Studenttingsmøte nr. 6~2011

Transkript

1 Studenttingsmøte nr. 6~2011 Mandag 14. november 2011 kl. 17:15 kl. 21:00 BT-bygget Bt3a. 16 møtepapirene er også å finne på:

2 2

3 SAKSLISTE STUDENTTING , MANDAG 14. NOVEMBER KL. 17:15 I BT-BYGGET BT3A.16 FULLSTENDIGE SAKSPAPIRER SENDES KUN TIL STUDENTTINGETS FASTE REPRESENTANTER. SAKSPAPIRENE LEGGES OGSÅ UT PÅ STUDENTSTYRETS HJEMMESIDE: Registrering fra klokken 17:00! 1161 KONSTITUERING GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN GODKJENNING AV REFERAT FRA FORRIGE MØTE OPPNEVNELSE AV TELLEKORPS REFERATSAKER DISKUSJONSSAKER HANDLINGSPROGRAM FOR STUDENSTYRET VÅREN EVENTUELL ØKING AV SEMESTERAVGIFT FOR FINANSIERING AV PÅBYGGING AV GG HALLEN ØKT PRIS PÅ RUTERS MÅNEDSKORT FOR STUDENTER I OSLO-AKERSHUS BAKGRUNN FOR FORELESNINGSSTART KLOKKEN OG EVENTUELL FLYTTING AV FORELESNINGSSTART TIL ADMINISTRASJONSSAKER VALG AV REPRESENTANTER TIL FORSKNINGSNEMNDA VALG AV REPRESENTANTER TIL STUDIENEMNDA VEDTAKSSAKER RESOLUSJON OM BRUK AV UMBS AREALER PÅ KVELDSTID BUDSJETT FOR STUDENTDEMOKRATIET NSO-ÅS FOR VEDTAK OM ENDRING AV PRAKSIS VEDRØRENDE REFERATSAKER PÅ STUDENTTING VEDTAK OM DEMOKRATISK FORANKRING AV SAMFUNNET SOM ARRANGØR AV UMBS KARRIEREDAG PRESISERING AV VEDTAK OM STYRESAMMENSETNINGEN I SIÅS- STYRET OPPNEVNING AV EKSTERNT STYREMEDLEM OG VARA TIL SIÅS-STYRET FORSLAG TIL VEDTEKTSENDRING FOR SAMMENSETNING AV STUDENTSTYRET OMORGANISERING AV STUDENTHELSETILBUDET VED UMB ORGANISERINGEN PÅ DET NYE UNIVERSITETET ETTERGODKJENNING AV HØRINGSSVAR PÅ UMBS MILJØSTRATEGI REVIDERING AV REGLEMENT FOR TILDELING AV VELFERDSMIDLER GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR VELFERDS- OG TILLEGGSMIDLER ORIENTERINGSSAKER DATO FOR STUDENTTING OG ALLMØTE VÅREN EVENTUELT MØTEEVALUERING VEDLEGG: 1. Brev fra SiÅs angående GG-hallens kapasitet, utvidelse 2. Forslag til budsjett for NSO-Ås 2012, med forklaring til kontoer 3. Studentenes høringssvar på UMBs Miljøstrategi Forslag til revidert reglement for tildeling av velferdsmidler 5. Forslag til reviderte søknadsskjemaer for tildeling av velferdsmidler/aktivitetsmidler/sluttrapport aktivitetsmidler 3

4 1161 Konstituering Saksforbereder: Kaja Mathilde Heltorp Godkjenning av innkalling og dagsorden Studentstyret foreslår sakene , , og utsatt til Studentting Studentstyret ser at sakslisten dette Studentting vil gå utover avsatt tid Godkjenning av referat fra forrige møte Referat fra forrige møte legges ut på vår hjemmeside ( og i studentdemokratiets rom på ClassFronter en uke etter hvert Studentting. De som ønsker kan få referatet i papirutgave ved å henvende seg til Sts-kontoret Oppnevnelse av tellekorps Referatsaker Saksforbereder: Kaja Mathilde Heltorp Følgende har referatplikt til Studenttinget: Universitetsstyret (US) Studienemnda (SN) Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) Studentstyret (Sts) Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) International Student Union (ISU) Forskningsnemnda (FoN) Læringsmiljøutvalget (LMU) Norsk Studentorganisasjon (NSO) Andre særoppnevnte utvalg med referatplikt: Fellesstyret UMB/NVH ved studentrepresentanten Referatene legges direkte inn i Studentdemokratiets rom på ClassFronter innen fredag klokka 12:00 før Studentting. Dette gjøres for å få mest mulig oppdaterte referater, samt minske papirforbruket. Det vil kun være mulig å gi korte svar til direkte spørsmål. Kopi av referatene vil bli skrevet ut og oppbevart på Studentstyrets kontor sammen med sakspapirene fra det gjeldende Studentting. 4

5 1163 Diskusjonssaker Handlingsprogram for Studenstyret våren 2012 Saksforbereder: Kaja Mathilde Heltorp Studentstyret ønsker innspill fra Studenttinget til handlingsprogrammet for våren Handlingsprogrammet inneholder de sakene som Studentstyret skal prioritere i sitt arbeid. Det blir vedtatt et handlingsprogram for hvert semester. Handlingsprogrammet for våren 2012 vedtas endelig på Allmøte 30. november. Studentstyret ønsker en mest mulig åpen debatt om vårens prioriteringer og har derfor ikke utarbeidet et ledende forslag til handlingsprogram. Studentstyret mener at handlingsprogrammene tradisjonelt har vært svært lange og mangesidige og at de har manglet fokus og retning. Studentstyret opplever at man derfor ikke får god nok tid til å prioritere å jobbe godt med sakene i handlingsprogrammet, men gjør heller litt av alt på en mindre grundig måte. Tid er en begrenset ressurs i Studentstyret og i tillegg til handlingsprogrammet har Studentstyret mange andre faste oppgaver fortløpende saker å forholde seg til. Studentstyret ønsker derfor at Studenttinget foreslår 5 fokusområder for Studentstyrets arbeid kommende vår. Momenter til diskusjon: Hva er de viktigste sakene for flertallet av UMB-studentene? Bør handlingsprogrammet legge sterkt fokus innad i organisasjonen, for eksempel på skolering, omorganisering og/eller interne prosesser, eller er utenriks -politikken som føres mot UMB og SiÅs det viktigste? Er det fagpolitiske områder som bør løftes fram i handlingsprogrammet? Hva er de største velferdsutfordringene UMB-studentene har i hverdagen? Er det velferdspolitiske oppgaver som bør løftes fram i handlingsprogrammet? Studentstyret tar innspillene som kommer fram i diskusjonen til etterretning og vil på bakgrunn av diskusjonen utarbeide Studentstyrets forslag til handlingsprogram som legges fram og vedtas på Allmøtet Eventuell øking av semesteravgift for finansiering av påbygging av GG hallen Saksforbereder: Kaja Mathilde Heltorp Vedlegg 1. Brev fra SiÅs. Prinsipiell diskusjon om øking av semesteravgift som delfinansiering av påbygg til GGhallen. Studenttinget vedtok på ST-4/2011 å be SiÅs om en redegjørelse av bruk og kapasitetsutnyttelse av GG-hallen med tanke på, om mulig, å utnytte den eksisterende hallen på en bedre måte. Studentstyret mottok svarbrev fra SiÅs den I brevet redegjør idrettsjef Liv Marte Hofseth for flaskehalser, bruk, utleie til andre osv. Konklusjonen er at hallens kapasitet er sprengt. 5

6 Administrerende direktør i samskipnaden, Einride Berg, skriver i sitt svar at den eneste mulighet for å øke kapasiteten synes derfor å være å utvide hallen med påbygg. Et påbygg vil kreve finansiering (selvfølgelig!). Selv med spillemidler fra Norsk tipping og med økt pris på hallkort vil det være behov for ytterligere finansiering og låneopptak. Berg ber Studenttinget diskutere om det er akseptabelt å øke semesteravgiften med 100 kroner for å dekke kostnader til avskrivninger. Kort om semesteravgift Semesteravgiften er på UMB i dag på 320 kroner. I Tillegg kommer 20 frivillige kroner til SAIH. Studenter ved UMB er pliktige til å betale semesteravgift til Studentskipnaden i Ås jfr 17 Forskrift om Studentsamskipnader, Semesteravgiften er videre regulert av 3 i Vedtekter for Samskipnaden i Ås. Semesteravgiften skal dekke sosiale og kulturelle utgifter. Semesteravgiften på Ås finansierer i 2011: Mye av studentdemokratiets virksomhet inkludert medlemskap i NSO Studentposten Studentenes helsetilbud (sosialrådgiver) Tilskudd til GG-hallen Tilskudd til Pomona Sist gang Semesteravgiften ble endret var i Den ble økt med 100 kroner. Dette var tilskudd til Pomona. Det er satt ned en plankomite fra SiÅs som arbeider med løsninger for påbygging på GGhallen. Videre saksgang for bygging: En konkret plan må foreligge for at prosjektet kan komme inn på Ås kommune sin liste over tiltak som er berettiget til spillemidler. Komiteen vil utarbeide en slik plan og videre gå i dialog med UMB for å avklare spørsmål rundt eiendom, festeavgift, drift osv. Et fullstendig prosjekt og budsjett vil forelegges Studentting med et konkret spørsmål om øking av semesteravgift. Et optimistisk tidsperspektiv for hele prosessen er at den nye GG-hallen kan åpnes i Saksgang i øking av semesteravgift: Studenttinget må gi sin velsignelse til intensjonen om å øke semesteravgift på ST Studenttinget må gi sin aksept til den konkrete økningen etter at planer og budsjett er blitt presentert. Styret i Samskipnaden må gi sin tilslutning og søke kunnskapsdepartementet om å øke avgiften. Kunnskapsdepartementet avgjør om formålet med økningen er godt nok til å øke avgiften. 6

7 Momenter til diskusjon; Er et bedret idrettstilbud et akseptabelt formål for økning av semesteravgiften? Er det legitimt at alle UMB-studenter er med å spleiser på finansieringen av tilbygg på idrettshallen som brukes av deler av studentmassen? UMB har i % pendlende studenter (ca tall hentet fra trivselsundersøkelsen) er det riktig at disse studentene må være med å betale for et gode i sannsynligvis i svært liten grad vil benytte seg av? Vil Studenttinget anbefale at økning av semesteravgiften blir en del av finansieringspakken for nye GG-hallen? Økt pris på Ruters månedskort for studenter i Oslo-Akershus Saksforbereder: Lene Elizabeth Hodge Hensikt. Diskutere Studentstyrets planer for arbeidet med å redusere prisen på månedskort for UMBstudenter. Bakgrunn Etter 2. oktober trådte den nye soneinndelingen for Oslo og Akershus i kraft, og et slikt nytt soneskille medfører at Ås kommune akkurat kommer innenfor sone 3S. Skal man kjøpe månedskort for studenter for Oslo-sonen, må man vise betalt semesteravgift til et godkjent lærested innenfor Oslo kommune, og det koster 355 kr. Kjøper man månedskort for 2-soner er prisen 625 kr. Denne sonen stopper som kjent nå i Ski, og dette medfører en innført prisøkning på månedskort for UMB-studenter fra 800 til 895 kr. Etter oppfordring på ST- 5/2011 har Studentstyret begynt å orientere seg om saken, og finne påvirkningsmåter for UMB-studentene. Studentstyret ser at en endring av sonesystemet er en svært tungvint og omfattende prosess, og mener at en prispåvirkning på Ruter i samarbeid med politikere kan være mer hensiktsmessig. Den økende studentmassen på UMB medfører sprengt boligkapasitet på Ås og er driveren som gjør at flere og flere UMB-studenter bor i Oslo eller andre kommuner. Dermed tvinges mange studenter til å pendle daglig for å kunne studere. I trivselsundersøkelsen, som ble gjennomført ved UMB i 2011, svarte 30,5 % av studentene at de ikke bor i Ås kommune. Studentstyret har vært i kontakt med velferds og likestillingsansvarlig i NSO, Mari Berdal Djupvik, og har etter anbefaling undersøkt hvilke politikere fra Ås som sitter i Akershus fylkesting. I fylkestinget har Ås to representanter; Marija Tomac (Ap) og Solverg Schytz (V). Videre sitter Marija i hovedutvalget for utdanning og kompetanse og Solverg sitter i hovedutvalget for plan, næring og miljø. Studentstyret har merket seg ved ordningen innbyggerinitiativ; hvis mer enn 500 innbyggere i Akershus står bak et forslag til politikerne, har Fylkestinget plikt til å behandle saken. Forslaget må gjelde fylkeskommunens virksomhet. De som fremmer saken må være registrert bosatt i Akershus, og organisasjoner i fylket kan også fremme saken. Man kan også fremme innbyggerinitiativet for Oslo bystyre, da byens innbyggere har rett til å fremme saker om forhold som gjelder kommunens virksomhet. Dersom det dokumenteres at minst 300 innbyggere støtter forslaget skal bystyret ta stilling til det. Støtten dokumenteres i form av underskrifter med adresser. 7

8 Med bakgrunn i dette ønsker Studentstyret å sende et dobbeltsignal gjennom at UMBstudenter registrert i Akershus fremmer et innbyggerinitiativ ovenfor Fylkestinget, samtidig som UMB-studenter bosatt i Oslo fremmer sitt innbyggerinitiativ ovenfor Bystyret. Skal man gjennomføre dette må det gjøres riktig, og Studentstyret ønsker derfor å ta kontakt med begge Ås- politikerne for å diskutere videre strategisk handling, samtidig som vi har god dialog med NSO sentralt. For å kunne ha håndfaste argumenter å slå i bordet med ønsker derfor Studentstyret Studenttingets innspill til argumenter for hvorfor en slik prisøkning er en dårlig idé! Momenter til diskusjon: Hva er problematisk med en slik prisøkning, og hvorfor er det viktig å redusere den? Bør Studentstyret bruke tid og ressurser på dette, antagelig på bekostning av andre saker? Ønsker Studentting at Studentstyret NSO-Ås, som organisasjon i Akershus fylke, fremmer saken ovenfor Fylkesting på vegne av UMB-studentene? Er det problematisk at Studentstyret gjør det billigere og lettere å pendle til Ås og ikke heller bruker tid og ressurser på å tilrettelegge for at alle UMB-studentene kan bo i Ås kommune? Bakgrunn for forelesningsstart klokken og eventuell flytting av forelesningsstart til Saksforbereder: Kaja Mathilde Heltorp Orientere om bakgrunnen for nåværende undervisningsstart og diskutere om Studentstyret skal arbeide for et kvarters flytting av denne. Flytting av undervisningsstart ble etterspurt som sak av INAs representanter på ST-5/2011. Forskyvning og eventuell flytting av undervisningsstart til har vært diskutert tidligere på UMB. Saken ble blant annet diskutert prinsipielt i Studienemnda i 2010 og Dette saksfremlegget baserer seg på informasjon fra denne behandlingen. En fast forskyvning av alle forelesninger ville kreve forhandlinger med tjenestemannslaget og andre fagforeninger. Det er ikke mulig å skjære ned på antall forelesninger, slik at alle forelesningene kommer innenfor ordinære arbeidstider. Ordinær arbeidstid er Forelesninger utenfor denne tiden skjer på spesielle avtaler og etter forhandlinger. Om Studentting ønsker at forelesningene flyttes med et kvarter på fast basis må dette først vedtas i Studentting, så sannsynligvis i både Studienemnda og Universitetsstyret og så må forhandlinger med fagforeningene innledes. Undervisningsutvalgene og emneansvarlige er informert om at det ikke ligger hindringer i veien for å starte undervisningen klokken etter avtale mellom studenter og emneansvarlige. Det er ikke noe i veien for å legge dette inn i de offisielle timeplanene. Det finnes universiteter og høyskoler som kjører forelesninger i større grad utenom ordinær arbeidstid (først og fremst seinere enn klokken 16.00). Dette innebærer økte kostnader i form av lønn og overtidsbetaling. Vi antar videre at mange vitenskapelig ansatte på UMB har familie og privatliv, må forholde seg til barnehager, SFO og fritidsaktiviteter. Dette ber Studentstyret Studentting ta hensyn til dette når denne saken debatteres. 8

9 Kapasiteten på UMBs undervisningslokaler er (nesten) maksimalt utnyttet allerede, og det er signalisert fra universitetsledelsen at UMB vil se på muligheten for å flytte undervisning til kveldstid som en av flere mulige løsninger på plassproblematikken. Studentstyret ber derfor Studentting vurdere om studentene skal etterspørre fast undervisningsstarts forskyvning ut fra et luksus -aspekt når vi er klar over at kapasiteten på forelesningssaler er så presset. Momenter til diskusjon: Mener Studenttinget at det handlingsrommet som finnes til å flytte enkeltfag et kvarter er tilstrekkelig for å løse problematikken? Er problemer knyttet til undervisningsstart noe som gjelder mange UMB-studenter? Er dette et daglig problem for mange eller snarere en én gang i uka problematikk? Er dette et luksusproblem preget av ønske om å unngå ubehag eller en reell problemstilling som skaper store utfordringer for mange UMB-studenter? Ønsker Studentting en vedtakssak på neste Studentting og, under forutsetning av at denne godkjennes, en prøving av dette for Studienemnda? 1164 Administrasjonssaker Valg av representanter til Forskningsnemnda Saksforbereder: Kaja Mathilde Heltorp Velge studentrepresentanter til Forskningsnemnda ved UMB. Forskningsnemnda (FoN) er UMB sitt forskningspolitiske organ som skal gi råd og strategiske innspill til Universitetsstyret og rektor i strategiske saker. FoN behandler også saker delegert fra Universitetsstyret. FoN er et kollegialt organ som skal ivareta helhetsperspektivet ved UMB sin forskningsvirksomhet. Forskningsnemndas ansvar inkluderer: forskningsformidling, utviklingsarbeid, eksternfinansiert forskning, internasjonal forskning og næringsutvikling. FoN består av 13 medlemmer med følgende sammensetning: Leder oppnevnt av Universitetsstyret Forskningsledere fra instituttene To representanter for studentene Én representant for stipendiatene Én representant fra de tilsatte i teknisk og administrative stillinger Det skal velges én fast studentrepresentant og én vararepresentant til FoN. De tiltrer 1. januar 2012 og innehar vervet i ett år. Kandidater 1 fast representant: 1 vararepresentant: 9

10 Valg av representanter til Studienemnda Saksforbereder: Kaja Mathilde Heltorp Velge representanter til Studienemnda ved UMB. Studienemnda er UMB sitt utdanningspolitiske organ. Studienemnda skal gi råd og innspill til Universitetsstyret i strategiske saker som gjelder utdanning. Studienemnda består av: Leder oppnevnt av Universitetsstyret Undervisningsledere fra instituttene Én representant for stipendiatene Én representant for de tilsatte i tekniske og administrative stillinger Fem representanter for studentene (de to andre faste representantene velges på ST-3) Det skal velges tre faste representanter og fem vararepresentanter. De tiltrer sine verv 1. januar 2012 og sitter for ett år. 2 faste representanter Kandidat 1 år: Hans Olav Kristiansen Kandidat 1 år: 5 vararepresentanter (1 år) Kandidat: Kandidat: Kandidat: Kandidat: Kandidat: 1165 Vedtakssaker Resolusjon om bruk av UMBs arealer på kveldstid Saksforberedere: Torfinn Belbo og Kaja Mathilde Heltorp Synliggjøre ovenfor UMBs ledelse at studentene samlet ønsker gode løsninger som gjør at studenter og ansatte kan bruke UMBs arealer på kveldstid. UMBs ledelse har blitt svært restriktive med utlån og utleie av lokaler på kveldstid. På UMB er det lange og gode tradisjoner for at arealer benyttes til forskjellige formål også etter undervisningstid. Dette har studenter og ansatte over lang til hatt stor glede av. Studentene opplever i dag at de blir diskriminert i forhold til ansatte; INAs ansatte får bruke arealer på Sørhellinga til sitt julebord, INAs studenter får ikke bruke arealene tilsvarende. 10

11 Bruk av UMBs arealer på typisk instituttspesifikke arrangement som eksempelvis IPMstudentenes Schlanten, IØR-studentenes tradisjonelle juleball, eller INA-studentenes julebord skaper samhold og tilhørighet til instituttet. Det er også et aspekt at Samfunnsbygningen i 2011 er mer eller mindre fullbooket, og at det ikke er plass til alle arrangement som studentene ønsker å holde. Studentstyret ser problematikken rundt inntak av alkohol i skolens arealer, rydding, ansvar osv, men er overbevist om at det må være mulig å komme fram til smidige løsninger som både ivaretar helse, miljø og sikkerhet og behovet for plass til å arrangere studentaktiviteter. Forslag til vedtak: Følgende resolusjon oversendes UMBs ledelse: 1) UMB-studentene ønsker at Universitetsledelsen finner gode løsninger som gjør at tradisjonen med å bruke skolens arealer etter undervisningsslutt opprettholdes. 2) Studentene mener slike arrangementer skaper samhold og tilhørighet i studentmassen og er overbevist om at dette bidrar positivt til det gode studentmiljøet på UMB. 3) Studentene mener UMB bør se verdien av dette gode studentmiljøet og legge til rette for aktiviteten gjennom å finne gode løsninger som gjør at studentene kan benytte skolens arealer til både sosiale og faglige aktiviteter. 4) Samfunnsbygningens kapasitet er sprengt da Samfunnsbygningen er bygget i 1934 for et helt annet antall studenter. Dermed kan ikke alle arrangementer henvises til Samfunnsbygningen. 5) Studentene reagerer sterkt når ansatte får benytte UMBs arealer til slike formål, mens studentene blir nektet det samme. 6) Studentene ønsker at UMBs ledelse leter etter løsninger på dette og lager et reglement som både studenter, ansatte og ledelsen finner tilfredsstillende Budsjett for Studentdemokratiet NSO-Ås for 2012 Saksforberedere: Torfinn Belbo Vedlegg: Vedlegg 2: Forslag til budsjett for NSO-Ås 2012, med forklaring til kontoer. Å vedta budsjett for Studentdemokratiets NSO-Ås for Etter førstegangs behandling av Studentdemokratiets budsjett for 2012 på ST-5/2011, har Studentstyret tatt innspillene som kom fram i diskusjonen til etterretning og utarbeidet et forslag til budsjett for 2012 som skal vedtas på ST-6/2011. Inntekter, endringer Studentdemokratiet får økt tilskuddet fra UMB med kr ,- til totalt kl ,-. Det blir en økning i inntekter fra semesteravgiften på ,-, til kr ,-. Frifond er en nyopprettet inntektspost på budsjettet. Bakgrunnen for at denne opprettes er et ønske om å synliggjøre at Studentstyret jobber for å skaffe også andre inntekter til sin drift som skal støtte tiltak som kampanjearbeid eller skolering av tillitsvalgte. Vi har valgt å sette den til kr ,-. Disse inntektene går inn i driftsbudsjettet. 11

12 Kostnader, endringer Personalkostnader: Økningen i personalkostnader blir ikke så høy som det som ble stipulert i budsjettforslaget til ST-5. Det blir en økning på kr ,- i stedet for kr ,-. Andre driftskostnader Dette er midlene Studentstyret til enhver tid disponerer. Her foreslås en betydelig økning i utgiftene (økning på kr ). Denne økningen er tenkt å gå til en styrking av skoleringen av tillitsvalgte i Studentdemokratiet. Endring i kontoene: Stryking av konto 6501, Utgiftsført utstyr: I og med at pcer og printer nå dekkes av UMB gjennom fri stasjonsordningen, vil det etter all sannsynlighet ikke komme noen store investeringer på utstyr som trenger å utgiftsføres. Gjeldende kontoer: 6720 Honorar, oversetting sakspapirer 6710 Kurs, utdanning og opplæring 6801 Kontorhold 6821 Organisasjonsutgifter, inkl. seminarer Telefon 6940 Porto 7300 Markedsføring, infoarbeid, web 7350 Møter, reiser og representasjon 7530 Allmøte- og studenttingsmøter 7700 Diverse driftsutgifter Utgiftsposter innunder kontoene: Det foretas en endring i hva som skal inngå i de ulike kontoene, og dermed omprioritering av midler: Den kraftige stigningen i Kurs, utdanning og opplæring kommer av et ønske om å flytte kursing og skolering av tillitsvalgte inn i denne i stedet å ha disse utgiftene under Organisasjonsutgifter. Dette gjøres for å synliggjøre bedre hva pengene faktisk går til. Dermed reduseres sistnevnte konto betraktelig. Reduksjonen Kontorhold kommer av at det nå er relativt små utgifter på denne kontoen i forhold til det som tidligere er budsjettert. Reduksjonen i Diverse driftsutgifter går til Organisasjonsutgifter. NSO-kontingent: Økningen i kontingent til Norsk studentorganisasjon blir ikke så høy som antatt i budsjettforslaget til ST-5/2011. De offisielle tallene som UMB opererer med er hva semesteravgiften blir beregnet ut fra, og i 2011 ligger tallene på på vår og på høst. Det gir en kontingent i 2012 på kr ,- (kr 35,- /student/semester). Kulturelle/sosiale tiltak: Studentstyret foreslår å flytte posten for tilskudd til ISU inn i inkluderingsmiddelpotten, og ønsker å bevilge av inkluderingsmiddelpengene fra UMB til honorar for oversetting av sakspapirer til Studentting og Allmøter. Alt dette innebærer at inkluderingsmiddelpotten øker med kr fra budsjettet for Forslag til vedtak: Studenttinget vedtar følgende budsjett for Studentdemokratiet NSO-Ås for 2012: 12

13 Inntekter Refusjoner, utleie US-kontor Frifond NSO Tilskudd UMB Inkluderingsmidler Semesteravgift Sum Personalkostnader Lønn Arb.giveravg Personalforsikring/Pensjon Org.sek Sum Andre driftskostnader 6710 Kurs, utdanning og opplæring Honorar, oversetting sakspapirer* Kontorhold Organisasjonsutgifter, inkl. seminarer Telefon Porto Markedsføring, infoarbeid, web Møter, reiser og representasjon Allmøte- og studenttingsmøter Diverse driftsutgifter Sum driftskostnader NSO contingent Sum Kulturelle/sosiale tiltak Inkluderingsmidler Velferdsmidler Sum Sum kostnader Total differanse inntekter/utgifter 500 * Studenttinget bevilger kr fra UMBs inkluderingsmiddeltilskudd til honorar for oversetting av sakspapirer 13

14 Vedtak om endring av praksis vedrørende referatsaker på Studentting Saksforbereder: Kaja Mathilde Heltorp Endre praksis for referatsaker slik at Studenttingsrepresentantene får lenger tid å lese referatene. På ST-5/2011 ble det fra IMT ytret ønske om at fristen for referater til Studentting flyttes fra klokka 12.00, fredag før Studentting til klokka 12.00, onsdag før Studentting. Forslag til vedtak: Gjeldene retningslinjer; Referatene legges direkte inn i Studentdemokratiets rom på ClassFronter innen fredag klokka 12:00 før Studentting. Dette gjøres for å få mest mulig oppdaterte referater, samt minske papirforbruket. Det vil kun være mulig å gi korte svar til direkte spørsmål. Kopi av referatene vil bli skrevet ut og oppbevart på Studentstyrets kontor sammen med sakspapirene fra det gjeldende Studentting. Endres til; Referatene legges direkte inn i Studentdemokratiets rom på ClassFronter innen klokka 12:00, onsdag før Studentting. Dette gjøres for å få mest mulig oppdaterte referater, samt minske papirforbruket. Det vil kun være mulig å gi korte svar til direkte spørsmål. Kopi av referatene vil bli skrevet ut og oppbevart på Studentstyrets kontor sammen med sakspapirene fra det gjeldende Studentting Vedtak om demokratisk forankring av Samfunnet som arrangør av UMBs Karrieredag Saksforberedere: UKEsjef Anders Platou og samfunnsstyreleder Håkon Sandberg Johansen Henholdsvis Studentsamfunnet i Ås og UKA har arrangert de siste Karrieredagene ved UMB. Dette har vist seg å være meget vellykket med tanke på arrangementets kvalitet og omfang. Dette er også noe ledelsen ved UMB er enig i. Da Samfunnet/UKA overtok ansvaret for å arrangere Karrieredagen var denne et langt mindre arrangement enn hva den er i dag. Å utvikle Karrieredagen til dagens standard har gått steg for steg, og er et resultat av nitidig arbeid fra Samfunnet og UKA sin side. Utelukkende positive tilbakemeldinger fra deltakende bedrifter de siste to årene viser at Karrieredagen nå er på rett spor. Dette ønsker Samfunnet og UKA å ta vare på og fortsette å utvikle. En viktig forutsetning for å holde Karrieredagen på minimum dagens nivå er at ikke flere aktører arrangerer karrieredager ved UMB. Dette vil etter all sannsynlighet kun føre til at man ødelegger for hverandre og tråkker hverandre på tærne. Åpen konkurranse på et slikt marked vil ikke tjene studentene på Ås. I og med at UMB har gitt uttrykk for at dagens ordning er noe de ønsker å videreføre, ønsker Samfunnet og UKA at Studenttinget stiller seg bak dette. 14

15 Karrieredagen er også en viktig inntekstkilde for Samfunnet. Det koster mye penger å drifte samfunnsbygningen, og det er nødvendig med midler fra Karrieredagen for at Samfunnet skal kunne opprettholde det tilbudet som leveres i dag. Vi blir flere studenter for hvert år på Universitetet, og det medfører av Samfunnet må arrangere større og flere arrangementer, som igjen medfører større økonomisk risiko. Når Karrieresenteret er oppe og går vil dette bli en viktig samarbeidspartner i forbindelse med Karrieredag. Vi er godt fornøyd med samarbeidet som var nå sist, hvor Karrieresenteret bidro med markedsføring (sammen med Tuntreet), rådgivning og gjennomføring av selve Karrieredagen. Det er tydelig at markedsføringen i forkant var god når man ser på oppmøte av studenter og hvor godt forberedte de var. Bedriftene var imponert over spørsmålene de fikk, og holdningen til studentene på UMB til en slik dag. Forslag til vedtak: Studenttinget ønsker at Studentsamfunnet i Ås skal være arrangør av karrieredager ved UMB, og at et overskudd forvaltes etter avtale mellom Studentsamfunnet og UMB Presisering av vedtak om styresammensetningen i SiÅsstyret Saksforbereder: Torfinn Belbo Presisere vedtak fra sak , ST-3/11 Styresammensetningen av SiÅs-styret. På ST-3/11 ble følgende vedtatt i sak , ST-3/11 Styresammensetningen av SiÅsstyret : - Studenttinget vedtar at det fra og med skal være følgende styresammensetning i Studentsamskipnadens i Ås sitt styre: o 4 studentrepresentanter valgt av Studenttinget o 1 ekstern representant valgt av Studenttinget o 1 representant fra de ansatte i SiÅs o 1 representant oppnevnt av UMBs styre - Studentstyret er ansvarlig for å foreslå kriterier, finne representanter og lage en innstilling til Studenttinget i løpet av høsten I dette vedtaket er det ikke presisert ordning med vararepresentanter til styremedlemmene, tjenestegjøring, antall ganger personer kan bli gjenoppnevnt eller konstituering av styret. I eksisterende vedtekter for SiÅs står følgende under punkt 4. Styrets sammensetning m.m : Studenttinget har i møte fastsatt styrets sammensetning og valg, slik: a) 4 medlemmer med 2 varamedlemmer valgt av Studenttinget b) 2 medlemmer med varamedlemmer oppnevnt av UMB c) 2 medlemmer med varamedlemmer valgt av og blant de ansatte i SiÅs etter Aksjelovens

16 Studenttinget velger 2 medlemmer og 1 varamedlem hvert år. Ett av medlemmene kan velges blant kandidatene fra UMB. De øvrige velges blant studentene. Styremedlem tjenestegjør i 2 år, og kan gjenoppnevnes inntil 2 ganger (totalt 6 år). Funksjonstiden løper fra/til 1. juli, dog slik at styremedlemmer forblir i vervet inntil nytt medlem kan overta. Styret konstituerer seg selv. Styreleder og nestleder velges blant studentene i styret. Valget gjøres for ett år av gangen. Har styreleder og nestleder forfall velges møteleder blant de øvrige studentvalgte i styret. I tråd med gamle vedtekter og de nye endringene av sak , ST-3/11 foreslås en sammenføyning av disse. Forslag til vedtak: Nye vedtekter for SiÅs, under punkt 4. Styrets sammensetning m.m: Fra og med er styret i SiÅs er sammensatt slik: d) 4 medlemmer med 2 varamedlemmer (studenter) valgt av Studenttinget e) 1 medlem med varamedlem (eksterne representanter) oppnevnt av Studenttinget f) 1 medlem med varamedlem oppnevnt av UMB g) 1 medlem med varamedlem valgt av og blant de ansatte i SiÅs etter Aksjelovens bestemmelser Studenttinget velger blant studentene 2 medlemmer og 1 varamedlem hvert år. Studenttinget oppnevner et eksternt medlem med varamedlem annet hvert år. Styremedlem tjenestegjør i 2 år, og kan gjenoppnevnes inntil 2 ganger (totalt 6 år). Funksjonstiden løper fra/til 1. juli, dog slik at styremedlemmer forblir i vervet inntil nytt medlem kan overta. Styret konstituerer seg selv. Styreleder og nestleder velges blant studentene i styret. Valget gjøres for ett år av gangen. Har styreleder og nestleder forfall velges møteleder blant de øvrige studentvalgte i styret Oppnevning av eksternt styremedlem og vara til SiÅs-styret Saksforbereder: Torfinn Belbo Å oppnevne eksternt styremedlem og vara til SiÅs-styret. I sak , ST-3/2011 ble det vedtatt at det skal oppnevnes ett eksternt styremedlem og vara til SiÅs-styret av Studentting, med virketid fra Disse velges da for 2 ½ år og har virketid fram til 30. juni Kriteriene Studentstyret har satt for eksterne styrerepresentanter er følgende: erfaring fra privat næringsliv, god bedriftsøkonomisk innsikt, erfaring med budsjett og regnskap, erfaring med arbeidsgiveransvar, kjennskap til relevant juss. 16

17 Studentstyret mener representanter med denne typen bakgrunn vil være en styrke i SiÅs-styret sammen med studentrepresentantene, UMB-representanten og SiÅs-representanten. Det vil også være med å imøtekomme kritikken fra Kunnskapsdepartementet til brukerstyringen av studentsamskipnadene i Norge, med at en får mer relevant erfaring inn i styret og da sikrer en tryggere og mer ansvarlig styring av samskipnaden. Studentstyret har jobbet med å finne aktuelle kandidater til disse vervene, og etter forslag og anbefaling fra administrerende direktør i SiÅs har vi følgende kandidat: Studentstyret innstiller på Einar Jon Einarsson (født 1952) som eksternt styremedlem i SiÅs. Han er bosatt på Ås og jobber som administrerende direktør i Forlagssentralen ANS (2001- d.d). Det er en bedrift med 120 ansatte og 210 mnok i omsetning. Han har utdanning og doktorgrad fra NLH, og har tidligere jobbet som professor II ved NLH. Har siden 1996 jobbet i bokbransjen. Han har i de siste årene gjennom Forlagssentralen investert 350 mnok og tatt i bruk et moderne distribusjonsanlegg for bøker på Langhus, har ellers erfaring som daglig leder av bedriften, hva gjelder økonomi, kvalitet, AMU-arbeid, konsernrapportering etc. Dette er veldig spennende og gode erfaringer, også i styrearbeid. (Einar J. Einarsson, epostkorrespondanse) Studentstyret har fått et foreløpig ja fra en kandidat til varamedlem, men venter på endelig bekreftelse på om vedkommende tar vervet. Instillingsforslag til vara presenteres på Studenttingsmøtet. Forslag til vedtak: Følgende eksterne representanter blir oppnevnt til SiÅs-styret til å sitte for perioden : Styremedlem: Einar Jon Einarsson Vara: Forslag til vedtektsendring for sammensetning av Studentstyret Saksforberedere: Torfinn Belbo og Kaja Mathilde Heltorp Vedta støtte til vedtektsendring for NSO-Ås der det innføres halvt års overlapp for leder og nestleder. Leder og nestleder foreslo til ST-5/2011, sak en alternativ modell for sammensetning av Studentstyret. Denne modellen innebærer et halvt års overlapp for leder og nestleder. Den nyvalgte skal det første halve året fungere som styremedlem og være under opplæring til leder- eller nestledervervet. Dette vil fylle styremedlem valgt på høsts stillingsinstruks i tillegg til at det vil gi den påtroppende god oversikt over prosesser og historikk, mulighet til å lære og fordøye formelle og uformelle prosesser, samt god opplæring i leder og nestleders arbeidsoppgaver. Alt dette vil legge til rette for at den nyvalgte kan fungere betraktelig bedre når han/hun går over fra rollen som styremedlem til rollen som leder eller nestleder. Det første halve året som fungerende styremedlem og påtroppende er ikke tenkt kompensert. 17

18 I forslaget til ny modell som den nå foreligger, blir leder valgt på høstallmøtet, sitter et halvt år som styremedlem og tiltrer i sitt verv som leder fra og med 1. juli og sitter for ett år. Tilsvarende blir nestleder valgt på vårallmøtet, sitter et halvt år som styremedlem og tiltrer i sitt verv som nestleder fra og med 1. januar og sitter i ett år. Se skjematisk oversikt over den foreslåtte valgordningen i Studentstyret i tabellen under. Dato/periode 1. juli 1. januar 1. juli 1. januar 1. juli Leder Tiltrer - Tiltrer - Tiltrer Nestleder - Tiltrer - Tiltrer - Styremedlem / påtroppende Påtroppende nestleder Påtroppende leder 18 Påtroppende nestleder Påtroppende leder Påtroppende nestleder Velferd - Tiltrer - Tiltrer - Internasjonal Tiltrer - Tiltrer - Tiltrer Markedsførin g Tiltrer - Tiltrer - Tiltrer Som en ser fra tabellen gir 1 ½ års verv på leder og nestleder en mindre gjennomstrømning av studenter i Studentstyret dersom en erstatter ett styremedlem med påtroppende leder/nestleder. Da blir det 5 personer som velges inn i løpet av ett år i stedet for 6. Hvis dette skal implementeres fra og med vårallmøtet 2012, blir det da valgt inn både leder og påtroppende nestleder/styremedlem på dette møtet. Følgende spørsmål ble reist fra Studenttingsrepresentantene i diskusjonen på ST-5/2011: Blir det for vanskelig å få folk til å stille til leder/nestlederverv hvis disse varer i 1 ½ år? Er det negativt at færre studenter får mulighet til å inneha et verv i Studentstyret? Bør man i stedet for å erstatte styremedlemmet med påtroppende leder/nestleder heller utvide Studentstyret med ett styremedlem? I tillegg ble det bedt om å se på valgordningen i andre studentdemokratier og litteratur på dette området. Studentstyrets vurdering: Studentstyret ser en mulig utfordring i at det kan bli vanskeligere å rekruttere folk til et 1 ½ års verv. Det er for eksempel stadig flere som drar på utveksling for ett semester eller lengre, og når da vervet varer et halvt år lenger, er det rimelig å tro at det for noen kan være vanskelig å ta på seg et såpass langvarig verv. Samlet sett mener derimot Studentstyret at verdien av den ekstra erfaringen man får med et halvt år til å sette seg inn i disse arbeidsoppgavene, veier tyngre enn risikoen i forhold til rekruttering. Dessuten er det også rimelig å tro at terskelen for å stille til valg kan bli lavere når en får bedre tid til å sette seg inn i vervet på forhånd og opparbeide seg erfaring før en tiltrer i sitt leder/nestlederverv. I forhold til spørsmålet om det bør være totalt 6 eller 7 personer i Studentstyret, mener Studentstyret at det ikke er hensiktsmessig å utvide Studentstyret med 1 medlem. Styremedlemmet har allerede en veldig fleksibel stilling, og det er kun én fast oppgave som likestillingsansvarlig som nå ligger i dette vervet, utover å være et likeverdig medlem i Studentstyret og det ansvar dette medfører.

19 Per nå er 6 personer tilstrekkelig til å utføre de nødvendige funksjonene Studentstyret har, og ett medlem til vil være overflødig. Dette gir et større ansvar på påtroppende leder/nestleder som skal fungere som et fullverdig styremedlem, og det kan gi bedre sjanser til læring og opparbeiding av erfaring. Etter å ha sjekket valgordningen for andre universiteter i Norge (UiO, NTNU, UiS, UiA, UiT, UiB), har vi funnet at ingen av disse har samme valgordning som vi har. Samtlige har studentting/studentparlament hvor representanter først blir valgt inn til disse, deretter velges et arbeidsutvalg hvor alle blir valgt inn på samme tid. Det bør nevnes at de fleste av Universitetene praktiserer listevalg. Slik kommer representantene på studenttingene og i arbeidsutvalgene/styrene fra et studentpolitisk miljø og representerer ofte en ideologi, har et vedtatt program de ønsker å gjennomføre, eller er medlem av et politisk parti. Vår ordning med allmøter med direkte valg og to allmøter med valg hvert år er ganske annerledes og dermed blir sammenligningsgrunnlaget med disse heller lite. På høyskolene er det relativt vanlig at leder stiller til gjenvalg. Eksempelvis har de 4 siste lederne på HiØ sittet i mer enn en periode. De høyskolene vi kjenner til praktiserer valg av leder i parlamentet/tinget, parlamentet/tinget velges derimot av alle studentene. Det er steder der man har AU/studentstyret og det er steder der leder er den eneste arbeidende studentpolitikeren. Det er tradisjon for svært aktive og ressurssterke organisasjonskonsulenter som i stor grad driver politikk i tillegg til sekretærarbeid. Høyskolenes studentrepresentanter er i de tilfellene vi kjenner til høyere lønnet enn universitetenes representanter. En forklaring på denne systematiske kulturforskjellen er antagelig at høyskolene tidligere var organisert i StL (og universitetene i NSU). Det er fullt mulig å stille til gjenvalg også på UMB, men så vidt vi kjenner til har dette aldri skjedd etter at vervene ble fulltidsstillinger (eller før dette, i følge våre kilders begrensede hukommelse). Om gjenvalg hadde vært en tradisjon ved UMB ville ikke dette forslaget blitt fremmet. I og med at dette, så langt Studentstyret har klart å se, er en ordning som tidligere ikke er prøvd ut, vil vi anbefale at ordningen evalueres etter f. eks. en 2-års periode for å se hvor godt den fungerer Forslag til vedtak: Studenttinget støtter følgende forslag til vedtektsendring i Allmøtets vedtekter: Leder og nestleder velges inn som styremedlem/påtroppende for et halvt år før de tiltrer i sitt leder/nestlederverv Leder velges på høstallmøtet, sitter ½ år som styremedlem og tiltrer i sitt verv som leder fra og med 1. juli og sitter i ett år. Nestleder velges på vårallmøtet, sitter ½ år som styremedlem og tiltrer i sitt verv som nestleder fra og med 1. januar og sitter i ett år. Vervet som styremedlem/påtroppende leder/nestleder erstatter styremedlem valgt inn på høstallmøtet Ordningen evalueres innen utgangen av

20 Omorganisering av Studenthelsetilbudet ved UMB Saksforbereder: Zuzana Mičeková Omorganisere og utvide studenthelsetilbudet ved UMB. Studenttinget ba i sak om at UMB og SiÅs gikk i dialog med Ås kommune med den hensikt å få utvidet tilbudet ved Helsestasjon for ungdom og studenter. Studenttinget ga signal om at de ønsket å omprioritere bruk av semesteravgiften, dvs. fjerne tilbudet om sosialkonsulent-tjenester, for i stedet å øke tilbudet til studentene på helsestasjonen. Helsestasjon for ungdom og studenter kan ved økt finansiering utvide sitt tilbud fra én til to dager i uken, hhv. tirsdag og torsdag. Helsestasjonen kan hjelpe med alle spørsmål og problematikk innenfor, helse, prevensjon, vanskelige tanker, spiseforstyrrelser, rusproblemer, klamydiatesting og liknende. Helsestasjonen har et godt vaksineringstilbud og kan henvise studenter som trenger dette videre til spesialisthelsetilbud. Helsestasjonen for ungdom og studenter har kontorer i Ås sentrum i 3. etg i Erik Johansen-bygget. Tilbudet er gratis. Tilbudet omfatter tjenester fra: Helsesøster Jordmor Psykolog Lege Dersom man ønsker å utvide åpningstiden på helestasjonen med en dag i uken i tillegg til sosialkonsulent-tjenesten på Campus, må semesteravgiften økes med kr 100/student/år. Studentstyret mener at det er mulig å ivareta de oppgaver som sosialkonsulent utfører uten å øke semesteravgiften. De kan løses på følgende måte: Generell oppfølging: SiT Jobbsøking: Karrieresenteret Lese/skrivevansker: Studieavdelingen Veiledning i studiet: Studieveileder Rettigheter/skjemaer/div. søknader: NAV Boligsøking: SiÅs Bolig Ta ordet-kurs: Ekstern Psykologordningen som SiÅs tilbyr i dag, forblir uendret. Psykologen får imidlertid sin tilknytning og sitt kontor på helsestasjonen. Prestetjenesten forblir uendret, og kan tilby hjelp til bl.a. sorgarbeid og støttesamtaler. Forslag til vedtak: Studenttinget anbefaler styret i SiÅs at midlene som finansierer sosialkonsulentstillingen på Campus overføres til Helsestasjon for ungdom og studenter, og at helsestasjonen utvider sitt tilbud fra en til to dager i uken. 20

21 Organiseringen på Det nye Universitetet Saksforbereder: Frida Holand Fellesstyret UMB/NVH (FS) ble opprettet våren 2010, med det ene oppdraget å klargjøre de to institusjonene UMB og NVH (Norges Veterinærhøgskole) for fusjonering i 2014 og NVHs flytting til campus Ås Vi har hatt mange møter frem til i dag og vi har bla. annet avgjort samfunnsoppdraget vårt, blitt enige om at vi behøver et fellesbygg, ikke blitt enige om hva institusjonen skal hete, og nå diskuteres det hett hvordan vi skal organisere Det Nye Universitetet (DnU). Faglig organisering skal avgjøres på fellesstyrets møte 29. november. Arbeidsgruppen Faglig Organisering som skulle levere en anbefaling til fellesstyret i sommer, var delt i sin anbefaling. Arbeidet med å komme til en felles enighet rundt disse spørsmålene, har ikke gitt resultater. Vi studenter har muligheten til å spille en unik rolle i fusjonsprosessen, studenter er ikke gjengrodd i en kultur og tror at den virkeligheten de selv lever i er den eneste riktige. Menneskene med våre friske perspektiver er alltid ønsket i fusjonsprosesser, fordi vi tenker nytt og er mindre preget av endringsmotstand. Hensikten med denne studenttingssaken er å nettopp tenke nytt. Før vi begynner å tenke, trenger vi litt begreper på plass: (For rutinerte i fusjonsprosessen, hopp direkte til drøfting ) Organisering på nivå 1: Styringsnivå 1 betyr ledelsen; administrasjonen (direktørene) rektoratet og Universitetsstyret (US). Begge institusjonene har valgt rektor, og begge ønsker å fortsette videre med dette. De eksterne i fellesstyret ser nytten av å ha ansatt rektor, slik at rektor ikke blir leder av US. Det er et ganske viktig prinsipp i en organisasjon som ønsker å fungere optimalt at en leder ikke er sin egen styreleder. Det er nemlig fastsatt i Universitetsog høyskoleloven at om rektor velges, blir rektor styreleder for Universitetsstyret. NVH og UMB har valgt rektor i dag. At en leder er demokratisk forankret, er de fleste enige i og flertallet av utdanningsinstitusjonene har valgt rektor. Organisering på nivå 2: Styringsnivå 2 bestemmer vi hvor mange institutter eller fakulteter vi skal ha. Fellesstyret vedtok først av alt at vi ikke skulle ha flere enn to styringsnivåer. Det betyr at vi ikke bør ha instituttstyrer under fakultetsstyrene. Antall fakulteter er av stor betydning for hvordan Universitetet fungerer innad. Store og få enheter vil ha store mål- og ressurskonflikter fordi det er svært mange faggrupper samlet i en stor klump. Universitetet består av faggrupper. Hvor godt disse lykkes eller suksessen til disse faggruppene blir konstant evaluert, fordi de er i konstant konkurranse om forskningsmidler og studenter. Vi studentene har hatt som grunntanke at når faggruppene er fornøyde, blir vi fornøyde. En organisering som gjør faggruppene på DnU bedre, er en endring til det bedre (selvfølgelig). Et sentralt kriterium ved valg av modell for organisering må være at modellen etablerer færrest mulig arenaer for ressurskamp internt på universitetet. Gruppen for faglig organisering kom frem til mange enigheter på nivå 1 med valgt rektor. På nivå 2 var gruppens anbefaling delt. Det var store forskjeller i oppfatning om hvilken modell som ville tjene universitetet best, dvs. gruppen var ikke enige i antall fakulteter på det nye Universitetet. Om det skal hete fakultet eller institutt var en liten debatt i FS, men vi har besluttet at navn er en kosmetisk endring når vi bare skal ha to reelle styringsnivåer. Det betyr at vi har besluttsomme styrer som er Universitetsstyre og Instituttstyre, slik vi har i dag. Om vi har tre nivåer, får vi Universitetsstyre, fakultetsstyre og instituttstyre, slik de har f. eks på UiO. Studentene har tidligere uttalt seg om antall styringsnivåer, og vi landet på at to nivå er det beste for oss. 21

22 Få fakulteter: Siden det ikke skal være tre styringsnivåer, skal instituttstyrene være rådgivende for fakultetsstyret. Instituttstyrene har ingen reell makt. Dette er forslaget fra arbeidsgruppen, som NVH støtter, men hva fakultetene skal inneholde er ikke satt. Det skal være et fakultet for: Veterinærmedisin, husdyr- og matvitenskap som består av dagens IHA, Senter for husdyrforsøk Produksjonsdyrmedisin, IKBM, MatInf, SportFaMed, Klinikk og Basale Medisinfag Miljøvitenskap og utviklingsstudier: IPM-plantevitenskap, IPM-geo-,vann-, jord, Noragric, INA-biologi, INA-skog Teknologi, økonomi og samfunn: IMT, IØR og resten Modell: En slik modell nødvendiggjør et tredje nivå under fakultetene, det vil si sentralledelse, fakultet, institutt. Dette vil lede til økt byråkrati og at en større del av universitetets ressurser går med til administrasjon og styring. Det er bedre at sentralledelsen kommuniserer direkte med et større antall (ca 10) faglige enheter, enn at kommunikasjonen mellom sentralledelse og produksjonsenheter skal gå gjennom et nytt administrativt lag: fakulteter. Det nye universitetet er ikke større enn at det bør være mulig med en modell med to styringsnivå. Instituttene kan eventuelt organisere undergrupper (seksjoner) med begrenset budsjettansvar. Uttalelse fra IØR 2010 Flere fakulteter: UMBs forslag og erfaring er at flere fakulteter tar bedre vare på vår fagsæregenhet. Organiseringen kan f. eks se slik ut med 7 fakulteter: Miljø- og samfunnsvitenskap Veterinær-medisin Basal naturvitenskap Bioproduksjon, mat og ernæring Teknologi Handelshøgskole Landskapsplanlegging 22

23 Eller denne: Veterinærmedisin: SportFaMed, Klinikk, BasAm, MatInf Grunnleggende naturvitenskap: Kjemi (IPM, IKBM), Biokjemi (IKBM), Genetikk (IPM, IHA, INA?), Mikrobiologi (IKBM, IPM) og Bioinformatikk (IKBM, IHA)? Bioproduksjon: Husdyr og akvakultur (IHA), Senter for Husdyrforskning (SHF) (34), Matvitenskap (IHA, IKBM, IPM, IMT?), Plantevitenskap (IPM) Miljø- og samfunnsvitenskap: Økologi og naturforvaltning (INA), Skog (INA), Vann-, jord-, geo- (IPM, INA?), Noragric Landskapsplanlegging: Landskapsarkitektur Eiendomsfag By- og regionplanlegging Økonomi og teknologi På mange måter er de 8 instituttene ved UMB som små selvstendige miniuniversiteter. Selv om intensjonene var at modellen skulle fremme samarbeid og effektiv samordning mellom instituttene har erfaringen på undervisningssiden vist at modellen ikke stimulerer til samarbeid. Den har gjort samarbeidet om undervisningen unødig byråkratisk og resultatet har blitt duplisering av emner og dårligere kvalitet på undervisningen. SN er derfor opptatt av at vi må utvikle en institutt/fakultetsmodell som stimulere til godt samarbeid og bedre og mer rasjonell undervisning. uttalelse fra Studienemda vår 2010 Drøfting: Vi studenter har en helt unik posisjon til å sammenlikne kulturer. Vi er en passerende masse gjennom et system, og vi utvikler oss inni det. Det mange kanskje ikke er så klar over, er at organiseringen har stor betydningen på kulturen, og kulturen gjenspeiles i organisasjonsstrukturen. Endringer i organisasjonen er ofte bra, for man vender blikket innover og vurderer hva som fungerer, og hva som ikke gjør det. Organisasjonen og kulturen vi har i dag er et resultat av 150 års tradisjoner, mennesker og tanker om hvem vi er og hvordan vi bør gjøre ting for å være best mulig på det vi gjør. Man ønsker å bevare det som er bra, og man ønsker å bedre det som ikke funker. Vi studenter trenger en helhetlig kartlegging av hvordan dagens modell virker på oss. Vi må stille oss noen spørsmål: 1. Hva er vitsen med vår virksomhet? Hva er målene til universitetet? 2. Hva fungerer godt? Hva gjør oss attraktive og spesielle i utdannings-norge? 3. Hva fungerer ikke så godt? Hva gjør at studentene er misfornøyd? 1. Fellesstyret har vedtatt samfunnsoppdraget slik. Dette skal være vitsen med vår virksomhet og være våre mål: Det nye universitetet skal: - Være en konstruktiv, fremtidsrettet og kritisk utdannings- og forskningsinstitusjon som samarbeider med universiteter og andre forskningsinstitusjoner over hele verden for å utvikle ny kunnskap. - Utdanne kandidater som er kompetente og reflekterte, som har internasjonalt perspektiv og som blir attraktive deltakere i det nasjonale og internasjonale samfunnet. - Ha ansvaret for forskning på høyt internasjonalt nivå, og på utvalgte områder ha forskergrupper som er blant de ledende i verden. 23