2/2007 Krigsskolens kvalifiseringskurs KSKVK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2/2007 Krigsskolens kvalifiseringskurs KSKVK"

Transkript

1 2/2007 Krigsskolens kvalifiseringskurs KSKVK

2 STUDIEHÅNDBOK Krigsskolen høsten 2007 Krigsskolens kvalifiseringskurs KSKVK

3 2/2007 KSKVK Hilsen fra skolesjefen Kjære kadetter. Krigsskolen er den eldste institusjon for høyere utdanning i Norge. I tillegg til å gi den viktigste lederutdanning i Hæren er Krigsskolen som avdeling også Hans Majestet Kongens livavdeling. Beordringen til dette studiet på Krigsskolen kommer i et stadium av karrieren der du har bak deg en praksisperiode av kortere eller lengre varighet. Forhåpentligvis er du motivert for å tilegne deg nye kunnskaper. Basert på erfaring vet vi at for alle er ikke dette tilfellet. En beordring slik som dette medfører fravær fra både arbeidsplass og familie. Begge deler kan være like krevende, hver på sin måte. Vi på Krigsskolen vil gjøre det vi kan for å gjøre oppholdet her ved skolen så givende som mulig. Uansett vil en viktig dimensjon knyttet til dannelse og læring likevel være avhengig av hver og en av dere. Jeg ber deg derfor gripe denne unike muligheten til personlig, faglig og fysisk utvikling. Likeledes ber jeg deg om å legge betydelig innsats i fellesskapet på skolen generelt, men først og fremst i kullet. Denne innsatsen kan i form av nettverksbygging være en livslang kilde til kunnskap, inspirasjon og vennskap. Forsvaret og Hæren er inne i en tid med store endringer, så også Krigsskolen. Skoleplan og fagplaner er under revisjon for å møte fremtidens utfordringer. Som profesjonsutdanning skal Krigsskolen fortsatt tilføre kadetter praktiske soldatferdigheter og teoretiske kunnskaper av høy kvalitet. Gjennom aktiv og konstruktiv deltagelse inviteres du til å være med på denne utviklingen. Den nye Hæren stiller store krav til sine offiserer. Samfunnet stiller økte krav til offiserene, både i garnison og i felt, i og utenfor tjeneste. Kort tid etter uteksaminering kan du befinne deg i en lederrolle på stridsfeltet. Derfor vil jeg presisere viktigheten av å delta aktivt gjennom hele studieperioden her på Krigsskolen. En god leder kjennetegnes bl.a. ved solide kunnskaper, grundige ferdigheter, rettskafne holdninger og evne til god kommunikasjon. Forsvarets kjerneverdier, respekt, ansvar, mot og Hærens offiserskodeks, skal dyktiggjøre oss alle som ledere i den nye Hæren, en hær som på grunn av sine ferdigheter, kultur og holdninger høster anerkjennelse i samfunnet og blant våre samarbeidspartnere internasjonalt. Vis mot og gi av deg selv, være aktiv og gjør ditt beste, da vil du oppleve tiden ved Krigsskolen som en av de beste læreopplevelser i ditt liv. Odin Johannessen oberst sjef Krigsskolen Foto: Sturlason 2

4 2/2007 KSKVK Krigsskolens historie Skolen ble etablert ved Kongelig resolusjon av 16. desember 1750 under navnet Den Frie Matematiske skole i Kristiania. Skolen var den første i landet som ga høyere utdanning. Bergseminaret på Kongsberg fulgte i 1757, og eget universitet fikk vi først i Skolen la grunnlaget for etableringen av et nasjonalt offiserskorps, som ikke bare beskjeftiget seg med krigskunstens finesser. Det realfaglige studium på den matematiske skole tilførte også landet kompetanse innenfor arkitekt- og ingeniørkunst. Mange broer og større bygninger ble i årene som fulgte, tegnet og bygget under ledelse av offiserer. Hvor skolen lå de to første årene, er ikke kjent, men i 1752 ble Rådhusgaten 9 innkjøpt. Bygningen skal ha vært lite egnet, så det var et stort fremskritt da kammerherre Bernt Anker skjenket sin bygning Tollbodgaten 10 til skolen, som for øvrig da hadde fått et mer krigersk navn, nemlig Det Norske Militære Institutt. Straks skolen hadde overtatt bygningen (1802), ble det innredet klasserom, rom for bibliotek og samlinger, og bolig for major (senere generalmajor) Hegermann samt et par lærere. Den 28. april 1803 var første skoledag i bygningen. Antall kadetter lå på 1800-tallet mellom 50 og 100. Kadettene var unge mellom 12 og 15 år. Som et resultat av spenningsforholdet i tiden før unionsoppløsningen i 1905 ble kadett-tallet økt sterkt. I 1899 var det kommet opp i hele 270. Krigsskolen, som skolen da het, måtte flytte til Gjertsens skole på St. Olavs plass. Der ble den til I 1930-årene, da nøytralitetspolitikk rådet, sank kadett-tallet til 12 per opptak, og opptak skjedde bare hvert annet år frem til I 1930 lå forholdene til rette for å flytte tilbake til Tollbodgaten 10. Under krigen ble det gjennomført ett offiserskurs i London, men i 1945 kom Krigsskolen igjen tilbake til Tollbodgaten 10. Bygningen ble bare benyttet til forlegning og messe for kadettene. Undervisningen foregikk på Akershus festning frem til høsten 1969, da Krigsskolen etablerte seg i Linderud leir. Kravet til utdanning har vært stadig økende i etterkrigstiden. Derfor gikk Krigsskolen i 1963 over fra å være 2-årig til å bli 3-årig. I 1984 ble befalsskolens øverste avdeling nedlagt og erstattet av Krigsskolen Gimlemoen. Dermed hadde Hæren fått to krigsskoler, den 2-årige Krigsskolen Gimlemoen (KSG) og Krigsskolen Linderud (KSL) som fortsatt var 3-årig. I 1995 ble KSG og KSL slått sammen, og strukturen ble endret til en 2-årig KS 1 og en 2-årig KS 2. Første kull av KS 1 etter denne ordningen ble uteksaminert sommeren 1996, og første KS 2-kull i Krigsskolestudiene har siden 1976 fått en viss uttelling i høgskolesystemet. De som ble uteksaminert f.o.m har fått full uttelling, dvs. 20 vekttall (60 studiepoeng) pr. skoleår på Krigsskolen. I 2003 ble alle krigsskolene og Hærens ingeniørhøgskole delvis lagt under lov om universiteter og høgskoler. Det medførte en omlegging av Krigsskolen til en 3-årig grunnutdanning med to studieprogrammer operativ og ingeniør. Siste KS 2-kull ble uteksaminert sommeren 2005 og siste KS 1-kull sommeren Krigsskolens kvalifiseringskurs har siden begynnelsen av 90-tallet gjennomgått flere omlegginger. Fra den tidligere modellen med 3 kurs pr. år ble det fra høsten 2002 lagt om til kurs med varighet på ett semester. Utdanningen ved KSKVK har i lengre tid holdt høyskolenivå. Fra og med våren 2006 er KSKVK etablert som et halvårig høyskolestudium. 3

5 2/2007 KSKVK Innhold Hilsen fra skolesjefen... 2 Krigsskolens historie... 3 Innhold INNLEDNING... 5 Krigsskolens hovedoppdrag... 5 ens innhold... 5 Generelt om grunnlaget for studiet... 5 Opptak og yrkestilsetting...5 Plikttjeneste... 5 Forskrifter, reglementer o.l. og pensumlitteratur... 5 Studieopplegg... 6 Forbehold om endringer... 7 Fagområder... 7 Lederutvikling... 8 Evaluering av studiet ORGANISERING AV STUDIET MÅL OG INNHOLD Mål Fagområder, emner og temaer omfang Emnebeskrivelser PRAKTISKE OPPLYSNINGER OG ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Eksamen Frabeordring (relegering) Krigsskolens organisasjon Administrative bestemmelser Studiemiljøet, studentaktiviteter og -organisasjoner Grunnlagsdokumenter Adresser Pensumlitteratur KSKVK høsten 2007 (vedlegg)

6 2/2007 KSKVK 1 INNLEDNING Krigsskolens hovedoppdrag Krigsskolen skal tilføre Forsvaret ansvarsbevisste, selvstendige og handlingsdyktige offiserer med allmenne etiske normer, holdninger og verdier. Offiserer skal ha samarbeidsevne, solid kompetanse innenfor Hærens virkefelt, og et bevisst forhold til sitt yrke i krig, krise og fred. I perioden som kadett ved Krigsskolens kvalifiseringskurs (KSKVK) er man underlagt de oppdrag, normer og regler som er styrende for Krigsskolens virksomhet som helhet. ens innhold en er et oppslagsverk for alle som er involvert i KSKVK. en innledes med generell informasjon om studiet. Deretter beskrives hvordan studiet er organisert og så kommer beskrivelse av fagområder og emner. Avslutningsvis kommer en del praktiske opplysninger. Som vedlegg finnes liste over pensumlitteratur. Kadettene bør ta vare på studiehåndboken for sitt eget kull. Dette kan være nyttig i forbindelse med videreutdanning eller som nærmere dokumentasjon i forbindelse med jobbsøkning. Når det gjelder administrative bestemmelser og regelverk, skal kadettene følge forskrifter og bestemmelser slik det fremgår av studiehåndboken eller ligger på KS intranett i det aktuelle studieåret. En del bestemmelser og forskrifter legges bare ut på Krigsskolens nettsted. Kadettene har plikt til å orientere seg om regelverk og bestemmelser som gjelder, også ut over det som er tatt med i studiehåndboken. Generelt om grunnlaget for studiet KSKVK er en militær utdanning for befal som har gjennomført høyere sivil utdanning eller fagutdanning. Rammeplanen for utdanningen er gitt i TfF kl 4 Tjenestereglement for Forsvaret Utdanning av befal, vedlegg D pkt. 10. en viser fagplanen, som utdyper rammeplanen og gir hovedretninger for virksomheten i KSKVK. Studiet gir 30 studiepoeng i høyskolesystemet for kadetter med generell studiekompetanse. Opptak og yrkestilsetting Grenstabene beordrer kadettene til KSKVK. Det er et krav at dokumentasjon om bestått årlig fysisk testløp legges ved søknadspapirene. Fullført og bestått studium kvalifiserer for yrkestilsetting. Plikttjeneste Krigsskolens kvalifiseringskurs medfører ikke plikttjeneste. Forskrifter, reglementer o.l. og pensumlitteratur Vi viser til listen over grunnlagsdokumenter bakerst i boka. Listen omfatter også dokumenter som inngår i fagene som referanselitteratur. Forskrift om eksamen for Krigsskolen og rutinebeskrivelser kommer i tillegg. 5

7 2/2007 KSKVK Pensumlitteratur finnes som vedlegg bakerst i studiehåndboken. Krigsskolen tar forbehold om mindre tilføyelser og justeringer i litteraturlisten. Studieopplegg Fullført og bestått studium gir i alt 30 studiepoeng i høyskolesystemet for kadetter med generell studiekompetanse. Kapittel 2 viser pedagogisk modell og oversikt over hvordan studiet er organisert med en inndeling i fire moduler. Læringen skjer i krysningen mellom militære profesjonsferdigheter, temaer og aktiviteter som presenteres, og den akademiske tilnærmingen som er gitt i emnebeskrivelsene. Modulene er tilrettelagt ut fra overordnede temaer som skal belyse den militære profesjonen. Det tas utgangspunkt i emnene (se kapittel 3) og de aktivitetene som blir gjennomført. Modulene utvikles kontinuerlig. Her er samarbeidet mellom de fagansvarlige av avgjørende betydning. KS tar forbehold om at det kan komme endringer. Modulene betegnes i rekkefølge 1. Grunnlag 2. Situasjonsforståelse 3. Beslutningstaking 4. Evaluering Prosjekter Kadettene får oppdrag og prosjekter de skal løse, samtidig som de pålegges å gjennomføre og delta på faste arrangementer og aktiviteter, f.eks. støtte nærmiljøet eller utføre oppdrag fra høyere myndighet. Kompanisjefen styrer og regulerer de prosjektene som skal gjennomføres. Prosjektene er med på å utvikle kadettenes evne til å planlegge og disponere egen tid når kadettene utfører oppgavene parallelt med den faglige utdanningen. Denne erfaringen og oppgavenes art skal bidra til kadettenes lederutvikling. Dannelse Krigsskolen benytter også sosiale arrangementer både uformelle og mer høytidelige fester og sammenkomster som faglige arenaer til lederutviklingen for kadettene. Hensikten er å bidra til å utvikle trygghet i kadettenes opptreden som offiserer i uformelle og formelle sammenhenger. Krigsskolen anser det som vesentlig at kadettene kjenner til skrevne og uskrevne regler som gjelder i Forsvaret og i samfunnet for øvrig, og understreker betydningen av at kadettene tar del i det sosiale livet ved Krigsskolen og er med på å støtte opp under arrangementer og videreutvikle dem. Kadettene deltar på et kurs i takt og tone i løpet av studiet. Kadettene oppfordres i tillegg å delta på de frivillige aktivitetene ved Krigsskolen. Sluttet orden og parader Krigsskolen er Hans Majestet Kongens senior livavdeling. Krigsskolen deltar i forbindelse med Stortingets høytidelige åpning og ved statsbesøk. Krigsskolens kvalifiseringskurs deltar normalt ikke på paradeoppdrag, men kan i gitte situasjoner bli beordret til paradetjeneste. 6

8 2/2007 KSKVK Bruk av tid til studier I denne studiehåndboken får du presentert studiets faglige innhold, og hvordan Krigsskolen organiserer studiet for å støtte læringen best mulig. Dagene er inndelt i tid til undervisning, tid til veiledning og oppgaveløsning, studietid og tid til ferdighetspraktisering. Dette fremgår av timeplanen som blir delt ut ca. hver fjerde uke. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Krigsskolen mener at kadettene får et godt grunnlag for å kunne gjennomføre studiet på en vellykket måte ved å følge timeplanen. Du og de andre kadettene har imidlertid forskjellige forutsetninger for å følge studiet og tilegne dere nødvendige ferdigheter og kunnskaper. At din innsats er tilstrekkelig for at akkurat du skal kunne gjennomføre studiet på en god og tilfredsstillende måte, må du selv ta det avgjørende ansvaret for. Du må selv sette av tilstrekkelig tid til eget arbeid og følge opp de tilbudene du får om å lære og å øve. Vi presiserer at kadettene selv har ansvaret for egen læring. Kompanisjefen er hovedansvarlig for å legge til rette utdanningen for sin avdeling, og med det ansvarlig for gjennomføringen av lederutviklingen. Lederutviklingen omhandler to hovedområder, faglig utvikling og personlig utvikling. En vesentlig del av lederutviklingen er aktiviteter som ikke inngår i fagplanen, men som er helt avgjørende for personlig vekst og utvikling. Hensikten er å tilrettelegge så kadettene oppnår den progresjon og skikkethet som utdanningen og det fremtidige yrket krever. Kadetter som ikke tilfredsstiller kravene til personlig utvikling og skikkethet som offiser, blir frabeordet Krigsskolen. Forstudium Beordringsdato til KSKVK samsvarer med eksisterende rutiner for oppstart/tiltredelse i stilling. For KSKVK 02/2007 er dette onsdag 1. august. Av praktiske årsaker, og for å gi tid til forberedelser, er fysisk oppmøte satt til mandag 13. august. Forut for kursoppstart får alle tilsendt en forstudiepakke som inneholder administrative bestemmelser, semesterplan og noe faglitteratur. Det forutsettes at alle setter seg inn i faglitteraturen slik det fremgår av forstudiepakkens følgeskriv i den hensikt å etablere en felles faglig plattform før studiestart. I tillegg skal alle gjennomføre en 360-graders evaluering med utgangspunkt i seg selv og kolleger fra hjemmeavdeling. Denne evalueringen inngår i grunnlaget for kadettenes lederutvikling ved KSKVK. Forbehold om endringer Krigsskolen tar forbehold om at det kan bli mindre endringer i innholdet og organiseringen av studiet innenfor de rammene som er gitt. Detaljer i eksamensordningen kan bli justert. Fagområder Studiet er bygget opp rundt fagområdene militærmakt, militær ledelse og fysisk fostring. Innledningsvis følger nedenfor en omtale av fagområdene. Hvert fagområde kan omfatte flere emner og temaer. Emnene blir mer detaljert beskrevet i kapittel 3. Fagområdet militærmakt Fagområdet militærmakt skal gi kadettene en grunnleggende forståelse av krigens natur og innsikt i hva landkrig i vår tid preges av. Hensikten er å gi kadettene kunnskaper og ferdigheter som setter dem, som offiserer, i stand til å planlegge militær virksomhet og lede gjennomføring av operasjoner i en taktisk ramme. I undervisningen blir det benyttet temaer som kan vise viktige sammenhenger for bruken av landmakt, som kan skape en bred forståelse av krigens natur, og som kan øke forståelsen av 7

9 2/2007 KSKVK ledelse i operasjoner under forskjellige forhold. Kadettene skal gis innsikt i sikkerhetspolitikk, doktriner, taktikk og i den militære teorien som ligger til grunn for moderne landoperasjoner. Temaer som tas opp, skal gi kadettene grunnlag for å lede og administrere sine tildelte ressurser i tråd med alminnelig forvaltningsetikk, Forsvarets regelverk og de juridiske rammer som gjelder. Fagområdet militær ledelse Fagområdet bygger på fagområdet militær ledelse som tilbys ved Krigsskolens bachelorutdanning. Ved KSKVK sorterer dimensjonen styring i ledelse under emnet stabstjeneste. For KSKVK er det gjort et utvalg av temaer som skal gi kadettene økt innsikt i sentrale forhold som innvirker på det militære lederskap og bedre kjennskap til Forsvarets ledelsesfilosofi. Fagområdet omfatter også temaer innenfor utdanningsplanlegging og læring. Dette skal gi kadettene bedre forutsetninger for å forstå hvorfor de selv og andre handler ulikt i forskjellige situasjoner, og det skal gjøre dem bedre rustet til å ta ansvar for egen og andres læring og utvikling. Videre gir fagområdet grunnlag for å vurdere andres og eget lederskap, og stimulerer evnen til å lære, også av erfaringene som kadettene gjør seg under studiets andre fagområder. Fagområdet fysisk fostring Fagområdet fysisk fostring er forankret i den pågående militære transformasjon der endringene innebærer en overgang fra et invasjonsforsvar til et fleksibelt innsatsforsvar. Den primære hensikten er derfor å utvikle kadettenes forståelse av hvilken betydning fysisk aktivitet og fysisk yteevne har i den militære kontekst. Forsvarets fellesoperative doktrine (2005) beskriver initiativ, fleksibilitet og selvstendighet som de viktigste egenskapene hos fremtidens offiserer. Personlig utvikling mot en offiser som tilfredsstiller disse normene, er en hovedsak for fagområdet som premissleverandør for måloppnåelsen. Læringen innenfor fagområdet skjer både gjennom en praktisk-pedagogisk og en akademisk tilnærming. Gjennom praktisk-pedagogisk undervisning gis kadettene personlig erfaring med regelmessig fysisk trening og tilrettelegging for en varig aktiv livsstil. Den akademiske tilnærmingen skjer gjennom innsikt i og drøfting av menneskets fysiske muligheter og begrensninger. Lederutvikling KSKVK skal bidra til å videreutvikle kadettene som militære ledere. Lederutvikling kan uttrykkes som summen av faglig og personlig utvikling. Dette betyr i praksis at lederutvikling er et sammenhengende og prioritert område gjennom hele studiet. Lederutvikling utgjør en gjennomgående dimensjon i all læring og utvikling, og er dermed integrert i alle de faglige emnene og praktiske øvelser som inngår i studiet. Selv om KSKVK først og fremst har en militærfaglig vinkling på offisersprofesjonen, viser imidlertid all erfaring at refleksjonen over faglige spørsmål også fører med seg personlig vekst og utvikling hos kadettene. Krigsskolen benytter seg av utviklende lederskap (UL) som et helhetlig lederskapskonsept. Konseptet tar utgangspunkt i en 360-graders evaluering med bakgrunn i evalueringer fra kollegaer ved hjemmeavdeling. KSKVK tilfører kadettene relevant teori og praksiskunnskap i den hensikt å kunne analysere og benytte resultatene på en konstruktiv måte i egen og andres lederutvikling. Begrepet utviklende lederskap er hentet fra Forsvarets ledelsesfilosofi, Forsvarets fellesoperative doktrine. Det teoretiske grunnlaget for lederutviklingen blir hentet fra emnet militært lederskap. 8

10 2/2007 KSKVK Lederutviklingssamlinger I KSKVK er personlighetsutvikling og gruppeutvikling av stor betydning. Lederutviklingssamlingene er studieperioder spesielt viet til lederutvikling. Kadettene får anledning til å reflektere over egen utvikling, diskutere og bidra til andres utvikling og progresjon. Lederutviklingssamlinger finner sted gjennom hele studiet, og de er nær knyttet til den øvrige utdanningen som gjennomføres. Enkelte samlinger og øvelser gjelder bare lederutvikling, mens andre kobles direkte til emnene landmakt, stabstjeneste og militært lederskap. Innledningsvis gjennomføres et samarbeidsseminar hvor kullet blir bedre kjent med hverandre, og de får introduksjon til og gjennomgang av prinsippene bak utviklende lederskap. Samlingen avsluttes med etablering av bataljonsstabsgrupper og en militærhistorisk øvelse som gjelder generell taktikk og lederskap fra kampene i Bagn Som en del av lederutviklingen gjennomføres det undervisning i veiledning og kommunikasjon, hvor det blant annet gjennomføres en praktisk innføring i typeforståelse basert på Jungs typepsykologi. Det blir i tillegg gjennomført en feltøvelse av en ukes varighet med spesiell vekt på personlig utvikling og lagbygging. Krigsskolens Plan for lederutvikling (PLU) er det dokumentet som ligger til grunn for hvordan Krigsskolen systematisk arbeider med å utvikle kadettene som ledere. Hensikten med PLU er å bevisstgjøre, etablere og forankre en felles gjennomføringsplan for lederutviklingen på KS, og den er styrende for KS ansatte og kadetter. Tjenesteuttalelse I forbindelse med tilbakemelding til kadettene gjennomføres en kontinuerlig evalueringsprosess som gjelder hver enkelt kadett i bataljonsstabsgruppene. Hver av kadettene har også en midtsamtale med kompanisjefen. Tjenesteuttalelsen blir utarbeidet internt i bataljonsgruppene og sluttføres av kompanisjefen etter nivellering blant kullets instruktører og avdelingssjef. Evaluering av studiet Studiet evalueres slik det fremgår av Krigsskolens kvalitetssikringssystem. Én kadett velges til ansvarlig kontaktperson for hvert emne i forbindelse med evalueringen. Evalueringen gjennomføres fortløpende i studiet, slik at nødvendige justeringer kan gjøres raskt. Avslutningsvis gjennomføres en stabstjenesteøvelse hvor kullet som helhet evaluerer studiet. 9

11 2/2007 KSKVK Organisering 2 ORGANISERING AV STUDIET Pedagogisk modell KSKVK Kompetansebase: faglærer / kompanisjef kadetter LÆRINGSPROSESS deltagerstyrt gruppearbeid individuelt arbeid Kadettene ved KSKVK har svært variert bakgrunn, tjenesteerfaring og kompetanse. Felles for de fleste er likevel at deres tjenestestillinger i nærmeste fremtid krever egenskaper som gjør dem til effektive gruppeledere eller gruppemedlemmer. For å gi kadettene et godt utgangspunkt til å møte utfordringer knyttet til prestasjon i grupper, vektlegges utvikling av egen personlighet sett i lys av gruppesamarbeid. Med dette som bakgrunn organiseres kadettene som selvstendige bataljonsstaber. I disse stabene skal de jobbe sammen om å løse oppdrag satt sammen fra alle temaene i studiet. Slike tverrfaglige læringsarenaer organiseres som for eksempel kart-, feltøvelser eller andre relevante stabstjenesteøvelser. Kadettene jobber i hovedsak med å løse militære oppdrag hentet fra både inn- og utland. Arbeidsmetodikken gir således god trening i generelt gruppearbeid. Ut fra selve gruppearbeidet skal kadettene i tillegg reflektere over egen og andres effekt på gruppen. Selv om studiet i sin helhet vektlegger gruppe- og gruppeprosesser, utgjør individuelt arbeid en vel så viktig faktor i selve læringsprosessen. Krigsskolen legger stor vekt på å fremheve sammenhengen mellom de forskjellige emnene slik at de bygger på, og forsterker hverandre. Forskjellige temaer blir belyst gjennom forelesninger, praktiske eksempler og øvelser. De aktiviteter og gruppesamlinger som Krigsskolen legger opp til i klassesituasjonen og ellers, er å betrakte som arenaer for læring der kadettene kan utfordre sine egne og andres synspunkter, ideer og andre bidrag. For at læringen skal gi best mulig effekt, er samspillet mellom kadett og lærer/instruktør/veileder vesentlig. Kadettene ved KSKVK er utvilsomt studiets viktigste ressurs. Gjennom aktiv 10

12 2/2007 KSKVK Organisering deltagelse og gjensidig kunnskapsformidling bidrar den enkelte med vel så viktig kunnskap som den Krigsskolen formidler. Hver av kadettene i KSKVK blir fulgt opp av kompanisjef, instruktører og lærere både i personlig utvikling og i faglige sammenhenger. For at ansvar for egen læring skal bli en realitet, må hver kadett selv kunne styre sitt eget arbeid. Dette gjelder også forberedelser til og aktiv deltagelse i de forskjellige læringsaktivitetene og nødvendig etterarbeid. Kadettene har derfor et selvstendig ansvar for å sette seg inn i de delene av pensum som blir behandlet når de er borte fra undervisningen, eller som er nedprioritert i undervisningen. Prinsippskisse Landmakt Stabstjeneste Militært lederskap Fysisk fostring Grunnlag Situasjonsforståelse Beslutningstaking Evaluering Lederutvikling Prinsippskissen viser hvordan lederutviklingen og emnene i studiet synkroniseres i moduler. I hver modul legges undervisningen opp slik at aktuelle temaer fra forskjellige emner kan samles til en helhet. De tverrfaglige sammenhenger innenfor hver modul behandles helhetlig. Læringsarenaene som benyttes i KSKVK, er lederutviklingssamlinger, kartøvelser og stabstjenesteøvelser. Skillet mellom modulene er ikke skarpe slik figuren viser. Evaluering som omtalt i innledningen, foregår til dels gjennom hele studiet. Modulen grunnlag gir i hovedsak et teorigrunnlag. Lederutviklingen i denne modulen handler om at kadettene skal gjøre seg bevisst på sitt eget grunnlag for læring både som individ, som offiser og i den spesielle gruppen som kadetten er en del av. I modulen situasjonsforståelse blir teori fra grunnlag bearbeidet sammen med ytterligere teori som er nødvendig for å utvikle den enkeltes evne til situasjonsforståelse. I lederutviklingen blir det arbeidet med å forstå seg selv i forskjellige situasjoner. Tilbakemeldinger er sentralt. I modulen beslutningstaking får kadettene individuelt og i grupper praktisert sin evne til situasjonsforståelse og beslutningstaking gjennom praktisk stabsarbeid og å løse caser. Modulen evaluering omfatter alt som har med sluttevaluering å gjøre. Det gjelder bl.a. tjenesteuttalelser, eksamen og den evalueringen kadettene gir av utdanningen og de forskjellige elementene som inngår i den. Evaluering inngår også som en naturlig del av det praktiske stabsarbeidet som gjennomføres i kartøvelser og stabstjenesteøvelser. 11

13 2/2007 KSKVK Mål og innhold 3 MÅL OG INNHOLD Mål Tjenestereglement for Forsvaret Utdanning av befal (TfF kl 4) beskriver følgende hensikt med kvalifiseringskurs: Hensikten med KVK på krigsskolene er at personell med sivil utdanning skal skaffe seg grunnlag for videre tjeneste og karriere i Forsvaret slik at de kan fungere i den militære profesjon. Fagområder, emner og temaer omfang 1 Fagområdet MILITÆRMAKT (19 studiepoeng) omfatter følgende tre emner Landmakt (10 studiepoeng) Planleggings- og beslutningsprosessen (FR 3-1, PBP ) Militær organisasjon, militærteori og doktrine Taktikk og stridsteknikk på bataljonsnivå Forsyningskonsept og logistikkplanlegging Yrkesetikk og etisk legitimering av militær maktanvendelse, herunder krigens folkerett Sikkerhetspolitisk grunnlag for militær maktanvendelse Stabstjeneste (6 studiepoeng) Personalledelse og -administrasjon ( Human Resource Management, HRM) Materielledelse og -administrasjon Økonomiledelse og -administrasjon Prosjekt som arbeidsverktøy Helse, miljø(vern) og sikkerhet Forebyggende sikkerhetstjeneste Forvaltningsetikk Metode (3 studiepoeng) Fagområdet MILITÆRT LEDERSKAP (ett emne 8 studiepoeng) består av Situasjonsforståelse Teamutvikling og gruppedynamikk Militært lederskap Kommunikasjon og veiledning Utdanningsplanlegging Fagområdet FYSISK FOSTRING (ett emne 3 studiepoeng) består av Treningslære Aktivitetslære 1 Omfang/arbeidsmengde er målt i studiepoeng. Ett års fulltidsstudium tilsvarer 60 studiepoeng. Antallet studiepoeng fremkommer på vitnemålet for kadetter med studiekompetanse. 12

14 Emne 2/2007 KSKVK landmakt Emnebeskrivelser Emne: landmakt 10 studiepoeng Mål Emnet landmakt skal gi kadettene en grunnleggende forståelse av best mulig å kunne utnytte og bruke militære kapasiteter innenfor bataljonsrammen i internasjonale operasjoner. Trening og forståelse i bruk av verktøy og metoder innenfor operasjonsplanlegging er sentralt. Undervisningen i landmakt skal gi kadettene innsikt i gjeldende taktiske doktriner i operasjonsplanleggingen og legge grunnlag for at de skal kunne anvende dette på bataljonsnivå, spesielt i internasjonale operasjoner. Videre skal kadettene forstå betydningen av at planlegging av logistisk understøttelse er integrert i operativ planlegging slik at stridsevnen opprettholdes. Kadettene skal få kunnskaper om etiske og sikkerhetspolitiske dilemmaer ved militær maktanvendelse. Emnet skal legge et solid grunnlag av relevant kunnskap og forståelse som kadettene har behov for i rollen som stabsoffiserer og rådgivere i bataljonsstaben. Når kadettene er ferdige med emnet, skal de kunne anvende gjeldende taktiske doktriner i operasjonsplanleggingen, bl.a. innføring i militær organisasjon, stridsteknikk og taktikk innføring i oppdragformuleringer, militærteori og gjeldende doktriner kunne anvende planleggings- og beslutningsprosessen (PBP) på bataljonsnivå, spesielt i internasjonale operasjoner. Det omfatter bl.a. å kunne anvende PBP med en gitt forutsetning kunne utarbeide operasjonsplan / -ordre med logistikkvedlegg kjenne til etisk og sikkerhetspolitisk grunnlag for og dilemmaer ved militær maktanvendelse Innhold Operasjoner krever bl.a. helhetsforståelse og endringsberedskap for at offiserene skal kunne håndtere nye situasjoner og endrede forutsetninger. Emnet gir en innføring i kompleksiteten og utfordringene i militære operasjoner og en forståelse av hvordan ulike kapasiteter og ressurser etableres, opprettholdes og benyttes for å løse oppdrag. Overordnede politiske og militære beslutnings- og planprosesser blir gjennomgått for å gi helhetsforståelse og nødvendig rammeverk. Emnet har følgende temaer Taktikk og operasjoner, bl.a. militærteori og doktrine organisasjon taktikk og stridsteknikk på bataljonsnivå planleggings- og beslutningsprosessen (PBP) Combat Service Support (CSS), bl.a. forsyningskonsept logistikkplanlegging, herunder sanitetsplanlegging 13

15 Emne 2/2007 KSKVK landmakt Etikk, bl.a. etiske dilemmaer ved militær maktanvendelse og hovedtrekk i krigens folkerett yrkesetikk Sikkerhetspolitikk, bl.a. sikkerhetspolitikk og konfliktteori hvilke mål og virkemidler som ligger til grunn for norsk sikkerhetspolitikk og internasjonal krisehåndtering Arbeidsmåter Undervisningen blir lagt opp med forelesninger, individuell og gruppebasert oppgaveløsning og selvstendige studier. Emnet landmakt består av en grunnleggende kunnskapsdel, og en hoveddel hvor anvendelsen av tillært stoff utprøves og settes i sammenheng (bl.a. kartøvelsene). Hensikten er at kadettene skal få anledning til å erfare hvordan de forskjellige delemnene griper inn i hverandre. Innenfor hvert delemne blir det utstrakt bruk av praksiseksempler som kadettene skal arbeide med i grupper. Rollen som stabsmedarbeider i bataljonsstab står sentralt i emnet under hele studiets varighet. Den analytiske problemløsningen fra metodelæren er et gjennomgangstema. I forbindelse med undervisningen i emnet landmakt skriver kadettene 4 5 oppgaver i løpet av studiet. Oppgavene skal skrives som operasjonsplaner, og de blir gjennomgått av faglærer. I siste del av studiet gjennomføres en øvelse med datasimuleringsverktøyet stabs- og ledertrener (SLT), hvor hensikten er å gi kadettene egne opplevelser forut for den planleggingen av oppdrag som de skal gjøre som offiserer. Vurdering Det blir gitt en gruppeeksamen (30 timers hjemmeeksamen) som teller 40 % og en individuell skriftlig eksamen (6 timer) som teller 60 % av karakteren. Bokstavkarakterer (A F) benyttes. Det kreves at kadettene består begge de to nevnte deleksamenene for å få eksamen godkjent. Kadetter som stryker ved ordinær eksamen, må kontinuere når neste kull har ordinær eksamen. Gruppeeksamen blir gjennomført som individuell eksamen for dem det gjelder. Gruppeeksamenen utgjør sammen med deleksamenene i emnet stabstjeneste grunnlaget for karakter i emnet metode (bestått / ikke bestått). 14

16 Emne 2/2007 KSKVK stabstjeneste Emne: stabstjeneste 6 studiepoeng Mål Hovedhensikten med emnet er å gi kadettene kunnskaper om og gode holdninger til ledelse og administrasjon av egen avdelings ressurser. Kadettene skal gjennom refleksjon, det administrative arbeidet, kunnskaper om hvordan det statlige regelverket skal benyttes for å gi optimal effekt og gjennom oppgaver og diskusjoner utvikle sunne holdninger og evne til god analytisk og metodisk fremgangsmåte. Når kadettene er ferdige med emnet, skal de ha gode holdninger til stabstjeneste og forstå viktigheten av dette som en forutsetning for å drive operativ virksomhet forstå betydningen av Forsvarets systemer for administrasjon av ressurser vite hvordan personellressursene i Forsvaret håndteres, både når det gjelder ledelse og styring innenfor rammen av bataljonen ( Human Resource Management ) få inngående kjennskap til arbeidsformen prosjekt, hvilke styringsverktøy som kan benyttes og hvordan prosjektgrupper anvendes til å løse selektive oppgaver vite hvordan helse, miljø(vern) og sikkerhet (HMS) i Forsvaret administreres vite hvordan materielltjenesten i Forsvaret administreres vite hvordan økonomitjenesten i Forsvaret administreres kjenne til administrasjon av den militære disiplinærmyndighet kjenne til administrasjon av den forebyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret kjenne til de lover og forskrifter som gjelder forvaltning av det indre (arbeidsmiljø, HMS) og ytre miljøet Innhold En effektiv og rasjonell ledelse og administrasjon av egen avdeling forutsetter kjennskap til statens og Forsvarets regelverk for administrasjon av personell, sikkerhet, materiell og økonomi. I dette emnet blir det lagt vekt på ledelse og administrasjon som viktige lederstøttefunksjoner og for å belyse god forvaltningsetikk. Emnet inneholder problemstillinger knyttet til ledelse og administrasjon av militære avdelinger i garnison og i felt innenfor brigaderammen. Emnet gir kadettene kunnskaper og forståelse som offiserer har behov for som stabsmedarbeidere, rådgivere og lignende. Emnet har følgende temaer Personalledelse og -administrasjon (HRM), bl.a. HRM i Forsvaret den militære disiplinærmyndighet disiplinærretten Helse, miljø og sikkerhet (HMS), bl.a. HMS i Forsvaret sikkerhet og miljøvern under militære øvelser og operasjoner Materielledelse og -administrasjon, bl.a. ledelse og administrasjon av materielltjenesten i Forsvaret materiellanskaffelser og materiellvedlikehold prosjektstyring 15

17 Emne 2/2007 KSKVK stabstjeneste Prosjektstyring, økonomiledelse og -administrasjon, bl.a. prosjekt som arbeidsform og styringsverktøy økonomistyring i det offentlige strategiske styringsverktøy Forsvarets styringskonsept Forebyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret Forvaltningsetikk i Forsvaret Arbeidsmåter Undervisningen blir lagt opp med forelesninger, individuell og gruppebasert oppgaveløsning og selvstendige studier. Innenfor hvert tema blir det utstrakt bruk av praksiseksempler som kadettene skal arbeide med i grupper. Problemløsningsmodellen fra metodelæren er gjennomgående i alle temaer. Rollen som stabsmedarbeider i bataljonsstab står sentralt i emnet under hele studiets varighet. Videre skal kadettene gjennomføre en modul i prosjektarbeid. Her blir kadettene introdusert for prosjekt som styringsverktøy og arbeidsform, og for sentrale elementer innenfor prosjektplanlegging. Avslutningsvis gjennomføres en stabstjenesteøvelse der hensikten er at kadettene gjennom egen opplevelse og erfaring gis anledning til å forstå sammenhengen mellom de ulike emnene i studiet. Stabstjenesteøvelsen tar utgangspunkt i en landmaktsoperasjon (SLT), hvor det settes fokus på andre relevante problemstillinger (ikke-taktiske) i stabstjeneste og ledelse. Vurdering Det blir gitt 3 deleksamener i emnet. Disse deleksamenene skal skrives som fullstendige stabsstudier, og resultatene fra dem samlet utgjør sluttkarakteren. Deleksamenene teller henholdsvis 25 % (individuell innlevering), 30 % (gruppevis innlevering) og 45 % (individuell innlevering). Bokstavkarakterer. Det kreves at kadettene består samtlige tre innleveringer (deleksamener) for å få godkjent eksamen. Deleksamenene utgjør sammen med gruppeeksamen i landmakt grunnlaget for karakter i emnet metode (bestått / ikke bestått). 16

18 Emne 2/2007 KSKVK metode Emne: metode 3 studiepoeng Mål Når kadettene er ferdige med emnet, skal de være fortrolige med begrepet metode og dets forskjellige aspekter kunne anvende stabsstudien på en pålitelig måte ha kunnskap om og kunne anvende metodiske fremgangsmåter og verktøy for å gjennomføre en troverdig analyse og føre gode resonnementer kunne gjennomføre operativ planlegging og vurdering på bataljonsnivå ved hjelp av metodisk tilnærming Innhold Metode inngår i alle emner ved Krigsskolens kvalifiseringskurs. Metode betyr å følge en bestemt vei mot et mål, altså å systematisere hvordan vi bearbeider kunnskap, hva vi vurderer som holdbar viten, hvordan vi analyserer, hvordan vi presenterer våre analyser og vurderinger, og hvordan vi behandler kilder. stabsstudien kvalitativ og kvantitativ metode problemstilling og (hypo)tese drøfting og argumentasjon kildebruk og bibliografi Arbeidsmåter Studiet innledes med undervisning i metode. Undervisningen blir lagt opp med forelesninger, individuell og gruppebasert oppgaveløsning samt selvstendige studier. I forbindelse med den innledende metodeundervisningen skal kadettene skrive en stabsstudie i den hensikt å trene analytisk problemløsning før deleksamenene i emnet stabstjeneste begynner. Metode inngår over hele studiets varighet, men med spesiell tyngde i emnene landmakt og stabstjeneste. Vurdering Eksamensresultatene i emnet landmakt (gruppeeksamen) og arbeidskravene og deleksamenene i stabstjeneste er grunnlaget for vurderingen. Karakterskala: bestått / ikke bestått. 17

19 Emne 2/2007 KSKVK militært lederskap Emne: militært lederskap 8 studiepoeng Mål Emnet militært lederskap skal styrke kadettenes forutsetninger for å fungere som positive og effektive ledere og medlemmer av grupper. Med utgangspunkt i det lederskap kadettene kjenner før studiet, faglig påfyll og nye erfaringer gjennom studiet skal kadettene gis forsterket grunnlag for å kunne reflektere omkring lederskap og kunne beskrive egen lederutvikling på konstruktivt vis. Når kadettene er ferdige med emnet, skal de forstå Forsvarets ledelsesfilosofi og pedagogiske grunnsyn kunne reflektere omkring eget og andres lederskap ved hjelp av sentrale begreper, jf. temaene nedenfor ha et reflektert forhold til egen lederutvikling Innhold For å styrke etableringen av kullets læringsgrupper blir det i begynnelsen lagt vekt på grupper og team. Vel så sentralt som teoretisk påfyll står tanken om at kadettene skal oppmuntres til å se konstruktivt og kritisk på eget arbeid og gruppenes prestasjoner, også innenfor de øvrige emnene som utgjør KSKVK. Deretter retter undervisningen seg mot ulike forhold som er sentrale for utøvelsen av militært lederskap, og forståelse av Forsvarets ledelsesfilosofi. Utdanningsplanlegging tas opp for å gjøre kadettene kjent med Forsvarets pedagogiske grunnsyn, og kulturforståelse for å synliggjøre ulike kontekster som det militære lederskapet utøves i. Under tverrfaglige arenaer som stabstjenesteøvelsene kobles innhold fra emnet til kadettenes praksis. Temaer læringsgrupper og gruppedynamikk konstruktivisme, vanetenkning læring, erfaringslæring, problemløsning persepsjon veiledning og kommunikasjon kompetanse situasjonsforståelse ordrebasert og oppdragsbasert ledelse situasjonstilpasset ledelse utviklende lederskap utdanningsplanlegging kulturforståelse Arbeidsmåter Studieopplegget bygger på et utdanningssyn der formidlet informasjon ses som påstandskunnskap (hypoteser) inntil den er transformert til en personlig kunnskap gjennom praktisk anvendelse. En slik omdanning skjer innenfor rammen av den enkeltes forståelse, og forutsetter at alle bruker seg selv og informasjonen aktivt til å belyse og løse oppgaver eller 18

20 Emne 2/2007 KSKVK militært lederskap lignende. Omdanningsprosessen forutsetter også at kadettene er oppmerksomme på sine egne måter å gjøre ting på, og kan sette disse måtene på prøve. Faglig innhold fra militært lederskap blir trukket frem under andre emner, f.eks. stabstjenesteøvelsene i emnet landmakt. Undervisningen blir lagt opp med forelesninger, gruppearbeid, presentasjoner, diskusjoner og individuelle studier. I forbindelse med undervisningen i emnet skal kadettene skrive en oppgave for å trene generell oppgaveskrivning før eksamen. Lederutvikling (LU) Emnet gir noe av det faglige grunnlaget for lederutviklingen, og skal stimulere kadettene til å ha et bevisst forhold til hvordan KSKVK kan bidra til egen lederutvikling. Arbeidskrav Se oppgaven nevnt ovenfor. Det er en forutsetning at godkjent oppgavebesvarelse er innlevert for at kadettene skal få ta eksamen i emnet. Vurdering Hjemmeeksamen (over ca. 48 timer). Bokstavkarakterer (A F) benyttes. 19

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for utdanningen på Krigsskolen. Eksamen i emner/fag som ikke inngår i bachelorgrader

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Nasjonal rammeplan for

Nasjonal rammeplan for Vedlegg 3 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Nasjonal rammeplan for BACHELOR I MILITÆRE STUDIER Revidert utgave fastsatt av sjef FHS 10. desember 2012. 1 Innledning... 3 2 Hensikt... 3 3 Varighet

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

KARAKTER HOS MILITÆRE LEDERE OG MØTE MED DU I LYS AV KRIGSSKOLENS LEDERUTDANNINGSPROSJEKT

KARAKTER HOS MILITÆRE LEDERE OG MØTE MED DU I LYS AV KRIGSSKOLENS LEDERUTDANNINGSPROSJEKT KARAKTER HOS MILITÆRE LEDERE OG MØTE MED DU I LYS AV KRIGSSKOLENS LEDERUTDANNINGSPROSJEKT SYMPOSIUM Pedagogisk grunnforskning på det uforutsette (DU) 27 MARS 14 Introduksjon Krigsskolen (KS) har drevet

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

BILAG 1 KUNDENS BEHOVSSPESIFIKASJON

BILAG 1 KUNDENS BEHOVSSPESIFIKASJON BILAG 1 KUNDENS BEHOVSSPESIFIKASJON Forsvaret har behov for akkrediteringsstøtte til inntil 6 høyskolemoduler innen personellforvaltning Defence Human Resource Management. Heretter benevnt DHRM. Kunden

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Forskrift om eksamener ved Luftkrigsskolen

Forskrift om eksamener ved Luftkrigsskolen Forskrift om eksamener ved Luftkrigsskolen Fastsatt av Skolesjefen ved Luftkrigsskolen 11. september 2006 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for utdanningen ved LKSK, og omfatter alle eksamener og

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08)

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK ÅRSENHET Kode: TG160 Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG)

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG) Fagplan for Bachelor i militære studier Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG) Innhold INNLEDNING...2 2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER...2

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i sikkerhetsledelse Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng. Studiet er et deltidsstudium som går over 2 år. Bakgrunn

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

KRIGSSKOLENS KVALIFISERINGSKURS KSKVK

KRIGSSKOLENS KVALIFISERINGSKURS KSKVK Krigsskolen 1750 Studiehåndbok 2015-2016 KRIGSSKOLENS KVALIFISERINGSKURS KSKVK KRIGSSKOLEN 2015-2016 KVALIFISERINGSKURS Innholdsfortegnelse 1. Hilsen fra skolesjef...5 2. Hilsen fra dekanus...7 3. Kort

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Høgskolen i Østfold STUDIEPLAN FOR Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret Av: Dato:

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet. REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO Fastsatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 10. februar 2004. Revidert ved vedtak av direktøren for KHiO av 29.01.08. 1 VIRKEOMRÅDE

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kull 2014 høst (STAKRI) HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 32 20 64 00 Side 2/6 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn STUDIEPLAN Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT mai 2009 Sist revidert februar 2014 Kull 14-15

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Trener 2 Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over 6 måneder og har et omfang på 10 studiepoeng på lavere grads nivå Bakgrunn for studiet Treneren har

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK 1 Kode: TG130 - Deltid Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 dmmh.no Studieplan Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 Navn Nynorsk Gruppeleiing Engelsk Group leadership Studiepoeng 15 Heltid/Deltid Deltid Type studium Videreutdanning.

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til

Detaljer