Et levende sentrum med en levende havn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et levende sentrum med en levende havn"

Transkript

1 Bakgrunnsinformasjon og konsekvensvurdering Ti gode grunner til å beholde to terminaler og til å integrere dem i Oslos sentrumsfunksjon Møter en sentral veksttrend i internasjonalt reiseliv Vekstmuligheten ligger i city-to-city-cruises som forutsetter terminaler sentralt i Oslo Styrker en bærebjelke i Oslos turistnæring Veksten i fergetrafikken vil fortsette. Utenlandsfergene vil bringe inn flere gjester som tilbringer mer tid i Oslo Åpner for større cruisetrafikk Opptar ikke kaiplasser som bør tilbys cruiseskip som ønsker å besøke Oslo Løser problemet med trafikk som ikke kan spres i tid Trafikkbelastningen på veier, terminaler og i havnebasseng spres geografisk. Gir Fjordbyen en mer levende havn Tilgjengelig havn med miljø, attraksjoner og opplevelser og uten asfaltørkener Gir effektiv arealbruk og god samfunnsøkonomi Fellesterminal trenger 5 10 prosent mindre plass, sparer 26 meter av 7,5 kilometer kaikant og påfører byen store inntektstap over tid Stimulerer byutvikling i vest og i øst Konstruktivt samspill mellom fergerederier og nærmiljø skaper bedre grunnlag for byutvikling rundt begge terminalene Gjør Fjordby-planen mer realistisk Organisk vekst uten krav til store investeringer med usikker finansiering fra stat eller kommune Reduserer risiko og sårbarhet Fleksibilitet og ekstra sikkerhet ved driftsforstyrrelser og ulykker Er ønsket av turistbransje, næringsliv og faginstanser Handelsstanden, Oslo Promotion, NHO, havnemyndigheter, politi og transportbrukere ønsker at dagens delte løsning blir varig Fjordbyen og utenlandsfergene: Et levende sentrum med en levende havn

2 Bakgrunnsinformasjon og konsekvensvurdering Ti gode grunner til å beholde to terminaler og til å integrere dem i Oslos sentrumsfunksjon Møter en sentral veksttrend i internasjonalt reiseliv Vekstmuligheten ligger i city-to-city-cruises som forutsetter terminaler sentralt i Oslo Styrker en bærebjelke i Oslos turistnæring Veksten i fergetrafikken vil fortsette. Utenlandsfergene vil bringe inn flere gjester som tilbringer mer tid i Oslo Åpner for større cruisetrafikk Opptar ikke kaiplasser som bør tilbys cruiseskip som ønsker å besøke Oslo Løser problemet med trafikk som ikke kan spres i tid Trafikkbelastningen på veier, terminaler og i havnebasseng spres geografisk. Gir Fjordbyen en mer levende havn Tilgjengelig havn med miljø, attraksjoner og opplevelser og uten asfaltørkener Gir effektiv arealbruk og god samfunnsøkonomi Fellesterminal trenger 5 10 prosent mindre plass, sparer 26 meter av 7,5 kilometer kaikant og påfører byen store inntektstap over tid Stimulerer byutvikling i vest og i øst Konstruktivt samspill mellom fergerederier og nærmiljø skaper bedre grunnlag for byutvikling rundt begge terminalene Gjør Fjordby-planen mer realistisk Organisk vekst uten krav til store investeringer med usikker finansiering fra stat eller kommune Reduserer risiko og sårbarhet Fleksibilitet og ekstra sikkerhet ved driftsforstyrrelser og ulykker Er ønsket av turistbransje, næringsliv og faginstanser Handelsstanden, Oslo Promotion, NHO, havnemyndigheter, politi og transportbrukere ønsker at dagens delte løsning blir varig Fjordbyen og utenlandsfergene: Et levende sentrum med en levende havn

3 Oslo, fergene og fremtiden Fjordbyen er en plan for å gjenopprette det nære forholdet mellom byen og fjorden. Oslo skal få tilbake en havn der man uhindret kan slentre langs vannet, slå seg ned på en benk, betrakte små og store farkoster. En havn der områder med hektisk aktivitet veksler med spennende bygninger, attraksjoner, rolige steder for stille ettertanke. I Fjordby-planen har skipene sin selvsagte plass. Motorbåter, seilbåter, travle lokalferger. Og selvsagt de store skipene som binder Norge sammen med resten av Euopa. Cruiseskipene og cruisefergene uunnværlige elementer i bybildet for en tradisjonsrik sjøfartsby som Oslo. Men hvor skal terminalene ligge? Plasseringen bestemmer hva slags fergetrafikk Oslo skal ha i fremtiden. Og hvordan turistnæringen i byen skal utvikle seg: Ny vekst, eller tapte muligheter. Ved å videreutvikle de eksisterende terminalene på Revierkaien og Hjortnes vil Oslo kunne utnytte nye langsiktige trender innenfor reiselivet. Og samtidig oppnå en konstruktiv byutvikling i områdene rundt. Ødslige biloppstillingsplasser bygges inn eller mykes opp; en ny type terminalbygg kan bli arkitektoniske landemerker og miljøskapere, livlige elementer i havnebildet. På de neste sidene belyser de tre fergerederiene med internasjonale linjer på Oslo hvordan vi ser for oss fremtidens Fjordby. Og vi forteller om trender, premisser og problemstillinger som er vesentlige for å kunne vurdere hvor fremtidens fergeterminaler skal ligge. Innhold Oslo, fergene og fremtiden 1 Mer ferie og fritid, cruisekonsepter overtar # Rederiene satser milliarder på fremtidig vekst i Oslo # Cruisefergene er en bærebjelke i Oslos turistnæring # Fra asfaltørken til attraksjon og miljøskaper i Oslo havn # Fellesterminal i et byutviklingsperspektiv # Rammevilkår, kostnader og behovet for forutsigbarhet # Kapasitet og trafikkbelastning er viktige premisser # Risiko og sårbarhet # Redusert cruisetrafikk med fellesterminal # Kongshavn usikkerhetsalternativet # De internasjonale fergerederiene i Oslo # Ti gode grunner til å beholde to terminaler #

4 Mer ferie og fritid, cruisekonsepter overtar Rederiene satser milliarder på fremtidig vekst Nye trender. Reiselivsnæringen regnes i dag som verdens største næring. Med en vekstrate på gjennomsnittlig 2 2,5 prosentpoeng over OECD-landenes konsumvekst er den også en av de raskest voksende, med maritime leisure som en langsiktig hovedtrend. Særlig forventes sterk vekst i markedet for kortcruise-konsepter. Dette har sammenheng med stigende velstand, og dermed høyere krav til standard og opplevelser ombord såvel som i land Veksten er også en følge av at økning i antall feriedager oft tas ut som flere korte ferier eller forlengede weekender. I Norge har vi for eksempel erfart dette ved innføringen av en femte ferieuke. Endret motivasjon for å velge sjøreiser. Fergerederiene undersøker jevnlig passasjerenes motivasjon for å velge ferge fremfor alternative reiseformer. Vi kan fastslå at det parallelt med tredoblingen av trafikken de siste 20 årene har skjedd store endringer i motivasjonsfaktorene. Taxfree mindre viktig. Tidsforbruk og billettpris gjør at billige innkjøp ombord ikke er en avgjørende motivasjonsfaktor for å velge lange fergereiser til eller fra Oslo. Et eventuelt fremtidig bortfall av taxfreeordningen vil ha beskjeden betydning for trafikken fra Oslo, og pratisk talt ingen virkning på trafikken til Oslo. Shoppingmønsteret endrer seg Prisharmonisering innenfor EU og særlig i euro-området endrer shoppingmønsteret. Fokus skifter fra billigere varer mot utvalg, spesielle kvaliteter og produkter med begrenset tilgjengelighet. Tidspress i hverdagen gjør også at flere utnytter tiden ombord og fridager i land til å gjøre innkjøp i fred og ro. Shopping vil derfor bestå som motivasjonsfaktor. Cruiseopplevelsen viktigere På alle fergelinjene til Oslo blir selve cruiseopplevelsen en stadig viktigere motivasjonsfaktor. Underholdning, tilbud og opplevelser ombord blir avgjørende, mens cruisefergene får preg av cruiseskip utstyrt med bildekk. Destinasjonen blir en del av cruiseopplevelsen Markedssegmentet i raskest vekst er korte cruise fra en by til en annen (city-to-city-cruises), der destinasjonens attraksjoner er en integrert del av cruiseopplevelsen. Forutsetningen for å utnytte dette markedet er at veien fra cruiseskip til attraksjoner oppleves som kort: City-to-city-cruises må gi en konsentrert reiseopplevelse uten dødtid. Derfor må terminalene bli en del av Oslos sentrumsfunksjon til felles fordel for turistene, byen og fergerederiene. Vilje til å satse. Fergerederiene som trafikkerer Oslo vil frem til utgangen av 2004 satse over tre milliarder kroner på nybygging eller oppgradering av skip i tillegg til store beløp som allerede er investert de siste årene. Dette er investeringer som foretas på grunnlag av rederienes markedskunnskap, erfaringer fra andre land samt inngående analyser. Satsingen viser med all tydelighet at samtlige tre rederier ser store muligheter til vekst i årene som kommer, selv om taxfreeordningen bortfaller. Stena Line har gjennom flere år investert store beløp i Oslo- Frederikshavn-linjen, som er et prioritert satsingsområde for Stena Line AB. Linjen ble i 2002 tilgodesett med en betydelig andel av de 100 millionene som konsernet investerte i den skandinaviske delen av virksomheten. Blant annet har Stena Saga gjennomgått en betydelig oppgradering. DFDS satte for ikke lenge siden inn MS Pearl of Scandinavia på ruten Oslo-Helsingborg-København. Skipet er i dag det største i regulær trafikk på Oslo, med fasiliteter ombord tilpasset en kresen passasjergruppe. Historisk har rederiet byttet tonnasje på linjen hvert femte år, og har planer om å videreføre dette mønsteret. Color Line kontraherte nylig verdens største cruiseferge til strekningen Oslo-Kiel for levering desember 2004, og har opsjon for ytterligere ett fartøy av samme klasse. Det nye skipet representerer den største enkeltskipssatsing i norsk skipsfart gjennom tidene, og vil gi gjestene attraksjoner og tilbud ombord tilsvarende dem som finnes på siste generasjon cruiseskip. Markedsgrunnlaget er primært økt trafikk av tyske og europeiske turister til Oslo og Norge Langsiktig vekst i passasjertrafikken over Oslo havn Passasjerer, tusen* År Fremtiden: I desember 2004 setter Color Line inn verdens største cruiseferge på strekningen Oslo-Kiel til erstatning for dagens MS Prinsesse Ragnhild. Det nye skipet alene vil gi Color Lines Oslo-linjer en kapasitetsøkning på ca 30 prosent, og Oslo-fergene samlet en økning rundt 15 prosent. Erfaringsmessig medfører økt kapasitet tilsvarende større trafikk. *Kilder: Oslo havnevesen/civitas; for 2002 DFDS, Stena Line og Color Line 2 3 Oslos turistnæring ønsker fortsatt delt løsning Stort potensial for city-to-city-cruises til Oslo Oslo Promotion AS støtter Havnevesenet og rederienes ønsker om fortsatt drift ved de to eksisterende terminaler Vi begrunner dette som følger: Bedre spredning av trafikkbelastning på byens sentrum God tilgjengelighet for passasjerene til sentrum og andre knutepunkter for kollektivtransport Større muligheter for fleksibilitet i rutetilbud/avgangsog ankomsttider for rederiene Stor usikkerhet knyttet til mange operative og økonomiske forhold i et alternativ med Kongshavn som terminal for alle rederiene Usikkerhet mht til hvordan dagens trafikkgrunnlag på 2.5 millioner passasjerer vil reagere på Kongshavn alternativet Store investeringer De operative virksomhetene som berøres, Oslo Havnevesen og rederiene ønsker delt løsning. By med muligheter: Alpinopplevelser i Tryvannskleiva; internasjonale operabegivenheter i Bjørvika, Nord-Europas beste gourmetrestauranter Oslo Promotion i høringsuttalelse til utredning om fremtidig lokalisering av fergeterminal Dagens Næringsliv,

5 Cruisefergene er en bærebjelke i Oslos turistnæring Fra asfaltørken til attraksjon og miljøskaper i Oslo havn Avgjørende for turistnæringen. I 2002 bragte DFDS, Stena Line og Color Line ca 2,5 millioner gjester til eller fra Oslo. Av disse var ca utlendinger. Dette innebærer at cruisefergene er en av bærebjelkene i Oslos turistnæring. annet ved å få flere til å tilbringe mer tid i byen. Hvis hver fergepassasjer i gjennomsnitt bruker 200 kroner ekstra gir dette en tilleggsomsetning på en halv milliard kroner. Eller nesten 1000 kroner per innbygger. Levende havn langs hele Oslos sjøside. Båter, skip og skipstrafikk er en livlig og naturlig del av havnemiljøet. Det gjelder også fergeterminalene: To sentralt plasserte anlegg av moderat størrelse vil bidra til å gjøre en tur langs Oslos sjøside variert og innholdsrik. Fra asfaltørken til arkitektonisk landemerke. Et vedtak om varig integrasjon av fergeterminalene i Oslos sentrumsfunksjon åpner for en byutviklingsprosess i områdene rundt terminalene. Dette er en prosess hvor fergerederiene kan bli aktive bidragsytere. Flere utlendinger. I dag er norske reisende den største passasjergruppen for alle Oslo-linjene. Vi ser fortsatt vekstmuligheter i dette markedet men det virkelig store potensialet ligger i å øke trafikken av utlendinger til Oslo. Valget. Cruisekonsepter og city-to-city-trafikk vil dominere markedet i fremtiden, og et økende antall europeiske byer velger å bygge nye fergeterminaler integrert i sentrum, eksempelvis Barcelona (se egen sak), Genova, Göteborg og Kiel. Fra Norge kan vi nevne Bergen og Tromsø, som av hensyn til turistinntektene bygger ny hurtigruteterminal sentralt i byen. Styrket sjøkontakt. Kontakten med sjøen er avhengig av at havnen er fysisk tilgjengelig, og at det finnes naturlige grunner til å bevege seg dit. Vi kan bygge nye og arkitektonisk spennende terminalanlegg, og det blir mulig å fjerne inntrykket av asfaltørken fra oppstillingsarealene. Særlig Revierkaien er i dag preget av provisorier som følge av usikker fremtid og manglende reguleringsplaner. Oslo stadig mer attraktiv. Oslo utvikler seg som storby, og fremstår stadig mer livlig og spennende for både utenlandske og norske tilreisende. Naturopplevelser noen minutter fra sentrum, alpinanlegg og langrennsløyper, Nord-Europas beste gourmetrestauranter, Munch og Vigeland, om noen år en ny opera med høye ambisjoner arkitektonisk og kunstnerisk: Oslo har store og voksende muligheter som destinasjon for city to city-cruises cruiseopplevelser ombord integrert med én eller noen dagers opphold i land. Gjestene må få opplevelsen av å komme direkte inn i Oslo sentrum. Terminalene må ha tilstrekkelig kapasitet til at flere ferger kan ha ankomst og avgangstid innenfor det begrensede tidsrommet som er aktuelt for gjestene. Varig integrering av terminalene åpner for en utforming som begrenser tilgjengeligheten i minimal grad, og som ikke hindrer en sammenhengende strandpromenade fra øst til vest. Samtidig vil de nye og utadrettede aktivitetene i terminalene skape nytt liv, og sammen med opplevelsen av fergene gjøre området i umiddelbar nærhet attraktivt for publikum. Byutvikling i havneområdene øker tomteverdien og åpner for å legge parkeringsarealene under bakkenivå eller skjult innenfor annen bebyggelse. Der de fortsatt vil være synlige skal trær og beplantning bryte opp flatene og gi området en mer levende karakter. Større inntekter. Inntekten fra de tilreisende kan økes i betydelig grad fremover. For det første gjennom å øke antallet; for det Valget av lokalisering for cruiseterminalene avgjør om disse kravene er innfridd. Valget er derfor samtidig et valg av om Oslo skal bli mer attraktiv som turistby. Eller om man heller vil nedprioritere denne næringen og inntektene den kan gi. 4 5 Barcelona: Arkitektonisk ambisiøs terminal med store ringvirkninger for byen Barcelona valgte å prioritere maritim virksomhet i direkte tilknytning til bykjernen: Den nye store og arkitektonisk ambisiøse terminalen for ferge- og cruisetrafikk ble lagt der byens paradegate Las Ramblas møter sjøen (arkitekter Pei Cobb Freed and Partners). Anlegget åpner bykjernen mot havet, og markerer Barcelonas århundrelange tilknytning til sjø og skipsfart. Skipene blir en del av bybildet, og understreker Barcelonas maritime side. World Trade Center og hotell Grand Marina danner et midtpunkt mellom to terminalanlegg for fergene, mens cruisehavnen har tre plasser ytterst. Etter at det nye anlegget ble tatt i bruk har den årlige trafikkveksten vært rundt 20 prosent.

6 Fellesterminal i et byutviklingsperspektiv Rammevilkår, kostnader og behovet for forutsigbarhet Lite plass å spare. I sluttrapporten om lokalisering av fergeterminal i Oslo, utarbeidet av konsulentselskapet Civitas for Havnevesenet i samarbeid med Plan- og bygningsetaten, anslås arealbesparelsene ved én felles terminal i forhold til to separate å ligge mellom fem og ti prosent. Plassbesparelsen er altså marginal. Se egen sak nederst på siden. Delt løsning vil begrense adgangen til 26 meter ekstra av en samlet kailengde på over 7,5 kilometer. Også dette er altså en helt marginal innsparing som kan bli mer enn kompensert gjennom at terminalene utformes med åpne utsiktspunkter på taket, glassfasader og serveringssteder på kaikanten. Ingen samfunnsøkonomisk gevinst. Konsulentselskapet Civitas har også beregnet byutviklingsverdien av arealer som frigjøres for annen bruk ved de ulike alternativene. Fratrukket investeringer i terminalanlegg blir forskjellene små, både samfunnsøkonomisk og for Oslo kommune. Se egen sak nederst på siden. Samlokalisering på Revierkaien-Vippetangen gir Oslo kommune en gevinst på rundt 300 og 230 millioner kroner, sammenlignet med Kongshavn og delt løsning. Dette er imidlertid før investeringer i veianlegg og trafikkløsninger er tatt i betraktning. Gjør man det, blir Kongshavn vesentlig mindre gunstig, mens ulikheten mellom Revierkaien- Vippetangen og delt løsning blir mindre. Regner man i tillegg med de inntektstapene en samlokalisering vil medføre, vil videreføring av dagens delte løsning være klart best i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Et mer dominerende anlegg. En fellesterminal vil måtte bli nær dobbelt så stor som hver av terminalene ved delt løsning (se egen sak nederst på siden), og dermed et dominerende element som vanskeligere lar seg innpasse i lokalmiljøet. En fellesterminal vil kreve et stort sammenhengende areal for biloppstilling. Det blir mindre realistisk å skulle unngå preget av asfaltørken. Trafikkbelastningen i nærmiljøet vil bli uforholdsmessig stor, uansett hvilken lokalisering som velges for en fellesterminal. Når Color Lines nye skip kommer i drift vil de fire fergelinjene i høysesongen frakte nesten 3600 biler og 640 lastebiler i døgnet. I tillegg kommer transport av det store antall passasjerer som ikke har med bil. Delt løsning vil også dele trafikkbelastningen. Et felles terminalanlegg på Revierkaien-Vippetangen vil måtte få dimensjoner som vil virke forstyrrende på inntrykket av Akershus festning. Både Riksantikvaren og Byantikvaren ønsker primært at terminalvirksomheten legges andre steder, men går særlig sterkt imot utbygging av en fellesterminal like inntil festningen. Rammevilkår avgjørende. Både EU og norske, svenske og danske myndigheter har lagt de overordnede rammevilkårene til rette for at Europa fortsatt skal ha en stor og livskraftig internasjonal fergenæring. En videre vekst og utvikling for Oslo-linjene er i tillegg avhengig av rammevilkårene i Oslo havn. Fergerederiene trenger stabilitet, forutsigbarhet og muligheter for å utvikle sitt tilbud i takt med endringene i markedet. Dette er også viktig for å skape reell konkurranse mellom aktørene, både de eksisterende og eventuelle nye. Både viljen til å satse og mulighetene til å finansiere fremtidige investeringer i skip og destinasjonsutvikling vil være avhengig av dette. Behov for realiserbare planer. En rekke delprosjekter inngår i Fjordby-planen. Flere av dem er beheftet med betydelige usikkerhetsfaktorer i forhold til finansiering, trafikkløsninger, byutviklingsmessige mål og praktisk gjennomføring. For både byen og fergerederiene er det derfor viktig å velge en lokalisering av fergeterminalene som ikke bidrar til ytterligere usikkerhet, forsinkelser og kostnader for kommune og stat. Utbyggingskostnader for terminalene. I sluttrapporten fra konsulentselskapet Civitas er det foretatt en beregning av investeringsbehovet ved full utbygging av terminalene til maksimal planlagt kapasitet og funksjonalitet. Investeringene forutsettes gjennomført i perioden Kostnadene ved en utbygging i Kongshavn er vanskelige å beregne på grunn av en lang rekke usikkerhetsfaktorer. Civitas anslår likevel prisen til 670 millioner kroner, det vil si fem ganger så mye som hvis man beholder dagens løsning og da er veikostnadene holdt utenom. Også disse vil bli meget høye, og må dekkes enten av Oslo kommune eller gjennom statlige riksveibevilgninger i konkurranse med veiformål over hele landet. I tillegg kommer flyttekostnader for samtlige tre rederier. En fellesterminal på Revierkaien-Vippetangen vil med et investeringsbehov på 420 millioner mer enn tredoble kostnadene i forhold til delt løsning. I tillegg kommer utbedring av trafikkløsninger, og flyttekostnader for Color Line. En fellesterminal på Hjortnes-Filipstad vil kreve investeringer på 370 millioner kroner, nær det tredoble av en videreutvikling av dagens delte løsning. Flyttekostnader for Stena Line og DFDS kommer i tillegg. En videreutvikling av begge de to eksisterende terminalene kan skje med investeringer på 130 millioner kroner, med beskjedne investeringer i trafikkløsninger og helt uten flyttekostnader. Organisk vekst. En videreutvikling av dagens delte løsning gir de sikreste og mest forutsigbare vilkårene for både byen og fergerederiene. Gjennomføringen vil kunne skje organisk og i takt med muligheter og behov, med minimale kostnader for kommunen og uten behov for store statlige bevilgninger. 6 7 De fire alternativene i tall* Langsiktige avtaleforhold, avgjørende funksjoner Felles terminal Delt løsning Hjortnes Revierkaien Kongshavn Arealbehov i dekar Innsparing ved samlokalisering, prosent 6,4 6,4 6,4 Salgsinntekter til Oslo kommune, mill Netto skatteinntekter, mill Utbyggingskostnader kai/terminal, mill Økonomisk resultat Oslo kommune, mill * Kilde: Sluttrapport, Fergeterminal i Oslo, utarbeidet av konsulentselskapet Civitas for Havnevesenet og Planog bygningsetaten Tallene inkluderer ikke kostnader til trafikkløsninger. Disse vil være meget høye for Kongshavn, mens delt løsning vil kreve minst investeringer. Regnestykkene inkluderer ikke effekten av ulik trafikkutvikling ved lokaliseringsalternativene. Effekten vil etter fergerederienes vurdering være sterkt negativ for Kongshavn, negativ for de to andre samlokaliseringsalternativene, og positiv ved fortsatt delt løsning. Leieavtaler på Vippetangen DFDS og Stena Line leier terminalen på Vippetangen i løpende perioder med rett til fornyelse. Utleier er Oslo havnevesen, som eier både grunn og terminalanlegg. Festeavtale på Hjortnes Color Line har en festeavtale med Oslo havnevesen som gjelder frem til 2021, med opsjon på forlengelse frem til I samsvar med denne avtalen har Color Line investert meget betydelige beløp. Alle bygninger og alt utstyr på terminalen er bekostet og eies av rederiet. I tillegg krever det nye skipet som er bestilt ytterligere investeringer før utløpet av Color Line har sitt hovedkontor på Hjortnes, som også er operativt senter for skipene på linjene til Kiel og Hirtshals. Oslo er hjemmehavn for skipene, og både for driften og fremtidige vekstmuligheter er det avgjørende at terminalen gir plass for administrasjon og serviceorganisasjon i tillegg til publikumsfasilitetene.

7 Kapasitet og spredning av trafikken Risiko og sårbarhet Sterkt konsentrert trafikk. Passasjerantallet for de fire cruisefergelinjene tilsvarer rundt 40 prosent av trafikken på Gardermoen, men er mye mer konsentrert i tid. Dette stiller store krav til kapasitet både i terminaler, havnebasseng og veitrafikksystemet. I løpet av et år bringer utenlandsfergene over to og en halv million mennesker til og fra Oslo. I tillegg kommer en betydelig godstransport. I høysesongen bringer to av utenlandsfergene et passasjerantall tilsvarende 30 DC9-fly til Oslo samtidig. Terminalkapasiteten belastes ytterligere ved at 95 prosent av trailerne og 60 prosent av personbilene ankommer mer enn halvannen time før avgang. Terminalene må ha kapasitet til tollbehandling av både personbiler og trailere. De fungerer også som servicekaier for skipene. Ankomst- og avgangstider kan ikke spres. For passasjerene er det sterkt ønskelig med ankomst om morgenen og avgang på ettermiddag eller kveld. Det er ikke mulig å spre trafikken over døgnet uten å redusere passasjergrunnlaget sterkt. Dette i motsetning til hva som gjelder for flyreiser. Her er selve transportmotivet dominerende, reisetiden kort og avgangene flere. Også på flyplassene er det forøvrig trafikktopper morgen og kveld. Plan- og bygningsetaten fremholder i en vurdering av lokaliseringsalternativene, datert 6. januar 2003, at Vippetangen- Revierkaien kan anbefales som et sekundært alternativ til Kongshavn. Trafikkbelastningen for samlet terminal krever spredning over tid som medfører ulik ankomst og avgangstid for de ulike linjene, skriver etaten videre i sin anbefaling. Fergeselskapene mener også at en samlokalisering på Vippetangen-Revierkaien gjør det umulig å avvikle trafikken innenfor konsentrerte tidsperioder morgen og ettermiddag/ kveld. Dette er imidlertid som nevnt en forutsetning for å beholde trafikkgrunnlaget, slik at spredningen i tid er utelukket. En beslutning om felles terminal på Vippetangen-Revierkaien vil derfor i praksis bety at man velger en nedbygging av fergetrafikken, med redusert turisttrafikk til Oslo som konsekvens. Løsning for problemet med at trafikken ikke kan spres i tid. En videreutvikling av de to eksisterende fergeterminalene sikrer tilstrekkelig kapasitet og effektiv trafikkavvikling både i havnebassenget og på land. Ankomst- og avgangstider kan fortsatt tilpasses etterspørsel og markedets behov, noe som er en forutsetning for å opprettholde og øke passasjertrafikken. Større fleksibilitet gir økt sikkerhet og bedret driftssikkerhet. Biltrafikken spres, slik at man unngår å overbelaste nærmiljøet. Samtidig kan trafikken i lang tid fremover i hovedsak avvikles over det eksisterende veinettet. Fergeterminalene bidrar til å styrke grunnlaget for gode kollektivtransporttilbud til byutviklingsområdene både på Vippetangen- Revierkaien og Filipstad-Hjortnes. Sårbarhet. Utenlandsfergene er forlengede riksveier mellom Norge og Kontinentet, og derfor avhengig av en høy grad av regularitet. Fergene skal i løpet av hver reise anløpe to for DFDS vedkommende tre terminaler med sterk trafikkbelastning. Driftsforstyrrelser vil raskt forplante seg. Ved å beholde løsningen med to adskilte terminaler oppnår man en høy grad av fleksibilitet, og dermed redusert sårbarhet ved trafikkforstyrrelser, ulykker, brann eller bombetrusler. Fortsatt delt løsning blir ut fra en sikkerhetsvurdering entydig anbefalt i høringsuttalelsen fra Oslo politidistrikt. Internasjonalt samarbeid. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO vedtok i desember 2002 nye og strengere sikkerhetsregler for internasjonale havner. IMO åpner imidlertid for praktiske tilpasninger i bilaterale avtaler mellom nasjoner som har fast fergeforbindelse. Slike tilpasninger vil være avgjørende for å opprettholde fergetrafikk innenfor realistiske tids- og kostnadsmessige rammer. Med bare én felles terminal vil denne måtte utformes i samsvar med reglene i det av de trafikkerte landene som er strengest i sin praksis, selv om dette gir restriksjoner som er lite hensiktsmessige i norsk sammenheng. Ved å beholde dagens delte løsning vil man kunne tilpasse seg de nye reglene på en mer smidig måte, tilpasset faktiske behov. 8 9 Havnestyret anbefaler delt løsning Oslo politidistrikt: Krav til sikkerhet tilsier delt løsning Havnestyret anbefaler at det planlegges videre for en terminalløsning for utenlandsfergene basert på et alternativ med fortsatt delt løsning med terminaler på Hjortnes og Vippetangen-Revierkaia. Saken er nå oversendt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel. Havnestyrets vedtak For Oslo politidistrikt er det viktig å få til en løsning som forener hensynene til sikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Etter vår vurdering ivaretas dette best ved en delt løsning Hjortnes/Revierkaia. Da deles trafikken slik at ikke alt kommer på samme av- og påkjøringsrampe. Sikkerhetsmessig vil det også være en fordel med to terminaler. Dersom noen av skipene får en bombetrussel, eller kommer til havn med en terrortrussel, vil det være uholdbart å ta skipet inn til én terminal hvor det er stor aktivitet, og kanskje flere tusen mennesker som også må evakueres. Ved to terminaler i Oslo havn, vil vi i samarbeid med Oslo Havnevesen ha bedre mulighet til rask evakuering og sikring av skip. Oslo politidistrikt i høringsuttalelse til utredning om fremtidig lokalisering av fergeterminal

8 Redusert cruisetrafikk med fellesterminal Kongshavn et usikkerhetsalternativ En viktig inntektskilde. Oslo har ca 110 årlige cruiseskipsanløp med ca passasjerer. Dette representerer en omsetning mellom på mellom seks og ni hundre millioner kroner for byens næringsliv og kommunen. Undersøkelser viser at mellom 50 og 70 prosent av cruisepassasjerene vurderer å komme tilbake til Oslo som vanlige turister. Cruisetrafikken er inne i en kraftig vekstperiode, og allerede i 2008 antas trafikken å ligge mellom 28 og 56 prosent høyere enn dagens nivå. Tapene for Oslo og byens næringsliv vil derfor bli meget betydelige, tatt i betraktning at hvert skip som anløper Oslo anslås å tilføre byen en omsetning på mellom 6 og 8 millioner kroner. Usikkert, kostbart, uhensiktsmessig. En lokalisering i Kongshavn hindrer effektivt videreutvikling av fergelinjene. I tillegg innebærer løsningen en lang rekke usikkerhetsmomenter, både for tidsaspekt og gjennomføringsmuligheter. For fergerederiene er Kongshavn et uaktuelt alternativ, og et vedtak om lokalisering hit kan bare oppfattes som et signal om at utenlandsfergene etter 137 års virksomhet ikke lenger er ønsket i Oslo. Trafikkløsningen for en terminal i Kongshavn er uavklart og usikker. Det eneste sikre er at den vil bli meget kostbar, og at den vil være avhengig av statlige midler som må bevilges i konkurranse med veiformål over hele landet. Kongshavn er preget av helt usedvanlig vanskelige grunnforhold som gjør en utbygging både usikker og uforholdsmessig dyr. Cruiseskip på havnen forsterker Oslos generelle turistmessige attraktivitet, og gir andre tilreisende en følelse av å være på rett sted. Mindre cruisekapasitet. Oslo havnevesens strategiske plan basert på Fjordby-vedtaket oppgir at bare to til tre av dagens kaiplasser vil være tilgjengelige for anløp av cruiseskip etter Dette betyr at mellom 25 og 35 skip må avvises per år med dagens trafikk. Samlokalisering av terminalene på Revierkaien-Vippetangen kan gjøre det nødvendig å bruke plass beregnet på cruiseskip til fergeformål. I verste fall blir det bare én plass igjen for cruisetrafikken. Da må Oslo avvise rundt 45 cruiseskip årlig, basert på dagens trafikk. Stort potensial. En sammenligning med Bergen er interessant: For inneværende år er det bestilt plass til opp til syv anløp samtidig. Bergen har imidlertid bygget ut kapasitet til å ta imot ni samtidige cruiseskip for å være posisjonert til å utnytte veksten i markedet. Cruisetrafikken til Oslo er relativt beskjeden sammenlignet med både Bergen og de andre nordiske hovedstedene. Oslos potensial er i hvert fall ikke mindre enn potensialet for disse byene. Oslo har en beliggenhet som gjør byen til et naturlig anløpssted for cruiseskip på både baltiske rundturer og turer langs norskekysten. (Kilde: Cruiseanalyse Oslo, Horwath Consulting 2003) Kongshavn vil oppleves som fjerntliggende og uten muligheter til integrasjon med Oslos sentrumsfunksjoner. Satsning på cityto-city-konsepter blir lite aktuelt. Avvikling av eksisterende bruk av området er usikker og vil under enhver omstendighet ta lang tid. Dagens løsning vil måtte opprettholdes over minimum 15 år, uten muligheter til å forbedre og videreutvikle terminalanleggene. Byens innbyggere, tilreisende, fergerederiene og deres ansatte vil måtte leve med provisorier, mens konkurrerende destinasjoner overtar trafikken. Behov for en sikkerhetssone mot oljeanlegget på Sjursøya og transporter til og fra skaper ytterligere uklarhet Handelsnæringen i Oslo vil beholde delt løsning Næringslivet i Oslo: Kongshavn en uakseptabel løsning Oslo Handelsstands Forening vil peke på den store betydningen utenlandsfergene har for byen Oslo. Dette er svært viktig for Oslos kontakt med det europeiske kontinent. Fergetrafikken er en integrert og nødvendig del av byens økonomiske liv. Det er derfor svært viktig at forholdene på landsiden legges best mulig til rette for en positiv utvikling av dette transporttilbudet i fremtiden. Ut fra en samlet vurdering med vekt på byutvikling, transport, handel og service slutter OHF seg til Havnevesenets og rederienes hovedsyn, nemlig fortsatt videreutvikling av to terminaler i Oslo Oslo Handelsstands Forening i høringsuttalelse til utredning om fremtidig lokalisering av fergeterminal Utgangspunktet må være at passasjerfergene er viktig for byen. Dette gjelder både i form av passasjerer men også den betydelige markedsandel av last som disse fergene bringer til/fra byen og regionen. Videre fergerederienes uttalte faktum at man opererer i et marginalt marked hvor rammebetingelser som økonomi, forutsigbarhet og en sentral beliggenhet er av avgjørende betydning for den fortsatte drift og utvikling. Når fergeselskapene derfor er helt samstemte i at Kongshavn ikke er et akseptabelt alternativ, både forstår og støtter vi dette syn fullt ut. Alternativet er kostbart, usikkert og møter ikke fergeselskapenes forutsetning om en sentral beliggenhet. Dampskibsexpeditørenes Forening i høringsuttalelse med tilslutning fra NHO Oslo og Akershus Oslo Handelskammer Logistikk- og Transportindustriens Landsforening region Oslo

9 De internasjonale fergerederiene i Oslo DFDS Seaways DFDS har seilt passasjerskip mellom europeiske byer siden 1866, og er i dag et av de største passasjerrederiene i Nord-Europa. DFDS Seaways opererer åtte moderne cruiseferger på åtte ruter mellom Danmark, Sverige, Tyskland, Holland, Storbritannia og Norge. DFDS Seaways transporterer hvert år 1,7 millioner passasjerer og ca biler. Rederiet har ca ansatte og en årsomsetning på rundt 1,3 milliarder kroner. Målt i antall overnattinger er DFDS en av Skandinavias største hotellkjeder, med ca overnattinger per døgn i sommersesongen og parkeringsmulighet for 2500 biler. DFDS AS eier også DFDS Tor Line, som opererer over 30 ro-ro-skip på ruter i Nord-Europa, Baltikum og De britiske øyer. DFDS AS har totalt en omsetning på 4,3 milliarder kroner og rundt ansatte. Color Line Color Line er Norges største og et av Europas ledende cruisefergerederier med fem internasjonale fergelinjer mellom åtte havner i Norge, Tyskland, Sverige og Danmark. Linjene betjenes av syv cruiseferger, én hurtigbåt og ett ro-pax-skip. Color Line har hovedkontor i Oslo, og driver foruten person- og godstransport hotellvirksomhet, restauranter, varehandel, underholdning og turproduksjon. Årsomsetningen er på litt over fire milliarder kroner. Av de over fire millioner gjestene som hvert år reiser med Color Lines skip er 25 prosent utlendinger. Av disse er tyske eller danske. Color Lines har over ansatte. Ca 1100 arbeider i Oslo, herav rundt 800 ombord på skipene. MS Prinsesse Ragnhild, MS Kronprins Harald og MS Color Festival frakter årlig rundt 1,2 millioner passasjerer til og fra Oslo. I desember 2004 blir MS Prinsesse Ragnhild erstattet av en nybygd cruiseferge med nær dobbel kapasitet. Color Line bruker årlig nær 100 millioner kroner i Oslo-området. Av dette er 60 millioner kroner innkjøp av varer og tjenester, 15 millioner inntekter til Oslo havnevesen og staten i form av havneavgifter, losberedskap og kystgebyr. Det resterende beløpet er kjøp og støtte på områdene kultur og idrett. Stena Line Stena Line AB er et av verdens største og ledende fergeselskaper med 34 skip på 16 fergelinjer i Skandinavia og rundt Storbritannia. Stena Line AB hadde i 2001 en omsetning på drøyt 7,9 milliarder kroner. Rederiets skip fraktet over 8,3 millioner passasjerer, 1,5 millioner biler og fraktenheter. Stena Line AB eier dessuten Scandlines AB som trafikkerer 4 linjer fra sør i Sverige til Danmark og Tyskland. I 2001 fraktet Scandilines 9,1 millioner passasjerer, 1,5 millioner biler og fraktenheter. Stena Line Norge er et datterselskap med hovedkontor i Oslo, og har det totale linjeansvaret for Oslo-Frederikshavn ruten i tillegg til salgs- og markedsføringsansvar for hele selskapets rutenett på det norske markedet. I 2001 hadde linjen Oslo-Frederikshavn passasjerer, en økning på 5 % i forhold til året før. Sterk satsing basert på markedspotensial: DFDS Seaways har investert mer enn en milliard kroner i MS Pearl of Scandinavia, Stena Line rundt 50 millioner på oppgradering av MS Stena Saga, mens Color Line har kontrahert verdens største cruiseferge til rundt 2,2 milliarder kroner for levering i desember reiste med cruisefergene til eller fra Oslo i 2002 Passasjerer Personbiler Busser Lastebiler* Oslo-Helsingborg/København Oslo-Frederikshavn Oslo-Kiel Oslo-Hirtshals Sum *Omregnet fra lane-meter basert på gjennomsnittslengde 12,5 meter (Color Line); 13,6 (DFDS) og 18,0 (Stena Line)

SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP

SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP Kan en satsing på snuhavn i Nordnorge for cruiseskip bli en motor i utviklingen av utenlands turismen til landsdelen? Adm.dir Arthur Kordt European Cruise

Detaljer

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Dette har jeg tenkt å snakke om Hva driver vi med i Oslo Havn? Hva slags havnevirksomhet blir det nær Sørenga? Havna ligger midt i byen det forplikter

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-49/2007 Saksbehandlende avdeling: Nautisk avdeling Saksbehandler: Rune Haukland Dato: 04.10.2007 Saksnummer: 2004/57 SAK: Cruisestrategi for Oslo Havn

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2014 Fjord Norge regionen som ett av verdens ledende reisemål innen opplevelsesturisme Helge Otto Mathisen, konserndirektør Color Line AS DET HANDLER OM OPPLEVELSER

Detaljer

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre som besøker

Detaljer

oslo havn En renere vei til hovedstaden Foto: bård ek

oslo havn En renere vei til hovedstaden Foto: bård ek oslo havn En renere vei til hovedstaden Foto: bård ek gods Norges største godshavn Halve Norge bor under tre timers kjøring fra Oslo havn Kort vei til jernbane og hovedvei Topp moderne og effektive godsterminaler

Detaljer

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Planområde Plankart Kommunedelplan Bergen indre havn Arealplan (etter Plan- og bygningsloven) for sjøfronten på strekningen Ytre Sandviken Laksevåg

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havna en kamp om arealer. Og litt om hvorfor varer bør fraktes på båt.

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havna en kamp om arealer. Og litt om hvorfor varer bør fraktes på båt. Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havna en kamp om arealer. Og litt om hvorfor varer bør fraktes på båt. Hvorfor skal godset fraktes på båt???? Enhver varetransport starter og slutter med bil. Oslos

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Et knutepunkt midt i Norge

Et knutepunkt midt i Norge KF Et knutepunkt midt i Norge Et knutepunkt midt i Norge Mosjøen ligger ikke bare midt på Helgeland byen ligger også midt i Norge. Foruten å være et tradisjonsrikt handelssenter på Helgeland, er Mosjøen

Detaljer

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 Olav Fjell 17. mars 2011 Hurtigruten i fire deler 1. Dagens situasjon 2. Historisk perspektiv 1893-2009 3. Samfunnsaktør og Riksvei nr 1

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Sammendrag: Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1295/2013 Forfatter(e): Eivind Farstad, Petter Dybedal og Iratxe Landa Mata

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. V-63/2008 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Strategi- og utredningssjef Per Gisle Rekdal Dato: 28.08.2008 Saksnummer: 2008/249 SAK:

Detaljer

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF 1 Fem tips fra havna som skal gjøre Oslo til en grønnere by 2 1 tips. Vi må få mer gods over på sjø 3 Norges største containerhavn Aldri før har så mange

Detaljer

Cruisetrafikk til norske havner Oversikt, historie og prognoser fram til 2060

Cruisetrafikk til norske havner Oversikt, historie og prognoser fram til 2060 Sammendrag: Cruisetrafikk til norske havner Oversikt, historie og prognoser fram til 2060 TØI rapport 1388/2015 Forfatter(e): Petter Dybedal, Eivind Farstad, Per-Erik Winther, Iratxe Landa-Mata Oslo 2015,

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Et kunnskapsbasert Norge

Et kunnskapsbasert Norge Et kunnskapsbasert Norge Bedriftspanel BI, 15. april 2010 Hvordan skape og videreutvikle et kunnskapsbasert, miljørobust og globalt næringsliv Helge Otto Mathisen Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Saksbehandler: Amund Kjellstad Arkiv: GNR 111/246 Arkivsaksnr.: 05/00248-004 Dato: 02.05.05 111/246, HANS KIÆRSGATE 1 A, FERGETERMINAL DRAMMEN - POLEN

Saksbehandler: Amund Kjellstad Arkiv: GNR 111/246 Arkivsaksnr.: 05/00248-004 Dato: 02.05.05 111/246, HANS KIÆRSGATE 1 A, FERGETERMINAL DRAMMEN - POLEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Amund Kjellstad Arkiv: GNR 111/246 Arkivsaksnr.: 05/00248-004 Dato: 02.05.05 111/246, HANS KIÆRSGATE 1 A, FERGETERMINAL DRAMMEN - POLEN INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET Administrasjonens

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Kystverket Delrapport 1

Kystverket Delrapport 1 Delrapport Som en del av bestillingen har Samferdselsdepartementet bedt Kystverket om å bearbeide prosjektets mål og krav med det formål å oppnå tilfredsstillende sammenheng og konsistens mellom disse.

Detaljer

et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no

et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no porten til europa s s LARVIK Med sentral beliggenhet nær E 1 og åpent farvann, er Larvik Havn et viktig knutepunkt mellom sjø- og landtrafikk.

Detaljer

Transport og logistikkdagen, Bergen 28 aug. 2013 Rune Hetland

Transport og logistikkdagen, Bergen 28 aug. 2013 Rune Hetland Transport og logistikkdagen, Bergen 28 aug. 2013 Rune Hetland Fjord Line AS Et moderne rederi som tilbyr trygg og behagelig transport mellom Norge og kontinentet. Vestlandsbasert, med; 450 ansatte, hvorav

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard CargoNet - kjernevirksomhet I det skandinaviske markedet for kombinerte transporter Svensk datterselskap CargoNet

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2010

Gjesteundersøkelsen 2010 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2010 TØI-rapport 1135/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 66 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge I 2010 kom

Detaljer

Status Norsk Hotellnæring 2011

Status Norsk Hotellnæring 2011 Status Norsk Hotellnæring 2011 NBTA 27. september 2011 Erik Myklebust Status Norsk Hotellnæring 2011 Agenda Om Horwath Consulting Status Norsk Hotellnæring Resultater 2010 og hittil i 2011 Trender, utvikling

Detaljer

Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør NHO Reiseliv Vest-Norge

Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør NHO Reiseliv Vest-Norge Luftspenn eller kabel? Hvorfor er det viktig for reiselivet å unngå de store luftspennene? Er det økonomisk å kreve store luftspenn i bakken eller i sjøen? Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør

Detaljer

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Bernt Stilluf Karlsen Styreleder Oslo Havn KF Container Terminalen Ferdig utviklet 1 Container Terminalen I tall Kapasiteter: Fra 260.000

Detaljer

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet-konsernet 1.500 MNOK i omsetning 2006 Resultat konsern 27 MNOK Ca 900 ansatte Vekst 11% i 2006. 26 terminaler i Norge og Sverige Frakter containere

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Tide Reiser AS. Et selskap i vekst. Rita Brokstad Adm.direktør

Tide Reiser AS. Et selskap i vekst. Rita Brokstad Adm.direktør Tide Reiser AS Et selskap i vekst Rita Brokstad Adm.direktør TIDE KONSERNET Tide Buss Tide Sjø Tide Reiser Omsetning 1.200 MNOK Ansatte ca 2050 Markedsandel ca 12 % Antall busser 1040 stk Verksted Omsetning

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Strategiplan 2013-2025 KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Vedtatt av Havnestyret pr. 15.10.2013 VÅR VISJON: Kristiansand Havn KF - et miljøvennlig transportknutepunkt

Detaljer

Tilbakemelding fra aktørene på Solsiden

Tilbakemelding fra aktørene på Solsiden Vedlegg 1. Tilbakemelding fra aktørene på Solsiden Administrasjonen har i saken anbefalt å holde Skagenkaien stengt for trafikk i 3-ukers perioden mellom Stavanger Major og Gladmat. Varetransport tillates

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Opplevelsestur til Tyskland, Belgia og Nederland!!

Opplevelsestur til Tyskland, Belgia og Nederland!! Opplevelsestur til Tyskland, Belgia og Nederland!! 4.- 12. september 2015 9 dager Dag 1 4. september (natt til fredag) Med avreise fra Trondheim kl 02:00 går ferden nedover Gudbrandsdalen og til Oslo hvor

Detaljer

FRAMTIDIGE CRUISEKAIER I OSLO EN MULIGHETSSTUDIE

FRAMTIDIGE CRUISEKAIER I OSLO EN MULIGHETSSTUDIE FRAMTIDIGE CRUISEKAIER I OSLO EN MULIGHETSSTUDIE DESEMBER 2010 SPACEGROUP ARKITEKTER INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD SAMMENDRAG 1. INNLEDNING 2. FORUTSETNINGER 2.1 Planer 2.2 Statens forvaltningsansvar og

Detaljer

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF. Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF. Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner Oslo Havn KF - formål Sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift Tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011-2013

HANDLINGSPLAN 2011-2013 HANDLINGSPLAN 2011-2013 Bakgrunn Grensekomiteen ble etablert i 1990. Komiteen har hele tiden arbeidet aktivt med infrastrukturspørsmål og med spesifikke spørsmål knyttet til grensen. I tillegg har man

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Ruters tilbud på fjorden. 20.9.2012 Plandirektør Tore Kåss

Ruters tilbud på fjorden. 20.9.2012 Plandirektør Tore Kåss Ruters tilbud på fjorden 20.9.2012 Plandirektør Tore Kåss Et sammensatt båttilbud Ca. 4,5 millioner reiser, hvorav 2,5 millioner på nesoddsambandet. Spiss sommertopp i trafikken med øyfergene. Tilskudd

Detaljer

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13.

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13. Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13. oktober 2014 Redegjørelse om drift av ferjene i Nordland sommeren

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-2017

HANDLINGSPLAN 2015-2017 HANDLINGSPLAN 2015-2017 Styrets forslag til Handlingsplan Grensekomiteen mottar økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd Bakgrunn Grensekomiteen ble etablert i 1990. Siden den gangen har komiteen arbeidet

Detaljer

Transport av 3 muddermasser I prinsippet er det to reelle transportmetoder for muddermasser fra Oslo havn til sluttdisponering, dypvannsdeponi ved : Transport i rørledning Sjøtransport med lastefartøy

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Bakgrunn: Formannskapet behandlet i møte 24.11.2011 sak 138/11 Turistinformasjon 2012 2013 og gjorde følgende vedtak:

SAKSFREMLEGG. Bakgrunn: Formannskapet behandlet i møte 24.11.2011 sak 138/11 Turistinformasjon 2012 2013 og gjorde følgende vedtak: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/7240-2 Arkiv: U64 Sakbeh.: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: NY TURISTINFORMASJON I ALTA Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Ansettelsesutvalget for skole

Detaljer

FJORDBYPARKEN FILIPSTAD REVIDERT 03.09.2013

FJORDBYPARKEN FILIPSTAD REVIDERT 03.09.2013 FJORDBYPARKEN FILIPSTAD REVIDERT 03.09.2013 Fjordbyparken, en grønnere byutvikling på Filipstad Innledning De frivillige organisasjonene som står bak Fjordbyparken, har i en årrekke fulgt med på og kommet

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Ny Hammerfest lufthavn marked, samfunnsøkonomi og ringvirkninger

Ny Hammerfest lufthavn marked, samfunnsøkonomi og ringvirkninger Sammendrag: Ny Hammerfest lufthavn marked, TØI-rapport 973/2008 Forfattere: Jon Inge Lian Joachim Rønnevik Harald Thune-Larsen Oslo 2008, 57 sider Økt oljetrafikk, begrenset kapasitet og dårlig regularitet

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 1. mars 2007 Protokollen fra havnestyrets møte 1. mars 2007 ble godkjent og undertegnet. III

Protokoll fra havnestyrets møte 1. mars 2007 Protokollen fra havnestyrets møte 1. mars 2007 ble godkjent og undertegnet. III Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes (fratrådte møte etter behandl. sak 24/07),

Detaljer

Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040. Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor

Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040. Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040 Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor Dagens situasjon 23 mill passasjerer i 2013 Innland: 10,5 millioner Utland: 12,5 millioner Økning i 2014:

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Havneteknisk gruppe TEKNA. Presentasjon, tirsdag 05.04.2011. Christen M. Heiberg, 23.02.11

Havneteknisk gruppe TEKNA. Presentasjon, tirsdag 05.04.2011. Christen M. Heiberg, 23.02.11 Havneteknisk gruppe TEKNA Presentasjon, tirsdag 05.04.2011 Christen M. Heiberg, 23.02.11 Stikkord til dagen Havner og risiko Boliger og næringsbygg i havneområder Skipsstøt => - Bakgrunn - Forutsetninger

Detaljer

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014.

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014. Gods og logistikk i Osloregionen Havnenes rolle i lokal næringsutvikling Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014 Geir Berg Ca. 40 logistikksentra for nasjonal distribusjon. Ca.

Detaljer

Dette notatet vil beskrive de trafikale konsekvenser av en planlagt utbygging.

Dette notatet vil beskrive de trafikale konsekvenser av en planlagt utbygging. NOTAT Oppdrag 1121047 Kunde Thorvald Sverdrup Notat nr. Trafikknotat 1 Dato 2013-06-19 Til Fra Kopi Statens veivesen Rambøll Norge AS v/magne Fjeld Lars Syrstad TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING PÅ SOLBERG-OMRÅDET

Detaljer

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,

Detaljer

Fylkestingets behandling av Statens Vegvesen sitt forslag til statsbudsjett 2009 for riksvegsektoren i Troms

Fylkestingets behandling av Statens Vegvesen sitt forslag til statsbudsjett 2009 for riksvegsektoren i Troms Til fylkestinget i Troms Hansnes, 10. juni 2008 Fylkestingets behandling av Statens Vegvesen sitt forslag til statsbudsjett 2009 for riksvegsektoren i Troms Karlsøy kommune har siden 1986 arbeidet med

Detaljer

Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING

Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 AKTØRER I CRUISE- OG HURTIGRUTETRAFIKKEN... 3 2 MÅL... 4

Detaljer

Kommentarer til FASTLANDSFORBINDELSE FV385 TIL VASSØY FINANSIERINGSANALYSE

Kommentarer til FASTLANDSFORBINDELSE FV385 TIL VASSØY FINANSIERINGSANALYSE 1 av 6 Vassøy Bru-komité c/o Neri Askland Regeberget 3 4076 Vassøy Til: Stavanger Formannskap Stavanger 1. Mars 2015 Kommunalstyret for byutvikling (KBU) i Stavanger Postboks 8001 4068 Stavanger Kopi:

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023.

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023. Teg/ HHT-Utredning- Høringsuttalelse Jernbaneverket Postboks 4350 NO-2306 Hamar NTP Sekretariatet Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget

Detaljer

North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short

North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short «hent inn bilde» 1 North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short En snuhavn for cruiseskip er en kaiøsning som i kombinasjon med lufthavn muliggjør passasjerbytte på et cruiseskip, der passasjerene

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Rypefjord Marina. Trafikkanalyse

Rypefjord Marina. Trafikkanalyse Bergen, desember 2009 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. PROBLEMSTILLINGER... 4 3. FORUTSETNINGER OG METODE... 5 4. RESULTATER... 5 4.1. TRAFIKKMENGDER, ÅDT... 5 4.2. TRAFIKKMENGDER, TIMETRAFIKK... 6 4.3. TRAFIKKSIKKERHET...

Detaljer

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:

Detaljer

Trenger vi cruisebåter i norske fjorder?

Trenger vi cruisebåter i norske fjorder? Trenger vi cruisebåter i norske fjorder? Båtene er flotte? Costa Victoria 400 ton fuel per dag! Men krever mye bunkers (200 400 ton per dag) 50 60 ton fuel per dag! Cruiseturismens utvikling Transportation

Detaljer

Historikk cruise i Nordfjord

Historikk cruise i Nordfjord Nordfjord Havn IKS Kontoradresse Måløy, Vågsøy kommune Eigarkommunar: Vågsøy (48%), Selje (13%), Eid (13%), Gloppen (13%) og Stryn (13%). Oppretta 01. januar 2002. Hovudaktivitetar i hamnedistriktet rangert

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

HOTELLÅRET 2014 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR DESEMBER OG HELE 2014 NORGE

HOTELLÅRET 2014 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR DESEMBER OG HELE 2014 NORGE HOTELLÅRET 214 HC MRKEDSRPPORT HOTELLER ØKKELTLL FOR DESEMBER OG HELE 214 ORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. lle beløp er i norske kroner ordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» SAMPLAN Havet, 6.4.2016 Daniel Bjarmann-Simonsen Prosjektleder Flyplassskryt Et historisk veivalg By og fly Nye muligheter: Et nytt

Detaljer

Fergene i Oslo utgjør en naturlig, omenn liten del av Oslos totale trafikkbilde. Båttrafikken i Oslo besørges av to private selskaper:

Fergene i Oslo utgjør en naturlig, omenn liten del av Oslos totale trafikkbilde. Båttrafikken i Oslo besørges av to private selskaper: Oslo-båtene Fergene i Oslo utgjør en naturlig, omenn liten del av Oslos totale trafikkbilde. Båttrafikken i Oslo besørges av to private selskaper: Bygdøyfergen Båttrafikken til Bygdøy besørges av Skibs-

Detaljer