Sammendrag Innledning Visjon Befolkningsframskriving Samfunn og offentlige tjenester i endring...

Transkript

1

2 1

3 Innhold Sammendrag Innledning Visjon Befolkningsframskriving Samfunn og offentlige tjenester i endring Hovedmål for kommunen Barn og unge Beskrivelse Utfordringer Hovedgrep Bistand og omsorg Beskrivelse Utfordringer Hovedgrep Miljø, idrett og kultur Beskrivelse Utfordringer Hovedgrep Arealstrategi

4 Sammendrag Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som både omfatter en samfunnsdel og arealdel. Foreliggende dokument er kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanen ivaretar både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanens samfunnsdel omfatter de overordnede mål for utviklingen av kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanen beskriver Bærums ressurser og langsiktige utfordringer. Følgende hovedmål frem mot 2035 legges til grunn for kommunens langsiktige arbeid: 1. Sikre bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring. 2. Sikre en balansert samfunnsutvikling som er mangfoldig, grønn og urban. 3. Være en innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft. 4. Legge dialog og medvirkning til grunn for utvikling av bedre løsninger. Det er en avhengighet mellom kommunens 4 hovedmål. Innovasjoner har oftest utgangspunkt i ideer fra innbyggere, brukere og ansatte. God dialog og medvirkning er derfor en viktig forutsetning for å kunne løse framtidige utfordringer og utvikling av nødvendige nye og bedre løsninger. Mangfold, urbane og grønne kvaliteter skapes av samfunnet. Kommunen er en av mange aktører og en viktig tilrettelegger. Effektiv tilrettelegging forutsetter dialog og medvirkning med innbyggere og andre samfunnsaktører. Dialog og medvirkning er også en forutsetning for økt selvhjulpenhet, mestring og læring. Det offentlige kan ikke dekke alle behov. De ulike bidragsytere i dagens velferdssamfunn, må styrkes. Tre kapitler er inndelt etter den politiske hovedutvalgsstrukturen. I disse kapitlene beskrives hovedgrep for å møte utviklingstrekk og utfordringer. Innen hvert hovedgrep er det angitt delmål. Hovedgrep og delmål skal bidra til at kommunens hovedmål nås. Tiltak i handlingsprogrammet vil være tiltak for å nå ett eller flere delmål. På denne måten vil det være en sammenheng mellom kommunens 4 hovedmål og de enkelte tiltak i handlingsprogrammet. Arealstrategien gir overordnede føringer for kommunens fysiske utvikling i et langsiktig perspektiv. Et sentralt element i arealstrategien er fokus på styring av utbyggingen mot områder med god tilknytning til det eksisterende banenettet, samt en mer restriktiv holdning til utbygging i områder hvor kollektivdekningen er mindre god. 3

5 Barn og unge Hovedgrep Mestring og økt selvhjulpenhet Forebygging og tidlig innsats Effektive tjenester Medvirkning og involvering Delmål VI VIL gi barn og unge mulighet til å mestre eget liv ha tjenester som bygger på barn og unges ressurser legge til rette for læring som gir målbare effekter spisse innsatsen mot grupper av barn og foreldre som har særskilte behov bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår anerkjenne variasjon og ulikheter samt forebygge utenforskap og marginalisering gi barn og unge tidlig hjelp og oppfølging for å hindre at vansker utvikler seg til et mer langvarig problem sikre effektiv arealbruk og organisering av tjenestene samskape med frivillige organisasjoner ta i bruk økt digitalisering som ledd i bedre læring ha tjenester og tiltak som bygger på reell medvirkning fra barn, unge og foreldre ha god informasjonsflyt og godt samarbeid ved overganger mellom tjenestene gi et helhetlig og koordinert tjenestetilbud til barn/unge som har behov for langvarig oppfølging fra flere tjenester sikre barn og unges rettigheter i tråd med barnekonvensjonen Bistand og omsorg Hovedgrep Mestring og økt selvhjulpenhet Forebygging og tidlig innsats Effektive tjenester Arbeidsdeling og samarbeid Folkehelse og levekår Delmål VI VIL gi alle brukere mulighet til å utnytte og utvikle sine ressurser med sikte på økt selvhjulpenhet og opplevelse av mestring ha tjenester som bygger på reell medvirkning og som tar utgangspunkt i den enkelte brukers behov og ressurser stimulere til økt fysisk og sosial aktivitet hos grupper som står i fare for å bli brukere av kommunens helse- og omsorgstjenester hindre eller redusere utvikling av helseplager dreie ressursene mot utsatte grupper som står i fare for å utvikle langvarige og alvorlige helseplager drive målrettet forebyggende arbeid basert på forskningsbasert kunnskap om tilstand, årsaker og om dokumenterte effekter av tiltak sikre en effektiv struktur og profil på tjenestene utvikle og ta i bruk velferdsteknologiske løsninger ha koordinerte helse- og omsorgstjenester digitalisere administrative prosesser bruke forskning og innovasjon som grunnlag for tjenesteutvikling og samarbeide med brukere, ansatte, næringslivet og andre eksterne aktører for å finne nye løsninger ha en bærekraftig arbeidsdeling mellom offentlige helsetjenester og det sivile samfunn styrke familieomsorgen formidle informasjon som avklarer forventninger om tjenestetilbudets kvalitet og omfang ha fokus på folkehelse og kunnskap om hvordan de ulike sektorer påvirker folkehelsen og kan fremme sunne levevaner i befolkningen prioritere innsats som reduserer sosiale helseforskjeller og sørge for at folkehelseinnsatsen når de med høyest helserisiko forebygge ulykker og skader, redusere helseskadelig støy 4

6 Miljø, idrett og kultur Hovedgrep Delmål VI VIL Grønn og urban bygge ut i vedtatte utbyggingsretninger og skape bysamfunn i Sandvika og på Fornebu at kultur og næring skal være en sentral kraft i by- og stedsutvikling sikre gjennomgående grønne strukturer i hele kommunen Samferdsel at økt persontransport skal dekkes med kollektivreiser, gange og sykkelbruk Klima og miljø utvikle og iverksette miljøvennlige løsninger for å bli klimanøytral før 2050 forebygge skader som følge av klimaendringer (økt nedbørsmengde, havstigning, flom, ras) ved å stille miljøkrav i arealplanleggingen Mangfold og sikre arealer til kultur, idrett og friluftsliv i arealplanlegging og forvaltning aktivitet utvikle et mangfoldig og godt kultur, idretts- og fritidstilbud gjennom medvirkning og samskaping legge til rette for innovativ og smart sambruk og merbruk av kommunale bygg/anlegg 5

7 1. Innledning Kommuneplanens samfunnsdel omfatter de overordnede mål for utviklingen av kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Handlingsprogrammet skal vise kommunens prioriteringer og hva kommunen skal arbeide med i løpet av de neste fire budsjettårene. Sammenhengen mellom det langsiktige og kortere perspektivet kan illustreres slik: Kommuneplanens samfunnsdel beskriver hvordan kommunens tjenesteyting skal møte de langsiktige utfordringene. Kommuneplanens samfunnsdel har en helhetlig tilnærming, hvor mål for kommunens velferdstjenester har en sentral plass. Gjeldende sektorplaner er bearbeidet og i hovedsak innarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanen er en del av kommunens styringssystem. 6

8 Denne kommuneplanen reduserer behovet for sektorplaner og meldinger. Kommunens behov for langsiktige mål og strategier fremgår av vedtatt planoversikt. Planoversikten består av 4 typer planer: Behovsanalyser kapasitetsbehov og beskrivelse av hvordan behovet kan dekkes innen barnehage, skole og omsorgsplasser og kirke, idrett og kultur. Dette er sentrale planer som også danner grunnlag for den langsiktige driftsanalyse og investeringsplan (LDIP). Fagplaner som det er et særlig politisk fokus på eller som må lages for å utløse tilskuddsmidler Strategiske areal/transportplaner Planer som skal støtte opp under kommuneplanen. Dette omfatter områder som er støttetjenester til de publikumsrettede tjenestene. Disse planene støtter tungt opp under kommunens hovedmål. Dette gjelder bl.a. innovasjonsstrategi, digitalisering- og ITstrategi, kommunikasjonsstrategi, anskaffelsesstrategi, arbeidsgiverstrategi, eiendomsstrategi og strategisk næringsplan. Utviklingsprogrammet Klimaklok kommune er vedtatt igangsatt. Dette arbeidet supplerer kommuneplanen og skal støtte opp under et systematisk og langsiktig arbeid med kommunesamfunnets samlede klima, miljø- og energipolitikk som bidrar til «det grønne skiftet» i Bærum. Arealpolitikken er et av kommunens viktigste virkemidler for å sikre en bærekraftig utvikling. Riktig lokalisering og utforming av boliger, næringsvirksomhet og infrastruktur er avgjørende for å begrense energiforbruket og redusere utslipp av klimagasser. Samtidig blir tilpasning til klimaendringer en 7

9 stadig viktigere oppgave i planleggingen. Klimaendringer og arealinngrep forsterker trusselen mot naturmangfoldet. Befolkningsveksten fører til krevende prioriteringer mellom bolig- nærings- og infrastrukturutbygging kontra vern av naturmangfold, landbruksarealer og kulturminner. Kommuneplanens samfunnsdel omfatter også kommunens arealstrategi. Arealstrategien gir overordnede føringer for kommunens fysiske utvikling i et langsiktig perspektiv. Strategiene skal først og fremst legges til grunn for revisjon av kommuneplanens arealdel, men også fungere som føringer for plan- og byggesaksbehandlingen i kommunen. Arealstrategien i tråd med plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Samfunnssikkerhet skal være en premiss i all planlegging etter plan og bygningsloven for å forebygge risiko for tap av liv, helse, viktig infrastruktur, samfunnsviktige funksjoner og større materielle verdier. Bærum kommune skal forebygge og minimere konsekvenser av uønskede hendelser, ved å: legge den overordnede risiko og sårbarhetsanalysen til grunn for all kommunal planlegging, prioriteringer og oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. ha tilstrekkelig beredskap i forhold til sannsynlige risikoscenarier og aktivt informere de som bor og oppholder seg i kommunen. bidra til å forebygge - og redusere skadevirkningene på de kritiske samfunnsfunksjonene ved uønskede hendelser 8

10 2. Visjon Kommunens visjon er: Sammen skaper vi fremtiden: mangfold raushet bærekraft Sammen er visjonens viktigste budskap. Visjonen angir også noen kvaliteter som vi ønsker skal prege bærumssamfunnet: - mangfold: å sette pris på og respektere forskjellighet - raushet: følelsen av et fellesskap, noe som er større enn oss selv bærekraft: å tenke på fremtiden når vi gjør våre valg, de unges begrep. Visjonen er et løfte om medvirkning og involvering til næringsliv, innbyggere, organisasjoner, frivillige og kommunen i utviklingen av bærumssamfunnet. 9

11 Befolkningsframskriving Befolkningsveksten bestemmes av tre vekstkomponenter; fødselsoverskudd (fødte minus døde), netto innvandring (flytting fra/til utlandet) og netto innflytting (til kommunen fra andre kommuner). Boligbyggingen i kommunen påvirker befolkningsveksten, men det er vanskelig å beregne hvor sterk påvirkningen er og hvordan den endrer seg over tid. Nye ferdigstilte boliger utgjør kun en mindre andel av totalt antall ledigstilte boliger i Bærum i løpet av et år. Ledigstilte boliger oppstår også når husholdninger flytter, enten til en annen bolig i kommunen eller ut av kommunen. Ledigstilte boliger kan også oppstå ved giftemål eller død eller ved at en bolig blir seksjonert til flere boliger. På en annen side saneres det hvert år boliger eller boenheter slås sammen. Dette minker boligtilbudet. Befolkningsvekst handler om, i tillegg til fødselsoverskuddet, hvem som flytter inn i de ledigstilte boligene og mekanismene som påvirker flyttestrømmen. Når yngre bæringer flytter ut av barndomshjemmet, eller når den ene parten etter et samlivsbrudd bosetter seg i en ledigstilt bolig i Bærum, fører ikke dette til befolkningsvekst. Befolkningsvekst realiseres når flere flytter inn i kommunen enn ut. Hvor stor økningen blir handler om hvilke boligtyper som ledigstilles og i hvilken grad dette imøtekommer boligbehovet i markedet, både det interne markedet (kommunen) og i et utvidet boligmarked (Osloregionen). I Figuren under vises tre vekstscenarier basert på høy, middels og lav boligbygging. Høy boligbygging tar utgangspunkt i boligbyggeprogrammet som ble benyttet i HP prognosen Årlig boligbygging i dette programmet er i gjennomsnitt 825 boliger per år i perioden De to andre alternativene viser antatt befolkningsvekst ved en mer moderat boligbygging (600 boliger per år) og et lavt alternativ på 400 boliger per år. Dette gir følgende vekstkurver fram mot 2035: Befolkning (antall personer) Høy vekst (825 boliger per år) Moderat vekst (600 boliger per år) Lav vekst (400 boliger per år) Høy vekst innebærer at befolkningen vokser med personer i perioden En mer moderat vekst senker total vekst med cirka personer. 10

12 Hva fasiten blir i 2035 er ikke mulig å konkludere. I løpet av de 4 siste årene har Bærum vokst med nærmere 2000 personer i gjennomsnitt hvert år. Hvis denne trenden fortsetter fram mot 2035 taler dette for at «høy vekst» realiseres. De siste 10 årene har gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst ligget på personer. En framskriving av en årlig vekst på personer ligger nærmere «moderat vekst». Framskrivingsalternativene sier også noe om befolkningssammensetningen og de ulike vekstalternativenes innvirkning på for eksempel aldersbæreevnen. Figuren under viser at høy befolkningsvekst vil være gunstig for aldersbæreevnen selv om den i alle alternativene har en nedadgående trend. 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 Utvikling i aldersbæreevne med høy, middels og lav boligbygging, Kompas 2016 Aldersbæreevne boliger Aldersbæreevne boliger Aldersbæreevne boliger Aldersbæreevnen er forholdstallet mellom antall personer i aldersgruppen år og aldersgruppen over 67 år. Minkende aldersbæreevne innebærer at det blir færre yrkesaktive per pensjonist. 11

13 4. Samfunn og offentlige tjenester i endring Perspektivmeldingen, Meld. St. 12 ( ), gir klar beskjed: Den generelle samfunnsutviklingen med økt behov for offentlige tjenester, samtidig som andelen yrkesaktive skattebetalere på sikt reduseres, medfører at velferdsstaten ikke lenger er bærekraftig. I tillegg blir det etterhvert flere eldre og vi arbeider mindre, samtidig som forventningene til offentlige tjenester øker. Vi har gått fra tusen ansatte i offentlig sektor på 70-tallet til rundt i Sviktende oljeinntekter med tilhørende økt arbeidsledighet er også forhold som forsterker behovet for å utvikle en bærekraftig velferdsstat. Produktivitetskommisjonen peker på de samme utfordringene og slår fast at offentlig sektor har mulighet for produktivitetsforbedringer. Forutsetningene endrer seg raskere og raskere og dette stiller krav til at offentlig sektor må omstilles og effektiviseres. Kommunen må derfor være endringsvillig og endringsdyktig. Hovedtrekkene utfordringsbildet er: Antall eldre over 80 år vil øke kraftig. Økningen blir markant fra Framskreven kapasitet for familieomsorg vil avta kraftig fram mot Det blir færre yrkesaktive per pensjonist i perioden Arbeidskraftbehovet blir etter hvert vanskelig å dekke, spesielt innen pleie- og omsorgsyrker. Befolkningsvekst krever store investeringer i sosial infrastruktur. Økende klimautfordringer krever at kommunen må prioritere miljøhensyn i planlegging, utbygging, og drift av tjenester. Grunnlaget for å finansiere framtidige behov er usikkert (utviklingen i statlige finanser og økonomiske rammebetingelser for kommunen) En mer utfyllende beskrivelse av kommunens utfordringsbilde finnes her. Ressurser Kommunens innbyggere er den viktigste ressursen i samfunnsutviklingen. Befolkningsprognosen viser at denne ressursen øker. Befolkningen i Bærum er ressurssterk. Halvparten av befolkningen har høyere utdanning. Dette er 20 % høyere enn landsgjennomsnittet. Medianinntekten etter skatt er 24 % over landsgjennomsnittet. Dette er bidrag til gode skoleresultater, lav arbeidsledighet, god helse og høy levealder. I Bærum finnes et sterkt og variert næringsliv, et mangfold av organisasjoner og et rikt kulturliv. Dette er ressurser som er avgjørende når morgendagens utfordringer skal møtes. Kommuneplanen har målsettinger som gir disse ressursene mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. 12

14 Teknologi Samfunnet vil i økende grad bli preget av digitalisering ny teknologi, nye produkter, nye arbeidsformer, utstrakt digital samhandling og nye forretningsmodeller. Det medfører at hverdagen blir endret for oss, våre innbyggere og næringsliv. De teknologiske mulighetene for å understøtte bedre og mer effektive kommunale tjenester innebærer store muligheter for kommunen, man innebærer også risiko. Samtidig er samfunnets forventninger til selvbetjening og digitale tjenester ofte formet av andre aktører, og kanskje er mulighetene større enn vår organisatoriske og finansielle kapasitet. Bærum kommune må derfor foreta viktige veivalg og utvikle praktiske og sikre løsninger når vi tar sikte på å løse våre demografiske og finansielle utfordringer i årene som kommer samtidig med at vi vil bedre våre tjenester overfor innbyggerne. Digitalisering skal bidra til å effektivisere tjenesteproduksjon, saksbehandling (selvbetjening og automatisering), dokumentasjon, informasjonsdeling og samarbeid internt i og mellom tjenesteområdene. Vi ønsker at innbyggere og næringsliv skal oppleve kommunale tjenester som moderne og av god kvalitet på tvers av de ulike tjenesteområdene de er i kontakt med. Derfor er det viktig med et bredt samarbeid mellom områdene våre slik at vi lykkes i å forbedre og utvikle digitale tjenester for Bærum kommune som en helhet. Klima Klimaforskningen støtter opp om teorien om at menneskeskapte utslipp av klimagasser fører til global oppvarming, og vi er allerede vitner til klimaendringer som sannsynligvis skyldes menneskelig aktivitet. I et 50-årsperspektiv vil Bærum trolig oppleve flere episoder med intens nedbør, hyppigere flommer, stigende havnivå, våtere somre og mildere vintre. Indirekte vil vi merke effektene i den grad klimaendringer f.eks. slår ut i høyere matvarepriser og økt flyktningestrøm fra hardt rammede områder. Klimaendringer og menneskeskapte arealinngrep forsterker trusselen mot naturmangfoldet. For å møte disse utfordringene med klimaendringer, befolkningsvekst og forpliktelser i forhold til nasjonale klimamål, må Bærum omstille seg for å gjennomføre tiltak som både har med klimatilpasning og klimagassreduksjoner å gjøre. Kommunen må vise evne og vilje til å ta i bruk teknologiske løsninger som er innovative og fremtidsrettede. For å begrense uønskede klimaendringer er et av de viktigste tiltakene å begrense utslipp av klimagasser. Dette krever at kommunen må prioritere miljøhensyn i planlegging, utbygging, og drift av tjenester. Kommunal og regional arealstrategi legger nå opp til et arealeffektivt utbyggingsmønster basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Prinsippet innebærer å konsentrere veksten i et begrenset antall større tettsteder bundet sammen med skinnegående kollektivmidler supplert med et godt veisystem for biler eller busser. Transportsystemet skal være effektivt, fossilfritt og miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Kommunen er i gang med arbeidet med å bli en «klimaklok» kommune. Arbeidet vil ha høy prioritet i kommuneplanperioden. I 2016 etableres et bredt sammensatt rådgivende klimapanel som skal bistå i arbeidet mot det «grønne skiftet». 13

15 Morgendagens velferd Hvordan velferdstjenestene organiseres og tilbys til våre innbyggere er i endring. Velferdssektoren har så langt hatt gunstige økonomiske, ressursmessige og faglige rammer. Dette har ført til at Bærum kommune er et godt sted å bo i. Vi har et høyt inntektsnivå, og vi kommer godt ut på nasjonale målinger av livskvalitet. Denne positive situasjonen vil påvirkes av endrede forutsetninger for utformingen av fremtidige velferdstjenester. I en slik situasjon er det viktig å opprettholde velferdsstatens fundament. Utfordringen blir å håndtere tilbud og etterspørsel som påvirkes av demografisk utvikling, tilgang på arbeidskraft, samt globale forhold som endringer i klima, innvandring og forandring av økonomisk handlingsrom. I tillegg vil høyere inntekter og økt individualisering føre med seg økte krav og forventninger til offentlige velferdstjenester. For å være forberedt på fremtidige utfordringer har Bærum kommune begynt å utvikle bærekraftige velferdstjenester. Det er tatt i bruk smartere og innovative løsninger, økt grad av bruker- og innbyggermedvirkning og nye velferdsteknologiske løsninger. Kommuneplanen viderefører arbeidet med å utvikle morgendagens bærekraftige velferdstjenester. Kommuneplanen har en tidshorisont på 20 år. Den har imidlertid ikke en levetid på 20 år. Samfunnet og kommunen er i stadig endring og det vil være behov for å korrigere kursen basert på endringer i kommunens omgivelser. Dette kan være endringer innenfor områder som beskrevet foran; teknologi, klima, velferd. Det kan også være strukturelle endringer knyttet til regional organisering eller endringer i rammebetingelser som f.eks. inntektssystemet. Kommunen skal ha en aktiv rolle i samfunnsutviklingen og være fremoverlent i forhold til endringer. For å være en god bidragsyter i samfunnsutviklingen og lykkes med utvikling av kommunen som tjenesteyter, må kommunen sørge for og dialog med brukere innbyggere, næringsliv og organisasjonsliv. Medvirkning og samskaping er en forutsetning for en bærekraftig arbeidsdeling mellom kommunen og samfunnet for øvrig. 14

16 5. Hovedmål for kommunen Kommuneplanen bygger på beskrevet utfordringsbilde, langsiktig drift- og investeringsplan (LDIP) og nasjonale fremtidige endringer (forventninger). Bærumsamfunnet må i størst mulig grad være forberedt på å håndtere det langsiktige utfordringsbildet. Som en konsekvens av dette er det behov for felles mål for Bærum kommune frem mot Følgende hovedmål legges til grunn for kommunens langsiktige arbeid: 1. Sikre bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring. 2. Sikre en balansert samfunnsutvikling som er mangfoldig, grønn og urban. 3. Være en innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft. 4. Legge dialog og medvirkning til grunn for utvikling av bedre løsninger. 1. Sikre bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring Kommuneloven gir minimumsbestemmelser for å sikre forsvarlig økonomistyring. Kommunens mål går lenger. Langsiktig bærekraft handler om å kunne nå kommunens vedtatte økonomiske mål også i fremtiden. Bærekraft innebærer å sikre at fellesressursene blir forvaltet fornuftig, slik at de også kommer framtidige generasjoner til gode. En bærekraftig utvikling vil også kreve en jevnere fordeling av ressurser mellom mennesker og land. Behovene vil øke mer enn tilgjengelige økonomiske og menneskelige ressurser. Kommunens handlingsfrihet vil begrenses. Kommuneplanen legger grunnlaget for å sikre forsvarlige tjenester innen tilgjengelige ressursrammer, slik at innbyggerne skal få de tjenester de har behov for. Økt selvhjulpenhet, mestring og læring er strategier for å gi en bedre livssituasjon for kommunens innbyggere og redusere behovet for offentlige tjenester. Hovedmålet handler om å dreie kommunens tjenestetilbud fra en tradisjonell utførerrolle til en tilretteleggerrolle. Innbygger og bruker skal i størst mulig grad kan mestre sin livssituasjon ut i fra den enkeltes forutsetninger. Befolkningen i Bærum har gjennomgående gode levekår, god helseatferd og god helse. Det finnes likevel grupper i befolkningen og geografiske områder som skiller seg ut i forhold til befolkningen ellers, og i en stor kommune som Bærum er det mange mennesker som rammes av livstilrelaterte sykdommer. En selvhjulpen, frisk og aktiv befolkning har mindre behov for tjenester. Folkehelsearbeidet i kommunen arbeider på tvers av sektorer i kommunen for å sikre et godt helsefremmende og forebyggende arbeid i hele kommunen. Når behovet for tjenester oppstår, bør tjenestens hovedfokus være å hjelpe brukeren til å få tilbake det funksjonsnivået som er tapt. Dreiningen får betydning for den tradisjonelle kommunale tjenesteyterrollen. Målet er at innbyggerne i mest mulig grad skal kunne mestre egen livssituasjon gjennom å skape gode løsninger og tiltak med kommunen (samskaping). Bærekraft handler også om at de fysiske og økonomiske rammer tjenestene ytes innenfor, er rasjonelle. Kravet om effektive tjenester gjelder både for de tjenester kommunen selv utfører, og de tjenester kommunen kjøper av private utførere. Innovative, miljøriktige anskaffelser bør prioriteres. 15

17 Kommuneplanen viderefører derfor arbeidet med å etablere bærekraftige strukturer i kommunens tjenester. 2. Sikre en balansert samfunnsutvikling som er mangfoldig, grønn og urban. Bærum kommune skal ha en langsiktig samfunnsutvikling der mangfold, grønn og urban er bærende kvaliteter. Urbane og grønne kvaliteter skal sikre at kommunen har varierte tilbud til sine innbyggere og at befolkningsveksten med tilhørende urban utvikling ivaretar Bærum kommunes særegne fritidsog naturressurser. Bygdas kvaliteter skal bevares også når avgrensede områder blir mer urbane. Målet er en samfunnsutvikling med balanse mellom bygd og by. Mangfold er et mangefasettert begrep som kan inkludere variasjon i boligtypologier, tjenestetilbud, natur, etnisitet, sosiale forhold, livsstil etc. For Bærum kommune betyr mangfold et samfunn med et fellesskap som inneholder variasjon og ulikheter. Dette skaper gode og kreative lokalsamfunn. Bærum skal være klimanøytral før Det viktigste klimakloke tiltaket er en langsiktig areal- og transportplanlegging som bidrar til å håndtere den forventede befolkningsveksten på en effektiv og miljømessig forsvarlig måte. Et nasjonalt mål er å redusere personbiltrafikken og at trafikkveksten skal tas med kollektive transportmidler, sykkel og gange. 3. Være en innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft. Det norske samfunn og velferdsstaten står overfor komplekse fremtidige utfordringer som vil påvirke fundamentet i velferdsstaten og offentlig virksomhet. For å kunne håndtere kommende utfordringer kreves omstilling og evne til endring når det gjelder det offentliges rolle og oppgaver. Omstillingen skal ha et langsiktig perspektiv hvor nødvendige endringer/tilpasninger gjennomføres gradvis. Bærum kommune har gode kommunale tjenester, og er en god kommune å bo i. Skal dette bestå, må kommunen være i stadig utvikling. Når vi planlegger, sier vi noe om hva vi ønsker å oppnå i framtida, og hvordan vi skal få det til. Styring mot målene forutsetter en oversikt over framtidige behov og ressurser, slik at vi kan foreta en bevisst prioritering og styre ressursbruken deretter. For å få til en innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft er det viktig å skape en kultur og forståelse hos ansatte om at endring og omstilling av roller og oppgaver er nødvendig for å løse fremtidige utfordringer. Dette er en kontinuerlig prosess hvor det er viktig med felles forståelse og mål. Viljen til stadig forbedring, både de små steg og radikale endringer, må være til stede. Organisasjonen må være kompetent i å utvikle nye løsninger. Kulturen må preges av raushet til kreativitet og innovasjon uten detaljstyring, og som tør å bruke tid på å omsette nye idéer til praksis. En innovativ og endringsdyktig organisasjon kan både være et mål i seg selv men også et virkemiddel til å utvikle nye, bedre og mer effektive løsninger. 16

18 4. Legge dialog og medvirkning til grunn for utvikling av bedre løsninger. Bærum kommune har en lang tradisjon for innbyggerdialog, både involvering og medvirkning. Kommunen, både administrasjon og politikere, har mye å lære av sin kompetente befolkning. En befolkning som deltar i beslutningene som angår dem, vil også være bedre i stand til å forstå og akseptere beslutninger som fattes i kommunen eller valg som politikere må ta. På denne måten kan involvering avklare forventninger til fremtidig tjenesteyting. Medvirkning er dermed ikke et mål i seg selv, men gir større mulighet for å dra nytte av den kompetanse som innbyggerne besitter. Medvirkning fungerer som en berikelse og supplement til det representative demokrati. For at innbyggerne/brukerne skal kunne involvere seg, ma de være klar over muligheten til a gjøre det, og vite hvordan de skal ga frem. Dette forutsetter at man inviterer til medvirkning i konkrete, viktige og innbyggernære spørsmål. I tillegg må formålet med medvirkning være tydelig. Dialog og medvirkning skal gi innbyggerne større innflytelse på den politikken som føres og kommunens tjenester. Kommunen må arbeide systematisk for å sikre både «riktig» og bred deltakelse i medvirkningsprosesser. Det innebærer at ulike målgrupper og interesser får anledning til å engasjere seg. Innbyggere, næringslivet og brukere må sees på som samprodusenter av offentlige tjenester. 17

19 6. Barn og unge 6.1 Beskrivelse Sektor barn og unge omfatter tjenester innenfor områder som skole, barnehage, barnevern, PPtjeneste, helsetjenester for barn og unge, ungdom og fritid, utekontakt og ulike avlastningstiltak. Målgruppen er det enkelte barn, den enkelte unge og deres foreldre/pårørende. Sektoren skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår, et godt tilrettelagt opplæringstilbud og satse på tjenester som bidrar til å styrke trygghet og tilhørighet for barn og unge og deres foreldre. Inkludering og deltagelse fra innbyggere i Bærum bidrar til å styrke sektorens arbeid for å begrense fysiske og psykiske helseplager og når det er nødvendig sørge for tidlig innsats slik at den enkelte i størst mulig grad er i stand til å mestre eget liv. Barn og unges læring, mestring og selvhjulpenhet må sees i et livslangt tidsperspektiv. 6.2 Utfordringer Et økt antall barn og unge krever bygging av nye barnehager og skoler. De økonomiske utfordringer dette medfører krever mer kostnadseffektive enheter og en tydelig prioritering av kjernevirksomheten. Samtidig må byggene benyttes bedre i sambruk med kultur- og fritidstjenester. Satsingen «Sammen for barn og unge» er rettet mot bedre samordning og samhandling i det forebyggende arbeidet for barn og unge. Følgende 4 utfordringer er sentrale: A: Gode oppvekstvilkår for alle Vi har gode oppvekstvilkår for de fleste barn og unge i Bærum kommune, men det er også en del som faller utenfor og sliter med problemer av ulik art. Tjenester og tilbud skal utformes og gis på en slik måte at de bidrar til en positiv utvikling og styrker barn og unges egne ressurser samt mestring av eget liv. Det er viktig å sette inn tiltak som kan forebygge vansker eller bidra til økt grad av egenmestring hos barn og unge. Forskning viser at innsatsen som legges ned i tidlige barneår eller tidlig i en problemutvikling, vil redusere behovet for innsats på et senere tidspunkt. B: Reell innbygger- og brukermedvirkning Foreldres engasjement og forventninger om å påvirke samfunnsutvikling og kommunens tjenestetilbud til barn og unge, har forandret seg de senere år. Som en konsekvens av dette er det tatt i bruk ulike former for dialog og medvirkning hvor hensikten er å sikre innbyggerne og foreldre større innflytelse på politikken og tjenestene. Barn og unge vet selv mye om hva som gir dem motivasjon og mestring. Kommunen har gjennom FNs barnekonvensjon en forpliktelse til at barn får innflytelse, at de gis mulighet til å si sin mening og at de blir hørt i saker som angår dem. Tjenestene skal rettes inn på en slik måte at barn og unge får mulighet til å finne frem til det som motiverer dem til utvikling og vekst. 18

20 C: Ressursutfordringen En viktig premiss for tjenestetilbudet er en fremtidig begrensning i tilgjengelige ressurser- både menneskelig og økonomisk. Ressursbruken må derfor i større grad dreies inn mot prioriterte områder, målgrupper og tidlige barneår. For å lykkes med tidlig og helhetlig innsats, skal den som først er i kontakt med familien, barnet/ungdommen følge opp at behov blir kartlagt og riktige tjenester koblet inn. Familier, barn og unge skal slippe å gå fra «dør til dør». D: Mangfold og inkludering Samfunnet preges av økt globalisering. Arbeid med inkludering og aksept av mangfold allerede i barnehagen skal bidra til å forebygge fremtidig utenforskap. Barn og unge skal gis en faglig og sosial kompetanse av en slik kvalitet at de står godt rustet til å møte det samfunn de skal ut i som voksne. Kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte uansett bakgrunn og danner grunnlag for sosial mobilitet. Dette forutsetter bedre samhandling og kommunikasjon på tvers av språk, fagområder, kulturer, religioner og livssyn. God språkopplæring og språkforståelse er viktig for kommunikasjon og inkludering. Det er avgjørende at tjenester til barn og unge, inklusive barnehage og skole, trekker i samme retning. 6.3 Hovedgrep Sektorens hovedgrep er først og fremst bidrag til å nå kommunens hovedmål om bærekraftige tjenester. Mestring, trivsel og trygge oppvekstsvilkår i en raus og inkluderende kultur er grunnleggende i barns og unges liv. Dette skal prege innsatser og kulturen i barnehager, skoler, og øvrige tjenester rettet mot barn og unge. 1. Mestring og økt selvhjulpenhet Barne- og ungdomstjenester skal prioritere tjenester som bidrar til å styrke barns og unges egne ressurser og mestring av eget liv. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagene skal også være skoleforberedende. Grunnskoletilbudet tar utgangspunkt i at alle elever kan lære. Forutsetningene er ulike, men skolens oppgave er å hente ut læringspotensialet til den enkelte elev. Det er tre elevgrupper som trenger systematisk særskilt fokus: elever som trenger å lære norsk slik at de kan ha utbytte av undervisning og læring i klasserommet elever som av ulike årsaker trenger ekstra støtte i læringsarbeidet elever som har evner utover det normale og derfor ofte mangler utfordringer i sitt læringsarbeid 19

21 Bostedsløs ungdom og unge voksne som har brudd i skoleløpet, er en målgruppe som er kartlagt gjennom arbeidet med strategien Sammen for barn og unge. Gruppen er ikke stor, men er spesielt sårbar for å falle utenfor ordinær samfunnsdeltakelse med arbeid, bolig- og familieetablering. Flere av disse har helse- og rusrelaterte vansker og trenger tett oppfølging av flere kommunale tjenester. Delmål vi vil: gi barn og unge mulighet til å mestre eget liv ha tjenester som bygger på barn og unges ressurser legge til rette for læring som gir målbare effekter spisse innsatsen mot grupper av barn og foreldre som har særskilte behov 2. Forebygging og tidlig innsats Barn og unge skal få tidlig hjelp og oppfølging for å hindre at vanskene utvikler seg til mer langvarige problemer. Videre er det avgjørende at tjenestene gjennom et systematisk forebyggende arbeid tar tak i samfunnsmessige utviklingstrekk som kan oppleves utfordrende for enkelte barn og unge. Press- og stressrelaterte plager blant barn og unge er en utfordring som vil kreve en målrettet innsats i hele sektoren. Mange barn og unge har høye krav til seg selv og sine prestasjoner både i skolen, sosialt og på fritidsarenaen. Forskning på stress og traumer viser at forhøyet stressfølelse over tid kan ha negativ betydning for barn og unges normalutvikling. Det er derfor viktig med tidlig forebyggende innsats og avhjelpende tiltak. Noen barn og unge i Bærum deltar ikke i barnehagen, skolearenaen, fritidssektoren, og i sosiale fellesskap med jevnaldrende. For å forebygge utenforskap, må det tilrettelegges aktivitet, samhandling, møteplasser og tilbud, i barn og unges nærmiljø og sørge for mer aktiv bruk av arenaer som fritidsklubber og tiltak innen idrett og friluftsliv. Marginalisering, radikalisering og voldelig ekstremisme er et samfunnsproblem. Handlingsplan mot ekstremisme skal sikre at det rettes inn rask og bred tverrfaglig innsats når det oppstår bekymring for enkeltungdommer eller miljøer. Dette er en satsning på tvers av tjenester og sektorer. Delmål vi vil: bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår anerkjenne variasjon og ulikheter samt forebygge utenforskap og marginalisering gi barn og unge tidlig hjelp og oppfølging for å hindre at vansker utvikler seg til et mer langvarig problem 20

22 3. Effektive tjenester Gjennomgang av organisering, tjenester og tiltak skal bidra til å innrette tjenestene ut fra behov i barne- og ungdomsbefolkningen og sikre god samordning og bedre drift av de tjenester som tilbys i et bærekraftig fremtidsperspektiv. Arbeidet med strukturelle grep i barne- og ungdomstjenester og etablering av større enheter i helsestasjonstjenesten vil gi mer robuste fagmiljøer og sikre brukergruppene et bedre tilbud. Ved bygging av nye skoler og barnehager, må hensyn til tjenestekvalitet og produktivitet vektlegges. Store enheter vil bety mindre ressurser til administrative oppgaver til fordel for direkte brukerrettet aktivitet og fagkompetansen skal anvendes inn mot de som trenger det mest. Barnehagens ambisjoner for å sikre et likeverdig og enhetlig tilbud i kommunens mangfoldige barnehagetilbud, og uttrykt i valgte satsingsområder vil kreve rapporteringsverktøy som alle barnehager forholder seg til og benytter. Dette vil hjelpe den enkelte barnehage til å utvikle praksis, til å peke ut de områdene som skal prioriteres i videre endring- og utviklingsarbeid. Bærumsskolens visjon om at elevene skal ha maksimalt faglig og personlig utbytte av skolegangen, gjør det nødvendig at skolene utvikler en sterk læringskultur. Ikke bare faglig i betydning kunnskapskultur, men like mye i betydning av en utviklingskultur. Elevene skal gå ut av 10 år i bærumsskolen med både faglig og personlig forutsetninger som gir grunnlag for gode valg om videre utdanning og utvikling. Samtidig skal skolen hele tiden utfordre egen praksis og ha fokus på kvalitet i sitt arbeid. Målet er bedre læring. Skolens effektivitet kan måles på i hvilken grad den i den stram ressurssituasjon greier å kombinere høye forventninger til elevers læring, med trygt læringsmiljø og god oppfølging av elever med ulike forutsetninger for læring. En effektiv skole håndterer hele bredden av utfordringer og Bærums skoler skal kjennetegnes ved denne type effektivitet. I tillegg er det viktig at skolenes infrastruktur er tilpasset skolens digitale satsing. Delmål vi vil: sikre effektiv arealbruk og organisering av tjenestene samskape med frivillige organisasjoner ta i bruk økt digitalisering som ledd i bedre læring 21

23 4. Medvirkning og involvering Barn og unge og deres familier er viktige premissgivere når tilbud og tiltak utformes. For å sikre gode løsninger tilpasset deres behov, må barn og unge i større grad involveres når tiltak og tilbud som angår dem utformes. Videre er det kjent hvilke positive ressurser som utløses når det legges til rette for dialog og medvirkning med både barn og foreldre som reelle samarbeidspartnere. Barn og unges deltakelse og innflytelse er sentrale forutsetninger for motivasjon og vekst. Tett samarbeid mellom barnehage og skole er avgjørende for å gi målgruppen kontinuitet og gode overganger. Det er viktig å skape et helhetlig utdanningsløp med særlig vekt på gode overgangsrutiner for alle barn og unge, men spesielt avgjørende for barn og ungdom med særskilte behov. Barnehage og grunnskole arbeider i tett dialog med fagressursene innen Barne- og ungdomstjenester om dette Delmål vi vil: ha tjenester og tiltak som bygger på reell medvirkning fra barn, unge og foreldre ha god informasjonsflyt og godt samarbeid ved overganger mellom tjenestene gi et helhetlig og koordinert tjenestetilbud til barn/unge som har behov for langvarig oppfølging fra flere tjenester sikre barn og unges rettigheter i tråd med barnekonvensjonen 22

24 7. Bistand og omsorg 7.1 Beskrivelse Tjenestene innenfor bistand og omsorg retter seg mot personer i alle aldre som har pleie- og omsorgsbehov, utviklingshemming eller psykiske lidelser. I tillegg ivaretar sektor bistand og omsorg innbyggernes behov for fysiske og psykiske helsetjenester. Sosialtjeneste og bolig har et primært ansvar for å bedre levekårene for vanskeligstilte, fremme overgang til arbeid, bidra til sosial og økonomisk trygghet og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Bistand og omsorg skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne slik at de kan klare seg selv og være uavhengige av det offentlige hjelpeapparat lengst mulig, men samtidig sikre at de som har behov for og rett på tjenester kan motta nødvendige tjenester. 7.2 Utfordringer A: Ressursutfordringen Bærum kommune vil oppleve en betydelig befolkningsvekst i årene fremover. Andelen eldre over 80 år vil øke kraftig og økningen blir markant fra Det vil i løpet av en 15-årsperiode også være økte behov for tjenester til en stor gruppe unge mennesker med psykisk utviklingshemming som skal etablere seg i egne hjem. Det varsler at kommunen vil stå overfor økende behov som vil bli krevende å dekke på grunn av manglende menneskelige og økonomiske ressurser. Ressursutfordringen vil gjelde for hele kommunen og for alle deler av helse- og omsorgstjenestene. I tillegg vil kommunen gradvis overta ansvar og oppgaver fra spesialisthelsetjenesten i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen. Det vil gi kommunene ytterligere ressursutfordringer, ikke minst ved langsiktig rekruttering av nok personale med riktig kompetanse. Dette er en særdeles stor utfordring for pleie- og omsorgssektoren. B: Helseutfordringen Helsetilstanden i Bærums-befolkningen er stort sett god. Til tross for dette står kommunen overfor en rekke utfordringer innen helsefeltet. Lavterskeltilbud, forebygging, mestring og tidlig innsats er tilnærminger som utgjør en viktig plattform for kommunens tjenestetilbud innenfor somatisk og psykisk helse. Kommunen skal medvirke til at de målgrupper som «faller utenfor» på grunn av manglende mestring, tilhørighet eller materielle/bomessige forhold skal ha noe å leve av, leve i og leve for. Dagens folkehelsesykdommer er hjerte/karlidelser, kreft, kroniske lungesykdommer, diabetes, lettere psykiske lidelser og aldersdemens. Folkehelseprofilen for Bærum viser at kommunens innbyggere har lavere dødelighet (i aldersgruppen 0 73 år) for flere av disse folkehelsesykdommene enn i landet for øvrig. Den gir også indikasjoner på at utbredelsen av disse sykdommene er lavere i Bærum enn i de fleste andre kommuner. Selv om folkehelsen i Bærum er god, er det også i Bærum 23

25 relativt hyppig forekomst av typiske livsstilssykdommer. Flere av disse sykdommene henger i stor grad sammen med helseatferd, og kan forebygges. Det er dokumentert at det også i Bærum er levekårsforskjeller. Helsebelastningen er størst for de som har de dårligste levekårene. Det er vanskelig å nå disse gruppene med helsefremmende og forebyggende tiltak. C: Reell innbygger- og brukermedvirkning Fortsatt er det til dels slik at det er kommunens politikere og fagfolk som dimensjonerer og former tjenestene på bakgrunn av hva de mener er best for brukerne. Brukerne blir i for liten grad tatt med når tilbud utformes og tjenestene ytes. Dette kan bidra til at brukerne påføres en passiv rolle som bidrar til å opprettholde behovet for kommunal hjelp. Økt medvirkning bidrar til mestring, motivasjon og verdighet. Reell innbygger- og brukermedvirkning er avgjørende for å utvikle bærekraftige løsninger. D: Samarbeid I et tjenesteperspektiv er fragmenteringen av ansvar og manglende koordinering av tjenestene en utfordring for å kunne gi effektive og gode tjenester. Både i kommunen, spesialisthelsetjenesten og i andre organisasjoner viser det seg at enkelte tilbud er overlappende. Bedre samarbeid og koordinering gir mer treffsikkert og helhetlig tilbud til brukeren. 7.3 Hovedgrep Felles for sektorens hovedgrep er at de skal forebygge og redusere behov for helse- og omsorgstjenester, og samtidig effektivisere tjenestene til de som har behov for hjelp. Sektorens hovedgrep er først og fremst innrettet som bidrag til å nå hovedmålet om bærekraftige tjenester. Bedre løsninger finner vi først og fremst ved medvirkning fra brukere, pårørende og ansatte. Dialog og medvirkning er også en forutsetning for økt selvhjulpenhet, mestring og læring. Hovedmålene om innovasjon og medvirkning er derfor viktige faktorer for å lykkes. 1. Mestring og økt selvhjulpenhet Dette hovedgrepet handler om å redusere behovet for tjenester. En frisk og aktiv befolkning har mindre behov for tjenester. Når behovet for tjenester oppstår, må tjenestens hovedfokus være å hjelpe brukeren til å få tilbake det funksjonsnivået som er tapt. Teknologi kan både gi trygghet og redusere behovet for hjelp. Mestring av dagliglivets aktiviteter gir livskvalitet. For de aller fleste vil trangen til uavhengighet og selvbestemmelse stå sentralt hele livet og være vesentlige elementer for opplevelse av livskvalitet. Sykdommer og funksjonshemninger kan utfordre og hemme selvstendighet og integritet, men de fleste ønsker å klare seg mest mulig selv, og fortsatt være «sjefen i sitt eget liv». Utgangspunktet for de kommunale tjenester vil være at bruker ønsker å være minst mulig avhengig av offentlig hjelp og at kommunens innsats innrettes for å stimulere og mobilisere brukerens egne ressurser slik at hun/han kan klare seg mest mulig selv. Hvis brukere trenger kommunale tjenester over kortere eller lengre tid, må de involveres fra første stund for å sikre at det er deres behov som 24

26 blir utgangspunktet for utformingen av tjenesten, og at målet med innsatsen er i tråd med deres egne mål. En slik respekt for brukernes utgangspunkt kan mobilisere egne ressurser og vil bidra til å styrke mestringsevnen. Delmål vi vil: gi alle brukere mulighet til å utnytte og utvikle sine ressurser med sikte på økt selvhjulpenhet og opplevelse av mestring ha tjenester som bygger på reell medvirkning og som tar utgangspunkt i den enkelte brukers behov og ressurser stimulere til økt fysisk og sosial aktivitet hos grupper som står i fare for å bli brukere av kommunens helse- og omsorgstjenester 2. Forebygging og tidlig innsats Kommunale helse og omsorgstjenester har en sentral rolle i det forebyggende arbeidet. Målet med det helsefremmende og forebyggende arbeidet er at det skal settes inn tiltak før sykdom inntreffer eller så tidlig som mulig i forløpet både for å hindre at sykdom oppstår, men også for å minske konsekvensene av plagene når de først har oppstått. Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i livet, men også som tidlig inngripen i et sykdomsforløp, uavhengig av alder. Forebyggende arbeid overfor risikogrupper og de som allerede har et helseproblem foregår innenfor helsetjenesten. Det primærforebyggende arbeidet ut mot befolkningen foregår hovedsakelig som barnehage, skole, arbeidsliv, fritidssektoren og familiearenaen. Delmål vi vil: hindre eller redusere utvikling av helseplager dreie ressursene mot utsatte grupper som står i fare for å utvikle langvarige og alvorlige helseplager drive målrettet forebyggende arbeid basert på forskningsbasert kunnskap om tilstand, årsaker og om dokumenterte effekter av tiltak 25

27 3. Effektive tjenester Riktig sammensetning av tjenester slik at behovene kan dekkes på laveste effektive omsorgsnivå, er fortsatt et viktig prinsipp. I tillegg er det en forutsetning for effektive tjenester at de fysiske rammer tjenestene ytes innenfor, er rasjonelle. Når kommunen skal være tjenesteyter, må tjenesteytingen skje på en effektiv måte. Et viktig grep blir å utvikle tjenester med større effekt for brukerne. Effekten kan øke gjennom tiltak som tar utgangspunkt i brukernes behov og ønsker, økt medvirkning og gjennom mobilisering av andre ressurser i brukernes nærmiljø. Innretning og dimensjonering av de ulike tjenestene er avgjørende for hvor god behovsdekning kommunen kan gi innenfor de økonomiske rammer som er til rådighet. I tillegg er det fortsatt et stort behov for samordning mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, samt andre aktører. Bedre samordning representerer et stort potensial for effektivisering av kommunens helsetjenester. Historisk har teknologiske løsninger gitt de største effektiviseringsgevinster for arbeidsliv og samfunn. Innen helse- og omsorgstjenestene satses det på utvikling og implementering av velferdsteknologi som et godt alternativ eller supplement til tradisjonelle tjenester. Delmål vi vil: sikre en effektiv struktur og profil på tjenestene utvikle og ta i bruk velferdsteknologiske løsninger ha koordinerte helse- og omsorgstjenester digitalisere administrative prosesser 4. Arbeidsdeling og samarbeid Det offentlige kan ikke bære veksten i behov alene. De ulike bidragsytere i dagens velferdssamfunn, må styrkes. Forventningsavklaring og arbeidsdeling mellom kommunen og det sivile samfunn er derfor et viktig hovedgrep. Etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er kommunen gitt ansvar for forebyggende helsearbeid, diagnose, behandling, rehabilitering, pleie- og omsorg. Kommunen tilbyr disse tjenestene enten ved kommunale tjenester eller gjennom avtaler med private aktører. I tillegg yter pårørende, familier, venner og ulike frivillige organisasjoner en betydelig innsats rettet mot brukere. Noen oppgaver krever særlig kompetanse som kommunen besitter, men i årene fremover vil det likevel bli viktig å synliggjøre de oppgaver der bistand fra pårørende, nærmiljø og frivillige organisasjoner kan være viktige bidrag. Mobilisering av både brukernes ressurser og alle øvrige ikkekommunale ressurser vil tjene brukerne, men vil også være et viktig virkemiddel for å takle de økte behov som forventes. Den demografiske utviklingen kan innebære at dagens arbeidsfordeling i produksjon av tjenester må endres. Ansvars- og arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjeneste, kommune, frivillige, familie og bruker vil endres i fremtiden. 26