Universitetssykehuset Nord-Norge Nr januar 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetssykehuset Nord-Norge Nr. 1 4. januar 2008"

Transkript

1 Pingvinen Universitetssykehuset Nord-Norge Nr januar 2008 Vitamin D mot diabetes Professor Rolf Jorde tror det kan være smart å spise D-vitaminer. Sammen med blant andre sykepleier Aslaug Jakobsen skal han finne ut om det forebygger diabetes 2. SIDE og takk for det gamle Vi gir deg kortversjonen av Flink til å lage babyer Cellebiolog Kjell Bertheussen har indirekte vært behjelpelig ved hver fjerde kunstige befruktning i verden. Mestrer synstap Vigdis K. Nordahl og Ragnhild Lorentsen har fått hjelp til å mestre sitt synstap

2 leder For de fleste er det nok slik at årets siste dager naturlig brukes til å rette blikket bakover. Tanken på at vi snart er over i et nytt år er jo litt merkelig. Vi er snart ferdige med det første tiåret i et vårt nye årtusen? Jeg lurer litt vagt på hvor nitti-åra ble av. Jeg synes ikke det er lenge siden vi kaldsvettet ved tanken på alt som kunne gå galt med alle datasystemene våre i overgangen til Men det gikk forbausende bra, og nå er vi altså plutselig i Opplevelsen min er at reisen mot framtida ikke alltid går rett fram men den går fort. Du merker det kanskje ikke så mye fra dag til dag, men sammenlikner vi hverdagen rundt oss med hvor vi var for noen år sida, er ganske mye skjedd. Vi tar i bruk ny teknologi i et rimelig kjapt tempo. Tviler du på det, så sjekk hva den nye mobiltelefonen din egentlig er god for, og ikke minst hvordan den oppvoksende slekt forholder seg til utveksling og deling av informasjon over nettet. På godt og vondt. Retter vi blikket mot vår egen arbeidsplass, ser vi at det går fort også på UNN. For et år siden kom Harstad og Narvik inn i familien. Mange var skeptiske til hvordan det skulle gå. Derfor er det utrolig positivt å se hvordan folk har tatt ansvar og brukt mulighetene som ligger i forandringen til å skape noe positivt. De siste måneders arbeid med å omorganisere sykehuset og forberede framtida har vist oss at vi har et kjempepotensiale ved å samarbeide og jobbe sammen på nye og bedre måter. Når en organisasjon skifter direktør, forventes det selvfølgelig forandring. Når landets mest profilerte sykehusdirektør velger å takke for seg etter 23 år, sier det seg selv at det gjør noe med hele organisasjonen. Selv om mange av oss opplevde det som en sorg og et tap når Knut Schrøder gikk av, så går verden videre. Kulturen, verdiene og holdningene Knut så sterkt forankret i mange av oss, lever jo videre i hjertene og hodene på mange av oss. Det er en styrke for UNN. Ymse skeptikere lurte på hva nydirektøren ville gjøre med oss. Jeg mener Tor Ingebrigtsen så langt har innfridd forventningene og vel så det. Med et klart og tydelig faglig fokus, og en velsigna evne til å framføre sine budskap på en enkel og forståelig måte, har han allerede etablert seg som en markert og trygg leder. Jeg er nok ikke alene om å ha positive forventninger til hans videre arbeid med å gjøre UNN til et enda bedre sykehus og en enda bedre arbeidsplass. Innenfor veggene våre skal vi organisere oss på nye måter. Det er på høy tid. Kravene til å prioritere oppgavene og få mest mulig ut av de pengene vi forvalter på vegne av fellesskapet er knallharde. Da må vi også gjøre noe med måten vi er organisert på, måten vi samarbeider på og måten vi jobber på. Derfor er samlingen av UNN i større klinikker fornuftig. Sykehusets ledelse styrkes. Vi fokuserer enda sterkere på det faglige tilbudet vi skal gi befolkningen gjennom samarbeid med den øvrige helsetjenesten. Nå er vedtakene gjort. Jobben med å få på plass den nye organisasjonen har begynt, og jeg er helt sikkert ikke alene om å være spent og ha forventninger til det som skal skje i Nå skal blikket rettes mot hvordan vi rent praktisk skal gjennomføre organiseringen og ikke minst hvordan vi skal klare å prioritere mellom alle de oppgavene vi har og alle forventningene samfunnet har til oss. Nå skal vi sammen skape nye UNN. Jeg tror det kan bli veldig bra. Godt Nytt År til dere alle! Vitamin D mot diabetes 2 Professor Rolf Jorde ved endokrinologisk avdeling, leder et forskningsprosjekt som skal finne ut om vitamin D kan forbygge diabetes 2. Tekst: Thomas Schanche Foto: Marius Fiskum Norges forskningsråd støtter prosjektet med tre millioner kroner fordelt over tre år. Det å komme gjennom nåløyet til Norges forskningsråd, er et kvalitetsstempel i seg selv og resultatet av forskningen vil, uavhengig av resultat, bli publisert i internasjonale topptidskifter. Sammenhengen mellom lavt vitamin D-nivå og ulike lidelser er bredt akseptert. Men det er et «årsak/virkning» spørsmål. Fører lavt D vitamin-nivå til lidelser, eller fører usunn livsstil til de samme lidelsene, samt lavt nivå av vitamin D? Det har vært gjort lite forskning på temaet internasjonalt, men nå håper forskerne fra UNN å komme med en konklusjon. Tran Vitamin D, som kroppen tar opp fra sollys og fet fisk, antas å ha en forebyggende eller helbredende effekt på: depresjon, kreft, benskjørhet, høyt blodtrykk, diabetes 2, aldring, syn, hjerte- og karsykdommer, samt overvekt. Men det eneste som det ifølge professor Jorde er sikkert dokumentert, er at det forbygger engelsk syke. Statens helsetilsyn anbefaler et inntak av 400 IU D vitamin, noe som tilsvarer en spiseskje tran. Dette er imidlertid neppe nok til å forbygge de andre lidelsene som vitamin D antas å ha en effekt på. Professor Jorde advarer likevel lekfolk å eksperimentere med vitamin D. Tar man for eksempel for mye tran, vil man få en overdose vitamin A, som er skadelig. 2 leder

3 Aslaug Jakobsen, sykepleier ved forskningsposten og professor Rolf Jorde håper å få gode svar på undersøkelsene sine. Tromsøkalenderen 2008 er lagd av Tromsø Fotoklubb Tromsøkalenderen utgave Rasens opprinnelse Professor Jorde er entusiastisk til de mulighetene Tromsøundersøkelsen gir dette og andre forskningsprosjekt i kraft at det involverer så mange innkalte. Alle i Tromsø undersøkelsen vil få undersøkt langtidsblodsukkeret, av dem vil vi luke ut personer i et forstadium til diabetes av disse vil bli med i prosjektet, der halvparten får D-vitamin tilskudd og halvparten får placebo. Professor Jorde påpeker at alle vil få kostholds- og livsstilsrådgivning. Menneskerasens opprinnelse er i Afrika. Forskning på barn i Afrika som leker mye i sola, viser at de produserer opptil IU D vitamin per dag, og det er ikke skadelig. Kroppen lagrer D vitamin i blant annet fettvev med en halveringstid på 5 uker. Det betyr at en sydentur i påsken kan vitaminmessig varer helt til sommeren. Når deler av menneskerasen har beveget seg nordover, har kroppene våre prøvd å kompensere for D vitaminunderskuddet med lysere hud som lettere tar opp sol lyset slik at med D vitamin blir produsert. I forskningsprosjektet er det planlagt å gi halvparten av deltakerne IU D vitamin daglig over fem år, noe som er godt innenfor de trygge verdiene. Vidunderkur? Erfaring tilsier at 10 prosent av personene som er i et forstadium til diabetes 2, vil utvikle sykdommen årlig. Parallelt forsker man også på vitaminets effekt mot overvekt. Resultat av denne studien vil foreligge i Forskningsfunnene kan være til god hjelp for mennesker i mindre solfylte områder av planeten vår. Kanskje finner vi også gåten til mørketidsdepresjon? spekulerer Jorde. Samtidig advarer han mot at man kan forvente seg en vidunderkur: Vitamintilskudd er bare en del-løsning. En sunn livsstil og et godt kosthold er vel så viktig. kr 110,-. MED I S IN & H ELS E F A G telefon: e-post: web: nyheter 3

4 Flinke til å lage babyer Cellebiolog Kjell Bertheussen har indirekte vært behjelpelig ved hver fjerde kunstige befruktning i verden. Hans forskning gjør at UNN er blant de beste i verden til å lage babyer. Tekst og foto: Sverre Bottenvann Bertheussen og hans medhjelpere ved UNN/UiT har nemlig laget et medium for bruk i prøverørsbefruktning. Et medium er kort fortalt en væske som celler vokser i. Denne måten å dyrke fram celler på krevde tidligere blodserum for å hjelpe prosessen, men Bertheussen og forskerstaben har funnet opp et serumfritt medium. Unngår smittefare Når man tidligere brukte serum i slike prosesser, innebar det alltid en risiko. Serumet kunne inneholde både avfallsstoffer og smittestoffer som kunne påvirke cellen. Dette unngår man nå, når vi har funnet opp et kjemisk definert medium, forklarer han. Dette mediumet benyttes nå ved de 300 prøverørsbehandlingene som årlig utføres med IVF (In Vitro Fertilisering) i Tromsø, samt ved hver fjerde behandling på verdensbasis. Det er klart det er en personlig tilfredsstillelse at det som på mange måter er livsverket mitt har fått en slik utbredelse, sier han stolt, men langt fra skrytende. I Tromsø fører hele 35 prosent av behandlingene til vellykket fødsel. Til sammenlikning er gjennomsnittstallet for velykket IVF-fødsel bare 17 prosent i Skandinavia som helhet. Økende behov Selv om Bertheussen har mange tanker rundt ineffektive og subjektivt funderte tildelinger av forskningsmidler (se egen sak), er han likevel i høyeste grad fornøyd med sitt daglige virke på UNN. Jeg har vært med på så utrolig masse spennende. Det har vært en drivende utvikling innen IVF, og markedet blir større og større for denne typen inngrep. Folk venter generelt lengre med å få barn, siden det er blitt mer og mer vanlig å prioritere karrieren. I kombinasjon med at flere vet om IVF-alternativet, og at dette inngrepet nærmest har blitt ren rutine, gjør at vi får større pågang ved Kvinneklinikken. Om det er moralsk riktig å ty til kunstig fertilisering når man er godt voksen, vil ikke Bertheussen spekulere i. Han tilkjennegir likevel en nøktern betraktning rundt problemstillingen: Ut fra et rent medisinsk grunnlag kan man si at det er mest fornuftig, og større sjanse for å lykkes, hvis man prøver å få barn når man er mellom 20 og 25 år. Men la meg understreke at jeg ikke er ute etter å moralisere, folk må få velge selv når de vil få barn. Og det kan kanskje bli ennå enklere å få barn gjennom kunstig befruktning, med tanke på hva Bertheussen tar sikte på å gjøre framover: Jeg er så gammel nå at det ikke er aktuelt med så mange nye prosjekter. Så får jeg heller bruke tiden på å finpusse på det man har jobbet med. Stadig vekk får jeg tanker om hvordan man kan forbedre de serumfrie mediene, og jeg vil gjerne gjøre dem så bra som mulig, sier Kjell Bertheussen og smiler. 4 nyheter

5 Etterlyser nøytrale forskningsmidler Suksessen Kjell Bertheussen opplever i dag, er slett ikke takket være statlige forskningsmidler. Kjell Bertheussen har utviklet mediumene i dette skapet, som sørger for stor suksessrate ved IVF/ kunstig befruktning. Universitetsbasert forskning Den nye teknologien bør forskes på på universitetene. Først senere i prosessen kan man oppsøke et firma, og få økonomisk drahjelp til videreutvikling. Disse ordene kommer altså fra en mann som selv har vært i en situasjon hvor han var nødt til å selge ideen sin til et firma, for i det hele tatt kunne forske. Han mener uavhengighet er en dyd i denne bransjen, og presiserer at universitetene bør ha gode økofakta Det har blitt utført til sammen cirka In Vitro Fertilisering-behandlinger ved UNN. Prisen for pasientene overstiger ikke kr for tre behandlinger til sammen. I Tromsø fører hele 35 prosent av behandlingene til vellykket fødsel, teknologien Bertheussen har skapt gir gode resultater. Til sammenligning er statistikken ellers følgende: 16 prosent suksess-rate i Europa, 17 prosent i Skandinavia og 28 prosent i USA (gjennomsnittstall). Ved tre behandlinger kan man regne med en sjanse for graviditet på godt over 50 prosent. Veien fra å være ung og ambisiøs forsker, til medgangen han opplever i dag, var lang og fortredelig. Nå er han mange erfaringer rikere, og advarer mot utviklingen han ser i forskningen. Han snakker ut fra selvopplevde problemstillinger i forhold til hvem som betaler for forskningen. Industri i ryggen Hvordan man kunne erstatte blodserumet med et annet, kunstig alternativ, var lenge en godt bevart hemmelighet. Å finne en løsning på problemet var avhengig av forskningsmidler, noe Bertheussen ikke var velsignet med da han for alvor ble interessert i dette feltet på begynnelsen av 80-tallet. Jeg sendte ut en masse søknader til ulike instanser, inkludert det som i dag heter Forskningsrådet. På 80-tallet var det imidlertid ingen som ville satse på forskning på ny teknologi uten at man hadde økonomisk støtte fra industrien. Selv om jeg i ettertid kan si at jeg hadde rett i mine spådommer om hvordan forskningen ville utvikle seg, var det ikke annet enn avslag å få, sier Bertheussen. Det var altså den akademiske forskningen som ble avslått, og dette er ting Bertheussen advarer mot også i dag: nomiske betingelser for å finansiere forskning. Jeg er åpen motstander av at forskningsideer på et tidlig stadium skal selges til industrien. Dette hviler på det faktum at de fleste firma tenker veldig kortsiktig. De ser en tre-fire år fram i tid, og krever at utgiftene til forskningen skal dekkes inn i løpet av denne tiden. Det går ikke. Kammeraderi og forgubbing Kjell Bertheussen etterlyser rett og slett en mer uavhengig og nytenkende forskning. Man Forskningsrådene har fått for mye makt, noe som gjør at universitetene i etterkant av tildelingene nærmest må løpe private firmaers ærend, som takk for støtten. skulle tro at det kunne gjøres gjennom å søke Forskningsrådet om penger, men det er ikke nødvendigvis så enkelt. Forskningsrådene har fått for mye makt, noe som gjør at universitetene i etterkant av tildelingene nærmest må løpe private firmaers ærend, som takk for støtten. Rådene er i tillegg dominert av eldre menn, som gjerne har forsket på et lite felt i mange år. Dette er ikke oppskriften på hvordan man skal bli åpen for nytenkning, og bevilge midler til nye satsningsområder. En annen utvikling er at dagsaktuell forskning, som blir frontet av media, har større mulighet for å bli tildelt midler, mener Bertheussen. Cellebiologen har da også tenkt på en forordning for hvordan penger burde bli delt ut på en uhildet og objektiv måte: Penger bør deles rett ut til hver avdeling på f.eks et universitet, eller eventuelt til hver forskerstilling. Dette vil fungere bedre enn at noen skal sitte og fordele midlene et sted langt borte. En annen heldig effekt av dette, er at «kammeraderi» mellom de som deler ut og de som mottar penger, vil bli mindre fremtredende enn det er i dag. nyheter 5

6 Pilotprosjekt om synsvansker Seks deltakere lærte mer om øyesykdommen AMD da Lærings- og mestringssenteret arrangerte kurset «Mestring av synstap». Vi satser på et nytt kurs i vår. De muntlige tilbakemeldingene etter dette kurset var positive, sier Eva Nybø, sykepleier ved øyepoliklinikken. Tekst og foto: Sverre Bottenvann AMD står for Aldersrelatert Makula Degenerasjon. I dagligtalen kalles sykdommen «forkalkning på netthinnen». Det er den sentrale delen av netthinnen, makula, som blir rammet, noe som fører til dårlig skarpsyn. Rundt 1000 personer har synsproblemer i Troms, og den største problemkilden er AMD. Mange er rammet Vi har mange pasienter med AMD her i løpet av uka, jeg kan tippe at en 30 stykker er innom, sier Eva Nybø, sykepleier ved øyepoliklinikk, samt koordinator under AMD-kurset. Vi sendte ut invitasjon til 20 stykker med denne sykdommen, men vi satset på at færre ville komme. Grunnen til dette var rett og slett at vi ville ha en liten og oversiktlig gruppe. Det kom seks pasienter med AMD, og fire pårørende, så det passet veldig bra. Kurset gikk over to dager og ulike foredragsholdere ga kursdeltakerne opplysninger av både praktisk og teoretisk betydning. Først var det medisinsk informasjon, så ulike konsekvenser av sykdommen av både sosial, praktisk og sosial karakter. Deltakerne lærte også mer om hvilke rettigheter man har ved tap av syn og hjelpemiddeltilbud. Pilotprosjekt i Tromsø Denne type utadrettet kurs er nokså uvanlig, i hvert fall ved øyepoliklinikken på UNN. Dette er et pilotprosjekt ved øyeavdelinga her på UNN, hvor man går ut og informerer utsatte og pårørende. Jeg har jobbet her i 20 år, og har verken hørt om, eller vært med på et slikt prosjekt tidligere, forteller Nybø. Et evalueringsskjema er nå sendt ut til alle kursdeltakerne, og det er disse tilbakemeldingene som i stor grad bestemmer om slike kurs vil bli gjennomført på nytt. Vi satser nok på å holde et nytt kurs i vår. De muntlige tilbakemeldingene under kurset var svært positive. Fornøyde kursdeltakere Både Vigdis Nordahl og Ragnhild Lorentsen har synsproblemer, og begge hadde utbytte av kurset, Ragnhild som deltaker og Vigdis som foredragsholder. Likevel er det en lang vei å gå før alle de vel synshemmede i Troms har fått et liknende tilbud. Mange av medlemmene i Blindeforbundet har klaget på at det er alt for vanskelig å finne fram i støtteapparatet, og vite hva slags rettigheter man har. Dette kurset var med på å informere om hvilke muligheter og rettigheter man har, sier Vigdis, medlem av Blindeforbundet og tidligere synspedagog. Mange hinder Ragnhild kan virkelig skrive under på at det er vanskelig å orientere seg i støtteapparatet når synet svikter. Da synet på begge øynene sviktet henne i jula 2005, var det mange hindringer av ulike slag. Da jeg fikk problemene var jeg på bar bakke, og ante ikke hvor jeg skulle begynne å henvende meg. Kommunen er pålagt å ha en synskontakt som kan fungere som en veiviser, men det var ikke 6 nyheter

7 T.v. Vigdis K. Nordahl og Ragnhild Lorentsen var meget fornøyd med kurset «Mestring av synstap» ved Lærings- og mestringssenteret. Neste gang oppfordrer de kommunen til å være representert. mulig å komme i kontakt med denne. Det har vært en veldig lang og komplisert prosess å finne fram i hjelpeapparatet, forteller hun. Etter en tid, når hun begynte å forstå hvordan hun skulle gå frem, opplevde Ragnhild at andre folk med synsproblemer begynte å ta kontakt med henne. De hadde hørt at jeg var orientert, og ville ha råd til hvordan de selv kunne gå fram, sier hun. Man kan nesten si at jungeltelegrafen råder blant de svaksynte her i kommunen, skyter Vigdis inn. Har vært heldig Jeg kunne en del av det som ble informert om på kurset, fordi jeg har vært på en del kurs tidligere. Likevel var jeg ganske hjelpeløs i begynnelsen av den nye hverdagen som synshemmet, da ulike hjelpemidler bare ble levert på døren min, uten at jeg visste hvordan jeg skulle bruke noe av det, sier Ragnhild. Hun vil likevel ikke svartmale sin egen situasjon, og mener hun på mange måter har vært heldig. Jeg har møtt mange flinke mennesker også, understreker hun. Velvillig Hjelpemiddelsentral Tromsø kommune er pålagt å sørge for pedagogisk veiledning og opplæring i å bruke hjelpemidlene, men det er ingen selvfølge at synshemmede får dette tilbudet. Kommunen vegrer seg nok for å opplyse om dette, for ikke å si tilby det, fordi det er kostbart, mener Vigdis. Av den grunn var Hjelpemiddelsentralen invitert til å følge kurset, noe de gjorde til gagns. Hjelpemiddelsentralen var veldig interesserte og imøtekommende. De var med på begge kursdagene, den første bare for å høre på deltakerne og deres erfaringer. Neste dag hadde de innlegg om sine tilbud. Det var veldig nyttig, fortsetter Vigdis. Kurset var også interessant for flere enn de som sliter med synsvansker, ifølge Vigdis. Både fagmiljøet og brukerne hadde nytte av dette kurset, mener hun. De håper begge at flere kan få tilbud om et slikt kurs, og at det også vil gjelde for andre øyesykdommer enn AMD. Hadde jeg fått et slikt tilbud i begynnelsen av sykdommen, så hadde ting vært mye lettere. Dette er altså en oppfordring om at de må holde flere kurs, sier Ragnhild. Det sosiale aspektet ved synstap er enormt. Med et slikt kurs kan man lære å leve med sykdommen, og hindre at folk isolerer seg. Gjennom samarbeidet med UNN ble det et brukervennlig kurs, som satte den synshemmede i fokus. Vi føler virkelig at vi traff målgruppen, sier Vigdis Nordahl fornøyd, før hun kommer med en oppfordring til slutt: Vi håper at en representant fra kommunen vil delta på kurset vi skal arrangere i vår. fakta AMD - Den sentrale delen av netthinnen, makula, blir rammet. - Fører til tap, eller forringing av skarpsynet. Farger blir gjerne uklare, og rette linjer oppleves som bulkete. - Årsaken til sykdommen er at pigmentceller og lysfølsomme celler blir ødelagt som følge av aldringsprosessen. - AMD er den hyppigste årsaken til redusert lesesyn hos eldre. - Sykdommen finnes i praksis kun hos personer over 50 år. - God belysning, gode kontraster, forstørrende hjelpemidler som lupe, kikkert og forstørrende TV er gode hjelpemidler mot sykdommen. (Kilde: Lommelegen.no og Wikipedia) NORDLYSFESTIVALEN 25. JANUAR - 2. FEBRUAR OPERA BALLETT NY MUSIKK DANS FESTIVALKRO SOUL KAMMERMUSIKK JAZZ LUNCHKONSERTER OPERAPUB KLASSISK FOLKEMUSIKK KOR TIDLIGMUSIKK POP KIRKEKONSERTER KLASSISK BILLETTER: / nyheter 7

8 kavalkade Januar Mange positive til sammenslåing 1. januar 2007 er nye UNN en realitet og to dager senere ble pingvinflagget heist i Narvik og Harstad. Sykehusdirektør Knut Schrøder er fornøyd med alle de positive tankene de ansatte har om sammenslåingen, og mener samarbeidet mellom sykehusene har gode forutsetninger for å bli vellykket. Flaggheising i Harstad: Difts- og eiendomssjef ved UNN, Leif Tore Hanssen (til venstre) gjør klar til å heise pingvinflagget i Harstad sammen med informasjonssjef ved UNN, Tor Øydvin. Brakte tilbake strålebehandling UNN kan igjen tilby strålebehandling til sine pasienter, etter å ha sendt gynekologiske kreftpasienter til St. Olavs Hospital i to år. Grunnen til at det igjen kan tilbys, er at leger fra UNN har hospitert ved Radiumhospitalet og lært seg ny og moderne teknikk. Sats på landsdelsungdommen! Spesialist i psykiatri og samfunnsmedisin Willie Jarl Nilsen leder undervisningsutvalget for Utdanningsprosjektet for psykiatere i de tre nordligste fylkene. Det er stort behov for psykiatere i landsdelen, og målet med prosjektet er å rekruttere leger med nordnorsk bakgrunn til å utdanne seg til psykiatere. Februar Mars April Vanskelig å få skadeerstatning Det er stor forskjell mellom folks rettsoppfatning og reglene for pasientskadeerstatning. Pasientombudet i Troms bisto og veiledet i klienter overfor Norsk Pasientskadeerstatning. Mange ønsker erstatning for smerter og livskvalitet etter skade oppstått på sykehus, men slik erstatning for «tort og svie» er det ikke hjemmel for i pasientskadeloven. Tilbake ved operasjonsbordet Streiken ble avsluttet 26. januar. Da hadde 100 leger vært i streik. Det er en glede å gå tilbake til arbeidet, sier assistentlege ved anestesiavdelingen Jo-Endre Midtbu. Under streiken ble snaut 50 operasjoner og 195 polikliniske konsultasjoner avlyst. Assistentlege Jo- Endre Midtbu mener det er en glede å gå tilbake til arbeidet. Grønne menn i Harstad 800 nederlandske soldater inntar Harstad i forbindelse med den årlige militærøvelsen. Det gode samarbeidet mellom de militære og de sivile helsearbeiderne gir den jevne innbygger i Sør-Troms et bedre akutt-tilbud. Det er aldri så mye ressurser å spille på som under en militær storøvelse, sier AMK-leder ved UNN Harstad, Sissel A. Olsen. Fest for kommandøren I anledning sykehusdirektør Knut Schrøders utnevnelse til Kommandør av den Kongelige Norske St. Olavs Orden, ble det holdt fest for ham i Fyrhuset på Åsgård. Fylkesmannen i Troms, Svein Ludvigsen, utnevnte Schrøder til Kommandør. Ordensrådet la i sin begrunnelse vekt på Schrøders innsats for oppbyggingen av Universitetssykehuset i Nord-Norge til en fullverdig universitetsklinikk, og utviklingen av spesialiteter ved sykehuset. Ordensrådet vektla også Schrøders engasjement og arbeid for å oppfylle visjonen om at et likeverdig helsetilbud også skal gjelde den nordnorske landsdelen. Fylkesmannen i Troms, Svein Ludvigsen, utnevner Knut E. Schrøder til Kommandør av St.Olavs Orden. Penger til Tromsø Mineskadesenter Kambodsjanske Ev Bo gikk på en mine i risåkeren og fikk en fot brutalt revet av, men lærte seg å gå igjen med en lokalt produsert og tilpasset protese. Hjelperne fra Tromsø Mineskadesenter får i mars fem millioner kroner for å fortsette sitt livsviktige arbeid i Kambodsja, Vietnam, Afghanistan og Irak. Ev Bo har fått protese og hjelp via Tromsø Mineskadesenter. Ser UNN med egne øyne Etter en ukes hospitering ved UNN har Helse Nords økonomidirektør Jann-Georg Falch laget en liste over forbedringspotensialer ved sykehuset. Virkelighetsorientering er ett av punktene. Helhetsinntrykket hans er at UNN generelt sett er gode til tradisjonell budsjettstyring, men at det er lite reell omstilling. Med det mener Falch at det i liten grad gjennomføres omstillingstiltak som innebærer at avdelingene kan levere samme aktivitet billigere. Kirurger tør ikke teste seg Kirurger kan stikke seg opp til ganger i året, men bare en brøkdel av dette blir offisielt registrert på UNN. Kirurgene er redd for å miste jobben hvis de blir smittet. Offisielt ble det i fjor registrert cirka 100 stikkskader på UNN. Under ti av dem kom fra leger. Vi snakker altså om en kraftig underrapportering av stikkskader, fortalte Christian Rokseth, smittevernlege ved UNN. 8 reportasje kavalkade

9 REPORTASJEN Av og til møter man mennesker som man vet vil prege ens liv for alltid. Mange av dere kjenner allerede vesle Bjørnar Pettersen. I år fikk Pingvinen lov til å fortelle historien hans. Fortelle hva som skjer etter at et hardtarbeidende og omsorgsfullt helsepersonell har etterlevd UNNs ambisiøse logo og gjort det umulige mulig. Etter at blålysene er slukket og krisen er «avblåst» fra sykehushold. Bjørnar er en liten gutt som har vært gjennom mer i løpet av sine snart fire leveår, enn de fleste mennesker opplever i løpet av et langt liv. Han er velsignet med noen utrolige foreldre, og tre fantastiske storesøsken. Sammen jobber familien dag og natt, hverdag og helligdag, for å gi lillebror et verdig liv. De har maktet å skape en god familiesituasjon, til tross for at de lever i det som oppleves som en sammenhengende unntakstilstand. De har fått en skjebne det ikke går an å komme ut av, og slettes ikke rømme fra. Derfor står de i den og takler den. Det å ha en liten gutt som ikke kan puste uten hjelp er slitsomt både for gutten og omgivelsene, men det som virkelig tapper er å hele tiden være på hugget i forhold til hjelpeapparatet. Utryggheten i det å aldri vite er utmattende. Aldri vite om det nå egentlig kommer nok nattevakter i jula, om kommunens innleide vikar, som kommer på jobb etter å ha jobbet sammenhengende lengre enn forsvarlig, faktisk klarer å holde seg våken og yte den hjelpa Bjørnar trenger mens familien sover. UNN har ansatt en «samhandlingsminister» i år som jeg har store forventninger til. Jeg misunner henne ikke jobben, jeg blir faktisk litt matt ved tanken på alt hun potensielt burde ta tak i. Ideelt sett burde enhver familie med så store utfordringer som sekskløveret i Kaldfjord, ha en egen samhandlingsminister. Slik kunne de kanskje slippe å være så mye sykepleier og lege, så mye jurist, meklingsmann og helsetilsyn, og heller konsentrere seg om å være mamma og pappa, storesøster og storebror. Jeg er personlig svært takknemlig for at 2007 har bydd på så mange innsiktsfulle møter med denne familien. Måtte 2008 by på mange nye krefter slik at de kan fortsette å stå på som de fokuserte og ukuelige optimistene de er. Oddny J. Johnsen reportasje kavalkade 9

10 kavalkade Skjebnefellesskapet I månedsskiftet mars/april snakket vi med brødrene Bjørn og Øyvind Hansen fra Narvik. De lider begge av Duchennes muskeldystrofi. Sykdommen gjør at Dystrofinproteinet, som skal gjøre celleveggene sterke, ødelegges. Det medfører at alle musklene gradvis svekkes. Ikke desto mindre har brødrene fått bygget seg hus i Narvik, hvor de nyter sitt daglige glass vin, og en sigar dann og vann. Juni Aldri mer norske sykehus Norsk helsepersonell bør ta seg en tur til Thailand og lære seg hvordan man skal pleie pasienter og drive sykehus, mener ryggopererte Dennis Mason (60) bestemt fra et privatsykehus som satser på å tilfredstille vestlige turister. Det er nesten som man vil tilbake til Norge og spare til ny ferie for å kunne ta eventuelle andre operasjoner her nede, sier Dennis fra sykesenga i Thailand. Selv sykehusopphold er hyggelig i Thailand, mener Dennis Mason. Bjørn og Øyvind Hansen har en sjelden form for muskelsvinn. Mai pasienter møtte ikke opp Hver eneste dag er det bortimot 40 pasienter som ikke møter opp til timene sine på UNN, og tallet er økende. Sykehuset arbeider for å bli så effektiv som mulig, og når så mange pasienter hver eneste dag uteblir fra planlagte undersøkelser, går dette ut over både sykehuset og pasientene som står på venteliste. Pasienter underviser legene Robin Kristiansen, Oddlaug Eliassen og Bjørg Vatne bruker sykdommen sin til noe positivt. De er frivillige reumainstruktører ved UNN, og er med på å gi medisinerstudentene et unikt tilbud. De er eksperter på sin egen sykdom og stiller kroppen sin til disposisjon for studenter og helsepersonell, slik at de får lære mer om leddgikt fra pasientene selv. Robin Kristiansen, Oddlaug Eliassen og Bjørg Vatne bruker sykdommen sin til noe positivt. De er frivillige reuma-instruktører ved UNN. Direktøren abdiserer Det er en veloverveid beslutning at jeg trekker meg nå, og jeg tror det er kjempeviktig at jeg gjør det. Det er jeg som har sagt opp, og da er vi tilbake til at det er en kjempejobb å være direktør for dette sykehuset. Det er sagt at jeg er en tydelig direktør. Jeg tror det er kjempeviktig at en direktør skal si det han mener, og han skal mene det han sier, sier abdiserende generaldirektør Knut Schrøder. 75 år og hjelpepleier Som 48-åring utdannet Alma Martinussen seg til hjelpepleier. 27 år senere er hun fortsatt i arbeid ved UNN Narvik. På jobb er det en ting hun brenner for: å gi god omsorg. Juli Den nye direktøren Bardudølen Tor Ingebrigtsen (bilde) presenteres som den nye direktøren ved UNN. Å kjempe for UNN må ikke oppfattes som om man kjemper mot andre sykehus i landsdelen. Alle er best tjent med et helt og sterkt UNN, og da er man avhengige av at det er et godt og sterkt samarbeid mellom sykehusene i Nord-Norge, og at ikke de andre oppfatter det som om UNN overkjører dem, sier den nye direktøren. Narvik best i klassen Ventetiden for pasienter som nyhenvises til sykehusene i Harstad og Tromsø er stabile. I Narvik er den redusert med 14 dager fra 2005 til 2006, ifølge statistikken til Norsk pasientregister. Ved sykehuset i Harstad steg ventetiden med to dager i løpet av samme tidsperiode. Fra 67 til 69 dager. Sykehuset hadde 159 flere nyhenvisninger i siste periode av 2006 sammenlignet med samme tidsrom året før. Prisdryss over Pingvinrevyen Pingvinrevyen tok storeslem på revyfestivalen på Høylandet. Toillingpris, Juryens Fripris, Publikumspris, dagspris på Revyautomaten og ikke minst førsteplassen i den årlige volleyballturneringen i regi av nettopp Pingvinrevyen gjorde at årets festival ble en minnerik opplevelse for UNN-gjengen. Pingvinrevyen tok hjem fem medaljer fra NM i Revy på Høylandet. 10 reportasje kavalkade

11 Verdig innsats I høst traff jeg Sissel Reite som på vegne av pasienter og pårørende krevde at Prestetjenesten på UNN Tromsø igjen skulle bli fulltallig med tre ansatte, etter at Jens Boge som sluttet i sommer ikke ble erstattet med en ny. Kvinnen fra Hammerfest har vært en pådriver og forkjemper for noe så uvanlig som de døendes rettigheter. Engasjement er vanlig å møte som journalist i Pingvinen, men at en person på eget initiativ setter fingeren på offentlige problemer, og samtidig får gjort noe med dem, er heller sjelden kost. Bakgrunnen for Reites personlige engasjement går tilbake til desember Hun hadde fulgt båren med sin døde mor hjem til Hammerfest fra UNN Tromsø. Turen med Hurtigruten hadde vært en verdig og fin opplevelse. Det samme kunne dessverre ikke sies om sykehusets kjølerom. Morens nest siste hvilested var et trangt og rotete rom, med flere kister stuet oppå hverandre. Dessuten sto en oransje plastbøtte på gulvet for å ta i mot vann som dryppet ned fra taket. Reite ble så sjokkert over tilstanden at hun umiddelbart bestemte seg for å gjøre noe. Ikke lenge etter skrev hun et brev til daværende direktør Bjørn Engum, hvor hun fortalte om det uverdige kjølerommet. Ledelsen på sykehuset innkalte henne til møte, og startet et samarbeid som to år senere resulterte i nytt kjølerom med en tilhørende båregarasje. Omtrent på samme tid ville tilfeldighetene det slik at sykehuspresten i Hammerfest i praksis ble sagt opp. Reite reagerte sterkt på dette, og gikk rett til Finnmark Dagblad med historien. Takket være hennes innsats ble Karen Lorentzen ansatt som ny sykehusprest i 100 prosent stilling. Under samtalen med Reite fikk jeg på relativt kort tid innblikk i en ganske ukjent hverdag for meg. Hun argumenterte overbevisende for at et moderne sykehus ikke kan være bekjent av å ikke ha nok prester. Og hun karakteriserte det som det reneste tøv at det holdt med at Prestetjenesten var tilgjengelig på dagtid. Alle vet at kriser kan skje på nattestid. De døende har rettigheter gjennom Menneskerettighetene til FN. Det er en alvorlig sak når presten ikke er tilgjengelig. Hva skal for eksempel gjøres med et nyfødt barn som må døpes på kort varsel? spurte hun retorisk. På spørsmålet mitt om en psykolog kunne være en grei erstatning for en prest, svarte hun bare nøkternt: Når en pasient er i livskrise, kommer ofte de åndelige behovene fram. Da er det mange som søker troen. Dessuten har presten et skarpt blikk for sorgen og krisen, han eller hun ser hele mennesket. Sissel Reite symboliserer at det nytter. At det meste er mulig, bare man engasjerer seg. Roy-Morten Østerbøl reportasje kavalkade 11

12 kavalkade August Får psykolog på Svalbard Målet er å få på plass en klinisk psykolog fra UNN i Tromsø allerede i oktober. I første omgang blir det én psykolog, et par dager i måneden. Prøveordningen vil vare i et år, og det vil da bli foretatt en vurdering av behovet. Søren Nissen mener det kan være mørketall når det gjelder behovet for psykologhjelp på Svalbard. Sparer på føden I årevis har vi hatt journalskriving med jordmor her inne på føden, etterfulgt av muligheten til å se avdelingen og ei av fødestuene. Men etter som tiden har gått har det blitt vanskeligere å organisere dette inn i den daglige driften, forteller overjordmor Olaug Kråkmo. September UNNs største under På årets 233. dag kom 56 centimeter lange Håkon til verden på UNN. Med sine gram påstås han å være den tyngste krabaten som er født på sykehuset i Breivika. I dagene som følger lanseres flere kjempebabyer gjennom Nordlys. Men for mamma Heidi Hole (36) var Håkon absolutt stor nok, selv om hun sier fødselen ikke var verre enn de to forrige. Hasj farligere enn antatt Ny forskning viser at hasj gir urovekkende høy risiko for alvorlige psykiske lidelser. Bruk av hasj øker muligheten for psykoser og schizofreni. Og dette fremkommer av langtidsstudier av folk som ikke hadde psykiske problemer før de begynte med hasj. Hasj er farligere enn antatt, advarer professor Willy Pedersen. Stor krabat: Håkon og mamma Heidi Hole. Oktober Forventer ekstra innsats Brikkene i puslespillet «Nye UNN» legges nå. Utfordringen er å få brikker som ved første øyekast ikke ser ut til å passe sammen, til å gli inn i hverandres spor og danne et bedre sykehus. Direktør Tor Ingebrigtsen forventer at alle ansatte deltar aktivt i omstillingsprosessen. Tor Ingebrigtsen forventer aktiv innsats fra de ansatte. Frykter større press De tillitsvalgte ser behovet for omorganisering av UNN, men advarer mot uheldige konsekvenser, som slitne ansatte og misfornøyde pasienter. Direktør Tor Ingebrigtsen kan forvente ekstra innsats fra oss, men han må samtidig være klar over at prosessen vil medføre større arbeidspress på de ansatte, sier Foretakstillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund Mai-Britt Martinsen. En god brande Radiograf Kjell Fyhn ved en av rørpoststasjonene hvor patronene kommer rett ut i en korridor. Rørpost til offentlig skue Det legges stor vekt på datasikkerheten på sykehusene med mange restriksjoner. Rørposten derimot, dumper fritt rundt i gangene på UNN. Det gjenoppståtte internmagasinet mas ved Radiologisk avdeling, tok nylig opp sikkerheten rundt rørpostsystemet. Flere steder kommer rørposten rett ut i venterommene der det sitter folk, eller ut i sykehusets korridorer. Når man har bodd i Tromsø i en tidlang, er det nærmest uvergelig å ikke høre historier om Åsgård. Da handler det som regel ikke om det geografiske stedet Åsgård, men som en benevnelse for UNNs psykiatriske avdeling. Historiene man hører er nødig av positiv valør, de konsentrerer seg i stort monn om absurde hendelser gjenfortalt av eks-ansatte som tøyer taushetsplikten. Slike historier er med på å forme ens oppfatninger om psykiatriske pasienter, enten man vil eller ikke. Mine egne oppfatninger om Åsgård fikk seg en skikkelig realitetsorientering da jeg snakket med en tidligere innlagt pasient, men som nå har flyttet ut i kommunale bolig. Karl-Fredrik Haraldsø fortalte meg sin historie på en måte noen hver kan ta lærdom av. Med et uforlignelig humør delte han av sine erfaringer, mange av dem negative. Men måten han kommuniserte dem på avslørte en mann som har lært av tunge stunder, og som ser framover på tross av en fortredelig mental ballast. Karl-Fredrik hadde nylig vært på kongelig gjestebud på Skaugum, hvor mental helse var temaet. Han fortalte om det å være kronprinsesse Mette Marits bordkavaler, og hvordan han holdt tale for forsamlingen uten manuskript. Mon tro om jeg, eller andre, hadde vist samme uforferdete mot for å dele sine tyngste erfaringer med kronprinsessa og kongeriket? Det ligger nok ikke for alle, og derfor er det så fint at man kan møte noen som faktisk kan det. Måtte mer hell krysse Karl Fredrik Haraldsøs spor i framtida. Sverre Bottenvann 12 kavalkade

13 Når noe ikke stemmer For noen uker siden fikk jeg en telefon fra en venninne. Hun fortalte om stoler som ble slept langs gulvet og stemmer i veggene. Ja du hører vel stemmer, var min kjappe respons. Jeg kunne bokstavelig talt høre fornærmelsen strømme tilbake gjennom røret. Du sitter vel ikke der og påstår at jeg hører stemmer, svarer hun paff. tjaaaa, det er jo en ganske vanlig lidelse, prøver jeg. Nå viser det seg imidlertid at min venninne heller burde melde sitt 150 år gamle hus på en episode av «Åndenes Makt». Skrømt, ikke stemmer! Hadde ikke jeg for ett års tid siden jobbet med en sak om nettopp det å høre stemmer, så hadde jeg aldri funnet på å foreslå noe slikt. Jeg hadde ingen anelse om hvor vanlig dette faktisk er. Hele ti prosent av befolkningen har en eller annen gang hørt stemmer. Derfor falt det seg plutselig naturlig å i alle fall nevne dette da min venninne fortalte om alle ulydene. Men til tross for at det å høre stemmer er et vanlig problem, så er det altså ukjent for de fleste, og et tabu å snakke om. Derfor er jeg imponert over at Nina Trøger fra Storsteinnes sto fram og fortalte åpent og ærlig om sin hverdag. Hun lever med fem «ubudne gjester». Ubehagelige stemmer som bor i hodet hennes. De kritiserer henne, og sier stygge ting. Derfor spiller hun musikk. Høyt! For å overdøve stemmene. Hun kan ikke «skru dem av» selv. Det var en terskel for Nina å fortelle Ta helsebussen Nå kan pasienter i Midt-Troms ta den nye helsebussen når de skal til UNN. UNN, Troms fylkeskommune og TIRB står sammen bak det nye prøveprosjektet med helsebussen. Prosjektperioden begynte 8. oktober og avsluttes ved årsskiftet. Slår helsebussen an, kan den bli et permanent tilbud. November om dette. Folk på det lille tettstedet visste at hun var syk, men ikke hva som feilte henne. Etter mange år fortalte Nina endelig hva som var galt. Hun hadde lyst å få fram at hun tilhører en gruppe mennesker som ikke er farlige. At hun lever med noe som faktisk er en ganske vanlig lidelse. Ti prosent av oss har altså hørt stemmer en eller annen gang i livet. To prosent har hørt stemmer oftere enn en gang i måneden. Det tilsvarer så mye som 1200 av Tromsøs innbyggere. Likevel er det lettere å innrømme andre problemer, som for eksempel angst. For Nina var det positivt å stå fram. Hun fikk mye støtte, og jeg håper hennes historie har vært med å gi støtte til de mange andre i hennes situasjon. Renate Alsén Øvergård Ny direktør i Helse Nord Jan Norum (bilde) går fra stillingen som avdelingsleder ved kreftavdelingen på UNN Tromsø til å bli fagdirektør i Helse Nord RHF. Jeg har fått så mange gratulasjoner at jeg rett og slett har blitt litt «småredd», sier Norum og ler. Frykt for pasientene i Narvik Det er varslet reduksjon av sengetall ved UNN Narvik og UNN Harstad. I Narvik er det snakk om en nedgang på 20 prosent. De kommuneansatte er kritiske og bekymret. Leif Tore Hanssen, sjef for Drift og eiendom, kaster ut de gamle fasttelefonene. Slutt på pasienttelefoner Tiden med stasjonære pasienttelefoner nærmer seg slutten. Pasientene bruker mer og mer egne mobiltelefoner. Denne utviklingen sparer UNN to millioner kroner på. Ordningen er allerede innført i Harstad og Narvik, og det har så langt ikke blitt registrert noen negative tilbakemeldinger fra pasientene. Ledige stillinger ved UNN UNN TROMSØ SYKEPLEIERE, Medisinsk avd. B infeksjonsposten Henv: seksj.ledende spl. Hege Benonisen eller kst.avd.spl. Merete Lorentzen, tlf PSYKIATRISK SYKEPLEIER/ SYKEPLEIER, Spesiapsykiatrisk avdeling alderpsykiatrisk post Henv: avd.spl. Margit Måsø, tlf eller psykologspesialist Lene Danielsen, tlf SYKEPLEIERE, Avd. for urologi og endokrin kirurgi Henv: oversykepl. Ann Harriet Konradsen, tlf eller avd.spl. Astrid Moholt Hestad, tlf SYKEPLEIER, Medisinsk avd. B lunge lab./ poliklinikk Henv: avd.spl. Rita Olsen, tlf eller overspl. Carla Fagerli, tlf STUDIESYKEPLEIER, Medisinsk avdeling - Endokrinologisk seksjon Henv: prof. Rolf Jorde, tlf PSYKOLOGER/ PSYKOLOGSPESIALISTER, Senter for psykisk helse Nord- Troms Ledige stillinger ved BUP Nord-Troms og Familiesenteret Nordreisa Henv. på tlf til enhetsleder Karin Spirdal, psykolog Lars Inge Johnsen eller psykolog Yngvild Arnesen. SPESIALSYKEPLEIER/ SYKEPLEIER, Spesialpsykiatrisk avdeling sikkerhetspost B Henv: avd.spl. Hugo Paulsen, tlf eller psykolog Marita Haugen Høiseth, tlf BIOINGENIØR/ FAGBIOINGENIØR, Medisinsk genetisk avdeling Henv: sjefbioingeniør Frances Thyssen, tlf KOORDINATOR/BEHANDLER, Psykisk helse Nord-Troms for psykiatrisk sykepleier/klinisk sosionom Henv: enhetsleder VP Odd Hardang, tlf SYKEPLEIER, Hjertemedisinsk avdeling laboratorium Henv: avd.spl. Liv Berit Ingebrigtsen, tlf eller overspl. Ann Jorunn Johansen, tlf MEDISINSK FYSIKER, Kreftavdelingen Henv: Oddvar Spanne, tlf OVERLEGE OG ASSISTENTLEGE, Senter for psykisk helse Midt- Troms Ledige stillinger ved VoP Silsand. Henv: tlf PSYKOLOGSPESIALIST, Spesialpsykiatrisk avdeling - Rus og psykiatriposten Henv: psykolog Kristin Johannessen, tlf eller avd.leder Grete Furu, tlf Fullstendige annonsetekster, søknadsfrister, flere ledige stillinger, informasjon om elektronisk søknad, m.m. finner du på UNNs INTRAnettsider eller på evt. kavalkade 13

14 5i korridoren Hva er ditt nyttårsforsett? Einar Fossmo, renhold plan 4 Det vet jeg ikke. Det er mange ting man kan forandre på som ikke blir gjort, slik som røyking. Men jeg har ikke satt noe forsett hittil. Hanna Torrissen, sykepleier, gynekologisk avd. Det var vanskelig. Jeg må kanskje bli flinkere å gire ned i arbeidstempoet mitt. Å stresse mindre. Og så må jeg redusere kaloriinntaket og trimme mer. kavalkade Desember STYREMØTE I DESEMBER Fritt etter hukommelsen og med et fritt sinn. På gulvet og trengt ned i et hjørne, er jeg ikke ett visuelt vitne til at styret diskuterer kontrakten med Forsvaret om ansettelse av kirurger som skal tjenestegjøre halvparten av tiden i Afghanistan. Foran meg sitter Mads Gilbert som er klar til kamp, men ikke i Afghanistan og under ingen omstendigheter i grønt. Etter den intense hviske-diskusjonen med tillitsvalgte Jo-Endre Midtbu på hans venstre side å dømme, er dette gutter som ikke vil gå stille inn i natten.. Vi har nettopp blitt avbrutt av en person i horeklær som, «Mossa-style», prøver å komme med partsinnlegg om det styremøtet egentlig handler om: Budsjettet for 2008 og LUOprosessen. Det i overkant trange skjørtet avslører at det er mann som blir kastet ut med løshår og fjær, før han får framført innlegget, men etter at han hadde flørtet skamløst med et brydd styre. Gutta i hvitt, Jo og Mads, skjuler ikke lenge kontakten de har med sine meningsfeller i styret: De med helsefaglig bakgrunn. Lekfolkene er for kontrakten med forsvaret, og med Johan Petter Barlindhaugs dobbeltstemme blir forsvarskontrakten vedtatt. Dette etter følelsesladde motinnlegg. Mads bøyer seg mot Jo og hvisker høyt at han skal levere inn oppsigelse. Jo, halveis roper en ikke ufin men bitende kommentar mot styret, før de begge blir revet ut på gangen i et virvar av journalistblokker, kameraer, armer og bein. Det blir straks bedre plass på møterommet. Én tiendel inn i styremøtet er de fleste journalistene på vei for å rapportere om den viktigste hendelsen på styrmøtet. 300 stillinger ble noen timer senere vedtatt fjernet fra UNN HF. Mads kommer etter hvert tilbake med en lett rødfarge i ansiktet. Hver gang styret etter dette nevnte sykehuseierne, snudde han seg og sa lakonisk: «og Forsvaret». Overgangen fra kirurgstriden til LOU-diskusjonen, var som å komme fra Darfur til Byske Camping. Alle var enige om at det var en fin tur til Sommarøya der rammene ble lagt. Alle var enige om at det var gjort et praktfullt stykke arbeid med omstillingsdokumentet. Nå gjensto det bare budsjettet for Etter å ha sett tallene på forhånd, håpet flere av oss at styreleder skulle illustrere budsjettet og rammene fra eierne med eierne med en liten dans. Gjerne «svanens død» eller noe fra «Westside story». Økonomisjef Lægland hadde et pedagogisk problem med å forklare hvorfor man ikke ville dra med seg underskudd inn i 2009 dersom man går med underskudd frem til november Stemningen rundt bordet var i ferd med å surne, før styreleder Barlindhaug snudde det hele med å foreslå eiendomssalg før å berge økonomien. Kun kort betenkningstid gikk med før forslag var vedtatt. Litt rusk med fredsæle læger og uønsket oppmerksomhet fra en mann i horeklær til tross: Det virket som at alle var enige om at det hadde vært et godt styremøte. Thomas Schanche Ruspasienter uten behandling Gjennom årets ti første måneder, har 285 ruspasienter ikke fått sin rettmessige behandling gjennom Rusklinikken UNN. Det viser tall fra Koordineringsinstansen ved Nordnorsk kompetansesenter i Narvik. Ali-saken preger ambulansesjåførene Samtlige av de 120 deltakerne på akuttmedisinsk forum i Harstad november, var enige i at Ali Farah-saken har skadet yrkets renommé. Norsk-russisk samarbeid om kreftbehandling av barn Barneavdelinga ved UNN Breivika har siden 2005 samarbeidet om barneonkologi med Regionsykehuset for barn i Arkhangelsk. UNN var der da russerne arrangerte sin første pediatriske konferanse. 14 kavalkade

15 Anita Kristiansen, medisinsk sekretær, preanalytisk service Jeg har ingen spesielle i utgangspunktet. Å ha et fortsatt bra liv, kanskje? Jeg bruker som regel ikke å ha nyttårsforsetter. Veronica Botn, helsesekretær, preanalytisk avdeling Jeg har aldri nyttårsforsetter. Kanskje man kan trene mer, hehe. Ingvild Mathisen, bankansatt, Sparebank1 Nord- Norge avd. UNN Jeg har ingen nyttårsforsetter. Jeg bruker ikke å ha det. Nytt om navn 5. januar: Gyda I. Olufsen, Gastromed. avd, Breivika 8. januar: Jan Erik Risvik, Sikkerhetsposten, Åsgård Margit Johansen, Tromsklinikken Siv Aina Fjeldberg, Medisinsk avd, Narvik 12. januar: Dagfinn Bakkland, Byggteknisk seksjon, Breivika Kirsten B. Dalland, Bolig, Narvik 14. januar: Saba Haile, Renhold, Narvik OPS Til salgs 3-roms b/l leilighet, Edderdunveien 51, 9013 Tromsø 76 m 2, 3. etg., garasje, utsikt. Prisant.: kr. Månedlig fellesutgifter: 6029 kr Privatsalg, visning etter avtale, mer på Tlf.: kavalkade 15

16 Returadresse: Krysspress Magasin AS Postboks TROMSØ Arealkomiteen i Breivika representert ved Helga Jentoft, Ann-Harriet Konradsen, Knut Schrøder og Leif Tore Hanssen. Ny behandling av arealbehov Nå skal arealbehov på UNN-sykehusene behandles av lokale arealkomiteer. Tekst: Astri Edvardsen Det har vært behov for en enhetlig behandling av arealbehov, sier Leif Tore Hanssen, sjef for UNN drift og eiendom. Arealkomiteene ved Breivika, Harstad og Narvik har hatt oppstart denne måneden, men komiteen på Åsgård har ennå ikke hatt møte. Å tilrettelegge areal er en viktig funksjon på sykehus, både i forhold til drift og pasienter. Fra nå av skal innmelding av arealbehov formidles til de stedlige arealkomiteene. Komiteene vil vurdere løsninger ut i fra de forskjellige behov som oppstår ved stadig endret drift, og det beste for UNN vil bli foretrukket. Komiteene består av en representant for de kliniske avdelingene, en representant med god kunnskap om sykehuset, og en representant fra UNN drift og eiendom. Representantene kjenner sykehusene og sykehusdrift godt, og har vært med på arealvurderinger tidligere. Viktig å kartlegge arealbehov I forbindelse med UNNs omorganiseringsprosjekt LUO vil det være viktig å kartlegge arealbehov. Organiseringsutvikling og teknologisk utvikling gjør at vi må se på arealer med jevne mellomrom, sier Hanssen. Han bruker utstyrsdimensjonering som eksempel på teknologisk utvikling. Teknologisk utstyr har gått fra å være stort og tungt til lite og lett. Nytt utstyr krever bygningsmessige tilpasninger, i tillegg til organisatoriske endringer, som igjen fører til endret arealbehov. Ett ledd i endringsprosesser er etablering av avdelingskafeer. Pasientene skal helst opp og gå så fort som mulig, sier Hanssen og eksemplifiserer: I tillegg får de bestemme selv hvor mange poteter og kjøttkaker de vil ha. Det er både pasientene og kjøkkenet tjent med. Han forteller også at på grunn av større behandlingseffektivitet vil det framover bli færre døgnpasienter og flere dagpasienter. Det vil føre til et mindre overnattingsbehov og en større dagsaktivitet, som igjen gir endring i drift og et annet behov for areal. Effektiv arealutnyttelse Arealkomiteene vil også jobbe med å forbedre arealutnyttelse. Et eksempel på effektiv arealutnyttelse er ordningen med møtelokaler på Breivika. Før hadde avdelingene egne møterom, men nå bestiller man lokale i forkant av møter. På den måten blir arealet bedre utnyttet og dyre utbygginger unngås. Det handler om hvordan man disponerer arealet sitt, slår Hanssen fast. Arealkomiteene i UNN: Breivika Adm, Rådgiver: Helga Jentoft, Hjertemedisinsk avd, oversykepleier: Ann Jorunn Johansen ( ) Urologi og endokrin avd, oversykepleier Ann-Harriet Konradsen ( ) SDE, avdelingsleder eiendom: Robert Torslett ( ) UIT, Fakultetsdir. Med-fak Stig Ørsje ( ) Åsgård Allmennpsykiatrisk avdeling: kontorleder Lisbeth Mørch, Psyk. senter for Tromsø og omegn: Klinikkrådgiver Borghild Måsø Helland, Spesialpsykiatrisk avdeling: avdelingsleder Grete Furu, Harstad Adm, Sykepleierfaglig Rådgiver: Anna Båtnes (69113) SDE, avdelingsleder drift og vedlikehold, Jan Dag Stenhaug, SDE, avdelingsleder eiendom: Robert Torslett, Narvik Adm, Sykepleierfaglig Rådgiver: Kari Fagermo Wold ( / ) SDE, seksjonsleder Tor Eklund, ( ) SDE, avdelingsleder eiendom: Robert Torslett, Din nærmeste bokhandel MH-bygget:

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Onsdag 31. januar 2007 klokken 10.00 Møtested: Administrasjonens møterom, UNN HF Til

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Fredag 16. juni 2006 Møtested: Rundhaug gjestegård Til stede: Forfall: UNN HF: Johan

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00 Side 1 av 5 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom, Tromsø Dato: 8.12.2011 Tid: 09:00-14:45

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom, Tromsø Dato: 8.12.2011 Tid: 09:00-14:45 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom, Tromsø Dato: 8.12.2011 Tid: 09:00-14:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder Olav Helge

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Hva. Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner?

Hva. Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner? Hva Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner? Magnus P. Hald senterleder/avd.overlege Psykiatrisk senter for Tromsø og Karlsøy, UNN Disposisjon Psykiatrisk senter

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Mitt liv med en psykisk lidelse

Mitt liv med en psykisk lidelse Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner

Vanlige krisereaksjoner Vanlige krisereaksjoner Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig sykdom eller skade, kan for noen gi stress- og krisereaksjoner. Det er viktig å kjenne til hvordan slike naturlige

Detaljer

Mandag 20. oktober 2014

Mandag 20. oktober 2014 Mandag 20. oktober 2014 10:30 Åpningsforedrag Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg, Helse- og omsorgsdepartementet 10:40 ReHabUKA 2014 i Helse Nord og føringer for fagfeltene; regionale handlingsplaner

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer