Samfunnsviteren. Organ for Samfunnsviternes fagforening Tre fra UDI: - Negativ omtale gjør oss sammensveiset

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsviteren. Organ for Samfunnsviternes fagforening 3 2002. Tre fra UDI: - Negativ omtale gjør oss sammensveiset"

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening Tre fra UDI: - Negativ omtale gjør oss sammensveiset 1

2 redaktørens spalte Gunn Kvalsvik, redaktør et er sumar igjen! Noko som mellom anna fører til at den vanlige debatten kring Sørlandets strandperler florerer i landets media. I år kanskje med enda sterk- dare intensitet etter at ein viss politikar har valt å blande seg inn. Kort oppsummert handlar det om kor vidt kommunar legg buplikt på eigedomar langs norskekysten eller ikkje - og ikkje minst, korleis ein som huseigar eller kjøpar kan unngå reglane og få det slik ein ynskjer. Personlig må eg innrømme at eg ikkje er så opptatt av sjølve debatten sidan eg ikkje akkurat har umiddelbare planar om å bla opp nokre millionar og investere i draumen kring Blindleia. Men litt reflektering kring kvifor det er så få som ynskjer å bu på strandperlene året rundt, er unekteleg på sin plass. Draumen om ei lita stue, nær sjøen med fuglekvitter og stillheit er noko vi alle kan kjenne på. Tenk å strekke seg ut på ein knirkete balkong, med kaffien i den eine handa og med ei fersk avis i den andre. I augnekroken skimter en jolla som gjer nytte til små fisketurar og late dagar på sjøen. Jau, draumen er vi med på. Men, seier vi, det er då så dyrt! Noko som også er rett. Men poenget er at det slett ikkje er så dyrt dersom vi faktisk flytter dit. Bur der permanent! Då kostar ikkje draumevillaen i kvit idyll meir enn ei skarve 1- roms på Grünerløkka i Oslo. I tillegg til mange gode grunnar for å bu i anna farvatn - kan vi leggje til mange for sleppe unna det livet ein lever i nå. Då tenkjer eg særlig på oss som klyngar oss saman i storbyfellesskapet. Kva med å sleppe morgonrushet? Og trafikkstøy og bråk. For ikkje å snakke om køar og forsinkingar på T-bana. Har vi born kan ein også sleppe eindel logistikk dersom ein flyttar til områder der det faktisk er plass i den kommunale barnehagen, og skulen gjerne er i gangavstand kroners spørsmålet er - kvifor flyttar vi ikkje!? Ein treng ikkje gå så langt for å finne svaret, eller rettare svara. For eksempel meg sjølv. I tillegg til alle dei gode grunnane eg har ramsa opp før, bur eg i Oslo og har røter frå ei lita bygd med høg kystidyll. Rett nok Vestlandet, men likevel. Sist eg var heime, møtte eg nettopp eit konkret tilfelle som kunne endra livet mitt. Midt i bygda var det ein flott eigedom for sal. Eit småbruk, med låve, 20 mål tomt og havutsikt ,- skulle dei ha for herligdomen. Sjølv om tanken om at dette faktisk var ei mogleghet dukka opp, fekk han fort motstand. Frå meg sjølv. Det fyrste eg tenkte var sjølvsagt jobb. Men sjølv om utfordringa med «å ikkje få ein relevant jobb» ligg mest opp i dagen, tørr eg nesten påstå at det ikkje naudsynlegvis er det som er mest utslagsgjevande når eg vel bustad. Lærarjobb eller jobb i kommuneadministrasjonen er alltids mogeleg på sikt. Eg trur det i hovudsak handlar om andre greier, greier som ikkje er så lett å definere og dermed male. Samletermen er identitet. Altså slik ein helst ser seg sjølv og vil at andre skal sjå seg. Nettverket av vener. Tanken på å vere der det skjer. (Sjølv om eg faktisk sjeldan eller aldri er der). Ironisk nok - og uansett kor patetisk det kan høyrast ut, trur eg muligheita til å anonymt vandre rundt i storbyen, og drikke ein kaffelatte utan innblanding, også er ein del av det. Resultatet frå mi litle analyse, med eitt studieobjekt og masse synsing, synast klår. Dette er eit rekneskap med mange variablar som umiddelbart synast å gå i ei rettning. Eigentleg burde vi alle bu i Lillesand, sidan det gir mest plussar. Mange ikkje målbare variablar, derimot, gjer at dei fleste av oss faktisk vel storbylivet. Perla på Sørlandet kan vi sjølvsagt tenke oss, men då som sumarog helgebustad. Slik at ein kan fortsette storbylivet og stresset, og i tillegg stampe i kø nedover E 18 kvar fredag saman med resten av saueflokken. Hmm merkelege er vi! God sumar! 2 Redaktør: GUNN KVALSVIK Redaksjonsråd: GUNN KVALSVIK, SYNNØVE K. BØEN, ODD JENVIN og SILJE OPHEIM. Grafisk utforming: GUNN KVALSVIK Utkommer 6 ganger i året. Opplag Styret for 2002: SYNNØVE K. BØEN (leder), ODD JENVIN (nestleder), MONA HALSBAKK, SØLVI LERFALD, ARNT-EINAR LITSHEIM, MERETE SKAUG, TERJE THUSETH og STEIN ELIASSEN. Ansvarlig utgiver: SAMFUNNSVITERNES FAGFORENING. Trykk: HAGEN OFFSET AS For annonser, ta kontakt med vårt sekretariat, tlf E-post: Forsidefoto: GUNN KVALSVIK

3 innhold myter i UDI les side 5 UDI - eller rettere Utlendingsdirektoratet, er et navn med mange assosiasjoner. Mest negative. Vi har spurt tre samfunnsvitere om hvordan det faktisk er å ha sin arbeidsplass på myteomspunne UDI. Sampol i Bergen Kunnskapens pris Fem vekttall rikere side 8 Studier av kinesisk politikk i Kina? Opplæring i internasjonal valobservasjon? Praktisk undervisning i menneskerettsovervaking, eller ein bachelor i politisk økonomi? Stein Rokkandisiplane på institutt for samanliknande politikk serverer studentane nye moglegheiter. side 13 Hvordan utspiller normative virkelighetsoppfatninger seg i caset om iverksetting av mål- og resultatstyring i akademia? Dette er et av de sentrale spørsmålene Nicoline Frølich stiller i sin doktorgradsavhandling. Temaet for avhandlingen er mål- og resultatstyring i akademia. side 16 Etter artikkelen i Samfunnsviteren nr , som omhandlet diskurser i dagens sosiologi, kom der inn to svarbrev. Les hva Asle Rolland fra Statistisk Sentralbyrå, og professor Sigurd Skirbekk fra UiO har på hjertet. side 17 Etter 14 år i sekretariatet sier Mary Eid takk for seg.yooah Christensen overtar jobben med å holde orden på medlemsmassen og økonomien. osiolog side 19 Samfunnsviternes fagforening har i samarbeid med BI skreddersydd et program spesialtilpasset samfunnsvitere i offentlig sektor. Samfunnsviteren har møtt fem fornøyde deltakere. side 20 Søk midler gjennom Samfunnsviternes kompetanseutviklingsfond innen 1. september side Lønnsoppgjøret er i ferd med å avsluttes. Les resultatene så langt. side 26 Sekretariatet i Samfunnsviterne slutter seg til avtalen om inkluderende arbeidsliv. 3

4 styret Synnøve Bøen leder Gjennomslag for Akademikernes lønnspolitikk! Oppgjøret i kommunal sektor er beskrevet som historisk og helt i tråd med Akademikernes lønnspolitikk om full lokal lønnsdannelse. Dette vil også gi kommunene et bedre virkemiddel til å rekruttere og beholde høyt utdannet arbeidskraft. Samfunnsviterne mener at dette på sikt vil være med på å løfte våre medlemmers lønnsnivå. Det vil fortsatt være mulig å fastsette generelle tillegg lokalt, samtidig som det kan gis individuelle tillegg. Det nye systemet stiller større krav til lokale tillitsvalgte, samtidig må man styrke den sentrale rådgivning og oppfølging. Samfunnsviterne deltar derfor aktivt i Akademikernes opplæringsturné juni med om lag 30 samlinger rundt omkring i landet. I statlig sektor er det gjennomført et tradisjonelt oppgjør med generelle tillegg og avsetning til justeringsforhandlinger som finner sted juni. Det er særlig positivt at det er gitt prosentvise tillegg på tabellen og at den lokale potten er mer enn dobbelt så stor som noen gang tidligere. Også i Oslo kommune har man gjennomført det man kan kalle et tradisjonelt oppgjør. Oppgjøret må imidlertid beskrives som svært godt, med blant annet en lokalpott på 2,1 %. Man sier seg også godt fornøyd innenfor helseområdet i Navo, hvor man har fått gjennomslag for å videreføre sosiale rettigheter i den sentrale overenskomsten, hva som skjer videre er i skrivende stund ikke klart. (Oppgjøret er nærmere omtalt i magasinet fra side 21). 4 Synnøve K. Bøen kan nåes via e-post: eller på tlf: , mobil: Så mye fikk jeg Samtidig varsles det rentehopp for de lånetakerne i Statens lånekasse som bandt renta for tre år siden. Et såpass godt lønnsoppgjør i alle sektorer øker dessuten sannsynligheten for at Gjedrem skal sette opp renta ut over høsten, noe som igjen vil påvirke den markedsregulerte renta i lånekassen. Et annet spørsmål er om det er rimelig at staten skal tjene penger på studiefinansieringen? Med et driftsoverskudd på 284 millioner før tap på utlån i 2000, er det mye som tyder på at akademikere er gode melkekuer for staten. Samfunnsvitenskapelig kompetanse I etterdønningene av PrinsesseBryllupet kan man gjøre seg noen betraktninger om de journalistiske vinklingene i forkant av begivenheten. Av de morsommere innslagene, sett fra en samfunnsviters ståsted, var intervjuet med to statsvitere i Aftenposten Aften 22. mai. Ekspertuttalelsen fra Erling Dokk Holm var klar: Märtha Louise og Ari Behn er ikke rollemodeller, men perfekte kjendiser. I følge Carl-Erik Grimstad var Kong Olav et forbilde for folket, i motsetning til dagens kongelige som først og fremst er idoler. Selv om ikke dette er hva vi tenker på som statsviternes kjernekompetanse, er intervjuet med de to statsviterne et godt bidrag til det som i tiden kalles profesjonsbranding. Statsviterforeningen i Rogaland arrangerte i år sitt femte Sola-seminar. Målgruppen for seminarene er som det ble påpekt av en av innlederne, de som har vært borte fra faget en stund. Påpekningen skapte allmenn munterhet, men ga også rom for en viss ettertanke i forhold til det underliggende budskapet: Det er de som jobber på universiteter og høyskoler som jobber med faget. Det er med andre ord mer uklart, også blant våre egne, hvordan alle vi andre samfunnsvitere utøver faget vårt i det daglige. Eksemplet fra Solaseminaret peker først og fremst på behovet for å tydeliggjøre hva som er samfunnsvitenskapelig kompetanse. Ekspertuttalelser av ulike slag bidrar til å synliggjøre profesjonen statsvitere/samfunnsvitere for omverdenen. La oss derfor flagge vår kompetanse og stå frem som eksperter også på andre områder enn valgforskning og identitet Samfunnsviterne ønsker alle en riktig god sommer!

5 ...med eller uten innhold? UDI - eller rettere Utlendingsdirektoratet, er et navn med mange assosiasjoner. Mest negative. Bilder av urettferdig og umenneskelig behandling farer gjennom hodet, på samme måte som dokumenthauger, konservative avgjørelser og gammeldags praksis. Vi spør, er det bare myter eller finnes der et snev av sannhet? -d TEKST OG FOTO GUNN KVALSVIK et er klart at det er et dilemma at vi arbeider innenfor spenningsfeltet mellom det humanistiske ideal og ansvaret med å behandle hver sak som unik, på samme tid som vi har stadig flere søknader som skal behandles innenfor rimelig tid. Det er Kaja Kjerschow, fungerende underdirektør i UDI som sier dette. Hun fortsetter: - Det som likevel bør understrekes er at sakene ofte er langt mer komplekse enn det som kommer frem i media. Her er det nemlig bare søkerne og advokatene deres som kommer til orde. Annen informasjon, som ofte er høyst relevant for å forstå hvorfor avgjørelsen ble tatt blir oftest beskyttet av personvernloven. - Når jeg tenker på UDI får jeg mange assosiasjoner. Som urettferdighet, bunker av papir og grå mennesker. Stemmer dette med virkeligheten? - He, he nei, det kan jeg ikke si, svarer Anniken Strømøy, som jobber som førstekonsulent i oppholdsavdelingen. Faktisk så har vi en veldig ungdommelig arbeidsplass med en snittalder på rundt tretti. Når det gjelder det urettferdige, så består det i at vi forvalter et lovverk som politikerne har vedtatt. Strømøy tenker seg litt om før hun fortsetter: - Det er selvsagt rom for at den enkelte saksbehandler skal kunne bruke sitt skjønn i vurderingen av enkeltsaker. Men for at denne skjønnsutøvelsen skal bli mest mulig rettferdig for våre brukere, har vi en rekke retningslinjer i direktoratet for utøvelsen av dette skjønnet. Det eneste som kanskje stemmer litt er assosiasjonen med bunker av dokumenter. Men også dette har blitt bedre - før hadde vi et eget rom med papirer. Nå får alt plass inne på kontorene! Samfunnsviterkompetanse Det er tre UDI ansatte og medlemmer av Samfunnsviternes fagforening som møter opp på en kafè ikke langt fra UDIs lokaliteter. De tre er valgt ut fordi de representerer ulike områder i organisasjonen. Kaja Kjerschow er fungerende underdirektør i asylavdelingen, Jörg Lange er regionalrådgiver i dokumentasjonsenheten og Anniken Strømøy jobber som førstekonsulent i oppholdsavdelingen. Flertallsformen på lokaliteter referer til at de vel 600 ansatte (500 i Oslo) holder til i flere enheter. Det nye bygget i Hausmannsgate på Oslos østkant stod ferdig 5

6 for et par år siden, og skulle huse hele UDI-staben, ble nemlig for lite allerede før noen flyttet inn. Stor økning i antall asylsaker - Vi har hatt en enorm økning i antall saker og derfor har vi også hatt en stor tilsettingsvekst, forteller Lange og bekrefter med tall: - Tallene for det kommende år kan skremme de fleste. Mens en har estimert at UDI vil måtte behandle om lag asylsaker i løpet av 2002, ser det ut som at man i kommende år vil komme opp i hele asylsøkere. Stigningen har vi opplevd i mange år nå og det ser ikke ut som den stoppet med det første. - Hvordan er den faglige sammensetningen i UDI? - Det er ca. 90 samfunnsvitere i UDI. Vi har faktisk blitt så store at vi har et eget fagforeningsstyre på arbeidsplassen. Men det har ikke alltid vært slik. Før var det nøkkelord er fleksibilitet, brukerservice og akseptabel saksbehandlingstid. Og så langt ser det faktisk ut som han har lykkes. - Fine ord. Men fungerer det i praksis? - Et viktig tiltak har vært klassifisering av asylsaker. Det betyr at vi sorterer saker etter tre kategorier. Noen søkere kommer fra land som i prinsippet ikke er kvalifiserte for opphold, mens andre er i tvilsområde og krever en nøyere utredning. I den siste kategorien plasseres søkere fra land hvor de fleste får opphold på bakgrunn av den generelle situasjonen i hjemlandet. For meg har denne klassifiseringen vært svært nyttig, påpeker Kaia Kjerschow. Jörg Lange er tydelig ivrig når han bryter inn: - Et annet positivt inngrep som Nordby har stått bak er opprettelsen av en ny avdeling, en egen fagavdeling. Ideen er at vi skal jobbe mer med fag og med målsetting om å være premissleverandører i samfunnsdebatten. Dette Så lenge tallene på søkere ligger så lavt kan vi håndter dette i Norge, også politisk. Men når tallene blir høgre blir saken en helt annen, sier Jörg Lange i UDI. Personlig synes jeg det er et kjempegodt miljø i UDI. God stemning og spennende arbeidsoppgaver hva mer kan en ønske seg, sier Anniken Strømøy. nesten bare jurister, mens nå ser en tydeligvis det verdifulle i å sitte på blandet kompetanse. Av samfunnsvitere er det mest statsvitere, men sosiologer og antropologer er også godt representert, sier Lange, som selv har sin statsviterbakgrunn fra universiteter i Tyskland. Trygve Nordby leder - siloen borte Den store sakstilgangen førte til at UDI opplevde en alvorlig krise. Behandlingstid for eksempelvis søknader om familiegjenforening var kommet opp i hele måneder. Bunkene vokste, søkerne var misfornøyde, de folkevalgte protesterte og sjefen måtte gå. Et knapt år senere er situasjonen bedre. Siloen, som media yndet og kalle papirhaugene, er kommet ned på et overskuelig nivå og saksbehandlingstiden for familiegjenforeningssaker er nede på om lag 5 måneder. - At vi har kommet ditt vi er i dag er tilfredstillende for oss, men særlig for de som søker. Det er Kjerschow som sier dette. - Nøkkelen har vært innleid hjelp og den effektiviseringen som Nordby har gjennomført. Hans er tilfredstillende, siden vi sitter på så mye kunnskap som kan nyttes også til andre formål enn det gjør i dag. Et godt arbeidsmiljø UDI får mye negativ medieomtale. Men ifølge mine intervjuobjekter er dette ikke bare negativt. For arbeidsmiljøet kan det kanskje sees på som positivt. Kanskje er det den gamle gruppedynamikk-teorien som slår til i praksis? - Kanskje er det vår kunnskap om at det som sies i media er basert på feil eller mangelfull informasjon som gjør oss mer sammensveiset. Det er iallfall slik at vi diskuterer det som blir sagt, og dersom det er noen som blir uthengt får denne ekstra støtte, sier Anniken Strømøy, tenker seg litt om og fortsetter: - Personlig synes jeg det er et kjempegodt miljø i UDI. God stemning og spennende arbeidsoppgaver; hva mer kan en ønske seg. - Omorganiseringen i offentlig sektor - hvordan har det preget arbeidsmiljøet hos dere?

7 De tre ser på hverandre før Kjerschow tar ordet: - Ja, som alle andre er også vi inne i en omorganiseringsfase. Men egentlig har det vært mest positivt. Vi har blitt tatt med i egne grupper og fått et ord med i laget. Noe kunne selvsagt blitt gjort mer eksplisitt, men omorganiseringen har fungert positivt i UDI. Konkret og viktig jobb - Det viktigste når en arbeider i UDI er at en ikke mister fokuset. At en ikke glemmer at en jobber for folk som søker opphold i Norge. En jobber altså med skjebnen for tusenvis av mennesker. Det gir mening å jobbe med et så konkret og viktig prosjekt. De tre er tydeligvis enige om dette. Men der finnes mange andre grunner for å trives i UDI. Strømøy nevner: - Jeg tror at UDI er en arbeidsplass som kommer til å vokse, understreker Lange med et smil. Så lenge utviklingen med stadig flere søkere holder tritt, og ingenting tyder på noe annet, trenger vi flere folk også i fremtiden. Det betyr at mens andre departement og etater bygger ned, vil UDI stadig søke etter flere folk. Dermed fikk Lange siste ord fra det som høres ut som en arbeidsplass omgitt med mange myter. Eller skal vi heller si en arbeidsplass med feilaktige og dårlige myter? Iallfall kan en trygt si at det er en arbeidsplass som har hatt evnen til å fornye seg. FAKT AKTA A OM UDI: Nøkkeltall 2001: UDI forvalter ,- NOK personer fikk beskyttelse personer fikk arbeidstillatelse personer fikk oppholdstillatelse på bekgrunn av familiegjenforening. Ja, som alle andre er også vi inne i en omorganiseringsfase. Men egentlig har det vært mest positivt, sier Kaja Kjerschow. - Vi er et ungt og hyggelig miljø. Mange med innvandrerbakgrunn, hyggelige fester, fredagspils og ikke minst bedre lønn enn for eksempel de som jobber i UD. Jeg tror at i fremtiden vil flere innse hvor fint det er å jobbe her, og da vil det også bli større rift om jobbene. Slik som i UD. Endring på vei Ser en på søknadsbunkene til stillinger i UDI ser en at trenden har endret seg. Det paradoksale er at dersom det har vært negativ reklame i media i forkant øker søknadsbunken nesten proporsjonalt - Hva med personalutskiftninger, sykefravær og stress? - Tja, vi har en relativt høy turnover. Men det holder på å stabilisere seg. Sykefraværet er meget lavt, og selv om en har stressende perioder er hverdagen stort sett grei, sier Kaja Kjerschow, som er den av de tre som sitter nærmest slik informasjon. - Hva med fremtiden? Hva gjør UDI: 1 Behandler søknader om mellom annet 2 Utlendingskontroll 3 Mottak av asylsøkere 4 Integrere flyktninger i norske kommuner 5 Arbeider for likestilling mellom innvandrere og nordmenn Målsetting: Utlendingsdirektoratet (UDI) har som mål at norsk innvandrings- og flyktningpolitikk skal settes i verk så effektivt, korrekt og omsynsfullt som råd er. Målet krever en rask og korrekt saksbehandling av alle innkomne søknader og et omfattende engasjement for mange av de enkelte menneske som av ulike grunner kommertil Norge. For UDI er det viktig at alle som bosetter seg i landet, blir best mulig integrert. I samarbeid med kommuner og andre styresmakter driver UDI et kontinuerlig arbeid for å legge til rette mottak, arbeidsplasser og samfunnet ellers. UDI har om lag 500 ansatte. Av disse arbeider 90 ved regionkontorene. Hovedkontoret til UDI ligger i Hausmannsgate.

8 Studier av kinesisk politikk i Kina? Opplæring i internasjonal valobservasjon? Praktisk undervisning i menneskerettsovervaking, eller ein bachelor i politisk økonomi? Stein Rokkan-disiplane på institutt for samanliknande politikk serverer studentane nye moglegheiter. TEKST OG FOTO INGUNN TYSSE NAKKIM sam.pols grunnleggar og store stoltheit, Stein Rokkan, går ikkje av moten i Bergen. Det fastslår instituttstyrar Stein Kuhnle. Derfor tilbyr instituttet eit semesters kurs i stats- og nasjonsbygging, der Rokkan blir heilt sentral. - Dette er jo fagets eigenart, slår Kuhnle fast. Samanliknande politikk er meir historisk orientert enn andre statsvitskaplege tilbod. Instituttet i Bergen er grunnlagt av Stein Rokkan, og vidareutvikla av hans studentar. Men i tillegg til stats- og nasjonsbygging, tar instituttet steg mot ei ny verd styrt av Giske-reformas nye krav: Mykje kan seiast og er sagt om Kvalitetsreforma -- på både godt og vondt. Ikkje heilt uventa fryktar universiteta for auka krav utan tilføring av nye ressursar. Reforma synast likevel å stimulere til at universiteta samarbeider på tvers av faggrenser. Det er i alle fall Sam.pols vurdering. Nye tilbod til studentane Sam.pol i eigen person, professor og instituttstyrar i til saman 13 år, Stein Kuhnle, kan stolt fortelje om nyvinningane: Eit metodekurs som er felles for sam.pol, sosiologi og adm.org. Ein bachelor i politisk økonomi i samarbeid med institutt for økonomi, med tankar om å utvide til master. Det er snakk om liknande opplegg i samarbeid mellom sam.pol og historie. Dessutan har samarbeidet med Christian Michelsens institutt (CMI) blitt mykje tettare de siste åra. Men mest spanande er likevel instituttet når det rettar seg utanfor Nygårshøyden. Nyslått sam.pol-professor Frank Aarebrot er drivkrafta i planlegginga av ein master i praktisk internasjonalt arbeid, basert på ulike 5-vekttallskurs. Kurs er gjennomførte i internasjonal valobservasjon og menneskerettsovervaking, og to nye kurs er på planstadiet -personaltryggleik under arbeid i krigsområde etter konflikt, i samarbeid med sjøkrigsskulen, og eit om internasjonal korrupsjon og etikk, i samarbeid med NHH. Ein krevjar grad tilsvarande bachelor samt 3-årig yrkeserfaring for å delta på kursa. Samfunnsvitskapleg bakgrunn er ein fordel. Opplegget er tilpassa fulltidsarbeidande, med helgesamlingar, internettundervisning og blant anna munnleg eksamen over telefon. Meir informasjon på 8

9 Aktualisering Medan forholdet media-forskarar tradisjonelt er fylt med skepsis, har Sam.pol i staden søkt nærare kontakt med regionens storavis. - Vi har hatt eit samarbeid med BT om korleis ein skal skrive kronikkar. Det kan godt tenkast at vi gjentar dette som ein liten del av ein bachelorgrad, tenker Kuhnle høgt. ISP ser óg for seg eit frivillig innføringskurs i sam.pol under namnet «Politikktakk». Her vil ein óg invitere forelesarar som aktivt deltar i politikken. Målet er å gjere kurset aktuelt til ei kvar tid, der ein kan skifte ut pensum raskt ved behov. Teori og praksis skal knyttast tettare saman. Ut i verda Sam.pol har tradisjonelt vore sterke på internasjonale nettverk, og instituttet har lang erfaring i å sende studentar til Europa og USA. Men ikkje sidan ML aranes turar på 70- tallet, har Kina vore mål for politiske studiar. Før no. For Torstein Hjellum har fått på plass eit mastergradskurs om kinesisk politikk for sam.pol-studentar i Shanghai, eit samarbeid mellom 17 nordiske universitet. Instituttet dreg óg ut med eigen kunnskap, som når dei, med Kuhnle som drivkraft, er med på oppbygging og drift av et Center for Nordic Studies ved Universitetet i Fudan i Shanghai for kinesiske studentar. Sam.pol-studentar dreg gjerne ut i verda. Av 330 studentar ved UIB som reiste ut for studieopphald i utlandet i 2001, var 45 frå sam.pol. Det utgjer 13 prosent av utanlands-studentane frå eit institutt som knapt utgjer ein prosent av studentmassen ved UiB. - Vi har ein tradisjon for å ha gode og motiverte studentar. Dei er fagleg aktive. Gjestefore-lesarar skryt. Vi hadde Jonas Gahr Støre her, og han fekk eit godt inntrykk av diskusjonsivrige tilhøyrarar, seier Kuhnle. Studentane organiserer óg sine eigne studieturar. I år skal 80 grunnfagsstudentar til Moskva og St. Peters- Sam.pol i eigen person, professor og instituttstyrar i til saman 13 år, Stein Kuhnle, kan stolt fortelje om nyvinningane: Eit metodekurs som er felles for sam.pol, sosiologi og adm.org. En av Rokkan sine tjerneteoriar ble presentert gjennom den kjegleforma fuguren. Figuren syner og gjev ei oversikt over det grunnleggende nettverk av dimensjoner. Alle som har vore innom Sampol. kjenner denne - og nokre har også forstått den. Ill: frå boka Stat, nasjon og klasse, som er sjølvaste grunnboka til Stein Rokkan. burg, og det tilsvarar 75 prosent oppslutning. Stolt av sine tilsette Men Kuhnle er óg stolt av sine tilsette. - I perioden vart det uteksaminert 160 hovudfagskandidatar i sam.pol, med ein stab på i snitt 12 vitskapleg tilsette, samtidig som alle i den faste staben ved instituttet har produsert ei eller fleire bøker. Det er, trur eg, ganske eineståande at alle medlemmar av instituttets vitskaplege stab ikkje berre er produktive, men svært produktive, skryter han. 9

10 Sam.pols andvendbare renessanse Til og med sam.polarar som har vore ute i arbeidslivet i 10 til 15 år vil kjenne seg godt igjen på dagens pensumlister, hevder professor Frank Aarebrot. Likevel har faget fått sin renessanse etter murens fall. AV INGUNN T YSSE NAKKIM tter nokre år i arbeidslivet byrjar ein å kjenne på den faglege og teoretiske ørkenvandringa. Kva spanande nye teoriar og diskursar i faget har vi gått Eglipp av sidan studietida? Har det i det heile tatt skjedd noko etter Stein Rokkans tid? Sam.pols renessanse Noregs kanskje mest kjende sam.polar, professor Frank Aarebrot meiner at eit fags utvikling kan kome innanfrå og utanfrå. - Sjølv meiner eg at konteksten er det viktigaste for fagets utvikling. Sam.pol har vore eit akademisk tungt fag med stor vekt på historiske prosessar helt frå starten i 1968, med Rokkan og stats- og nasjonsbygging i sentrum. Frå 1989, med mellom anna murens fall og demokratisering, har sam.pol blitt anvendbart. Brått vart faget interessant for folk. Dei gamle teoriane og metoden vår vart nyttige for å forstå den politiske utviklinga. Sam.polarar internasjonalt enda opp som rådgjevarar for politikarane. Aarebrot trekk fram gode gamle Samuel P. Huntington, som først blei berømt med «clash of civilisation». - Ein kunne lese om boka ikkje berre i tunge akademiske tidsskrifter, men i vanlige dagsaviser. Denne tendensen har vi merka i Bergen óg. Brått har vi blitt ettertrakta. Det er jo kjekt, men medaljens bakside er at faget ikkje utviklar seg noko særleg på teoriplanet. Hadde faget fått ei krise, ja då hadde nød lært naken kvinne å spinne. Då hadde vi kanskje lagt meir i nytenking og teoriutvikling. Men i staden kan vi skumme fløten av tidlegare tankar. Aarebrot trur vi vil sjå meir til kryssnivåanalyser der både det elitisktiske aktørperspektivet og det meir strukturelle «folkelige» kombinerast. Foto: Trond Fjørtoft institusjonalismen, meiner Aarebrot. - Faget er jo eit ektefødt born av den behavoristiske tradisjonen. Rokkan var eigentleg leiaren for atferdsrevolusjonen i Noreg, ein front mot jussen. Jussen haldt på med formane, medan samfunnsvitarane haldt på med atferda. Ein kan no seie at pendelen svingar mot auka fokus på institusjonalisme igjen, det ser ein bl. a. på dagens doktorgrader. Aarebrot meiner å sjå eit skilje internasjonalt. Grovt sett kan ein seie at Rational choice perspektivet er tyngdepunktet i comparative politics i USA, medan ein i Europa ser neoinstitusjonalismen tydelegast. Eit framtidsperspektiv Aarebrot trur vi vil sjå meir til kryssnivåanalyser der både det elitisktiske aktørperspektivet og det meir strukturelle «folkelige» kombinerast. - Ta til dømes studier av EUs integrasjon og utviding. Frå å studere institusjonar, og avgjerder, må ein ta fatt i det demokratiske underskotet. Det norske neiet er ikkje lenger så eineståande, det er ein folkelig motstand i Europa mot integreringa. Difor må ein studere dette i eit strukturelt perspektiv óg. Spillteori og neoinstitusjonalisme Aarebrot ser likevel ein tendens i faget til meir fokus på rational choise, spillteori, og aktørperspektivet generelt. - Sam.pol har tradisjonelt vore veldig strukturfunksjonalistisk, men heller no meir mot aktørperspektivet. Nok ein tendens, og kanskje det nyaste, er neo- 10

11 Å selje ein sampolar! Internasjonalt perspektiv Sam.pol har eit framtredande internasjonalt perspektiv. Kunnskap og ikkje minst interesse for internasjonale forhold, ofte med spesialkunnskap om eit område, er ein ettertrakta kvalitet. Mange har óg internasjonal erfaring. Kvalitetssikring Sam.polarar er vande til omfattande problemstillingar. Dei har evna til å analysere essensen, noko som i jobbsamanheng tilsvarer ein kvalitetssikringsfunksjon. Sam.polarar er óg vande til å sjå dei samfunnsmessige konsekvensane av endringar. Kunnskap om korleis politiske rammevilkår er med på å styre økonomiske forhold er viktig både for offentlige myndighetar og næringslivet. Fleksibilitet og omstillingsevne Fagets spennvidde gjer at sam.polarar må utvikle solide metodar for problemløysning, som gjer dei til fleksible arbeidstakarar. Dei kan hurtig veksle mellom områder, noko arbeidsmarknaden krevjar. Nettverk De fleste sam.polarar har eit godt nettverk, både på grunn av eit godt fagmiljø og fordi svært mange sam.polarar er meir engasjerte i studentaktivitetar enn gjennomsnittet. Nettverk er ein kvalitet som arbeidsmarknaden etterspør. Ingrid Wiggen, sam.polar og tilsett ved Karrieresenteret ved UiB, gjev oss argumenta vi kan bruke i jobbsamanheng. LESETIPS Jan Erik Grindheim foreleser i komparativ politikk ved Universitetet i Oslo og europeisk integrasjon og offentlig administrasjon ved Høgskolen i Agder. Han gir følgende lesetips til den som har behov for faglig påfyll. Almond, Gabriel A., G. Bingham Powell Jr., Kaare Strøm and Russell J. Dalton (2001): Comparative Politics. A Theoretical Framework. Third Edition. New York: Longman Boken er 200 sider i et hendig lite format og bygger på Almond og Powells adskillig tykkere klassiker fra I denne oppdateringen er også Russel J. Dalton og nordmannen Kåre Strøm (professor ved University of California San Diego) med. Det har gitt boken en strammere regi og svært god oppdatering av de empiriske eksemplene. Boken starter med en kort og konsis gjennomgang av sentrale begreper innen komparativ politikk, som senere brukes i konkrete komparative analyser av politiske styringssystemer over hele verden. Her er sausen kokt inn til det absolutt beste, men så er det også verdens fremste professorer innen politisk sosiologi og statsvitenskap som står bak. Dette er boken for dem som bekjenner seg til den systemfunksjonalistiske tradisjonen fra amerikansk politisk sosiologi fra og -60-tallet, den tradisjonen Stein Rokkan gjorde kjent i Norge. Boken fokuserer på politiske systemers strukturelle og funksjonelle oppbygning og oppgaver ut fra et makrososiologisk perspektiv, men med Dalton og Strøms hjelp er det også blitt plass til analyser av forholdet mellom Institusjonsutvikling og politisk adferd. Hague, Rod and Martin Harrop (2001): Comparative Government and Politics. An Introduction. Fifth edition. Hampshire: Palgrave Første utgave av denne boken kom for tyve år siden, men den er siden blitt oppdatert både teoretisk og empirisk fire ganger. Dette er en typisk text-book, som favner vidt og har mange empiriske eksempler. Problemet er at forfatterne for ofte gir eksempler kun fra ett land, og ikke benytter seg av komparative figurer og tabeller ut fra de problemstillingene de operasjonaliserer. Derfor blir den litt gammeldags i form selv om innholdet er oppdatert med hensyn til empiri og teori. Det rike tilfanget av problemstillinger gjør teksten for omfattende og vanskelig tilgjengelig som innføringsbok, men god som oppslagsverk med grundige analyser av sentrale begreper innen fagfeltet. Boken har mange figurer og kart som på en fin måte illustrerer de problemstillingene som tas opp. Sakwa, Richard and Anne Stevens (eds.) (2000): Contemporary Europe. Hampshire: Palgrave Boken er ikke spesifikt komparativ, men lagt opp etter emne med komparative analyser av de europeiske landene, både Vestog Øst-Europa samt Den europeiske union. Tilnærmingen er historisk og idéhistorisk, men med et klart fokus på aktuelle politiske problemstillinger. De empiriske analysene er oppdaterte og boken har en rekke figurer og tabeller som gjør den til en god undervisningsbok, spesielt fordi disse er direkte komparative. Vi får en klar fremstilling av for eksempel stats- og styringsstrukturer i de europeiske landene, eller tabeller med tall for fagforeningstetthet og politiske holdninger etc. på tvers av de enkelte landene. Dessuten inneholder boken en rekke biografier over kjente politiske ledere og tenkere. Sammen med gode og informative kart gjør dette boken til en god og oppdatert introduksjonsbok til dagens og fremtidens politiske utfordringer i Europa. Men den er relativt krevende for studenter som ikke tidligere har lest historie og samfunnsfag generelt, og statsvitenskap spesielt. 11

12 BOKILLUSTRASJON!!!!!

13 Forskning Kunnskapens pris- Iverksetting av mål- og resultatstyring i norske universiteter regnskapets time? Hvordan utspiller normative virkelighetsoppfatninger seg i caset om iverksetting av mål- og resultatstyring i akademia? Temaet for avhandlingen er mål- og resultatstyring i akademia. Hovedresultatet av den empiriske undersøkelsen er at normative virkelighetsoppfatninger utspiller seg i iverksettingen av mål- og resultatstyring i akademia gjennom at ulike argumentasjonsstrategier som forutsetter ulike normative ståsteder legges til grunn. AV DR. POLIT NICOLINE FRØLICH: Mål- og resultatstyring i akademia? Ill. Hanne Stenli orskjellene arter seg som forskjeller mellom hva slags normativ virkelighetsoppfatning det argumenteres med referanse til, på henholdsvis nasjonalt plan og i akademia. Det er også Fforskjeller innen akademia; forskjeller mellom fakultet og forskjeller over tid. Resultatene av analysen bidrar til å nyansere etablerte fortolkninger av iverksettingen av mål- og resultatstyring i akademia. Analysen er basert på en intensiv eksplorativ casestudie av Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen og fem av fakultetene ved disse universitetene: Det historisk-filosofiske fakultet i Oslo, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i Oslo og Det odon- tologiske fakultet i Oslo og Det samfunnsvitenskapelige fakultet i Bergen samt Det historisk-filosofiske fakultet i Bergen. Datamaterialet dekker perioden fra 1980 til Analysen er gjennomført ved hjelp av begreper fra iverksettingstudier, institusjonell teori og kulturteori. Datamaterialet utgjøres av dokumenter og kvalitative intervju. Normative virkelighetsoppfatninger Hvorfor er det viktig å studere normative virkelighetsoppfatninger i iverksettingen av mål- og resultatstyring 13

14 Forskning i to universitet og fem fakultet? Det har vært argumentert for at verdier og virkelighetsoppfatninger ikke godt nok integreres i studiet av iverksetting og for at verdier spiller en viktig rolle nettopp i iverksettingen av de aktuelle reformene i akademia. På bakgrunn av dette blir det viktig å kunne si noe om hvordan ulike normative oppfatninger empirisk utspiller seg i løpet av iverksettingsprosessen, for å kunne gjøre et forsøk på å bidra til iverksettingsstudiene med en studie av nettopp det som etterlyses, - en integrert modell med verdier i iverksetting. Bruk av kulturstudier Problemstillingen er også viktig for institusjonell teori som hevder at verdier er viktige for å forstå iverksettingen, samtidig som dette rammeverkets antakelse om en problematisk iverksetting i tilfellet med normativ mismatch som dette tilfellet er, er vanskelig å begrunne nettopp her i og med at reformene ble iverksatt. Når det gjelder problemstillingens relevans for kulturteori gjelder at i denne teorien formuleres eksplisitte forventninger om ulike normative ståsteder i forhold til politiske spørsmål og dynamikken mellom dem. Kulturteori er imidlertid svært ambisiøs og må fremdeles betraktes som en ny statsvitenskapelig teori som behøver utprøving og å anvendes på forskjellig slags empirisk materiale. I en slik sammenheng kommer denne studien inn som et eksempel på en empirisk analyse ved hjelp av begreper fra teorien. Brudd med tidliger modeller Mål- og resultatstyring er et styringsverktøy som ble innført i hele offentlig sektor på og 1990-tallet og som ble oppfattet som et radikalt brudd med tidligere modeller for styring av offentlig sektor. Målog resultatstyring ble forstått som å bygge på en bedriftsøkonomisk tankegang og i akademia var mange av reaksjonene at akademia ikke har vært og ikke bør være styrt etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Universitetene er viktige samfunnsinstitusjoner av en rekke sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske grunner. Derfor er det viktig å studere hva som skjer med slike omfattende forsøk på å reformere universitetene. De fleste analyser av iverksetting av reformer er opptatt av instrumentelle variable knyttet til ressurser og organisasjon. Avhandlingen viser betydningen av normative forhold og den betydningen de spiller i gjennomføringen av reformer som (i det minste potensielt) er av stor betydning for en sentral samfunnsinstitusjon. Nytt fra samfunnsforsking Dette er den tredje artikkelen i serien «Nytt fra samfunnsforskningen». Vi håper og tror bidragene vil gi leserne en gylden mulighet til å holde seg oppdatert på noe av det som skjer i forskningsverden. I dette nummeret gir Nicoline Frølich en kort presentasjon av de resultatene hun sitter igjen med etter at hun nylig avsluttet sin doktorgrad. Nicoline Frølich er dr.polit fra Universitetet i Bergen og siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Hun er universitetsstipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og har for tiden arbeidsplass ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. I august tiltrer hun som forsker ved NIFU. Konflikt Innføringen av reformene medførte konflikt: En konflikt som kan forstås som en konflikt om hvilke normative prinsipper akademia bør styres etter. Litteraturen kjennetegnes av mange karakteristikker av hva målog resultatstyringsreformen er. Det er to gjennomgående beskrivelser av mål- og resultatstyring, på den ene siden beskrives det som en markedslogikk og på den andre siden som noe vagt og uklart. Akademias institusjonelle grunnlag beskrives på sin side som forskjellig fra mål- og resultatstyringsideen og på den andre siden som motsetningsfullt og sammensatt. Mål- og resultatstyring i akademia var omstridt og ble møtt med motstand, men litteraturen om reformene viser at dette ikke var avhengig av fagtilknytning, men eventuelt av konflikten mellom fag og administrasjon i akademia. Kamp om verdier Reformforsøkene beskrives som en kamp om verdier: Universitetene ble utsatt for en bedriftsøkonomisk logikk som ikke passet med akademias særpreg. Forholdet beskrives som et spenningsfelt mellom to sett verdipremisser; det antas at iverksetting av reformene vil avhenge av blant annet ideologiske fortolkninger av dem. Det påpekes i litteraturen at bedriftstenkningen har påvirket måten universitetene styres på. Det fremgår av dette at iverksetting av mål- og resultatstyring i akademia er et rikt case der det allerede finnes flere interessante fortolkninger: Dreier iverksetting av mål- og resultatstyring i akademia seg om en konflikt mellom 14

15 Forskning fag- og administrasjon; dreier det seg om et tilfelle der reformer forsøkes iverksatt som strider mot akademias verdigrunnlag; er dette et vanskelig case for iverksetting generelt? Det fremgår av fremstillingen av caset i litteraturen at verdier og verdipremisser spiller en viktig rolle når det gjelder å skjønne reformprosessene. Det fremgår at både reformenes og akademias verdigrunnlag er viktige forhold å undersøke når man ønsker å forstå hva som skjer i denne iverksettingsprosessen. Mål og resultatstyring Hovedproblemstillingen min er derfor en empirisk undersøkelse av hvordan ulike normative virkelighetsoppfatninger utspiller seg i iverksettingen av mål- og resultatstyring i akademia. Problemstillingen er motivert i etablerte fortolkninger av caset som tyder på at innføringen av mål- og resultatstyring i akademia kan fortolkes som en normativ, i betydningen verdimessig, konflikt. Gitt antakelser om et normativt misforhold mellom mål- og resultatstyringsreformene og akademias verdigrunnlag, vil det være rimelig ut fra institusjonell teori å ikke forvente at reformene jeg her studerer vil iverksettes innenfor akademia, - men det ble de. Det interessante spørsmålet blir da: hvordan? Hvordan arter iverksetting seg i tilfelle med klare normative konflikter? Hvordan foregikk iverksettingen i tilfellet med normativ mismatch : Hvordan utspiller normative virkelighetsoppfatninger seg i iverksettingen? avhandlingens problemstilling er denne normative konflikten om mål- og resultatstyring i akademia. For å svare på problemstillingen er det spesielt begreper fra to statsvitenskapelige rammeverk som umiddelbart kan virke hensiktsmessige; begreper fra iverksettingsstudier og institusjonell teori. Jeg anvender noen begreper fra disse rammeverkene som viser seg fruktbare for å belyse problemstillingen og bearbeide materialet. I tillegg til disse to etablerte statsvitenskapelige teoritradisjonene, benytter jeg begreper fra Mary Douglas, Aaron Wildavsky og Michael Thompsons kulturteori. I dette rammeverket formuleres eksplisitte forventninger om hvilke normative virkelighetsoppfatninger som vil utspille seg i politiske spørsmål og om forholdet mellom dem. Videreutvikling av kulturteori Når det gjelder tradisjonell bruk av kulturteori, tilfører og videreutvikler jeg denne teorien med hensyn til tre forhold: For det første angående hvordan et empirisk materiale ikke bare kan ordnes etter hvordan de tre aktive normative virkelighetsoppfatningene støtter eller avviser mål- og resultatstyring i akademia, men faktisk både støtter og avviser mål- og resultatstyring i akademia innen samme normative virkelighetsoppfatning. For det andre angående hvordan ulike normative virkelighetsoppfatninger opprettholdes gjennom omfortolking av kritikk fra andre normative virkelighetsoppfatninger. Og for det tredje gjennom å demonstrere hvordan begreper fra tekstanalyse kan gjøre teorien praktisk anvendelig. Iverksettingsstudier og institusjonell teori Utgangspunktet for Analysen i Nicoline Frølichs avhandling er basert på en intensiv eksplorativ case-studie av Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen og fem av fakultetene ved disse universitetene. På bildet vises paradegaten ved Universitet i Bergen. Foto: På Høyden (UiB) 15

16 Leserinnlegg Gull og gråstein i sosiologien AV ASLE ROLLAND Atle Mesøy hadde i Samfunnsviteren 2/2002 en samtale med professor Lars Mjøset om sosiologiens stilling. Mjøset så «det som et paradoks at den norske sosiologiens gullalder var på 60-tallet, da ressursene var mer begrenset enn de er i dag». Men er det et paradoks? Det er blitt sagt at all filosofi de siste par tusen år kun er fotnoter til Platon. Felles for Platon og 60-tallets sosiologer er at de hver på sin måte var først. Kanskje ikke aller først, men i hvert fall tidlige nok til å sette den standard alle etterfølgere må forholde seg til, også om de er uenige med pionerene. De første hadde privilegiet med å stille de evige spørsmål og formulere de allmenngyldige svar, uten å få høre at dette har vært sagt tusen ganger før. De kunne formulere tanker og begreper vi i dag oppfatter som klisjeer, og som er blitt det nettopp fordi de traff så godt. Enhver som har forsøkt å unngå bruk av klisjeer, vet hvor vanskelig det kan være. Slik er det også med all filosofi etter Platon, og med all sosiologi etter 60-tallet. Det blir stadig vanskeligere å si noe som ikke er sagt før, og si det på en måte som gir ny innsikt. Jo flere filosofer og sosiologer, desto vanskeligere blir det dessuten å få oppmerksomhet. De som lykkes, har imidlertid vært gjennom hardere konkurranse enn noen av sine forgjengere. Og konkurranse fremmer kvalitet. Slik synes det å være i tenkningens verden. Slik er det ikke i vår materielle virkelighet. Der kan det tvert om være store fordeler ved ikke å være først. Kanskje den tidligste til å påpeke dette, var den norsk-amerikanske sosiologen Thorstein Veblen. I 1915 skrev Veblen at snart ville Tyskland passere England som den ledende industrinasjon, fordi England ville bli straffet for å ha tatt ledelsen. Tyskland, derimot, ville bli belønnet for å sin tilbakeliggenhet. Når fremskrittet innen teknikk og vitenskap hadde gjort nok en omdreining, var det Tysklands tur å hoppe på karusellen. England med sitt foreldede produksjonsutstyr ville da bli akterutseilt. Ved å påpeke dette skrev Veblen seg inn i sosiologiens historie, lenge før den fikk sin norske gullalder. Dette gjorde Veblen fordi han bidro til tenkningens fremskritt. Inn i historien skrev de seg også, de som tenkte ut damp- og spinnemaskinene som gjorde England til den ledende industrinasjon. Men maskinene deres havnet på historiens skraphaug. Derfor kan det være grunn til å merke seg et annet poeng i samtalen med Mjøset. Når eksplosjonen i antall sosiologer tilsynelatende ikke har ført «til så mange flotte arbeider», kan noe av forklaringen ligge i «forskningsrådssystemet (som) gjemmer bort mye av arbeidet». Kanskje ligger gullet begravd der? I så fall kan professorer som Lars Mjøset gjøre mye for å bringe det frem i lyset. Neppe noe samfunnsområde er mer enn vitenskapen avhengig av at noen med autoritet, går god for kvalitet. Det er ikke uten grunn at den beste sosiologien sendes til internasjonale tidsskrifter med referee-ordning i stedet for inn i den hjemlige fagdebatten. Slik vil det være til noen med autoritet sier det er viktig å bidra også til utformingen av vår norske virkelighet Asle Mesøy er statsviter og spesialrådgiver i Statistisk Sentralbyrå samt forsker for Medieøkonomi, Handelshøyskolen BI. REPLIKK FRA PROFESSOR SIGURD SKIRBEKK I Samfunnsviteren 2/2002 forteller to sosiologistudenter at jeg må være på «vei ut» fordi jeg i vår avlyste et kurs kalt»sivilisasjonsforskjeller og kulturkonflikter» ved ISS/UiO, pga av liten studentinteresse. Når dette fortjener en replikk, er det fordi forestillingen om at faglig relevans skal bestemmes av studentpopularitet, fortjener en kommentar. (Jfr. bevilgningssystemet for den sk. «kvalitetsreformen») Konkret dreide tilbudet seg i dette tilfelle om en drøfting av bl.a. Samuel Huntingtons sivilisasjonsteori, satt opp mot etablerte konfliktteorier basert på økonomi og politisk maktstruktur. Jeg mener å kunne gi belegg for at teorier basert på sivilisasjonssystemer og økologi gir en mer dekkende forklaring på internasjonale konflikter fra siste tiår enn de konkurrende teorier, både når det gjelder hvor konfliktlinjene kom til å gå og når det gjelder intensiteten av konfliktene. Så får det ikke hjelpe at disse teoriene ikke oppfattes som politisk korrekte i dominerende studentmiljøer. Faget sosiologi vil være ille ute hvis det bare skal være tillatt å forfekte forklaringer som er kongruente med teoriene til Marx og Weber, og hvis alle som våger å hevde andre perspektiver skal møtes med ideologiske skjellsord. Det er en forskjell på å drive faglig utvikling ved å søke etter data som kan forklares ved hjelp av gamle teorier og å søke etter teorier som kan dekke et videst mulig sett av data. 16

17 Sekretariat Videre i livet! Etter 14 år i sekretariatet sier Mary Eid takk for seg. Det har skjedd mye. Fra å være alene på et kontor og administrere 350 medlemmer, har foreningen i dag ti ganger så mange medlemmer og staben i sekretariatet er seksdoblet. YooAh Christensen overtar jobben med å holde orden på medlemskontigent og økonomien i foreningen. TEKST OG FOTO GUNN KVALSVIK Trivdes i arbeidet Eid understreker at hun alltid har trivdes i arbeidet, også når kontoret var mindre: - Fordelen da var at jeg jobbet i bredden og hadde full kontroll med det som skjedde. Men det er klart at jeg til tider savnet et arbeidsmiljø. Da for eksempel Rikke (Ringsrød) ble ansatt i sekretarietet, for sju år siden tror jeg, ble det straks mer liv på arbeidsplassen. Nå fatter jeg ikke hvordan jeg orket å sitte alene i alle årene. Hun er forresten et unikium som inspirator og medarbeider. Jeg kommer til å savne de små samtalene og hverdagen med henne. - Har du noen morsomme minner fra de siste årene? - Mange! En historie, som har blitt morsom etterhvert, skjedde faktisk første dagen på kontoret. Uten noen forkunnskaper og litt igangsetting ble jeg overlatt til meg Mary Eid har ingen betenkligheter med å la YooAh Christensen overta jobben sin. Hun tror at kunnskapen til YooAH vil gjøre at rutinearbeid blir gjort på en annen måte og dermed frigjøre mye tid. Mary Eid har vært på sekretariatskontoret siden det ble opprettet for 14 år siden, men nå er tiden kommet for å gå videre i livet. -d et er selvsagt fryktelig rart å skulle slutte. Og trist. Tenk, om noen dager er det over. Mary Eid ser fjern ut i blikket - tenker over hvor- dan det vil bli. - Fjorten år er lenge på en arbeidsplass, innrømmer Eid, men tilføyer at hun faktisk ikke aktivt har prøvd å finne seg noe annet arbeid disse årene. selv. Siden kunnskapene mine ikke var spesielt sterke på data da, var det første jeg gjorde å slette hele medlemsarkivet. Uten backup-rutiner måtte all informasjon punches inn på nytt. Da gråt jeg. Heldigvis var det bare 350 medlemmer da. Til Belgia - Hvorfor slutter du nå? - Vet du, det er faktisk på tide. Jeg må videre i livet. Barna er store og jeg har lyst å bruke tiden min annerledes. Heldig for meg skjedde flere ting samtidig. Om noen måneder reiser jeg nemlig til Belgia sammen med min mann som jobber i forsvaret. Hele tre år regner jeg med at utenlandsoppholdet blir. Planene mine for de nærmeste årene er først og fremst late dager, språklæring, gode dager og hyggelige reiser. Ny medarbeider I stillingen til Mary Eid er det allerede ansatt en person, YooAh Christensen. Hun kommer fra firmaet Andersen, der hun har jobbet med økonomi i fire og et halvt år. Utdannelsen sin har hun fra BI. Fagforeningsarbeid har hun imidlertid ingen erfaring fra: - Jeg har lite eller ingen kunnskap fra fagforeningsarbeid, innrømmer YooAh Christensen. Men allerede etter to uker i korridorene ser jeg konturene til hva som er viktig. Uansett er arbeidet mitt i hovedsak knyttet opp til regnskap og medlemstjenester. Og her har jeg erfaring og kunnskap. - Jeg tror at ansvaret, og det å ha en viss grad av frihet, gjør at jeg vil trives i jobben. Samfunnsviteren ønsker lykke til for begge to. 17

18 5 vekttall Master of Management delprogram i omstilling i offentlig sektor for samfunnsvitere Handelshøyskolen BI tilbyr i samarbeid med Samfunnsviternes fagforening et eget Management Program for Samfunnsviternes medlemmer. Nye arbeids- og ledelsesformer innen offentlig forvaltning 1. samling: 24. og 25. oktober samling: 28. og 29. november samling: 23. og 24. januar samling: 3.og 4.mars 2003 Søknadsfrist 6. september 2002 Samlingene holdes ved Handelshøyskolen BI, Senter for lederutdanning Informasjon Alle medlemmer av Samfunnsviterne har blitt tilsendt programfolder, Se også programmets hjemmeside for nærmere programbeskrivelse og søknadsskjema: Studieavgift Studieavgiften er kr som faktureres i 2 deler med kr i hvert semester. Inkludert er eksamensavgifter, lunsj og kaffe/te ved samlingene på BI Senter for lederutdanning. I tillegg til ordinær avgift må det beregnes pensumlitteratur. Kontaktpersoner Susanne Engelschiøn, prosjektleder Handelshøyskolen BI, Tlf e-post: Silje Opheim, informasjonskonsulent i Samfunnsviterne, Tlf e-post: 18

19 Kurs Et skreddersydd program Samfunnsviternes fagforening har i samarbeid med BI skreddersydd et program spesialtilpasset samfunnsvitere i offentlig sektor. Kurset er et delstudium og dersom en ønsker det kan en bygge videre til en Master of Management. TEKST OG FOTO: GUNN KVALSVIK -K unnskap om det som skjer, er et entydig svar fra en gruppe studenter på spørsmålet om det viktigste utbytte av studiet så langt. Samfunnsviteren møtte fem av av de 20 deltakerne som har valgt å delta på studiet som har tittelen: Omstilling i offentlig sektor. Samfunnsviter og ansatt i offentlig sektor Nærmere 85 % av medlemmene i Samfunnsviternes fagforening arbeider i offentlig sektor. Og det er med hold i disse tallene at foreningen i samarbeid med BI valgte å skreddersy et tilbud nettopp til denne gruppen. Og kursdeltakerne bekrefter at tilbudet var ønsket: - For oss som arbeider i offentlig sektor er et slikt tilbud midt i blinken. Det er Marja Lunden som til daglig arbeider i Rikstrygdeverket som sier dette. Hun tenker seg litt om før hun fortsetter: - Kanskje spesielt nå, i disse omstilling og reformtider. Kunnskap og forståelse gjør at iallefall jeg blir mindre engstelig for fremtidens arbeidsliv. - Tilbys ikke slike kurs også gjennom andre? - Jeg har faktisk sett på forskjellige muligheter, men det unike med dette studietilbudet er at det går rett på oss samfunnsvitere i offentlig forvaltning. Ingen andre gjør det. Det betyr at stoffet blir tilpasset akkurat vår målgruppe. Finansiering Prisen for kurset er ,- kroner. Men beløpet ser ikke ut til å skremme. Det er ingen uvanlig pris, verken billig eller dyrt, understrekes det rundt kantinebordet. Bare en av deltakerne har betalt fra egen lomme. De fleste får kostnadene dekket gjennom jobben, og noen har til og med fått det delfinansiert gjennom Samfunnsviternes kompetanseutviklingsfond (se side 17). - Har det vært vanskelig å få arbeidsgiveren til å betale for studiet? Birgitte Tysdal, fra Statsbygg, svarer: - Nei, egentlig ikke. Jeg tror at de fleste arbeidsgivere ser nytten av og verdien av slike videreutdanningstilbud. Fem fornøyde kursdeltakere. Fra venstre Merete Granlund, Per Arvid Nordli, Marianne Helstad Nalum, Marja Lunden og Birgitte Tysdal: Både motivasjons- og kunnskapsmessig. Og de vet at slike tilbud koster penger. Det som oftest er flaskehalsen er at en må sloss med andre som ønsker kurs og videreutdannelse. Oftest er det nemlig bare en begrenset sum som er satt av til slike formål. Det gjelder altså å huske på regelen om først til mølla. Vekttall - Tilbudet er en del av et større studium og en kan bygge videre til en Master dersom det er ønskelig. Er det en viktig motivasjon for å delta? - For noen kanskje. For meg handler det om å fullføre, og så får fremtiden vise hva som skjer, sier Merete Granlund, som til daglig jobber i Moss kommune. Marianne Helstad Nalum fra Statskonsult skyter inn: - Jeg tror det er positivt at studiet er noe en kan bygge videre på. Det at en trinn for trinn kan ende opp med en Master er selvsagt motiverende for videre studier. Tre samlinger og skryt til BI Studiet er er delt inn i tre samlinger. Og deltakerne har kommet til samling nummer to når vi treffes. Det første fokuserte på norske velferdsordninger, det andre på effektene ved globalisering og regional integrasjon, mens det siste har tittelen New Public Management. Ifølge de jeg snakket med er det kanskje det siste som er mest konkret faglig relatert. Men understreker at delene er spennende på forskjellig måte: - Jeg vil gjerne få med at BI er kjempeflinke som arrangør. Profesjonelt fra A til Å. Det eneste jeg vil innvende på selve programmet er at det kan være problematisk å se den røde tråden mellom de tre samlingene. Under de enkelte samlingene derimot er tråden klar og tydelig. Og det gjør ikke tilbudet dårligere med alle de kunnskapsrike foreleserne, understreker Per Arvid Nordli, som til daglig arbeider i Porsgrunn Kommune. 19

20 - Utlysning - Samfunnsviternes kompetanseutviklingsfond Samfunnsviternes kompetanseutviklingsfond ble opprettet etter vedtak på foreningens landsmøte i Fondets formål er å bidra til økt kompetanseutvikling for foreningens medlemmer. Fondet kan gi støtte til delvis dekning av studieavgifter, innkjøp av faglitteratur, utgifter til reise og opphold i forbindelse med etter- og videreutdanning. Tildeling skjer på bakgrunn av følgende kriterier: - Det gis ikke støtte til kompetanseutvikling som faller inn under arbeidsgivers opplæringsansvar. - Flere medlemmer kan søke sammen som gruppe. - Maksimal tildeling pr. person pr. søknad er kr ,-. - Maksimal tildeling pr. person pr. søknad er 50 % av de totale kostnadene. - Et medlem som har fått støtte kan ikke på nytt søke om støtte før etter 2 år. - Dersom søkere stiller likt ved prioritering, foretrekkes den med lengst ansiennitet i foreningen. Søknadsfrist gjeldende for denne utlysningen er: 1.september 2002 Foreningen beregner seks ukers behandlingstid fra søknadsfristen. Ta kontakt med Samfunnsviternes sekretariat for nærmere opplysninger og tilsendelse av søknadsskjema. 20

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid Finn Ove Båtevik Else Ragni Yttredal Marthe Hanche-Olsen Presentasjon VRI Forskersamling, 6.-7. mai 2013 Kva påverkar attraktiviteten til arbeidsplassar i marine

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Strategisk ledelse, MASTRA

Strategisk ledelse, MASTRA Executive MBA «Reelt løft av egen kompetanse» Kjell Haarr, International Relations Manager, Posten Norge Executive MBA Strategisk ledelse, MASTRA Strategisk ledelse Executive MBA i strategisk ledelse,

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

01.02.2013 21:06 QuestBack eksport - Evaluering av Fagseminar i sosiale medier 22. januar 2013

01.02.2013 21:06 QuestBack eksport - Evaluering av Fagseminar i sosiale medier 22. januar 2013 Evaluering av Fagseminar i sosiale medier 22. januar 2013 Publisert fra 23.01.2013 til 15.03.2013 74 respondenter (74 unike) 1. Hvor tilfreds er du med fagseminaret om sosiale medier? 1 Svært lite tilfreds

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov.

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov. PRAKSISKONTRAKT Barnehagens forutsetningar Praksislærers forventning til studenten Eige ark Studentens forutsetninger (faglige, personlige, praktiske) Eg har ikkje noko erfaring med barnehage før eg starta

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94 Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus KVA ER DETTE? Ein analyse av medlemskapsforhandlingane EU/Norge på landbruksområdet 1993/94 Basert på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. SPR4150 Fordypningsemne i nordisk grammatikk

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. SPR4150 Fordypningsemne i nordisk grammatikk UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------------------------- Hjemmeeksamen/heimeeksamen i SPR4150 Fordypningsemne i nordisk grammatikk Høst/haust 2015 Publisering: Mandag/måndag 30. november

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer