Kompetansereformen og kompetanseberedskap - Den maritime næringen og Forsvaret -

Transkript

1 Kompetansereformen og kompetanseberedskap - Den maritime næringen og Forsvaret - Bjørge Aase Flaggkommandør/Sjef Maritime kapasiteter Forfatter Prosjektittel

2 Innhold 1 Den militære profesjon 2 Den maritime næringsklyngen en case 3 Kompetansereformen adresserer utfordringer og handlingsrom

3 Den militære profesjon

4 Forsvaret løser komplekse oppgaver nasjonalt og internasjonalt Forsvarets høye krav til personellets kompetanse og behov for faglig og kognitivt mangfold fremkommer som følge av varierte og komplekse oppgaver: Anvende militære styrker som nasjonens ytterste sikkerhetspolitiske virkemiddel Utdanne personell innen ulike fagdisipliner Trene og øve for å sikre god operativ evne Delta i internasjonale operasjoner verden rundt Anskaffe, drifte og vedlikeholde komplekse materiell- og våpensystemer, samt EBA Forsvaret er en organisasjon som løser sine oppgaver på en solid måte gjennom tung kompetanse og inneha kompetanseberedskap. Forsvaret må dog posisjonere seg i forhold til endrede rammebetingelser og utfordringer

5

6 Suksesshistorier KNM Thor Heyerdal som kommandofartøy i SNMG 1: januar - mai 2014 KNM Helge Ingstad til RECSYR: desember 2013 mai 2014 KV Andenes operativ på kost /tid etter grunnstøting KV Andenes til RECSYR: april juli 2014 KNM Fridtjof Nansen til RIMPAC: mai oktober 2014 KNM Otra SNMCMG 1: april juni KNM Valkyrien som kommandofartøy i SNMCMG: april juni KNM Karmøy til SNMCMG 1: august desember En suksessfaktor: Kompetanseberedskap

7 Den militære profesjon «Kjernen i den militære profesjon er utøvelse av militærmakten som det ytterste sikkerhetspolitiske virkemiddel. Den militære yrkesgruppen er således tillagt et spesielt ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet, og løse krevende operative oppgaver i fred, krise og krig. Den militære ekspertisen utvikles gjennom utdanning, trening og øving og fordrer fagkunnskap utover selve maktutøvelsen, eksempelvis sikkerhetspolitikk, beredskap, kulturforståelse, språk, teknologi, logistikk og ressursstyring. Evnen til god ledelse er avgjørende i krise og militære operasjoner. Den nye militære virkeligheten krever at militær etikk blir en viktigere del av militær utdanning og trening..» Meld. St. 14 ( ) Kompetanse for en ny tid, Boks

8 Den militære profesjon? Kilde: Aftenposten, 11. oktober

9 Sjøforsvarets utdanningsmodell HVA: HVORDAN: Teori/ undervisning Øvelse/ praksis Veiledning

10 Profesjon versus Akademia - En motsetning? - En styrke? Liberalismens ideologer, spesielt Adam Smith ( ) hevdet at markedskreftene må baseres på den usynlig hånd og statsmaktens hovedoppgave skulle være å opprettholde ro og orden, forsvare landet mot ytre fiender og sikre den enkeltes frihet. POLITI - FORSVAR

11 Den maritime næringsklyngen en case

12 Unik maritim portefølje

13 «Fra vugge til grav»

14

15 Maritim næring situasjon 50 % av verdiskapningen skjer på Vestlandet 20 % av verdiskapningen skjer i Oslo- området En vitenskapelig basert analyse som må forstås og kommuniseres

16 Maritim del av Forsvaret - en del av maritim næring Kilde: Bergen kommune & Maritimt Forum, Sjøtransportstrategi Bergen en sjøfartsby i verdensklassen

17 Kompetanseproduksjon - utfordringsbilde Uteksaminerte elever for tilsetting i Sjøforsvaret på GOU- og GBU-nivå

18 Strategisk kompetansestyring Strategisk kompetansestyring 1. Definere behov Med strategisk kompetansestyring sikter vi til planlegging, gjennomføring og evaluering av ulike tiltak for å sikre at både virksomheten og den enkelte medarbeider har den nødvendige kompetanse for å nå fremtidige mål. 5. Evaluere 2.Kartlegge kompetanse (Inspirert av Linda Lai (1997:14) og RBL Group) 4. Gjennomføre tiltak 3. Definere gap og legge plan Kompetanseberedskap i dag og i fremtiden

19 Strategisk kompetansestyring Hvorfor kompetansestyring - REKRUTTERE Førstegangstjenesten inspirerte meg! Interessante oppgaver! God lederutdanning! Kilde: FFI-rapport 2013/

20 Strategisk kompetansestyring Hvorfor kompetansestyring BEHOLDE & UTVIKLE Årlig sluttrate på ca 5% på yrkesbefal Årlig sluttrate på ca 11% på yrkesog kontraktsbefal Sjelden én sluttårsak, det er flere faktorer i samspill. Men.. manglende karriereutvikling. manglende kompetanseutvikling. Kilde: FFI-rapport 2013/

21 Strategisk kompetansestyring Hvorfor kompetansestyring - KONKURRERE Maritim næring har tradisjonelt hatt en meget praksisorientert tilnærming til kompetanse. utdanningsnivået økende,. praktisk sjøkompetanse er ikke bare viktig om bord på skip. Sjøforsvarets øvrige skoler utdanner også sertifikatpliktig og annet personell innen maritime fag og har historisk sett vært netto-leverandør av kompetanse. Næringen. må samarbeide med utdanningsinstitusjonene. Kilde: Nærings- og handelsdepartementet: Regjeringens maritime strategi Stø kurs 2020 Kilde: Annonse fra Norsk skipsfart (oktober 2013) FLO MARKAP er en del av maritim næring. Regjeringens maritime strategi angår oss

22 Kompetansereformen adresserer utfordringer og handlingsrom

23 Endrede rammebetingelser og utfordringer Samfunnsutviklingen og arbeidsmarkedet fører til tøffere konkurranse om kompetanse Samfunnsutviklingen Endrede oppdrag og teknologisk utvikling fører til endring i kompetansebehov Struktur og system er i for stor grad satt opp for å møte kompetansebehov i tidligere organisasjon Komplekse oppdrag og teknologisk utvikling Fremtidsrettet kompetansebehov for et innsatsforsvar

24 Demografi / Talent Mismatch Individet i fokus Profesjonelle kunder Teknologisk utvikling Kilde: Maalfrid Brath, Konsernsjef Manpower Group

25 TREND 3: INDIVIDET I FOKUS FORSVARET Vi er alle barn av vår tid Silent generation Babyboomer Generasjon X Generasjon Y Født Født Født Født Hierarkisk Idealistisk Pragmatisk Spontan Hver generasjon møter arbeidslivet på ulike måter og blir preget av økonomiske, sosiale og politiske faktorer i sin tid. Tammy Erickson, Photo Credits; Alfred Eisenstaedt, Getty Images, People Magazine, Padre Steve

26 Arbeidskraften mer verdt enn oljen Nasjonalformue per innbygger 84,4 % Nåværende og fremtidig arbeidsinnsats 8,4 % Realkapital 2,8 % Finanskapital 4,4 % Petroleumsformue Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå

27 Kompetansereformens målsetning Sektoren skal være en moderne kompetanseorganisasjon og fortsette utviklingen fra mer tradisjonell personalforvaltning til strategisk styring av personellutviklingen. Kompetansestyring skal være en integrert del av strategisk ledelse i sektoren og personelldisponeringer skal sikre en god utnyttelse av kompetanse og bygge opp under organisasjonens læring. Bredere rekruttering, en toveis kompetanseflyt med samfunnet for øvrig, samt mer fleksible karriereløp skal ivareta sektorens behov for både bredde- og spisskompetanse. Prop 73 S ( ) Mål 1: Forsvarssektoren skal utvikles til en moderne kompetanseorganisasjon Mål 2: Kompetansestyring skal være en integrert del av strategisk ledelse og styring i sektoren Mål 3: Forsvarssektorens kompetansebehov og kompetanseproduksjon ses som del av samfunnets samlede ressurser

28 Meld. St. 14 ( ) Melding til Stortinget Kompetanse for en ny tid

29 Hovedtema, tiltaksområder og videre veivalg Kompetanseorganisasjon Samarbeid Mangfold Fleksibilitet Videre veivalg Økt kvinneandel i Forsvaret Fremtidige personellordninger Utdanningssystemet

30 Et helhetlig rammeverk for kompetansestyring Utvikle, anvende og beholde Strategisk kompetansestyring Tiltrekke Rekruttere Mottak Kompetanseutvikling Prestasjonsledelse Belønning og kompensasjon Bedriftskultur Flytte, mobilitet og/eller avvikle Opprettholde kontakt Ledelse Samhandling med fagforeninger Kunnskapsdeling/Erfaringslæring (Knowledge management)

31 Tidsaktuelle dokumenter om maritim næring og kompetanse Konsistens i budskap Løsning finnes på tvers av offentlige sektorer og maritime aktører Fra ord til handling

32 Sluttbudskap Sjøforsvaret og FLO MARKAP er en del av maritim næring Vi rekrutterer godt Vi produserer og leverer kvalitet Hovedutfordringer: Beholde og utvikle Strategisk kompetansestyring: Kompetanseutvikling og -beredskap Kompetansereformen Har satt kompetanse reelt på dagsorden Må gi konsekvenser for ledere, medarbeidere og HR-organisasjon