Valgets kval. - Eiendomsskatt? INNHOLD. -se side 3. - en informasjonsavis for Oslo sentrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Valgets kval. - Eiendomsskatt? INNHOLD. -se side 3. - en informasjonsavis for Oslo sentrum"

Transkript

1 en informasjonsavis for Oslo sentrum INNHOLD 2 - Om å tenke langsiktig 3 - Et valg om eiendomsskatt 4 - Taperbyen som ble vinner 6 - Malmö s redningsmann 8 - Malmö s snuoperasjon 10 - Hovedstadsaksjonen 14 - En tverrpolitisk aksjon Valgets kval - Eiendomsskatt? Gunnar Ericsson: - Malmös redningsmann med mange gode idéer for Oslo. -se side 3

2 LEDER Om å tenke langsiktig og tverrpolitisk Byfolk Info nr Kopiering av dette magasinet, layout, blider, tekst, utseende eller andre særegenheter er kun tillatt etter avtale. Ansvarlig utgiver: Byfolk Oslo Sentrum AS Redaksjon: Alf G. Andersen Layout: John Vinneng Gjermund G. Thorsen Foto: Alf G. Andersen John Vinneng Repro og trykk: AS Opplag: Byfolk Oslo Sentrum AS er en gårdeierorganisasjon som ble etablert av: Olav Thon-gruppen Vital Eiendomsforvaltning Storebrand Eiendom Eiendomsspar KLP Eiendom Linstow Eiendom Reitan Handel AS Oslo kommune Det haster for alle oss som arbeider for å skape en vakrere, renere og mer utadvendt bykjerne. Det ligger i menneskets natur at veien til det som er bedre skal være kortest mulig. Ofte er det også slik at øyeblikkets entusiasme er en drivende kraft. Men her gjelder det å ha to tanker i hodet samtidig. Hastverk må ikke komme på bekostning av den tålmodige langsiktighet. Både Byfolk Oslo Sentrum og Hovedstadsaksjonen har for lengst erkjent at vi aldri vil nå et endelig mål. Vårt arbeid er en kontinuerlig prosess der stein legges på stein for å reise byggverk for nåtiden og fremtiden. Den langsiktige tenkning aktualiseres av valgperioden vi nå er inne i. Når dette skrives, er det ingen som vet hvem som vinner valget, og hva slags politisk administrasjon byen har når nyttårsklokkene slår. Men strengt tatt, dette burde ikke bekymre oss. Det bør være, og jeg tror det er, tverrpolitisk enighet om at arbeidet med å forbedre Oslo sentrum ikke er verken kontroversielt eller motsetningsfylt. Det kan være enkelte nyanser i synet på fremdrift og metoder, men målsettingen bør stå fast, uansett eventuelle politiske skifter. Derfor tror jeg heller ikke vi har noe å frykte dersom byen får en ny politisk ledelse. Det er statsrådene Odd Einar Dørum og Victor D. Norman. Justisminister Dørum, den gang stortingsrepresentant, tente umiddelbart på ideen da Byfolk Oslo Sentrum lanserte Hovedstadsaksjonen. Han lot ord følge handling. Arbeids- og administrasjonsminister Norman har erkjent at staten som betydelig gårdeier, også har et ansvar for å gi oss et mer tiltalende sentrum. Vi har med glede merket oss hans uttalelse om at det ikke er noen som hever øyebrynene når det kommer krav om å ta et nasjonalt krafttak for å redde Bryggen i Bergen. Nå er tiden moden for også å la slike holdninger gjelde hovedstaden. Tiden er mer enn moden for å ta et krafttak for Oslo. For oss som arbeider for Oslos sak, er dette holdninger som varmer. Vi vet at det er en tapt sak hvis ikke staten erkjenner sitt ansvar, dertil er staten for dominerende i byens eiendomsbilde. På samme måte som i lokalpolitikken bør det også i vår nasjonalforsamling være tverrpolitisk enighet om at Oslo har helt spesielle utfordringer i forhold til resten av landet, det er utfordringer som krever samarbeid på tvers av profesjoner og politisk tilhørighet. Byfolk Oslo Sentrum AS Møllergata OSLO Telefon: Telefax: E-Post: Per Hogness Styreformann Byfolk Oslo Sentrum AS Si din mening til: 2

3 Hvem styrer byen etter valget? Et valg om eiendomsskatt Innføring av eiendomsskatt er et av de store stridsspørsmålene ved dette kommunevalget. Både den borgerlige og sosialistiske fløy har for lengst tonet flagg i denne saken. Den borgerlige fløyen har helt klart signalisert at gjeninnføring av eiendomsskatt ikke kommer på tale. Like utvetydig er venstresiden som ønsker eiendomsskatten tilbake i hovedstaden. Det er stor uenighet mellom de to politiske fløyer om hvordan eiendomskatten vil slå ut på boligeiendommer. Når det gjelder næringseiendommer, er det ingen uklarhet. Dagsavisen skrev 11. juni at det er i første rekke eiere av næringseiendom og kostbare eneboliger som må punge ut. Ikke eiendomsskatt siden 1998 Dette er en av de få gangene i valgkampen at eiendomsskatt på næringseiendom har vært nevnt. Dermed kan vi gå ut fra at politikerne ikke har tillagt denne del av skattleggingen stor vekt under valgkampen. En eventuell eiendomsskatt er en kommunal skatt, og kommunene kan selv velge å skrive ut eiendomsskatt var det siste året Oslo kommune innkrevde eiendomsskatt av sine innbyggere. Ved budsjettbehandlingen i 1999 vedtok det borgerlige flertallet å fjerne skatten. Eiendomsskatten ble i sin tid innført for at eiere av eiendommer skulle betale for kommunens felles goder. Senere er denne bruken belastet ved direkte ileggelse av feieavgift, renovasjonsgebyr og vann- og avløpsavgifter millioner kroner Det er noe uklart hvor stor samlet eiendomsskatt som eventuelt blir pålagt i Oslo. I valgkampen har det vært nevnt beløp på millioner kroner. Det er også sterke meningsforskjeller om når en eiendomsskatt eventuelt vil bli innført. Tre uker før valget meldte Dagbladet at det må foretas ny taksering av eiendommene før eiendomsskatt kan innføres idet takstene fra 1980-årene ikke er egnet som grunnlag for gjeninnføring av eiendomsskatt. Ekspedisjonssjef Thorbjørn Gjølstad i Finansdepartementet hevder, ifølge Dagbladet, at loven om eiendomsskatt ikke gir adgang til bruk av de gamle takstene. Dermed må det foretas ny taksering. Dette er en stor og omstendelig prosess som kan ta flere år, og som er kostnadsberegnet til store beløp. Spesialrådgiver Geir Thorsnæs i byrådsavdelingen for finans og plan var sentral under forrige taksering på 1980-tallet. Han hevder det var et tidkrevende arbeid som de brukte flere år på å sluttføre. Den gang kostet det 40 millioner kroner. I dag anslås det til å koste nær det dobbelte, altså 80 millioner kroner. Et overgrep mot demokratiet Aps byrådslederkandidat, Rune Gerhardsen, avviser imidlertid ekspedisjonssjefens synspunkter. Gerhardsen hevder at dette er et politisk spørsmål, og det vil være et overgrep mot demokratiet dersom embetsverket i Finansdepartementet skulle stoppe gjeninnføring av eiendomsskatt. Dermed ligger det an til politisk strid, ikke bare om eventuell gjeninnføring av eiendomskatt, men også om rutinene for den praktiske gjennomføring av til slikt vedtak. 3

4 Taper-byen som ble Sveriges store vinner For 10 år siden var Malmö, med sine innbyggere, en stygg og skitten fraflyttingsby. På listen over Sveriges mest tiltalende kommuner kom byen på 188. plass. I 2000 ble Malmö tildelt nasjonens skrytepris for sitt tiltalende sentrum og blomstrende næringsliv. Gårdeierne, handelsstanden og kommunen har investert hundretalls millioner kroner. Alt er tjent inn igjen på økede leieinntekter, omsetning og skatteinntekter. Her kan du lese den nesten utrolige historien om hvordan en etatsjef og samarbeidsvillige politikere, gårdeiere/handelsstand i løpet av 7-8 år gjorde taperen Malmö til en vinner. Noe for Oslo? - Gårdeierne er Malmö s store vinnere Björn Bergman er ikke i tvil. Gårdeierne er de store vinnerne i Malmö City. De kan glede seg over at det som var et nedslitt, skittent og utiltalende sentrum nå er forvandlet til en attraktiv og vel fungerende bydel. Sveriges tristeste sentrum Bergman er administrerende direktør i Malmö Citysamverkan. Han leder et kontor med fem ansatte som samtlige arbeider målbevisst for å gjøre Malmö sentrum mer attraktivt. Organisasjonen er etablert som et samarbeidsorgan som er finansiert med like store beløp fra kommunen, gårdeierne og handelsstanden. Det årlige budsjettet for drift av kontoret er på tre millioner kroner. Midler til enkeltprosjekter hentes inn fra de samme aktørene. Selv om Bergman betegner gårdeierne fremdeles som de store vinnerne ser han også at de andre aktørene har profitert stort på arbeidet som er utført. - Handelsstanden har oppnådd en dramatisk økning i omsetningen i et område som for 10 år siden kanskje var Sveriges tristeste sentrumsstrøk. Tallenes klare tale er ikke til å misforstå. Økt omsetning, økede leieinntekter og ikke minst en dokumentert tilfredshet blant folk flest. Tidligere var prosent av malmöboerne tilfreds med sitt sentrum. I dag er over 90 prosent godt fornøyd! Det er litt av en snuoperasjon. Hva skjedde? Hva er det egentlig som har skjedd med sentrum de siste årene? Forbedringene er ikke ulikt det som Hovedstadsaksjonen i Oslo har på sin agenda. Flere gågater, opprustning av gategulv med brostein, oppussing av fasader, renovering og oppgradering av gater og torv, nye og tilpassede bymøbler og lysarmaturer, og ikke minst et spesialutviklet blomsterprogram der blomsterdekorasjonene skifter fra år til år. Samtidig er det tatt initiativ for å øke sikkerheten slik at folk flest føler seg trygge i sentrum. Det er bygget nye parkeringshus i nærheten av gågatene. Endelig er det i sentrum lagt til rette for et bredt spekter av arrangementer og events året rundt. Da vi besøkte Malmö midt i august, var hele sentrum preget av Malmö Festival. Det yret er folk på fortausrestauranter og gågatene var preget av boder og småhandel. - Alle skal til sentrum under den 10 dager lange festivalen, sier Bergman. Selv om spise- og drikketilbudet i og ved gågatene er formidabelt, er det knapt nok et ledig sete ved lunsjtid eller på kvelden. Folk simpelthen elsker det yrende livet. De som husker Malmö sentrum fra 10 år tilbake kan nesten ikke tro forvandlingen som har skjedd. Malmö Festival er bare en av svært mange arrangementer i løpet av året. Stadig flere kommersielle aktører ønsker å bruke byens gågater og plasser til sine events og publikum elsker det. Handelen økte med 30 prosent! Både gårdeiere og handelsstand har erkjent at samhold gir suksess. - Spesielt i handelsstanden var tilstanden depressiv for 10 år siden. Malmö representerte det verste av det vi forbinder med en forloren og tapende industriby. Stadig flere handlende ga opp mens shoppingsentrene i periferien tok en stadig større del av omsetningen. Nå er alt snudd på hodet. De siste 5 årene er omsetningen økt med 30 prosent. Det er langt mer enn riksgjennomsnittet, og viser at sentrum igjen er blitt attraktivt. Det er stadig flere som finner det lønn- 4

5 Malmö s fabelaktige snuoperasjon somt å etablere seg i city. Vi har også erfart at det er mulig å samle innsatsen selv om perspektivene er forskjellige. Mest langsiktig tenker gårdeierne. Deres gårder skal stå i hundre år, minst. Gårdene skal bygges solid, og deretter skal det være så små investeringer som mulig. Kommunen har et mellomperspektiv, og fremdriften der er ofte styrt av politiske interesser. Kortest perspektiv har handelsstanden som hver kveld teller opp kassen for å fastslå om dagen har vært god eller dårlig. Vi har faktisk klart å forene kreftene selv om perspektivene er forskjellige. Både den langsiktige og kortsiktige suksess er viktig, og den ene utelukker ikke det andre, sier Björn Bergman. Adm dir. Björn Bergman i Citysamverkan på Malmö s lille torv: En dramatisk økning av omsetningen har gjort alle involverte parter til vinnere. Visste du... at Malmö vant den nasjonale konkurransen om Årets Bysentrum i år 2000? at Malmö Citysamverkans hensikt er å arbeide aktivt for å påvirke og styrke bykjernens konkurransekraft og dermed skape ytterligere verdier i City? at en av Citysamverkans mål er å redusere naskingen i sentrums forretninger med 50 prosent? at Citysamverkan arbeider for å overføre ansvaret for sentrums renhold til en enkelt aktør? at Citysamverkan arbeider for at antall parkeringsplasser i sentrum øker i forhold til økningen i markedet? at arbeidet med å utvikle et bymiljøprogram for Malmö ble påbegynt i 1993? at bymiljøprogrammets hensikt er å gi byen en tydelig og sterk identitet? Malmö sparer ikke på blomstene. Denne gaten er ikke enestående. Hele sentrum bærer preg av sjenerøs blomsterprakt. En rimelig investering som gir mye igjen, sier Björn Bergman i Citysamverkan. 5

6 Trädgårdsmästare Gunnar Ericson: Funksjonæren som ble Malmös redningsmann Historien om trädgårdmästar Gunnar Ericson er beretningen om en kommunal tjenestemann som tenkte nytt og reddet Malmö fra en trist skjebne. Ericson hadde det øverste kommunale ansvar for byens berømte parker. På begynnelsen av 1990-tallet var parkene det eneste sentrum kunne rose seg av. Parkene var mange, de var store og de var velpleiede i et sentrum som for øvrig var i forfall. Prektige parker, men hva så? Det var da Ericson gikk inn i sin tenkeboks for å analysere situasjonen. Det var vel og bra at parkene fungerte etter forutsetningene. Det er utmerket at folk trives i sentrums grønne lunger. Men det er ikke bra at byrommet rundt parkene er i konstant forfall. - Jeg konstaterte at parkene var godt besøkt. Samtidig visste jeg at folk flest besøkte parkene når de ikke hadde noe annet å gjøre. Folk flest oppholdt seg i bykjernen, på gatene, på plassene og i miljøer med handel og vandel. Den gang var det et sentrum som ikke fungerte. Dermed konkluderte jeg med at bykjernen under ett ikke fungerte. Da hjalp det ikke at parkene var prektige. Da var det jeg fikk idèen om å få saker og ting til å skje også i det offentlige byrom. Administreringen tok alt Ericson følte nå et sterkt og upålagt ansvar for å bringe sentrum ut av hengemyra. Dermed skred han til verket og fyrte av den han selv kaller oppskyting av raketter. - Først og fremst var det viktig å få ting til å skje, vitalisere sentrum. Jeg fikk handelsstand, kommune og gårdeiere til å satse på arrangementer, spesielt på lørdager. Det ble samlet inn midler til enkeltprosjekter og lagt stor vekt på markedsføring. Jeg fikk kroner til rådighet - og oppnådde ikke særlig suksess idet jeg konstaterte at det ikke ble særlig mye igjen til prosjektene når innsamlere og markedsførere var betalt. Det ble ganske enkelt for dyrt å satse på enkeltprosjekter. For å lykkes måtte det tas helt andre grep. Det store ultimatum Andre ville kanskje ha gitt opp, men ikke Gunnar Ericson. - Jeg inviterte representanter for gårdeiere, handelsstand og kommune til møter der vi diskuterte hvordan vi skulle få fart på sentrum. Vi utredet etableringen av en ny organisasjon med 1/3 deltakelse hver av kommune, gårdeiere og handelsstand. Representantene kom sammen, og vi nedla et ultimatum. Enten etablerer vi en sterk og handlekraftig organisasjon med styre og ansatte, inkludert en daglig leder eller vi avslutter arbeidet med å revitalisere Malmö sentrum. Fra alle parter fikk vi en overveldende aksept for å sette i gang. I kommunen var det også tverrpolitisk enighet om å gå til verket. Citysamverkan ble etablert. Fra første dag var langsiktighet og forutsigelighet bærende elementer i arbeidet. Nå skulle det investeres i bykjernen, og det skulle skje med et langsiktig perspektiv, og ikke bare ved administrative grep. Fra helvete til himmel på 10 år Konkrete resultater av Citysamverkans virksomhet er en suksessberetning som er omtalt annet sted på disse sidene. Etter få år kunne Ericson glede seg over begeistrede tilbakemeldinger fra gårdeiere, handelsstanden og kommunen. På mindre enn 10 år var forvandlingen funnet sted. Et nesten folketomt og nedslitt sentrum var erstattet av bygater og plasser med yrende liv. Det var nesten ikke til å tro at Handelshøyskolen i Stockholm evaluerte Malmö sentrum til å være en av de mest fremgangsrike, kommersielle destinasjoner i Sverige. Gårdeierne er strålende fornøyd, de har tjent mer enn de har investert. Det samme gjelder handelsstanden som har stanset flukten mot kjøpesentre i periferien. Kommunen har økt sine skatteinntekter. Ikke nok med det. Det er tverrpolitisk enighet at investeringene i bykjernen er de viktigste og mest lønnsomme som er gjort på svært mange år. - Det siste er vanskelig å måle, men meget tyder på at også kommunale investeringer, sett under ett, har gått i pluss. Her finner vi bare vinnere og ingen tapere. Citysamverkan står 6

7 Malmö s fabelaktige snuoperasjon sterkere enn noen sinne, sier Gunnar Ericson - uten å hovere. Det kunne han saktens hatt god grunn til. Diskuter først, og bli enige! Ericson er en beskjeden og lavmælt mann som imidlertid har en usvikelig teft for hvordan man skal oppnå resultater. Nøkkelen til fremgang er inkluderende diskusjoner der man lytter og kompromisser fremfor å ri politiske kjepphester. - Foran gjennomføring av hvert prosjekt har vi gode og dyptpløyende diskusjoner der det er bred vilje til å rydde motsetninger av veien. Kanskje fører diskusjonene til endring av planer og prosjekter. Men vi blir alltid enige. Når sakene så blir tatt opp til avstemning, får vi raske og handlekraftige resultater. Det har vi klart fordi Trädgårdsmästar Gunnar Ericson: Opprustingen av Malmö Sentrum har gitt bare vinnere. Selv kommunens økonomiske innstats tror jeg har gitt pluss i regnskapet. samtlige aktører har akseptert at saken er viktigere enn enkeltpersoner og institusjoner, sier trädgårdmästar Gunnar Ericson som også er avdelingssjef i Statsmiljøavdelingen i Malmös Gatukontor. Malmö er ikke Barcelona Det var i 1993 at Gunnar Ericson fikk byen med på å utarbeide et bymiljøprogram for Malmö City. Det hele ble innledet med en grundig analyse over hvordan sentrum burde brukes. Gater, torv, hele det offentlige rom ble sett i sammenheng. I bymiljøprogrammet ble det lagt vekt på å utvikle en egen indentitet. - Barcelona har et Dette utsnittet av Skomakergatan i sentrum av Malmö inneholder mange av de forbedrede elementene. Legg merke til detaljer som lysarmatur, blomsterdekorasjoner, bymøbler og brostein. Selv inngjerdingen av fortausrestauranten er gjort med et godkjent stakitt med malt i Malmös offisielle grønnfarve. praktfullt sentrum, sier Gunnar Ericson. Men Malmö kan aldri bli noen ny Barcelona, eller for den saks skyld Manhattan. Vi måtte satse på form og farver som ga oss en identitet som er spesiell akkurat for Malmö. Blomsterdekorasjoner, byrom, bymøbler, fargevalg alt ble sett i sammenheng, sier Ericson som ikke er klar over at dette også var ledetråder da Hovedstadsaksjonen ble etablert. Men det finnes også forskjeller. Viktige spørreundersøkelser - Citysamverkan har lagt stor vekt på å la seg påvirke og inspirere av en rekke spørreundersøkelser der vi har intervjuet beboere og aktører om hvordan sentrum bør se ut. Slike spørreundersøkelser er fortsatt viktige for vår virksomhet. Når det gjelder enkeltprosjekter, kan disse illustreres med prosjekt Södergatan. Det er hovedgågaten i sentrum. Gågaten var i svært dårlig forfatning. Vi diskuterte tilstanden med kommunale myndigheter som mer enn gjerne ville bli med på en renovering. Kommunen var villig til å betale halvparten av omkostningene, hvis gårdeierne bekostet resten. Slik ble det. Fordelingen gårdeierne imellom ble regnet ut etter antall fasademeter i Sødergatan. Det var nok enkelte gårdeierne som til å begynne med kviet seg for de forholdsvis solide uttellingene. Men det var bare i forkant. I etterkant har de erfart at forbedringene var svært lønnsomme, en erfaring som gårdeiere langs andre gågater senere tok seg ad notam. Investeringene rett til himmels Bergman har all grunn til å være tilfreds på gårdeiernes vegne. - Investeringer i fasaderenovering har de siste årene skutt rett til himmels. Det betyr økt trafikk og økede leieinntekter, sier Bergman som anslår de siste årenes investeringer til forbedringer til ca. 300 millioner kroner. Erfaringene etter 10 suksessrike år? Verken Bergman eller Ericson kan komme på elementer som kunne ha vært håndtert annerledes. Begge mener at byen har fått igjen de investerte midlene, ikke bar en gang men mange ganger. Så er da også Citysamverkan blitt en suksessmodell som studeres over hele riket. Fra andre svenske byer kommer det titt og ofte delegasjoner som ønsker å studere suksesshistorien i Malmö. 7

8 Uten bilen dør Malmö - Malmö går motsatt vei av Oslo - Det er umulig å fjerne bilen fra Malmö sentrum. Enten vi liker det eller ikke; fjerner vi bilen, er sentrum dømt til å bli den store taperen. Derfor må vi finne den rette balanse mellom gå-gater og p-hus, sier adm. dir. Björn Bergman i Citysamverkan. Dette har vi også fått forståelse for i kommunen. Så lenge bilen er en realitet og det ikke eksisterer et reelt alternativ, må vi ta hensyn til den. Ellers dør sentrum. Vi bygger p-hus Bergman berører uforvarende en helt tilsvarende problemstilling i Oslo. Der er det nå politisk aksept for å forhindre bygging av flere parkeringshus, og i stedet Ingen tvil om at folk trives i gågatene i Malmö sentrum. Denne formiddagen kryr det av folk som er ute for å handle eller bare oppleve gleden ved å oppholde seg i et velpleiet og tiltalende sentrum. satse på forbedret kollektivtilbud. Hvorfor gjør ikke Malmö det samme? Selv om byene ikke er like store, er problemstillingen stort sett identisk. Bergman forklarer hvorfor Malmö har akseptert at biltrafikken er et nødvendig onde. - Vi vet at bilen i mange sammenhenger er eneste aksepterte transportmiddel. Det er greit nok å bruke kollektivmidler når det skal kjøpes inn småting. Men når familier skal inn til sentrum, eller man skal gjøre større innkjøp, er bilen eneste aksepterte transportmiddel. Hvis det ikke er muligheter for å parkere i nærheten av der man handler, flytter man handelen til kjøpesentre utenfor sentrum. Jeg tror ikke selv det beste kollektivtilbudet vil endre på det. Dermed har vi et enkelt valg: Legg forholdene til rette for bilen, og behold sentrum som et attraktivt handelsområde. Steng sentrum for biler, og aksepter at sentrum dør. Jeg kan ikke se andre alternativer. Bilen er ikke lenger diskusjonstema Malmös holdning til biltrafikk i sentrum innebærer ikke at det er bilen som dominerer. Tvert i mot. Få eller ingen svenske byer har et tettere og bedre besøkt nett gatenett og plasser reservert for fotgjengere enn Malmö. Det er bygget en rekke p-hus, flere av dem underjordiske, som tar hånd om bilene. Antallet steder for gateparkering reduseres. Tidligere var det rimeligere å parkere på gaten enn i p-hus. Nå er det omvendt, og resultatet er åpenbart. - Malmös holdning til p-spørsmål, ble klarlagt på møter i Citysamverkan. Alle argumenter ble hørt og evaluert, sier Bergman. Konklusjonen var sterk og entydig. Bilen måtte beholdes for at handelen i sentrum skulle kunne overleve. Og slik ble det. Malmö sentrum er i dag en blomstrende og attraktiv handelsplass med stadige nyetableringer. Derfor er bilens nærvær ikke lenger et kommunalpolitisk diskusjonstema, sier Björn Bergman. 8

9 Hovedstadsaksjonen på sporet Hovedstadsaksjonen er et prosjekt i regi av Byfolk Oslo Sentrum AS som er en organisasjon av gårdeiere i sentrum. I 1995 slo de seg sammen for å oppruste nedre del av Karl Johans gate. Da Oslo fylte 1000 år, var denne del av gaten totalrenovert med nye gategulv, rehabiliterte fasader og flunkende nye fasadebelysning. Prosjektet var så vellykket at Byfolk Oslo Sentrum inviterte stat og kommune til å bli med i et felles krafttak for sentrum frem mot jubileet for oppløsningen av unionen med Sverige i Dermed så Hovestadsaksjonen dagens lys. I Samferdselsetaten er det etablert en egen avdeling, Hovedstadaksjonen, som kun arbeider med å rehabilitere sentrum frem mot år Her presenterer vi medarbeiderne i denne avdelingen. Hovedstadsaksjonen medarbeidere minus Tore Rosenlund som ikke var til stede da bildet ble tatt. Foran: Hettie Pisters, Aslaug Vassbotn og Signe M. Høegh. Bak fra venstre: Yngve Hegrenes og Tomas Moen. Dette skal vi klare! - Hovedstadsaksjonen har ambisiøse planer, men dette skal vi klare. På jubileumsdagen 7. juni 2005 skal Oslo sentrum fremstå ferdig rehabilitert og striglet, sier prosjektleder Signe M. Høeg (41) til Byfolk Info. Fra sitt kontor i 5. etasje i Samferdselsetatens bygg i Nedre Slottsgate leder hun sin lille tropp av kommunale frontsoldater som skal sørge for at estetikken erobrer sentrum Alt er under kontroll - Til sammen er vi seks medarbeidere som på heltid skal sørge for at byen skal nå sitt mål. Mange gater, fortau, parker, plasser, byrom vil bli påvirket i prosessen som nå pågår. Forandringene vil til dels bli betydelige. Gater som Karl Johans gate, Stortingsgaten, Øvre og Nedre Slottsgate, er blant dem som vil fremstå i en langt mer tiltalende forfatning enn de gjør i dag. Mange tilgrensende gater blir også berørt. Signe M. Høeg kunne også ha nevnt den nye rundkjøringen nord for Nationaltheatret og den store rehabiliteringen av Wessels Plass blant de mange prosjektene som skal være fullført om halvannet år, men der andre er ansvarlig for gjennomføringen. Da skal også Sentrumsparken fremstå i forbedret utgave. Men prosjektlederen sover ikke dårlig om natten av den grunn. - Så langt har vi faktisk ikke støtt på store problemer. Enkelte mindre forsinkelser har det vært, men ingen av dem har vært dramatisk. De har dessuten ligget utenfor vår kontroll. 9

10 Signe Høeg: Sentrums spesielle behov er i dag anerkjent av politikere og byråkrater. 135 mill. til forskjønnels - foreløpig Det koster å gjøre byen vakker. Rehabiliteringen som Samferdselsetaten nå arbeider med, er foreløpig kalkulert til 135 millioner kroner. Men det kan bli behov for tilleggsbevilgninger idet det stadig dukker opp nye prosjekter. Akkurat de avgjørelsene ligger utenfor Høegs mandat. Hovedstadsaksjonen skal forholde seg til det byens myndigheter og styret i Hovedstadsaksjonen vedtar. Hettie Pisters: Meningsforskjeller er uungålige i et så ekstremt handlingsorientert prosjekt. Høeg trives godt med stillingen som prosjektleder for en stor sak der det er tverrpolitisk enighet. Sentrums spesielle behov er i dag anerkjent av både politikere og byråkrater. Vår oppgave er å sørge for at vedtakene blir gjennomført. Jeg vet at entusiasmen er stor i alle ledd samtidig med at teamfølelsen er til stede. Samferdselsetaten er på alle måter godt forberedt til å gjennomføre de mål som er satt i mål som avtalt, sier Signe M. Høeg. Nei, gitteret betyr ikke at Yngvar Hegrenes og Tomas Moen er satt inn, snarere at de føler seg fengslet av de mange fengslende prosjekter. Hettie Pisters lager bruksanvisning for Oslo sentrum God design utfordrer kreativiteten. En god designhåndbok utfordrer.ja, hvilke utfordringer er det egentlig Hettie Pisters (44) står overfor når hun skal sammenfatte Hovedstadsaksjonens krav til bymøbler, belysning, detaljerte prosjekteringstegninger og drift og vedlikehold, for bare å nevne noen av elementene som skal på plass i hennes skrift. Hun kan ikke være skvetten, landskapsarkitekten med nederlandsk opprinnelse, dansk utdannelse og norsk doktorgrad som nå utarbeider Hovedstadsaksjonens designhåndbok. Bok med lang holdbarhet Designhåndbøker er ikke noe nytt i den norske flora av veiledende litteratur. Den hittil mest fremtredende designhåndbok ble utarbeidet for OL på Lillehammer. Noe mindre ambisiøs men med atskillig lenger holdbarhetsdato er designhåndboken som Pisters utarbeider på oppdrag av Hovedstadsaksjonen. Utfordringene består i å kombinere kunnskaper om fortid og nåtid med det som skal bli. - Designhåndbokens første del oppsummerer professor Thomas Thiis- Aslaug Vassbotn: Pr i dag er det intet som tyder på at vi ikke skal klare å holde fristene 10

11 Hovedstadsaksjonen på sporet Evensens estetiske premisser for sentrum, sier Hettie Pisters. I den anledning kan man gjenta det han sa i sin beskrivelse av planen: En estetisk plan er ingen bevaringsplan, men en begrunnelse for det nye ut fra kjennskap til det eksisterende. Dette er vel verd å huske på når jeg skal definere Hovedstadsaksjonens valg av design på bymøbler, belysning, reklame etc. Ikke glem drift og vedlikehold - Hvor ligger den største utfordringen? - Både for meg i arbeidet med designhåndboken og for byen er, når alt kommer til alt, den siste delen viktigst. Denne skal bli et redskap for drift og vedlikehold. En by, eller et bysentrum, kan være så pen og estetisk den bare vil, men for å forbli vakker må den vedlikeholdes, og det koster penger. Forhåpentligvis vil våre politikere innse dette viktige poeng når de ser resultatene av Hovedstadsaksjonen. Slik sett blir Hovedstadsaksjonen et interessant eksempelstudium for alle. - Hvor viktig er det for Oslo å ta vare på det opprinnelige i forhold til å fornye seg selv? - I historiske bykjerner (som Kvadraturen i Oslo og byrommene rundt Karl Johan) står det offentlige rom fremdeles frem som det samme rom mellom massive volumer det ble tenkt å være i det 19. århundre. Fornyelse eller museumifisering Også i andre byer rundt i verden kan man se at det historiske bysentrets form er blitt bevart som det opprinnelig ble planlagt. Som et resultat av dette, har mange europeiske bysentra utviklet seg til å bli en slags museer over de byer de er sentrum i. Det kan diskuteres og det blir også regelmessig gjort blant arkitekter - om en slik museumifisering, eller brudd i byens historiske kontinuitet, virkelig er nødvendig eller ønskelig. Jeg mener at slike brudd nettopp kjennetegner den generelle kulturelle diskontinuitet vi lever i, og at dagens byer må kunne tåle både fornyelse og museumifisering. Hettie Pisters designhåndbok blir neppe særlig kontroversiell, dertil er forarbeidet for godt. Likevel kan det oppstå meningsdivergenser. Vil de kunne bli problematiske? - Meningsforskjeller er uunngåelig i et så ekstremt handlingsorientert prosjekt som Hovedstadsaksjonen. I tillegg til fagansvarlig Thiis.Evensen er det mange flere dyktige fagpersoner fra andre etater, Friluftsetaten, Plan- og bygningsetaten, Vegvesenet, Byantikvaren etc. De er alle med på å fremlegge sin kommentarer og bearbeidede de etiske premissene som ligger til grunn for Designhåndboken. Vi har samme mål: Å reparere sentrum i løpet av meget kort tid. Alle må gi og ta for å få dette til, og konflikter er ikke farlige, sier Pisters Designhåndboken skal være fullført innen 2005, og den vil sikkert være et nyttig redskap når jubileumsfestelighetene er over, hverdagen har satt seg, og vi vender blikket mot neste store nasjonale jubileum Da vil den sikkert også være god å ha. Gatestein vakkert, nostalgisk og holdbart Vi har sett det i andre storbyer, og nå ser vi det også i Oslo. Gatesteinen er igjen kommet til heder og verdighet. Nedre del av Karl Johan har allerede fått sitt steinbelegg, og i høst står Øvre og Nedre Slottsgate for tur. Neste år skal øvre del av Karl Johan helt opp til Frederiks gate. Rytterstatuen på Slottsplassen bekles med gatestein. Tore Rosenlund i Samferdselsetaten forteller at gatesteinprogrammet i sentrum er en del av Hovedstadsaksjonens arbeid for forskjønnelse av bykjernen frem mot Det er tale om til sammen kvadratmeter gatestein hvorav steinen på nedre del av Karl Johans gate allerede er på plass. Vi begynner å legge stein i Nedre Slottsgate medio september. Gravearbeidene begynte i begynnelsen av august. - Dermed blir det stengte gater i anleggsperioden? - Nei, for de forretningsdrivende ville det være en umulig situasjon. Vi tar halve gaten om gangen slik at fotgjengere, handlende og nødvendig biltransport kan komme frem. 11

12 Få eller ingen i kommunen har lengre erfaring med gatestein enn Tore Rosenlund. Siden 1994 har han arbeidet med gatestein, og han kjenner godt til materialets fordeler og ulemper. - Det er mest fordeler. Steinen er vakker og den er bortimot umulig å slite ned. Når den først er kommet på plass, kan den ligge til evig - hvis vedlikeholdet er skikkelig. Det gjelder å passe på at fugingen ikke forsvinner. I hvert fall en gang i året må steinen etterses og om nødvendig må det etterfylles med fuging. Det gjelder også å legge steinen så plant som mulig. Siden steinen legges i gågater, tror mange at vi kan dimensjonere fundamenteringen til gående trafikk. Da glemmer man de til dels svært tunge varetransportene som gågaten også skal tåle. Dermed må vi faktisk dimensjonere fundamenteringen etter motorvei standard. Hovedstadsaksjonen har valgt å satse på gatestein fra Portugal. Den skal være av utmerket kvalitet, og den ankommer sjøveien. På fortauene skal det legges granittheller, og de leveres fra Kina, sier Rosenlund til Byfolk Info. Vi har mye å se frem til. Gatesteinbelagte gågater i sentrum kommer til å gi hele byrommet et vakkert og patinert preg i harmoni med lysarmaturer, bymøbler og fasader på de mange eldre og godt vedlikeholdte gårder i dette området. Stein ut og stein inn på Karl Johan: Fjernet i 1970, på plass igjen i 2005 Yngvar Hegrenes (41) arbeider tett sammen med Tore Rosenlund og sammen med ham følger han opp en rekke anleggsarbeider som er igangsatt. Hegrenes har en fortid i Oslo kommune som seksjonsleder for grøntgårdsrom-byrom i Oslo Eiendoms- og byfornyelsesetats avdeling for byfornyelse. I den anledning har han vært delaktig i en rekke prosjekter, blant annet nytt gatetun i Setlitzgate, Munkegaten og en rekke gårdsrom som er blitt rehabilitert som del av den grønne byfornyelsen i Oslo. Disse arbeidsoppgavene gjorde ham svært anvendelig i Hovedstadsaksjonens kommunale team. - Jeg søkte med det samme stillingen var utlyst og sa ja med en gang jeg ble spurt, for dette vil jeg gjerne være med på, sier Hegrenes til Byfolk Info. Jeg synes det er gøy å få være med på et slikt viktig prosjekt. Artig er det også å vite at jeg er involvert i et av de mest synlige enkeltprosjektene som er satt i gang i Oslo sentrum. Hegrenes tenker spesielt på steinsettingen av øvre del av Karl Johans gate, et prosjekt som er inne i sin avsluttende planleggingsfase. - Når det prosjektet er fullført vil Karl Johans gate fremstå i fordums prakt. Gatesteinen kommer til å gi gaten et helt annet preg. Forresten rart å tenke på at brolegningen på Karl Johans gate ble fjernet så sent som i 1970, antakelig i forbindelse med bygging av T-banetunnel under Karl Johans gate og Sentrumsparken. Da gjaldt nye materialer og nye teknikker. Den gammeldagse steinsettingen var passe. Det må den gang ha blitt fjernet store mengder stein. Hvor de er blitt av, vet ikke jeg. Det eksisterer derimot at formannskapsvedtak som sier at gatestein som fjernes i forbindelse med gateomlegging skal disponeres av Park- og idrettsetaten for benyttelse i andre kommunale anlegg og i 12

13 Hovedstadsaksjonen på sporet bruk i egne prosjekter. Med det aller første skal Hegrenes, hans kolleger og andre involverte avgjøre hva slags stein som skal brukes på Karl Johan. Det er fremsatt forslag om å bruke gatestein som er litt større enn den som nå brukes i gatene. Leggingen begynner i Men uansett størrelse av steinen, Karl Johans gate kommer til å bli feiende flott, og det er et privilegium å få være et ledd i denne prosessen, sier Yngvar Hegrenes Bindeledd til gårdeierne Tomas Moen (29) er øremerket oppgaver innen prosjektering og er yngste mann i teamet som arbeider med Hovedstadsaksjonen. Han har en fortid som jordskiftekandidat ved Landbrukshøyskolen og har i ett år arbeidet med eiendomsutforming i Asker kommune. I 2001 kom han til Samferdselsetaten, og det var ikke nei i hans munn da han i 2002 ble bedt om å bli med i Hovedstadsaksjonen. - Jeg arbeider spesielt med fornyelse av Karl Johans gate og Stortingsgaten, et arbeid som jeg føler svært så meningsfylt. Jeg har også arbeidet med prosjektering av Øvre og Nedre Slottsgate som nå er under bygging. Reguleringsplanen for Karl Johans gate m. fl. har også vært en arbeidsoppgave siste året. I disse prosjektene har jeg ansvar for den tekniske oppfølging og kontakten med de berørt gårdeierne. Jeg er også trukket inn i oppfølging av Fridtjof Nansens plass som nå er blitt bilfri. Denne omleggingen har vist seg ikke å være problemfri. Mange bilister respekterer ikke den bilfrie sonen. I et styremøte i Hovedstadsaksjonen ble det besluttet å sette inn tiltak slik at plassen skal fungere etter intensjonene. Tomas Moen opplever sitt arbeid i Hovedstadsaksjonen som svært meningsfylt og utfordrende. - Daglig møter jeg mange utfordringer av både estetisk og teknisk karakter. Jeg forholder meg dessuten til en rekke berørte og engasjerte parter som i selv er utfordrende. Og i de travle sentrumsgatene er vi vært avhengig av et nært samarbeid med gårdeierne. Disse synes jeg gjennomgående har en svært positiv innstilling til det vi driver med. Jeg har også hyppig kontakt med Byfolk Oslo Sentrum som arbeider for samme sak, sier Tomas Moen. Mange anlegg samtidig Aslaug Vassbotn (36) i prosjektering har sin fortid fra Sørlandet, nærmere bestemt Lillesand. Siden 1994 har hun gjort osloborger av seg og har arbeidet i et konsulentfirma før hun begynte i Samferdselsetaten i Sammen med Tomas Moen arbeider hun i Hovedstadsaksjonen med prosjektering av rehabiliteringen av Karl Johans gate og Stortingsgaten. Begge er store og viktige prosjekter som vil sette preg på sentrum når de er fullført innen Aslaug Vassbotn setter pris på å arbeide med å forskjønne Oslo, et arbeid som hun finner både meningsfylt og utfordrende. - Det er mye som må klaffe, men pr. i dag har vi faktisk ikke møtt de helt store problemene, og det er intet som tyder på at vi ikke skal klare å holde fristene, og levere et sluttresultat som byen kan være bekjent av. Den største utfordringen er anleggsperioden med mange anlegg på samme tid på et lite område, samtidig som all trafikk skal komme frem, sier Aslaug Vassbotn. 13

14 Hovedstadsaksjonen er tverrpolitisk Nå er det bekreftet. Det er ingen politisk dissens om Hovedstadsaksjonens fremtid. Under et presentasjonsmøte på Grand Hotell 2. september ble det ettertrykkelig slått fast at Hovedstadsaksjonen er kommet for å bli, uansett valgresultat. Byrådsleder Erling Lae benyttet anledningen til å hylle Hovedstadsaksjonen for innsatsen for å forskjønne Oslo. Av enkeltpersoner fremhevet han i denne sammenheng professor Thomas Thiis-Evensen og prosjektleder Per Jæger, videre krediterte han statsrådene Odd Einar Dørum og Victor D. Norman. Spesielt fremhevet han justisminister Dørum, den gang stortingsrepresentant som tente umiddelbart på idéen da Byfolk Oslo Sentrum lanserte Hovedstadsaksjonen. Byrådslederkandidat Rune Gerhardsen var ikke snauere. Han avviste enhver tvil om venstresidens holdning til Hovedstadsaksjonen. Arbeidet skal fortsette, uansett. For å understreke den tverrpolitiske enighet, sa han at dette møtet mellom ham og Erling Lae nå, et par uker før valget, føltes som i pause i valgkampen. For her er det ikke noe å være uenige om, sa Gerhardsen. På møtet om Hovedstadsaksjonen hadde alle møtt opp. I Grand Cafes representative lokaler yret det av kjente ansikter fra politikk, kommuneadministrasjon og næringsliv. En av de mest kjente var adm. dir. Christian Ringnes i Eiendomsspar. Som representant for Grand Hotels eier var han vertskap, og han ønsket velkommen. Thomas Thiis-Evensen spilte en av hovedrollene under formiddagens møte. Både engasjert og poengtert fortalte han tilhørerne om prosjektene som nå er i gang i sentrum, prosjekter som er nærmere omtalt i denne utgaven av Byfolk Info. Snøhettas representant, Rainer Stange, var like engasjert da han fortalte om detaljplanlegging av blant annet rehabiliteringen av Karl Johans gate som innen 7. juni 2005 skal stå striglet og klar til et jubileum som kommer til å vekke gjenklang i hovedstadens historie. Informasjonsmøtet på Grand ble akkurat det man håpet på informativt. Og ikke minst en bekreftelse på Hovedstadsaksjonens brede aksept i alle deler av byens politiske miljø og næringsliv. Dette lover godt! 14

15 Nå er det fastslått For alt vi vet er det Kari Pahle som styrer byen etter valget, så kanskje hun også burde ha vært her... - Erling Lae Byfolk Info nr Utgis av: Byfolk Oslo Sentrum AS Møllergata OSLO Adm. dir. Christian Ringnes ønsket velkommen. Erling Lae ser spendt fram imot kommende resultater. Telefon: Telefax: Ønsker du neste nr av Byfolk Info tilsendt i posten registrer deg på: artikkel=57 Leder av Oslo Venstre, Ola Elvestuen, studerer Snøhettas modell over sentrumsparken. Dette bladet kan også lastes ned elektronisk i PDF format på Ønsker du å vite mer om medlemskap, gå inn på: Rune Gerhardsen: Her er det ikke noe å være uenig om 15

16 Returadresse: Byfolk Oslo Sentrum AS, Møllergata 7-9, 0179 OSLO 900 nye gateskilt på plass innen 2005 Allerede nå kan vi fastslå at de nye gatenavnskiltene i sentrum blir en suksess. En forespørsel til gårdeierne har resultert i at så godt som samtlige har respondert positivt. Det er en langvarig prosess som krever velutviklet logistikk i forhold til de mange oppdragsgivere og monteringsunderlag. Nostalgisk og slitesterkt Skiltene produseres av mossebedriften Kraftex som er Norges eldste skiltprodusent. Det er produsert en rekke forskjellige prototyper før man kom frem til det endelige utkast. Bokstavene har vært brukt på gatenavnskilt i Oslo helt fra 1920-årene og frem til vår egen tid. På emaljeskiltene med blå bakgrunn blir det også kort undertekst som forklarer gatenavnene. Skiltene er så godt som håndlagede og produseres med en overflate av solid emalje. Kraftex har benyttet denne emaljen på skilt i mer enn 50 år, og har ennå ikke fått en eneste reklamasjon på slitasje. Andre byer interessert Monteringen er overlatt til en annen tradisjonsrik bedrift, skilt- og stempelbutikken Kroghstie på Grønland i Oslo. Bedriften har foretatt flere prøvemonteringer, og nå har man kommet frem til en metodikk som alle vil være tjent med. De nye skiltene har vakt oppsikt, også langt utover byens grenser. Byfolk har mottatt henvendelser fra andre byer som gjerne kan tenke seg lignende løsninger. Skiltprogrammet er omfattende, og samlet vil det medføre betydelige investeringer: Gatenavnskiltene: 1680,- Kvartalsskilt: 640,- Husnummerskilt: 450,- alle priser er eks mva, ferdig montert. Registrér dine nye skilt på:

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

- en informasjonsavis for Oslo sentrum. Bred politisk enighet om å følge opp Hovedstadsaksjonen.

- en informasjonsavis for Oslo sentrum. Bred politisk enighet om å følge opp Hovedstadsaksjonen. 01 03 - en informasjonsavis for Oslo sentrum Byråd: Hilde Barstad Bred politisk enighet om å følge opp Hovedstadsaksjonen. Dette har vært inspirerende og morsomt. For første gang har staten, kommunen og

Detaljer

Gode byrom er viktig for gående!

Gode byrom er viktig for gående! Gode byrom er viktig for gående! Hvordan oppnår vi gode byrom i Oslo Yngvar Hegrenes Sekretariatet for 14.februar 2012 Bakgrunn og formål med prosjektet Byrådet har i sak 1185/05 - Organisering av prosjektet

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Hovedstadsaksjonen er i gang. side 3: side 5: side 7: side 9: side 11: side 13: side 15:

Hovedstadsaksjonen er i gang. side 3: side 5: side 7: side 9: side 11: side 13: side 15: 04 02 - en informasjonsavis for Oslo sentrum side 3: Hovedstadsaksjonen side 5: Pilotsteder side 7: Ny måte å arbeide på side 9: Endringer i bybildet side 11: Samarbeidspartnere side 13: Prosessen Hovedstadsaksjonen

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000

Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000 TØI rapport 661/2003 Forfattere: Terje Assum og Aslak Fyhri Oslo 2003, 38 sider Sammendrag: Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000 Bakgrunn, oppdrag og metode Bilist2000 er en kampanje

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

Kjære Stavanger borger!!

Kjære Stavanger borger!! Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Arendal anno 1528 Arendal har historie tilbake til 1500-tallet. Bebyggelsen ble etablert på 7 holmer der Nidelva møter Galtesund. De gode havneforholdene ga

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Bysentra ligger i ruiner!

Bysentra ligger i ruiner! OK Bysentra ligger i ruiner! Gatene ligger tomme og forlatte Attraktive lokaler står ledige Om de leies ut, er det ikke akkurat til H&M Årsaken til elendigheten er selvfølgelig kjøpesentrene - De har ødelagt

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Valgprogram 2015-2019

Valgprogram 2015-2019 ØRLAND SV Valgprogram 2015-2019 TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Som alle andre partier er Ørland SV opptatt av konkrete saker. I de viktigste sakene kan du stole på SV. Men for mange velgere er det også

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sammendrag: Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? TØI rapport 1334/2014 Forfattere: Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt og Njål Nore

Detaljer

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

07.06.2016, 15.02 ANNONSE

07.06.2016, 15.02 ANNONSE Hele byhjertet i Sandnes blir bilfritt - Aftenbladet.no "! # ANNONSE % & ' Under sirkelen "Lysning" sett fra nord mot sør, skal det bli masse liv og gjerne handel, til og med torghandel. I sør ses de nye

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

INNHOLD. - en informasjonsavis for Oslo sentrum. 2 - Store mål - solide resultater. 3 - Byfolk Info i 2004. 4 - Permanente pålegg?

INNHOLD. - en informasjonsavis for Oslo sentrum. 2 - Store mål - solide resultater. 3 - Byfolk Info i 2004. 4 - Permanente pålegg? 05 03 - en informasjonsavis for Oslo sentrum INNHOLD 2 - Store mål - solide resultater 3 - Byfolk Info i 2004 4 - Permanente pålegg? 7 - Hovedstadsaksjonen 8 - Parkeringshus 10 - Narvisen 10 år 12 - Det

Detaljer

1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre.

1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. Sacred Money Archetypes 1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig GRUPPE 1: Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. K2 Jeg liker å vurdere fordelene

Detaljer

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Bård Norheim Urbanet Analyse Bakgrunn Markedsstrategi for en offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Problemstillinger

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Visdommen i følelsene dine

Visdommen i følelsene dine Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

DØRBANKING. - Avmystifisering. Har du noen gang hatt en dørselger på døra som selger dører? www.frp.no

DØRBANKING. - Avmystifisering. Har du noen gang hatt en dørselger på døra som selger dører? www.frp.no DØRBANKING - Avmystifisering Har du noen gang hatt en dørselger på døra som selger dører? Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post:

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

Dette er et utdrag fra boka

Dette er et utdrag fra boka WHAT'S MY NAME Dette er et utdrag fra boka KENNETH PETTERSEN Dette utdraget er laget mtp markedsføring. WHAT'S MY NAME er Kenneth Pettersens debutbok. Boka er på 60 sider og har 88 dikt. Opplag: 100. Forfatterens

Detaljer

Sentrumsutvikling. God miljømessig og økonomisk vital utvikling av sentrum. Jomar Lygre Langeland 10. desember 2010

Sentrumsutvikling. God miljømessig og økonomisk vital utvikling av sentrum. Jomar Lygre Langeland 10. desember 2010 Samarbeidsprosjekt Trondheim & Drammen i Framtidens byer Sentrumsutvikling God miljømessig og økonomisk vital utvikling av sentrum Jomar Lygre Langeland 10. desember 2010 La det ikke være noen tvil.. Regional

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer?

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer? OK Handelsutvikling i Norge - Hva skjer? Er det sentrumsbaserte kjøpesentra som skal redde sentrumshandelen? Eller er løsningen overbygde gater? Storkaia Brygge, Kristiansund Sentrum Løkkemyra

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

REFERAT OØ2SK 01.08.15

REFERAT OØ2SK 01.08.15 TILSTEDE: Leder, Nestleder, Kasserer, O&I leder, H&I vara leder, 7stk. GSR, 5stk. vara GSR, 9stk. observatører (11 stk. med stemmerett), totalt 22 stk. INNLEDENDE PUNKTER: Leder ønsket velkommen, vi tok

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Skritt 5 i målseningsprosessen: Mindset Nå har du satt mål, funnet ut av en handlingsplan og laget en tidslinje, du har funnet ut hva du trenger å lære deg for å få det til, og at du skal optimere miljøet

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon

Detaljer

THOMAS BERNHARD. Fortellinger. Oversatt fra tysk av Sverre Dahl

THOMAS BERNHARD. Fortellinger. Oversatt fra tysk av Sverre Dahl THOMAS BERNHARD GOETHE DAUER Fortellinger Oversatt fra tysk av Sverre Dahl GOETHE DAUER Om formiddagen den toogtyvende, under mitt besøk hos Goethe som var fastsatt til halv to, minnet Riemer meg på å

Detaljer

Forelesning og gruppearbeid

Forelesning og gruppearbeid AGENDA 09.00-09.15 Åpning 09.15-09.45 Bli kjent 09.55-11.15 Klubb - drift og utvikling Forelesning og gruppearbeid 11.30-13.00 Nicolas Lemyhre 13.00-14.00 Lunch 14.00-15.00 Stupmiljø i Norge- sammen er

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer