DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Møte i Norges Skytterstyre

Transkript

1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Møte i Norges Skytterstyre MØTEREFERAT 26. APRIL SKYTTERKONTORET MØTE INNKALT AV MØTETYPE MØTELEDER FRA NORGES SKYTTERSTYRE FRA ADMINISTRASJONEN Kurt Arne Berglund, Generalsekretær Styremøte Hans O. Kveli, President Hans O. Kveli, Jarle Tvinnereim, Sindre Undseth, Janne Kornbrekke, Jon G. Hofstad, Morten Bjerknæs og Eigil Høgmo (varamedlem for Henning Ivarrud). Karl-Henrik Fossmann fra HV-staben deltok i møtet uten stemmerett. Kurt Arne Berglund og Terje Vestvik Sak 32/2010 Tingsak: Norges Skytterstyres årsmelding for 2009 Norges Skytterstyre har i 2009 bestått av: President Hans O. Kveli, Trondheim. Visepresident Sindre Undseth, Rendalen (styremedlem f.o.m. Landsskytterstevnets slutt). Styremedlemmer: Jarle Tvinnereim, Hornindal (visepresident f.o.m. Landsskytterstevnets slutt). Jon G. Hofstad, Hegra. Henning Ivarrud, Bodø. Janne Kornbrekke, Birkenes. Morten Bjerknæs, Frogn. Bernt I. F. Brovold, Forsvarets representant fram til juli. Fungerende GIHV, Ketil Olsen, avløste Brovold som Forsvaret representant fram til ny GIHV, Kristin Lund, tok over fra 1. Oktober. Skyttertinget Norges Skytterstyre holdt ordinært Skytterting i Evje på Revsnes Hotell, den 30. og 31. Juli. Hans O. Kveli ble gjenvalgt som president i Norges Skytterstyre, mens Jarle Tvinnereim ble ny visepresident. Henning Ivarrud og Jarle Tvinnereim ble gjenvalgt som representanter for henholdsvis Nord-Norge og Vestlandet landsdel. Morten Bjerknæs ble gjenvalgt som leder i DFSU. Landsskytterstevnet 2013 ble lagt til Oppdal, med skytterlagene Opdal, Midtbygden og Lønset som arrangører. Det ble vedtatt nye Doping- og straffebestemmelser i organisasjonen. Forsvarets nye angrepsrifle, HK 416 ble vedtatt innført med egen klasse i DFS. Det ble videre innført mulighet for at landsdelskretsene selv kunne velge å arrangere landsdelskretsmesterskap på 15 meter. Fullstendig referat fra Skyttertinget er tilsendt alle skyttersamlag og lagt ut på Skyttertingsmiddagen Evje og Hornnes kommune var vertskap for rundt 200 innbudte gjester til årets tingmiddag. Denne ble arrangert i Evjeklinikkens kantine. Under tingmiddagen ble organisasjonens høyeste utmerkelse fortjenstmedaljen utdelt

2 til tre personer: Hans O. Kveli Det frivillige Skyttervesens president, Audun Trovatn - samlagsleder i Vest-Telemark og til Dag Skarpodde samlagsleder i Telemark. Hederstegn ble også utdelt under middagen til: Rolf C. Wold, stevnepresident, Leif Fjerdingstad, leder i hovedkomiteen, og til Jarle Gården, samlagsleder i Akershus. Skjold ble utdelt til Evje og Hornnes kommune, til hvert av arrangørlagene Mykland, Greipstad, Imenes, Vennesla, Evje og Hornnes og sist, men ikke minst, til HV-07 Agder. Landsskytterstevnet Landsskytterstevnet 2009 gikk av stabelen i Evje, og ble svært godt gjennomført av Evje og Hornnes, Mykland, Vennesla, Greipstad og Imenes skytterlag. Stevnet hadde 4914 deltakere, som er 313 flere enn LS Svært gledelig er det at det deltok hele 1147 rekrutteringsskyttere. Tilsvarende antall i 1999 var 883. Antall påmeldte i Evje var 5363 skyttere, som var 363 skyttere mer enn Handlingsplanens mål om 5000 påmeldte skyttere. Skytterkonge og Kongepokalvinner ble Vebjørn Berg (Blaker). Skytterprins ble Espen Berg- Knutsen (Nordstrand), etter omskyting med Kim Andre Lund (Jondalen) og Asle Bentsen (Saltdal). Kim Andre Lund ble nummer tre i mesterskapet. Skytterprinsesse ble Marianne Berger (Øymark). Samlagsskytingen ble i 2009 vunnet av Akershus, med 393 poeng. Samlagsskytingen ble gjennomført etter gammel modell. Samlagene ble rangert etter hver etappe, og i siste lag skulle de åtte beste samlagene etter tredje etappe anvises enkeltvis, og live. Skytterne skulle skyte to og to, og måtte forsvare lagets plassering i sammendraget. På andre plass fikk vi Rana, med 389 poeng, mens Troms skjøt seg til en tredje plass med 388 poeng. Norgesmester i feltskyting ble Raymond Eliassen (Storsteinnes). Han skjøt seg til topps fra skive 45 i finalen hvor han fikk anvist 12/8, og sluttsum 42/8. På andre plass fikk vi Roger S. Nilsen (Asker), med 42/7 og tredje plass gikk til Øyvind Haugen (Urskog), med 42/4. Skyting mot elektroniske skiver i feltfinalene gir muligheter for god publikumspresentasjon på lik linje med baneskytingen. Kurt Eirik Bekkevold ble Norgesmester i felthurtigskyting. 16 skyttere møttes til duell, og til slutt sto det to skyttere igjen på standplass. Dette var Geir Finstad (Blaker) og Kurt Eirik Bekkevold (Oslo Østre). I finalen gjelder det å vinne to av tre dueller. Kurt Eirik vant med to etappeseire på rad foran Geir Finstad. Nils Bernt Rinde (HV-07) ble vinner av Stangskytingen med 32 treff. Han hadde 14 treff etter langholdet, og fulgte opp med en fantastisk serie på kortholdet hvor 18 treff satt i figuren. Juniorklassen i baneskyting ble vunnet av Siv Anita Dramstad (Rakkestad), mens feltskytingen ble vunnet av Christina L. Teigen (Mælum). I Eldre Rekrutt ble det seier til Vegard Engen Skogly fra Asker skytterlag i baneskyting, mens tittelen i feltskyting gikk til Sarah-Yvonne Karlsen fra Rakkestad skytterlag. Det ble dobbelt seier i rekruttklassen etter at Sebastian Langbakk (Gjerpen) imponerende nok vant både baneskytingen og feltskytingen.

3 Gode og motiverte mannskaper fra Forsvaret og spesielt Heimevernet(HV-07) bidro sammen med arrangørene til at dette ble et Landsskytterstevne av de aller beste. NRK TVsporten sendte 11 timer på NRK 1 med svært god seeroppslutning. Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap i bane-, felt- og felthurtigskyting Norge, ved Rælingen skytterlag var vertskap for årets Nordiske mesterskap september. Lagledere: Hovedleder President Hans O. Kveli. Lagleder senior Henning Ivarrud. Lagleder ungdom Ole Hans Dyrhaug, Utdanningssjef, Engebret Mjøseng (trener) og Generalsekretær, Kurt Arne Berglund. Følgende seniorer representerte Norge: Hans Bakken/Vanvik, Vebjørn Berg/Blaker, Trond Bergan/Jondalen, Stian Bogar/Hovet og Hol, Odd Arne Brekne/Lyngdal, Ola Tore Dokken/Nordre Land, Anders Edvin Gusdal/Imenes, Svein Jørund Gitmark/Lillesand, Tor Harald Lund/Søgne, Arild Røyseth/Åsane og Hordvik, Liv Sollesnes/Jondal, Tore Veie/Rissa, Pål Øyvind Ørmen/Råde, John Olav Ågotnes/Sartor, Per Kristian Aas/Lunde. På ungdomslaget deltok for Norge: Thor Magnor Brath/Kongsberg, Ole-Kristian Bryhn/Røyken og Hurum, Kim André Lund/Jondalen, Jan Kåre Moland/Drangedal, Roger S. Nilsen/Asker. Rælingen skytterlag benyttet sitt flotte skytebaneanlegg som arena for bane- og felthurtigskytingen, mens feltskytingen foregikk i nærområdet til skytebanen. Skytterlaget sto for et flott arrangement, der feltløypa var det som ga skytterne den største utfordringen ved å holde en meget høy vanskelighetsgrad i et relativt kupert terreng. Nok en gang ble årets mesterskap resultatmessig vellykket for det norske laget. Det ble laggull med klar margin i samtlige fem øvelser, og alle individuelle medaljer, med unntak av en sølvmedalje i felthurtig, havnet i norske hender. I baneskytingen for seniorer var den norske dominansen storslått med 11 skyttere foran beste utlending. Vinner ble Tore Veie, som med det gjentok seieren fra Deretter fulgte Vebjørn Berg, mens Stian Bogar kapret bronsemedaljen. Blant ungdommene oppnådde Ole-Kristian Bryhn dagens høyeste poengsum av samtlige. Bak han fulgte Kim André Lund på sølvplass, og Thor Magnor Brath på bronseplass. I feltskytingen viste de norske skytterne at de behersker også denne disiplinen bedre enn sine nordiske naboer. Her endte det med seks norske øverst på lista med John Olav Ågotnes på topp. Seieren kunne imidlertid først innkasseres etter omskyting med Tore Veie. Stian Bogar vant bronsen etter omskyting med Ola Tore Dokken, Arild Røyseth og Vebjørn Berg. Blant ungdommene ble det en suveren seier til Kim André Lund, som vant fire treff foran Ole-Kristian Bryhn og Thor Magnor Brath. Fra innledende felthurtigskyting klarte 8 av de norske å kvalifisere seg videre til den individuelle finalen. Når semifinalen skulle skytes var det klart at det skulle stå mellom tre

4 norske, og fjorårsvinneren fra Danmark, Lars Thesbjerg. I semifinalen røk John Olav Ågotnes og Kim André Lund ut. Dermed ble det finale mellom Thesbjerg og Stian Bogar. Her viste Stian at han er en komplett skytter, for med seier og en ny medalje, kapret han i år medalje i samtlige øvelser i Nordisk. Bronsefinalen ble vunnet av Kim André Lund. Norgescupen i baneskyting Norgescupen 2009 ble gjennomført etter vedtatte retningslinjer med 9 stevner fordelt på 3 helger. Det var 12 søkere til stevnene. 1. runde ble arrangert på Østlandet, med skytterlagene Gjøvik & Brusveen, Søndre Land og Tingelstad som arrangører. Ca. 850 skyttere deltok på hvert av stevnene i åpningsrunden. 2. runde ble arrangert i forbindelse med Landsskytterstevnet på Evje med skytterlagene Drangedal, Styrvoll og Lunde, som arrangører. Rundt 1000 skyttere deltok på hvert av stevnene. I tråd med praksisen de senere årene ble stevnene i denne runden arrangert med mesterskapsomgangen fortløpende. Avslutningsrunden ble arrangert i Hordaland skyttersamlag med skytterlagene Os, Bergen og Fana som arrangører. Ca. 300 skyttere deltok på hvert av stevnene. Vinnere av Norgescupstevnene ble Vebjørn Berg, Blaker (3 stevneseire), mens Tore Veie, Rissa, Odd Arne Brekne, Lyngdal, Tor Erik Fossli, Målselv, Ole Kristian Bryhn, Røyken & Hurum, Stian Bogar, Hovet & Hol og Svein Jørund Githmark, Lillesand, vant et stevne hver. Etter at alle stevner var gjennomført ble Vebjørn Berg, Blaker, vinner av årets Norgescup. Dette var hans 3.seier i Norgescupen (2002, 2007 og 2009). Stian Bogar, Hovet og Hol fikk sølvmedalje, mens bronsemedaljen i år gikk til Kim Andre Lund, Jondalen. Norgescupstevnene samler mange skyttere. I 2009 var det drøyt 6100 deltakere til sammen på de 9 stevnene. Arrangørene har fremstått som dyktige arrangører og gjennomført stevnene på en positiv måte både for Det frivillige Skyttervesen og for den enkelte skytter. Norgescupkomiteen har også i 2009 bestått av Klas Erik Lindstad (leder) og Tor Isak Laugen som Skytterkontorets representanter, mens Liv Sollesnes fra Jondal skytterlag har vært skytternes representant i komiteen. Regnskap/økonomi Det frivillige Skyttervesen ble i 2009 bevilget et tilskudd på kr Det ordinære tilskuddet var på kr , og det ble bevilget kr i såkalte miljøpakkemidler. Inntektsføring av tilskudd gitt tidligere år utgjorde kr Det frivillige Skyttervesen mottok i tillegg kr i mva-kompensasjon. Det ordinære tilskuddet samt miljøpakkemidlene ble gitt etter søknad fra Skyttertinget Norges Skytterstyre har brukt fullmakten gitt av Skyttertinget 2007 om justering på underposter. Pr var det kr i ubrukte offentlige midler. Overførbare midler knyttet til miljøpakkeprosjektet utgjør kr Utsatt inntektsføring av tilskudd mottatt tidligere år utgjør kr Det er brukt kr mer av det ordinære tilskuddet enn hva som er mottatt.

5 Tilskuddet regnskapsføres etter retningslinjer gitt av Forsvarsdepartementet og revideres av Nitschke AS. Årsresultatet for 2009 ble kr Bruk av tidligere lotteriinntekter på tiltak som fremmer organisasjonens formål innenfor ungdomsarbeid samt finansiering av utvikling av elektronisk feltskytingsmateriell er årsaken til underskuddet. Salgsvirksomheten Salgsavdelingen i Det frivillige Skyttervesen har i 2009 arbeidet med de samme gruppene, etter samme prinsipp og med samme bemanning som tidligere år. Avdelingens omsetningstall for 2009 viser at salgsinntektene er på kr som er kr høyre enn salget i Omsetningen er kr høyre enn totalbudsjettet for 2009, som etter dette fikk et positivt driftsresultat på kr , dette må betegnes som svært bra. Omsetningsmessig er det høyeste salgsresultat siden Vi fikk en prisstigning på ammunisjon fra januar på ca 4,5 %, og på våpen fra mai på 14 %. 10 % var forårsaket av svak norsk krone. Ammunisjonssalget Omsetningen på ammunisjon har i 2009 hatt en økning i salget på kr i forhold til salget i Dette er kun prisstigningen. Salgsinntektene på ammunisjon for 2009 ble kr som er kr høyere enn godkjent budsjett på kr Salget av kaliber.22 ammunisjon er fortsatt bra, og har økt med ca enheter. Der er omsatt enheter, ( i 2008). Salget av treningspatroner for jegere, har igjen fått en liten økning. Salget viser en omsetning på enheter ( enheter i 2008.) Våpensalget Våpensalget har også i 2009 hatt en økende tendens. DFS solgte i 2009 SAUER-produkter for kr , mot kr forrige år. En økning i omsetningen på rundt kr 3 millioner, og kr 4 millioner høyere enn godkjent budsjett. J P SAUER & SOHN har i 2009 hatt uvanlig store problemer med leveranser. De har ikke klart å levere i henhold til avtale, og ventetiden har til tider vært oppe i 2 mnd. Grunnen til dette var store omorganiseringer ved fabrikken i Eckernførde, med personalkonflikter. Salget av SAUER 200 STR viser at aktiviteten i organisasjonen fortsatt er god. Salget av våpen med juniorskjefter er høyt i forhold til andre våpen i 6,5.(se tabell) Vi kan registrere at antall våpen/omb.sett i kal 22 har en økning på 32 % fra Denne økning bekrefter stor aktivitet på innendørstreningene, og at flere skytterlag har investert i nye lagsvåpen.

6 Oversikten viser sammenlignet salg Type/kal Kompl. våpen i kal. 6, Kompl. våpen i kal. 6,5 Jun Kompl. våpen i kal. 7, Kompl. våpen i kal Kompl. våpen i kal. 22, Jun Ombyggingssett Kompletteringssett Kompletteringssett, Jun Irisblender Magasin 6,5/7, Magasin i kal Annet salg Denne gruppen innebærer stevnemateriell inkl. skyteskiver for 15 meter, profileringsartikler, medlemskort og administrasjonsprogram. Gruppen har hatt en omsetning på kr i 2009 (kr i 2008) en økning på kr fra 2008, kr bedre enn budsjett. Web-shopen ble satt i funksjon i mars, og gitt oss litt enklere omsetning på gruppen, annet salg. IT-arbeidet Ved utgangen av 2009, hadde 559 skytterlag kjøpt administrasjonsprogrammet. Det har vært avholdt 2 kurs i programmet og 3 kurs i regnskapsdelen i Programmet kjører nå på versjon 5.50 og installasjonsprosedyren ble i løpet av 2009 endret for å tilpasses Windows Vista og Windows 7. It-avdelingen startet i 2009 arbeidet med å planlegge en internett- basert løsning som skal omfatte funksjonaliteten som i dag ligger i administrasjonsprogrammet og Tillitsnett. Vi var ved utgangen av året også i full gang med å lage ny versjon av resultatstyringsprogrammet for Landsskytterstevnet, da det gamle programmet har gjort tjeneste i ca 20 år. Vår leverandør på dette har gitt oss beskjed om at det ikke lenger vil bli støtte på dette programmet. Etter en anbudsrunde med 3 leverandører gikk oppdraget med det nye programmet til Kongsberg Mikroelektronikk AS. Arbeidet var ved utgangen av 2009 i rute iht framdriftsplanen. 845 e-postadresser var registrert på skytterlag ved utgangen av året. 335 internettsider var ved ugangen av året kjøpt av skytterlag og samlag. 235 av disse på Idium plattform, en løsning som er stadig økende, og 100 på Dform plattform og minkende. Ved utgangen av året avsluttet it-avdelingen formidling av sistnevnte løsning.

7 Samarbeidet med Forsvaret Samarbeidet mellom DFS og Forsvaret har også i 2009 vært meget godt. GIHV Gen.maj Bernt I.F. Brovold og gen.sekr Berglund har i løpet av året hatt flere avklarende møter vedrørende ny avtale om Forsvarets støtte til LS fom Etter at Gen.maj Kristin Lund overtok som GIHV pr 1. okt har arbeidet fortsatt i samme gode spor. Stabsjef i HVST, fl.komm Ketil Olsen, har representert Forsvaret i forhandlingene, særlig i perioden han var fungerende GIHV sommeren Det har særlig vært fokusert på hvilke deler av dagens materiell som kan videreføres og hva som må nyanskaffes. Det framstod i løpet av 2009 en avklaring om at banemateriellet videreføres. Landsskytterstevnet i 2009 ble støttet av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), Agder HVdistrikt 07, Forsvarets Logistikkorganisasjon/materiell(FLO/M), Forsvarets Logistikkorganisasjon/Romerike tekniske verksted(flo/rtv) og FLO/IKT(informasjons- og kommunikasjonsteknologi). De militære avdelingene gjorde en utmerket innsats med planlegging og gjennomføring av sin støtte til LS. De elektroniske skivene som ble introdusert ved LS 2001 fungerte fortsatt meget godt. Etter avtale med NIH/Forsvarets avdeling ble offisielt Mil NM i rifleskyting arrangert under LS 2009, som året før. Programmet for Mil NM var regulær skyting i klasse AG3 med kun liggende skyting i feltskytingen, etter ønske fra Forsvaret. Som i 2008 ble det arrangert egen finale i Mil NM. I denne finalen deltok de 10 beste fra innledende skyting i felt-, Stang- og baneskyting. Alle ti hadde samme utgangspunkt i finalen. Denne ble vist på storskjerm, skive for skive. Arrangementet ble meget vellykket. Forsvaret startet innfasingen av ny angrepsrifle, HK 416 i Det ble avtalt eget Mil NM i 2009 for de som har utlevert HK 416 som sitt personlige våpen. Det ble ikke gjennomført egen finale i denne klassen. Vinner i denne klassen ble skytter med laveste plassiffer i felt-, Stang- og baneskyting. I samsvar med DFS formålsparagraf er det i all aktivitet i hele organisasjonen tilrettelagt for at militært personell kan vedlikeholde egen skyteferdighet med tjenesterifle ved deltakelse i konkurranser og trening i egen klasse. DFS støtter studiet Idrettsledelse Skyting ved NIH med forelesere og mentorstøtte ved større oppgaver. Mange av studentene er personell fra Forsvaret. I samarbeidet med Heimevernet (HV) sentralt har også 2009 vært et meget positivt år. På grunn av innsparingsbeslutninger i HV ble det ikke gjennomført samarbeidskurs i 2008, men i 2009 har vi igjen gjennomført samarbeidskursene som tidligere, med unntak av kurs II som var et rent DFS kurs. Lokalt og regionalt har HV behov for bruk av ca 140 baner, tilhørende skytterlagene i DFS, for gjennomføring av skarpskyting under årets trening. Arbeidet med retningslinjer for HVs bruk av sivile skytebaner er avsluttet og GIHV har gitt ut sine retningslinjer for dette. Disse retningslinjene danner grunnlag for bruksavtale mellom HV-distrikt og skytterlag. Norges Skytterstyre har vedtatt at de baner HV skal benytte skal prioriteres i det sikkerhetsarbeid DFS har igangsatt på generelt grunnlag på skytterlagenes baner. Totalt har DFS-lagene ca 800 skytebaner over hele landet. Her gis alle som ønsker det anledning

8 til trening med rifle. DFS største økonomiske utfordring er vedlikehold av denne banemassen, særlig med tanke på sikkerhetsmessige forhold. Møtevirksomheten mellom Heimevernsstaben (HVST) og Skytterkontoret har vært gjennom en god periode. GIHV og generalsekretæren møtes jevnlig i sitt arbeid med utkast til ny støtteavtale for gjennomføring av LS. Fra DFS deltar Utdanningssjef og Ungdomskonsulent i en arbeidsgruppe for å vurdere videre utvikling av samarbeidet HV- DFS i framtiden. DFSU v/leder og ungdomskonsulent har gjennomført møter med leder i HV-ungdom (HVU). Avtalen mellom HV og DFS forventes revidert i forhold til gruppens konklusjoner. I 2004 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt ved Heimevernets utdanningssenter Værnes (HVUV) hvor DFS-skyttere som skal inn til førstegangstjeneste blir tilbudt god tilrettelegging for skytetrening, i og utenfor tjenesten, samtidig som deres skyteferdigheter utnyttes i skarpskytterutdanningen i HV. Målet var skarpskyttertjeneste i HVs oppsetninger. Det ble gjennomført et pilotprosjekt på dette i to kontingenter, en i 2004 og en i Første ordinære kontingent ble innkalt sommeren Denne besto av 19 skyttere, herav to jenter. Evalueringen fra kontingenten var meget positiv. Det legges stor vekt på at denne ordningen skal bli til beste for samarbeidet mellom HV og DFS. Norges Skytterstyre har lagt føringer for at virksomheten ved HVUV skal støttes maksimalt for et vellykket resultat. Sommeren 2007 ble ny kontingent innkalt. Ved dimisjon var tilbakemeldingene også fra denne kontingenten meget positive. I arbeidet med tilførsel av aktive skyttere til skarpskytterutdanning ved HVUV samarbeider DFS aktivt med Vernepliktsverket. Målsettingen i antall pr kontingent er allerede nådd. Ved et fortsatt godt opplegg og aktiv støtte har DFS tro på at ordningen etter hvert blir selvrekrutterende. Utenom de som rekrutteres til denne spesielle tjenesten produserer DFS ca 2000 skyttere årlig opp til vernepliktig alder. Dette er en gruppe som kan rifleskyting ved frammøte til tjeneste og er i så henseende et markant bidrag til forsvarsevnen i befolkningen. Tidlig i 2008 kom det politiske signal om at HVs soldatutdanning ved Værnes skulle legges ned. Det arbeid som i ovenstående avsnitt er beskrevet som en vellykket satsning er dermed beklageligvis et avsluttet kapittel. Etter som det var enighet om at vi her hadde arbeidet fram en meget god ordning som involverte parter var tilfredse med vil Hæren og Heimevernet vurdere en videreføring av ordningen i I april 2007 ble det innledet drøftinger med en avdeling i HSTY om skyteinstruktøropplæring ved Grunnleggende Befalsutdanning(GBU) etter samme mønster som samarbeidskursene for HV. Første kurs ble gjennomført ved Panserbataljonen på Setermoen i juni Høsten 2007 ble det avtalt tilsvarende kurs for HMKG. I 2009 var det avtalt kurs for Panserbataljonen, men kurset ble utsatt pga at bataljonen ble oppsatt med HK 416 og våre instruktører selv trengte kurs i våpenkjennskap før instruktørutdanningen for Hæren kunne fortsette. Kurs for dette er avtalt i januar 2010.

9 På regionalt og lokalt nivå fortsatte det gode samarbeidet som før. Dette samarbeidet gjelder først og fremst bruk av skytebaner og skytterhus samt lokal støtte til arrangement av stevner, møter og kurs. Omstruktureringen i Forsvaret har pågått også i Heimevernet, som nå har redusert antall distrikter til 13 (tidligere18), skal innrettes mot nye og framtidige nasjonale trusler i rammen av det moderne samfunn og organiseres i en styrkestruktur på personell inndelt i Innsats-, Forsterknings- og Oppfølgingsstyrker. DFS har fulgt opp denne omstruktureringen bl.a. med endring av representasjonen i distriktsrådene. Heimevernet signaliserer en øket trening og bruk av de DFS-baner som nevnt foran. I Forsvarets ledelse er den mest markerte endring at Generalinspektørene ble flyttet ut av Oslo i 2009, med unntak av GIHV. GIHV blir værende i Oslo, dog utenfor Forsvarets ledelsesbygg. I forbindelse med flytting/etablering av nye lokaler for Skytterkontoret har det i 2009 vært en fortsatt dialog med Forsvarsbygg vedrørende plass i lokaliteter i Forsvaret. Det foreligger ingen avklaringer på dette på nåværende tidspunkt. Representant for Forsvarets øverste ledelse i Norges Skytterstyre er som før Generalinspektøren for Heimevernet, pr 1.oktober 2009 er dette gen.maj Kristin Lund. Flaggkommandør Ketil Olsen, stabssjef i HVST, er varamann. Sistnevnte er også leder i Forsvarets Skyteutvalg. Antidoping Det ble foretatt 15 dopingkontroller fordelt på 6 stevner i Det var på Norgescup i Tingelstad, Landsdelskretsstevne i baneskyting på Moss/Våler, Landsskytterstevnet i Evje, Landsdelskretsstevne i baneskyting på Levanger & Frol, og på Norgescupstevner i Os og på Fana. Prøvene ble analysert på Aker universitetssykehus og samtlige 15 prøver var negative. Skifelt/skogsløp med feltskyting Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) har bestått av Reidar Helland (leder), Ole Per Strædet (Anna Kirsten Hellevang, f.o.m Landskytterstevnets slutt) og Johannes Linnerud. Utvalgets sekretær har vært Runar A. Sørensen. Utvalget har holdt 4 møter, og det er behandlet 21 saker. NM skifelt Konkurransen gikk denne gangen på Bortelid i Åseral kommune i regi av Torridal skytterlag. NM ble gjennomført under fine forhold både lørdag og søndag, og arrangøren skal ha skryt for et flott arrangement. Totalt med alle klasser var det 71 starter i årets NM. Dette er omtrent som forrige år. Dessverre er deltakelsen i enkelte klasser fortsatt betenkelig liten. Dette gjelder spesielt for kvinne- og juniorklassene. Per Johan Gjølga fra Stallvik sikret seg NM-tittelen på normaldistanse, og kunne dermed motta sin fjerde Kongepokal. Per Johan leverte et solid langrenn, men det var først og fremst meget god skyting som ga seieren. Et ganske vanskelig opplegg gjorde sitt til at det ble delt ut mange tilleggsminutter, men Per Johan traff med alle 30 skuddene. Nummer to ble NM-vinneren de to siste årene, Øystein Nygård fra Øversjødalen, nesten 7 minutter

10 bak Gjølga. Sprint distansen ble vunnet av Øystein Nygård, foran Jon Olav Aarhus fra Sauda. På kvinnesiden ble det dobbeltseier til Anna Kirsten Hellevang fra Omvikdalen. Sunnfjord vant for aller første gang samlagskonkurransen for menn. De vant foran Rogaland og Agder. NM skogsløp med skyting Mesterskapet ble for andre år på rad arrangert på Værnes. Denne gang hadde Skjelstadmark skytterlag et samarbeid med Lånke skytterlag om arrangementet. Totalt var det 93 starter. Dette var en tilbakegang i forhold til året før, men dette kan sees i sammenheng med nedleggelsen av HVUV, noe som ga en sterk reduksjon i klasse AG3. Stafetten ble nok en gang en suksess. Sunnfjord ble vinner av konkurransen for menn, mens Romsdal stakk av med seieren i kvinneklassen. På normaldistansen ble det en maktdemonstrasjon av Ole Martin Erdal fra Førde. Eldre junioren hadde klart beste løpstid. Han traff også bra på standplass, og med 26 treff var han nesten fem minutter bedre enn nummer to, Reidar Helland fra Lund. Selv om Reidar ble nest best totalt, vant han likevel seniorklassen, og kan dermed kalle seg norgesmester. På sprintdistansen ble det seier til Herman Erdal fra Førde. Han vant med nesten ett minutts margin til Per Johan Gjølga fra Stallvik. Blant alle kvinnene hadde eldre junioren Malin Solheim Høstmark fra Malmefjorden beste tid på både sprint og normalprogram. Av seniorkvinnene var det Irene Skilbrei fra Førde som ble best på normalprogrammet, mens Anna Kirsten Hellevang fra Omvikdalen vant sprinten. Aktivitetskonkurransen Sektoren har videreført konseptet med en aktivitetskonkurranse knyttet til et lokalt arrangement i skogsløp med skyting. Konkurransen profileres gjennom en egen brosjyre, samt artikler på Internett og i Skyttertidende fortsatte den fine fremgangen fra året før. Totalt deltok 835 deltakere fra 51 forskjellige skytterlag. Dette viser at spesielt skogsløp med skyting begynner å få fotfeste mange plasser rundt om i landet. Fana skytterlag i Hordaland ble vinner av konkurransen med 82 deltakere på sitt arrangement. På de neste plassene fulgte Lund, Hafslo og Røldal, alle med 56. Aktivitetskonkurransen anses å være sektorens viktigste virkemiddel for å fremme aktiviteten i skytterlagene generelt, og potesialet for enda større deltagelse er til stede. Skogsløp med skyting under Landsskytterstevnet Skifeltutvalget arrangerte for 7. år på rad en enkel konkurranse i skogsløp med skyting under Landsskytterstevnet. Opplegget ble gjennomført med utgangspunkt fra siste hold i finfelt-løypa. Det ble løpt en runde på ca 750 meter i nærheten av standplassen. Pågangen på denne konkurransen var nok en gang stor. Det deltok 250 personer, noe som viser at dette er et tilbud som hører hjemme på LS.

11 Skytebaner Sakene som berører skytebaner er ivaretatt av anleggssjefen, i samarbeid med de faste eksterne konsulentene (juridisk og teknisk konsulent). Det er som tidligere fokusert på skytebanesikkerhet, men det er også fokusert på å løse konflikter og å forebygge framtidige konflikter for skytterlag. I samarbeid med Klima og forurensingsdirektoratet (KLIF, tidligere SFT) er det nedsatt en gruppe som arbeider med nye retningslinjer for konsesjonsbehandling av støy og forurensing fra skytebaner. Utfordringer avdelingen har hatt, og som blir aktualisert mer og mer i framtiden, er spørsmål omkring offentlig regulering av skytebaneområder. Dette er tidkrevende, dyre og kompetansekrevende prosesser som i mange tilfeller er helt nødvendige, eller ganske enkelt en forutsetning for å holde skytebanene åpne. Det er viktig for å sikre skytebaners framtid og legitimitet, at denne type prosesser gjennomføres på en profesjonell måte og i samarbeid med offentlige myndigheter. Like viktig er det at DFS bistår skytterlagene med kompetanse som ikke bare sikrer bruksinteressene, men også at gjeldende regelverk etterfølges for å sikre framtidig bruk av baneområdene. Miljøpakkeprosjektet: I 2009 er det satt i gang bygging av en bane i forbindelse med miljøpakkeprosjektet. Øvrige midler er forbrukt til ferdigstilling av skytebanene til Bremnes skytterlag og Tenaasen og Jordet som ble startet opp i Skogmo skytebane i Overhalla ble startet opp som byggeprosjekt i 2009 og vil bli ferdigstilt i mars Det planlegges 3 byggeprosjekter finansiert med Miljøpakkemidler i Per dato gjenstår 60 baner som vurderes for miljøpakketiltak. Realisering av disse vil mao ta ca år. Følgende 11 skytterlag har mottatt utbetaling av Ordinært banebidrag som følge av innvilgede søknader i 2009: Askvoll og Holmedal, Drangedal, Sunnylven, Stadsbygd, Rise og Løddesøl, Røros, Rand, Haugen, Øyfjell, Henning, Utvik og Innvik. Følgende 44 skytterlag har mottatt juridisk bistand i løpet av 2009: Arna, Askøy, Aurland, Bangsund, Bjerkvik, Bolkesjø, Finnøy, Flikka, Fosna, Galterud, Gann, Gaular, Geilo, Hyllestad, Høyjord og Ramnes, Isfjorden og Åndalsnes, Jølster, Kabelvåg, Klæbu, Lillehammer, Lindås, Namsos, Nidaros, Olden, Orkla, Osterøy, Radøy, Randesund, Randsfjord, Rise og Løddesøl, Saltdal, Sandar og Sandefjord, Sortland, Stavanger, Svinndal, Søndre Odalen, Tjelle og Ranvik, Topdal, Tromsø, Ugland, Vestnes, Vik, Voss, Ådal Følgende 39 Skytterlag har mottatt teknisk bistand i løpet av 2009: Asker, Aurland, Bergen, Bodø østre, Bolkesjø, Borge, Bø, Elverum, Etnedal, Evje og Hornnes, Fana, Galterud, Geilo, Gol, Haugesund, Holmestrand, Inderøy, Indre Gloppen, Klepp, Lunner, Løiten, Nidaros, Radøy, Rennebu, Rjukan, Sandar og Sandefjord, Sande, Skedsmo, Sortland, Stavanger, Sæberget, Topdal, Tromsø, Ugland, Vaagakallen, Vestnes, Vingelen, Voss, Ådal

12 Skytingens Dag Skytingens Dag ble i 2009 arrangert 07. juni. Det ble satt av kr til samlagenes og skytterlagenes markedsføring av Skytingens Dag. 35 lag søkte om støtte (40 i 2008), og 26 lag rapporterte innen fristen den 1. oktober Dette gav en samlet utbetaling på kr ( i 2008). 259 skytterlag bestilte materiell fra Skytterkontoret til sitt arrangement. Dette er en oppgang på 14 lag fra Totalt deltok på Skytingens Dag i 2009, og dette er en nedgang på 645 deltakere fra året før. Sentral utdanningsvirksomhet Med utgangspunkt i DFS sin Aktivitetsplan for , og i DFS sin Informasjonsstrategi, har utdanningsavdelingen i 2009 utført sin virksomhet slik: Instruktørutdanning Instruktører er nøkkelpersonell i lag og samlag for å kunne drive en utstrakt rekrutteringsog opplæringsvirksomhet. Det er derfor en prioritert oppgave for DFS å fortløpende tilføre organisasjonen nye instruktører. Dette skjer gjennom et variert opplæringstilbud regionalt i samlagene og sentralt i DFS slik: Lokale instruktørkurs i regi av samlagene varierende varighet. Instruktørkurs 1, alternativ modell i regi av DFS tre dagers varighet. Instruktørkurs 1, alternativ modell i regi av samlagene tre dagers varighet. Instruktørkurs 1, samarbeidskurs mellom HV og DFS fem dagers varighet. Instruktørkurs 1, i regi av faglærer ved NTG fem dagers varighet. Instruktørkurs 2, samarbeidskurs mellom HV og DFS fire dagers varighet. Instruktørkurs 3, oppfølgingskurs for samlagsinstruktører to dagers varighet. Instruktørutdanning til nivå 1 har i 2009 blitt gjennomført slik: Kurstype Sted Antall elever Kurs I, alternativ modell Nord Norge landsdel 31 Kurs I, samarbeidskurs mellom HV og DFS HVSKS 23 Videregående skoler med skytterlinje NTG 6 Kurs I, alternativ modell i regi av samlagene 3 samlag / 3 kurs 46 Sum: 106 elever Instruktørkurs 1 og 2 er samarbeidskurs mellom Heimevernet og DFS iht. sentral samarbeidsavtale. Grunnet budsjettkutt i Forsvaret hadde ikke HV anledning til å delta med elever ved kurs 2. Kurset ble uavhengig av dette gjennomført ved HVSKS med 20 elever fra DFS. Skytterkontorets utdanningsavdeling har også i år fått henvendelser om å støtte med instruktørkurs 1for troppsbefal i Hæren. Grunnet manglende kunnskap om Forsvarets nye angrepsrifle HK416, var ikke Utdanningsavdelingen i stand til å imøtekomme denne forespørselen. Lederutdanning I DFS sin aktivitetsplan er det vedtatt som et sentralt ansvar å stå for opplæring av de tillitsvalgte i samlagene. Formålet er at samlagene i neste omgang skal drive relevant opplæring av de tillitsvalgte i lagene. Sentralt løses dette ved å årlig tilby et innføringskurs

13 for nyvalgte samlagsledere, ungdomsledere, utdanningskontakter og kasserere. I 2009 deltok 24 elever på dette kurset. Fra 2009 skal hvert samlag oppnevne en IT-kontakt. Parallelt med kurs for nyvalgte ble det arrangert et innføringskurs for nye IT-kontakter, som samlet 35 deltakere. I tillegg gjennomføres landsdelsvise oppfølgingsseminarer hvert annet år for samlagenes ledere, ungdomsledere og utdanningskontakter. I 2009 deltok det 56 tillitsvalgte ved seminarene som ble arrangert for hhv Midt- Norge og Østlandet landsdeler. I hvor stor grad samlagene står for opplæring av instruktører, ledere og skyttere i lagene kan med rimelig grad av nøyaktighet vurderes ut fra søknader om bidrag for gjennomført kursvirksomhet. Det er her stor variasjon i hvor flinke samlagene er til å gi et tilstrekkelig tilbud til de tillitsvalgte i skytterlagene. Et sammendrag av nøkkeltallene for 2009 viser denne samlede kursvirksomhet i regi av samlagene: Kurstype Antall kurs Antall elever Aktivitetskurs 16 kurs 210 Kurs i adm. og drift av skytterlag 26 kurs 341 Instruktørkurs (kortere varighet) 3 kurs 30 Ungdomslederkurs 10 kurs 144 Samling for rekrutteringsskyttere 52 samlinger 1184 Samling for første års senior/nybegynner voksen 12 samlinger 151 Det er i 2009 utbetalt bidrag for kurs og samlinger i regi av samlagene med til sammen kr til flg. samlag: Agder, Akershus, Aust-Agder, Drammen, Follo, Fosen, Gauldal, Telemark, Hardanger & Voss, Hedmark, Hordaland, Inntrøndelag, Namdal, Nordfjord, Nordmør, Nord-Østerdal, Numedal, Ofoten, Opland, Oslo, Rana, Ringerike Rogaland, Romsdal, Salten, Sogn Indre, Sogn Ytre, Sunnfjord, Sunnhordland, Søre Sunnmøre, Troms, Uttrøndelag, Valdres, Vest-Agder, Vesterålen, Vest-Finnmark, Vest-Telemark, Vestfold, Østerdal, Østfold. Annen virksomhet Heimevernets Utdanningssenter på Værnes ble lagt ned sommeren Med det mistet samtidig DFS sitt tilbud om en tilrettelagt tjeneste for skyttere inne til førstegangstjeneste. Opplegget ved HVUV inneholdt muligheter for våre beste ungdomsskyttere til å utdanne seg til skarpskyttere i HV, en tjeneste disse gjennom sine skyteferdigheter var meget godt skikket til. DFS ønsker ordningen videreført både som et godt tilbud til våre unge seniorskyttere, og ikke minst som et bidrag til økt skyteferdighet i Forsvaret. Det er gjennom året sett på muligheter for en relokalisering av ordningen. Det er fortsatt stor etterspørsel etter profilerings- og utdanningsmateriell. Utdanningsavdelingen har gjennom året prioritert produksjon og vedlikehold av det materiell organisasjonen allerede har. Brosjyrene Skyting og sikkerhet og Grunnleggende skyteteknikk er omarbeidet for å være enda bedre innrettet mot en brukergruppe av nybegynnere. Det registreres et ønske fra skyttere og tillitsvalgte om stadig mer elektronisk tilgang til det materiellet utdanningsavdelingen forvalter, noe det arbeides med å imøtekomme.

14 Øvrig instruksjons- og utdanningsvirksomhet som besørges av utdanningsavdelingen varierer fra år til år. For 2009 er det i likhet med tidligere bidratt med sentral instruktørog foreleserstøtte til kurs og samlinger i regi av samlagene. I denne sammenheng støttes utdanningsavdelingen av instruktører tilhørende Instruktørpoolen. Totalt har 9 samlag mottatt sentral foreleserstøtte i 2009, dette inkluderer også støtte gitt gjennom Skytterkontorets IT avdeling. Utdanningsavdelingen har i tillegg til nevnte virksomhet løst flere andre pålagte oppgaver, herunder: Administrert og ledet landslagets virksomhet i fbm. Nordisk Mesterskap. Utført sekretærfunksjon for DFS/Utvalget for skifelt. Støttet LS arrangøren i form av koordinering og veiledning, herunder opplæring av militære mannskaper for skyteteknisk gjennomføring. Ungdoms- og rekrutteringsarbeidet Det frivillige Skyttervesen Ungdomsutvalget (DFSU) har ledet dette arbeidet, og har som hovedmål å legge til rette for en helhetlig og kvalitativ rekruttering. Rekruttering er en langsiktig prosess, der ungdomsmassen, ressurser, apparatet rundt den enkelte skytteren, med mer, er faktorer som spiller inn og gir variabler. Det er forskjell på en oppblomstring og faktisk rekruttering. Begrepet rekruttering innebærer at lagene har en tilstrømming av nye skyttere, og at disse forblir aktive over tid. For å realisere Handlingsplanens mål om en økning i rekrutteringsklassene, har DFSU prioritert følgende tiltak: Motivere inaktive lag og samlag Styrke instruktør- og lederutdanningen Kvalitetssikre og videreutvikle opplegget for Skyteskole Parallelt med disse prioriteringene har DFSU også et utvidet ansvar gjennom det sentrale instruksverket, og rekruttering generelt. Det er særlig en tilretteleggig for våre nye seniorer og arbeidet med å skape skytterfamilier gjennom Skyteskole, som er viet mye oppmerksomhet. Rekrutteringen er rimelig stabil i de yngste klassene og vi har ingen rekrutteringskrise i DFS, og dette er et resultat av at mange lag driver et kvalitativt og godt rekrutteringsarbeid. Under LS i Evje kunne vi igjen registrere en økning i antall deltakere i rekrutteringsklassene i forhold til året før. Økningen var på ca 7 % mot ca 4 % totalt. I 2009 var det 91 lag som arrangerte skyteskole, med et samlet antall på 980 deltakere. Dette er en oppgang i forhold til forrige år på over 20 % i antall lag, og rundt 10 % i antall deltakere. De siste årene har tallene ligget jevnt på rundt 900 deltakere, mens det da i 2009 var en økning. Men sett i forhold til at hele 20 % flere lag har arrangert skyteskole er fortsatt tendensen at lagene generelt tar inn færre skyttere, og legger større vekt på oppfølging i forhold til lagets kapasitet. Det er i dag en forutsetning for god rekruttering at både foreldrene og skytterne blir fulgt opp av skytterlaget. Gjennom tiltak for og med foreldre rekrutterer skytterlagene ikke bare nye skyttere, men også til eget tillitsmannsapparat. Antall innrapporterte skyteskoler står fortsatt ikke i forhold til antall skyteskolepakker som blir bestilt. Rundt 140 pakker har blitt sendt ut i Skyteskolekonseptet ble i 2009 lagt om en del. Og fra 2010 er det blant annet skogsløp med skyting og skifelt lagt til som egne temadager.

15 Landskonkurransen i skoleskyting 08/09 viser en nedgang, med 1607 elever og 25 arrangerende lag. Forutsetningene for å kunne arrangere konkurransen endrer seg årlig, alt etter lærerplaner og hvilke ressurser skolene og lagene har. Lagene som ligger i nærheten av en ungdoms- eller videregående skole må ivareta muligheten de har til å synliggjøre laget og skyttersporten. Det må vurderes i hvilken grad, og i hvilken form dette tiltaket skal videreføres. Valgfag i skolen ble gjennomført av 5 lag, med til sammen 107 deltakere. Også her er lagene prisgitt hvilke tilbud de lokale skolene har mulighet for. Fra 1/ har denne tilskuddsordningen fått nytt navn, og heter nå Prosjekt i skolen. Kurs/samling for nye- og førsteårsseniorer var et nytt prosjekt i 2009 som har vært bidragsgivende. Dette ble opprettet med tanke på å motvirke frafallet i antall skyttere fra rekrutteringsklassene opp til seniornivå. I 2009 var det 12 samlag som gjennomførte slike samlinger/kurs, og med i alt 151 deltakere. Disse tallene er ventet å bli høyere når ordningen har satt seg. Gjennom bidragsordningene har DFSU forenklet innrapporteringsrutinene og lagt til rette for aktivitet ute i samlagene. En klar tendens er at mange samlag er flinke til å arrangere kurs/samlinger for skytterne, mens det er klart færre som arrangerer kurs/samlinger for tillitsmenn. For å sikre kontinuiteten av tillitsmenn på alle plan, og med tanke på frafallet i antall skyttere fra rekrutteringsklassene opp til seniornivå er det viktig at samlagene opprettholder og/eller øker denne typen kursaktivitet. Det er viktig at dialogen mellom samlag og lag vedlikeholdes, slik at lagenes behov for støtte og kursing blir dekket best mulig. Det Nordiske samarbeidet gjennom landskamp og ledermøte er ivaretatt som før, og gir det enkelte land muligheter til erfaringsutveksling og nytenking. Dog er det en endring i organisering i Danmark og særlig Sverige som har ført til at ungdomsledere ikke har obligatorisk deltakelse i Nordisk Formannsmøte. De kan dog innkalles ved behov. Norge gjør det svært bra i Ungdoms- og Seniornordisk Mesterskap. Dette er et direkte resultat av breddesatsing og at Norge kan stille med mange gode skyttere, som kan hevde seg i alle disipliner. Norsk Skyttertidende Norsk Skyttertidende fikk i 2009 et økonomisk resultat på minus kroner, som er ca kroner mer enn året før. Annonsesalget gikk tilbake med kr og utgjør i realiteten mesteparten av økningen i underskuddet fra Det er også på sin plass å minne om at offentlige midler, som lå inne så sent som i 2008-budsjettet med kr , nå er helt fjernet. Tilgangen på annonser må fortsatt sies å være bra. Annonseprisene ble holdt på samme nivå som året før, men totalt gikk salget tilbake fra kroner i 2008 til kr i Vi mener fortsatt å se en tendens til at flere og flere aktører lever av å omsette produkter til DFS-miljøet, noe som igjen må ansees som et sunnhetstegn for DFS. Skal det pekes på en negativ trend i utviklingen, ligger nok den mest på Stevneguideannonser, der tendensen er at man i større grad holder seg til nettet og de oppgraderte terminlistene der.

16 Antall abonnenter holdt seg relativt stabilt fra året før. Det er likevel en utfordring for redaktøren og den øvrige organisasjonen å bidra til at vi kan få en økning i dette tallet. En kampanje for å øke antall abonnenter er bestemt for kommende år i forbindelse med at Skyttertidende da kommer ut i sin 125. årgang. Skyttertidende distribueres fortsatt som B- post, noe som fungerer tilfredsstillende i forhold til noe lengre distribusjonstid. Innsparingen i kroner er formidabel. Norsk Skyttertidende kom ut med åtte utgivelser i 2009, som året før. Økonomisk er åtte utgivelser gunstig i forhold til stofftilgang og muligheten til å opprettholde et mest mulig oppdatert og aktuelt blad. Norsk Skyttertidende kom i 2009 ut med totalt 492 sider. Dette er nøyaktig like mange sider som året før. 492 sider gir et gjennomsnittlig sidetall på 61,5 sider i hvert nummer. Situasjonen på frilansersiden er omtrent som tidligere, men stabilitet og forutsigbarhet er en stor utfordring og det er ikke mye å gå på om det skulle skje uforutsette ting og noen av de mest stabile medhjelperne gir seg. Aktiviteten beveger seg uansett på grensen av det som er forsvarlig i forhold til bemanningen i tidsrommet mars-desember. Samlagenes tall Tallene fra samlagenes årsmeldinger viser at vi har aktive skyttere i Dette er en oppgang på 76 skyttere fra Dette er i tråd med Handlingsplanen om å opprettholde antall aktive skyttere i 2009 og Når det gjelder klasseførte skyttere i klasse 3-5 er det en nedgang fra i fjor på 160 skyttere fra 5962 skyttere i 2008 til 5844 skyttere i Handlingsplanens mål beskriver en oppgang på 3 % i klasse 3-5 for årene 2009 og For å nå Handlingsplanens mål må tallet økes med ca. 300 skyttere i Antall skyttere i klasse 1 og 2 øker samlet fra i 2008 til i Dette er en oppgang på 1345 skyttere, og på vei mot Handlingsplanens mål om en oppgang på 3 % i Handlingsplanperioden. Antall rekrutteringsskyttere har en markant nedgang på hele 965 skyttere fra skyttere i 2008 til skyttere i Det er en nedgang på ca 6 %, og det kreves et løft for å nå målsettingen om en oppgang på 2 % i Handlingsplanperioden. En nærmere analyse av tallene, viser at det er noen få samlag som står for mesteparten av nedgangen. Noe skyldes nok også manglende rapportering. Positivt er det likevel at det er en økning av antallet rekrutteringsskyttere som skyter DFS offisielle mesterskap. Veteranskytterne har en nedgang på 110 skyttere fra 5242 skyttere i 2008 til 5132 skyttere i Handlingsplanens målsetting er en oppgang på 3 % i Handlingsplanperioden. Norges Skytterstyres møtevirksomhet Norges Skytterstyre har gjennomført 7 møter utenom møtevirksomheten på Landsskytterstevnet. På møte 29. og 30. mars deltok varamedlemmene. Det er i alt behandlet 83 saker. Referatene fra møtene er sendt samlagene og kan leses på Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak: Årsmeldingen for 2009 godkjennes.

17 Sak 33/2010 Tingsak: Aktivitetsplan for DFS for perioden På Skyttertinget 2008 ble det vedtatt en aktivitetsplan for perioden , på grunnlag av Handlingsplan III. Norges Skytterstyres drøfting: Det er Norges Skytterstyres vurdering at det nå, fortsatt med grunnlag i Handlingsplan III, bør vedtas en ny aktivitetsplan på Skyttertinget Denne planen bygger videre på gjeldende aktivitetsplan og utarbeides av Norges Skytterstyre. Norges Skytterstyre har derfor i sine drøftinger besluttet å legge fram en ny aktivitetsplan med bakgrunn i de erfaringer som er høstet fra gjeldende aktivitetsplan. Planen er også denne gang gitt en konkret utforming og en tydelig beskrivelse av oppgaver og ansvar for å få disse gjennomført. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å vedta følgende aktivitetsplan for DFS i perioden : På grunnlag av Handlingsplan III vedtas følgende konkrete aktivitetsplan for perioden : I. Hvem er vi: a. en frivillig organisasjon opprettet av Stortinget. b. en folkebevegelse c. en aktiv støttespiller for det norske Forsvaret, spesielt Heimevernet. d. en masseidrettsbevegelse, men med plass for toppidrettsutøvere. e. en utdanningsinstitusjon 1. for norsk ungdom 2. for Forsvaret 3. for landets storviltjegere f. en organisasjon basert på fair play og høye etiske mål. II. Hvilke aktiviteter skal vi drive med: a. bane og feltskyting med grovkalibret våpen. b. 15-m innendørsskyting med finkaliber c. skogsløp med skyting, skifeltskyting III. Mål for perioden: a. øke antall 30-skudd skyttere med 2% i forhold til status pr 31/ b. øke antall skyttere i klassene 3-5 med 2 % i forhold til tallet pr 31/ c. øke antall skyttere i klassene 1 og 2 med 3 % i forhold til tallet pr 31/ d. øke antall av aspirant-, rekrutt- og juniorskyttere med 2 % i forhold til tallet pr 31/ e. øke antall veteranskyttere med 3 % i forhold til tallet pr 31/12 10 f påmeldte skyttere til LS i Bodø 2011 og 6000 påmeldte til Voss g. øke antall deltakere på samlagsstevnet i feltskyting med 10 % i forhold til deltakelsen i 2010.

18 Føringer for å oppnå resultat følger av Handlingsplan III og Håndbok for skytterlag IV. Prioriterte oppgaver i perioden: a. Baner/anlegg 1. Bygge nye anlegg der anlegg mangler eller må flytte. 2. vedlikehold av elektroniske anlegg 3. etablering av faste Stang- og felthurtigarenaer i så mange samlag som mulig 4. Alle baner skal ved periodens utløp tilfredsstille alle sikkerhetskrav Ansvarlig: Det enkelte skytterlag med bistand fra Skytterkontoret, Skytterstyret og samlag b. Kontakt med politiske myndigheter 1. det skal hvert år i perioden holdes minst ett møte med sentrale politiske myndigheter, med fylkeskommunal og kommunal ledelse. Ansvarlig: Skytterstyret (sentral politisk ledelse) Samlagene (fylkeskommunalt) Skytterlagene (kommunene) c. Samarbeidet med Forsvaret 1. opprettholde, og videreutvikle det gode samarbeid som er etablert. Ansvarlig: Skytterkontoret, Skytterstyret. De enkelte skytterlag. d. Utdanning: 1. DFS sin utdanning skal i perioden opprettholdes i samme omfang og kvalitet som i forrige periode. Ansvarlig: Skytterkontoret, Skytterstyret e. Økonomi: 1. I perioden oppnå kompensasjon for lønns- og prisvekst i de bevilgninger som gis over forsvarsbudsjettet. 2. Avslutte arbeidet med om, og i hvilken grad, det skal opprettes sponsoravtaler mellom DFS sentralt og næringslivet. 3. Kap 14 i Skytterboka skal gjennomgås og nødvendige endringer foretas. Ansvarlig: Skytterstyret, Skytterkontoret f. Cal 5.56 I løpet av perioden skal det skje endelig avklaring om cal 5.56 skal tillates i DFS eller ikke. Ansvarlig: Skytterstyret. Skytterkontoret

19 g. Samlagsgrenser I løpet av perioden skal prosessen vedrørende justering av samlagsgrenser/sammenslutninger av samlag komme til nødvendig avklaring. Ansvarlig: Skytterstyret, DFSU, Skytterkontoret h. Skyting og TV I løpet av perioden skal forholdene være lagt til rette for TV-sendte Norges-cup stevner, innlagt Stang- og felthurtigskyting som også blir TV-sendte konkurranser. Ansvarlig: Skytterstyret, Skytterkontoret i) Feltskyting DFSU skal i perioden evaluere og følge opp sine prøvestevner i feltskyting. Deretter skal det konkluderes med en Handlingsplan for feltskyting. Ansvarlig: DFSU, Skytterstyret, Skytterkontoret Sak 34/2010 Tingsak: Forslag om alternering av H.M Kongens pokal Lakselvdal skytterlag har gjennom Troms Skyttersamlag fremmet følgende forslag til Skyttertinget 2010: 1. DFS søker Slottet om overførsel av Hans Majestet Kongens Pokal (HMKP) i NM Skifeltskyting, til alternering mellom DFS-disiplinene: NM Felt, NM Stang og NM Felthurtigskyting. Skytterstyret fastsetter rekkefølgen på alterneringen. 2. HMKP deles ut til Norgesmesteren i den disiplinen som har turnus for utdeling. 3. En skytter kan kun vinne en Kongepokal hvert år. Hvis en skytter skulle være kvalifisert for HMKP i 2 grener, vil denne kun få HMKP i baneskyting. HMKP vil da ikke bli delt ut i andre disipliner dette året. 4. Nåværende vandretrofeer og utmerkelser til vinner i NM Felt, NM Stang og NM Felthurtigskyting opprettholdes som i dag. Lakselvdal legger i hovedsak følgende til grunn for sitt forslag: DFS har 2 Kongepokaler som deles ut årlig. Den ene deles ut til Skytterkongen/- dronningen, trolig det gjeveste og mest prestisjefylte trofé i DFS. Den andre deles ut i DFSdisiplinen, skifeltskyting. Under NM i skifeltskyting i 2009 var det 18 (atten) deltakere, som kjempet om å vinne Hans Majestet Kongens pokal (HMKP). Resultatlistene de siste årene viser at deltakerantallet på NM skifelt har ligget mellom ca totalt. Sammenliknet med

20 konkurransen om HMKP i baneskyting har deltakelsen vært mikroskopisk. Mange vil hevde at å sette 2 pokaler opp mot hverandre vil være urettferdig. Uansett er det ofte slik at et trofé sin status måles i hvor hard konkurransen er for å vinne det. Når vi vet at Slottet foreløpig ikke godtar at NM felt alene skal få overført HMKP fra skifelt, er det duket for nye forslag. Da er det helt naturlig at Stang- og felthurtigskytingen bør være med i tillegg til felt. Alle 3 feltdisiplinene ligger tett til formålsparagrafen, som også bør tale til fordel. Stang- og felthurtigskytingene de siste årene er uten tvil av de mest populære øvelsene på LS blant TV-seere og publikum. Dette kan TV-seertallene og lokalavisene bekrefte. Kvaliteten på ferdighetene til hurtigskytterne har også hevet seg opp til et særdeles høyt nivå, noe finaleskytingene de senere år har vist. Administrasjonens drøfting: Saken fra Troms skyttersamlag reiser flere prinsipielle spørsmål som må avklares før man eventuelt realitetsbehandler det konkrete forslaget. For det første forutsetter forslaget fra Troms, at det skal søkes om overførsel av Kongepokalen fra skifeltskyting til det system som Troms foreslår. Hvis NM i skifeltskyting blir nedlagt som foreslått av Østfold skyttersamlag i Tingsak 20/2010, vil vi i utgangspunktet miste dagens Kongepokal. Det er ikke slik at vi automatisk da har en Kongepokal til gode, og kan overføre denne dit organisasjonen vil. Det må i så tilfelle søkes til Slottet om dette. Det samme gjelder om NM i skifeltskyting blir opprettholdt, og man velger som Troms forslag å søke overflytting til en annen øvelse. Skifeltutvalget forutsetter i sin argumentasjon for å legge ned NM i skifeltskyting, at Kongepokalen da skal overføres til NM i skogsløp med skyting hvis denne øvelse blir opprettholdt. Mulig er dette lettere for Slottet å akseptere, enn en annen øvelse som ikke kombinerer skyting med fysisk aktivitet. Dette er det imidlertid heller ikke mulig å vite før man søker til Slottet. Administrasjonen har ikke drøftet disse spørsmål med Slottet. Det vil, slik administrasjonen ser det, virke useriøst om vi som organisasjon kommer til Slottet med mange mulige løsninger og derigjennom tilpasser søknaden etter hvilke forhåndslovnader vi eventuelt kan motta hos dem. Til opplysning ble det i 2005 søkt om en tredje pokal til Norgesmesteren i feltskyting, men denne søknaden ble avslått av Slottet. Det vites ikke hvordan behandlingen hadde blitt hvis søknaden hadde vært koblet til et tilbud om å fjerne Kongepokalen i Skifeltskyting. Til det konkrete forslag fra Lakselvdal, så har det etter administrasjonens mening gode intensjoner å alternere Kongepokalen mellom feltskyting, Stangskyting og felthurtigskyting. Hvis NM skifeltskyting blir lagt ned, og Kongepokalen ikke overføres til NM i skogsløp med skyting som Skifeltutvalget mener, er Lakselvdal sitt forslag ett av konseptene som derfor bør vurderes. Her kan man likevel tenke seg flere løsninger enn forslaget fra Lakselvdal. Eksempelvis har administrasjonen drøftet å kåre en feltkonge på bakgrunn av plassiffer i feltskyting, Stangskyting eller felthurtigskyting. Her finnes selvfølgelig flere muligheter. Organisasjonen må, slik administrasjonen ser det, uansett samle seg om et alternativ som det blir søkt Slottet om.