Kontinuitet og endring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontinuitet og endring 1960-2010"

Transkript

1 Sjøkrigsskolen 50 år i Bergen Kontinuitet og endring Sjøkrigsskolen flyttet fra Oslo til Bergen i Markeringen av 50-årsjubileet er et utmerket tidspunkt for en analyse av innholdet i offisersutdanningen ved skolen og hvordan dette har endret seg siden skolen etablerte seg på Vestlandet. 1 Kommandør Roald Gjelsten er knyttet til Institutt for forsvarsstudier som eksternfinansiert forsker. Han har utgitt en rekke arbeider om sjømilitære og sikkerhetspolitiske emner. Gjelsten er en av forfatterne av Sjøforsvaret i krig og fred ~ Langs kysten og på havet gjennom 200 år, Sjøforsvarets historie, som kom ut på Fagbokforlaget tidligere i høst. Av Roald Gjelsten Utdanningens hovedelementer Utdanningen av marineoffiserer har på samme måte som de fleste profesjonsutdanninger, hatt en vedvarende utfordring i å finne balansepunktet mellom tilføring av relevant teoretisk kunnskap og utvikling av tilhørende praktiske ferdigheter. I Marinen har en viktig problemstilling ofte vært om en sjøoffiser i tillegg til sin militære profesjon, primært skal være sjømann eller akademiker. Marineingeniørene som også skal oppfylle kravene til maritime sertifikater på sitt fagfelt, har opplevd det samme dilemmaet. I utdanningen av logistikere, intendanturoffiserer eller forvaltere, har formelle krav ikke i samme grad vært styrende, men avveiningene for å balansere mellom teoriundervisningen og praktisk opplæring har vært av tilsvarende karakter. Dersom vi benytter sjøoffiseren som eksempel, er det en nødvendig forutsetning at han eller hun er en habil navigatør. I sjøkrig er sjøen et hovedelement selv i krig. Maritime fag har alltid stått sentralt i utdanningen. Innen navigasjon har Sjøkrigsskolen (SKSK) vært en ledende nasjonal utdanningsinstitusjon. Ferdighetstreningen som navigatør har gått hånd i hånd med teoriundervisningen. Etter etableringen i Bergensområdet vektla skolen den praktiske opplæring i kystnavigering. I de teoretiske semestrene foregikk denne gjennom kvelds- og helgeseilaser. I den praktiske delen av skoleåret ga tjeneste på skolefartøyer eller fordeling til operative fartøyer muligheter for kadettene til å forbedre sine ferdigheter på feltet. Trening i kystseilas ved hjelp av simulator ble også mer og mer viktig fra midten av 1990-tallet, ikke minst fordi antall døgn i sjøen gikk ned og kampfartøyene seilte mindre på kysten etter den kalde krigens slutt. I tillegg har SKSK på mange måter vektlagt det allmenndannende. I 1960 var realskoleeksamen og fartstid i handelsflåten grunnlag for opptak. Realskoleordningens nederste avde- 12

2 Foto: SKSK. ling innbefattet ut over de maritime hovedfagene til skipsførereksamen også undervisning i matematikk, fysikk, norsk, engelsk og andre fremmedspråk på et nivå som kvalifiserte til immatrikulering ved universiteter og høgskoler. Øverste avdeling og artiumsordningen som ble innført i 1963, videreførte mange av de samme fagene som inngikk i pensum til realartium. I første rekke gjaldt dette matematikk, fysikk og engelsk. Et tilstrekkelig nivå i disse emneområdene var et viktig grunnlag for undervisningen i fag som navigasjon, kjemi, oseanografi og metrologi, samt i mange våpenfag som artilleri, sonar og radar. Gode ferdigheter i engelsk både skriftlig og muntlig var en nødvendighet i et yrke der engelsk var det daglige arbeidsspråket. Opplæringen i fag knyttet til våpen og sensorer hadde både teoretiske og praktiske sider. Teori med relevans for artilleri, radar, sonar og samband inngikk gjerne i fagene fysikk, matematikk og oseanografi, men ble også undervist under kurs på KNM Tordenskjold, Sjøforsvarets fagskolesenter. 2 De praktiske semestrene startet normalt med at kadettene gjennomførte en kursrekke ved skolesenteret før skoletokt og annen sjøtjeneste startet. Når det gjaldt å øve på prosedyrer og trene opp ferdigheter som operatører, ble KNM Tordenskjolds simulatorer hyppig benyttet i denne perioden. Et fellestrekk ved mange profesjonsutdanninger, sivile som militære, er at nødvendig fagkunnskap innbefatter å beherske et spekter av ferdigheter knyttet til å kunne utøve yrket. Det er derfor først og fremst innenfor holdningsdomenet at SKSK sammen med andre militære skoler som utdanner befal, går et skritt videre enn de fleste andre profesjonsutdanninger. Mange fagfelt har riktignok retningslinjer og normer for måten yrket skal utøves på og en rekke høgskoler underviser i etikk og gir veiledning knyttet opp til dette. SKSK er likevel mer konkret og direkte i sin tilnærming for å styrke ønskverdige holdninger og atferd hos elevene. Det at skolen har bygget på en kostskolemodell der utdanningen i motsetning til på sivile skoler, foregikk døgnet rundt, muliggjorde dette. Et viktig element var at eldre kadetter benyttet elever på etterfølgende kull som objekter i et tilrettelagt system for trening i ledelse. Dette 24/7 opplegget var på mange måter en tilnærmet simulering av enkelte forhold en finner om bord på et fartøy. Formålet med en slik modell er både å øke kadettens selvinnsikt og å stimulere til bevisst å arbeide med å utvikle sine mindre sterke sider. Dette skjer for det første gjennom evaluering og tilbakemelding av observert atferd i en rekke enkeltsituasjoner, for eksempel når en kadett har gjennomført en lederoppgave. For det andre gjennom medarbeidersamtaler som innebærer en bredere gjennomgang og vurdering for å identifisere områder med fremgang eller stagnasjon. Vektleggingen av å ta tilbakemeldinger på alvor, understrekes av at skolen fastsetter karakter i anlegg som offiser, militært forhold eller gir en tjenesteuttalelse som angir elevens nivå i forhold til en tilstrebet norm. Kadetter som ikke tar feedback seriøst eller i utilstrekkelig grad viser vilje eller evne til å arbeide med å styrke sine svake sider, vil få advarsel og eventuelt avskjed om fremgang og endringsvilje fortsetter å utebli. Ledertrening og annen praktisk opplæring SKSK hadde i 1960-årene lite teoriundervisning om temaene lederskap og ledelse, men et opplegg med indretjeneste som hadde til formål å gi elevene grunnleggende erfaring i å lede. Typiske aktiviteter som eksponerte 1 Forfatteren takker Hanne Gjendem og Bjørn Terjesen for nyttige kommentarer. 2 Sjøforsvarets våpenskolesenter ble opprettet på Haakonsvern i 1963 og fikk navnet KNM Tordenskjold året etter. Dette organisasjonsmessige grepet besto i å samle flest mulig av forsvarsgrenens våpenskoler i samme bygning under fells ledelse, men med bibeholdt av selvstendig ansvar for å ivareta eget fagområde. Norsk Militært Tidsskrift - nr

3 Hessa og Vigra har i mange år vært gode fartøyer for navigasjonsopplæring av kadetter ved Sjøkrigsskolen. Foto: SKSK. kadettene i lederrollen, var oppgaver som sjef for flaggarden og ulike roller knyttet til rutinemessige oppstillinger og inspeksjoner. Denne kostskolemodellen ga øvelse i å se avvik og å sette krav. I særlig grad lærte elevene å ta action for å rette på det som ikke holdt mål. Elever på lavere klassetrinn kunne også indirekte lære mye om lederskap ved å observere prestasjonene til eldre medelever. Kadettene etterapet atferd de oppfattet som nyttig og vellykket. På den annen side kunne de oppleve måter å lede på de senere ikke ønsket å kopiere, noe som også kunne være en verdifull erfaring. Denne modellen ble supplert og justert i takt med samfunnsutviklingen og endringer i Forsvarets lederfilosofi. Teoriundervisningen i emner som lederskap, arbeidspsykologi, organisasjon og ledelse ble betydelig styrket fra inngangen til 1970-årene. Dette bedret fundamentet for virksomhetsledelse, men gjorde også at sjefene i større grad ble managere og i mindre grad krigere. På det praktiske plan ble elevene eldre etter at den reviderte utdanningsordningen ble innført i Mange kadetter hadde erfaring som førstelinjeledere, noe som bidro til at kostskolemodellen fremsto som mindre relevant og formålstjenlig. Ledertreningen ble i økende grad knyttet til forskjellige aktiviteter som planlegging og gjennomføring av ulike øvelser, kvelds- og helgeseilaser og andre opplegg uten direkte tilknytning til den daglige studiesituasjonen. Ledertreningen var også integrert i opplæringen på skolefartøyene. Lederoppgaver inngikk hovedsakelig i vakttjenesten under land og i sjøen, men kunne også innbefatte oppgaver knyttet til skipstjenesten. Kadettene erfarte både å være underordnet og overordnet samt lærte betydningen av tjenestevei i et hierarkisk system. På skoletokt var vertskapsplikter og opptreden som gjest på cocktailparty og formelle middager en del av opplæringen til offisersyrket og et ledd i utviklingen som leder. Treningen av praktiske ferdigheter som sending og mottak av optiske morsesignaler, foregikk jevnlig gjennom det teoretiske skoleåret og fortsatte om bord under tokt. Det samme gjorde opplæringen i å benytte flaggsignaler som middel til å sende og motta ordrer og meldinger. Ved inngangen til det 21. århundre ble både den akademiske og praktiske delen av lederutdanningen ved SKSK styrket. Skolen la vekt på se undervisning, veiledning og øvelser i sammenheng slik at de ulike aktivitetene mest mulig forsterket læringen og gjensidig bidro til elevenes progresjon. Uten å gå på akkord med det akademiske, ble utdanningen integrert med flere og betydelig lengre øvelser for å utvikle offiserer med en kombinasjon av analytisk evne og handlekraft for å kunne mestre kritiske situasjoner preget av kaos og kompleksitet. En stadig større andel av kadettene hadde dessuten erfaring fra internasjonale operasjoner og krig. I 2007 ble det innført en egen linje for befal med bakgrunn fra Marinens jegervåpen. Et betydelig innslag av marinejegere, kystjegere og minedykkere bidro til å gi ledertreningen ved SKSK en ny dimensjon. Hva forårsaker endringer? Svikt i rekrutteringen eller grunnleggende endringer av det offentlige skoleverket har vært viktige kilder for tilpasning av SKSKs skolemodell. 14

4 mange vil hevde at det akademiske ble styrket på bekostning av det sjømannsmessige. Slike forhold har også resultert i nye opplegg for utdanning av reserveoffiserer ikke minst for å dekke opp for manglende tilgang på yrkes- og vernepliktige offiserer. Innføring av nye krav og regler knyttet til maritime sertifikater har vært et annen ytre faktor som fra tid til annen har påvirket rammene for utdanningens innhold og utforming. Toneangivende eksterne aktører har gjerne vært ansatte i Forsvarsdepartementet, stabsoffiserer i fellesstaber og tillitsvalgte i befalsorganisasjonene. Det sentrale for mange av disse har vært ideen om mest mulig felles rammer og innhold i krigsskoleutdanningen, altså samordning av selve skolemodellen. Også den mest vidtgående varianten, forslaget om å etablere en felles, samlokalisert krigsskole, er en gjenganger som til stadighet dukker opp i nye innpakninger. De interne pådriverne konsentrerte seg som oftest om faglige spørsmål med forslag om å endre pensum innenfor begrensede fagområder. Typiske forslagsstillere her kunne være timelærere eller skolene ved KNM Tordenskjold som under kursperioden avdekket huller i elevenes kunnskaper innenfor sine fagfelt. Andre viktige bidragsytere med tilsvarende tilbakemeldinger kunne være tilbeordrede inspeksjonsoffiserer som hadde med seg ferske inntrykk fra tjenesten som kunne tilsi mindre omlegninger eller justeringer av fagplanene. Slike initiativ kunne tidvis være noe preget av ad hoc eller kanskje representere en kjepphest. På 1990-tallet ble det derfor etablert et skoleråd der Marineinspektøren, Kystartilleriinspektøren, Kystvaktinspektøren, sjef KNM Tordenskjold og sjef SKSK var medlemmer. Formålet var å redusere tilfeldighetene og sikre SKSK mer systematiske, stabsbehandlede og underbygde forslag til endringer i pensum eller treningsopplegg. Ideen var dessuten at skolerådet hadde en sammensetning som gjorde at det kunne vurdere fremlagte forslag innenfor en helhetlig ramme. Endringer i skoleordningene Skolemodellen i 1960 var realskoleordningen som krevde realskoleeksamen og fartstid i handelsflåten både for sjøoffiserer og marineingeniører (maskinoffiserer), samt verkstedpraksis for opptak på maskinlinjen. Nederste avdeling som varte i tre år, utdannet vernepliktige offiserer. Videreutdanning på den toårige øverste avdeling var nødvendig for tilsetting som yrkesoffiser. Denne ordningen fra 1953 var i det alt vesentlige sammenfallende med Plan og reglement av 1932 for rekruttering og opplæring av dekks- og maskinoffiserer. Intendantturlinjen som var ny etter krigen, hadde handelsgymnas som opptakskrav til en ettårig utdanning til vernepliktig offiser. Kystartillerilinjen hadde artium og fullført befalsskole som sitt opptaksgrunnlag. Allerede i 1963 startet en fireårig artiumsordning for alle linjer med en felles 15 måneders aspirantperiode før tre års teoretisk og praktisk utdanning ved SKSK. Sjøoffiserslinjen og Kystartillerilinjen ble slått sammen til en felles operativ linje. Realskoleordningen ble delvis videreført for å utdanne vernepliktige operative offiser til Marinen på den treårige nederste avdeling. Her var det fortsatt krav om fartstid i handelsflåten for opptak, men ellers var det et klart trekk ved denne omleggingen at båndene til handelsflåten ble svakere. Likeledes vil mange hevde at det akademiske ble styrket på bekostning av det sjømannsmessige. Dette bildet er likevel ikke helt entydig. Logistikerne på intendantturlinjen fikk økt opplæring som sjømenn, selv om denne erfaringen skjedde på skolefartøy og ikke i handelsmarinen. Denne omleggingen falt imidlertid meget uheldig ut for Kystartilleriet. Før skolen igjen fikk egen fagplan for kystartillerister i 1975, stoppet tilgangen på krigsskoleutdannede offiserer nesten opp i 12 år. SKSK utvidet opptaksgrunnlaget sterkt i På operativ linje ble det opprettet en samfunnsfaglig studieretning ved siden av den realfaglige. I tillegg etablerte skolen en egen fagplan for kystartillerioffiserer. Omleggingen ble på kort tid en rekrutteringsmessig suksess, noe som sikret Sjøforsvaret god tilgang av dyktige offiserer det neste tiåret. Endringene i de etablerte utdanningsplanene i 1975 var små og inkluderte kun noen få mindre forandringer av fagplan marine. På den annen side ble realskoleordningens operative linje avviklet som del av denne justeringen av skolemodellen og hadde siste opptak dette året. Endringene i 1975 skjedde etter initiativ fra SKSK selv og hovedmotivasjonen var for svak rekruttering. Denne svikten var delvis et resultat av Norsk Militært Tidsskrift - nr

5 Kadettene i aksjon. Foto FMS. forhold i samfunnet og virkninger av Vietnam-krigen, men mer fundamentalt knyttet til at det siden 1963 sjelden hadde vært nok kvalifiserte søkere til operativ- og maskinlinjene. Skolens analyse tilsa at det var for få som tok realartium i Norge til at SKSK i konkurranse med andre høyere utdanningsinstitusjoner som hadde samme opptaksgrunnlag, kunne makte å tiltrekke seg det nødvendige antall søkere. Skolesjefen den gang, senere kontréadmiral Charles O. Herlofsson, prøvde tidlig på 1970-tallet å ta opp kvinnelige elever for å utvide opptaksgrunnlaget. Han mente dette var mulig siden opptakskravet var norsk statsborger, men Korvald-regjeringen gikk i mot. Reglene ble endret til mannlig norsk statsborger. I stort styrket endringene i 1975 ledelsesfagene samt de allmenne og humanistiske sidene av utdanningen ved SKSK. Det var likevel ulike syn på om språkfagene ble styrket eller svekket ved at timetallene i tysk og fransk ble slått sammen slik at elevene kunne velge mellom disse som annet fremmedspråk. Det gamle skoleskipet KNM Haakon hadde en særdeles liten bro og på denne var det som regel mange sjefer. Tegneren viser navigasjonstrening for kadetter om bord på dette fartøyet. Det kunne ikke vært lett å være kadett under opplæring på den tiden! Tegning av B. Helgøy. Den neste store endringen kom med Revidert befalsutdanning som fulgte i kjølvannet av Revidert befalsordning. Begge disse tiltakene ble iverksatt i Denne ordningen bygde på grunntanken om enhetsbefalet. Alle skulle gå gradene, men kunne selv velge ambisjonsnivå. Det tilhørende utdanningsmønsteret ble tredelt; befalskole, krigsskole I og krigsskole II. Hver stilling skulle for det første beskrives med fastsatte minimumskrav til utdanning, de såkalte må ha -krav. For det andre skulle stillingsbeskrivelsen angi absolutte og ønskelige behov for tjenesteerfaring, spesielt ble varierende tjeneste fremhevet og vektlagt. For det tredje skulle de personlige egenskaper som stillingen krevde, identifiseres og synliggjøres i beskrivelsen. De tre faktorene utdanningsnivå, tjenesteerfaring og personlig dyktighet fikk samlet betegnelsen realkompetanse, og skulle være et helhetlig uttrykk for en offisers totale kvalifikasjoner for å fylle en stilling. Denne pålagte omleggingen av utdanningsmodellen medførte store konsekvenser for Sjøforsvaret og utdanningen ved SKSK, som fikk befalsskole som opptaksgrunnlag. Som et ledd i denne revisjonen ble det tradisjonsrike Sjømilitære korps lagt ned i 1985 og erstattet med Befalsskolen for Marinen. Formålet med befalskolesystemet var å utdanne befal til Hæren og Kystartilleriets mobiliseringsavdelinger og var ikke tilpassets kompetansebehovene og stillingsstrukturen på Marinens fartøyer, noe som skapte problemer. Blant annet var det fysisk vanskelig å få plass til et betydelig antall flere befal om bord. Marinen sviktet også i stor grad når det gjaldt å akseptere realitetene og å legge forholdene til rette for å kunne utnytte den kompetanse kvartermesterne hadde. Ofte ble det satt større fokus på hva disse ikke 16

6 kunne enn hva de hadde å bidra med. Siden ordningen bygde på at befal utdannet på SKSKs første avdeling (SKSK I) skulle ivareta en rekke av de mer krevende funksjoner befal med bakgrunn fra Korpset tidligere hadde ivaretatt, var en organisasjonsmessig tilpasning om bord en nødvendig forutsetning for at ordningen skulle virke etter intensjonene. For SKSK medførte omleggingen for det første at rekrutteringsgrunnlaget ble smalt. Det var alt for få av dem som gikk Befalsskolen for Marinen, som søkte SKSK etter pliktåret. Redningen ble god søkning fra befal med grunnutdanning fra Kystartilleriet og de andre forsvarsgrenene. Etter et forkurs gikk disse inn sammen med elever fra Befalsskolen for Marinen. Et konkret tiltak for å styrke søkergrunnlaget ytterligere, var å ta opp elever til gjennomgående utdanning der elevene fortsatte direkte på SKSK etter fullført Befalsskolen for Marinen. Praksisåret av etatsutdanningen ble utsatt til etter fullført førsteavdeling. Den reviderte befalsutdanningen og nedleggingen av Sjømilitære korps resulterte også i en styrking av realfagsmiljøet ved SKSK. Teknisk bransje ble delt i en elektronikk-/våpenlinje og en maskinlinje med fordypning i maskin- eller elektrofag. Den neste justeringen ble å utvide varigheten til tre år på de operative og tekniske linjene som begge hadde formelle sertifikatkrav å oppfylle. Forvaltnings- og kystartillerilinjene forble toårige. Samtidig ble det midt på 1990-tallet både for kostbart og faglig krevende å opprettholde en Slik skyting skal kadettene beherske som offiserer (Foto: Sjøforsvaret). øverste avdeling med et begrenset antall elever på hver av de tre linjene ved SKSK. Resultatet ble at utdanningen på dette nivået ble lagt om. Den tradisjonelle SKSK II, med linjene operativ, teknisk og forvaltning, ble avviklet. I stedet ble det opprettet en toårig etterutdanning som var felles for alle bransjer. Hovedtemaene på dette studiet, som startet i 1996, var logistikk, planleggingsmetoder, militærteori med sjømakt, internasjonal politikk, ledelse, engelsk og juridiske fag. Sjøforsvarets behov for offiserer med faglig fordypning på dette nivået innenfor tekniske, økonomiske og andre aktuelle fagområder, ble ivaretatt ved å benytte høyskoler og universitet i inn- og utland. Samtidig ble annet fremmedspråk kuttet ut for ytterligere å styrke opplæringen i engelsk. Begrunnelsen var at det viktigste for en marineoffiser var å mestre arbeidsspråket i NATO på et tilfredsstillende nivå og at opplæring i andre fremmedspråk ble gitt som målrettet tilleggsutdanning til dem som hadde tjenestelig behov for slik opplæring. Disse omleggingene var tvetydige med hensyn til om de styrket marineoffiserens praktiske ferdigheter eller om de først og fremst tilgodeså den teoretiske ballasten. Trolig bidro denne endringen til begge deler. Siden SKSK I i motsetning til tidligere nederste avdeling som utdannet vernepliktige offiserer ga rett og plikt til yrkestilsetting, fortsatte mange marineoffiserer i tjenesten med denne bakgrunnen, noen også på befalskolenivå. Dette var helt i tråd med ordningens intensjon, men medførte at alder som opptakskriterium måtte fjernes for ivareta mulighetene for også senere å kunne velge høyere utdanningsnivå. Større aldersspredning i klassene viste seg fruktbart fordi mer modne elever med tjenesteerfaring tilførte undervisningen aspekter som var nyttige for medelever uten slik ballast. I tillegg måtte offiserer med bakgrunn fra SKSK I mer enn sine yrkesbrødre utdannet på artiumsordningen, gå gradene og ivareta flere faglige oppgaver på detaljnivå. Mange av disse gjøremålene hørte tidligere inn under ansvarsområdene til befal utdannet ved Korpset. Derfor er det rimelig å anta at disse årgangene med offiserer utdannet ved SKSK, gjennomgående fikk større faglig kunnskap på det praktiske plan enn forgjengerne som hadde andre til å ivareta arbeidsoppgavene på førstelinjenivået for seg. På den annen side medførte den felles annen avdeling ved SKSK og et bredt tilbud om videreutdanning innenfor tekniske, økonomiske og logistiske fagområder tilpasset Sjøforsvarets behov, at et stort antall yrkesoffiserer også fikk en solid akademisk kunnskap på mange sentrale fagfelt. Annen tilleggsutdanning som langkursene og stabsskolen bidro i samme retning. På midten av 1990-tallet oversteg avgangen av yngre yrkesoffiser Norsk Militært Tidsskrift - nr

7 MTB-våpenet er ledende på kystnavigering i høy hastighet. Sjøkrigsskolen har derfor moderne navigasjonssimulatorer til bruk for sine elever. Samarbeidende aktører på sjøen som politi og hurtigbåtførere kan også drive utdanning på navigasjonssimulatorene på Sjøkrigsskolen. Foto: SKSK. Sjøforsvarets og SKSKs kapasitet til å utdanne tilstrekkelig mange til å fylle hullene etter disse. Et tiltak for å bøte på dette var direkte rekruttering av kandidater som på egenhånd hadde tatt relevant fagutdanning og allerede hadde gjennomført befalsskole eller fått annen befalsutdanning under førstegangstjenesten. Etter en periode på kontrakt kunne disse søke kvalifiseringskurset ved SKSK for å bli ansatt som yrkesoffiserer. Fra siste halvdel av 1990-tallet la SKSK til rette for at første studieår i stor grad ble felles for alle linjer. Kvalifiseringskurset som skulle gi offiserer utdannet ved sivile høyskoler og universitet lederutdanning på krigsskolenivå, ble samordnet med og integrert i de ordinære elevenes fellesår. Denne utviklingen bidro også til å styrke managementsiden av utdanningen, emner i generell virksomhetsledelse vokste på bekostning av krigerfunksjonen. Etter tusenårsskiftet fremsto to parallelle utviklingstrekk. Det første var en standardisering av systemet med akademiske grader. Det gamle systemet ble erstattet av de internasjonale bachelor- og mastergradene. Alle høgskoler skulle med i det nye kvalitetssystemet. I 2004 innførte også krigsskolene bachelorgraden og Forsvarets stabsskole opprettet et masterstudium gjennom et påbygningsår. Samtidig ble SKSK II avviklet. Marineoffiserene som gruppe fikk gjennom denne omleggingen sikret en solid akademisk plattform, noen vil mene at dette delvis skjedde på bekostning av ferdighetene i krigerhåndverket. På den annen side ble dette på mange måter motvirket av at krigerrollen etter 2001 kom mer i fokus som en følge av kamperfaringene fra Afghanistan, de skarpe operasjonene i Middelhavet og utenfor Somalia. Dette forholdet påvirket undervisningsoppleggene både ved SKSK og stabsskolen. Den andre trenden var også en konsekvens av deltakelsen i internasjonale operasjoner. Stridserfaringene tilsa at befal i førstelinje funksjoner ikke hadde tilstrekkelig erfaring og modenhet som ledere. Dette resulterte i innføring av en ny kategori spesialistbefal på langtidskontrakt, avdelingsbefalet. For Sjøforsvaret som en teknologisk og faglig spesialisert etat, krevde dette tilpasning av nye utdanningstilbud. Oppleggene for avdelingsbefalet kan på mange måter minne om den modellen Sjømilitære korps utdannet etter før skolen ble avviklet, men tilbud om slik utdanning inngår nå som en egen ordning ved SKSK. En annen måte å se dette på, er at modellen for å utdanne avdelingsbefal er en videreføring av reserveoffisersordningene som SKSK har hatt tidligere. Fellesnevneren i denne sammenhengen er at SKSK har tradisjon for å gi personell med relevant fagutdanning nødvendig funksjonell påbygging for å kvalifisere disse til å fylle befalsstillinger i førstelinje. Operativ marineavdeling rekrutterte i 1960 styrmenn og skipsførere, senere realartianere som ble utdannet blant annet i navigasjon, for å bli tredjekommanderende på MTBer og mineryddere. Tilsvarende ordning, operativ kystartilleriavdeling, kvalifiserte under den kalde krigen frem til Revidert utdanningsordning ble opprettet i 1985, artianere til førstelinje ledere også ved fort. Avslutning Utvikling av og endringer i SKSKs skolemodeller gjenspeiler på mange måter bestrebelsene for å ivareta Sjøforsvarets behov for faglig og ledelsesmessig kompetanse når rammebetingelsene skifter. Påtvungne omlegninger og ulike former for eksternt så vel som internt press for å påvirke utformingen av skoleordninger og fagplaner, har innimellom gjort det vanskelig å få dette til. Gjennomgangen av forandringene i utdanningsmodellene og den faglige innhold i Bergensperioden, gir grunnlag for avslutningsvis å trekke frem noen elementer som representer kontinuitet og karakteriser innholdet i utdanningen av marineoffiserer ved SKSK selv om rammene for skolens virksomhet endrer seg: Sjømann (navigasjon og skipstekniske fagområder), akademiker (bred allmenndannelse realfag og språk), militær fagmann (operativ, maskin, våpen eller logistikk), og trent leder. I 2010 identifiserer SKSKutdanningen av marineoffiser til å omfatte elementer som kvalifiserer til å fylle de tre rollene: Kriger, virksomhetsleder og diplomat. Denne inndelingen beskriver utvilsomt viktige aspekter ved offisersyrket i Sjøforsvaret og de yrkesmessige funksjoner marineoffiserer må forholde seg til: Faglige kvalifikasjoner og mental styrke til å fylle rollen som kriger marineoffiserens hovedfunksjon. I det inngår på den ene side å være 18

8 Diplomatisk representerer marineoffiserer Norge på mange arenaer villig til å sette eget og underordnedes liv på spill, og på den annen side om nødvendig å drepe motstandere for å løse pålagte stridsoppdrag Virksomhetsledelse som et avgjørende element i skape effektive kampenheter. I strid betyr det både å utøve lederskap vise vilje og evne til å løse oppdraget så vel som å ta vare på underordnede, men også dyktighet som manager for blant annet å administrere kompliserte støtte- og logistikkfunksjoner Diplomatisk representerer marineoffiserer Norge på mange arenaer og i ulike sammenhenger der relasjoner til andre nasjoner er en faktor. Dette omfatter ikke bare rollen som militærattache, men er et aspekt av alt internasjonalt samarbeid enten det gjelder å planlegge eller gjennomføre øvelser eller å gjøre tjeneste i allierte eller andre internasjonale staber. I Marinen er deltakelse i allierte flåtestyrker og anløp av utenlandske havner rutinemessige aktiviteter som også er en del av norsk diplomati. Selv besøk i nasjonale kystbyer med tradisjonelle visitter til ordfører, militær sjef, politimester og havnefogd representerer på mange måter en relasjonsbygging som i sin karakter er en diplomatisk funksjon. Kilder: Børresen, Jacob, Gullow Gjeseth & Rolf Tamnes Allianseforsvar i endring, , Norsk forsvarshistorie bd. 5. Eide forlag. Bergen Børresen, Jacob, Roald Gjelsten, Tom Kristiansen, Johan H. Lilleheim & Hans Chr. Smith-Sivertsen Fregatter i storm og stille. Marinens langskip Eide forlag. Bergen Gjeseth, Gullow Hæren i omveltning Vigmostad og Bjørke. Bergen Kvam, K Beretning om den norske sjøkrigsskoles virksomhet Oslo Terjesen, Bjørn, Tom Kristiansen & Roald Gjelsten Sjøforsvaret i krig og fred ~ Langs kysten og på havet gjennom 200 år. Fagbokforlaget. Bergen Sjøforsvarets kompetanseplan, generalinspektøren for Sjøforsvaret 1997 Retningslinjer for å engasjere eller yrkestilsette personell med høyere sivil kompetanse, BFS av 26. februar 1998, generalinspektøren for Sjøforsvaret Utdanningsordninger for operative offiserer etter 1953, tabellarisk oversikt utarbeidet ved Sjøkrigsskolen Det er sannsynligvis kvalifikasjonene for rollen som virksomhetsleder som generelt har hatt størst betydning for den sivile yrkeskarrieren for marineoffiserer som har sluttet i Sjøforsvaret. I tillegg kan selvsagt ofte de rene faglige kvalifikasjoner som sjøoffiser, kystartillerioffiser, marineingeniør eller logistiker ha vært viktige for å bli tilsatt, kanskje kan også den diplomatiske ballast i enkelte sammenhenger komme til nytte og bli tillagt vekt. Tradisjonelt har mange med bakgrunn fra SKSK havnet i stillinger i ulike maritime miljø, men dette bildet er ikke lenger like entydig som det var da SKSK kom til Bergen og tilknytningen til handelsflåten var mer fremtredende. INGE STEENSLAND AS SHIPBROKERS Fridtjof Nansens plass 7 Telephone: P.O.Box 1254, Vika Telefax: OSLO gas: NORWAY tank: Norsk Militært Tidsskrift - nr

Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret?

Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret? Harlans Seminar 26 Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret? KK Stein Erik Sund Sjøforsvarets skoler Stab KNM HH Befalssolen Sjøkrigsskolen KNM Tordenskjold Seniorinspektør OK Jens Ekerhovd (midl) Sjef

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Maritim Utdanning i Sjøforsvaret Status og veien videre

Maritim Utdanning i Sjøforsvaret Status og veien videre Maritim Utdanning i Sjøforsvaret Status og veien videre Presentasjon MUF 23 nov 2009 Flaggkommandør Bernt Grimstvedt Navn på presentasjon 27.11.2009 1 Sjøkrigsskolen 27.11.2009 2 KNM Statsraad Lehmkuhl

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Orientering for MUF 2007 Flaggkommandør Bernt Grimstvedt Søknadstall til BSS 1978-2006 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006

Detaljer

Befalets Fellesorganisasjons forslag til ny befalsordning Innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen

Befalets Fellesorganisasjons forslag til ny befalsordning Innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen 1 av1 Vår dato Vår referanse 2008-02-06 2008/TS Vårsaksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Til Kopi til Det kongelige forsvarsdepartement Internt Intern kopi til Befalets Fellesorganisasjons forslag

Detaljer

Nasjonal rammeplan for

Nasjonal rammeplan for Vedlegg 3 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Nasjonal rammeplan for BACHELOR I MILITÆRE STUDIER Revidert utgave fastsatt av sjef FHS 10. desember 2012. 1 Innledning... 3 2 Hensikt... 3 3 Varighet

Detaljer

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED)

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED) Innledning Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED) 1 INNLEDNING...2 2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER...2 3 EMNEOVERSIKT

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG)

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG) Fagplan for Bachelor i militære studier Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG) Innhold INNLEDNING...2 2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER...2

Detaljer

Fregatter i storm og stille

Fregatter i storm og stille Jacob Børresen, Roald Gjelsten, Tom Kristiansen, Johan H. Lilleheim, Hans Chr. Smith-Sivertsen Fregatter i storm og stille Marinens «langskip» 1960-2007 EIDE FORLAG Innhold Kapittel 1 Innledning 11 Kapittel

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektro og automasjon (M-EA)

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektro og automasjon (M-EA) Fagplan for Bachelor i militære studier Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektro og automasjon (M-EA) 1 INNLEDNING...2 2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER...2

Detaljer

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler.

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW konvensjon Revidert STCW konvensjon ferdig

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

KARAKTER HOS MILITÆRE LEDERE OG MØTE MED DU I LYS AV KRIGSSKOLENS LEDERUTDANNINGSPROSJEKT

KARAKTER HOS MILITÆRE LEDERE OG MØTE MED DU I LYS AV KRIGSSKOLENS LEDERUTDANNINGSPROSJEKT KARAKTER HOS MILITÆRE LEDERE OG MØTE MED DU I LYS AV KRIGSSKOLENS LEDERUTDANNINGSPROSJEKT SYMPOSIUM Pedagogisk grunnforskning på det uforutsette (DU) 27 MARS 14 Introduksjon Krigsskolen (KS) har drevet

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

Sjøkrigsskolen. Lederutvikling og kompetanse oppbygging På utøvende og utførende nivå

Sjøkrigsskolen. Lederutvikling og kompetanse oppbygging På utøvende og utførende nivå Avdelingstittel Lederutvikling og kompetanse oppbygging På utøvende og utførende nivå Kom Thomas Wedervang Sjef & OK Gunnstein Bruåsdal Avdelingsleder Logistikk og Ressursstyring, SKSK Forfatter SKSK Prosjektittel

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.2/2013 Møtedato:14.04.2013 Notatdato:15.03.2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 120. Tradisjon om militærvesenet Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Per Nyborg: På tide med en faghøyskole?

Per Nyborg: På tide med en faghøyskole? Per Nyborg: På tide med en faghøyskole? Øivind Larsen Michael 2016; 13: 67 72. Michael intervjuer Per Nyborg vedrørende forslaget om en ny faghøyskole. Dette er en sak i emning der det er tunge krefter

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 200604428 Vår ref.: 06/3500.2/KRH.heb Stavanger, 13.des 2006 Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG Til fakultetsstyret Dato: 13.10.2011 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF11/2011 Journalnr.: 2006/1242 Saksbehandler: Hege Nedberg REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole Tale på kvinnekonferansen 11 mai 2012 Først av alt, takk for invitasjonen til å komme hit og tale til Kvinnekonferansen. Temaet Kvinner i Forsvaret er høyaktuelt i disse tider, og ikke bare fordi vi har

Detaljer

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader.

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

SPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO

SPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO Forsvarets Spesialkommando/ Hærens Jegerkommando SPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO SPESIALJEGER Er dette deg? Lærer raskt Liker utfordringer Løsningsorientert Selvstendig Fysisk robust Psykisk sterk

Detaljer

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold orm@dnmf.no Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen Innhold 1. Innledning Nasjonal kadettordning 2. Bakgrunn IMO STCW 95 3. Opptakskrav 4. Maritim Fagskole med motormann fagbrev, utdanningsstruktur

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Skoleutredning for SNU09- elevene ved BSS

Skoleutredning for SNU09- elevene ved BSS Skoleutredning for SNU09- elevene ved BSS Bakgrunn Under Høstkonferansen 2011 ble SNU09 elevene utfordret til å skrive en utredning av utdanningsløpet ved BSS(Befalsskolen for Sjøforsvaret). Dette vil

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Teknisk utdanning. ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen

Teknisk utdanning. ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen Teknisk utdanning ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen En tekniker i Hæren har ansvar og plikter som ingen andre i samfunnet. Teknikeren bidrar til å opprettholde stridsutholdenhet, og gir forutsigbarhet

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Kristiansund videregående skole og fagskole

Kristiansund videregående skole og fagskole Kristiansund videregående skole og fagskole Noen nøkkeltall: 864 elevplasser i videregående skole 180 studenter i fagskolen 220 ansatte, hvorav 22 i fagskolen 2 ansatte i et selvfinansiert ressurssenter

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Kapittel 3 Flåteplanen av 1960... 37 «Små og mange»: Flåteplanens styrkestruktur... 41

Kapittel 3 Flåteplanen av 1960... 37 «Små og mange»: Flåteplanens styrkestruktur... 41 Osloklassens historie.book Page 5 Tuesday, May 15, 2007 9:35 AM Innhold Kapittel 1 Innledning........................................ 11 Kapittel 2 Marinen etter krigen............................... 21

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

OPPTAKSREGLEMENT GRIEGAKADEMIET INSTITUTT FOR MUSIKK. Godkjent: Instituttrådet 13.02.13 Fakultetsstyret 19.02.13. Side 1 av 13

OPPTAKSREGLEMENT GRIEGAKADEMIET INSTITUTT FOR MUSIKK. Godkjent: Instituttrådet 13.02.13 Fakultetsstyret 19.02.13. Side 1 av 13 OPPTAKSREGLEMENT GRIEGAKADEMIET INSTITUTT FOR MUSIKK Godkjent: Instituttrådet 13.02.13 Fakultetsstyret 19.02.13 Side 1 av 13 1. INNLEDNING... 3 1.1 Begrepsforklaring... 3 2. OPPTAKSGRUNNLAG... 4 2.1 Femårig

Detaljer

Orientering om samordna opptak ved NMBU

Orientering om samordna opptak ved NMBU US 44/2015 Orientering om samordna opptak ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektøren Saksbehandler(e): Ole-Jørgen Torp Arkiv nr: 15/01679 Vedlegg: 1. Pressemelding 2. Powerpoint-presentasjon

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

Fremtidens militære utdanningssystem

Fremtidens militære utdanningssystem Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 28. februar 2005 1 ved Generalmajor Rolf Thomsen Forsvarets skolesenter Fremtidens militære utdanningssystem 1 Innledning Forsvarets utdanningssystem er i støpeskjeen.

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Betraktninger om hvordan Sjøfartsdirektoratet vurderer maritim utdanning, og sin rolle i forhold til dette. Iboende sikkerhetsrisiko i sjømannsyrket. Sjømannsutdanningen

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2006-2010

HANDLINGSPROGRAM 2006-2010 HANDLINGSPROGRAM 2006-2010 1. Påvirkning Norges Offisersforbund skal videreutvikle og profilere NOF som en viktig premissleverandør i forsvars- og sikkerhetspolitiske saker. Norges Offisersforbund skal

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap 05 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Navn: Bokmål: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Nynorsk: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitskap Engelsk: Bachelor

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer