært frivillig i Røde Kors Hjelpekorps i 30 år, og tror erfaringen fra Røde Kors var til hjelp da han plutselig stod midt i kaoset. Terrenget brøt sammen i etapper. Jeg satt i maskinen, men da jeg forstod hva som skjedde, hoppet jeg ut og løp mot raset hvor en kollega var. Det så ut som han ble tatt av raset, men han kom seg i sikkerhet. Derfor snudde jeg og løp andre veien for å hente ut han som var i huset like ved, forteller Stein. Jeg har vært frivillig i Hjelpekorpset i godt og vel 30 år og har konkludert med at det å holde hodet kaldt i slike situasjoner har jeg fra Hjelpekorpset. Midt oppi situasjonen var det ikke så mye å tenke på. Jeg bare handla uten å tenke. Jeg har vært med på mange øvelser og søk med Hjelpekorpset og selv om jeg ikke har vært borti noe som ligner på dette, så vet jeg at erfaringen fra Hjelpekorpset var nyttig i denne situasjonen, sier han. I tiden etter raset fikk han god oppfølging da han kom til sykehuset og har snakket med andre frivillige fra Hjelpekorpset. Han medgir at dette har vært en dramatisk opplevelse. Jeg følte meg veldig utsatt, og det var litt stressende å ligge i den leirsuppa. Da hadde jeg kun ett mål, å komme meg opp igjen. Det var slitsomt og utmattende. I ettertid har jeg tenkt at hvis jeg har blitt nedi leira sekunder lengre ville jeg nok gitt opp og latt meg synke. Det er vanskelig å vite Gikk under Sammen med mannen han redda ut tok de beina fatt i forsøk på å komme seg i trygghet, ut av rasområdet. Alt raste under beina på oss. Vi var på en vei og det var store flak som løsna av veien. Jeg hoppa fra ett flak over til neste, men han jeg hadde henta ut ble stående igjen. Det var han heldig med. Flaket jeg hoppet til tippet rundt og jeg gikk helt under, ned i leira. Jeg vet ikke hvor lenge jeg var der, men jeg fikk følelsen av at jeg ikke kunne komme meg opp, forteller han. Men han kom seg opp på et veiflak hvor han ble stående i en time før han som sistemann ble hentet ut av området av et helikopter. Herfra fikk han ringt til dattera for å varsle at han hadde klart seg og kom etter hvert i kontakt med brannvesenet og politiet som kom til stedet. Jeg ropte at de ikke måtte gå ut i raset. Mens jeg stod der fikk jeg også kontakt med andre som var i rasområdet. Sammen konkluderte vi med at alle stod på mer eller mindre fast grunn, forteller gravemaskinføreren. Mange øvelser Da redningshelikopteret kom for å hente han, dirigerte han det videre til mannen som han hadde redda ut fra huset. Tilfeldig Nestleder for landsrådet for Hjelpekorps, Lars-Otto Laukvik har vært i kontakt med Hans Jarle Stein etter hendelsen. Av og til gjør tilfeldigheter at våre mannskap er på stedet når ulykker skjer. Hans Jarle hadde vakttelefonen for Hjelpekorpset i Nord-Trøndelag da raset i Namsos skjedde, sier Laukvik. Hvordan skal man takle det å havne i en ulykke som dette? Om du er på et ulykkessted er det viktig å varsle, sikre skadestedet og så yte den førstehjelpen du kan bidra med. Det er viktig å holde hodet kaldt i slike situasjoner, akkurat slik Hans Jarle ser ut til å ha gjort, sier Laukvik.

15 HJELPEKORPS

16 INFORMASJON OM FREMDRIFT I STRATEGIARBEIDET Av Ole Gladsø Arbeidshefte Best på søk og redning fra fjord til fjell Hjelpekorpsstrategi Identifiseringsøvelse fra strategi til aksjon Hvordan utvikle deg og ditt distriktsråd Hvordan utvikle deg og ditt lokalråd Arbeidshefte med oppgaver på DVD er sendt ut til alle D-råd. Landsrådet for Hjelpekorps har oppnevnt en ressurs - gruppe som skal bistå Landsrådet i implementeringen av den vedtatte strategien. Ressursgruppens opp gave er å utvikle aktuelle tiltak for denne gjøringa. Det første tiltak i dette arbeidet er at D-rådene nå (helst før årsmøtene) gjennomfører en identifiseringsøvelse. Øvelsen går ut på å kartlegge hva den enkelte i rådene og hele rådet gjør av oppgaver, og om disse kan relateres målene i strategien. Resultatet av dette skal brukes når rådene legger opp sine handlingsplaner slik at det legges til rette for at hjelpekorpsene settes bedre i stand til å utføre kjerneoppgavene best på søk og redning fra fjord til fjell. Til høsten (i løpet av oktober november) kommer turen til korpsenes lokalråd. Før gjennomføringen i korpsene skal det utarbeides et veiledningshefte, og det skal gjennomføres en opplæring av representanter fra D- rådene i å være strategiveiledere. Ansvaret for gjennomføringen i korpsene vil påhvile D-rådene (i samarbeid med regionlederne) gjennomføringen skjer i linjen. I dette arbeidet tar vi ikke noen snarveier vi forskutterer ikke planlagte tiltak. Derfor vær tålmodig, turen kommer også til korpsene. Endelig milepælsplan vil bli distribuert når den er vedtatt av Landsrådet. Veiledningsheftet skal kunne benyttes både i forbindelse med denne identifiseringsøvelsen og være et verktøy som kan benyttes i arbeidet med D-rådenes og Korpsenes utarbeidelse av handlingsplaner fremover. Dette heftet skal forklare hvorfor delmålene i strategien er valgt, hva menes med delmålene, hvordan kan handlingsplanene og strategien positivt være målrettede virkemidler. Vi ser allerede at mange korps har benyttet begrep fra strategien i sine handlingsplaner, et bevis på at dette vil kunne være enn naturlig prosess som lett samkjøres med den ordinære driften som utøves. Ressursgruppe strategi består av: Ole Gladsø, leder Carl Søderstrøm (Buskerud) Geir Helleve (Hordaland) Tor Rambraut (Sør-Trøndelag) Trond Svendsen (Nordland) Unni Sletvold (LR representant) Anders Østerås (LR representant) Vivian Svendsen (prosjektleder) 10 16

17 Aksjonsoversikt 2008 Rapporten bygger på innrapportering fra distriktene Av nestleder Lars-Otto Laukvik Oppdrag pr distrikt i Øst Mjøs Syd Vest Midt Nord Østfold 7 Hedmark 41 Hordaland 76 Akershus 21 Oppland 69 Sogn og Fjordane 32 Oslo 35 Buskerud 48 Aust-Agder 9 Møre og Romsdal 57 Vestfold 150 Vest-Agder 18 Sør-Trøndelag 33 Telemark 67 Rogland 8 Nord-Trøndelag 11 Nordland 54 Troms 27 Finnmark 3 Antall aksjoner på landsbasis i 2007 og 2008 Oppdragiver HRS-Sør HRS-Nord Politi AMK Kystradio Brannvesenet 4 4 Andre Sum Aksjonstyper i 2007 og Søk etter Skred/ Fallskjerm/ Assistanse Brann Annet savnet Ras glider/ fartøy person(er) Basehopp Ass. pers/ Alpinulykke/ Drukning Søk etter Skogbrann Hente- Fjell/Bre/ savnet oppdrag grotte fritidsbåt HJELPEKORPS Antall assistert og mannskap involvert i 2007 og 2008 Antall savnet/ Funnet Funnet Fortsatt savnet Antall Timer assistert i live omkommet ved aksjonsslutt mannskap brukt *) 1.671*) *) 1000 personer fikk assistanse ifm snøfall på Sørlandet i

18 Røde Kors er stolte av å kunne meddele at TINE har valgt å fortsette samarbeidet. TINE har vært hovedpartner til Norges Røde Kors siden Samarbeidet har vært til gjensidig nytte og glede, og det resulterer i en ny avtale som signeres i påsken i år. Utenom den økonomiske støtten i avtalen har TINE i tillegg bidratt med blant annet flere frivillige, katastrofehjelp og gaver til barn i vanskelige livssituasjoner i Norge. Det gode samarbeidet fortsetter Av Elvin Jamakosmanovic Foto: TINE TINE og Hjelpekorpset Ved siden av å være en av Norges største næringsmiddelaktører, er det viktig for TINE å ivareta verdier som miljø og samfunnsansvar. Siden starten på samarbeidet med Norges Røde Kors har TINE støttet Hjelpekorpset med en millioner kroner årlig. Denne støtten er av stor betydning for Hjelpekorpset og for arbeidet de frivillige gjør. Blant annet har det bidratt til at Hjelpekorpsets medlemmer kan opprettholde og styrke sin beredskapskompetanse ved at det har gjennom ført kurs og andre opplæringstiltak. Hvorfor har TINE valgt å samarbeide med Norges Røde Kors? Røde Kors er gjennom sine lokallag geografisk spredt over hele landet, i likhet med TINE. Dette gjør at samarbeidet kan utvikles også på lokalt plan. Hovedmålet med samarbeidet er å oppmuntre til frivillighet og medmenneskelighet, og mange TINE- ansatte er aktive i eller medlemmer av Røde Kors. Røde Kors og TINE er organisasjoner med mange dyktige og engasjerte mennesker. Begge organisasjoner har mye å tilføre og lære av hverandre. TINE og Røde Kors passer godt sammen! Ny avtale mellom TINE og Norges Røde Kors Samarbeidsavtalen mellom TINE og Norges Røde Kors er klar til å undertegnes for tredje gang. Fortsatt øremerkes 1 million kroner hvert år til Hjelpekorpsets arbeid. Som hovedsamarbeidspartner til Norges Røde Kors skal TINE stimulere sine ansatte og eiere til frivillighet og medmenneskelighet. Det faktum at ca. 10 % av TINEs ansatte er frivillige i Røde Kors understreker TINEs engasjement og samfunnsansvar. TINE er en stor bedrift som eies av nær melkeprodusenter og har ansatte landet over. Noe nytt og spennende vil skje i år. Den internasjonale frivillighetsdagen i desember skal markeres på en flott måte i TINE. Frivilligheten skal gis et ansikt ved å hedre ansatte og eiere som bidrar i dette arbeidet. På denne måten vil TINE stimulere flere av sine eiere og ansatte til fremtidig frivillig engasjement. Røde Kors og TINE skal samarbeide i ytterlige tre spennende år. Nytt av året er at avtalen utvides til også å gjelde et internasjonalt prosjekt. Samarbeidsprosjektet vil lanseres høsten 2009, og markere starten på en ny fase i samarbeidet. Vi gleder oss til fortsettelsen! Med respekt for fjellvettreglene og Hjelpekorpset i beredskap, kan alle føle seg trygge når de ferdes i fjellet og ute i naturen i påsken. Vi vet at mange medarbeidere i TINE er med i Hjelpekorpsene landet over, og jeg benytter anledningen til å hilse til alle Hjelpekorpsets medlemmer Konsernsjef Hanne Refsholt 18

19 Ove Grønhaug er frivillig i Røde Korps Hjelpekorps i Furedalen på Kvamskogen. Til vanlig jobber han som sjåfør i TINE Meieriet Vest. «Jeg har vært med 28 år i Bergen Røde Kors Hjelpekorps. Det begynte som en hobby og ble etter hvert en livsstil som gir meg mye glede. Jeg er opptatt av å rekke ut en hånd til dem som trenger det. Det å oppleve at du blir satt pris på gjennom det arbeidet du har utført eller utfører gir meg fortsatt glede. Jeg er stolt av å være med i Røde Kors hjelpekorps og synes at det er flott at Tine ønsker å være med å bidra.» Visste du at: l kuer melker for TINE? l TINE har 44 meierianlegg i Norge? l Det er ingen annen drikk som har like mange næringsstoffer som melk? l All Kefir produsert av TINE er økologisk? l TINEs virksomhet også inkluderer juice, fisk, ferdigmat, is og helsekost? Hjelpekorpset er en fin møteplass for spenning og godt sosialt miljø, sier Espen Eng som til dag lig er ansatt som salgskonsulent i TINE Meieriet Øst. HJELPEKORPS

20 Røde Kors førstehjelp AS er etablert hva innebærer dette? Hvor går skillelinjene mellom frivillig og kommersiell aktivitet på førstehjelpsområdet når Røde Kors Førstehjelp AS er etablert? Vi har spurt og fått svar Av Ingrid Stranger-Thorsen I januar 2009 ble Førstehjelp AS etablert med ansatte som har lang erfaring som enten ansatte og eller frivillig i Røde Kors. Vi har snakket med Fredrik A. Aasebø, daglig leder for det heleide Røde Kors selskapet, og spurt ham om bakgrunnen for at det etableres et kommersielt selskap for førstehjelpsaktiviteter, når mange distrikter allerede driver slik aktivitet. Hensikten er at enda flere skal få noe igjen for salg av førstehjelpsutstyr og -kurs til næringslivet og det offentlige. Noen distrikter er gode på dette allerede, men for å dekke behovet som finnes i markedet for disse tjenestene, må Røde Kors framstå som en aktør over hele landet og tilby jevn kvalitet. P&T International Foto: Ole Musken 20 I følge Røde Kors førstehjelp har Røde Kors samlede evne til å levere kurs på dagtid de siste årene gått drastisk ned. I 2005 ble det derfor vedtatt enstemmig på Landsmøtet å gjennomføre en nasjonal og enhetlig satsning på kommersielle førstehjelpskurs. Men hva skjer da med distriktene som allerede har et godt tilbud om førstehjelpstjenester? Røde Kors førstehjelp er i gang med en runde der vi har som mål å få snakke med alle distriktene, og de som har en satsning har vi allerede besøkt. De skal i stor grad få drive virksomheten som de driver den i dag, men bak står Røde Kors førstehjelp og kvalitetssikrer tilbudet. I tillegg må vi framstå som en samlet enhet over hele landet. Vi trenger flere som kan førstehjelp Er du førstehjelpinstruktør kan du tjene gode penger på å lære det bort. Vi lanserer Røde Kors Førstehjelp AS og skal innen kort tid være Norges mest komplette tilbyder av førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr. Som selvstendig instruktør vil du få faglig oppfølging, ferdig solgte kurs og gode lønnsbetingelser. Kontakt oss i dag for nærmere informasjon. Ring tlf eller send en e-post til Se også vår hjemmeside for mer informasjon om instruktørutdanning, samt informasjon om kjøp av førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr. Felles målsetting om fremgang og vekst Røde Kors førstehjelp informasjonsrunde til distrikter og lokale ledd startet allerede før de ble etablert som aksjeselskap i januar i år. Basert på dialogen og tilbakemeldinger fra distriktene har Røde Kors Førstehjelp utviklet tre hovedmodeller for samarbeid med regional- og lokalledd. Røde Kors Førstehjelp skal ikke overta virksomhet fra noen der virksomheter funger godt og potensialet for vekst ivaretas. De tre modellene for samarbeid mellom Røde Kors førstehjelp og distrikts- og lokallag er totalavtalen, samarbeidsavtalen og leieavtalen. Totalavtalen er for dem som vil opprettholde mest mulig selvstendighet, mens leieavtalen passer for dem som ikke ønsker å drive egne aktiviteter innen førstehjelpskurs. Litt mindre av mye mer Målsettingen er at omsetningen over tid skal stige betydelig, og resultatet av dette er høyere inntekter til lokalt arbeid. Selv om det enkelte distrikts inntekstandel per kurs kan gå ned, vil omfanget av leverte kurs økes betydelig. Det er derfor grunn til å tro at alle som i dag driver med kommersielt salg av førstehjelpskurs vil øke sine inntekter i samarbeidet med Røde Kors Førstehjelp. For å sikre kontinuitet og kvalitet vil instruktører som tar oppdrag for slike kurs få tilbud om kompensasjon. Landsmøtet og landsstyret har avgjort at dette ikke bryter med Røde Kors frivillighetsprinsipp. Dersom det er lokale ledd som avtaler med sine instruktører at hele eller deler av denne kompensasjonen fremdeles skal gå til Røde Kors lokalt, er dette selvsagt ikke noe problem. Men hvordan vil Røde Kors førstehjelp sikre samarbeidet med hele Røde Kors-organisasjonen? Vi er i god dialog med distriktene allerede, og dette vil vi fortsette med. I tillegg har vi meget god dialog med landsrådsleder Jahn Petter. Målet vårt på informasjonsrunden er at alle som på en eller annen måte har et eierskap til førstehjelpsaktiviteter skal være informert og delta i dialogen med oss. Fredrik avslutter med å understreke at Røde Kors førstehjelp prioriterer dialogen med distriktene høyt, for sammen å kunne skape fremgang og vekst innen førstehjelpsområdet.

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

Oslo, 23. februar 2012. Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER HJELPEKORPSENES PÅSKETJENESTE HJELPEKORPSENE D-RÅDENE DISTRIKTSSENTRALENE

Oslo, 23. februar 2012. Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER HJELPEKORPSENES PÅSKETJENESTE HJELPEKORPSENE D-RÅDENE DISTRIKTSSENTRALENE Til Landsråd for hjelpekorps m/ varamedlemmer Alle Røde Kors Distriktskontor Alle Røde Kors Hjelpekorps D-råd Alle Røde Kors Hjelpekorps Medieseksjonen HK Oslo, 23. februar 2012 Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps desember 2008

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps desember 2008 15. desember 2008 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps desember 2008 I dette nummeret: Landsrådsleder hilser Invitasjon

Detaljer

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH Infobrev juli 2008 Nr 07/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Detaljer

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Velkommen til Ledersamling Kjære Røde Korser. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver 3 deltaker er gratis! Det er en stor glede for Distriktsråd Hjelpekorps å kunne ønske

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 19. juni 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 I dette nummeret: Røde Kors Førstehjelp Ambulanse hva

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps november 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps november 2009 16. november 2009 I dette nummeret: Forsiden 1 Viktig melding fra HRS 2 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps november

Detaljer

Hindrer og lindrer nød. Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss. Velkommen til kurs!

Hindrer og lindrer nød. Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss. Velkommen til kurs! Hindrer og lindrer nød Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss Velkommen til kurs! Velkommen til kurs! Det er en stor glede for meg på å kunne ønske deg velkommen til pinsekurshelg

Detaljer

- mye mannskap, mange timer

- mye mannskap, mange timer 17. januar 2012 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps januar 2012 Innhold T.O. - Nytt fra sekretariatet Skredfaglige

Detaljer

REVIDERT FØRSTEHJELPS -PRØVE! GEODATA NY SAMARBEIDSPARTENER KURSMATERIALE PÅ NETTET??? Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2012

REVIDERT FØRSTEHJELPS -PRØVE! GEODATA NY SAMARBEIDSPARTENER KURSMATERIALE PÅ NETTET??? Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2012 20. september 2012 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2012 Innhold T.O. - fra sekretariatet 2

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009 16. juli 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009 I dette nummeret: NM info 2 556 aksjoner første halvår

Detaljer

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps (Vedtatt av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps i møte 13.-15. juni 2014) Opp gjennom årene har det oppstått

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

INVITASJON TIL VEILEDER- METODESAMLING SKRED

INVITASJON TIL VEILEDER- METODESAMLING SKRED INVITASJON TIL VEILEDER- METODESAMLING SKRED Sogndal 13. 15. februar 2015 Røde Kors Hjelpekorps inviterer til veileder- metodesamling skred fredag 13. søndag 15. februar 2015 i Sogndal. Ressursgruppe Skred

Detaljer

SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014

SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014 SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014 Årets operativ ledelse barmark består av to sammenhengende pilot-kurs! Hvis du har interesse for aksjonsledelse innen søk og redning, beherske

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

I dette nummeret finner du mer om disse sakene:

I dette nummeret finner du mer om disse sakene: Infobrev mai 2008 Nr 05/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik Otto.Laukvik(a) (a)redcross.no (a) = @ I dette

Detaljer

PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo

PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo Tilstede: Jahn Petter Berentsen, landsrådsleder Lars-Otto Laukvik, nestleder (Lørdag) Martin Hauge, medlem/regionleder Syd Unni Sletvold, medlem/regionleder

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK

VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN 23-24. SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK Et hotell fylt med frivillige og trivelige Røde Korsere. En hel helg fylt med kompetansebygging, sosialt fellesskap og moro i flotte

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Hva skal jeg snakke om Raset akuttfasen Forløp Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

INVITASJON TIL VEILEDER- METODESAMLING SKRED

INVITASJON TIL VEILEDER- METODESAMLING SKRED INVITASJON TIL VEILEDER- METODESAMLING SKRED Sirdal 8. 10. februar 2013 Røde Kors Hjelpekorps inviterer til veileder- metodesamling skred fredag 8. søndag 10. februar 2013 i Sirdal. Ressursgruppe Skred

Detaljer

Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015)

Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nasjonalforeningen for folkehelsen, fylkeskontoret i Trøndelag, Nordre gate 6, 7011 Trondheim. Telefon: 73 52 62 64 E-post: nosot@nasjonalforeningen.no

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps

Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps Basert på revidert strategi for perioden fra 2012 til 2018. Vedtatt på årsmøte 8. april 2015. Måltall i handlingsplanen er veiledende og skal til

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Utfordringer i lokal beredskap

Utfordringer i lokal beredskap KFB Totalforsvarkonferansen 18 april 2016 Utfordringer i lokal beredskap Kunnskap og tilstedeværelse Innhold Grunnleggende verdier og forankring Beredskap i Røde Kors Erfaringer fra 2015 Utfordringer 2016

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva skal jeg snakke om

Hva skal jeg snakke om Hva skal jeg snakke om Forventninger til NVE`s bistand ved kriser? Raset akuttfasen Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet Bistand til kommunen etter akuttfasen Berging og uthenting av verdier Planlegging

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Hjelpekorpsportalen er på plass!!!

Hjelpekorpsportalen er på plass!!! 16. januar 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Ingrid.Stranger@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps mars 2009 I dette nummeret: Påske 2009 2 Hjelpekorpsportalen er åpnet! Seminar

Detaljer

Uke 7 - mandag. Treninngslogg for Siri. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar

Uke 7 - mandag. Treninngslogg for Siri. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar Uke 7 - mandag Jeg var veldig spent. Beina mine var litt støle etter en joggetur sent søndag kveld. Været var så fint og kaldt, at jeg tenkte at denne testen kom til å bli perfekt. Pulsen var passe lav,

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Modul 7- Den vanskelige samtalen

Modul 7- Den vanskelige samtalen Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge

Detaljer

Drukningsstatistikk Redningsselskapet April 2017

Drukningsstatistikk Redningsselskapet April 2017 Drukningsstatistikk Redningsselskapet April 2017 Formål, avgrensning og innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken er

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Du kan hjelpe deg selv.

Du kan hjelpe deg selv. Du kan hjelpe deg selv. Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Disse retningslinjene er skrevet for deg som vil starte en selvorganisert

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Drukningsstatistikk Redningsselskapet Juli 2017

Drukningsstatistikk Redningsselskapet Juli 2017 Drukningsstatistikk Redningsselskapet Juli 2017 Formål, avgrensning og innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken er

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

I dette nummeret finner du mer om disse sakene:

I dette nummeret finner du mer om disse sakene: Infobrev juni 2008 Nr 06/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik Otto.Laukvik(a) (a)redcross.no (a) = @ I dette

Detaljer

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en speed-seksjon. Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,

Detaljer

Anders Skyrud Danielsen og Kristin Viko Rasmussen valgt som henholdsvis ordstyrer og referent.

Anders Skyrud Danielsen og Kristin Viko Rasmussen valgt som henholdsvis ordstyrer og referent. Til Landsstyret GU Kopi til Sentralstyret MDG Fra Arbeidsutvalget GU Dato 8.4.2014 Saksnr. Møtedato 8.4.2014 Møtested Partikontoret, Skippergata 33, Oslo Møtetid Kl. 18.00 (17:00 for skolering) Tilstede

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April MAI NYTT FOR SIRKELEN Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April TILBAKEBLIKK TUR Skoggruppen: Vi har avsluttet bæsje prosjektet. Vi har vært

Detaljer

Drukningsstatistikk Redningsselskapet Mars 2017

Drukningsstatistikk Redningsselskapet Mars 2017 Drukningsstatistikk Redningsselskapet Mars 2017 Formål, avgrensning og innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken er

Detaljer

ÅRSMØTEINNKALLING. Det innkalles med dette til årsmøte I. Tolga Røde Kors

ÅRSMØTEINNKALLING. Det innkalles med dette til årsmøte I. Tolga Røde Kors ÅRSMØTEINNKALLING Det innkalles med dette til årsmøte I Tolga Røde Kors Tirsdag 3. mars 2015 kl 19.30 I Sætershallen Saksliste Valg av dirigent og referent. 1. Styrets årsberetning for foregående kalenderår.

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps oktober 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps oktober 2009 16. oktober 2008 I dette nummeret: Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps oktober 2009 Sven Mollekleiv har tatt over

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Alkoholloven møter virkeligheten Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Dagens tema Streng alkohollov, liberal drikkekultur Kommunenes forvaltning av alkoholloven Hva påvirker overskjenking? Bartendere Skjenkekontrollører

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Aktivitetsplan Hjelpekorpset 2015 / 2016

Aktivitetsplan Hjelpekorpset 2015 / 2016 Aktivitetsplan Hjelpekorpset 2015 / 2016 Gul: Obligatorisk for å fullføre Hjelpekorps-kursen Lysblå: Vinter BS-aktivitet som Hjelpekorpset er ansvarlig for. Rød: Sanitetsvakt. En fra Hjelpekorpset er ansvarlig.

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Skredstandard Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Initiativet Skredseminar på Lom 22/2-07 for å diskutere ulik praksis i metodevalg ved snøskredulykker. Deltakere fra NFS, 330, NRH, LT AS, NLA

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I

FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I FAGPLAN VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I 1 INNLEDNING Grunnutdanningen for nye hundeførere og tjenestehunder

Detaljer

Det er lagt opp til et bredt program der alle instruktører skal finne temaer de har utbytte av.

Det er lagt opp til et bredt program der alle instruktører skal finne temaer de har utbytte av. Velkommen til instruktørsamling Kurs, opplæring og øvelser er helt avgjørende for Norsk Folkehjelp. Dyktige, oppdaterte og motiverte instruktører er derfor svært viktig for organisasjonen. Som en del av

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

:11 QuestBack eksport - Lokallagsarbeid i Bondelaget

:11 QuestBack eksport - Lokallagsarbeid i Bondelaget Lokallagsarbeid i Bondelaget Publisert fra 09.12.2011 til 12.01.2012 58 respondenter (58 unike) Filter: Nordland "I hvilket fylke bor du?" = "Nordland" 1. Er du Vi vil først stille noen spørsmål om deg

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Del 5, Lavineprogrammet

Del 5, Lavineprogrammet Del 5, Lavineprogrammet 1 REKRUTTERINGSKLASSEN...3 1.1 Målsetting...3 1.2 Søksprøve...3 1.2.1 Dommerkommentarer...3 1.2.2 Underkjenning av søksøvelse...3 1.3 Følgende momenter skal gjennomgås og trenes

Detaljer