Orden i papirene frihet.l å skape

Transkript

1 Orden i papirene frihet.l å skape Tirsdag 28.januar 2014 Introduksjon v/dagny Marie Bakke, prosjektleder

2 Spørreundersøkelse blant medlemmene Kartlegge erfaringer med Tek 10 U9ørt av Norske arkitekters landsforbund med stø=e fra Deltasenteret. Analysebyrå: Ipsos mmi Deltakere: Totalt 5631 personer fordelt på: NAL medlemmer NLA medlemmer NIL medlemmer Tekna (avd. Bygg) medlemmer

3 Hvordan er resultatene er beny=et UTalelse Ul energiregler: Resultatene fra undersøkelsen har blit brukt som grunnlag for NAL sit innspill Ul energireglene Og Ul: Rapport om erfaringer med TEK 10 - Fokus på TEK generelt og universell u\orming spesielt (Ul Deltasenteret) Gvepseborg Café, Context AS Foto: Rolf Hagen

4 Noen resultater fra undersøkelsen - generelt om TEK 10 Om universell u9orming - Halvparten av de spurte mener at TEK 10 ivaretar universell u\orming på en god måte. De unge er mest posiuve! (ikke uvanlig at de er mer åpne for nye Ung) Om arkitektonisk kvalitet - teknisk kvalitet - brukskvalitet - estelsk kvalitet Teknisk kvalitet: - Halvparten mener at TEK 10 ivaretar teknisk kvalitet på en god måte - Flere arkitekter enn landskapsarkitekter er uenig i dete. Brukskvalitet: - Bare 1/3 mener at brukskvalitet ivaretas på en god måte - Overvekt av landskapsarkitekter/planleggere mener dete - Ca. 1/3 er ut Ul å være usikker på om brukvaliteten ivaretas - påfallende flere prosjekterende enn i andre grupper. - Ca. 1/3 er enig at brukskvalitet ivaretas - her er det overvekt av landskapsarkitekter/planleggere

5 Generelt om TEK 10 forts: Om arkitektonisk kvalitet - teknisk kvalitet - brukskvalitet - esteusk kvalitet 70% mener at TEK ikke ivaretar estelsk kvalitet på en god måte. - Av disse er det flere bygningsarkitekter enn landskapsarkitekter/ planleggere - Det er altså betydelig flere som mener at teknisk kvalitet ivaretas enn esteusk kvalitet.

6 Generelt om TEK 10 forts. Det e=erlyses bedre samspill mellom aktørene i bransjen - det er stor usikkerhet knytet Ul om TEK 10 har bidrat Ul bedre samspill - Det er arkitekter som prosjekterer store bygg som er mest opptat av at dete samarbeidet må bli bedre Større rom for teknologiutvikling og nye arkitektoniske løsninger For å oppnå dete må forskriaen bli: - mindre rigid og byråkrausk - mindre detaljstyrende - mer fleksibel - mer oversiktlig - bli mer Ulgjengelig - Det er det betydelig flere arkitekter (eldre arkitekter spesielt) enn landskapsarkitekter/planleggere som har sterke meninger om dete

7 Generelt om TEK 10 forts: Byggdetaljer, standarder (NS) og veiledere er viklge hjelpemidler i arbeidet - Det er generelt stor oppslutning om dete. ( De som prosjekterer skoler og barnehager er spesielt begeistret for Norsk Standard). Derfor: - Utvikling av gode hjelpemidler er vikug for å nå frem Ul arkitekter. - Disse bør også bli mer Ulgjengelig - graus detaljblader eterlyses.

8 Direktoratet for byggkvalitet Oslo, 25. Oktober 2013 INNSPILL TIL NYE ENERGI REGLER Norske arkitekters landsforbund har denne høsten gjennomført en spørreundersøkelse støttet av Deltasenteret. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge erfaringer med TEK 10. Meningen har vært at resultatene skal brukes som del av grunnlaget for våre innspill til videre utvikling av teknisk forskrift, i denne omgang nye energiregler. Undersøkelsen gikk ut til Totalt 5631 personer fordelt på: NAL, 3040 medlemmer, Tekna (avd. bygg), 1464 medlemmer, NLA, 704 medlemmer NIL, 423 medlemmer. Noen viktige funn i undersøkelsen: Undersøkelsen viste at arkitektene er kritiske til flere sider ved TEK 10. Et stort flertall av arkitektene mener at TEK 10 ikke ivaretar estetisk kvalitet på en god måte. Den bidrar heller ikke til å fremme nye arkitektoniske løsninger. Det er dessuten en utbredt oppfatning at energikravene Tek 10 er unødvendig komplisert. TEK 10 og økte krav til standard bidrar til høyere utbyggingskostnader. Regelverket har ført til økt energieffektivitet, men energikravene gir ikke tilstrekkelig fleksibilitet. Et flertall mener at det er nødvendig å ha et minstekrav til bygningskomponenter NAL sin uttalelse til nye energiregler NAL tar utgangspunkt i at vi på best mulig måte skal nå ny energikrav i Vi mener det er viktig å poengtere at energireglene (TEK15) gjelder for nybygg. For rehabiliterte bygg og tilbygg til eksisterende bygg gjelder andre forhold. Teknisk forskrift må ikke være mer komplisert enn nødvendig. 1) Tiltak eller ramme? Vi har registrert blant våre medlemmer et ønske om større fleksibilitet. Samtidig innser vi at fleksibilitet er bra men at forutsetningen er at man håndterer den på en god måte. Derfor er det ønskelig med en videreutvikling av rammemodellen. De nye energirelene må støttes opp av pre aksepterte løsninger som ikke er krav men forslag til mulige løsninger. (levert fra Sintef/Byggforsk og andre). Samtidig må regelverket gi bedre mulighet til å ta i bruk ikke pre aksepterte løsninger også. Det er her den store muligheten til innovasjon ligger. 2) Målepunkt - Netto eller levert energi? (alternativ A eller B?) For arkitektene er det viktig med stabilitet og kontinuitet i regelverket. Dette er viktig også i forhold til metodikk og tilnærmingsmetoder. Vi foreslår derfor at man tar utgangspunkt i revidert bygningsenergidirektiv med hensyn til målepunkt. Våre medlemmer har behov for forutsigbarhet, det er derfor viktig at man unngår å gjøre endringer nå som igjen må endres innen kort tid for å harmoniseres med EU-regelverket. Alternativ A beholder dagens målepunkt på netto energi. Alternativ B flytter målepunktet til levert energi. (Tiltaksmetoden foreslås tatt ut i både A og B). Bygningsenergidirektivet forutsetter to målepunkter; netto energi og primær energi. 1

9 3) Kompetanseheving og holdningsendring For å oppnå målene med energireglene må staten i større grad ha arkitektene med på laget. Skal vi nå ønskede resultater kreves innsats både fra myndighetene og bransjen. Norske arkitekters landsforbund vil arbeide målbevisst med (gjerne i samarbeid med Dibk): - Kompetanseheving og kunnskapsutvikling Vi vil fra vår side arbeide med eierskap og kompetansehevning blant våre medlemmer. NAL har allerede i dag en omfattende kursvirksomhet og vil målbevisst arbeide for å utvikle dette tilbudet. Videreutvikling av verktøy som klimagassregnskap, Simien og BIM er sentralt. Myndighetene bør videreføre sitt arbeid med videreutvikling av denne type redskap. - Holdningsendring - energikravene som positive hjelpemidler Arkitektene bør med fordel se på energikravene som muligheter og ikke begrensninger. I det perspektivet er utfordringen å utvikle et regelverk som bidrar til bedre kommunikasjon innenfor bransjen og mellom bransjen og myndighetene. 4) Prosess For å oppnå energimålene må man arbeide målbevisst med kravene helt fra første skisse. I startfasen av et prosjekt kan det for eksempel dreie seg om å ta hensyn til ytre faktorer som plassering, orientering på tomt etc., forhold som betyr mye for energibruk og dermed kostnadseffektivitet. Energikravene må utformes slik at de kan implementeres i alle faser i et prosjekt. Dette må formidles klart og tydelig i forskrift eller i veiledning til forskrift. Det må stilles krav til dokumentasjon i alle prosjektets faser. Særlig gjelder dette i totalentrepriser. Dette for å sikre at man etterkommer kravene hele veien i prosjektet. Det bør også vurderes om man bør kreve energiberegninger til forhåndskonferanse i byggesak. Direktoratet bør vurdere å utrede energireglenes konsekvenser for reguleringsarbeid og eksisterende reguleringsplaner. 5) Inneklima og ventilasjon Tek 10 stiller krav til luftmengde ikke luftkvalitet. Dette har påvirket energikravene på en uheldig måte gjennom at det har hindret bruk av naturlig ventilasjon i boliger. Diskusjonen om mekanisk og naturlig ventilasjon bør endres fra enten eller til ja takk begge deler. De fleste nybygg bør prosjekteres både for mekanisk og naturlig ventilasjon. Med dette menes at byggene skal tilpasses mest mulig for naturlig ventilasjon uten at det koster noe ekstra. På den måten vil det være opp til brukeren å velge hvordan de skal prioritere den ene ventilasjonsmåten fremfor den andre. 6) CO2 regnskap Regelverket bør tilrettelegge for at de totale utslippene sett over byggets levetid tas med i totalregnskapet, Det vil si utslippene både under produksjon av materialer, oppføring av bygg, fra transport, og fra driftsfasen. Med hilsen Norske arkitekters landsforbund v/dagny Marie Bakke, prosjektleder 2

10 NAL sin u=alelse Ll energiregler Les mer om de=e på NAL sine ne=sider

11 Orden i papirene frihet Ll å skape

12 Program Registrering og kaffe Velkommen v/ møteleder Dagny Marie Bakke, Fagavdelingen i NAL KreaLv og strukturert! er det mulig? Arkitekten som kunstner. Ingebjørg Skaare, seniorarkitekt MNAL, SnøheTa Hva kan gå galt og hvordan eksempler Anders Evjenth, advokat, Kluge Pause Intensjonen og formål med uavhengig kontroll. Hvilke krav sulles Ul de som utøver kontroll? U\ordringer for ansvarlig prosjekterende og ansvarlig søker. Anders Evjenth, advokat, Kluge Systemer som bidrar Ll orden Geir Egil Paulsen, kvalitetsrådgiver, Arkitektbedriaene Lunsj

13 Program Statoil, Fornebu og utvikling av a- lab s kvalitetssystem Charlie Marsden, arkitekt, a- lab Hvordan kvalitetssikre og dokumentere ikke preaksepterte løsninger Pål KjeUl Eian, seksjonsleder, Norconsult Pause Kvalitetssikring av prosjektering Llsyn med byggesaker Grete Underhaug, spesialkonsulent U9ordre faget, ta sjanser og samldig ha orden og struktur Eksempler fra praksis. Kristoffer Moe Bøksle, KIMA arkitektur Spørsmål og diskusjon Avslutning