Tone Fløtten, Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen, Hanne C. Kavli, Roy Nielsen, Jonn Syse, Steffen Torp. Kreft og levekår Et sammendrag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tone Fløtten, Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen, Hanne C. Kavli, Roy Nielsen, Jonn Syse, Steffen Torp. Kreft og levekår Et sammendrag"

Transkript

1 Tone Fløtten, Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen, Hanne C. Kavli, Roy Nielsen, Jonn Syse, Steffen Torp Kreft og levekår Et sammendrag

2

3 Tone Fløtten, Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen, Hanne C. Kavli, Roy Nielsen, Jonn Syse, Steffen Torp Kreft og levekår Et sammendrag Fafo-rapport 2009:06

4 Fafo 2009 ISBN ISSN Trykk: På rapportens forside er gjengitt forsidene til de tre foregående rapportene fra prosjektet om kreftrammedes levekår. Bildene på disse forsidene er hentet fra 12 kunstverk i serien LYKKE for Kreftforeningen, laget av fotograf Lasse Berre og billedkunstner Kristine Maudal. Omslagsbildenes tittel: Et hjertelig mirakel, på Fafo-rapport 2008:47: Kreftrammedes levekår Lykkeliten, på Fafo-rapport 2008:38: Barn og unge i kreftrammede familier Betty Johnsen, januarpike, på Fafo-rapport 2007:31: «Vanvittig mye å finne ut av»

5 Innhold Forord Bakgrunn Kreft i Norge Endringer i arbeidstilknytning Endringer i arbeidstid Arbeidsevne og sykefravær Oppfølging på arbeidsplassen Utvikling i lønnsinntekt Utvikling i total inntekt Fra sykepenger til rehabiliteringspenger Opplevelse av egen økonomi Økonomiske problemer Økonomisk støtte ved sykdom Rehabilitering og annen bistand fra det offentlige Støtte fra familie og venner Å være ektefelle av en kreftrammet Å være barn i kreftrammede familier Barn og økonomi Kontakt med Kreftforeningen...22 Til ettertanke

6 Forord Denne sammendragsrapporten presenterer hovedfunn fra en studie av kreftrammedes levekår. Dette er tidligere blitt publisert i tre enkeltstående rapporter. I prosjektet har fire spørsmål stått sentralt: Hvordan påvirkes arbeidstilknytning og jobbsituasjon av kreftsykdom? Hva skjer med kreftrammedes økonomi? Hva slags støtte og oppfølging får kreftrammede fra sitt private nettverk og fra behandlings- og hjelpeapparatet? Hvordan påvirkes barnas økonomiske og materielle situasjon av at mor eller far får kreft? I dette sammendraget har vi for lesbarhetens skyld forenklet framstillingen av tall og figurer. For en mer presis og fullstendig framstilling, henvises til de tre opprinnelige rapportene. Analysene bygger på kvalitative intervjuer, en spesialdesignet spørreskjemaundersøkelse til overlevende kreftrammede og registerdata fra Forløpsdatabasen Trygd. For å kunne gjennomføre et prosjekt basert på så sammensatte datakilder, har vi vært avhengig av mange hjelpere. Bente Kringlebotn og andre ansatte i Kreftforeningen bidro til å skaffe informanter til intervjuene. Ledelse og ansatte ved Kreftregisteret, Kreftsenteret ved Ullevål universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold Tønsberg, Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk ved Haukeland Universitetssykehus, og Kreftavdelingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim bidro i arbeidet med spørreskjemaundersøkelsen. Martin Veel Svendsen ved Medisinsk Serviceklinikk, Seksjon for arbeidsmedisin ved Telemark Sentralsykehus stod for mye av det praktiske arbeid med spørreskjemaundersøkelsen. Prosjektet har hatt en referansegruppe bestående av Ole Alexander Opdalshei, Bente Kringlebotn, Bente Øverli, Paal Bendixen og Grethe Werriø fra Kreftforeningen, og Alv A. Dahl og Sophie Fosså fra Rikshospitalet Radiumhospitalet. Takk til alle for verdifulle innspill. Stor takk til Agneta Kolstad og Bente Bakken ved Fafos informasjonsavdeling for arbeid med layout og klargjøring av rapporten for trykking. Den største takken går til alle som har svart på spørreskjema eller latt seg intervjue i prosjektet. Deres deltakelse har gjort det mulig å få innsikt i situasjonen til kreftrammede ut over det som lar seg lese ut fra offentlige registre. Mars 2009 Tone Fløtten, Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen, Hanne C. Kavli, Roy Nielsen, Jonn Syse og Steffen Torp 4

7 1 Bakgrunn «Det var litt rart for meg, og måtte få hjelp. Jeg er jo høyt utdannet, talefør og kjenner forvaltningen. Men jeg ble bare sliten og oppgitt. Følte at de ikke var på mitt lag. Jeg skjønte det ikke. Det var så mye styr. Jeg opplevde veldig, veldig stor forskjell på saksbehandlerne. Det er fryktelige mange søknader til NAV, og alle måtte de ha spesifikke legeerklæringer! Og noe av utgiftene må du legge ut for å få refundert. Noe gjøres på en annen måte. [ ] Det er vanvittig mye å finne ut av!»(kvinnelig informant) Er de økonomiske og sosiale konsekvensene av langtidssykdom undervurdert? Dette var det grunnleggende spørsmålet ved oppstarten av prosjektet om kreft og levekår. Prosjektet har tatt for seg barns og unges situasjon i kreftrammede familier, økonomiske støtteordninger, forholdet til arbeidslivet og hvilke konsekvenser sykdommen har hatt for den enkeltes inntekt og familiens økonomi. Det er publisert tre rapporter i prosjektet. Den første tok for seg kreftrammedes opplevelse av støtte fra det offentlige, nærmiljøet og arbeidsplassen. Den andre tok opp det å være barn i en kreftrammet familie. Den tredje rapporten presenterte analyser av spørreskjema og registerdata knyttet til tema arbeid, økonomi, rehabilitering og sosial støtte. I denne sammendragsrapporten oppsummeres resultater fra alle de tre delrapportene. Vi har benyttet fire typer data i prosjektet. En grundig beskrivelse av metode og datagrunnlag er gitt i de tre rapportene fra prosjektet, men i korte trekk er datagrunnlaget som følger: 18 voksne kreftpasienter er intervjuet om sine erfaringer med hjelpeapparatet, arbeidslivet og levekårene i hverdagen før, under og etter kreftsykdommen. Det er gjennomført intervjuer med ti barn og unge i alderen år som bor sammen med en kreftsyk foresatt, for å avdekke hvordan barna opplever familiens materielle og økonomiske situasjon etter at deres mor eller far ble rammet av kreft. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant personer i alderen år som hadde blitt diagnostisert med en av de ti vanligste kreftformene for menn eller kvinner i løpet av 2005 eller Det har blitt benyttet registerdata levert av Statistisk sentralbyrå. Dataene kommer fra Forløpsdatabasen Trygd. Det er viktig å være klar over at utvalget til spørreundersøkelsen ikke er representativt for alle kreftrammede. Kun de ti største diagnosegruppene for henholdsvis menn og kvinner er inkludert i utvalget til surveyen, og pasienter fra fire sykehus er trukket ut som surveydeltakere. De som er aller hardest rammet av kreftsykdom, i den forstand at de har falt fra i løpet av undersøkelsesperioden eller har vært for syke til å kunne inkluderes i spørreundersøkelsen, omfattes ikke av studien. 5

8 2 Kreft i Norge 1 I 1997 var det litt over krefttilfeller i Norge. På grunn av blant annet økt levealder og bedre diagnostisering, øker antallet krefttilfeller jevnt. I 2006 var det i underkant av personer som fikk en kreftdiagnose i Norge. De fire vanligste kreftformene er kreft i prostata, bryst, tykktarm og lunge. Disse kreftformene utgjorde i 2006 omtrent halvparten av de nye krefttilfellene. Dersom vi ser alle kreftformer samlet, var fem års relativ overlevelse for de som fikk en kreftdiagnose i perioden , rett over 55 prosent for menn og litt over 60 prosent for kvinner. Antallet krefttilfeller øker, samtidig som andelen som overlever kreft ut over en viss periode, har økt markert. Dette henger sammen med forbedringer knyttet til behandlingsformer og diagnostisering. Dermed øker antallet kreftrammede personer som er i live. Ved utgangen av 1996 var det drøyt personer i live i Norge som hadde fått en kreftdiagnose. Ti år senere hadde dette tallet økt til nesten personer. Det virker som om kreft rammer tilfeldig, og at det i liten utstrekning er enkeltgrupper som er særlig utsatte. Årsakene til kreft er uklare, men det er identifisert faktorer som man vet øker risikoen. Den best kjente er tobakksrøyking. I tillegg regnes usunt kosthold og fedme som risikofaktorer for flere kreftformer, samt radioaktiv stråling og en del kjemikalier. Den store majoriteten av personer som får kreft, er godt voksne. Av de som fikk en kreftdiagnose i perioden , var 85 prosent av mennene og 75 prosent av kvinnene over 55 år, og godt over en tredjedel av både mannlige og kvinnelige kreftpasienter var over 75 år. Kreft blant barn og unge er dermed mindre vanlig. Konsekvenser og leveutsikter er svært forskjellig mellom de ulike kreftdiagnosene. At flere får kreft og flere overlever, skaper et behov for mer kunnskap om kreftrammedes levekår generelt, og om deres økonomiske situasjon og arbeidstilknytning spesielt. 1 Informasjonen på denne siden er hentet fra Kreftforeningens nettsider og Cancer in Norway (Kreftregisteret 2007).

9 3 Endringer i arbeidstilknytning «Jeg kom ganske fort inn på attføring. Jeg hadde ikke ønske eller helse til å gå tilbake til min gamle jobb. Jeg hadde veldig god nytte av sosionomen på Radiumhospitalet som jeg diskuterte det med før jeg kontaktet Aetat. [ ] Jeg tok selv kontakt med yrkesopplæringen og spurte om å kunne hospitere. Jeg kom på intervju og fikk tilbud om 50 prosent stilling, slik havnet jeg i jobb igjen. Den første tiden var jeg på lønnstilskudd, da betalte Aetat halve lønnen min. Etter hvert gikk jeg over i fast stilling der.» (Kvinnelig informant) Kilde: Registerdata Andel overlevende kreftrammede som fikk kreftdiagnosen i 1999, og som var sysselsatt i perioden , sammenliknet med en kontrollgruppe fra normalbefolkningen matchet på alder og utdanning. Kreftrammede har i all hovedsak samme arbeidstilknytning som andre før kreftsykdom rammer. Sett i et femårsperspektiv reduseres sysselsettingen blant overlevende kreftrammede en del, sammenliknet med øvrig befolkning. Forskjellen må likevel sies å være liten blant mennene, mens den er noe større blant kvinnene. Spørreundersøkelsen avdekker at det er langt flere som har endret hovedbeskjeftigelse på grunn av kreften enn det er som ha falt ut av arbeidslivet. Fysisk tungt arbeid synes å være en viktig faktor for endring av hovebeskjeftigelse blant de kreftrammede. Også det psykososiale arbeidsmiljøet har betydning for om man endrer hovedbeskjeftigelse; de med høye arbeidskrav og lav selvbestemmelse har gjort endringer oftere enn andre. Av de ulike diagnosene er det overlevende lungekreftrammede som kommer desidert dårligst ut med hensyn til sysselsetting, mens hudkreftrammede kommer godt ut. Kvalitative data viser at veien tilbake til arbeidslivet er komplisert, og det kommer fram kritiske synspunkter på manglende oppfølging og tilrettelegging, både fra NAVs og fra arbeidsgivers side. 7

10 4 Endringer i arbeidstid «Det vi brukte 30 minutter på før, bruker vi timer på nå.» (Kvinnelig informant) Kilde: Surveydata Andel kreftrammede som oppga at de hadde endret arbeidstid pga. kreftsykdommen, etter fysisk og psykososialt arbeidsmiljø ved diagnosetidspunkt. En femtedel av de kreftrammede i spørreskjemaundersøkelsen hadde redusert arbeidstiden på grunn av kreft. Vi vet ikke om dette er en permanent endring eller en mer kortvarig tilpasning. Av arbeidsmiljøfaktorene er det fysisk tungt arbeid og høye arbeidskrav som særlig har hatt betydning for om man har endret arbeidstid. Det å ha konstatert spredning, det å ha fått cellegiftbehandling, det å ha gjennomgått flere typer behandling, samt det å ha mange andre sykdommer i tillegg til kreftsykdommen, er sykdomsrelaterte faktorer med særlig stor betydning for om man har endret arbeidstiden. Andel selvstendig næringsdrivende som har redusert arbeidstiden sin, er større, sammenliknet med andre sysselsatte grupper. 8

11 5 Arbeidsevne og sykefravær «[ ] det siste året har jeg fått ganske økt energinivå. Og det har tatt to år. For den siste cellegiftkuren jeg fikk, for ett og et halvt år siden, november 2005, den slo meg så kraftig ut [ ], det er i hvert fall sånn at du føler deg totalt utbrent. Jeg skulle egentlig ha ni kurer på rad, sånn serie, men jeg kunne ikke ta den niende for da var jeg så slått ut at de ville ikke gi meg den. Og da var jeg i elendig form helt fram til våren, men plutselig så [ ]» (Mannlig informant) Kilde: Surveydata Opplevd total arbeidsevne ved måletidspunkt etter hvilken sektor de kreftrammede var ansatt, fysisk og psykososialt arbeidsmiljø ved diagnosetidspunkt. Gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 10. Mange kreftrammede rapporterer at de føler seg totalt utmattet. Dette kan skyldes forhold ved kreftsykdommen, behandlingen og/eller det kan være en mental reaksjon på den totale belastingen det er å få kreft. Omtrent 60 prosent av de som er i arbeid mener deres arbeidsevne har blitt redusert på grunn av kreften. Likevel svarer så mange som 90 prosent at de mestrer arbeidet sitt relativt godt. De som er falt ut av arbeid, har lavere arbeidskapasitet enn de som forblir i arbeid. Eldre rapporterer lavere arbeidsevne enn yngre, og de med lav utdanning, lavere enn de med høy. Det er en sammenheng mellom fysisk tungt arbeid, høye arbeidskrav, lav egenkontroll og lav sosial støtte på jobb og lav arbeidsevne. Høye arbeidskrav var av størst betydning. Kreftrammede med spredning og de som hadde gjennomgått cellegiftbehandling, rapporterer høyere sykefravær og lavere arbeidsevne enn andre kreftrammede Registerdataene viser at omtrent fire femdeler av de kreftrammede var sykemeldt i løpet av det første året etter diagnosetidspunkt. Etter fem år var sykefraværet blant de kreftrammede redusert betraktelig, og tilnærmet det samme som blant normalbefolkningen. 9

12 6 Oppfølging på arbeidsplassen «Vi har en bedriftsutvikler som hjelper oss i bedriften, og han har tilfeldigvis en ekskone som tilfeldigvis er kreftsykepleier, og han har vært med i bedrifter før der personer har hatt kreft, så han er opptatt av [ ] at jeg ikke går i gang med noe som jeg ikke er klar for, jeg har jo en helse som skal vare i mange år, vi får nå se...» (Mannlig informant) Kilde: Surveydata Andelen som har fått foretatt endringer på arbeidsplassen som følge av kreftsykdommen. Kreftrammede opplevde at arbeidsgiver og kolleger viste medfølelse og forståelse rett etter at kreften var diagnostisert, og holdt kontakt under sykemeldingsperioden. Om lag to tredjedeler av de kreftrammede opplevde at arbeidsgiver tok hensyn i planleggingen av arbeidsoppgaver. Flertallet opplevde god oppfølging, men ti prosent rapporterer at leder ikke viste medfølelse og forståelse. Den mest vanlige tilpasningen er å redusere arbeidstiden. I tillegg er det en del som har fått andre eller færre arbeidsoppgaver for å redusere belastningen. En tredjedel av de kreftrammede mener at de hadde hatt behov for tilpasninger som ikke er gjennomført. 10

13 7 Utvikling i lønnsinntekt Kilde: Registerdata Median lønnsinntekt blant personer som fikk kreftdiagnose i 1999 og en matchet kontrollgruppe i perioden Lønnsinntekt i hele tusen kroner. Kreftpasienter har i utgangspunktet samme lønnsnivå som sammenliknbare personer uten kreft (dvs samme personer i samme alder og med samme utdanningsnivå). Kreftpasientene har en dårligere lønnsutvikling enn andre. Fem år etter diagnosetidspunktet har menn med kreft i gjennomsnitt syv prosent lavere lønn enn menn uten kreft (kontrollert for alder og utdanning), mens kvinner har ti prosent lavere lønn enn kvinner uten kreft. Spredning har negativ effekt på lønnsnivå for både menn og kvinner. I tillegg er det blant kreftrammede, som i befolkningen for øvrig, slik at lønnen øker med alder og utdanningsnivå. 11

14 8 Utvikling i total inntekt Kilde: Registerdata Medianinntekt blant personer som fikk kreftdiagnose i 1999 og en matchet kontrollgruppe i perioden Samlet inntekt (lønn, kapital, overføringer) i hele tusen, fratrukket skatt kroner. Man må ta hensyn til flere forhold for å forstå hvordan kreft påvirker inntektssituasjonen til kreftrammede. For å undersøke i hvilken grad de offentlige overføringene demmer opp for lønnsnedgangen mange kreftpasienter opplever, har vi sett på utviklingen i total inntekt, det vil si summen av yrkesinntekt, kapitalinntekt og overføringer, fratrukket skatt. Sammenlikning av utviklingen i medianinntekt for personer som fikk en kreftdiagnose i 1999 og en matchet kontrollgruppe, viser at det ikke er noen forskjell mellom de med kreft og kontrollgruppen. Dette tyder på at offentlige overføringer samlet sett demmer opp for inntektstapet som følger av redusert lønnsarbeid. Heller ikke når utviklingen for menn og kvinner studeres separat, er det tegn til at medianinntekten blant kreftrammede utvikler seg annerledes enn medianinntekten i kontrollgruppen. Tilsvarende beregninger er gjort for ulike aldersgrupper, ulike utdanningsgrupper og personer i og utenfor arbeidslivet, og de viser alle samme tendens. 12

15 9 Fra sykepenger til rehabiliteringspenger «Jeg var veldig bekymret for dette med penger da jeg gikk ned til 66 prosent.» (Kvinnelig informant) Kilde: Registerdata Medianinntekt blant personer som fikk kreftdiagnose i Sammenlikning av hhv menn og kvinner som gikk fra sykepenger til rehabilitering det første året etter diagnose, og øvrige kreftpasienter i perioden Samlet inntekt (lønn, kapital, overføringer) etter skatt kroner. De som er sykemeldt mer enn 52 uker, går over fra sykepenger til rehabiliteringspenger. Grovt sett betyr det at de går fra en ordning med full lønnskompensasjon til en ordning med 66 prosent kompensasjon. Åtte prosent av mennene og ti prosent av kvinnene som var sykemeldt det første året etter kreftdiagnosen, gikk over fra sykepenger til rehabiliteringspenger i løpet av 30 dager etter avsluttet sykepengeperiode. I den kvalitative studien peker overgangen mellom sykepenger og rehabiliteringspenger seg ut som en kritisk situasjon for de som opplever dette. Også de registerbaserte analysene viser at overgangen fra sykepenger til rehabiliteringspenger innebærer en nedgang i samlet inntekt. Inntektsreduksjonen er synlig flere år etter at rehabiliteringspengene ble innvilget. Fem år etter at kreftdiagnosen ble stilt, er forskjellen i medianinntekt mellom kreftrammede menn som har mottatt rehabiliteringspenger og øvrige kreftrammede fortsatt betydelig, det vil si over kroner. Blant kvinner følger inntektsutviklingen et noe annet mønster enn blant menn. Dette henger sammen med at det bare er tidligere sysselsatte som mottar rehabiliteringspenger. I den kvinnelige sammenlikningsgruppen finner vi kvinner både i og utenfor arbeidsmarkedet, og dermed har sammenlikningsgruppen i utgangspunktet mye lavere medianinntekt. I løpet av perioden som studeres, har imidlertid sammenlikningsgruppen hentet igjen inntektsgapet, og har etter fem år en medianinntekt om lag kroner høyere enn blant de som har mottatt rehabiliteringspenger. 13

16 10 Opplevelse av egen økonomi «Jeg kan ikke si at vi har dårlig råd, det ville være en hån mot de som har det vanskelig. Men det var stramt økonomisk i en periode, og vi vurderte om vi skulle flytte.» (Kvinnelig informant) Alle Av de som har opplevd endring Har ikke opplevd endringer i økonomien 63 % Har fått bedre økonomi 7 % 19 % Har fått dårligere økonomi 30 % 81 % N Kilde: Surveydata Andel kreftpasienter etter hvordan økonomien har utviklet seg etter diagnosetidspunktet. Nesten to av tre rapporterer at de ikke har opplevd endringer i økonomien etter at de fikk kreftdiagnosen. Nesten en av tre har opplevd at de har fått en dårligere økonomisk situasjon etter kreftdiagnosen, mens syv prosent har fått en forbedret økonomi. I den grad kreftrammede har opplevd at økonomien har endret seg, har endringene stort sett gått i negativ retning. Opplevelsen av å få dårligere økonomi er gjennomgående jevnt fordelt i de ulike demografiske gruppene. De gruppene som peker seg ut med at særlig mange har fått dårligere økonomi, er de som har fått konstatert spredning eller tilbakefall, de som har to eller flere sykdommer i tillegg til kreftsykdommen, de som har gjennomgått mer enn to behandlingstyper og de som er i behandling på tidspunktet for spørreundersøkelsen. De fleste som rapporterer om forverret økonomi, knytter den dårlige utviklingen til kreftsykdommen. 14

17 11 Økonomiske problemer «Før jeg ble syk, så var det sånn at mannen min jobbet ekstra når vi trengte noe ekstra. Han hadde vesentlig høyere inntekt enn meg, for jeg hadde bare halv stilling da jeg ble syk. Når jeg ble syk, fikk han ikke jobbet noe ekstra. Så med en gang ble det kaos [ ]. Vi hadde etterslep i ett og et halvt år etterpå som vi strevde med.» (Kvinnelig informant) Kilde: Surveydata Andel av kreftpasientene som oppgir at de ofte eller av og til har problemer med å klare løpende utgifter og/eller at de ikke kan klare en uforutsett utgift på 5000 kroner. De fleste kreftpasientene er fornøyd med økonomien sin. 60 prosent sier de har god økonomi, mens bare åtte prosent mener økonomien er svært eller ganske dårlig. Blant de kreftrammede som ble dybdeintervjuet, var bekymring for økonomien svært vanlig. Jo vanskeligere økonomisk utgangsposisjon den kreftrammede hadde, jo raskere kom, og jo sterkere ble, de økonomiske bekymringene. Flere informanter rapporterer om økte utgifter knyttet til kreftsykdommen. En av fire kreftpasienter rapporterer at de enten hadde problemer med å klare løpende utgifter og/eller at de ikke kunne håndtere en uforutsett utgift på 5000 kroner. Dette er høyt, sammenliknet med befolkningstall. Det er særlig de med lav utdanning, enslige og enslige forsørgere, de som står utenfor arbeidslivet og de som har endret sivilstatus etter kreftdiagnosen som rapporterer om økonomiske problemer. Dessuten ser vi at de med flere sykdommer i tillegg til kreftsykdommen og de som har gjennomgått flere typer behandling, strever med økonomien. 15

18 12 Økonomisk støtte ved sykdom «Det er masse jeg har sagt som er positivt, ikke sant? Men hvis jeg skal si hva jeg savner, så er det egentlig hjelp der og da sånn økonomisk, så jeg ikke er nødt til å [...] endre alt for mye i livet mitt, nå som alt er så endret.» (Kvinnelig informant) Kilde: Surveydata Andel kreftrammede som er helt/delvis enig i utsagnene i figuren. To av ti kreftrammede mener helsetjenesten har dårlig oversikt over aktuelle økonomiske støtteordninger for kreftrammede. Like mange mener oversikten i helsetjenesten på dette området er god. Tre av ti kreftrammede har opplevd at de hadde liten oversikt over aktuelle økonomiske støtteordninger. Kvinner og høyt utdannede mener i større grad enn menn og lavt utdannede at de trengte mer informasjon. En av fire kreftrammede mener offentlige støtteordninger ikke dekker de økonomiske behovene de har hatt i forbindelse med kreftsykdommen. Det er særlig pasienter med dårlig økonomi, med spredning og med flere sykdommer i tillegg til kreft som mener at de offentlige ordningene ikke er tilstrekkelige. Nesten syv av ti kreftrammede har vært i kontakt med NAV Trygd. Blant disse er halvparten fornøyd med den hjelpen de har fått, mot 70 prosent blant NAVs brukere sett under ett. 16 Å ta opp lån eller å låne penger fra familie eller venner, ser ut til å være et marginalt fenomen blant de kreftrammede. Kreftrammede med spredning eller tilbakefall har likevel tatt opp lån noe oftere enn gjennomsnittet av kreftrammede. Familiens økonomiske bidrag oppleves som viktigere enn økonomiske bidrag fra det offentlige blant et flertall av de kreftrammede som har deltatt i undersøkelsen. Blant personer med alvorlige sykdomsforløp er denne tendensen enda klarere.

19 13 Rehabilitering og annen bistand fra det offentlige Kilde: Surveydata Andelen av de som har vurdert at de har behov for ulike rehabiliteringstilbud, etter om vedkommende har fått dette tilbudet og hvorvidt evt. tilbud er blitt benyttet. (Antallet som har uttrykt behov for de ulike tjenestene blant respondentene er oppgitt som N til venstre i figuren.) «Jeg fikk tilbud om [kontakt med sykehussosionomen], men jeg takket nei. Tilbudet kom på et tidspunkt som var veldig dårlig. [ ] For det kommer når du er midt oppi kaos. Jeg sa at man burde egentlig ikke bli spurt om det; de burde bare komme. Du takker nei fordi du ikke orker å prate med folk, men jeg burde ha snakka med dem, for de minner deg på at du kan kontakte forsikringsselskapet, du kan få redusert forsikringspremie, eller redusere innbetalinger, lånekassen etc. Det er sånne ting som du oppdager eller kommer på når du har fått hodet litt over vannet. Så egentlig så burde man ikke bli spurt, de burde bare komme. Og si, ta kontakt med meg senere, du når meg på det nummeret der.»(en av informantenes beskrivelse av kontakten med sykehussosionomen) De kvalitative dataene tyder på svært begrenset bruk av kommunale tjenester. Dette bekreftes av spørreskjemaundersøkelsen. Kun en av ti oppgir at de har fått bistand fra kommunen i forbindelse med kreftsykdommen. Mange kreftrammede har hatt behov for en eller flere typer rehabilitering, og også fått tilbud om dette. En del har imidlertid hatt rehabiliteringsbehov uten at de har fått tilbud. Totalt sett er bare om lag halvparten fornøyd med rehabiliteringstilbudet. 17

20 14 Støtte fra familie og venner «Jeg må jo bare være sjeleglad for at jeg er gift, har kjerring og hus.» (Mannlig informant) «Jeg har sagt til de nære vennene mine, at du kan glemme dem du har delt latteren med, men aldri dem du har delt tårer med.» (Kvinnelig informant) Kilde: Surveydata Typer hjelp fra familie og/eller venner i forbindelse med kreftsykdommen. De aller fleste kreftrammede har hatt behov for, og fått, en eller flere former for følelsesmessig eller praktisk hjelp og støtte fra familie og venner. Hjelpeomfanget er størst i den yngste aldersgruppen, og kvinner har fått mer hjelp enn menn. Selv om de fleste er tilfreds med den hjelpen de har fått, er det et lite mindretall 14 prosent som sier at de kunne ha ønsket seg mer hjelp. Det udekkede hjelpebehovet er større blant kvinner enn menn, og større blant enslige enn gifte eller samboende. 18

21 15 Å være ektefelle av en kreftrammet «Jeg ville at han skulle være sykemeldt, men han ville ikke, og det tror jeg var bra. Han måtte ut av huset, det var en normaliserende faktor [ ] Han gjorde mange valg, han avstod fra reiser og valgte en slakkere karrierestige. Men de valga var nødvendige, han måtte ta seg av ungene.» (Kvinnelig informant) Drøyt tusen av respondentene hadde ektefelle, samboer eller partner. Elleve prosent svarer at ektefellens arbeidssituasjon hadde endret seg som følge av kreftsykdommen. Av de som hadde ektefelle/samboer var det kun fem som sluttet å arbeide i forbindelse med sykdommen, mens tre begynte. Trettifire ektefeller arbeidet mindre, mens nitten arbeidet mer. Den vanligste sykdomstilpasingen blant ektefeller, samboere eller partnere, var å bli sykemeldt mer enn en måned, arbeide mindre eller ta ekstra ferie eller permisjon. Det kan konkluderes med at ektefelle endrer sin arbeidstilknytning relativt sjeldent. Når det skjer, er det som oftest i forbindelse med at den kreftrammede får tilbakefall eller spredning. 19

22 16 Å være barn i kreftrammede familier «Jeg var så redd, og turde ikke spørre.» (Barneinformant) «Jeg blir så sint når jeg tenker på dette hvordan det var på sykehuset.» (Barneinformant) «På sykehuset var det ei sånn snill dame som sa hun kunne svare på alle spørsmål jeg lurte på om kreft og sånt. Det var veldig snilt.» (Barneinformant) «Vær masse sammen med venner! Gjør det du har pleid å gjøre! Gjør noe hyggelig!» (Råd fra en barneinformant til andre i samme situasjon) Barn og unge som opplever at mor eller far rammes av kreft, er i en sårbar situasjon. Når mor eller far er under utredning eller behandling på sykehuset, blir dette særlig tydelig. Om barn og unge i en slik situasjon opplever seg oversett og ikke blir regnet med som pårørende, øker både sårbarheten og belastningen. Det er en sammenheng mellom åpenhet om sykdommen og mulighetene til tilpasning i skolehverdagen. Samvær med venner hadde vært svært viktig for dem og hjulpet dem til å opprettholde et vanlig hverdagsliv. De positive erfaringene med sykehusene var knyttet til tre typer fenomener: et positivt inntrykk av de som jobbet på sykehuset, gode forhold for pasientene og det å bli møtte med åpenhet og bli tatt på alvor av personalet. De negative erfaringene med sykehusene var knyttet til fire typer fenomener: et dårlig inntrykk av de som jobbet på sykehuset, dårlige materielle forhold for pasientene, dårlig tilrettelegging for pårørende og at barna følte seg oversett og behandlet som ikke-eksisterende. Det var viktig for de unge informantene å opprettholde et så vanlig liv som mulig, utenfor hjemmet. Det ga et frikvarter fra redsel, angst og bekymring. 20

23 17 Barn og økonomi «Det er jo det med mamma at hun ikke får det hun fikk før. Men jeg har ikke merket så mye til at vi har fått økonomisk nedgang eller gått opp, men jeg tror det at vi kunne fått en nedgang om vi ikke hadde fått den arva, det har gjort at det har vært ganske stabilt. Men jeg har jo betalt det meste selv de siste årene.» (Barneinformant) Barnas historier fra de kvalitative intervjuene preges av at økonomi ikke er den største bekymringen barn har hvis en av foreldrene blir syke. Noen av barna har tatt et større ansvar for sin egen økonomi enn de ellers ville gjort. De var redd for å belaste foreldrene med økonomiske spørsmål i en situasjon hvor andre livsviktige ting sto i sentrum for familiens hverdag. Barn av kreftrammede gir i intervjuene eksempler på hvordan de har opplevd at familien har dårlig råd, og de kobler dette til forverret økonomi etter at en av foreldrene ble kreftsyk. Flere av barna uttrykte uro for den framtidige økonomien. Omtrent 30 prosent av spørreundersøkelsens respondenter hadde hjemmeboende barn under 18 år. Blant disse er det et flertall som oppgir at kreftsykdommen ikke har gitt økonomiske vansker av en slik art at det har påvirket barnas forbruk eller aktiviteter. Seksten prosent svarer at kreftsykdommen har rammet barna. Disse gir også på andre måter uttrykk for at økonomien er presset. Enkelte grupper er mer utsatt enn andre for å oppleve økonomiske vansker som følge av kreftsykdommen. Dette mønsteret gjentar seg når det gjelder økonomiske begrensninger på barnas aktiviteter. Enslige foreldre er mer utsatt enn par. Kreftpasienter som beskriver egen helse som dårlig, eller verken god eller dårlig, er i større grad enn andre utsatt for økonomiske problemer som kan ramme barna. Personer som var i arbeid på intervjutidspunktet, har i mindre grad enn andre vært utsatt for at økonomien blir så dårlig at de mener den rammer barna. 21

24 18 Kontakt med Kreftforeningen «Den beste hjelpen jeg har fått var fra Kreftforeningen og sosionomene der, her i regionen.»(kvinnelig informant) Kilde: Surveydata Andel som har vært i kontakt med Kreftforeningen (N=1343), og andel av de som har vært i kontakt som har fått ulike former for bistand/støtte. Mer enn en fjerdedel av kreftpasientene i surveyen har vært i kontakt med Kreftforeningen. De fleste av dem som har vært i kontakt, har deltatt på kurs eller møter, en god del har også hatt individuell samtale med sosionom eller sykepleier. De aller fleste har en positiv vurdering av hjelpen de har fått fra foreningen. Under fem prosent av de kreftrammede har søkt om økonomisk støtte fra Kreftforeningen, og flertallet av disse søkerne står utenfor arbeidslivet. 22

25 Til ettertanke Vi innledet denne sammendragsrapporten med et sitat om at det er vanvittig mye å finne ut av. I prosjektet om kreft og levekår har vi sett på forholdet til arbeid, økonomi og møtet med hjelpe apparatet. Vi har også undersøkt familiens situasjon, både når det gjelder hvordan familiemedlemmer rammes og hvordan nærmiljøet fungerer som støtteapparat. Hovedinntrykket fra prosjektet er at mange kreftrammede kommer igjennom sykdommen uten nevneverdige levekårsproblemer, selvfølgelig med unntak av de helsemessige. Mange blir værende eller kommer tilbake i arbeid. Ser vi på kreftrammede under ett, opprettholdes deres inntekt på samme nivå som for en sammenliknbar gruppe i befolkningen. De fleste er fornøyd med den oppfølgingen og støtten de får fra familie, venner, offentlige instanser og Kreftforeningen. Til tross for dette positive helhetsinntrykket, viser prosjektet også at en god del kreftrammede opplever problemer knyttet til arbeidsliv og økonomi i forbindelse med sykdommen, og det er forbedringspotensial i det offentlige støtteapparatet. Dette utfordrer velferdsstaten og sivilsamfunnet på spørsmålet om det er andre arbeidsmåter eller andre typer tiltak som skal til for at den overveldende situasjonen mange opplever når de får kreft, kan bli enklere å forholde seg til. Bør det gjøres noe med sykepengeordningen? Analyser av kreftrammedes inntektsutvikling tyder på at offentlige overføringer demmer opp for tap som følge av redusert lønnsinntekt. Ser vi på samlet inntekt, har dermed kreftrammede, som gruppe, omtrent samme inntektsutvikling som befolkningen for øvrig. De som går fra sykepenger til rehabiliteringspenger, opplever imidlertid et inntektstap og en dårligere inntektsutvikling enn andre. Dette gir grunn til å spørre om sykepengeordningen fungerer godt nok for langtidssyke. Kreftrammede går ofte igjennom et svært langvarig behandlingsopplegg. En kan derfor spørre om muligheten for en utvidet sykepengeordning kunne redusere stress knyttet til økonomi, og dermed også bidra til at flere kom tilbake i arbeid. En del er delvis sykemeldte under behandling. Kunne det være aktuelt å etablere en form for tidskontoordning for dem som ikke er fullt sykemeldt? Kan flere komme tilbake i arbeid? Svært mange kreftrammede er i arbeid når de blir syke, og mange kommer tilbake i arbeid etter endt sykeforløp. Sysselsettingsandelen blant overlevende kreftrammede er nesten like høy som i befolkningen for øvrig. Likevel ser vi at relativt mange må, eller velger å gjøre endringer i sin hovedbeskjeftigelse, og en av fem endrer arbeidstiden sin. Dette skyldes trolig at mange opplever redusert arbeidsevne. Det store flertallet av kreftrammede opplevde god oppfølging fra arbeidsplassen i forbindelse med sykdommen, og mange får tilpasset arbeidssituasjonen sin. Likevel rapporterer om lag en tredjedel at de har hatt behov for tilpasninger på arbeidsplassen som ikke har blitt gjennomført. 23

26 Svært få har vært i kontakt med NAV Arbeid eller bedriftshelsetjenesten. Hvordan kan bedriftshelsetjenesten, arbeidsgiver, NAV, andre offentlige tjenester, fagforeninger og interesseorganisasjoner samarbeide, slik at tiltakene det er behov for settes inn så tidlig som mulig? Er de psykososiale støtteordningene gode nok? Det ser ut til at den private støtten kreftrammede får, fungerer godt. De aller fleste får praktisk eller psykososial støtte fra familie eller venner, og de aller fleste er tilfreds med støtten de får. Det skorter mer på den profesjonelle hjelpen. Få har fått bistand fra kommunen, og få har fått utarbeidet en individuell plan. Mange har behov for fysioterapi og fysisk opptrening. En del oppgir at de ikke får ulike typer rehabiliteringstilbud som de har behov for, og bare om lag halvparten er fornøyd med det totale rehabiliteringstilbudet de har fått. Det ser også ut til å være mange som har behov for psykososial oppfølging som ikke får det. Trenger vi en ny diskusjon om hva hjelpeapparatet bør stille opp med når det gjelder psykososial oppfølging? Hva kan og bør gjøres for å sette hjelpeapparatet i stand til å fange opp problemer for de som ikke har nettverk som fungerer godt nok? Og hvordan kan man sikre at alle får dekket sitt rehabiliteringsbehov? Har helsevesenet tilstrekkelig kunnskap om ulike levekårsaspekter ved kreftsykdom? De kvalitative intervjuene viste at mange mente at helseprofesjonene hadde for lite kunnskap om de økonomiske støtteordningene kreftrammede kan benytte seg av. I surveyen er det to av ti som bekrefter dette inntrykket. Selv om registerdata viser at de fleste som rammes av kreft i liten eller ingen grad påvirkes inntektsmessig, illustrerer dybdeintervjuene hvordan økonomien kan være en stor kilde til uro når sykdom rammer. Spørreskjemaundersøkelsen viste at nær en av tre hadde en opplevelse av at de hadde fått dårligere økonomi etter kreftdiagnosen, og at åtte av ti knyttet dette til sykdommen. En av fire kreftrammede rapporterte at de enten hadde problemer med å klare løpende utgifter og/eller å håndtere uforutsette utgifter. Disse problemene er der til tross for at inntekten for de fleste ikke er vesentlig forverret, sammenliknet med andre. Dette tyder på at det er andre faktorer som spiller inn, for eksempel økte utgifter, eller generelle problemer med å forholde seg til økonomiske spørsmål når sykdom rammer. Funnene peker i retning av et behov for bedre informasjon og profesjonell bistand og rådgivning når det gjelder håndtering av familiens økonomiske og sosiale situasjon. Den unødige tilleggsbelastningen det er å finne fram i trygde- eller rehabiliteringsjungelen, må unngås. 24

27 Er det nok oppmerksomhet om barnas situasjon? Barna i familien der mor eller far fikk kreft, tok et stort ansvar for situasjonen. De var opptatt av å opprettholde et så normalt liv som mulig. Tilpasning til skolehverdagen ser ut til å være en undervurdert utfordring. Barn og unge er opptatt av å bli sett og tatt på alvor som pårørende, ikke minst når en av foreldrene ligger på sykehus. De ønsker å bli informert, og informasjonen må være innrettet mot alderen på barnet. Det er behov for større oppmerksomhet rettet mot nærmiljø, venner, familie og barn både som ressurs for pasientene og som utfordring for hjelpeapparatet. Er det behov for mer bistand fra det kommunale hjelpeapparatet? I tillegg til at en del har et udekket behov for rehabilitering og psykososial støtte fra de kommunale velferdstjenestene, er det også en del som ønsker seg mer praktisk hjelp fra kommunen. Mange av informantene i den kvalitative undersøkelsen nevnte for eksempel behovet for hjemmehjelp. I surveyen var det bare en av ti som oppga at de hadde fått bistand eller praktisk støtte fra kommunen de bodde i. Dette kan kanskje tolkes som at behovet for støtte er lite, men like sannsynlig er det lave tallet uttrykk for at det ikke nødvendigvis er hjelp å få. Økonomien er stram i mange kommuner, og ulike gruppers behov må balanseres mot hverandre. Det er heller ikke sikkert at de kreftrammede kjenner sine rettigheter vis-à-vis kommunen. Forbedringer i den kommunale oppfølgingen av kreftrammede vil høyst sannsynlig bidra til å lette situasjonen til mange kreftrammede og deres familier. Samtidig må vi være åpne for at pårørende antakelig føler et sterkt behov for å bistå den kreftrammede i sykdomsperioden, og det er igjen grunn til å spørre hvor grensene for det offentlige ansvaret skal gå. Kan man forvente at det finnes offentlig avlastning i alle vanskelige situasjoner, eller ville det medføre en velferdsstat som er større (og dyrere) enn det man ønsker seg? Hvilke grupper er det viktigst å rette oppmerksomheten mot? Ser man det offentlige og frivillige tilbudet til kreftrammede i sammenheng, er det klart at det er et bredt spekter av ordninger tilgjengelig. Men er dagens samlede kreftomsorg helsevesenet, offentlige velferdstjenester, arbeidsliv og organisasjoner i tilstrekkelig grad innrettet mot de særlig sårbare gruppene? Analysene i prosjektet har vist at noen grupper har flere problemer enn andre, og det er skiller både langs sosioøkonomiske variabler og sykdomsvariabler. Eksempler på grupper som sliter på flere områder, er de som har mistet sin partner etter at de ble syke, eneforsørgere, personer med lav utdanning, de med tungt fysisk arbeid, personer med flere sykdommer i tillegg til kreftsykdommen og personer med stor behandlingsbelastning. Det er viktig å være oppmerksom på at kreftrammede ikke er en ensartet gruppe, verken når det gjelder sykdom og helse, eller 25

28 når det gjelder sosial posisjon. Noen grupper vil derfor ha særskilte økonomiske, psykososiale og praktiske behov. Hva er behovet for støtte fra Kreftforeningen og pasientorganisasjonene? Den hjelpen og støtten de kreftrammede får fra Kreftforeningen og pasientorganisasjonene, vurderes positivt. Levekårsstudien omhandler ikke Kreftforeningens virke, men flere av studiens resultater understreker områder det er viktig at Kreftforeningen, som én av aktørene innenfor kreftomsorgen, retter oppmerksomhet mot. Et slikt område er inntektssikringen for kreftrammede og spørsmålet om hvordan de offentlige ordningene i størst mulig grad kan dekke langtidssykes behov. Et annet område er behovet for rehabilitering og tilrettelegging. Ansvaret for dette er plassert hos det offentlige, men Kreftforeningen kan spille en viktig rolle i dette arbeidet, for eksempel ved å bistå med kunnskap om kreftrammedes situasjon til NAV Arbeid så vel som til den enkelte bedrift. 26

29 27

30 28

31

32 Kreft og levekår Denne rapporten oppsummerer funnene fra en omfattende studie av kreftrammedes levekår, som tidligere har blitt publisert i tre enkeltstående rapporter. I prosjektet har fire spørsmål stått sentralt: Hvordan påvirkes arbeidstilknytning og jobbsituasjon av kreftykdom? Hva skjer med kreftrammedes økonomi? Hva slags støtte og oppfølging får kreftrammede fra sitt private nettverk og fra behandlings- og hjelpeapparatet? Hvordan påvirkes barnas økonomiske og materielle situasjon av at mor eller far får kreft? Analysene bygger på kvalitative intervjuer, en spesialdesignet survey til overlevende kreftrammede og registerdata fra Forløpsdatabasen Trygd. Prosjektet er gjennomført av Høgskolen i Vestfold, Telemarksforskning og Fafo, på oppdrag fra Kreftforeningen. Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen N-0608 Oslo Fafo-rapport 2009:06 ISBN Bestillingsnr

Kreft og levekår. Tone Fløtten, Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen, Hanne C. Kavli, Roy Nielsen, Jonn Syse, Steffen Torp

Kreft og levekår. Tone Fløtten, Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen, Hanne C. Kavli, Roy Nielsen, Jonn Syse, Steffen Torp Kreft og levekår Tone Fløtten, Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen, Hanne C. Kavli, Roy Nielsen, Jonn Syse, Steffen Torp Agenda Noen hovedfunn fra prosjektet Tone Fløtten, Fafo Hvordan ivaretas

Detaljer

Roy A. Nielsen. Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet

Roy A. Nielsen. Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet Roy A. Nielsen Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet Roy A. Nielsen Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet Fafo-notat 2011:04 Fafo 2011 ISSN

Detaljer

Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase. Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland

Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase. Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland Palliativ fase Den palliative fase er en prosess som starter når det erkjennes at sykdom er uhelbredelig og som

Detaljer

Pia Kjøs Utengen, rådgiver Kreftlinjen

Pia Kjøs Utengen, rådgiver Kreftlinjen ØKONOMI VED SYKDOM ERFARINGER FRA KREFTLINJEN FAGDAGER ØKONOMISK RÅDGIVNING FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS 29.-30. MAI 2017 Kreftforeningen Litt om Bruker- og interesseorganisasjon Vi jobber for å forebygge

Detaljer

Utfordringer, ordninger og rettigheter

Utfordringer, ordninger og rettigheter Utfordringer, ordninger og rettigheter Når familien rammes av kreft Hanna Baardsen sosionom/familieterapeut Kreftomsorg Rogaland Fagdag 15.11. 2016 Når livet snus på hodet, og kartet ikke lengre stemmer

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Om selvstendig næringsdrivende og retur til arbeid etter kreft

Om selvstendig næringsdrivende og retur til arbeid etter kreft 9/26/2017 1 Om selvstendig næringsdrivende og retur til arbeid etter kreft Steffen Torp, Tina Withbro & Bente Nygaard Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag Høgskolen i Sørøst-Norge 9/26/2017 2 Kreft

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Forberedelse til første samtale

Forberedelse til første samtale Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 31. desember 218 Notatet er skrevet av Eirik Grønlien

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Kantar TNS Helsepolitisk Barometer 2018 Utdrag Arbeid og helse

Kantar TNS Helsepolitisk Barometer 2018 Utdrag Arbeid og helse Kantar TNS Helsepolitisk Barometer 201 Utdrag Arbeid og helse Mars 201 171397 Innhold 1. Innledning 03 2. Helsepolitikk 06 3. Pasientbehandling 30. Arbeid og helse 5 5. Syn- og øyehelsetjenester 5 6. Hørsel

Detaljer

Intervjuguide ungdom som har/ har hatt kreft

Intervjuguide ungdom som har/ har hatt kreft Intervjuguide ungdom 15-25 som har/ har hatt kreft Ungdom under 18 år intervjues med en foresatt Ungdom over 18 kan ha med seg en foresatt dersom de ønsker det I INNLEDNINGSVIS - Fortelle informanten om

Detaljer

KREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN

KREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN KREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING 18.10.18 SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN Om Kreftforeningen Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene

Detaljer

ganske forskjellige i de to tilfellene.

ganske forskjellige i de to tilfellene. Hvem har det verst? Arne Andersen 2 Når en skal sammenligne levekårene til ulike grupper eller studere utviklingen i en gruppes levekår, tar en gjerne utgangspunkt i et stort antall levekårsmål som dekker

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet Kreftrehabiliteringssenteret, Aker Rehabiliteringskonferansen 2018

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk

Detaljer

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom

Detaljer

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor

Detaljer

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, og Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no.

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende A5_kreftkoordinator_okt 2015_uten distrikt.indd 1 12/14/2015 10:54:02 AM Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft.

Detaljer

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til

Detaljer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge

Detaljer

Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017

Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017 Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017 Seniorforsker Tove Midtsundstad Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

Detaljer

«Hør på meg og snakk til meg!»

«Hør på meg og snakk til meg!» Forord (hensikt med rapporten) «Hør på meg og snakk til meg!» Når barn og unge blir pårørende Rapporten beskriver hvorfor vi gikk i gang med prosjektet og hvordan vi har gjennomført det. Dette prosjektet

Detaljer

5. Sosialhjelpsmottakerne på arbeidsmarkedet

5. Sosialhjelpsmottakerne på arbeidsmarkedet Arne Andersen 5. En snau tredel av mottakerne av sosialhjelp er yrkesaktive i løpet av et. Mer enn halvparten har en tilknytning til arbeidsmarkedet som yrkesaktive, mottakere av dagpenger eller under

Detaljer

Tittel: Forfatter: År: Serietittel: Språk: Bakgrunnsinformasjon om NAV-kontorene i undersøkelsen

Tittel: Forfatter: År: Serietittel: Språk: Bakgrunnsinformasjon om NAV-kontorene i undersøkelsen Tittel: Utvikling og utfordringer i lokale NAV-kontor Forfatter: Tone Alm Andreassen og Kristin Reichborn-Kjennerud År: 2009 Serietittel: AFI-notat ; 2009:2 Språk: Norsk Sammendrag De første lokale, samlede

Detaljer

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens andre ikke gjør det? Første resultater fra en OECD undersøkelse om veier til utdanning og arbeid Om undersøkelsen Spørreskjema utformet av OECD Oppdrag

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Våren 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2016

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2016 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2016 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 07.05.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Holdninger til innvandring og integrering

Holdninger til innvandring og integrering Ipsos April 07 Holdninger til innvandring og integrering 07 Ipsos. Sammendrag Ipsos gjennomførte i februar 07 en undersøkelse som kartlegger nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Den samme

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Karin Gustavsen, Arne Backer Grønningsæter, Tone Fløtten, Roy Nielsen, Jonn Syse og Steffen Torp. Barn og unge i kreftrammede familier

Karin Gustavsen, Arne Backer Grønningsæter, Tone Fløtten, Roy Nielsen, Jonn Syse og Steffen Torp. Barn og unge i kreftrammede familier Karin Gustavsen, Arne Backer Grønningsæter, Tone Fløtten, Roy Nielsen, Jonn Syse og Steffen Torp Barn og unge i kreftrammede familier Karin Gustavsen, Arne Backer Grønningsæter, Tone Fløtten, Roy Nielsen,

Detaljer

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 2. desember 2015 02:07 Til: Postmottak ASD Emne: Forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9 Vedlegg: Høringssvar

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

BARN OG MEDIER 2018 FORELDRE OG MEDIER 2018

BARN OG MEDIER 2018 FORELDRE OG MEDIER 2018 BARN OG MEDIER 2018 Norske 9 18-åringer Funn om: Passord og persovern s. 4 Deling av bilder og video s. 8 Aldersgrenser på kino, tv, sosiale medier og spill s. 11 FORELDRE OG MEDIER 2018 Foreldre til norske

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Se meg, hør på meg og snakk med meg! Når barn og ungdom blir pårørende og etterlatte

Se meg, hør på meg og snakk med meg! Når barn og ungdom blir pårørende og etterlatte Se meg, hør på meg og snakk med meg! Når barn og ungdom blir pårørende og etterlatte Kreftforeningen tar barn som pårørende på alvor. Vi ønsker å bidra til at barn og unge selv får si fra hvordan det oppleves

Detaljer

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018

Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018 Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018 Gjennomført for Fagbladet Henrik Høidahl e: hh@opinion.no m: 99261015 Prosjektbeskrivelse OPPDRAGSGIVER METODE Fagbladet Kontakt: Hege Breen Bakken

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Medlemsundersøkelse 2017

Medlemsundersøkelse 2017 Medlemsundersøkelse 2017 Om undersøkelsen MS-forbundet ønsker å kartlegge oppfatningene personer med MS har om eget liv og behandling. Undersøkelsen følger kronologien i livet til en person med MS, fra

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS

Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

BEFOLKNINGENS HOLDNINGER TIL ELDRE - SAMMENDRAG

BEFOLKNINGENS HOLDNINGER TIL ELDRE - SAMMENDRAG Den norske befolkningens holdninger til eldre Pensjonistforbundet ønsker å finne årsaker til at mange eldre opplever å bli diskriminert på ulike samfunnsarenaer. Det er for eksempel ingen formelle hindre

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 3. juni 218 Notatet er skrevet av Lars Sutterud,

Detaljer

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle

Detaljer

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting Kristine Nergaard og Espen Løken Deltid og undersysselsetting 1 Tema og datagrunnlag Fagforbundet har bedt Fafo om å framskaffe data om deltidsarbeid, undersysselsetting og midlertidig ansettelse innen

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 Christian Poppe, SIFO 1. INNLEDNING Dette er en første og forenklet rapportering av de første innringerne til økonomirådgivningstelefonen. Intervjuene

Detaljer

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Fafo-rapport 2013:45 2 Problemstillinger og informasjonskilder Hva slags livssituasjon har barnefamiliene

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT

BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT 1 Innholdsfortegnelse 1.0 INTRODUKSJON OG METODE... 3 2.0 RESULTATER... 4 2.01 Demografiske data på utvalget i undersøkelsen... 4 2.02 Henvendelsesårsaker...

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017 Tittel: Innbyggerundersøkelse

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer