Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren"

Transkript

1 Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren Temanotat 6/2014 Et temanotat i en serie om styring og kvalitet

2 Temanotat 6/2014 Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren Et temanotat i en serie om styring og kvalitet Utgitt i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk, oktober 2014 Saksansvarlige: Arnhild Grønvik Bie-Larsen og Trond Harsvik Foto omslag: ellge Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf

3 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Innledning Aktualitet... 6 Lærerstreiken 2014 tillitskrise i utdanningssektoren... 6 Politiske retningsvalg... 6 Ulikhet på dagsorden Begrepsavklaring og avgrensning... 7 Kapittel 2 Det profesjonelle handlingsrommet Standardisering og overprøving av faglig skjønnsutøvelse Pedagogiske programmer i profesjonsutøvelsen Testing og innsnevring av samfunnsmandatet Individualisering av profesjonsutøvelsen Desentralisering i utdanningssektoren Private, kommersielle interessers innflytelse på utdanningen Kapittel 3 Profesjonens kollektive innflytelse Den norske modellen Forutsetninger for profesjonens innflytelse Styringstrender i offentlig sektor Styringsrett Nye ledelsesformer Endrede ansettelsesforhold i arbeidslivet Innleid arbeidskraft Privatisering og konkurranseutsetting Demokratisk kontroll med velferdstjenester Kapittel 4 Alternativer til dagens styringspraksis Konsekvenser av maktforskyvning i utdanningssektoren Utvikling av et styringssystem som sikrer likeverdighet og kvalitet Profesjonsetikk og profesjonsfellesskapet Målstyring og profesjonsmedvirkning Tillit og kvalitet Profesjonen og partssamarbeidet Avsluttende betraktninger Referanser... 36

4 4

5 Kapittel 1 Innledning Grunnleggende spørsmål om hva slags utdanningssystem vi vil ha, kan ikke løsrives fra spørsmålet om hva slags samfunn vi vil ha. Det handler om likeverdighet, kvalitet, demokratiske og politiske retningsvalg. I dette temanotatet vil vi se nærmere på styringsutfordringene i utdanningssektoren i et maktforskyvningsperspektiv. Vi vil drøfte hvordan profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse blir påvirket av ulike samfunnstrender. Dette vil vi se i sammenheng med overordnede målsettinger om likeverdig utdanning av høy kvalitet, samt ønsket om og nødvendigheten av å sikre demokratisk kontroll med utdanning som samfunnsinstitusjon. Hvem som har innflytelse over utformingen av utdanningssystemet og definisjonsmakten når det gjelder kvaliteten på utdanningen, er av stor betydning for utviklingen av utdanningssektoren og samfunnet forøvrig. Vi ønsker å beskrive internasjonale trender som påvirker overordnet styringspolitikk for offentlig sektor generelt og utdanningssektoren spesielt. Ved bruk av eksempler på styringspraksis i utdanningssystemet og endrede strukturer i arbeidslivet, vil vi vise hvordan enkeltstående endringer på ulike områder i sum utgjør et større bilde av systematisk maktforskyvning fra profesjonsutøvere til utdanningsmyndigheter på ulike styringsnivåer, fra arbeidstakere til arbeidsgivere og fra folkevalgte politikere og fagfolk til ulike private interesser. Både styringstrendene og endrede strukturer i arbeidslivet presser lærernes profesjonelle handlingsrom og endrer forutsetningene for fagbevegelsens innflytelse. I notatet ser vi nærmere på styring og maktforskyvning som påvirker henholdsvis profesjonens handlingsrom (kapittel 2) og profesjonens kollektive innflytelse (kapittel 3). Dette blir brukt som bakteppe for å diskutere alternativer til dagens styringspraksis (kapittel 4). Alternativene blir drøftet med særlig henblikk på målet om likeverdig utdanning for alle, behovet for demokratisk kontroll med utdanningen og verdien av profesjonsfaglig innflytelse for å sikre utvikling og kvalitet i utdanningssektoren. Alternativene må sikre formålstjenlig fordeling av makt og innflytelse mellom ulike aktører, og støtte opp om utdanningens brede samfunnsmandat. Målet med temanotatet er å bidra til at det blir etablert et grunnlag for videre debatt og politikkutvikling når det gjelder styring av utdanningssektoren. Temanotatet inngår i en serie som tar for seg styring og kvalitet i utdanningssektoren 1, og bygger særlig videre på tidligere notater om kvalitet, målstyring og privatisering. 1 Systemvurdering av norsk utdanning hvordan kan vurdering forbedre grunnopplæringen? (Temanotat 9/2011), Kvalitetsbegrepet i norsk utdanning. Hva dreier det seg egentlig om? (Temanotat 3/2012), Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter (Temanotat 4/2013), Den åpne koordineringsmetoden i EU er norsk utdanning omfattet? Et særskilt blikk på barnehager, grunnskoler og videregående opplæring (Temanotat 6/2013), Utdanningskvalitet og privatisering det brede samfunnsmandatet og profesjonens rolle (Temanotat 8/2013), 5

6 1.1 Aktualitet Lærerstreiken 2014 tillitskrise i utdanningssektoren Utdanningsforbundet gikk ut i streik sommeren Utgangspunktet for streiken var uenighet knyttet til lærernes arbeidstid i KS-sektoren. Etterhvert ble det tydelig at streiken også handlet om noe mer enn arbeidstid. I dette notatet vil vi se streiken i lys av et maktforskyvningsperspektiv. KS hadde både i tiden før og under tarifforhandlingene gitt til kjenne et ønske om å overføre beslutninger som tidligere krevde enighet mellom partene, til ensidig å skulle bestemmes av arbeidsgiversiden alene. KS argumenterte for å styre mer av lærernes arbeidstid for å kunne pålegge lærerne mer samarbeid, 2 noe som ville redusere lærernes råderett over når og hvordan de kunne utføre sine arbeidsoppgaver. Utdanningsforbundet argumenterte for at lærernes fleksibilitet knyttet til profesjonsutøvelsen er en forutsetning for å kunne gi elever god undervisning og ha kontakt med ulike samarbeidspartnere, herunder foreldre. Videre ble det også klart at lærerne oppfatter at kommunene som arbeidsgiverrepresentant, over tid har handlet på en måte som uttrykker mistillit til lærerprofesjonen, ved at de ønsker å detaljstyre lærernes profesjonsutøvelse. Samtidig kan også innholdet i styringen fra kommunenes side oppfattes å stå i et motsetningsforhold til hva profesjonen mener fremmer utdanningskvalitet. Manglende tillit til KS fra lærernes side kan blant annet forstås i lys av at profesjonen ikke blir tilstrekkelig involvert når kommuner utvikler styrings- og kvalitetsvurderingssystemer. Dette er forhold vi vil komme tilbake til senere i notatet. Lærerorganisasjonene vant streiken med profesjonsargumenter som ga gjenklang i opinionen. Både politikere og foreldre uttrykte forståelse for at lærere behøver profesjonsfaglig handlingsrom for å kunne oppfylle sitt samfunnsmandat, og sikre kvalitet i utdanningen. Dette er et grunnlag som det kan bygges videre på i arbeidet med å utvikle et styringssystem som sikrer involvering av og innflytelse fra profesjonen. Politiske retningsvalg I notatet forsøker vi å tegne et bilde av internasjonale trender som er gyldige for flere sektorer, også i Norge. Gjennom utvalgte eksempler ønsker vi å vise hvordan enkeltelementene inngår i en større sammenheng. Slike trender oppstår ikke av seg selv. De er uttrykk for valg som er fattet av politiske myndigheter på ulike nivå. En sterkere vektlegging av kvantitativt målbare resultater, kontroll, privatisering og et mer fragmentert arbeidsliv, er eksempler på utslag av slike valg. Det er summen av mange små endringer som gir store endringer på systemnivå. En helhetlig og alternativ politikk må derfor bygge på en tydelig oppfatning av hva slags samfunn vi ønsker. Dette handler om politiske retningsvalg. Innenfor utdanningssektoren er det en pågående debatt om hva som skal styres nasjonalt og hva som skal Skoleeiers finansiering av grunnopplæringen. Kriteriemodeller og betydningen av tillitsvalgtes medbestemmelse (Temanotat 2/2014), Endrede vilkår for skoleledere. Om rammevilkår for utvikling av skolens læringsmiljø (Temanotat 3/2014) 2 Ferske tall fra TALIS-undersøkelsen viser at norske lærere allerede i dag samarbeider mer enn lærere i de fleste OECD-land, og er mer til stede på skolen utover egen undervisningstid enn i mange andre land (OECD 2014b). 6

7 bestemmes lokalt. Samtidig blir det stadig tydeligere at det er et manglende samsvar mellom politiske ambisjoner på nasjonalt nivå og hvordan disse blir realisert på lokalt nivå. For tiden pågår det større tverrsektorielle prosesser som vil ha konsekvenser for hvordan makt og innflytelse blir fordelt i samfunnet generelt og i utdanningssektoren spesielt. Den regjeringsoppnevnte Produktivitetskommisjonen skal blant annet gi råd om hvordan produktiviteten i norsk økonomi kan økes framover, både i næringslivet og offentlig sektor (Produktivitetskommisjonen 2014). Regjeringens mål med kommunereformen er færre og større kommuner. Denne reformen vil, i likhet med produktivitetskommisjonens arbeid, kunne få betydning for likeverdigheten i utdanningstilbudet og profesjonens medbestemmelse, påvirkningsmuligheter og innflytelse. Ulikhet på dagsorden Ulikhet er et gjennomgående tema i den kontinuerlige debatten om hva som skaper gode samfunn. I 2012 bidro boken Ulikhetens pris: Hvorfor likere fordeling er bedre for alle (Wilkinson og Pickett 2012) til økt oppmerksomhet om sammenhengen mellom økonomisk ulikhet i et samfunn og en rekke parametere knyttet til blant annet helse, vold og livskvalitet. En av hovedkonklusjonene var at små forskjeller mellom fattige og rike i et samfunn er bedre for alle også de rikeste. I 2014 har boken til Thomas Piketty, Kapitalen i det 21ste århundre (Piketty 2013), igjen satt ulikhet på dagsordenen, nasjonalt og internasjonalt. Boken slår fast at ulikhetene mellom folk øker også innad i de fleste land 3. Den internasjonale diskusjonen om ulikhet påvirker også den politiske debatten her hjemme, både knyttet til produktivitetsutvikling og skatte- og fordelingspolitikk. Organisasjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) utfordrer nå den norske regjeringens fordelingspolitikk på bakgrunn av analyser som langt på vei sammenfaller med Pikettys konklusjoner. Dersom likere fordeling og små ulikheter er bra både for et lands produktivitet og for livskvaliteten til et lands innbyggere, bør det være et overordnet politisk mål å sikre jevnere fordeling. Dette handler om sysselsetting, lønnsfastsettelse og skatt, men også om hvordan valgfriheten blir fordelt, for eksempel når det gjelder tilgang til velferdstjenester. I dette perspektivet blir det helt sentralt å bevare barnehager og skoler som inkluderende fellesskapsarenaer, også for å motvirke segregering og sementering av skjevfordeling. Utdanning er med andre ord et grunnleggende element i den overordnede samfunnsdebatten om ulikhet, utvikling og produktivitet. 1.2 Begrepsavklaring og avgrensning I dette notatet bruker vi begrepet makt når det for eksempel er snakk om at en aktør i utdanningssektoren kan tvinge frem sin vilje overfor andre aktører. Aktører som vi omtaler i notatet er blant annet 3 Dette skyldes kort fortalt at avkastningen av kapital øker mer enn avkastningen av arbeid, stikk i strid med hva økonomer flest har trodd. Videre er det slik at kapitalen konsentreres, blant annet fordi ulikhetene overføres gjennom arv. Konsentrasjonen utgjør igjen en demokratisk trussel, fordi politikken i økende grad styres av kapital og private interessers innflytelse. 7

8 demokratisk valgte politikere på nasjonalt og lokalt nivå, private kommersielle aktører, byråkrater, arbeidsgivere, fagforeninger og profesjonsutøvere. Det er snakk om maktforskyvning når en aktør får makt på bekostning av en annen. Kvalitetsbegrepet i utdanningen er ikke en entydig størrelse, noe det er gjort nærmere rede for i et tidligere temanotat fra Utdanningsforbundet (2012). Hva som oppfattes som kvalitet vil blant annet avhenge av hvem som definerer begrepet og hvilke perspektiver på kvalitet som legges til grunn. I dette temanotatet legger vi vekt på utdanningskvalitet i et samfunnsperspektiv. Når vi bruker begrepet kvalitet, innebærer dette i hovedsak utdanningskvalitet på systemnivå, og kvalitet er koblet til utdanningens samfunnsmandat. Internasjonale organisasjoner, avtaler og programmer påvirker norsk utdanningspolitikk på mange måter. Særlig har OECDs arbeid med PISA og andre internasjonale undersøkelser, samt tenkningen om arbeidsmarkedstilpasningen av utdanningen gjennom Skills strategy, vært gjenstand for debatt (OECD 2012a, 2014a). Arbeidet med å utvikle handelsavtalene TISA 4 og TTIP 5 er andre eksempler på internasjonale prosesser som kan få stor innvirkning på innholdet i og utformingen av norsk utdanning. Denne typen internasjonal påvirkning vil imidlertid ikke behandles særskilt i dette temanotatet. Når vi bruker betegnelsen lærer, mener vi lærere i både barnehage og skole. De fleste eksemplene vi benytter er hentet fra barnehage og skole, men de generelle trendene vil være gjenkjennelige også for profesjonsutøvere med andre arbeidssteder. Problemstillingene vi berører har gyldighet for hele utdanningssektoren, og også større deler av offentlig sektor og norsk arbeidsliv. 4 Etter at WTO-forhandlingene om handel med tjenester stoppet opp, har enkelte land, deriblant Norge, begynt forhandlinger om en frihandelsavtale for tjenester (herunder velferdstjenester). Denne kalles Trade in Services Agreement (TISA). 5 EU og USA forhandler om en frihandelsavtale kalt Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP). 8

9 Kapittel 2 Det profesjonelle handlingsrommet Profesjonsutøvere både i barnehage og skole forvalter sitt samfunnsmandat med utgangspunkt i loven, læreplanene og lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonen er derfor forpliktet på og ansvarlige for barnehagens og skolens samfunnsmandat. Barnehagens og skolens formål er fundert på en rekke grunnleggende verdier som profesjonen i fellesskap skal gi et praktisk meningsinnhold, og i yrkesutøvelsen skal lærere og ledere strebe etter å leve opp til disse verdiene. I profesjonsutøvelsen har lærerne en utstrakt profesjonell autonomi. Lærerne har tradisjonelt blitt ansett å besitte særlige kvalifikasjoner som er nødvendige for at barnehage og skole skal ha ønsket kvalitet. Konteksten som profesjonsutøverne befinner seg i har blitt anerkjent som faglig krevende, kompleks og uforutsigbar. Dette stiller spesielle krav til kompetanse. Arbeidsoppgavene løses ut fra situasjonsspesifikke og individuelle behov hos barn og elever basert på lærernes faglige og etiske vurderinger, noe som forutsetter autonomi i yrkesutøvelsen. Lærerne må ha anledning til selv å beslutte hvordan eksempelvis undervisningen i skolen skal gjennomføres eller aktiviteter i barnehagen organiseres. Dette er en viktig del av det vi kan karakterisere som lærernes profesjonelle handlingsrom. Dette handlingsrommet blir utfordret fra flere hold. Nedenfor vil vi trekke fram ulike eksempler fra utdanningssektoren. Vi vil se nærmere på maktforskyvningen fra profesjonsutøverne til de som innehar styringsrett på ulike nivåer i utdanningssystemet, og fra profesjonsutøvere til representanter for ulike private, kommersielle interesser. Vi har systematisert eksemplene under overskrifter som til dels er overlappende, og flere av eksemplene kunne vært omtalt flere steder i teksten. Eksemplene gir ikke noen uttømmende beskrivelse av situasjonen. 2.1 Standardisering og overprøving av faglig skjønnsutøvelse En fellesnevner ved flere av trendene vi ser i barnehage og skole er standardisering. Standardisering innebærer at man entydig beskriver et objekt eller en arbeidsmetode, og kan være et uttalt mål i seg selv eller et utilsiktet resultat av andre tiltak. Dette impliserer også en forståelse av utdanningskvalitet som noe som kan bedømmes ut fra om en arbeider i henhold til fastsatte standarder eller ikke. I et slikt perspektiv blir det pedagogiske arbeidets kvalitet vurdert i henhold til spesifikasjonene. Standardtankegangen legger opp til at kvaliteten er absolutt, kan kvantifiseres og at måloppnåelse gjerne kan tallfestes (Utdanningsforbundet 2012). En motsats til dette er pedagogisk virksomhet forstått som en kompleks relasjonell aktivitet med autonome profesjonsutøvere som i kraft av sin brede kompetanse utøver sitt arbeid med utgangspunkt i samfunnsmandatet til barnehage og skole. Når vi setter disse to dimensjonene opp mot hverandre, blir det tydelig at standardisering vil utfordre profesjonsutøvelsen og det profesjonelle handlingsrommet på mange måter. 9

10 Et eksempel er politisk nivås overprøving av lærernes faglige skjønn angående elevvurdering, til fordel for et standardisert vurderingsopplegg. I Sandefjord kommune ble det politisk vedtatt at elever på barneskolen skulle vurderes i henhold til en avkrysningsmodell ut fra «under forventet, tilfredsstillende eller over forventet måloppnåelse» (Utdanningsforbundet 2014a). Lærerne mente det hører til deres faglige skjønn å vurdere den enkelte elev i henhold til vurderingsforskriften, samt lov- og læreplanverk, og at avkrysningsmodellen med bruk av karakterlignende begreper ikke fungerte til elevenes beste eller fremmet læring. Det ble dessuten også framhevet at denne formen for karaktersetting er i strid med vurderingsforskriften. Lærerne på sin side laget grundige halvårsvurderinger og ga framovermeldinger til elevene og deres foreldre i tråd med lovverket. Lærerne som nektet å bruke det vedtatte formularet for elevvurdering ble likevel truet med oppsigelse av kommunen, og det ble vist til at lærerne nektet å utføre ordre. Lærerne, med bistand fra Utdanningsforbundet, fikk kommunen til slutt til å bøye av. Vinteren 2014 vedtok skole- og barnehageutvalget i Sandefjord kommune at systemet for halvårsvurdering ikke skulle videreføres, og det ble bestemt at det ble valgfritt for lærerne om de ville krysse av eller ikke på halvårsvurderingene slik de nå forelå. Videre ble det enighet om å trekke profesjonen inn i arbeidet med å utforme nye vurderingssystemer som skulle implementeres høsten 2014 (Utdanningsforbundet 2014c). Det finnes også eksempler på overprøving av profesjonens skjønnsutøvelse andre steder i utdanningssektoren. I noen kommuner er det ønske om mer kontroll over arbeidet som utføres i PP-tjenesten. Vi har sett eksempler på at kommunalsjef har bedt om å få sakkyndige vurderinger til gjennomlesning og godkjenning før de sendes ut. Andre steder utøver kommunen et sterkt press for at PP-tjenesten ikke skal oppgi omfanget av spesialundervisningen i sine sakkyndige vurderinger, heller ikke hvordan denne skal organiseres. Dette på tross av at statlige føringer pålegger PP-tjenesten å gjøre nettopp dette. Slik blir faglige vurderinger overprøvd. Det er også andre kommuner som legger stor vekt på standardisering. I Oslo er det for eksempel et uttalt ønske om å standardisere undervisningen. I Bystyremelding nr. 1/2013 heter det at: «Byrådet mener at utvikling av standarder og eksempler på god undervisning, klasseledelse etc. kan være viktige virkemidler for å bidra til økt læringsutbytte [ ]. Byrådet vil [ ] igangsette et forskningsbasert forsøk med en standardisert organisering av skolehverdagen hvor det legges stor vekt på arbeid med grunnleggende ferdigheter i basisfagene» (Oslo kommune 2013). Med innføring av spesifikke prosedyrer bestemt fra overordnet nivå i utdanningsetaten for hvordan lærere skal organisere og gjennomføre undervisningen, blir lærernes faglige autonomi innskrenket. Mange av programmene og verktøyene som introduseres i utdanningssektoren har sin opprinnelse utenfor barnehage og skole. Lean er et eksempel på et verktøy som nå introduseres som et redskap for kontinuerlig forbedringsarbeid. Lean er opprinnelig utviklet av Toyota for å forbedre bilproduksjonen (Lean forum 2014). Metoden ble utviklet på 50-tallet, men har siden 90-tallet fått sin renessanse som en populær effektiviseringsmetode i både privat og offentlig sektor i flere land. (Ingvaldsen m.fl. 2012). Lean er nå også på vei inn i utdanningssektoren, men har ennå ikke fått noen stor utbredelse (Bedre skole 10

11 2013). Lean legger vekt på rasjonalisering, og for å kunne bruke mindre ressurser er standardisering av prosesser et viktig element. Standardisering fordrer en presis beskrivelse av prosessene som skal gjennomføres, og den enkeltes medarbeiders arbeidsutførelse skal skje i samsvar med spesifikasjonen. Forskningen viser at det i forbindelse med effektiviseringen også kan medføre betydelige «menneskelig kostnader» som følge av snevre kontrollspenn, lav autonomi og høyt arbeidspress (Ingvaldsen m.fl. 2012). Norsk Tjenestemannslag (NTL) har vært tydelige motstandere av innføringen av Lean på Universitet i Oslo (NTL Universitetet i Oslo 2011). NTL peker på at Lean impliserer en kvantifisering av arbeidsprosesser hvor det er nærliggende at hver enkelt medarbeider følges opp i henhold til fastsatte mål. I praksis kan dette lett bli målstyring på individnivå hvor den profesjonelle autonomien begrenses (ibid.). Det er ytterligere en fare forbundet med at komplekse pedagogiske prosesser gjøres til gjenstand for forenkling i form av standardisering. Dette vil gi en maktforskyvning fra profesjonsutøverne til dem som fastsetter standardene. Innen høyere utdanning kan utviklingen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og bruk av læringsutbyttebeskrivelser trekkes fram som et annet eksempel. Læreplanspørsmål innen høyere utdanning har gjennom Bologna-prosessen ført til at andre aktører nasjonalt og internasjonalt har kommet på banen og fått større makt til å påvirke innholdet i utdanningsinstitusjonene. Kvalifikasjonsrammeverket representerer blant annet en bevegelse fra innholdsorientering til en orientering mot læringsutbytte, og fra fag- og institusjonsbundne beskrivelser av læreplaner til standardbeskrivelser. Det skjer med dette en maktforskyvning når det gjelder definisjon av innholdet i utdanningsinstitusjonene fra profesjonen til teknokrater og aktører utenfor den enkelte høgskole og universitet (Karseth 2009). 2.3 Pedagogiske programmer i profesjonsutøvelsen Det finnes mange pedagogiske programmer og metodiske pakkeløsninger som tilbys barnehager og skoler. Vi kan gi eksempler som TRAS 6, ART 7, Lederen i meg, De utrolige årene og PALS 8. Noen av disse er utviklet av og selges av private, kommersielle aktører, andre har sin opprinnelse i offentlige institusjoner. Bruken av slike programmer kan oppleves som problematiske av flere grunner. I mange tilfeller er beslutningen om å ta i bruk et bestemt program fattet på overordnet nivå med den konsekvens at læreren får beskjed om å implementere programmet uten å ha vært delaktig i beslutningsprosessen. Dermed er lærernes faglige vurderinger og kritiske blikk satt til side. Programmer og metoder som introduseres beskriver gjerne et problem som kan løses og hvor produktet som tilbys kan løse dette på en universell måte. Produktene presenterer som regel oppskrifter og prosedyrer som skal følges for at ønsket resultat skal oppnås. Dette impliserer også at faglige skjønn settes til side til fordel for forhåndsdefinerte kategorier som den pedagogiske virkeligheten skal tilpasses til (Pettersvold og Østrem 2012). Et verktøy som har vært debattert de seneste årene er TRAS, et språkkartleggingsvektøy til bruk i barnehage. Utdanningsforbundet er tydelige på at ensidig vektlegging av slike verktøy som dokumentasjons- og 6 TRAS er en forkortelse for Tidlig registrering av språkutvikling. 7 ART står for Agression Replacement Training. Norsk undertittel er Kunsten å mestre livet 8 PALS står for Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling. 11

12 vurderingsmetode ikke er i overensstemmelse med god profesjonell praksis. Utdanningsforbundet mener blant annet at det mangfoldige erfaringsgrunnlaget som er avgjørende for god utdanning i barnehagen blir snevret inn, og at læringsmiljøet i barnehagen blir fattigere. Slike verktøy fanger ikke opp de komplekse prosessene og grunnleggende utfordringene det enkelte barn står overfor i sin læring (Utdanningsforbundet 2009). I Larvik kommune jobber alle kommunale skoler og barnehager etter ART-programmet. Programmet er utviklet i USA på 1980-tallet for å hjelpe barn i alderen år som sliter med kronisk aggressivitet. Programmet er oversatt til norsk og brukes nå av flere kommuner som et universelt program for alle barn. Forskere (Pettersvold og Østrem 2012, Løvlie 2013) har kritisert den universaliserte bruken av programmet av flere grunner. For det første er programmet i utgangspunktet ment for en avgrenset gruppe barn, med særskilte vansker med sinnekontroll. At programmet brukes universelt utgjør både en tidstyv i skole og barnehage, og blir ansett som en lite presis bruk av verktøyet. Et annet moment er at lærere i barnehage og skole instrueres i hvordan de skal jobbe med temaet sosial kompetanse. Ved å gjøre programmet til en standard for hvordan lærere i en kommune skal arbeide, blir lærerne fratatt autonomi til å forvalte sitt oppdragermandat. Løvlie (2013) kritiserer programmer som ART og PALS for å være fokusert mot atferdsmoderasjon, noe som tradisjonelt blir sett i sammenheng med et behavioristisk læringssyn, og ikke et sosiokulturelt, slik den norske skole og barnehage i utstrakt grad er tuftet på. Et pålegg om å bruke slike programmer kan med andre ord bidra til at lærere i barnehage og skole blir tvunget til å utøve en mer instrumentell pedagogikk enn hva tilfellet ville vært om de hadde fått beholde sin autonomi på området. Solbrekke og Østrem (2011) hevder at økende pålegg om standardiserte programmer fører lærerne inn i en ny ansvarsposisjon, en posisjon hvor det profesjonelle ansvaret bærer mer preg av en form for regnskapsplikt og rapportering på måloppnåelse, enn på utøvelse av faglig skjønn og faglig autonomi. 2.3 Testing og innsnevring av samfunnsmandatet Når det fra ulike hold, som sentrale eller lokale utdanningsmyndigheter, blir lagt forholdsvis stor vekt på resultater fra standardiserte tester som eksempelvis nasjonale prøver og PISA-testene, kan dette igjen legge sterke føringer for hvordan lærerne skal gjennomføre undervisningen. Kvalitet i skolen kan fort bli ensbetydende med høy skåre på slike verktøy. Dette er en del av en internasjonal trend som Diane Ravitch 9 beskriver på følgende måte: «students must be constantly tested, and that the results of these tests are the most important measures and outcomes of education. The scores can be used not only to grade the quality of every school, but to punish or reward students, teachers, principals, and schools» (Ravitch 2010). 9 Diane Ravitch var rådgiver for tidligere president i USA, George Bush sr. på utdanningsfeltet, og den gang en pådriver for mer måling og mer konkurranse i skolen. Hun er nå professor ved New York University, og har endret standpunkt med hensyn til testing, konkurranse og markedsretting av utdanningssektoren. 12

13 Kvalitet vil med andre ord kunne knyttes opp til testene slik at kvaliteten til enhver lærer vil bli bedømt ut fra hans eller hennes elevers testresultater. Flere kommuner har vedtatt at de skal skåre bedre enn gjennomsnittet på nasjonale prøver. Resultatene fra den enkelte skole sammenliknes gjerne med naboskolen og kommunene sammenlikner seg med andre kommuner. Dermed kan resultatene på prøvene bli et mål i seg selv framfor et middel for å bedre elevens læring. Skolens mandat er bredt og det er derfor ikke mulig å tallfeste alle sider ved skolens virksomhet ved hjelp av standardiserte tester. Det ligger en fare i at det er nettopp det som er lett å måle kvantitativt som faktisk blir vurdert, mens det som er vanskeligere å følge opp, ikke blir gjenstand for samme oppmerksomhet. Læringsresultater blir ikke forstått som kvalitative fenomener som skal bli gjenstand for faglig kompetent skjønnsmessig vurdering, men læringen reduseres til det som kan kvantitativt måles med tester (Engh 2012). Vi kjenner også til fenomenet «teaching to the test», som innebærer at undervisningen blir rettet inn mot å gjøre det godt på prøvene, på bekostning av læringsarbeidet for øvrig. Dette er et fenomen vi kjenner til fra flere land. Både i USA og i England har det i de senere årene blitt publisert rapporter og bøker som viser til negative virkninger av et kvalitetsvurderingssystem som legger stor vekt på testing og offentliggjøring. I England publiserte The Cambridge Primary Review sin sluttrapport i 2010 (Alexander 2010). Her vises det til at undervisningen i for stor grad har blitt dreid mot det som testes, med den konsekvens at undervisningen har blitt smalere enn det læreplanene legger opp til. Det som ikke blir gjenstand for testing, skvises ut av undervisningen. I rapporten konkluderer forfatterne med at undervisningen som elevene i England får er mangelfull som en følge av den store vektleggingen av tester og betydningen som disse har fått. I Norge har det vært en debatt om hvorvidt elever i enkelte kommuner øver mer til nasjonale prøver enn det som er hensiktsmessig (Marsdal 2011). En evaluering av nasjonale prøver gjennomført av NIFU viser at det er store variasjoner i hvordan skolene forbereder seg til prøvene (Seland m.fl. 2013). Internasjonalt finnes det også eksempler på at det jukses systematisk med slike prøver etter hvert som disse får større betydning (Morgenbladet 2014). Erfaringene som er gjengitt ovenfor viser at hva som blir vektlagt på systemnivå av styringsinformasjon vil kunne få direkte følger for den enkelte profesjonsutøvers mulighet til å arbeide i henhold til samfunnsmandatet når det er sterke incitamenter til å snevre inn dette. 2.4 Individualisering av profesjonsutøvelsen Profesjonen har en kollektiv orientering, der den enkeltes kunnskap, erfaring, etiske refleksjoner og yrkesutøvelse kan bli diskutert og prøvd i samtale profesjonsutøverne imellom. Det er kollegiet, bestående av lærere og ledere, som i fellesskap har ansvar for å utvikle et godt utdanningstilbud, og for å fremme og videreutvikle lærerprofesjonaliteten (Lærerprofesjonens etiske plattform 2012). For å utvikle barnehagen og skolen fordres det at ledere, lærere og andre ansatte har en omforent forståelse av hva som er god utdanning, hva som kreves av den enkelte og kollegiet, samt hva som er nødvendige rammebetingelser. Profesjonens kollektive faglige og etiske fundament blir utfordret av ulike trender som har det til felles at ansvaret på ulike måter individualiseres. 13

14 Målstyring kan praktiseres på ulike måter som i større eller mindre utstrekning legger til rette for god profesjonsutøvelse (Utdanningsforbundet 2013a). Det har etter hvert blitt mer og mer vanlig å bryte mål ned på individnivå, og det lages systemer som forplikter ansatte til å nå sine mål. Resultatkontraktene for rektorer i Oslo-skolen er et kjent eksempel på dette. I barnehager blir styrere for eksempel målt utfra om de overholder budsjettet, resultatet av brukerundersøkelser blant foreldre og sykefravær hos ansatte. Andre varianter av målstyring er innført i mange kommuner der mål blir knyttet til ansatte med gitte tidsfrister (Kommunal rapport 2014). Slik målstyring på individnivå er et element i det som ofte kalles hard HR (Human Resources), og forbindes med amerikanske ledelsesformer. Konsekvenser av innføring av målstyring på individnivå, eller hard HR som ledelsesprinsipp, er blant annet at kravene om lojalitet til ledelsen og de mål som er satt, flytter makt oppover i organisasjonen, og begrenser det profesjonelle handlingsrommet fordi det reduserer ansattes mulighet til å bruke sin kompetanse (Stugu og Nordrik 2012). Målstyring på individnivå er ikke forenlig med grunntanken i målstyring slik den opprinnelig er beskrevet (Utdanningsforbundet 2013a). I Oslo ble i tillegg rektorkontraktene hemmeligholdt, og lønnen til rektorene ble koblet til oppnåelsen av de hemmeligholdte målene. Oslo har nå gått bort fra å gi karakterer på sine rektorer ut fra oppnådde mål i kontrakten (Oslo kommune 2014), men ordningen med å vurdere lederen i henhold til fastsatte mål fortsetter nå under betegnelsen utviklingssamtale (Oslo kommune 2014, Malkenes 2014). Slik målstyring på individnivå som dette er eksempel på, er problematisk av flere grunner. Det er for det første åpenbart at variasjoner i elevenes prestasjoner på ulike tester kan variere som følge av helt andre årsaker enn den enkelte skolelederens innsats. Et annet moment er at slike hemmelige kontrakter utfordrer profesjonens etikk. Det er svært problematisk at lærerne i skolen ikke vet hvilke resultatmål rektor har kontraktfestet at skolen skal jobbe etter. Videre fører dette til at det ikke blir noen arena for argumentativ prøving av synspunkter og verdier. Dette gir dårlige vilkår for lærerens etiske forpliktelser og for kollegialt samarbeid. For å ivareta samfunnsmandatet som skolen er gitt, kreves det at hele lærerkollegiet får mulighet til å diskutere hva skolen skal være, hvilke målsettinger som er legitime, og hvordan man skal arbeide for å nå målene. Denne etiske dimensjonen kan vi også koble til Skjervheims (1976) beskrivelse av det instrumentalistiske mistaket, som innebærer at pedagogiske handlinger blir tolket etter modell av tekniske handlinger. Dette medfører at man vurderer hvor godt en handling fungerer på bakgrunn av om man når målet. Det etiske, knyttet til at det dreier seg om en relasjon mellom mennesker, blir det ikke tatt hensyn til. Mennesket blir tingliggjort, og i denne sammenhengen blir andre mennesker midler for å oppnå egne mål. En annen side ved den økte individualiseringen som slik målstyring innebærer, er at denne praksisen er på kollisjonskurs med kunnskapen om at autonomi i jobben øker motivasjonen. Professor Kuvaas ved Handelshøyskolen BI uttrykker det slik: «Empiri viser at opplevd jobbautonomi er kongen i arbeidslivet. Det gir en opplevelse av å ha variasjon i oppgavene, mulighet for vekst og utvikling, å føle at man er en del av noe større. 14

15 Detaljstyring gjennom mål gir ikke de ansatte tillit, mulighet til å tenke selv og til å ta selvstendige valg. Det dreper den indre motivasjonen.» (Kommunal rapport 2014) Prestasjonslønn for lærere lanseres med ujevne mellomrom fra ulike aktører som et incitament for at lærere skal bli motiverte. Dette er blant annet fremmet av Kristin Skogen Lund under NHOs årskonferanse i 2013 (NHO 2013). Aftenposten har også foreslått dette på lederplass som en løsning for å beholde dyktige lærere (Aftenposten 2014b). Dette er en ordning som i ulike avskygninger er prøvd ut og innført i land som USA og England (Tes 2013). Prestasjonslønn kobles oftest til kvantitativt målbare indikatorer som skal gi et bilde av lærerens innsats sett i relasjon til læringsresultater. Elevenes skåre på nasjonale prøver eller eksamen er eksempler fra den norske konteksten. Det er ikke dokumentert noen sammenheng mellom skolesystemer som benytter seg av prestasjonslønn for lærere og resultater på PISA-testene (OECD 2012b). Utdanningsforbundet framholder at prestasjonslønn, i likhet med målstyring på individnivå, virker demotiverende på lærerne (Utdanningsforbundet 2014b). I tillegg har kobling av lønn til ofte på forhånd definerte kvantitative indikatorer knyttet til elevprestasjoner både etiske, profesjonsfaglige og didaktiske betenkeligheter. 2.5 Desentralisering i utdanningssektoren Desentralisering av makt og/eller ansvar er en annen internasjonal trend som påvirker det profesjonelle handlingsrommet. Vi ser at desentraliseringen i mange tilfeller flytter ansvar fra nasjonalt til lokalt nivå, og i noen tilfeller helt ned på individnivå. Det er også en pågående debatt om hva som skal styres på nasjonalt versus lokalt nivå. Dette blir aktualisert gjennom opplevelsen av at det er et manglende samsvar mellom politiske ambisjoner på nasjonalt nivå, og hvordan disse faktisk blir realisert på lokalt nivå. I ytterste konsekvens kan den enkelte lærer bli holdt ansvarlig for at alle formål og mål med opplæringen blir virkeliggjort for hvert enkelt barn og hver enkelt elev, også der rammebetingelsene for å realisere dette ikke er tilstede. Dette setter læreren i en særdeles utsatt og vanskelig posisjon. Dersom den demokratiske styringen av utdanningen på nasjonalt nivå blir svekket, kan det bli et stort gap mellom nasjonale mål om likeverdig utdanning og lærernes muligheter for å realisere disse (Hultqvist 2014, Bergh 2014). Sverige har gått langt i kommunaliseringen av skolen (Lewin 2014). Evalueringen av denne kommunaliseringen viser at den har fått konsekvenser både for profesjonens rammevilkår og for likeverdigheten i utdanningen. Overføring av mer makt til kommunene har vært medvirkende til synkende elevresultater og til større ulikhet. Lærernes arbeidssituasjon har blitt vanskeligere samtidig som arbeidsmengden har økt. Skolelederne har også fått en vanskeligere arbeidssituasjon blant annet som følge av at kommunale myndigheter i økende grad har fattet vedtak som griper direkte inn og begrenser skoleledernes faglige handlingsrom (ibid.). Innføringen av Kunnskapsløftet som styringsreform, kan også bli sett i et maktforskyvningsperspektiv. Kunnskapsløftet hadde blant annet som forutsetning at endringer i skolenes læringsarbeid skulle skje nedenfra. I evalueringen av Kunnskapsløftet ble det imidlertid påpekt at det ikke ser ut til at profesjonens autonomi har blitt styrket (Aasen m.fl. 2012, Aasen 2012). Forskerne konkluderte med at den nasjonale 15

16 politiske styringen gjennom implementeringsperioden stadig har blitt sterkere og mer aktivitets- og tiltaksorientert enn retningsorientert. Implementeringen av Kunnskapsløftet har derfor resultert i økt spenning mellom sentralisert og desentralisert styring og forvaltning, og mellom politisk og profesjonell styring (ibid.). 2.6 Private, kommersielle interessers innflytelse på utdanningen Profesjonsutøvernes handlingsrom kan også bli innskrenket som følge av at private, kommersielle interesser blir introdusert i utdanningssektoren. Det er nærliggende å trekke fram eierskap som eksempel på dette. For eiere av kommersielle skoler er det en fordel å kunne vise til at elevene som går på skolen får gode karakterer. I Sverige har dette vist seg gjennom såkalt «betygsinflation». Dette innebærer at elever fra private skoler får høyere standpunktkarakterer enn elever fra offentlige skoler. Samtidig viser det seg at elevene fra de private skolene får relativt lavere karakterer ved eksamen sammenliknet med standpunktkarakterer enn elever fra de offentlige skolene. I Norge har den sammen tendensen vært påvist og debattert (Utdanningsforbundet 2013b, Grønmo og Onstad 2013, Utdanningsdirektoratet 2013, Aftenposten 2013). Lærere har stått fram og fortalt at de settes under et stort press fra ledelsen for å gi elevene bedre standpunktkarakterer enn det som kan forsvares på bakgrunn av faglige prestasjoner (Utdanningsnytt 2013, Nordlys 2013, Sundsvalls tidning 2011). Dette setter lærernes faglighet og integritet under press samtidig som lojaliteten til eier og arbeidsgiver blir utfordret (ibid.). En gjennomgang av karakterforskjeller mellom offentlige og private videregående skoler i Norge som NIFU nylig har gjennomført, viser at bildet er nyansert. Rapporten viser at de private allmenne skolene 10 har et større avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakter enn private kristne, private spesialiserte og offentlige skoler har (Hovdhaugen m.fl. 2014). En annen side ved kommersielle interessers innflytelse vil vi knytte til bruken av konsulentselskaper. Det blir i dag leid inn konsulenter fra private konsulentselskaper som skal «rydde opp» i skolen. Et eksempel på dette er Oslo, hvor Ernst&Young er kjøpt inn for å hjelpe 13 Oslo-skoler over en fire-årsperiode. Skolene er plukket ut på bakgrunn av dårlig resultater og krevende elevgrupper. Konsulentselskapet skal se nærmere på ledelse, elevatferd, struktur og organisering av undervisningen, kompetanse og samarbeid med foresatte. Dette er oppgaver som kan defineres som læreres kjerneoppgaver. Det er betimelig å stille spørsmålet om hva konsulentselskapet besitter av profesjonsfaglig kompetanse for å gjennomføre oppgaven de er satt til, og hvorfor ikke profesjonen selv er representert gjennom eksempelvis veilederkorps eller lærerutdanningsinstitusjoner (Aftenposten 2012a og b). Profesjonen burde ha blitt engasjert som bidragsytere når det blir opplevd som nødvendig å ha ekstern bistand. Dette er et illustrerende 10 Allmenne private videregående skoler er skoler som tilbyr studieforberedende programmer. Noen av disse skolene vil dels tilby eksamensrettet privatistopplæring i enkeltfag og dels ordinære tilbud med eksamensrett, med alle tre klassetrinn og organisert på samme måte som offentlige skoler. I NIFUs studie er det den siste typen tilbud som er inkludert, fordi det her normalt vil foreligge både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, noe som er en forutsetning for å kunne gjøre analyser. Flere av disse skolene ble godkjent på grunnlag av Friskoleloven før omlegging til ny privatskolelov i Det er også i denne gruppen vi gjenfinner skoler som har reklamert med «karaktergaranti», men da gjerne knyttet til den delen av tilbudet som gjelder privatisteksamen i enkeltfag og som ikke inngår i NIFUs analyser (Hovdhaugen m.fl.2014). 16

17 eksempel på maktforskyvning bort fra profesjonen. Her er det konsulentbransjen som blir gitt anledning til å definere hva som er gode pedagogiske prosesser. Konsulentselskaper blir brukt av ledelsen innenfor hele spekteret av velferdstjenester i Norge, og er dermed blant annet med på å definere hva som er god profesjonell praksis 11. Dette er også et fenomen som ikke er unikt for Norge. I Danmark er det konsulentselskapet McKinsey som har fått i oppdrag å utforme og implementere store deler av regjeringens skolereform (Politiken 2014). Regjeringen argumenterer for at det er nyttig å få inn innspill utenfra for å kunne finne nye løsninger. På den annen side arbeider konsulentfirmaet ut fra et bestemt syn på hva utdanning er, hvordan styring av utdanningssektoren bør være og hvordan man kan effektivisere sektoren. Profesjonenes kunnskap som uttrykkes gjennom lærerfagforeningene blir det i langt mindre grad tatt hensyn til, jf. lockouten som danske lærere ble utsatt for i Som vi tidligere har nevnt er flere av de pedagogiske produktene som barnehager og skoler blir tilbudt lansert av kommersielle aktører. Et kompliserende element i dette er når også kommersielle interesser er representert på eiersiden. «Lederen i meg» er et eksempel på dette. «Lederen i meg» er et omstridt program for å trene barn i barnehagen til blant annet å bli proaktive, lære å prioritere arbeid før lek og tenke på vinn-vinn situasjoner (Lederen i meg 2014, Franklincovey 2014). Elleve barnehager har nå tatt i bruk verktøyet som er utviklet av et konsulentselskap innen lederutvikling (Aftenposten 2014, Aftonbladet 2013). Verktøyet er utviklet av et kommersielt selskap hvor de norske rettighetene er eid av samme person som eier barnehagene der dette i dag er implementert. Synet på barn og barndom som dette ledelsesprogrammet forfekter skal vi la ligge her. Det problematiske ved at eier av en kommersiell barnehage kjøper et slikt program fra seg selv og pålegger de ansatte å bruke det, synliggjør hvordan profesjonen blir plassert på sidelinjen, og hvordan barnehagens samfunnsmandat underordnes andre interesser. Denne typen styring av utdanningsinstitusjoner medfører en markant maktforskyvning fra profesjonsutøverne til kommersielle eierinteresser. 11 Vi kan nevne kritikken mot bruken av McKinseys konsulenter som premissleverandør for sykehusfusjonen i Oslo, som ble gjennomført på tross av sterke advarsler fra fagmiljøene om at de økonomiske gevinstene og faglige konsekvensene som konsulentselskapet viste til ikke baserte seg på et godt nok faglig grunnlag. Videre brukes de samme konsulentene til å iverksette politikken de selv har utformet (Kierulf og Slagstad 2011, Slagstad 2012). 17

18 Kapittel 3 Profesjonens kollektive innflytelse I denne delen vil vi se nærmere på maktforskyvningen fra arbeidstakere til arbeidsgivere og fra fagforeninger og folkevalgte politikere til representanter for ulike private, kommersielle interesser. Ulike styringstrender og endrede ansettelsesforhold i arbeidslivet påvirker det langsiktige samarbeidet mellom partene i utdanningssektoren. Utviklingen består av mange små endringer, som samlet sett får betydelige konsekvenser for utviklingsarbeidet i barnehager og skoler. Det er minst to viktige aspekter ved en slik utvikling. For det første vil endrede forutsetninger for profesjonens kollektive innflytelse og endrede forutsetninger for demokratisk styring av utdanningssektoren påvirke likeverdigheten og kvaliteten av utdanningstilbudet. For det andre må vi regne med at dersom både profesjonsorganisasjoner, andre fagforeninger og folkevalgte politikere taper makt og innflytelse over tjenestetilbudet i offentlig sektor, er det andre aktører som styrker sin posisjon. Det er av stor interesse for den nasjonale utdanningspolitiske debatten hvilke interesser dette er og hvilke verdier de representerer og fremmer. Gjennomgangen nedenfor gir ikke et fullstendig bilde av endringer og utfordringer i norsk arbeidsliv. Vi har valgt ut eksempler av generell karakter, men med særlig relevans for partssamarbeidet i utdanningssektoren. 3.1 Den norske modellen Den norske modellen 12 har tradisjonelt blitt oppgitt som begrunnelse for at Norge gjør det bra på en rekke internasjonale målinger av livskvalitet, utvikling og produktivitet. Den norske modellen på makronivå kan beskrives som «et velorganisert demokratisk fellesskap der partene i arbeids- og samfunnsliv er forpliktet overfor hverandre og bidrar til hevet velferd for alle» (Hernes 2006:13). Både høyre- og venstresiden i norsk politikk omfavner modellen, på tross av at det råder en viss uenighet om hvordan og hvorfor den norske modellen fungerer. Det er likevel stor enighet om at modellens grunnpilar er samarbeid mellom de ulike samfunnsaktørene sentralt og mellom arbeidsgivere og arbeidstakere lokalt (Trygstad og Hagen 2007). Avtalesystemene som regulerer norsk og nordisk arbeidsliv påvirker rettigheter og maktforhold, og har hatt en nøkkelfunksjon i de nordiske lands evne til å kombinere likhet og produktivitet. Modellen blir også gitt æren for at norsk økonomi og arbeidsliv har vært preget av jevn vekst og høy sysselsetting. Dette skaper en forutsigbarhet og trygghet som er av stor 12 Den norske modellen brukes gjerne i det offentlige ordskiftet om samfunnsmodellen som regulerer norsk samfunnsog arbeidsliv. I forskningslitteraturen brukes gjerne betegnelsen den nordiske modellen, som en felles beskrivelse av trekk som kjennetegner alle de nordiske landene. I dette notatet brukes de to begrepene om hverandre. Den norske modellen deles gjerne inn i arbeidslivsmodellen, velferdsmodellen og den økonomiske modellen. Det er særlig arbeidslivsmodellen som er relevant for drøftingene i dette temanotatet. 18

19 verdi både for arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnet som helhet. I tillegg legger modellen grunnlaget for systematisk medarbeiderdrevet utvikling. Videre har det faktum at modellen bygger på tillit og samarbeid muliggjort kvalitetssikring og utvikling i arbeidslivet, til lave kostnader og med høy legitimitet hos partene (Hernes 2007). Godt samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, både gjennom avtalefestet medbestemmelse og gjennom formelt og uformelt partssamarbeid mellom representative organisasjoner, er en bærebjelke i modellen. Høy organisasjonsgrad og sterke fagforeninger er derfor en forutsetning for den norske modellen (Bergene 2012, Hernes 2006). 3.2 Forutsetninger for profesjonens innflytelse På samme måte som læreren er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre utdanningskvalitet, spiller lærerprofesjonen gjennom fagforeningene en tilsvarende viktig rolle i å videreutvikle og kvalitetssikre utdanningen gjennom representasjon på de ulike styringsnivåene i utdanningssektoren. Den norske makromodellen for organisering av arbeidslivet og velferdsstaten har et motstykke i den norske mikromodellen på virksomhetsnivå (Hernes 2006, Hernes 2007). Den norske mikromodellen består av to hovedkomponenter, der fordeling av inntjening gjennom forhandlinger om lønn, regelverk og medbestemmelse utgjør den ene. Den andre hovedkomponenten; samarbeid om utvikling, er minst like viktig for å forstå hvorfor og hvordan den norske modellen fungerer så bra. Partssamarbeidet tar ofte form av deltakelse fra tillitsvalgte i prosjekter for utvikling og endring. Dette partssamarbeidet om utvikling er noe av det som gjør nordisk arbeidsliv spesielt omstillingsdyktig, produktivt og utviklingsorientert (ibid.). I utdanningssektoren foregår mye av dette partssamarbeidet i barnehager og skoler. Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse viser at denne typen samarbeid er vel etablert i utdanningssektoren (Jordfald m.fl. 2014). Fagbevegelsens relevans og innflytelse, både på makro- og mikronivå, bygger på høy organisasjonsgrad og høy avtaledekning. Dette er forutsetninger som sikrer fagorganisasjonenes representativitet og dermed legitimitet, både på samfunnsnivå og innenfor en yrkesgruppe eller profesjon. Utdanningssektoren er preget av høy organisasjonsgrad og sterk involvering fra medlemmer og tillitsvalgte (Jordfald m.fl. 2014). Partssamarbeidet virkeliggjøres på de ulike styringsnivåene i utdanningssektoren, og kommer for eksempel til uttrykk som samarbeid om utvikling av læreplaner sentralt, budsjettarbeid kommunalt og faglig-pedagogisk utviklingsarbeid i skoler og barnehager. De tillitsvalgte på arbeidsplassene utgjør viktige bærebjelker i den norske arbeidslivsmodellen på virksomhetsnivå (Trygstad og Vennesland 2012). I skoler og barnehager er de tillitsvalgte representanter for lærerprofesjonen både i spørsmål av profesjonsfaglig karakter og andre forhold knyttet til de ansattes arbeidsforhold. Derfor er det viktig å organisere utdanningssektoren og andre deler av offentlig sektor, på måter som ivaretar og videreutvikler de beste aspektene ved denne samarbeidsmodellen. Dette er en forutsetning for profesjonsorganisasjonenes mulighet til å opptre som sterke og representative parter i det langsiktige samarbeidet om utvikling og kvalitet både sentralt og lokalt. 19

20 Partssamarbeidet utspiller seg på en rekke ulike styringsnivåer, og er basert på gode og langsiktige samarbeidsrelasjoner mellom parter som anerkjenner at de kan ha motstridende interesser men felles mål. Medbestemmelse brukes gjerne i betydningen deltakelse i beslutningsprosesser, der ledere og tillitsvalgte i prinsippet er likeverdige. Medvirkning, innebærer at man deltar i implementeringsfasen, innenfor rammer satt av beslutningstakere. Deltakelse fra ansatte kan romme både begrepene medbestemmelse og medvirkning, mens innflytelse henspiller på at de ansattes deltakelse har effekt (Trygstad og Hagen 2007). 3.3 Styringstrender i offentlig sektor Siden 1990-tallet har offentlig sektor i Norge vært preget av økt desentralisering og en reformbølge ofte omtalt som New Public Management (NPM), der mål- og resultatstyring og markedsprinsipper er viktige elementer. NPM handler om at organisasjons- og ledelsesformer i det private næringsliv blir forbilde for reformer i offentlig sektor. Dette handler om bruk av bestiller-utførermodeller i offentlig forvaltning, om outsourcing og oppsplitting av statlige virksomheter, og om såkalt brukerorientering og valgfrihet rettet mot borgerne av velferdsstaten. På kommunenivå er utviklingen av interkommunalt samarbeid og innføring av kommuneparlamentarisme eksempler på endringer som medfører nye utfordringer for utøvelse av medbestemmelse og politisk påvirkningsarbeid. I temanotatet Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter (Utdanningsforbundet 2013a) har vi sett nærmere på hva mål- og resultatstyring er, hva som er sammenhengen med NPM, og hvordan slik styring praktiseres i offentlig sektor generelt og i utdanningssektoren spesielt. Måten styringssystemet blir utformet og praktisert har stor betydning for den norske modellen, både på mikro- og makronivå. Debatten som fulgte i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport bidro til en felles, tverrsektoriell forståelse av styringsutfordringene i offentlig sektor. Det er nå bred enighet om at styringen som har blitt praktisert i offentlig sektor ikke har vært målstyring, men omfattende detaljstyring (Dagens Næringsliv ). Praksisen har undergravet målstyringens hovedintensjon nemlig medarbeidernes kontroll over egen arbeidssituasjon på bekostning av kontroll ovenfra (Drucker 1955). Parallelt med innføringen av styringssystemer fra privat sektor, har det også skjedd en overføring av ledelses- og organisasjonsprinsipper fra privat sektor til offentlige virksomheter. Dette er en utvikling som påvirker tillitsvalgtes rolle og funksjon og i noen sammenhenger utfordrer målet om at ledere og tillitsvalgte skal kunne møtes som likeverdige parter (Hagen og Trygstad 2008). Vi skal her se nærmere på hva disse trendene innebærer for relasjonen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Styringsrett En bærebjelke i den nordiske modellen er lov- og avtaleverket som begrenser arbeidsgivers styringsrett, og gir de ansatte rett til medbestemmelse gjennom fagforeninger. Dette reguleres gjennom Hovedavtalen fra I stadig større deler av arbeidslivet blir disse rettighetene utfordret. Trenden går i retning av økt styringsrett på flere områder. Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven sommeren 2014, kan 20

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.2/15 STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 6.2.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren - om profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse Presentasjon av Temanotat 6/2014

Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren - om profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse Presentasjon av Temanotat 6/2014 Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren - om profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse Presentasjon av Temanotat 6/2014 Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane februar 2015, Arnhild G. Bie-Larsen

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Profesjonsetikk og utdanningspolitikk

Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Sak 10 Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Profesjonsetikk og utdanningspolitikk henger uløselig sammen. Som profesjonelle yrkesutøvere må vi være bevisst den etiske rammen vi opererer innenfor og kunne

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg.

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. Styremedlemmer Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. For permisjon med lønn viser vi til hovedavtalene i KS del B 3-5, staten 34, PBL-A 3.6.

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand 23.11.2012. Roar Eilertsen De Facto

Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand 23.11.2012. Roar Eilertsen De Facto Utvikling av medbestemmelse i offentlig sektor Avtaleverket blir det respektert? Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder Kristiansand 23.11.2012 Roar Eilertsen De Facto Den norske modellen Den

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

23.03.2015. NYE TIDER NYE BARNEHAGEORG. Profesjonalisering av førskolelærerrollen

23.03.2015. NYE TIDER NYE BARNEHAGEORG. Profesjonalisering av førskolelærerrollen NYE TIDER NYE BARNEHAGEORG. Profesjonalisering av førskolelærerrollen Barnehagen og samfunnet 1. Samfunnets påvirkning av barnehagen 2. Barnehagens påvirkningsmuligheter på sine omgivelser Internasjonale

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE

KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 LM-SAK 6.1/15 KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 6.1.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

Sak 10 Utdanningspolitikk

Sak 10 Utdanningspolitikk Årsmøte 25. -26. mars 2015 Sak 10 Utdanningspolitikk Vårt profesjonelle verdigrunnlag Verdiene til lærerprofesjonen er basert på et humanistisk menneskesyn. Vi legger til grunn et demokratisk samfunnssyn

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE PEDAGOGISK PLATTFORM TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plattform er et målstyringsdokument som skal synliggjøre skolens verdisyn og felles retning. Den pedagogiske plattformen

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

NTL-UNDERSØKELSEN 2015

NTL-UNDERSØKELSEN 2015 NTL-UNDERSØKELSEN 2015 ET OPPSPILL TIL DEBATTEN OM PRODUKTIVITET OG KVALITET I STATEN TIL DEBATT NTLUNDERSØKELSEN VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 2 Spørsmål om undersøkelsen, kontakt Hallvard Berge,

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Hvor står vi? Evalueringen av Kunnskapsløftet. Liten del av forskningen handler om endringer i klasserommet. Lærerne

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID SAK 6 RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID FORSLAG TIL VEDTAK: Årsmøtet 2014 vedtar nevnte retningslinjer for lokallagsstyrets arbeid i kommende periode. Årsmøtet er den øverste myndigheten i lokallaget.

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

PETER TILLBERG: BLIR DU LÖNSAM, LILLA VÄN? (1973)

PETER TILLBERG: BLIR DU LÖNSAM, LILLA VÄN? (1973) PETER TILLBERG: BLIR DU LÖNSAM, LILLA VÄN? (1973) «Oslo-skolen drives som et konsern der elevenes resultater tilsvarer bunnlinjen. Målet er bedring år for år.» TEORETISK UTGANGSPUNKT Skolen er fritatt

Detaljer

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing. Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015

Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing. Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015 Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015 KS løfter fram arbeidsgiverrollen «Kommunegrensene kan endrast med gode lokale prosessar» KS Landsting 2012 «Kommunens rolle

Detaljer

Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand

Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand Hva kjennetegner norsk arbeidsliv? Mindre statusforskjell

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Suksesskriterier for arbeidsmiljøtiltak: Den norske arbeidslivsmodellen utfordres av New Public Management (NPM)

Suksesskriterier for arbeidsmiljøtiltak: Den norske arbeidslivsmodellen utfordres av New Public Management (NPM) BI, 29. 10. 2014 Partnerforums høstkonferanse Suksesskriterier for arbeidsmiljøtiltak: Den norske arbeidslivsmodellen utfordres av New Public Management (NPM) Roald Bjørklund, Psykologisk Institutt, UiO

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013

Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013 Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013 Profesjonell autonomi i fagutøvelse står i et spenn mellom styring og tillit basert bl.a. på fagkompetanse og selvstendig etisk vurdering,

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Målstyringens kritikk og dens alternativer

Målstyringens kritikk og dens alternativer Målstyringens kritikk og dens alternativer Av Åge Johnsen Kritikken av målstyring Målstyring har for mye kontroll og rapportering til overordnede, er for aktivitets- og detaljorientert i styringen, og

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 1 2 3 LM-SAK 6/12 UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester PF Yrkesetiske retningslinjer Yrkesetikk for prester Etiske regler for yrkesutøvelsen er vanlig innenfor mange yrker i dag, og en rekke fagforbund og profesjonsgrupper har utarbeidet yrkesetiske retningslinjer.

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

være lojal til bedriften, men også omtale bedriften i positive ordelag. Det vil på sikt fortegne bildet av norsk arbeidsliv.

være lojal til bedriften, men også omtale bedriften i positive ordelag. Det vil på sikt fortegne bildet av norsk arbeidsliv. Forord Sammen med den årlige lønnsundersøkelsen har Lederne gjennom Norsk Ledelsesbarometer fulgt de nye organisasjons- og ledelsestrendene i norsk arbeidsliv. Det har både blitt undersøkt om trendene

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELING

FAG- OG TIMEFORDELING FAG- OG TIMEFORDELING Sist oppdatert: 23.2.11 Hensikten med denne informasjonen er å forklare begreper som leseplikt og årsrammer, og å vise til de styringsdokumentene skolen må forholde seg til. Innhold

Detaljer

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 1 INTENSJON OG MÅL MED OPPLÆRINGEN 2 INNHOLD I KURSDAGEN 1.Partenes felles forord, intensjoner mv. 2.Hovedavtalens innhold og

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Individuelt og kollektivt ansvar for Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Geir R. Karlsen, UiT Hvem har ansvar for? Arbeidsgivers ansvar for i AML må forstås i lys av arbeidsgivers ulovfestede styringsrett.!

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer