Valgets kval. - Eiendomsskatt? INNHOLD. -se side 3. - en informasjonsavis for Oslo sentrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Valgets kval. - Eiendomsskatt? INNHOLD. -se side 3. - en informasjonsavis for Oslo sentrum"

Transkript

1 en informasjonsavis for Oslo sentrum INNHOLD 2 - Om å tenke langsiktig 3 - Et valg om eiendomsskatt 4 - Taperbyen som ble vinner 6 - Malmö s redningsmann 8 - Malmö s snuoperasjon 10 - Hovedstadsaksjonen 14 - En tverrpolitisk aksjon Valgets kval - Eiendomsskatt? Gunnar Ericsson: - Malmös redningsmann med mange gode idéer for Oslo. -se side 3

2 LEDER Om å tenke langsiktig og tverrpolitisk Byfolk Info nr Kopiering av dette magasinet, layout, blider, tekst, utseende eller andre særegenheter er kun tillatt etter avtale. Ansvarlig utgiver: Byfolk Oslo Sentrum AS Redaksjon: Alf G. Andersen Layout: John Vinneng Gjermund G. Thorsen Foto: Alf G. Andersen John Vinneng Repro og trykk: AS Opplag: Byfolk Oslo Sentrum AS er en gårdeierorganisasjon som ble etablert av: Olav Thon-gruppen Vital Eiendomsforvaltning Storebrand Eiendom Eiendomsspar KLP Eiendom Linstow Eiendom Reitan Handel AS Oslo kommune Det haster for alle oss som arbeider for å skape en vakrere, renere og mer utadvendt bykjerne. Det ligger i menneskets natur at veien til det som er bedre skal være kortest mulig. Ofte er det også slik at øyeblikkets entusiasme er en drivende kraft. Men her gjelder det å ha to tanker i hodet samtidig. Hastverk må ikke komme på bekostning av den tålmodige langsiktighet. Både Byfolk Oslo Sentrum og Hovedstadsaksjonen har for lengst erkjent at vi aldri vil nå et endelig mål. Vårt arbeid er en kontinuerlig prosess der stein legges på stein for å reise byggverk for nåtiden og fremtiden. Den langsiktige tenkning aktualiseres av valgperioden vi nå er inne i. Når dette skrives, er det ingen som vet hvem som vinner valget, og hva slags politisk administrasjon byen har når nyttårsklokkene slår. Men strengt tatt, dette burde ikke bekymre oss. Det bør være, og jeg tror det er, tverrpolitisk enighet om at arbeidet med å forbedre Oslo sentrum ikke er verken kontroversielt eller motsetningsfylt. Det kan være enkelte nyanser i synet på fremdrift og metoder, men målsettingen bør stå fast, uansett eventuelle politiske skifter. Derfor tror jeg heller ikke vi har noe å frykte dersom byen får en ny politisk ledelse. Det er statsrådene Odd Einar Dørum og Victor D. Norman. Justisminister Dørum, den gang stortingsrepresentant, tente umiddelbart på ideen da Byfolk Oslo Sentrum lanserte Hovedstadsaksjonen. Han lot ord følge handling. Arbeids- og administrasjonsminister Norman har erkjent at staten som betydelig gårdeier, også har et ansvar for å gi oss et mer tiltalende sentrum. Vi har med glede merket oss hans uttalelse om at det ikke er noen som hever øyebrynene når det kommer krav om å ta et nasjonalt krafttak for å redde Bryggen i Bergen. Nå er tiden moden for også å la slike holdninger gjelde hovedstaden. Tiden er mer enn moden for å ta et krafttak for Oslo. For oss som arbeider for Oslos sak, er dette holdninger som varmer. Vi vet at det er en tapt sak hvis ikke staten erkjenner sitt ansvar, dertil er staten for dominerende i byens eiendomsbilde. På samme måte som i lokalpolitikken bør det også i vår nasjonalforsamling være tverrpolitisk enighet om at Oslo har helt spesielle utfordringer i forhold til resten av landet, det er utfordringer som krever samarbeid på tvers av profesjoner og politisk tilhørighet. Byfolk Oslo Sentrum AS Møllergata OSLO Telefon: Telefax: E-Post: Per Hogness Styreformann Byfolk Oslo Sentrum AS Si din mening til: 2

3 Hvem styrer byen etter valget? Et valg om eiendomsskatt Innføring av eiendomsskatt er et av de store stridsspørsmålene ved dette kommunevalget. Både den borgerlige og sosialistiske fløy har for lengst tonet flagg i denne saken. Den borgerlige fløyen har helt klart signalisert at gjeninnføring av eiendomsskatt ikke kommer på tale. Like utvetydig er venstresiden som ønsker eiendomsskatten tilbake i hovedstaden. Det er stor uenighet mellom de to politiske fløyer om hvordan eiendomskatten vil slå ut på boligeiendommer. Når det gjelder næringseiendommer, er det ingen uklarhet. Dagsavisen skrev 11. juni at det er i første rekke eiere av næringseiendom og kostbare eneboliger som må punge ut. Ikke eiendomsskatt siden 1998 Dette er en av de få gangene i valgkampen at eiendomsskatt på næringseiendom har vært nevnt. Dermed kan vi gå ut fra at politikerne ikke har tillagt denne del av skattleggingen stor vekt under valgkampen. En eventuell eiendomsskatt er en kommunal skatt, og kommunene kan selv velge å skrive ut eiendomsskatt var det siste året Oslo kommune innkrevde eiendomsskatt av sine innbyggere. Ved budsjettbehandlingen i 1999 vedtok det borgerlige flertallet å fjerne skatten. Eiendomsskatten ble i sin tid innført for at eiere av eiendommer skulle betale for kommunens felles goder. Senere er denne bruken belastet ved direkte ileggelse av feieavgift, renovasjonsgebyr og vann- og avløpsavgifter millioner kroner Det er noe uklart hvor stor samlet eiendomsskatt som eventuelt blir pålagt i Oslo. I valgkampen har det vært nevnt beløp på millioner kroner. Det er også sterke meningsforskjeller om når en eiendomsskatt eventuelt vil bli innført. Tre uker før valget meldte Dagbladet at det må foretas ny taksering av eiendommene før eiendomsskatt kan innføres idet takstene fra 1980-årene ikke er egnet som grunnlag for gjeninnføring av eiendomsskatt. Ekspedisjonssjef Thorbjørn Gjølstad i Finansdepartementet hevder, ifølge Dagbladet, at loven om eiendomsskatt ikke gir adgang til bruk av de gamle takstene. Dermed må det foretas ny taksering. Dette er en stor og omstendelig prosess som kan ta flere år, og som er kostnadsberegnet til store beløp. Spesialrådgiver Geir Thorsnæs i byrådsavdelingen for finans og plan var sentral under forrige taksering på 1980-tallet. Han hevder det var et tidkrevende arbeid som de brukte flere år på å sluttføre. Den gang kostet det 40 millioner kroner. I dag anslås det til å koste nær det dobbelte, altså 80 millioner kroner. Et overgrep mot demokratiet Aps byrådslederkandidat, Rune Gerhardsen, avviser imidlertid ekspedisjonssjefens synspunkter. Gerhardsen hevder at dette er et politisk spørsmål, og det vil være et overgrep mot demokratiet dersom embetsverket i Finansdepartementet skulle stoppe gjeninnføring av eiendomsskatt. Dermed ligger det an til politisk strid, ikke bare om eventuell gjeninnføring av eiendomskatt, men også om rutinene for den praktiske gjennomføring av til slikt vedtak. 3

4 Taper-byen som ble Sveriges store vinner For 10 år siden var Malmö, med sine innbyggere, en stygg og skitten fraflyttingsby. På listen over Sveriges mest tiltalende kommuner kom byen på 188. plass. I 2000 ble Malmö tildelt nasjonens skrytepris for sitt tiltalende sentrum og blomstrende næringsliv. Gårdeierne, handelsstanden og kommunen har investert hundretalls millioner kroner. Alt er tjent inn igjen på økede leieinntekter, omsetning og skatteinntekter. Her kan du lese den nesten utrolige historien om hvordan en etatsjef og samarbeidsvillige politikere, gårdeiere/handelsstand i løpet av 7-8 år gjorde taperen Malmö til en vinner. Noe for Oslo? - Gårdeierne er Malmö s store vinnere Björn Bergman er ikke i tvil. Gårdeierne er de store vinnerne i Malmö City. De kan glede seg over at det som var et nedslitt, skittent og utiltalende sentrum nå er forvandlet til en attraktiv og vel fungerende bydel. Sveriges tristeste sentrum Bergman er administrerende direktør i Malmö Citysamverkan. Han leder et kontor med fem ansatte som samtlige arbeider målbevisst for å gjøre Malmö sentrum mer attraktivt. Organisasjonen er etablert som et samarbeidsorgan som er finansiert med like store beløp fra kommunen, gårdeierne og handelsstanden. Det årlige budsjettet for drift av kontoret er på tre millioner kroner. Midler til enkeltprosjekter hentes inn fra de samme aktørene. Selv om Bergman betegner gårdeierne fremdeles som de store vinnerne ser han også at de andre aktørene har profitert stort på arbeidet som er utført. - Handelsstanden har oppnådd en dramatisk økning i omsetningen i et område som for 10 år siden kanskje var Sveriges tristeste sentrumsstrøk. Tallenes klare tale er ikke til å misforstå. Økt omsetning, økede leieinntekter og ikke minst en dokumentert tilfredshet blant folk flest. Tidligere var prosent av malmöboerne tilfreds med sitt sentrum. I dag er over 90 prosent godt fornøyd! Det er litt av en snuoperasjon. Hva skjedde? Hva er det egentlig som har skjedd med sentrum de siste årene? Forbedringene er ikke ulikt det som Hovedstadsaksjonen i Oslo har på sin agenda. Flere gågater, opprustning av gategulv med brostein, oppussing av fasader, renovering og oppgradering av gater og torv, nye og tilpassede bymøbler og lysarmaturer, og ikke minst et spesialutviklet blomsterprogram der blomsterdekorasjonene skifter fra år til år. Samtidig er det tatt initiativ for å øke sikkerheten slik at folk flest føler seg trygge i sentrum. Det er bygget nye parkeringshus i nærheten av gågatene. Endelig er det i sentrum lagt til rette for et bredt spekter av arrangementer og events året rundt. Da vi besøkte Malmö midt i august, var hele sentrum preget av Malmö Festival. Det yret er folk på fortausrestauranter og gågatene var preget av boder og småhandel. - Alle skal til sentrum under den 10 dager lange festivalen, sier Bergman. Selv om spise- og drikketilbudet i og ved gågatene er formidabelt, er det knapt nok et ledig sete ved lunsjtid eller på kvelden. Folk simpelthen elsker det yrende livet. De som husker Malmö sentrum fra 10 år tilbake kan nesten ikke tro forvandlingen som har skjedd. Malmö Festival er bare en av svært mange arrangementer i løpet av året. Stadig flere kommersielle aktører ønsker å bruke byens gågater og plasser til sine events og publikum elsker det. Handelen økte med 30 prosent! Både gårdeiere og handelsstand har erkjent at samhold gir suksess. - Spesielt i handelsstanden var tilstanden depressiv for 10 år siden. Malmö representerte det verste av det vi forbinder med en forloren og tapende industriby. Stadig flere handlende ga opp mens shoppingsentrene i periferien tok en stadig større del av omsetningen. Nå er alt snudd på hodet. De siste 5 årene er omsetningen økt med 30 prosent. Det er langt mer enn riksgjennomsnittet, og viser at sentrum igjen er blitt attraktivt. Det er stadig flere som finner det lønn- 4

5 Malmö s fabelaktige snuoperasjon somt å etablere seg i city. Vi har også erfart at det er mulig å samle innsatsen selv om perspektivene er forskjellige. Mest langsiktig tenker gårdeierne. Deres gårder skal stå i hundre år, minst. Gårdene skal bygges solid, og deretter skal det være så små investeringer som mulig. Kommunen har et mellomperspektiv, og fremdriften der er ofte styrt av politiske interesser. Kortest perspektiv har handelsstanden som hver kveld teller opp kassen for å fastslå om dagen har vært god eller dårlig. Vi har faktisk klart å forene kreftene selv om perspektivene er forskjellige. Både den langsiktige og kortsiktige suksess er viktig, og den ene utelukker ikke det andre, sier Björn Bergman. Adm dir. Björn Bergman i Citysamverkan på Malmö s lille torv: En dramatisk økning av omsetningen har gjort alle involverte parter til vinnere. Visste du... at Malmö vant den nasjonale konkurransen om Årets Bysentrum i år 2000? at Malmö Citysamverkans hensikt er å arbeide aktivt for å påvirke og styrke bykjernens konkurransekraft og dermed skape ytterligere verdier i City? at en av Citysamverkans mål er å redusere naskingen i sentrums forretninger med 50 prosent? at Citysamverkan arbeider for å overføre ansvaret for sentrums renhold til en enkelt aktør? at Citysamverkan arbeider for at antall parkeringsplasser i sentrum øker i forhold til økningen i markedet? at arbeidet med å utvikle et bymiljøprogram for Malmö ble påbegynt i 1993? at bymiljøprogrammets hensikt er å gi byen en tydelig og sterk identitet? Malmö sparer ikke på blomstene. Denne gaten er ikke enestående. Hele sentrum bærer preg av sjenerøs blomsterprakt. En rimelig investering som gir mye igjen, sier Björn Bergman i Citysamverkan. 5

6 Trädgårdsmästare Gunnar Ericson: Funksjonæren som ble Malmös redningsmann Historien om trädgårdmästar Gunnar Ericson er beretningen om en kommunal tjenestemann som tenkte nytt og reddet Malmö fra en trist skjebne. Ericson hadde det øverste kommunale ansvar for byens berømte parker. På begynnelsen av 1990-tallet var parkene det eneste sentrum kunne rose seg av. Parkene var mange, de var store og de var velpleiede i et sentrum som for øvrig var i forfall. Prektige parker, men hva så? Det var da Ericson gikk inn i sin tenkeboks for å analysere situasjonen. Det var vel og bra at parkene fungerte etter forutsetningene. Det er utmerket at folk trives i sentrums grønne lunger. Men det er ikke bra at byrommet rundt parkene er i konstant forfall. - Jeg konstaterte at parkene var godt besøkt. Samtidig visste jeg at folk flest besøkte parkene når de ikke hadde noe annet å gjøre. Folk flest oppholdt seg i bykjernen, på gatene, på plassene og i miljøer med handel og vandel. Den gang var det et sentrum som ikke fungerte. Dermed konkluderte jeg med at bykjernen under ett ikke fungerte. Da hjalp det ikke at parkene var prektige. Da var det jeg fikk idèen om å få saker og ting til å skje også i det offentlige byrom. Administreringen tok alt Ericson følte nå et sterkt og upålagt ansvar for å bringe sentrum ut av hengemyra. Dermed skred han til verket og fyrte av den han selv kaller oppskyting av raketter. - Først og fremst var det viktig å få ting til å skje, vitalisere sentrum. Jeg fikk handelsstand, kommune og gårdeiere til å satse på arrangementer, spesielt på lørdager. Det ble samlet inn midler til enkeltprosjekter og lagt stor vekt på markedsføring. Jeg fikk kroner til rådighet - og oppnådde ikke særlig suksess idet jeg konstaterte at det ikke ble særlig mye igjen til prosjektene når innsamlere og markedsførere var betalt. Det ble ganske enkelt for dyrt å satse på enkeltprosjekter. For å lykkes måtte det tas helt andre grep. Det store ultimatum Andre ville kanskje ha gitt opp, men ikke Gunnar Ericson. - Jeg inviterte representanter for gårdeiere, handelsstand og kommune til møter der vi diskuterte hvordan vi skulle få fart på sentrum. Vi utredet etableringen av en ny organisasjon med 1/3 deltakelse hver av kommune, gårdeiere og handelsstand. Representantene kom sammen, og vi nedla et ultimatum. Enten etablerer vi en sterk og handlekraftig organisasjon med styre og ansatte, inkludert en daglig leder eller vi avslutter arbeidet med å revitalisere Malmö sentrum. Fra alle parter fikk vi en overveldende aksept for å sette i gang. I kommunen var det også tverrpolitisk enighet om å gå til verket. Citysamverkan ble etablert. Fra første dag var langsiktighet og forutsigelighet bærende elementer i arbeidet. Nå skulle det investeres i bykjernen, og det skulle skje med et langsiktig perspektiv, og ikke bare ved administrative grep. Fra helvete til himmel på 10 år Konkrete resultater av Citysamverkans virksomhet er en suksessberetning som er omtalt annet sted på disse sidene. Etter få år kunne Ericson glede seg over begeistrede tilbakemeldinger fra gårdeiere, handelsstanden og kommunen. På mindre enn 10 år var forvandlingen funnet sted. Et nesten folketomt og nedslitt sentrum var erstattet av bygater og plasser med yrende liv. Det var nesten ikke til å tro at Handelshøyskolen i Stockholm evaluerte Malmö sentrum til å være en av de mest fremgangsrike, kommersielle destinasjoner i Sverige. Gårdeierne er strålende fornøyd, de har tjent mer enn de har investert. Det samme gjelder handelsstanden som har stanset flukten mot kjøpesentre i periferien. Kommunen har økt sine skatteinntekter. Ikke nok med det. Det er tverrpolitisk enighet at investeringene i bykjernen er de viktigste og mest lønnsomme som er gjort på svært mange år. - Det siste er vanskelig å måle, men meget tyder på at også kommunale investeringer, sett under ett, har gått i pluss. Her finner vi bare vinnere og ingen tapere. Citysamverkan står 6

7 Malmö s fabelaktige snuoperasjon sterkere enn noen sinne, sier Gunnar Ericson - uten å hovere. Det kunne han saktens hatt god grunn til. Diskuter først, og bli enige! Ericson er en beskjeden og lavmælt mann som imidlertid har en usvikelig teft for hvordan man skal oppnå resultater. Nøkkelen til fremgang er inkluderende diskusjoner der man lytter og kompromisser fremfor å ri politiske kjepphester. - Foran gjennomføring av hvert prosjekt har vi gode og dyptpløyende diskusjoner der det er bred vilje til å rydde motsetninger av veien. Kanskje fører diskusjonene til endring av planer og prosjekter. Men vi blir alltid enige. Når sakene så blir tatt opp til avstemning, får vi raske og handlekraftige resultater. Det har vi klart fordi Trädgårdsmästar Gunnar Ericson: Opprustingen av Malmö Sentrum har gitt bare vinnere. Selv kommunens økonomiske innstats tror jeg har gitt pluss i regnskapet. samtlige aktører har akseptert at saken er viktigere enn enkeltpersoner og institusjoner, sier trädgårdmästar Gunnar Ericson som også er avdelingssjef i Statsmiljøavdelingen i Malmös Gatukontor. Malmö er ikke Barcelona Det var i 1993 at Gunnar Ericson fikk byen med på å utarbeide et bymiljøprogram for Malmö City. Det hele ble innledet med en grundig analyse over hvordan sentrum burde brukes. Gater, torv, hele det offentlige rom ble sett i sammenheng. I bymiljøprogrammet ble det lagt vekt på å utvikle en egen indentitet. - Barcelona har et Dette utsnittet av Skomakergatan i sentrum av Malmö inneholder mange av de forbedrede elementene. Legg merke til detaljer som lysarmatur, blomsterdekorasjoner, bymøbler og brostein. Selv inngjerdingen av fortausrestauranten er gjort med et godkjent stakitt med malt i Malmös offisielle grønnfarve. praktfullt sentrum, sier Gunnar Ericson. Men Malmö kan aldri bli noen ny Barcelona, eller for den saks skyld Manhattan. Vi måtte satse på form og farver som ga oss en identitet som er spesiell akkurat for Malmö. Blomsterdekorasjoner, byrom, bymøbler, fargevalg alt ble sett i sammenheng, sier Ericson som ikke er klar over at dette også var ledetråder da Hovedstadsaksjonen ble etablert. Men det finnes også forskjeller. Viktige spørreundersøkelser - Citysamverkan har lagt stor vekt på å la seg påvirke og inspirere av en rekke spørreundersøkelser der vi har intervjuet beboere og aktører om hvordan sentrum bør se ut. Slike spørreundersøkelser er fortsatt viktige for vår virksomhet. Når det gjelder enkeltprosjekter, kan disse illustreres med prosjekt Södergatan. Det er hovedgågaten i sentrum. Gågaten var i svært dårlig forfatning. Vi diskuterte tilstanden med kommunale myndigheter som mer enn gjerne ville bli med på en renovering. Kommunen var villig til å betale halvparten av omkostningene, hvis gårdeierne bekostet resten. Slik ble det. Fordelingen gårdeierne imellom ble regnet ut etter antall fasademeter i Sødergatan. Det var nok enkelte gårdeierne som til å begynne med kviet seg for de forholdsvis solide uttellingene. Men det var bare i forkant. I etterkant har de erfart at forbedringene var svært lønnsomme, en erfaring som gårdeiere langs andre gågater senere tok seg ad notam. Investeringene rett til himmels Bergman har all grunn til å være tilfreds på gårdeiernes vegne. - Investeringer i fasaderenovering har de siste årene skutt rett til himmels. Det betyr økt trafikk og økede leieinntekter, sier Bergman som anslår de siste årenes investeringer til forbedringer til ca. 300 millioner kroner. Erfaringene etter 10 suksessrike år? Verken Bergman eller Ericson kan komme på elementer som kunne ha vært håndtert annerledes. Begge mener at byen har fått igjen de investerte midlene, ikke bar en gang men mange ganger. Så er da også Citysamverkan blitt en suksessmodell som studeres over hele riket. Fra andre svenske byer kommer det titt og ofte delegasjoner som ønsker å studere suksesshistorien i Malmö. 7

8 Uten bilen dør Malmö - Malmö går motsatt vei av Oslo - Det er umulig å fjerne bilen fra Malmö sentrum. Enten vi liker det eller ikke; fjerner vi bilen, er sentrum dømt til å bli den store taperen. Derfor må vi finne den rette balanse mellom gå-gater og p-hus, sier adm. dir. Björn Bergman i Citysamverkan. Dette har vi også fått forståelse for i kommunen. Så lenge bilen er en realitet og det ikke eksisterer et reelt alternativ, må vi ta hensyn til den. Ellers dør sentrum. Vi bygger p-hus Bergman berører uforvarende en helt tilsvarende problemstilling i Oslo. Der er det nå politisk aksept for å forhindre bygging av flere parkeringshus, og i stedet Ingen tvil om at folk trives i gågatene i Malmö sentrum. Denne formiddagen kryr det av folk som er ute for å handle eller bare oppleve gleden ved å oppholde seg i et velpleiet og tiltalende sentrum. satse på forbedret kollektivtilbud. Hvorfor gjør ikke Malmö det samme? Selv om byene ikke er like store, er problemstillingen stort sett identisk. Bergman forklarer hvorfor Malmö har akseptert at biltrafikken er et nødvendig onde. - Vi vet at bilen i mange sammenhenger er eneste aksepterte transportmiddel. Det er greit nok å bruke kollektivmidler når det skal kjøpes inn småting. Men når familier skal inn til sentrum, eller man skal gjøre større innkjøp, er bilen eneste aksepterte transportmiddel. Hvis det ikke er muligheter for å parkere i nærheten av der man handler, flytter man handelen til kjøpesentre utenfor sentrum. Jeg tror ikke selv det beste kollektivtilbudet vil endre på det. Dermed har vi et enkelt valg: Legg forholdene til rette for bilen, og behold sentrum som et attraktivt handelsområde. Steng sentrum for biler, og aksepter at sentrum dør. Jeg kan ikke se andre alternativer. Bilen er ikke lenger diskusjonstema Malmös holdning til biltrafikk i sentrum innebærer ikke at det er bilen som dominerer. Tvert i mot. Få eller ingen svenske byer har et tettere og bedre besøkt nett gatenett og plasser reservert for fotgjengere enn Malmö. Det er bygget en rekke p-hus, flere av dem underjordiske, som tar hånd om bilene. Antallet steder for gateparkering reduseres. Tidligere var det rimeligere å parkere på gaten enn i p-hus. Nå er det omvendt, og resultatet er åpenbart. - Malmös holdning til p-spørsmål, ble klarlagt på møter i Citysamverkan. Alle argumenter ble hørt og evaluert, sier Bergman. Konklusjonen var sterk og entydig. Bilen måtte beholdes for at handelen i sentrum skulle kunne overleve. Og slik ble det. Malmö sentrum er i dag en blomstrende og attraktiv handelsplass med stadige nyetableringer. Derfor er bilens nærvær ikke lenger et kommunalpolitisk diskusjonstema, sier Björn Bergman. 8

9 Hovedstadsaksjonen på sporet Hovedstadsaksjonen er et prosjekt i regi av Byfolk Oslo Sentrum AS som er en organisasjon av gårdeiere i sentrum. I 1995 slo de seg sammen for å oppruste nedre del av Karl Johans gate. Da Oslo fylte 1000 år, var denne del av gaten totalrenovert med nye gategulv, rehabiliterte fasader og flunkende nye fasadebelysning. Prosjektet var så vellykket at Byfolk Oslo Sentrum inviterte stat og kommune til å bli med i et felles krafttak for sentrum frem mot jubileet for oppløsningen av unionen med Sverige i Dermed så Hovestadsaksjonen dagens lys. I Samferdselsetaten er det etablert en egen avdeling, Hovedstadaksjonen, som kun arbeider med å rehabilitere sentrum frem mot år Her presenterer vi medarbeiderne i denne avdelingen. Hovedstadsaksjonen medarbeidere minus Tore Rosenlund som ikke var til stede da bildet ble tatt. Foran: Hettie Pisters, Aslaug Vassbotn og Signe M. Høegh. Bak fra venstre: Yngve Hegrenes og Tomas Moen. Dette skal vi klare! - Hovedstadsaksjonen har ambisiøse planer, men dette skal vi klare. På jubileumsdagen 7. juni 2005 skal Oslo sentrum fremstå ferdig rehabilitert og striglet, sier prosjektleder Signe M. Høeg (41) til Byfolk Info. Fra sitt kontor i 5. etasje i Samferdselsetatens bygg i Nedre Slottsgate leder hun sin lille tropp av kommunale frontsoldater som skal sørge for at estetikken erobrer sentrum Alt er under kontroll - Til sammen er vi seks medarbeidere som på heltid skal sørge for at byen skal nå sitt mål. Mange gater, fortau, parker, plasser, byrom vil bli påvirket i prosessen som nå pågår. Forandringene vil til dels bli betydelige. Gater som Karl Johans gate, Stortingsgaten, Øvre og Nedre Slottsgate, er blant dem som vil fremstå i en langt mer tiltalende forfatning enn de gjør i dag. Mange tilgrensende gater blir også berørt. Signe M. Høeg kunne også ha nevnt den nye rundkjøringen nord for Nationaltheatret og den store rehabiliteringen av Wessels Plass blant de mange prosjektene som skal være fullført om halvannet år, men der andre er ansvarlig for gjennomføringen. Da skal også Sentrumsparken fremstå i forbedret utgave. Men prosjektlederen sover ikke dårlig om natten av den grunn. - Så langt har vi faktisk ikke støtt på store problemer. Enkelte mindre forsinkelser har det vært, men ingen av dem har vært dramatisk. De har dessuten ligget utenfor vår kontroll. 9

10 Signe Høeg: Sentrums spesielle behov er i dag anerkjent av politikere og byråkrater. 135 mill. til forskjønnels - foreløpig Det koster å gjøre byen vakker. Rehabiliteringen som Samferdselsetaten nå arbeider med, er foreløpig kalkulert til 135 millioner kroner. Men det kan bli behov for tilleggsbevilgninger idet det stadig dukker opp nye prosjekter. Akkurat de avgjørelsene ligger utenfor Høegs mandat. Hovedstadsaksjonen skal forholde seg til det byens myndigheter og styret i Hovedstadsaksjonen vedtar. Hettie Pisters: Meningsforskjeller er uungålige i et så ekstremt handlingsorientert prosjekt. Høeg trives godt med stillingen som prosjektleder for en stor sak der det er tverrpolitisk enighet. Sentrums spesielle behov er i dag anerkjent av både politikere og byråkrater. Vår oppgave er å sørge for at vedtakene blir gjennomført. Jeg vet at entusiasmen er stor i alle ledd samtidig med at teamfølelsen er til stede. Samferdselsetaten er på alle måter godt forberedt til å gjennomføre de mål som er satt i mål som avtalt, sier Signe M. Høeg. Nei, gitteret betyr ikke at Yngvar Hegrenes og Tomas Moen er satt inn, snarere at de føler seg fengslet av de mange fengslende prosjekter. Hettie Pisters lager bruksanvisning for Oslo sentrum God design utfordrer kreativiteten. En god designhåndbok utfordrer.ja, hvilke utfordringer er det egentlig Hettie Pisters (44) står overfor når hun skal sammenfatte Hovedstadsaksjonens krav til bymøbler, belysning, detaljerte prosjekteringstegninger og drift og vedlikehold, for bare å nevne noen av elementene som skal på plass i hennes skrift. Hun kan ikke være skvetten, landskapsarkitekten med nederlandsk opprinnelse, dansk utdannelse og norsk doktorgrad som nå utarbeider Hovedstadsaksjonens designhåndbok. Bok med lang holdbarhet Designhåndbøker er ikke noe nytt i den norske flora av veiledende litteratur. Den hittil mest fremtredende designhåndbok ble utarbeidet for OL på Lillehammer. Noe mindre ambisiøs men med atskillig lenger holdbarhetsdato er designhåndboken som Pisters utarbeider på oppdrag av Hovedstadsaksjonen. Utfordringene består i å kombinere kunnskaper om fortid og nåtid med det som skal bli. - Designhåndbokens første del oppsummerer professor Thomas Thiis- Aslaug Vassbotn: Pr i dag er det intet som tyder på at vi ikke skal klare å holde fristene 10

11 Hovedstadsaksjonen på sporet Evensens estetiske premisser for sentrum, sier Hettie Pisters. I den anledning kan man gjenta det han sa i sin beskrivelse av planen: En estetisk plan er ingen bevaringsplan, men en begrunnelse for det nye ut fra kjennskap til det eksisterende. Dette er vel verd å huske på når jeg skal definere Hovedstadsaksjonens valg av design på bymøbler, belysning, reklame etc. Ikke glem drift og vedlikehold - Hvor ligger den største utfordringen? - Både for meg i arbeidet med designhåndboken og for byen er, når alt kommer til alt, den siste delen viktigst. Denne skal bli et redskap for drift og vedlikehold. En by, eller et bysentrum, kan være så pen og estetisk den bare vil, men for å forbli vakker må den vedlikeholdes, og det koster penger. Forhåpentligvis vil våre politikere innse dette viktige poeng når de ser resultatene av Hovedstadsaksjonen. Slik sett blir Hovedstadsaksjonen et interessant eksempelstudium for alle. - Hvor viktig er det for Oslo å ta vare på det opprinnelige i forhold til å fornye seg selv? - I historiske bykjerner (som Kvadraturen i Oslo og byrommene rundt Karl Johan) står det offentlige rom fremdeles frem som det samme rom mellom massive volumer det ble tenkt å være i det 19. århundre. Fornyelse eller museumifisering Også i andre byer rundt i verden kan man se at det historiske bysentrets form er blitt bevart som det opprinnelig ble planlagt. Som et resultat av dette, har mange europeiske bysentra utviklet seg til å bli en slags museer over de byer de er sentrum i. Det kan diskuteres og det blir også regelmessig gjort blant arkitekter - om en slik museumifisering, eller brudd i byens historiske kontinuitet, virkelig er nødvendig eller ønskelig. Jeg mener at slike brudd nettopp kjennetegner den generelle kulturelle diskontinuitet vi lever i, og at dagens byer må kunne tåle både fornyelse og museumifisering. Hettie Pisters designhåndbok blir neppe særlig kontroversiell, dertil er forarbeidet for godt. Likevel kan det oppstå meningsdivergenser. Vil de kunne bli problematiske? - Meningsforskjeller er uunngåelig i et så ekstremt handlingsorientert prosjekt som Hovedstadsaksjonen. I tillegg til fagansvarlig Thiis.Evensen er det mange flere dyktige fagpersoner fra andre etater, Friluftsetaten, Plan- og bygningsetaten, Vegvesenet, Byantikvaren etc. De er alle med på å fremlegge sin kommentarer og bearbeidede de etiske premissene som ligger til grunn for Designhåndboken. Vi har samme mål: Å reparere sentrum i løpet av meget kort tid. Alle må gi og ta for å få dette til, og konflikter er ikke farlige, sier Pisters Designhåndboken skal være fullført innen 2005, og den vil sikkert være et nyttig redskap når jubileumsfestelighetene er over, hverdagen har satt seg, og vi vender blikket mot neste store nasjonale jubileum Da vil den sikkert også være god å ha. Gatestein vakkert, nostalgisk og holdbart Vi har sett det i andre storbyer, og nå ser vi det også i Oslo. Gatesteinen er igjen kommet til heder og verdighet. Nedre del av Karl Johan har allerede fått sitt steinbelegg, og i høst står Øvre og Nedre Slottsgate for tur. Neste år skal øvre del av Karl Johan helt opp til Frederiks gate. Rytterstatuen på Slottsplassen bekles med gatestein. Tore Rosenlund i Samferdselsetaten forteller at gatesteinprogrammet i sentrum er en del av Hovedstadsaksjonens arbeid for forskjønnelse av bykjernen frem mot Det er tale om til sammen kvadratmeter gatestein hvorav steinen på nedre del av Karl Johans gate allerede er på plass. Vi begynner å legge stein i Nedre Slottsgate medio september. Gravearbeidene begynte i begynnelsen av august. - Dermed blir det stengte gater i anleggsperioden? - Nei, for de forretningsdrivende ville det være en umulig situasjon. Vi tar halve gaten om gangen slik at fotgjengere, handlende og nødvendig biltransport kan komme frem. 11

12 Få eller ingen i kommunen har lengre erfaring med gatestein enn Tore Rosenlund. Siden 1994 har han arbeidet med gatestein, og han kjenner godt til materialets fordeler og ulemper. - Det er mest fordeler. Steinen er vakker og den er bortimot umulig å slite ned. Når den først er kommet på plass, kan den ligge til evig - hvis vedlikeholdet er skikkelig. Det gjelder å passe på at fugingen ikke forsvinner. I hvert fall en gang i året må steinen etterses og om nødvendig må det etterfylles med fuging. Det gjelder også å legge steinen så plant som mulig. Siden steinen legges i gågater, tror mange at vi kan dimensjonere fundamenteringen til gående trafikk. Da glemmer man de til dels svært tunge varetransportene som gågaten også skal tåle. Dermed må vi faktisk dimensjonere fundamenteringen etter motorvei standard. Hovedstadsaksjonen har valgt å satse på gatestein fra Portugal. Den skal være av utmerket kvalitet, og den ankommer sjøveien. På fortauene skal det legges granittheller, og de leveres fra Kina, sier Rosenlund til Byfolk Info. Vi har mye å se frem til. Gatesteinbelagte gågater i sentrum kommer til å gi hele byrommet et vakkert og patinert preg i harmoni med lysarmaturer, bymøbler og fasader på de mange eldre og godt vedlikeholdte gårder i dette området. Stein ut og stein inn på Karl Johan: Fjernet i 1970, på plass igjen i 2005 Yngvar Hegrenes (41) arbeider tett sammen med Tore Rosenlund og sammen med ham følger han opp en rekke anleggsarbeider som er igangsatt. Hegrenes har en fortid i Oslo kommune som seksjonsleder for grøntgårdsrom-byrom i Oslo Eiendoms- og byfornyelsesetats avdeling for byfornyelse. I den anledning har han vært delaktig i en rekke prosjekter, blant annet nytt gatetun i Setlitzgate, Munkegaten og en rekke gårdsrom som er blitt rehabilitert som del av den grønne byfornyelsen i Oslo. Disse arbeidsoppgavene gjorde ham svært anvendelig i Hovedstadsaksjonens kommunale team. - Jeg søkte med det samme stillingen var utlyst og sa ja med en gang jeg ble spurt, for dette vil jeg gjerne være med på, sier Hegrenes til Byfolk Info. Jeg synes det er gøy å få være med på et slikt viktig prosjekt. Artig er det også å vite at jeg er involvert i et av de mest synlige enkeltprosjektene som er satt i gang i Oslo sentrum. Hegrenes tenker spesielt på steinsettingen av øvre del av Karl Johans gate, et prosjekt som er inne i sin avsluttende planleggingsfase. - Når det prosjektet er fullført vil Karl Johans gate fremstå i fordums prakt. Gatesteinen kommer til å gi gaten et helt annet preg. Forresten rart å tenke på at brolegningen på Karl Johans gate ble fjernet så sent som i 1970, antakelig i forbindelse med bygging av T-banetunnel under Karl Johans gate og Sentrumsparken. Da gjaldt nye materialer og nye teknikker. Den gammeldagse steinsettingen var passe. Det må den gang ha blitt fjernet store mengder stein. Hvor de er blitt av, vet ikke jeg. Det eksisterer derimot at formannskapsvedtak som sier at gatestein som fjernes i forbindelse med gateomlegging skal disponeres av Park- og idrettsetaten for benyttelse i andre kommunale anlegg og i 12

13 Hovedstadsaksjonen på sporet bruk i egne prosjekter. Med det aller første skal Hegrenes, hans kolleger og andre involverte avgjøre hva slags stein som skal brukes på Karl Johan. Det er fremsatt forslag om å bruke gatestein som er litt større enn den som nå brukes i gatene. Leggingen begynner i Men uansett størrelse av steinen, Karl Johans gate kommer til å bli feiende flott, og det er et privilegium å få være et ledd i denne prosessen, sier Yngvar Hegrenes Bindeledd til gårdeierne Tomas Moen (29) er øremerket oppgaver innen prosjektering og er yngste mann i teamet som arbeider med Hovedstadsaksjonen. Han har en fortid som jordskiftekandidat ved Landbrukshøyskolen og har i ett år arbeidet med eiendomsutforming i Asker kommune. I 2001 kom han til Samferdselsetaten, og det var ikke nei i hans munn da han i 2002 ble bedt om å bli med i Hovedstadsaksjonen. - Jeg arbeider spesielt med fornyelse av Karl Johans gate og Stortingsgaten, et arbeid som jeg føler svært så meningsfylt. Jeg har også arbeidet med prosjektering av Øvre og Nedre Slottsgate som nå er under bygging. Reguleringsplanen for Karl Johans gate m. fl. har også vært en arbeidsoppgave siste året. I disse prosjektene har jeg ansvar for den tekniske oppfølging og kontakten med de berørt gårdeierne. Jeg er også trukket inn i oppfølging av Fridtjof Nansens plass som nå er blitt bilfri. Denne omleggingen har vist seg ikke å være problemfri. Mange bilister respekterer ikke den bilfrie sonen. I et styremøte i Hovedstadsaksjonen ble det besluttet å sette inn tiltak slik at plassen skal fungere etter intensjonene. Tomas Moen opplever sitt arbeid i Hovedstadsaksjonen som svært meningsfylt og utfordrende. - Daglig møter jeg mange utfordringer av både estetisk og teknisk karakter. Jeg forholder meg dessuten til en rekke berørte og engasjerte parter som i selv er utfordrende. Og i de travle sentrumsgatene er vi vært avhengig av et nært samarbeid med gårdeierne. Disse synes jeg gjennomgående har en svært positiv innstilling til det vi driver med. Jeg har også hyppig kontakt med Byfolk Oslo Sentrum som arbeider for samme sak, sier Tomas Moen. Mange anlegg samtidig Aslaug Vassbotn (36) i prosjektering har sin fortid fra Sørlandet, nærmere bestemt Lillesand. Siden 1994 har hun gjort osloborger av seg og har arbeidet i et konsulentfirma før hun begynte i Samferdselsetaten i Sammen med Tomas Moen arbeider hun i Hovedstadsaksjonen med prosjektering av rehabiliteringen av Karl Johans gate og Stortingsgaten. Begge er store og viktige prosjekter som vil sette preg på sentrum når de er fullført innen Aslaug Vassbotn setter pris på å arbeide med å forskjønne Oslo, et arbeid som hun finner både meningsfylt og utfordrende. - Det er mye som må klaffe, men pr. i dag har vi faktisk ikke møtt de helt store problemene, og det er intet som tyder på at vi ikke skal klare å holde fristene, og levere et sluttresultat som byen kan være bekjent av. Den største utfordringen er anleggsperioden med mange anlegg på samme tid på et lite område, samtidig som all trafikk skal komme frem, sier Aslaug Vassbotn. 13

14 Hovedstadsaksjonen er tverrpolitisk Nå er det bekreftet. Det er ingen politisk dissens om Hovedstadsaksjonens fremtid. Under et presentasjonsmøte på Grand Hotell 2. september ble det ettertrykkelig slått fast at Hovedstadsaksjonen er kommet for å bli, uansett valgresultat. Byrådsleder Erling Lae benyttet anledningen til å hylle Hovedstadsaksjonen for innsatsen for å forskjønne Oslo. Av enkeltpersoner fremhevet han i denne sammenheng professor Thomas Thiis-Evensen og prosjektleder Per Jæger, videre krediterte han statsrådene Odd Einar Dørum og Victor D. Norman. Spesielt fremhevet han justisminister Dørum, den gang stortingsrepresentant som tente umiddelbart på idéen da Byfolk Oslo Sentrum lanserte Hovedstadsaksjonen. Byrådslederkandidat Rune Gerhardsen var ikke snauere. Han avviste enhver tvil om venstresidens holdning til Hovedstadsaksjonen. Arbeidet skal fortsette, uansett. For å understreke den tverrpolitiske enighet, sa han at dette møtet mellom ham og Erling Lae nå, et par uker før valget, føltes som i pause i valgkampen. For her er det ikke noe å være uenige om, sa Gerhardsen. På møtet om Hovedstadsaksjonen hadde alle møtt opp. I Grand Cafes representative lokaler yret det av kjente ansikter fra politikk, kommuneadministrasjon og næringsliv. En av de mest kjente var adm. dir. Christian Ringnes i Eiendomsspar. Som representant for Grand Hotels eier var han vertskap, og han ønsket velkommen. Thomas Thiis-Evensen spilte en av hovedrollene under formiddagens møte. Både engasjert og poengtert fortalte han tilhørerne om prosjektene som nå er i gang i sentrum, prosjekter som er nærmere omtalt i denne utgaven av Byfolk Info. Snøhettas representant, Rainer Stange, var like engasjert da han fortalte om detaljplanlegging av blant annet rehabiliteringen av Karl Johans gate som innen 7. juni 2005 skal stå striglet og klar til et jubileum som kommer til å vekke gjenklang i hovedstadens historie. Informasjonsmøtet på Grand ble akkurat det man håpet på informativt. Og ikke minst en bekreftelse på Hovedstadsaksjonens brede aksept i alle deler av byens politiske miljø og næringsliv. Dette lover godt! 14

15 Nå er det fastslått For alt vi vet er det Kari Pahle som styrer byen etter valget, så kanskje hun også burde ha vært her... - Erling Lae Byfolk Info nr Utgis av: Byfolk Oslo Sentrum AS Møllergata OSLO Adm. dir. Christian Ringnes ønsket velkommen. Erling Lae ser spendt fram imot kommende resultater. Telefon: Telefax: Ønsker du neste nr av Byfolk Info tilsendt i posten registrer deg på: artikkel=57 Leder av Oslo Venstre, Ola Elvestuen, studerer Snøhettas modell over sentrumsparken. Dette bladet kan også lastes ned elektronisk i PDF format på Ønsker du å vite mer om medlemskap, gå inn på: Rune Gerhardsen: Her er det ikke noe å være uenig om 15

16 Returadresse: Byfolk Oslo Sentrum AS, Møllergata 7-9, 0179 OSLO 900 nye gateskilt på plass innen 2005 Allerede nå kan vi fastslå at de nye gatenavnskiltene i sentrum blir en suksess. En forespørsel til gårdeierne har resultert i at så godt som samtlige har respondert positivt. Det er en langvarig prosess som krever velutviklet logistikk i forhold til de mange oppdragsgivere og monteringsunderlag. Nostalgisk og slitesterkt Skiltene produseres av mossebedriften Kraftex som er Norges eldste skiltprodusent. Det er produsert en rekke forskjellige prototyper før man kom frem til det endelige utkast. Bokstavene har vært brukt på gatenavnskilt i Oslo helt fra 1920-årene og frem til vår egen tid. På emaljeskiltene med blå bakgrunn blir det også kort undertekst som forklarer gatenavnene. Skiltene er så godt som håndlagede og produseres med en overflate av solid emalje. Kraftex har benyttet denne emaljen på skilt i mer enn 50 år, og har ennå ikke fått en eneste reklamasjon på slitasje. Andre byer interessert Monteringen er overlatt til en annen tradisjonsrik bedrift, skilt- og stempelbutikken Kroghstie på Grønland i Oslo. Bedriften har foretatt flere prøvemonteringer, og nå har man kommet frem til en metodikk som alle vil være tjent med. De nye skiltene har vakt oppsikt, også langt utover byens grenser. Byfolk har mottatt henvendelser fra andre byer som gjerne kan tenke seg lignende løsninger. Skiltprogrammet er omfattende, og samlet vil det medføre betydelige investeringer: Gatenavnskiltene: 1680,- Kvartalsskilt: 640,- Husnummerskilt: 450,- alle priser er eks mva, ferdig montert. Registrér dine nye skilt på:

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer

- en informasjonsavis for Oslo sentrum. Bred politisk enighet om å følge opp Hovedstadsaksjonen.

- en informasjonsavis for Oslo sentrum. Bred politisk enighet om å følge opp Hovedstadsaksjonen. 01 03 - en informasjonsavis for Oslo sentrum Byråd: Hilde Barstad Bred politisk enighet om å følge opp Hovedstadsaksjonen. Dette har vært inspirerende og morsomt. For første gang har staten, kommunen og

Detaljer

Gode byrom er viktig for gående!

Gode byrom er viktig for gående! Gode byrom er viktig for gående! Hvordan oppnår vi gode byrom i Oslo Yngvar Hegrenes Sekretariatet for 14.februar 2012 Bakgrunn og formål med prosjektet Byrådet har i sak 1185/05 - Organisering av prosjektet

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Hovedstadsaksjonen er i gang. side 3: side 5: side 7: side 9: side 11: side 13: side 15:

Hovedstadsaksjonen er i gang. side 3: side 5: side 7: side 9: side 11: side 13: side 15: 04 02 - en informasjonsavis for Oslo sentrum side 3: Hovedstadsaksjonen side 5: Pilotsteder side 7: Ny måte å arbeide på side 9: Endringer i bybildet side 11: Samarbeidspartnere side 13: Prosessen Hovedstadsaksjonen

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Arendal anno 1528 Arendal har historie tilbake til 1500-tallet. Bebyggelsen ble etablert på 7 holmer der Nidelva møter Galtesund. De gode havneforholdene ga

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Geir Melbye NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Agenda. 1. E.C.Dahls Eiendom AS 2. Vår filosofi 3. Forvaltning og drift av våre bygg 4. Energieffektivitet og universell utforming 5. Utfordringer i Sentrum, særlig

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000

Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000 TØI rapport 661/2003 Forfattere: Terje Assum og Aslak Fyhri Oslo 2003, 38 sider Sammendrag: Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000 Bakgrunn, oppdrag og metode Bilist2000 er en kampanje

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

07.06.2016, 15.02 ANNONSE

07.06.2016, 15.02 ANNONSE Hele byhjertet i Sandnes blir bilfritt - Aftenbladet.no "! # ANNONSE % & ' Under sirkelen "Lysning" sett fra nord mot sør, skal det bli masse liv og gjerne handel, til og med torghandel. I sør ses de nye

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

INNHOLD. - en informasjonsavis for Oslo sentrum. 2 - Store mål - solide resultater. 3 - Byfolk Info i 2004. 4 - Permanente pålegg?

INNHOLD. - en informasjonsavis for Oslo sentrum. 2 - Store mål - solide resultater. 3 - Byfolk Info i 2004. 4 - Permanente pålegg? 05 03 - en informasjonsavis for Oslo sentrum INNHOLD 2 - Store mål - solide resultater 3 - Byfolk Info i 2004 4 - Permanente pålegg? 7 - Hovedstadsaksjonen 8 - Parkeringshus 10 - Narvisen 10 år 12 - Det

Detaljer

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sammendrag: Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? TØI rapport 1334/2014 Forfattere: Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt og Njål Nore

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Bysentra ligger i ruiner!

Bysentra ligger i ruiner! OK Bysentra ligger i ruiner! Gatene ligger tomme og forlatte Attraktive lokaler står ledige Om de leies ut, er det ikke akkurat til H&M Årsaken til elendigheten er selvfølgelig kjøpesentrene - De har ødelagt

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse

Detaljer

Bergens utfordringer ifm gravearbeider Politikernes og trafikantenes krav til infrastrukturtiltakene Samferdselsdirektør Ove Foldnes

Bergens utfordringer ifm gravearbeider Politikernes og trafikantenes krav til infrastrukturtiltakene Samferdselsdirektør Ove Foldnes Bergens utfordringer ifm gravearbeider Politikernes og trafikantenes krav til infrastrukturtiltakene Samferdselsdirektør Ove Foldnes Infrastrukturdagene 2010 Bergen 10 11.02.2010 Skottesalen STATENS

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Valgprogram 2015-2019

Valgprogram 2015-2019 ØRLAND SV Valgprogram 2015-2019 TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Som alle andre partier er Ørland SV opptatt av konkrete saker. I de viktigste sakene kan du stole på SV. Men for mange velgere er det også

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Kengurukonkurransen 2011

Kengurukonkurransen 2011 Kengurukonkurransen 2011 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2011 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for sjuende gang i Norge.

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering www.trondheimparkering.no epost: parkering.postmottak@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gt. 40, tlf 72

Detaljer

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman Linnéa Myhre Evig søndag Roman En tilfeldig søndag Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor

Detaljer

Jubileum for vår eldste

Jubileum for vår eldste St. Hallvard-Nytt Medlemsblad Loge nr. 10 St. Hallvard, sept 2008 Høst og ny logegiv Bli kjent med Huset og historien bak Odd Fellow Ordenen denne høsten. Vi begynte med Stortingsgaten 28s tilbli velse

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Kommunekonferansen Politikk og Plan Oppdal, 30. januar 2015 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og

Detaljer

INNHOLD. - en informasjonsavis for Oslo sentrum. Nr. 1 - mars 2004-4. årgang. 2 - Nå er det vår tur. 3 - Nye Karl Johan.

INNHOLD. - en informasjonsavis for Oslo sentrum. Nr. 1 - mars 2004-4. årgang. 2 - Nå er det vår tur. 3 - Nye Karl Johan. 01 04 Nr. 1 - mars 2004-4. årgang - en informasjonsavis for Oslo sentrum INNHOLD 2 - Nå er det vår tur 3 - Nye Karl Johan 4 - Erling Lae 6 - Vedlikehold 8 - Det skjer i sentrum 12 - Byrom og hjerterom

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Overhalla kommune 27. mars 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill

Detaljer

Bogstadveienprosjektet - planer for gjennomføring

Bogstadveienprosjektet - planer for gjennomføring Bogstadveienprosjektet - planer for gjennomføring 21. Oktober 2010. Gårdeiermøte, Majorstuen næringsforening. av Ståle Berg og Petter Skjelsbæk Oslo en sikker, attraktiv og miljøvennlig by Bakgrunn for

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

En levende by. BID lovgivning på plass i England Hovedstadsaksjonen i rute. Grethe Horntvedt - Jeg vil ha en levende by. Liv og røre på Youngstorget

En levende by. BID lovgivning på plass i England Hovedstadsaksjonen i rute. Grethe Horntvedt - Jeg vil ha en levende by. Liv og røre på Youngstorget NR. 3-04 BID lovgivning på plass i England Hovedstadsaksjonen i rute INFORMASJONSAVIS FOR OSLO SENTRUM Grethe Horntvedt - Jeg vil ha en levende by Etter at Hovedstadsaksjonen er fullendt neste år vil hun

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Sentrumsutvikling i Hammerfest

Sentrumsutvikling i Hammerfest Sentrumsutvikling i Hammerfest - behovet for næringslivet Toto Hagen 1 2 Toto Hagen 51 år Siviløkonom fra NHH - 1985 Eier av G. Hagen AS Overtok bedriften som 4. generasjon i 1989. Styreleder i Nissen

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Møtereferat. 1. Sykkelsatsing i Oslo. 2. Informasjon om prosjektet. Side 1 av 5

Oslo kommune Bymiljøetaten. Møtereferat. 1. Sykkelsatsing i Oslo. 2. Informasjon om prosjektet. Side 1 av 5 Oslo kommune Bymiljøetaten Møtereferat Til stede: Sykkelprosjektet i Oslo kommune ved Rune Gjøs og May Andrine Gran, Bymiljøetaten i Oslo kommune ved Brita Høyesveen (prosjektleder), Rikard Lund (eiendomserverver)

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form Inspirerende fortid levende fremtid Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form 2 Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge Norsk Form En formidlings- og prosjektbasert organisasjon

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Young Lions. Kristoffer Damskau 28.05.88. Mats Onsum 12.04.88. tlf: 97169588 email: damskau@gmail.com. tlf: 48107561 email: matsonsum@gmail.

Young Lions. Kristoffer Damskau 28.05.88. Mats Onsum 12.04.88. tlf: 97169588 email: damskau@gmail.com. tlf: 48107561 email: matsonsum@gmail. Young Lions Kristoffer Damskau 28.05.88 Mats Onsum 12.04.88 tlf: 97169588 email: damskau@gmail.com tlf: 48107561 email: matsonsum@gmail.com torsdag 7. februar 2013 Retning Spar planleggingen til ferien.

Detaljer

Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum?

Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum? Ø.M. FJELD AS Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum? Kjell Bjarte Kvinge, Adm. direktør Ø.M. Fjeld Kjell Bjarte Kvinge kbk@omfjeld.no Tlf. 915 39 848 Kort om Ø.M. Fjeld Lillehammer

Detaljer

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære Wellness Utviklings Aktivitet Bruk tiden din godt Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Større følelse av kontroll ettersom du styrer tiden, tiden styrer ikke deg Den sosiale

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

file://c:\documents and Settings\bga92832\Lokale innstillinger\temporary Internet Fi...

file://c:\documents and Settings\bga92832\Lokale innstillinger\temporary Internet Fi... file://c:\documents and Settings\bga92832\Lokale innstillinger\temporary Internet Fi... Side 1 av 2 Fra: Lohne, Lone [lone.lohne@aftenposten.no] Sendt: 10. april 2012 12:39 Til: Lise Olsen Takk Fra: Lise

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

PROTOKOLL FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING I

PROTOKOLL FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING I PROTOKOLL FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING I Ospeli BRL Sted: Kantine Borghild Minne Dato: 28. April, 2015 Møtet ble åpnet av: Til stede fra styret: Styreleder Rolf Solberg Leder: Rolf Solberg Nestleder:

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Referat fra styremøte 17.04.2013. Sted: Olaf. Tilstede: Olaf, Rita, Ingrid, Trond, Tiril. Forfall: Svein

Referat fra styremøte 17.04.2013. Sted: Olaf. Tilstede: Olaf, Rita, Ingrid, Trond, Tiril. Forfall: Svein 1 Referat fra styremøte 17.04.2013 Sted: Olaf Tilstede: Olaf, Rita, Ingrid, Trond, Tiril Forfall: Svein 1. Korttidsparkering ved Kiletegnen Grunneierne skal sende søknad om opparbeidelse av parkeringsarealer

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår

Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår Hilde Bøkestad, byplansjef i Trondheim kommune 06.11.2014 Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår Foto: Carl-Erik Eriksson Framtidssenario I 2050 har Trondheim 70 000 flere innbyggere Se

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

FJORDBYPARKEN. En grønn gave til Oslo. PBEs vurdering av Fjordbyparken som et alternativ for områderegulering av Filipstad PBE Saksnummer 200906549

FJORDBYPARKEN. En grønn gave til Oslo. PBEs vurdering av Fjordbyparken som et alternativ for områderegulering av Filipstad PBE Saksnummer 200906549 FJORDBYPARKEN En grønn gave til Oslo Medlemmer av Oslo bystyre 22. juni 2016 PBEs vurdering av Fjordbyparken som et alternativ for områderegulering av Filipstad PBE Saksnummer 200906549 Vi viser til brev

Detaljer