Fra nasjonsbygging til kulturarv Arkitektur i Ålesund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra nasjonsbygging til kulturarv Arkitektur i Ålesund 1904 2008"

Transkript

1 Fra nasjonsbygging til kulturarv Arkitektur i Ålesund Aud Farstad I januar 1904 la en voldsom brann Ålesund i aske. Byen ble bygd opp igjen fra 1904 til 1907 og framstod som en av Norges mest særpregede byer. Bybrannen i 1904 Brannen ble signalisert klokka natt til lørdag 23. januar. Den startet i fabrikklokalene til Aalesund Preserving Co. heilt vest i byen, akkurat der tettbebyggelsen begynte. Det var storm fra sørvest med orkan i kasta denne vinternatta, så utgangspunktet kunne ikke vært verre. Den daværende byingeniør Johannes Solem skrev seinere at Brandkorpsets kamp mot flammene hin nat kan sammenlignes med Herakles kamp mot dragen, da der vokste to nye hoder ut for hver et Herakles hugget av 1. Katastrofer selger! Ålesunds ruiner etter bybrannen i 1904 var et yndet postkortmotiv etter ulykken. Jugendstilsenteret På femten timer var den ekspansive kystbyen Ålesund, med sin tradisjonelle trebebyggelse, lagt i aske. Over 800 hus brant ned. Når det gjelder omfang og antall mennesker involvert, var det den største brannen i norsk historie i fredstid. Merkelig nok mistet bare ett menneske livet, men over av de om lag menneskene som bodde i byen, ble hjemløse. Nødhjelp Brannen i Ålesund ble avisstoff over heile Europa og hjelp strømmet inn. Den første som kom til unnsetning, var amtmann og forfatter Aleksander Kielland. Han organiserte en hjelpesending fra Molde samme dag som brannen raste. Den tyske Keiser Wilhelm II sendte ikke mindre enn fire hjelpeskip til Ålesund. Det første var framme 1 Dersom ikke annet er opplyst er informasjonen om bybrannen hentet fra de to artiklene, skrevet av Solem og Bugge, i Bugges byhistorie bind 1, s

2 i Ålesund allerede 26. januar. Den tyske hjelpa var rask, sjenerøs og effektiv. Som takk ble en av byens hovedgater oppkalt etter Keiser Wilhelm II. Den tyske keiserens storstilte og mye omtalte hjelp har i ettertid på mange måter overskygget at en lang rekke andre bidro med hjelp til den nedbrente byens befolkning. I Paris ble det organisert egne veldedighetsforestillinger der berømte artister som Luïe Fuller og Sarah Bernhard deltok 2. Det kom bidrag fra organisasjoner og enkeltpersoner, som kommunestyret i Budapest, tyske byer og tyske kjøpmenn, fra Frelsesarmeen og fra det felles svensk/norske kongeparet, og det kom hjelpeskip både fra Sverige og Danmark. Men først og fremst var engasjementet i Norge stort. Foruten at byer som Bergen og Trondheim og en lang rekke andre lokalsamfunn særlig på Sunnmøre tok i mot evakuerte fra Ålesund, ble det ofret i kirkene. Kommunestyrer over heile landet ga penger og organisasjoner samlet inn klær og mat. Folkeskolebarn i Lillehammer samlet inn 60 kroner til folkeskolebarn i Ålesund, jernbanen fraktet alle hjelpesendinger til Ålesund gratis osv. 3 Nødhjelpa gjorde det mulig å realisere et kommunalt sjukehus i Ålesund og bygge et aldershjem utenfor byen. Penger innsamlet i Bergen bidro til å reise et barnehjem 4. Gunstig tidspunkt Gjenoppbygginga ellers måtte imidlertid ålesunderne sørge for på egen hand. Den norske staten bidro kun med halve lønna til ingeniør Fredrik Næser og til bygningssjef Henrik Nissen. Resten av lønna måtte kommunen sjøl betale. De første månedene etter brannen gikk med til nyregulering av byen. Ca 800 tomter ble berørt av reguleringa. I tillegg fikk innbyggerne i Ålesund en ny utfordring. Etter brannen i Ålesund vedtok Stortinget en ny lov, Murtvangloven, som påla norske byer å bygge i mur i byens sentrum. Dette var nytt og uvant byggemateriale (før bybrannen hadde det bare vært ett murhus i byen) og det hersket usikkerhet om hvordan en skulle bygge murhus i det fuktige klimaet i Ålesund. Murtvangen fordyret også husbygginga betydelig fordi murhus var dyrere enn trehus. Forsikringssummene dekte om lag sytti prosent av kostnadene til gjenoppbygging av den nye byen. For å klare utgiftene, opprettet innbyggerne en kredittforening. Nesten alle huseierne i byen deltok i denne foreninga der deltakerne skaffet seg lån på grunnlag av felles ansvar 5. Grunnkapitalen ble skaffet gjennom et lån i Centralbanken for Norge. Ålesunderne ble dessuten hjulpet av lavkonjunkturen etter det store boligkrakket i hovedstaden i 1899 (Kristianiakrakket) 6. Et krakk som også virket inn på boligbygginga ellers i landet. Bare i Bergen var 700 organiserte arbeidere arbeidsløse 2 Le Figaro 6. februar Lister over gaver og annonser for arrangement til inntekt for de brannrammede i Ålesund ble offentliggjort i mange aviser i ukene etter brannen. Her vises til så forskjellige aviser som det norske Dagbladet og det franske Le Figaro. Kopi på Jugendstilsenteret. 4 Bugge s Thorson s. 37. Hodne og Grytten skriver i boka Norsk økonomi dette om kredittforeningene (s.61): Ordningen var at slike bykredittforeninger, for å reise kapital til bygningsgårder i byene og byeiendommer, tok opp langsiktige pantelån med sikkerhet i deltagernes samtlige verdier etter regelen én for alle, alle for én. 6 Se blant annet Hanisch s

3 i Mange bygningsarbeidere, handverkere og arkitekter kom derfor til Ålesund på jakt etter oppdrag. På den måten fikk byggherrene svært dyktige fagfolk for en langt lavere pris enn de ellers hadde fått. En stor mængde dyktige bygningsfolk strømmede til byen så at der blev en skarp konkurranse om arbeidet. Havde ålesunderne skullet bygge en by i gode tider for bygningsfolk vilde bygningene kanske været blevet 25 % dyrere og de dygtigste kræfter vilde ikke have søgt dertil, skrev arkitekt Heinrich Jürgensen 8. Gjenoppbygginga av Ålesund etter brannen tok bare vel tre år. Da hadde en bygget over 675 hus, nesten 400 murhus. Den enes død er den annens brød, heter et ordtak. Til Ålesunds hell hadde det store krakket i byggemarkedet i Kristiania i 1899 førte til at mange arbeidsfolk og arkitekter var arbeidsledige. Slik fikk Ålesund mange dyktige fagfolk betydelig billigere enn en ellers ville fått. Fotograf Margrethe Svendsen. Privat eie. Den nye byen På grunn av den rikelige tilgangen på arbeidskraft foregikk også gjenoppbygginga med en imponerende hastighet. Ved utgangen av året 1907 stod den nye byen ferdig bygd. På de knappe fire åra gjenoppbygginga tok, ble det byggemeldt til sammen 675 bygninger, henholdsvis 391 murhus og 284 trehus 9. Fordi murhusene var større en de tidligere trehusene, ble antallet hus noe mindre etter brannen. Den nye byen framstod som landets mest moderne. Den hadde nye vann- og kloakkrør, rør for gass og kabler for bytelefon. Ålesund hadde etter gjenoppbygginga 446 vannklosett, nesten like 7 Konglevoll s Teknisk Ugeblad 2. august Bugge bind 1 s

4 mange som alle andre norske byer til sammen 10. Mange mennesker hadde fått innlagt elektrisitet, andre hadde valgt gass. Omtrent alle som har levet i den gamle by savner det præg av koselighet og hygge som den gjennomgående var preget av, som Kristian Bugge skriver i sin ålesundshistorie. Men, legger han til: Allikevel ønsker visst ingen de gamle træhuse tilbake. Det nye Aalesund med sine rettere gater og solide murhuse er mer i pakt med tiden og står der som en kraftig utpost vendt ut mot det urolige hav som gir byen dens næring 11. Mange og unge arkitekter Den nye byen var et veldig økonomisk løft for den enkelte byggherre og for Ålesund kommune, men den var også et stort eksperiment for landets arkitektstand. Aldri før og heller ikke siden har det vært så mange norske arkitekter i aksjon på et så stort prosjekt. Arkitekt Heinrich Jürgensen berømmet i en artikkel i Teknisk Ugeblad ålesunderne for den måten de hadde akseptert og samarbeidet med arkitektene 12. Ca femti byggmestere og arkitekter har signert tegninger i murstrøket i Ålesund. Om lag 30 av dem var det vi med litt velvilje kan kalle utdannede arkitekter 13. Det må likevel ha vært langt flere arkitekter i byen enn det signaturene på tegningene vitner om. Det var vanlig at arkitekten som eide kontoret, signerte tegningene også når det var assistenter som hadde gjort jobben. Mange arkitekter tegnet svært mange hus i Ålesund og det er mer enn trolig at assistenter fulgte med. En Christian Skagen har for eksempel signert ei tegning for Korsegata 9 der han skrev under med for Chr. Fürst 14. Et annet eksempel er Jakob P. Holmgren, seinere professor ved NTH, som arbeidet på kontoret til Martin Brække i gjenoppbyggingstida 15. Den seinere professor i arkitektur, Sverre Pedersen, født i 1882, samme år som Holmgren, var innom Ålesund som student og beskrev siden det dynamiske miljøet i byen: Byen var som et brennpunkt hvor alle retninger og oppfatninger både sørfra, nordfra og vestfra støtte sammen. 16 Miljøet var også ungt. Når en bare regner de arkitektene vi kjenner til og som har signert hus i byen 17, kommer en til en gjennomsnittsalder på 33 år. Den yngste av disse var Olaf Larsen, 21 år gammel, den eldste, Karl Norum, var Johnsen s. 89 og: ( 3. september 2008) 11 Bugge bind 2 s Teknisk Ugeblad 2. august 1907: til trods for at anvendelsen av arkitekt var dem noget ukjendt, alligevel tog skridtet og overlot ledelsen av sitt byggearbeide til en arkitekt. 13 Her må en ha noe velvilje. Det er ikke alle disse som ville blitt kalt arkitekter i dag, kanskje heller bygningsingeniører. 14 Tegning i arkivet etter Hans Backer Fürst som arbeidet i brorens firma. Dette er det eneste arkivet som er funnet etter arkitektene i Ålesund. 15 Tvinnereim s ibid 17 Noen kjenner vi ikke identiteten til (flere er kjent bare gjennom et etternavn), og de kan dermed ikke regnes med. De som er talt med er disse: Arnesen født 1879,Amundsen 1873, Blix 1877, Brække 1873, Carlén 1866, Dahl 1857, Christian Fürst 1860, HansBacker Fürst 1877, Halleland 1860, Heinecke 1869, Jürgensen, 1871, Kaas 1867, Kavli 1878, Anton Kielland 1878, Jens Z. Kielland 1866, Krogseth 1878, Larsen 1883, Lunde 1874, Michalsen 1869, Norum 1852, Osness 1872, Randers 1877, Risberg 1867, Rivertz 1862, Johan Roald 1876, Knut Roald 1878, Schytte-Berg 1860, Slettebø 1879, Stabell

5 Apotekergata før og etter bybrannen. En fullstendig forandret by. Hest og mann før brannen står omtrent på samme stedet som de to mennene til høgre på bildet fra etter brannen. Huset med tårn fra før brannen står på om lag samme sted som huset med tårn fra etter brannen. Fotografer: Bildet fra før brannen: trolig Margrethe Svendsen. Bildet fra etter brannen: ukjent fotograf. Jugendstilsenteret Spørsmål om estetikk Det som ser ut til å ha skapt mest debatt og engasjement i samtida, var de praktiske spørsmålene omkring bygging av murhusa. Hvordan skulle den forgå? Hvilke muringsmåter skulle brukes? Hvordan gjøre husene bestandige i byens våte og vindfulle klima? Deler av denne debatten kan vi følge i Teknisk Ugeblad fra disse åra. Som Helga Stave Tvinnereim har vist i sin magistergradsavhandling fra 1980, Arkitektur i Ålesund , ble det fra byens myndigheters side ikke lagt så sterk vekt på de mer estetiske sidene ved gjenoppbygginga 18. Ni av arkitektene etterlyste faktisk dette aspektet i et brev i mars 1905 der de bad om at det også måtte settes 18 Tvinnereim s

6 estetiske krav til de byggeplanene som ble lagt fram til godkjennelse 19. Det ser imidlertid ikke ut til at de ble bønnhørt. Dersom de byggetekniske kravene var fulgt, som maksimal høgde, material, antall rømningsveier etc., forble spørsmålet om estetikk en sak mellom byggherre og arkitekt. Sky all flitter og stads At ikke de kommunale myndighetene la seg opp i bygningenes utseende, betydde likevel ikke at det ikke var diskusjoner om hvordan byen skulle se ut. Bygningssjef Henrik Nissen holdt et offentlig foredrag i Arbeiderforeningen høsten : Hvilke hensyn bør gjøre seg gjeldende ved en bys grundlæggelse eller gjenopførelse? Det viktigste, hevdet han, var: Soliditet og ildsikkerhet, mest mulig luft og lys i gater og bygninger, renslighet og properhet, sunnhet og trivelighet. Det er ikke overraskende at nesten alle krava har med god helse å gjøre. I de siste tiåra av tallet hadde medisinvitenskapen gjort sjumilssteg når det gjaldt forståelse av hvordan sjukdom oppstår. Luft, lys og reinslighet var viktig for å ta livet av bakterier og hindre epidemier. Når det gjaldt estetikk ønsket Nissen seg nøkternhed i den ydre behandling. Sky som Pesten al udenpaa klistret Stads og Flitter, var hans oppfordring til byggherrer og arkitekter. Dette er viktige stikkord. Det som ser ut til å ha preget debatten i samtiden var et ønske om en enkel og rein arkitektur som skulle tale gjennom linjer og proporsjoner. Det ser også ut til at samtida meinte at en hadde lykkes med det i det nye Ålesund: Her findes omtrent intet forsøg paa imitation af den ene eller anden historiske stilart, konkluderte redaktør i Aftenposten for eksempel 21. Norske arkitekter Arkitekten Alfred Risberg kom fra Sverige som 22-åring. Eduard Carlén var også født i Sverige og Heinrich Jürgensen i Schleswig-Holstein. Foruten disse var arkitektene, så langt kildene kan fortelle, født og oppvokst og virket i Norge. Mange av arkitektene var imidlertid utdanna i utlandet. Det var tekniske skoler i Norge, men en måtte reise utenlands for å få videre arkitektutdannelse 22. I Europa hadde det siden slutten på 1800-talet skjedd mye i synet på kunst, arkitektur og byplanlegging. De norske arkitektene var trolig godt informert om dette. De leste utenlandske tidskrift, dro på studiereiser og diskuterte med kollegaer. Dette går fram både av det de skrev, av de enkelte arkitektenes biografi, av emner de tok opp i egne organisasjoner samt i norske publikasjoner som Norsk Teknisk Ugeblad. Nasjonsbygging En felles bagasje hadde arkitektene. De hadde bakgrunn i et land med voksende nasjonal sjøltillit. Heilt siden 1814 hadde det foregått en kontinuerlig utbygging av 19 Tvinnereim s. 168 Arkitektene var: Rivertz, Norum, Jürgensen, Schytte-Berg, Michalsen, Dahl, Halleland, Kielland og Stabell. 20 Søndmøre Folketidende 25 og 28. november Tvinnereim s Det kom ikke norsk arkitektutdanning før NTH ble opprettet i

7 landet Norge praktisk og mentalt. Like viktig som nasjonale institusjoner, lovverk og kommunikasjoner var den mentale nasjonsbygginga. Et folk av bønder og fiskere og en voksende industriarbeiderklasse med en tynn overklasse av borgerskap og embetsmenn fra ulike landsdeler skulle sveises sammen til ett folk. Innsamling av eventyr, Ivar Aasens språkarbeid, 17de mai som hele nasjonens festdag, feiringa av Nansens polekspedisjoner, historieforsking, museumsutbygging og kunst. Alt dette bidro til å skape et nasjonalt fellesskap. Et av de viktige nasjonale prosjekta på 1800-tallet var å redde stavkirkene fra ødeleggelse. Gjennom hele 1800-tallet ble verk om denne enestående arkitektoniske arven publisert. Arbeid med vår gamle steinarkitektur pågikk også, som for eksempel i Nidarosdomen i Trondheim og Håkonshallen i Bergen. I tillegg gjorde flere store funn av skipsgraver fra vikingtid sterkt inntrykk også blant kunstnere og arkitekter. Rundt århundreskiftet kom arkitekt Johan Meyer med flere samlinger med detaljerte tegninger fra Norsk træskjærerkunst 23. Hans ønske var at denne samling tegninger af vor træskjærerkunsts beste frembringelser måtte stå som en beskjeden og dog nyttig varde blant mange andre på vidden over mod norsk arkitektur og norsk prydkunst 24. Utsagnet er typisk for tidsånden rundt århundreskiftet i Norge. En søkte etter røttene, etter et eget nasjonalt uttrykk. Dette kravet gjorde seg også gjeldende i arkitekturen. Det er det nationale gjenreisningsarbeide, som skal drives frem et arbeide så stort, at det fordrer arkitektstandens ikke blot de enkelte arkitekters energiske bestrebelser om det skal lykkes, uttalte den 27 år gamle arkitekten Sinding-Larsen i Denne tidsånden var ikke mindre sterk i åra omkring unionsoppløsningen i 1905 og Ålesunds gjenoppbygging. Nasjonalt engasjerte arkitekter En slik mental bagasje bar nordmenn med seg i større eller mindre grad. Det er lett å tenke seg at de nasjonale følelsene var ekstra sterke og levende også mellom arkitekter og kanskje også byggherrer i Ålesund i nettopp disse åra omkring Norges sjølstendighet. Vi mangler kilder for å si noe bestemt om i hvilken grad den enkelte arkitekt i Ålesund var prega av nasjonale mål i arkitekturen. Gjennom en kort undersøkelse kan det imidlertid dokumenteres at i alle fall 12 av de 30 arkitektene var svært opptatt av slike spørsmål 26. Til sammen stod de 12 bak vel 140 av husa i murbeltet 27. Mange av dem som var sterkest engasjert i en ny nasjonal arkitektur og ofte også i praktisk vernearbeid, som Heinrich Jürgensen, Jens Zetlitz Monrad Kielland, Einar Halleland, 23 Disse samlingene finnes for eksempel i Hans Backer Fürsts arkiv på Jugendstilsenteret. 24 Teknisk Ugeblad 6. april Teknisk Ugeblad 8. desember Sinding Larsen hadde forresten annonse i Søndmøre Folketidende om sitt arkitektkontor i hovedstaden, men det ser ikke ut til at han fikk oppdrag. 26 Henholdsvis: Norsk kunstnerleksikon, Tvinnereim, Norsk biografisk leksikon 27 Murbeltet var det området som etter lovens påbud var definert som sentrum i byen. Innenfor området måtte en bygge i mur. I Ålesund gjaldt dette fra Aspegata i vest til Gjerdegata i øst. 7

8 Sigurd Lunde, Karl Norum og Hagbarth Schytte-Berg, var mellom de mest markante og produktive arkitektene etter bybrannen. Jens Z. M. Kielland hadde for eksempel arbeid med restaurering av både Urnes stavkirke og Håkonshallen. På Sunnmøre holdt han foredrag om gamle bondestuer i Haram og engasjerte seg i bevaringa av Stordal gamle kirke. Heinrich Jürgensen hadde samarbeidet med Sinding-Larsen om Vålerengen kirke. Han var rådgiver for Anders Sandvik og var sterkt engasjert i å flytte og sette opp hus på Maihaugen. Han målte opp og kjempet for bevaring av gamle hus mange steder i Norge. Einar Halleland kom til Ålesund rett fra restaurering av Utstein klosterkirke i Rogaland. Kanskje var det det arbeidet som inspirerte da han tegnet Avholdshjemmet i Ålesund? Karl Norum hadde i mange år før han kom til Ålesund arbeidet for en ny arkitektur i tre med røtter i norske tradisjoner. Flere av kirkene han hadde tegnet var inspirert av stavkirkene. Hagbart Schytte-Berg hadde akkurat fullført Fagerborg kirke i Oslo før han kom til Ålesund. Denne bygninga ble nettopp framheva som et steg mot en mer nasjonal byggestil. Flere av arkitektene engasjerte seg også i lokalavisene med synspunkter på hva som var god arkitektur og hvordan byen burde se ut. Vi trenger en stil der er på høide med vår teknikk, og som med tidens store fordringer for øie kan staa i samklang med vore sæder og skikke, vor smag og vor higen, skrev for eksempel Sigurd Lunde 28. Det gamle fjeld Finner en igjen denne viljen til å skape en norsk arkitektur i bygningene i Ålesund? Et uttrykk for nasjonsbyggingsbestrebelsene er den utstrakte bruken av naturstein i fasadene. En illustrasjon på dette ser vi i et møte i Norges Ingeniør og Arkitektforening den 24de januar Her holdt arkitekt A. Schirmer, lærer på Den Kongelige Norske Tegneskole et foredrag om hoggen stens anvendelse i vor husbygningskunst. 29 På møtet ble det framhevet at vår egen stein var en uutnyttet ressurs i landet, at slik bruk var praktisk og vakker og at en utviklet industri på dette feltet kunne være med å bygge landet. Norges bedste / vern og fæste / er dets gamle fjeld, siterer artikkelforfatteren med tidas sans for nasjonal patos. Formannen i foreninga, arkitekt Henrik Nissen, mente at all nasjonal arkitektur sjølsagt måtte bygges med materiale fra eget land. Da Nissen kom til Ålesund ni år etter, hadde han flere prosjekt bak seg der han hadde brukt norsk naturstein. Sjøl om Nissen ikke tegnet hus i Ålesund, må en regne med at han kunne påvirke både arkitekter, byggherrer og myndigheter i dette spørsmålet. Spørsmålet om å benytte den fine natursteinen i fylket ble diskutert. En egen råkoppkomite ble etablert i hovedstaden for å utrede hvordan en skulle mure med naturstein 30. Flere brudd med lokal stein ble sett i gang i gjenoppbyggingstida rundt om i Møre og Romsdal. Bortsett fra den blomstrende eksporten fra Eide på Nord- 28 Tvinnereim s Teknisk Ugeblad 30. august 1896 s. 34. Sinding Larsen hadde forresten annonse i Søndmøre Folketidende om sitt arkitektkontor i hovedstaden, men det ser ikke ut til at han fikk oppdrag. Kanskje fordi han ikke var til stede i Ålesund? 30 Fürst s

9 møre, er det ingen av bruddene som har overlevd til i dag. Det nasjonale aspektet ved å bruke norsk stein var altså viktig i samtida, men inspirasjonen til dette var ikke nasjonal og norsk. Mye av inspirasjonen kom fra Skottland, Finland og Sverige. Men også i Tyskland og USA brukte de lignende begrunnelser for å bruke hjemlandets stein i bygningene. Ideologien var altså del av en internasjonal åndsstrømning 31. Svaneapoteket var et av mange hus i Ålesund som fikk fasade i råkopp naturstein med grovhogget overflate. Bruk av landets egen stein på denne måten var en del av en internasjonal bevegelse i arkitekturen. Fotograf ukjent. Jugendstilsenteret Murerkyndige arkitekter De fleste arkitektene hadde praktisk erfaring fra byggeplasser i forbindelse med utdanninga. Minst sju av arkitektene i Ålesund hadde spesielt stor kompetanse i murerfaget, noen med fagbrev. Brødrene Christian Fürst og Hans Backer Fürst tegnet for eksempel 13 hus i Ålesund. Noen av dem, som Latinskolen, Posthuset (revet), to bankbygninger og Rønnebergfamiliens villa (revet) kan regnes mellom de mest markante bygningene i byen. Fem av husa var dekt med råkopp, andre, som Latinskolen, var også preget av norsk stein. Christian Fürst var en velrenommert arkitekt da han kom til Ålesund og en forkjemper for bruk av norsk naturstein. Broren Hans, som var 17 år yngre, var også sterkt opptatt av stein som byggemateriale og studerte anvendelsen av naturstein i flere land. Han tok også svenneprøve som murer. Bygningene de tegnet i Ålesund varierer mye både i valg av steintyper og i uttrykk, og viser hvor godt de mestret materialet. Også andre arkitekter som Hagbart Schytte-Berg (Svaneapoteket), Michalsen og Dahl (Kirkegata 19 og Lorchenesgata 3), Jürgensen og Rivertz (Norges Bank) og Karl Norum (Rønnebergbua) tegnet viktige bygninger med fasader i råkopp. I tillegg er det naturstein i ulik grad i svært mange andre hus i Ålesund. Det var naturligvis også andre grunner enn nasjonal ideologi som gjorde at byggherrene ønsket seg norsk stein i fasadene. ettersom gårdene ble ferdige og stil- 31 Se for eksempel Ringbom og Heldal. 9

10 lasene falt ble folk begeistret for disse livlige veggene som stod der og var ferdige en gang for alle og ikke trengte vedlikehold. Folk som skulle bygge forlangte disse vakre veggene i sine hus, mintes arkitekt Hans B. Fürst i ettertid 32. Jugendstil? Så langt kildene kan fortelle, ble betegnelsen jugendstil / art nouveau aldri brukt på arkitekturen i Ålesund under gjenoppbygginga. Det er ikke noe uvanlig i det. En stilart får ofte navn i ettertid, i et forsøk på å ringe inn samtidige fenomener og få orden på historien. Nå var imidlertid begrepet jugendstil / art nouveau og en lang rekke andre betegnelser på fenomenet i bruk i samtida også i Ålesund 33. Det er også indikasjoner på at bladet Jugend kan ha vært godt kjent mellom arkitektene. 34 Men det finnes likevel ikke en eneste kilde som forteller at begrepet jugendstil ble benyttet om den byen som reiste seg fra asken. 35 Det er dermed ikke sagt at den ikke er jugendstil. Et eksempel Hagbarth Schytte-Berg var, med sine 44 år, en av de mest erfarne arkitektene som kom til Ålesund etter bybrannen. Han tegnet til sammen 19 hus i byen. Sett i ettertid, er det hans samlede produksjon som kan sies å ha det sterkeste jugendstil- / art nouveau-preget. Arkitekt Odd Brochmann kalte for eksempel i sitt verk Bygget i Norge Enkefru Devolds villa for periodens mest karakteristiske villa 36. Schytte-Berg sjøl hadde et annet syn på det. I et brev skrevet i Ålesund i skrev han at han nettopp i Ålesund hadde frigjort seg fra den tyske innflytelsen og arbeidet mer i en personlig og nasjonal retning. Han mente at bygningene hans i Ålesund hørte til hans beste arbeider. Det er bare en tilsynelatende motsetning i Odd Brochmanns syn på den ene sida og Schytte-Bergs egen forståelse av at han hadde kommet fram til et personlig uttrykk, på den andre. Det er riktig at Enkefru Devolds villa, i ornamentikken og med sine uortodokse vindusformer, flate buer, blyglassvinduer og asymmetriske rytmer, er en svært karakteristisk jugendstilvilla, lett gjenkjennelig fra jugendstil- / art nouveaubygninger ellers i verden. Men det er også tydelig i Schytte-Bergs arbeider, kanskje 32 Fürst s. 13: Naturlig stein i fasadene. 33 Se for eksempel annonser for møbler i Søndmøre folketidende etter bybrannen. 34 Hans Backer Fürst nevner for eksempel i brev til sin forlovede Unni Frisak 26. mai 1908 at fotografiet av henne minner om kvinneportretta i Jugend. Dette var et trendsettende tidsskrift som kom ut i München fra 1896 og som ga jugendstilen navn. Arkitekten refererer til tidsskriftet med selvfølgelighet, uten å forklare hvilket blad det dreier seg om, og forutsetter at den 19årige kvinna fra Ålesund kjenner til det. 35 Dessverre har vi svært begrenset kildemateriale fra den debatten som må ha vært mellom arkitektene seg i mellom i byen, men det er naturlig å tenke seg at den var livlig. Flere av arkitektene opprettet kontor i Ålesund og bodde i byen mens arbeidet stod på. Særlig det første halvtanna året var Ålesund en brakkeby med flokkevis av tilreisende menn. Ålesunderne bodde andre steder til husa i byen ble ferdige. Arbeidere, handverkere, ingeniører og arkitekter bodde i brakker og gikk på folkekjøkkenet eller på kafeer for å spise. De må ha møtt hverandre stadig vekk. Mange av dem kjente hverandre og hadde samarbeidet/konkurrert før, andre ble kjent med hverandre i Ålesund. Det er vanskelig å tenke seg at de ikke skulle diskutert både estetikk og praktiske problemer knyttet til byggingen. En indikasjon på slike diskusjoner er brevet som ni arkitekter stod bak, der de henstilte til byens myndigheter om at estetikkparagrafen i loven skulle brukes mer aktivt. 36 Brochmann 2003 bind 2, s. 74 og 75. Denne villaen er også det eneste av gjenreisingshusa i Ålesund som kan sies å ha kommet med i Norges arkitekturhistoriske kanon ved at den er gjengitt i flere verk om norsk arkitekturhistorie. 37 Brev av 19. februar 1907 til cand.mag. Schnitler. Arkivet hos Riksantikvaren i kopi på Jugendstilsenteret. 10

11 særlig i Svaneapoteket og i Kongensgate 21, at han har tatt inspirasjon fra stavkirkeornamentikk og vikingkunst. Men, i likhet med interessen for å bruke norsk stein i arkitekturen, var også dette med å hente inspirasjon fra nasjonal arv, en del av den internasjonale strømningen som vi i dag kaller jugendstil / art nouveau 38. I ettertid er det åpenbart hvordan Schytte-Bergs personlige og nasjonale formspråk også traff tidsånden heilt presist. Periodens mest karakteristiske villa, skrev arkitekten Odd Brochmann i Bygget i Norge, om Enkefru Devolds villa, Einervikgata 7. Villaen er en av 19 bygninger i Ålesund signert Hagbarth Schytte-Berg fra Fotograf Aud Farstad Jugendstilbyen I dag kan vi se at Ålesund speiler sin tid i utpreget grad. Den byen som reiste seg etter brannen, ble en blanding av ulike samtidige strømninger. Nasjonale følelser ble uttrykt i materialbruk og deler av ornamentikken. Dette var samtidig ikke noe særegent norsk fenomen, men en åndsstrømning som eksisterte parallelt i en rekke land og faktisk var et viktig element i jugendstil / art nouveau. De fleste arkitektene var utdannet i den historistiske tradisjonen. Mange av husa i Ålesund uttrykker mer historisme enn jugendstil, de fleste er en blanding av disse stilretningene. Det tidligere Norges Bank er for eksempel en klart historistisk bygning 39. To monumentale bygg som Avholdshjemmet og Arbeiderforeningen er fascinerende blandinger av disse stilene. 38 En av de mest internasjonalt kjente art nouveau-arkitektene, skotten Charles Rennie Mackintosh, tok på tilsvarende måte inspirasjon i sin skotske kulturarv. 39 Det skal likevel tilføyes at ut fra de fotografiene som finnes fra interiøret i Norges Bank, et interiør som ble ødelagt på 1950-tallet, bar det preg av jugendstil. Og huset er bygd i nasjonal granitt. 11

12 I tillegg finner vi innslag fra internasjonal jugendstil / art nouveau på svært mange andre hus. UNESCO-komiteen 40 som besøkte Ålesund på slutten av 1980-tallet, hadde ikke noen vansker med å karakterisere husa i Ålesund som jugendstil- / art nouveau-arkitektur i henhold til den såkalte Torino-erklæringen 41. Her defineres kriterier for hva som kan betegnes som jugendstil / art novueau hvor elementer som bruk av asymmetri, utradisjonelle vindusformer, bruk av glassmaleri, dekorativ ornamentikk med naturformer, masker og bruk av middelalderske motiv trekkes fram. Arbeiderforeningen med sin karakteristiske blanding av historisme og jugendstil. Tegnet av Heinrich Jürgensen og Kristen Rivertz. Fotograf Aud Farstad Glemsel og gjenoppdagelse Murbyen Ålesund hadde mistet trebyens koselighet, men den var en moderne by med moderne lettelser for innbyggerne. Etter hvert slet imidlertid både tidens tann og tidens tanker på Ålesund det er ikke noe så jammerlig umoderne som noe som nettopp er gått av moten. Tida gikk, regn og vind tæret på husa og de ble mindre og mindre tidsmessige innvendig. Funksjonalistene så ned på alt krimskramset de mente å se i historisme og jugendstil. Ålesund fikk dårlig ord på seg. Det må ha vært noen en gang i tiden, som syntes Ålesund var en vakker by, skrev forfatteren Zinken Hopp i 1954, ellers hadde de vel ikke bygd den slik. Men det må ha vært noen besynderlige mennesker. Nå er de fleste mennesker enige om at Ålesund er den styggeste byen som tenkes kan, hva hus angår 42. Byplansjefen i Oslo, Erik Rolfsen, regnet, som den typiske modernist han var, Ålesund blant de byene i Norge som var uhensiktsmessige og stygge og med fordel kunne saneres 43. Men der var også andre stemmer. Konservator Per Fett, tilreisende fra Bergen, advarte i 1958 om at Ålesund var i ferd med å miste sitt særpreg. Ålesundere er sann- 40 UNESCOs International Joint Cultural Study and Action Project to Preserve and Restore World Art Nouveau / Jugendstil Architectual Heritage 41 Se Torino-erklæringen på Jugendstilsenterets nettsider, 42 Grytten 1999 Bind 2, s Slagstad s

13 synligvis vant til at bygningsstilen fra tiden etter bybrannen ikke regnes for stil i det hele tatt. Men sånn tenker man ikke lenger. Slik går det med alt som ættleddet like foran har gjort. Først når det blir farfars tid, får det alderens patina i sjelen, man får se farfars virke i en ettertid, som er blitt så helt annerledes. 44 Fetts appell hadde ingen synlig virkning. Først omkring 1970 begynte andre holdninger å vise seg. Dette skjedde parallelt med et lignende skifte over heile landet og i Europa ellers. Denne holdningsendringen innebar en kritikk av modernismens syn på byen som en maskin som kan planlegges rasjonelt av eksperter 45. Jon Guttu, arkitekt og bolighistoriker, har beskrevet hvordan verdiene til studentene ved NTH forandret seg fullstendig på halvtanna år fra 1966 til 1968: Fra å ta det for gitt at den gamle trebebyggelsen måtte rives, hadde de utviklet en respektfull holdning til gamle bygninger. Og snart ble rehabilitering og bevaring et av de sentrale spørsmålene for de kommende arkitektene 46. Da planene om nytt rådhus i Ålesund kom opp tidlig på 1970-tallet, var altså tidsånden i endring og grunnen beredt for strid. Planene innebar at fjellet midt i byen, Rønneberghaugen, skulle bort og et moderne rådhus med stor rådhusplass skulle bygges. På toppen av haugen stod villaen til kjøpmannsfamilien Rønneberg, bygd i Denne familien hadde hatt ei dominerende stilling i byens liv siden begynnelsen på 1800-tallet. På nordsida av fjellet hadde krykkjene slått seg ned og hatt hekkeplass i noen tiår. Striden omkring rivinga av kjøpmannsfamilien Rønnebergs villa tidlig på tallet, var et signal om et nytt syn på bebyggelsen fra etter bybrannen Fotograf Roger Engvik 44 Sunnmørsposten,10. november Utviklinga i kulturminnevernet generelt, inkludert denne perioden, er glimrende beskrevet i boka Karl Johans fasader av Arne Lie Christensen. 46 Christensen s

14 Striden omkring riving av den ærverdige gamle villaen, samt ødeleggelsen av fuglefjellet, ble svært hard og innebar blant annet en såkalt husokkupasjon, der en gruppe ungdommer i mars 1973 tok seg inn i villaen i protest mot planene. Demonstrasjonen varte i fem døgn der banneret med den tidstypiske teksten Miljøvern Trivsel hang over smijernsverandaen. Villaen ble likevel revet og rådhuset bygd, men striden satte likevel et skille i byens historie. For første gang ble de gamle bygningene fra gjenreisingsperioden av byens egen befolkning omtalt som noe annet enn gamle, upraktiske hus, men i stedet som bærere av byens kulturarv og identitet. Enkeltpersonenes betydning Etnologen Ada Lene Synnes har i sin hovedoppgave Ålesund en by i rivende utvikling belyst utviklinga av betegnelsen jugendbyen fra begynnelsen av tallet. Hun viser hvordan begrepet har gått fra å så vidt bli nevnt i markedsføringa av Ålesund, til det i dag er dominerende 47. I løpet av 1970-tallet ble Ålesund oppdaget som kulturminne og som jugendstilmiljø. Merkevaren jugendstilbyen har hatt en svært stor gjennomslagskraft og er i dag det som nordmenn først og fremst forbinder med byen. I denne utviklinga er det noen enkeltpersoner som har vært viktige. En av de viktigste var Stephan Tschudi-Madsen, som først arbeidet hos Riksantikvaren og i 1978 ble tildelt stillingen som Riksantikvar. Tschudi-Madsen var en pioner når det gjaldt gjenoppdagelsen av jugendstil / art nouveau i internasjonal sammenheng. Han skrev doktoravhandling om stilen i 1956 og hans bok Art Nouveau er oversatt til 11 språk og har hatt stor innflytelse. Det var altså en internasjonal kapasitet som både før og etter arkitekturvernåret 1975 fortalte ålesunderne hvilken by de bodde i 48. Det ser ut til at det var han som først brukte stilbetegnelsen art nouveau / jugendstil i forbindelse med Ålesunds arkitektur. Det er også vesentlig at han i verket Norges Kunsthistorie skrev om Ålesund og satte byen inn i en kunsthistorisk sammenheng nettopp som jugendstilby 49. En annen viktig person har vært Helga Stave Tvinnereim som i 1980 skrev sin magistergradsoppgave om gjenoppbygginga i Ålesund. Nær sagt alt som skrives om arkitekturen og arkitektene i Ålesund bygger på hennes vitenskapelige arbeid 50. En annen, som gjennom bøker om byen og byvandringer fra 1970-åra av, framfor noen annen har skapt byens mythos er tidligere museumsbestyrer Harald Grytten. Hans betydning for ålesundernes forhold til byen sin kan ikke overvurderes. Det var blant annet disse sentrale personenes arbeid som Thor Bjørlo kunne bygge på da han hadde ideen til, og etter ti års arbeid kunne åpne Jugendstilsenteret i Synnes s Stephan Tschudi-Madsen var første gang i Ålesund i 1967 (Gryttten s. 417) og det er denne artikkelforfatterens hypotese at det var han som først brukte begrepet jugendstil om bebyggelsen i Ålesund. 49 Norges kunsthistorie bind 5 s. 93 og 94. Her skrev han blant annet at Ved siden av Mathildenhöhe ved Darmstadt og Avenue Louise i Brussel inntar Ålesund en helt spesiell plass i periodens arkitektur i kraft av sin nasjonale egenart, sin størrelse og mangfoldighet 50 Mangelen på vitenskapelige arbeid om arkitekturen i Ålesund skyldes nok også at arkitekturhistorisk forskning har en tendens til å konsentrere seg om det som befinner seg i nærheten av universitetene. Fram til for få år siden var det kunsthistoriestudier bare i Oslo og Bergen, og arkitektstudiene var i Trondheim. 14

15 Thor Bjørlo var i blant initiativtakerne til det internasjonale nettverket av jugendstil- / art nouveau-byer Réseau Art Nouveau Network som Ålesund nå er en del av 51. Bevaring og bevaringsformer En annen enkeltperson som har hatt betydning for bevaring av Ålesund som kulturminne var Olav Høydal ( ), modernist, arkitekt og byplansjef i Ålesund fra 1970-tallet. Under hans ledelse gjennomførte kommunen den første verneplanen for gjenreisingsbebyggelsen nemlig bevaring av fasaderekkene i Kongens gate. Da Ålesund i 1988 fikk Houen fonds pris for bevaring av jugendstilbebyggelsen, var den gitt til Ålesund kommune ved Olav Høydal. Olav Høydal samarbeidet nært med Stephan Tschudi-Madsen om et annet stort prosjekt kopiering av Kongens gate 18 ( ) 52. Fra 1985 og fram til i dag er ti av gjenreisinghusa fredet 53. Dette er hus som dermed kommer inn under det statlige forvaltningsansvaret for landets fredede bygg. Resten av bygningsmassen fra etter bybrannen er vernet under bestemmelsene i den kommunale Verne- og byformingsplanen fra En vandring gjennom Ålesund byr på alle de verneregimene som har vært god latin, eller kanskje heller politisk mulig å gjennomføre, gjennom de siste førti åra, fra fasadebevaring til kopiering i betong og til fredning. Stadige tap Siden striden omkring bygginga av Rådhuset tidlig på 1970-tallet har det vært flere store stridssaker i Ålesund. Størst oppmerksomhet fikk striden omkring utvidelsen av et kjøpsenter midt i den sentrale bykjernen i Utvidelsen innebar at en skulle rive ytterligere fem gjenreisingshus i tillegg til dem som alt var revet da senteret ble bygd. Stephan Tschudi-Madsen uttalte at: Ålesund er en åpenbaring. Det er ufattelig at politikerne roter med rivesaker mens resten av Europa for lengst har oppfattet jugendstilens egenart og at Ålesund i sitt mangfold er en fremragende eksponent for den. 54 Etter en hard kamp ble husa revet, men noen av fasadene beholdt. Det samme gjentok seg i 2007 da et hotell fikk tillatelse til å rive to gjenreisingshus for å utvide hotellet. Slik fasadebevaring er ellers et tilbakelagt kapittel i kulturminnevernet i Norge, men sterke krefter mener ennå at slik fasadebevaring er tilstrekkelig i Ålesund I juli 2008 er det disse byene som er med i nettverket: Ålesund, Bad Nauheim, Barcelona, Brussel, Budapest, Glasgow, Helsinki, Le Cheux-de-Fonds, La Habana, Ljubljana, Lodz, Nancy, Provincia de Varese, Regione Lombardia, Reus, Riga, Tbilisi, Terrassa, Wien. 52 Tschudi-Madsen i Byggekunst 1975 nr. 1 s. 4 og Det er: Apotekergata 5, Apotekergata 16 (Jugendstilsenteret), Hans Strømsgt. 2, Keiser Wilhelmsgt. 40, Kongensgt. 10B, Kongensgt. 12, Langeberggata 3, Lorkenesgt. 2 (Arbeiderforeninga), Storgata 23 og Parkgata Dagbladet 19. Juni Det er etter hvert svært mange hus der kun fasaden er bevart. Noen eksempler er: Lorkenesgata 3, Kongens gate 11 og 18, Storgata 18, Einarvikgata 4. Og sju gjenreisingshus i tilknytning til Storsenteret i gatene: Kipervikgata, Storgata, Løvenvoldgata og Grimmergata. 15

16 Fasadene i Kongens gate var de første som ble vernet i Ålesund. I denne gata kan en også følge ulike måter å tenke bevaring gjennom de siste førti åra. Øverst til venstre er fasaden i Kongens gate 25 bevart og vi kan se det nye huset bak. Kongens gate 18, over, ble revet og reist som betongkopi i Kongens gate 12, til venstre, er fredet og dermed bevart i sin opprinnelige skikkelse. Fotograf Aud Farstad Det er ikke dokumentert hvor mange hus fra den opprinnelige gjenreisningsbebyggelsen som i dag er tapt, men det er grunn til å anta at det er minst en femtedel 56. I tillegg til dette tapet er kulturminnevernet bekymret for det store tapet av originale deler som vinduer, dører og inventar 57. Naturligvis er all arkitektur følsom for ombygginger eller utskifting av originale deler. Kanskje er imidlertid Ålesunds bebyggelse ekstra følsom for dette fordi det setter byens karakter som jugendstilby i fare. Bebyggelsen i Ålesund har flere vakre bygninger, men de fleste er enkle og uten svært mange detaljer. Ofte er det bare de karakteristiske jugendstilvinduene eller dørene, eller blyglassvinduene i trappeoppgangene som forteller noe om tida de er bygd i. Dersom dette går tapt, vil stilpreget i bebyggelsen som heilhet tape. Det som er spesielt med Ålesund er ikke praktbygningene, men heilheten, enheten og variasjonen innenfor enheten. Derfor mister byen verdi som kulturminne for hver bygning som går tapt og for hvert hus som mister sitt originale preg. Dette ble også understreket av UNESCO-komiteen for jugendstil- / art nouveau-arkitektur etter sitt besøk 56 Dette gjelder kun hus innenfor murgrensa, begrenset av Aspegata i vest og Gjerdegata i øst. 57 Spesielt dette siste er viktig fordi det ikke finnes noen beskyttelse av inventar i verneplanene. Her er det altså fritt fram for endringer av både rominndeling og originale inventardeler. Her har tapet vært svært stort de siste førti åra. 16

17 i Ålesund på slutten av 1980-tallet. De uttrykte den gang sterk bekymring for tilstanden i Ålesund 58. Tilpasning og nybygg En annen problemstilling som stadig er aktuell, er spørsmålet om tilpasningsarkitektur og nybygg. Dette er spørsmål som er aktuelle i alle gamle byer, ikke bare i Ålesund. Men Ålesund har en ekstra utfordring fordi det er heile bymiljøet som er vesentlig for kulturminnets verdi, ikke enkelthus, men hvert enkelt hus og også rommet mellom husa. Når hus brenner eller en skal bygge på ledige tomter, skal en da tilpasse den nye arkitekturen ved ulike grader av sitat fra den eldre arkitekturen, eller skal en satse på brudd for å gjøre det tydelig hva som er gammelt og hva som er samtidas formspråk? Hvordan skal en bygge nytt uten at heilheten går tapt? På grunn av det store antallet nybygg, fasadebevaring, kopiering og originale element som forsvinner, kan en vanskelig lenger å snakke meiningsfylt om en jugendstilby i Ålesund, men om enkelthus og enkeltmiljø 59. Områdene som er best bevart, finner en i den delen av bysentrum som ikke har vært gjenstand for det store utbyggingspresset de siste tretti åra, nemlig Aspøya. Den internasjonale museumsorganisasjonen ICOMOS norske avdeling har satt Ålesund opp som et av de viktigste norske arkitekturmonumentene fra det 20de århundre 60. Den status som Ålesund har i norsk kulturhistorie forplikter ikke bare byens egne innbyggere og myndigheter, men hele landets. Aud Farstad September Art Nouveau/Jugendstil Architecture in Europe s I det følgende er bare noen eksempler på riving, kopiering eller fasadebevaring i sentrale gater i Ålesund nevnt: Lorkenesgt. 3, Notenesgt. 14, St. Olavs plass 1, Løvenvoldgt. 6 og 4, Grimmergt. 1 og 5, Rasmus Rønnebergsgt. 4, 5, 19, 20 og 22, Storgata 3, 11, 16 og 18, Kipervikgt. 3, 4, 5, 6, 9, 11 og 13, Parkgt. 2 og 4, Lihauggt. 3, Einarvikgt. 4 og 6, Keiser Wilhelmsgt. 24, 29, 31, 33, 36 og 38, og Kongensgt. 11, 18, 25 og Århunderapporten ICOMOS Norge. Del I 17

18 Litteraturliste Art Nouveau/Jugendstil Architecture in Europe.(1988): German Commission for UNESCO and the Academy of the Chamber of Architects, North-Rhine Westphalia, Vol.26. Bugge, Kristian (1923): Aalesunds historie Bind 1 og 2 Ålesund kommune Brochmann, Odd (2003): Bygget i Norge fra 1814 til etterkrigstiden. Oslo: Andresen & Butenschøn. Christensen, Arne Lie (2007): Karl Johans fasader: Et kulturhistorisk nærbilde. Oslo: Pax forlag. Farstad, Aud (2007): Apothekergaarden. Jugendstilsenteret Ålesund. Ålesund: Jugendstilsenteret. Fürst, Hans Backer, red. (1940): Vestlands- og trøndelagsbrosjyren: Råd og vink for gjenreisingsarbeidet Grytten, Harald (1999): Hjemsted og by. Bind 2. Ålesund: Ålesund kommune. Hanisch, Tore Jørgen (1996): Om valget av det gode samfunn. Artikler om økonomi og historie. Kristiansand: Fagbokforlaget. Heldal, Tom og Øystein J. Jansen (2002): Steinbyen Bergen: Fortellingen om brostein, bygg og brudd. Bergen: Nord 4. Bokverksted AS. Hodne, Fritz og Ole Honningdal Grytten (1992): Norsk økonomi Oslo: Tano. ICOMOS-Norge 20. Århundrerapporten. Del 1. Johnsen, Tor Are (2004): Det viktige vannet: Norsk vann- og avløpshistorie. Oslo: Interconsult ASA. Kongelevoll, Espen (2003): Vi bygget Bergen: Bergens Murmesterforening Bergen: Bergen murmesterforening. Norsk biografisk leksikon (2004). Oslo: Kunnskapsforlaget. Norsk kunstnerleksikon (1981). Oslo: Universitetsforlaget. Tschudi-Madsen, Stephan (1981): Veien hjem. Norsk arkitektur , i Norsk kunsthistorie Bind 5. Oslo: Gyldendal forlag. Tschudi-Madsen, Stephan (1975): Fasader og fadeser i Byggekunst nr. 1, s. 4 og 5. Oslo. Ringbom, Sixten (1987): Stone, Style and Truth: The Vogue for Natural Stone in Nordic Architecture Helsinki: Finska fonminnesföreningens tidsskrift. Slagstad, Rune (2001): De nasjonale strateger. Oslo: Pax Forlag. Synnes, Ada Lene (1998): Ålesund en by i rivende utvikling. Hovedoppgave i etnologi. Universitetet i Bergen. Thorson, Odd (1952): Ålesund : Økonomisk og kommunal historie. Bind II. Oslo. Tvinnereim Helga Stave (1981): Arkitektur i Ålesund , Aalesunds Museums skrift nr. 13. Ålesund: Aalesunds Museum. Verne- og byformingsplanen for Ålesund sentrum (2001). Nyopptrykk med godkjent sentrumsplan: Plan og bygningsavdelingen Ålesund kommune. Andre kilder Dagbladet 23. februar april 1904 Fürstarkivet på Jugendstilsenteret Le Figaro. Kopier på Jugendstilsenteret Sunnmørsposten Søndmøre Folketidende Teknisk Ugeblad Utklippspermene om arkitektene i Ålesund på Jugendstilsenteret juli

10 Johnsen s. 89 og: http://no.wikipedia.org/wiki/vannklosett ( 3. september 2008)

10 Johnsen s. 89 og: http://no.wikipedia.org/wiki/vannklosett ( 3. september 2008) Jugendbyen Ålesund. Fra nasjonsbygging til kulturarv. Arkitektur i Ålesund 1904-2008 av Aud Farstad Fotnoter, (litteraturliste under): 1 Dersom ikke annet er opplyst er informasjonen om bybrannen hentet

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik

Detaljer

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1504/Ålesund Fengsel, rettslokale og bolig Fengsel

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/43 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013

Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013 Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013 Hvem er jeg? Født på Hamar Bor i Oslo Arkeolog Riksantikvaren Lokalpolitikk Bøndernes Hus i Løten Skribent/redaktør Undervisning

Detaljer

Historiske hoteller og utfordringer knyttet til forvaltning. Hanna Geiran - Riksantikvaren

Historiske hoteller og utfordringer knyttet til forvaltning. Hanna Geiran - Riksantikvaren Historiske hoteller og utfordringer knyttet til forvaltning Hanna Geiran - Riksantikvaren Foto: Ingrid Melgård Riksantikvaren Grand hotel Terminus, Bergen Det handler om atmosfære, historie Foto: Jan

Detaljer

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven Universell utforming I bevaringsverdige bygningsmiljøer Risør kommune v/heidi Rødven Risør handelsby, treby, empire 1971 Blant Sørlandsbyenes trehusmiljøer står Risør i en særstilling, ingen steder finner

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FAKULTET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/1152 164/1150 164/1148 164/621 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Er det ikke rart at Norges mest anerkjente hytte er den det er vanskeligst å få øye på?

Er det ikke rart at Norges mest anerkjente hytte er den det er vanskeligst å få øye på? 1 Er det ikke rart at Norges mest anerkjente hytte er den det er vanskeligst å få øye på? 3 DET ER NATUREN SOM SKAL SPILLE HOVEDROLLEN IKKE HYTTA. En Ålhytte skriker ikke etter oppmerksomhet, men lar naturen

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BERGEN TINGHUS Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 165/173 AskeladdenID: 174931 Referanse til landsverneplan: Kompleks 64 Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn

Detaljer

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BRATTØRKAIA 13B, TRONDHEIM Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 439/18 AskeladdenID: 117616 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2502001 Omfang

Detaljer

RUNE JOHANSEN GLADE JUL

RUNE JOHANSEN GLADE JUL RUNE JOHANSEN GLADE JUL 2 3 4 Bodø 1968 Som barn var adventstida den lengste tida i året. Jeg husker ventetida til selve juleaften som en evighet. Jeg var enebarn mine første femten leveår. I «heimhusan»

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Byggeskikk og byggeteknikk fra ulike perioder

Byggeskikk og byggeteknikk fra ulike perioder Byggeskikk og byggeteknikk fra ulike perioder Konstruksjoner og byggestiler Materialer og metoder Max Ingar Mørk 1 1 Oppgradering og rehabilitering av eksisterende bygninger Scandic Vulkan, Oslo 6.-7.

Detaljer

«GREAT HOUSES OF HAVANA» Skrevet av den kubansk-amerikanske. Portretterer kubanske. mellom 1860 og 1960. i 400 år var Havanna

«GREAT HOUSES OF HAVANA» Skrevet av den kubansk-amerikanske. Portretterer kubanske. mellom 1860 og 1960. i 400 år var Havanna HAVANNAS HEMMELIGHET Havannas arkitektoniske perler har vært for- beholdt de få. En ny bok viser kubansk overdådighet for første gang. foto Adrián Fernández Milanés Tekst Ann Marie Gardner Fransk renessanse.

Detaljer

Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum»

Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum» Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum» foto: Slottsfjellmuseet Forvaltning av arkeologiske kulturminner»videre er det et uttrykt mål i norsk miljøpolitikk at et representativt utvalg

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Elisabeth Meyer Rapporter fra verden 1920 1950

Elisabeth Meyer Rapporter fra verden 1920 1950 Elisabeth Meyer Rapporter fra verden 1920 1950 Antatt Jan De Meyere Elisabeth Meyer 1932 limt på papp Eier: Nasjonalbiblioteket, Gyldendals bildearkiv Innhold 7 Forord 9 Elisabeth Meyer et uvanlig liv

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Prosjektets målsetting Å etablere et "kulturhistorisk film-arkiv" for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares.

Prosjektets målsetting Å etablere et kulturhistorisk film-arkiv for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares. Kulturhistorisk filmprosjekt Det kulturhistoriske filmprosjektet ble startet i 1985. Hvorfor et kulturhistorisk filmprosjekt? Professor i psykiatri Dr. Arne Sund var initiativtaker til prosjektet. Arne

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI

Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI Flekkefjord kommune Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI Borgund stavkirke (ca. 1200) Ukjent arkitekt Operahuset i Sydney, Australia (1957-1973). Arkitekt: Jørn Utzon Arkitektur

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

presseomtale ottar andré anderson P. O Box 633, sentrum 6001 aalesund tlf +47 70 13 11 13 mail@variations.no

presseomtale ottar andré anderson P. O Box 633, sentrum 6001 aalesund tlf +47 70 13 11 13 mail@variations.no presseomtale ottar andré anderson P. O Box 633, sentrum 6001 aalesund tlf +47 70 13 11 13 mail@variations.no PRESSEOMTALE I TV OG RADIO TV TV2 God Morgen, Norge!, bokslepp Brazz Brothers nov. 2005 NRK

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap Riksantikvaren Line Bårdseng Verktøy Generelle bestemmelser Hensynssoner Retningslinjer Bestemmelser Samisk vannseide, Karasjok Busskuret

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

Presentasjon av Trondheim

Presentasjon av Trondheim Presentasjon av Trondheim TRONDHEIM I HJERTET AV NORGE! TRONDHEIM HISTORISK OG TEKNOLOGISK HOVEDSTAD Trondheim ble grunnlagt i 997 av vikingkongen Olav Tryggvason, og har en spesiell plass i norsk historie

Detaljer

Torghallen. helsesenter Ålesund. helse i sentrum

Torghallen. helsesenter Ålesund. helse i sentrum Torghallen helsesenter Ålesund helse i sentrum g, amt gsar, 2 ed al ute like Torghallen Helsesenter. Nå kan dere være med på å skape et nytt og moderne fullservice helsesenter i hjertet av Ålesund. Eiendommen

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

BYEN PÅ STRANDA. Temporær arkitektur 8 Et kollektivt on-site byggeprosjekt med Ålesunds befolkning Meters

BYEN PÅ STRANDA. Temporær arkitektur 8 Et kollektivt on-site byggeprosjekt med Ålesunds befolkning Meters Skansekaia Apotekertorget Aksel Holms Lorkenestorget Storneskaia Dronning Sonjas Plass Skateflukaia Familien Tollbugata Steinfelds St. Olavs Per Bolstads Løvenvoldgata Lihauggata Harald Torsviks Sjøgata

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Kommune: 1103/Stavanger Gnr/bnr: 55/191, 194, 1814 55/194 AskeladdenID: 131063 Referanse

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

FLEKKEFJORD MUSEUM. skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014. www.vestagdermuseet.no

FLEKKEFJORD MUSEUM. skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014. www.vestagdermuseet.no FLEKKEFJORD MUSEUM skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst blir det en egenprodusert fotoutstilling fra Vest-Agder-museet i samarbeid med

Detaljer

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 106/Fredrikstad Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Kontorer, UiB Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer STORD SJUKEHUS Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 27/586 27/588 27/86 27/86,506,526 27/86,506 AskeladdenID: 148698 Referanse til : Kompleks 9900124

Detaljer

Bernhard Getz gate, Bakkaune Trondheim (senbarokk/jugenstil)

Bernhard Getz gate, Bakkaune Trondheim (senbarokk/jugenstil) Jugendstilen - Art Nouveau 1895 - (1890-1915): Casa Batllo, Barcelona Spania (Art nouveau spansk, 1905-1907) Glasgow School of Art, Scotland (Art Nouveau, 1897-1909) Hill House, Helensburgh Scotland (Art

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1901/Harstad Opprinnelig funksjon: Industri/lager/handel Nåværende funksjon: Høgskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I VARDØ, BRODTKORPSGT. 1 Kommune: 2002/Vardø Gnr/bnr: 20/197 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan:

Detaljer

tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo

tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo Sett fra Østre Aker vei Quality Hotel 33 tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo arkitekt: erling viksjø (1968), ombygging ved Mellbye arkitekter as (2008) Tekst: Ajas Mellbye Foto:

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

5 på 5 til Polen. Eller hvordan overleve med 2 gamle, ukurante sykler og 3 barn på tur.

5 på 5 til Polen. Eller hvordan overleve med 2 gamle, ukurante sykler og 3 barn på tur. 5 på 5 til Polen. Eller hvordan overleve med 2 gamle, ukurante sykler og 3 barn på tur. Innledning I år skulle feieturen gå rundt i Polen, med en planlagt stopp i Krakow. Dette var åstedet for FIM Rally

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

i 20I4 er det ålesund fikk kontinuerlig br annberedsk ap. I50 år siden Fra 1864 var det en styrke på 8 mann, hvorav fire

i 20I4 er det ålesund fikk kontinuerlig br annberedsk ap. I50 år siden Fra 1864 var det en styrke på 8 mann, hvorav fire Brannkorpset: Bildet som er tatt like etter bybrannen i I904 viser brannkorpset på trappa til den nedbrente kirka. I midten i fremste rekke brannsjef Johannes Solem. Fra 1864 var det en styrke på 8 mann,

Detaljer

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 901/Risør Opprinnelig funksjon: Tollbod Nåværende funksjon: Politistasjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

En stilhistorisk oversikt

En stilhistorisk oversikt En stilhistorisk oversikt I det følgende presenteres de ulike stilepokene fra 1600 til 1950. Vi har med hensikt utelatt enkelte utviklingstrinn, som blant annet Regencè og Louis-Seize. Her vil vi konsentrere

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Tilrettelagt for e-bok: eboknorden AS Forsidedesign: Øystein Vidnes

Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Tilrettelagt for e-bok: eboknorden AS Forsidedesign: Øystein Vidnes MONA RINGVEJ Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Tilrettelagt for e-bok: eboknorden AS Forsidedesign: Øystein Vidnes ISBN: 978-82-419-1291-7 ISBN: 978-82-419-1093-7 (trykt) Forfatter og forlag

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, ST.OLAVSGT. Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Nordic Feng Shui Center minner om at høsten

Nordic Feng Shui Center minner om at høsten Nordic Feng Shui Center minner om at høsten faktisk ikke er så langt unna. Høsten er tid for oppstart av utdanning,kurs og planlegging av videre framtid. Nordic Feng Shui Center er den eneste skolen i

Detaljer

Prosjekt kreativitet og skaperglede:

Prosjekt kreativitet og skaperglede: Prosjekt kreativitet og skaperglede: Når vi møtes et annet sted enn i ordflommen Tekst: Gudrun Håheim, Hilde Merete Ask, Kjell-Eivind Granbakk, Elisabeth H. Botnen, Eskil Haglund Pedersen, Ann-Elisebeth

Detaljer

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9901773 Novikveien 2 1926-1957 Verneklasse 1, fredning 187813875 37/1

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9901773 Novikveien 2 1926-1957 Verneklasse 1, fredning 187813875 37/1 KOMPLEKS 9900175 Helgelandssykehuset Sandnessjøen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Nordland 1820/Alstahaug

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer