? i'!;%~n» målsettinger for. hj ortevilt. Kommunale. forvaltning av

Transkript

1 E E Dokid: (16/80-7) u ' KOMMUNALE MÅLSETFINGER FOR ' FORVALTNING AV HJORTEVILT í.. 51% oønna K_QMMUNE SentmladmInnstrasyonen w Ho K0 -'1? i'!;%~n» L' 'r.:j7w 6 l HE sak.qheh.: Gradering: A Iu'r<i_._-}1r.: Km (j Avdenng mm» Beh.: mgh LKopifil= Q0170 h? Dønna kommune Kommunale målsettinger for forvaltning av hj ortevilt Landbrukskontoret i Dønna og Herøy

2 Innledning Forskrift om forvaltning av hjortevilt (F OR ) legger til rette for en lokaltilpasset forvaltning, der kommunens lokalkunnskap/fagkunnskap skal styrke viltforvaltningen innenfor de nasjonale rammene. Forskriften, med tilhørende rundskriv, understreker kommunens ansvar for offentlige interesser knyttet opp til hjorteviltbestanden i de gjeldende kommuner. De respektive fylkeskommuner har hovedansvaret for elg, hjort og rådyr på regionnivå, og har i så måte et svært viktig ansvar når det gjelder oppbygging av faglig kompetanse hos kommuner og jaktrettshavere. Forskriftens 3 inneholder bestemmelser om at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målsettingen skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Det er viktig at disse målsettingene: - underkastes samme rulleringsregime som øvrige kommunale planer knyttet til plan- og bygningsloven. - er konkrete og etterprøvbare (indekser fra hjorteviltregisteret kan bidra til å styrke etterprøvbarheten i smålsettingene). - evalueres nøye ved hver revidering/endring. - lvaretar andre interesser i kommunen. Naturmangfold, jordbruk, samferdsel og skogbruk bør i så måte inngå i kommunens målsetting. Den kommunale målsettingen legger føringer for eventuelle bestandsplaner utarbeidet av rettighetshavere i kommunen. Disse bestandsplanene må ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent, og det er derfor viktig at rettighetshavere inkluderes når de kommunale målsettingene utarbeides. Jaktrettshaverne har et betydelig ansvar for organisering og tilretteleggelse av jaktutøvelsen. De har også et betydelig ansvar for å sikre at tildelte fellingskvote blir tatt ut slik at ikke bestanden får vokse ukontrollert. Miljødirektoratet ga i november 2009 ut Strategi for forvaltning av hjortevilt. Denne strategien synliggjør hvilke utfordringer forvaltningen av hjortevíltet vil komme til å møte i årene som kommer, og hvilke overordna grep Miljødirektoratet mener er nødvendig for å møte disse. Strategien definerer 5 konkrete mål: 1. Forvaltningen skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens framtidige produksjon av varer og tjenester. 2. Forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet. 3. Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører og med berørte sektorer 4. Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivåer. 5. Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og produkter. 1

3 Innhold 1. Dønna kommune Elgbestanden Bestandsutvikling rådyr Hjort i Dønna Elgbestanden Avskytningsprosent Sett ku pr. okse Slaktevekter Sett kalv pr ku/sett kalv pr. kalvku Påkjørsler Rådyrbestanden Fellingsstatistikk Påkjørsler Mål for forvaltningen av hjorteviltet Hovedmål Delmål - elg Skadefelling Kommunens anbefalinger

4 1. Dønna kommune Det finnes elg, hjort og rådyr i Dønna kommune, og det er åpnet for jakt på elg og rådyr. Dønna kommune er totalt 193,9 km. I 2015 var det totalt dekar tellende areal for elg og dekar tellende areal for rådyr i kommunen. Dette utløste 26 fellingstillatelser på elg og 223 fellingstillatelser på rådyr. Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelse går fram av gjeldende forskrift «Forskrift om jakt etter elg og rådyr, Dønna kommune, Nordland>>, FOR , og er angitt i tabellen under. Tabell 1. Minsteareal for elg og rådyr i Dønna kommune per 1. februar Hele/Deler av kommunen Elg: Minsteareal i daa Rådyr: Minsteareal i daa Lauvøya, Lille Lauvøya, Æsøya, Orrnsøya, Vandve og Tranøya Resten av kommunen 4000* 500 * Utmarksnemda skal i april 2016 vurdere å endre minstearealet for elg fra 4000 til 3000 dekar. Hvis minstearealet endres vil ny forskrift tre i kraft. J akttidene i følge forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 er som følger: 0 Elg: I Rådyrjakt: I Voksen rådyrbukk: Elgbestanden Det ble åpnet for jakt på elg i Dønna i I mars 2009 ble det gjennomført helikoptertelling av elg i Dønna, og det ble registret til sammen 23 elger; 10 kyr, 6 okser og 7 kalver. Elgbestanden har til nå vært under oppbygging, og forrige bestandsplan som gikk i perioden hadde målsetning om at det i 2015 skulle være en stamme produksj onsdyr på 10 okser og 20 kyr. Registrering av sett elg er et av de viktigste grunnlagsdata i forvaltningen av elgbestanden. Indeksene i sett-elg gir ikke konkrete tall på bestanden, men kan si noe om utviklingen over tid. For forvaltninga er det derfor viktig at sett elg blir rett utfylt og levert inn til kommunen. Med bakgrunn i at det i mange år har vært mangelfull innlevering av sett-elg skjema, samt feil utfylte skjema, er det en viss usikkerhet knyttet til indeksene. Indeksene bør derfor ses i lys av den generelle oppfatningen av bestandsutviklingen. Vi vil presentere oversikt over bestandsdata, samt antall vald som har hatt tildeling og tall sett elg skjema som ligger til grunn for indeksene. 3

5 I perioden har antall registrerte jegerdager i kommunen variert mellom 73 og 228. Registrerte jegerdager er underrapportert, og er et resultat av manglende innlevering av sett-elg-skjema, eller innlevering av sett-elg skjema med feil og mangler. Sett elg pr. jegerdag gir et uttrykk for om bestanden øker eller minker, men gir ingen oversikt over det faktiske antall elg i kommunen. Figur lviser sett elg per jegerdag for perioden I perioden 2011 til 2015 økte tellende areal fra i 2011 til i 2015, en økning på ca 25 %. Samtidig økte antall fellingstillatelser fra 15 til 27 dyr i samme periode, en økning på 80 %. Sett elg pr. jegerdag -9-Sett elg pr. jegerdag 0,4 "_ "_ ' " " "1: 0,2 _.. 0. _.._,i _._.T Figur 1. Sett elg pr. jegerdag. 4

6 30" 25 -e 20 I f 15 -O-Tildelt totalt -I- Felt tota It m_ O ñ l 1 f 2. l Figur 2. Tildelte dyr totalt og felte dyr totalt viser økning i både tildelte og felte dyr i Dønna kommune. 1.2 Bestandsutvikling rådyr Det er en relativt stor rådyrbestand i Dønna kommune. Rådyr har få naturlige fiender på Dønna. Dødeligheten hos rådyr er i hovedsak styrt av jaktuttak. Det meldes om at en del rådyrkalver blir drept av slåmaskin under slåtta, noen blir påkjørt av bil og noen dør av naturlig årsaker som følge av sykdom og skader. Det er også økt dødelighet i snørike og kalde vintre. Rådyrbestanden er relativt sårbar for ugunstige klimatiske vinterforhold, slik at bestanden kan svinge fra år til år. Rådyr har lettere for å tilpasse seg et liv blant bebyggelse, og kan være et problem for hageeiere da de spiser mange ulike blomster og hagebusker. I Dønna var det i dekar tellende areal for rådyr og 223 fellingstillatelser fordelt på 41 rådyrvald. 1.3 Hjort i Dønna Det er i de senere år meldt om observasjoner av et fåtall hjort i Dønna kommune. Dette er observasjoner av enkeltdyr, og ikke snakk om en etablert bestand av hjort. 5

7 2. Elgbestanden I hjorteviltregisteret ( finnes en rekke indekser som kan brukes ved fastsetting av konkrete målsettinger for bestanden. For å kunne bruke sett elg data for et område i forvaltningen/planlegging bør man helst ha over 1000 jegerdagsverk per år. Har man for få jegerdagsverk vil tilfeldigheter påvirke resultatet, og en kan få store svingninger fra år til år. Tabell 2. Indekser for elgbestanden i Dønna kommune i perioden År Sett elg pr. jegerdag 0,77 1,03 0,6 0,83 0,7 Sett ku pr. okse 1,76 1,19 0,88 1,09 0,95 Sett kalv pr. ku 0,95 1 0,79 0,9 0,76 Sett kalv pr. kalvku 1,53 1,35 1,53 1,54 1,4 Prosent ku m/kalv av alle kyr 62, ,72 58,33 54,55 Prosent okse felt av sette okser 6,06 9,52 18,18 14,55 18,97 Prosent ku felt av sette kyr 1, , ,91 Prosent kalv felt av sette kalver 3, ,7 11,11 2,38 Antall jegerdager Jaktfelt som har levert skjema I perioden 2011 til 2015 har antall jegerdagsverk variert mellom 73 og 219. Antallet jegerdagsverk er nok en del større enn dette, og hovedgrunnen til denne enorme variasjonen er mangelfullt utfylt eller manglende sett elg skjema. Vi må ta med i betraktningen at et lite datagrunnlag gjør bestandsdataene usikre. I forhold til jord- og skogbruk er det meldt om få konflikter med tanke på beiteskader ol. Det er meldt om beite- og tråkkskader i forbindelse med grønnsaksproduksj on i Skaga, men omfanget er noe usikkert. Det er også kommet signaler på at enkelte føler det ubehagelig hvis elgen kommer nært boligfelt og bebyggelse, samt turløyper. Dette gjelder hovedsakelig Nord- Dønna og Bj øm. I Dønna er det ikke gjennomført noen beitetaksering av vinterbeite for elg. En beitetaksering er et bilde av nåsituasj onen på hjorteviltets beitebruk, og ved gjentatte betetakseringer kan man få et bilde av utviklingen av beitetilbudet og beitebelastningen i ulike deler av kommunen. Beitetaksering kan, sammen med armen elgdata, være et godt redskap i forvaltninga. Kommunen ønsker å legge vekt på følgende indekser for å styrke etterprøvbarheten i de kommunale målsettingene: 1. Avskytningsprosent 2. Sett ku pr. okse 3. Slaktevekter 6

8 4. Sett kalv pr. ku og Sett kalv pr. kalvku 5. Påkj ørsler 2.1 Avskytningsprosent Hanndyr vs hunndyr For å sikre en bestand av store dyr er det viktig at den har en riktig kj ønns- og aldersstruktur. Den vanligste feilen er at det tas ut for mange hanndyr på alle alderstrinn. Det er derfor viktig at okser av alle størrelser ikke overbeskattes slik at det rekrutteres nok store okser i bestanden. Samtidig bør de største kuene som produserer flere og større kalver spares. I en bestand i Vekst er dette mindre Viktig enn i en bestand som skal stabiliseres eller reduseres. Av totalt felte dyr bør uttaket av harmdyr ligge på rundt 55 %. I Dønna kommune er det i perioden skutt 65 % hanndyr i snitt. i l14- j., 10= 8 -. l -O- Felte hanndyr totalt I 6 = - -l-felte hunndyr totalt ' I I 4 l I2' l l 0 'I I ' : i i ' Figur 3: Figur 3 viser totalt antall (eller %) skutte hanndyr/hurmdyr. Andel unge dyr Ved å skyte en stor andel unge dyr (kalver og 1,5 års dyr) øker man gjennomsnittsalderen i elgbestanden. Alder er direkte knyttet opp mot kroppsstørrelse, noe som igjen tilsier at høy avskytning av unge dyr fører til økt kalveproduksj on i bestanden. Høy avskyting av lette, eldre dyr vil også bidra til økt produktivitet. 2.2 Sett ku pr. okse Ku/okseforholdet registrert gjennom Sett elg er en god indeks på en riktig kjønns- og aldersstruktur i en elgbestand. Et ku/okseforhold på ca. 1,5 anses som en god indikator på en fornuftig kjønnsstruktur i elgbestanden. I utkast til regional plan for høstbart vilt- og innlandsfisk i Nordland er det foreslått maksimalt 1,7 kyr per okse. Dette forholdet ligger på ca. 1 i kommunen (figur 4, sett ku pr. okse). 7

9 Sett ku pr. okse 2 - a-, 1,8 1,6 1,4 1,2 1. 0,8 2 ~ ~ f T 0,6 = å ~ ~ T 0,4 A 0,2 e OJ l T i í. r i ' Sett ku pr. okse Figur 4: Figur 4 viser Sett ku pr. okse i perioden Slaktevekter Kalv Utvikling i kalvevekter er et godt mål på om bestanden av store dyr opprettholdes i kommunen. Dette fordi små kalver ofte blir små kuer som igjen får små kalver. Slike dyr er det ønskelig å ta ut av bestanden. Slaktevektene for kalv kan sees i sammenheng med slaktevekter ungdyr. Ser man en negativ trend i slaktevektene på kalv over tid må dette betegnes som en negativ trend i bestanden. Det skal, i slike tilfeller, settes i verk tiltak for å øke slaktevektene. I utkast til regional plan for høstbart vilt- og innlandsfisk i Nordland skal ikke gjennomsnittlig slaktevekt på kalv i Nordland ikke ligge under 60 kilo. Vi har 5 registreringer på slaktevekt på kalv i perioden , en fra 2011 og 4 fra Basert på disse 5 registrerte vektene er gjennomsnittlig slaktevekt på kalv 71 kg. Til sammenligning har Nesna hatt en gjennomsnittlig slaktevekt på litt i overkant av 61 kilo, Alstahaug nesten 67 kilo og Vega på godt over 70 kilo i perioden Ungdyr Slaktevekter ungdyr kan vise samme trend som slaktevektene for kalv. Disse gjør seg imidlertid gjeldende senere enn slaktevekter for kalv. som er mer følsom for endringer i beitegrunnlag. Slaktevektene for ungdyr bør derfor sees i sammenheng med slaktevektene for kalv. Vi har 11 registerte sklaktevekter på ungdyr, to i 2011, to i 2014 og syv i

10 Basert på disse 11 registrerte vektene er gjennomsnittlig slaktevekt på ungdyr 137 kg. Til sammenligning har Nesna hatt en gjennomsnittlig slaktevekt ungdyr på litt i overkant av 143 kilo, Alstahaug nesten 138 kilo og Vega på over 154 kilo i perioden Sett kalv pr ku/sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku og sett kalv pr. kalvku er begge viktige indekser for å si noe om produktiviteten i elgbestanden. Siden kalveproduksjonen til kyr i stor grad er styrt av kroppsstrarrelsen, gir tvillingraten et mål på om det er en stor andel eldre, fullt utvokste kyr (over 3-4 år) i bestanden eller ikke. Selv når man ønsker å redusere bestanden bør det være et mål at forholdet sett kalv pr ku/kalvku holder seg høyt. I kommunen ligger sett kalv pr. ku/kalvku på henholdsvis 0,8 og 1,4 i 2015 (figur 5, sett kalv pr. ku/kalvku). 1,8 1,6 f 1,4 1,2 I -0-Sett -I-Sett kalv pr. kalvku kalv pr. ku 0 _ I, Figur 5: Figur 5 viser sett kalv pr. ku/ kalvku for perioden Påkjørsler En av de største ulempene med en voksende elgstamme er forholdet til biltrafikken og elgpåkjørsler. Det er påvist at antall påkj ørsler henger sammen med størrelse på elgstarnmen, elgens aktivitetsnivå og snødybde. I år med mye løs snø trekker elgen ned mot lavlandet der snødybden er lavere. Dette medfører økt fare for påkj ørsler. Ved å sette et mål på antall påkj ørte dyr sett i forhold til jaktutbyttet vil en få et tydelig signal om at fellingskvotene må 9

11 økes hvis målet overstiges. Offentlig statistikk (SSB) operer med trafikkdrepte dyr, altså kun de som dør i kollisjon eller avlives etterpå. Denne statistikken er sikker da samtlige trafikkdrepte dyr skal være registrert her ( Hjortevilt som dør av andre årsaker enn ordinær jakt kalles fallvilt. Tabell 3. Tabellen viser påkj ørsler av elg, samt sykdom og/eller skadet elg i jaktårene 2013/ /2016. I årene 2011/2012 og 2012/2013 var det ikke meldt om påkjørsler av elg. År Påkjørt av bil Sykdom, skade eller andre årsaker Sum 5 l 2 I perioden 1.april 2010 til 1. juli 2015 var det meldt inn 7 påkjørsler av elg på Dønna, hvorav 5 påkjørsler i 2013 og 2 påkjørsel i årene 2014 og De fleste påkjørslene har fimnet sted i vinterhalvåret (desember - mars). En påkjørsel skjedde i juni 2015 og endte med dødelig utfall for elgen. Tabell 4. Tabellen viser fordeling av påkj ørsler på de ulike veiene på Dønna. Tallene er for jaktårene 2013/ /2016. Elg Fv Fv Fv Fv Rådyrbestanden Rådyrbestanden på Dønna er relativt stor, og det er ønskelig å fortsette dagens forvaltning. 3.1 F ellingsstatistikk Antallet fellingstillatelser har ligget på i overkant av 200 i perioden Totalt felte i samme periode er noe høyere enn tabellen viser da dyr tildelt på «50% regelen» ikke kommer med i denne statistikken. Fellingsprosenten viser en positiv trend i perioden

12 Tabell 5. Tabell 5 viser fellingsstatistikk for rådyr for årene Fellingsstatistikk for 2015 er ennå ikke klar. År Tildelt totalt Felt hannkalv Felt hunnkalv Felt hanndyr eldre Felt hunndyr eldre Felt totalt Fellingsprosent 52,91 59,45 64,45 69, Påkiørsler Vi ser at antall påkjørsler hadde en økning i 2015(tabell 6). I tillegg til de som er registret som fallvilt var det et rådyr i 2013 og fire rådyr i 2015som ble friskmeldt eller ikke funnet etter påkjørsler. Tabell 6. Tabellen viser årsaker og antall døde/avlivede rådyr i jaktårene 2011/ /2016. År Påkjørt av bil Sykdom, skade eller andre årsaker Sum

13 1 Påkjørsler rådyr ipåkjørsler rådyr Figur 6. Figuren viser antall påkjørsler av rådyr for ulike måneder på året ilperioden 2011/ /2016 Tabell 7. Tabellen viser hvilke fordeling av påkjørsler på de ulike veiene på Dønna. Tallene er forjaktårene 2011/ /2016. Rådyr Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Kommunal veg 4 Privat veg 2 Ukjent veg 1 4. Mål for forvaltningen av hjorteviltet Forskrift om forvaltning av hjortevilt legger føringer til hvordan hj orteviltbestanden skal forvaltes på generelt grunnlag. Forrnålsparagrafen til forskrift om forvaltning av hjortevilt: 1. Formål F ormålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. 12

14 Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. I kommunen ønsker man i tillegg etterprøvbare målsettinger som beskriver utviklingen i bestanden. 4.1 Hovedmål Hj orteviltet i Dønna kommune skal forvaltes bærekraftig i et langsiktig perspektiv ut fra hensyn til biologiske prosesser, naturmangfold, ressursgrunnlag, landbruk og andre samfiinnsinteresser. For elgstammen er det et mål at den skal ha god kondisjon, og at vinterbestanden i størst mulig grad skal bestå av produktive dyr. Det er ønskelig med fellingsprosent på 100 %. Det er også ønskelig at forvaltninga av elgbestanden skal skje via godkjente bestandsplaner utarbeidet av rettighetshaveme. For rådyr er det et mål at rådyrbestanden skal ha en god kjønns- og aldersstruktur. 4.2 Delmål - elg Avskytingsprosent Den prosentvise fordelingen av skutte dyr skal ikke overstige 65 % for noe kjønn. I planperioden bør det skytes minimum 60 % unge dyr (kalver og 1,5 års dyr). Sett ku per okse Ku/okse forholdet basert på registreringer fra Sett elg bør i perioden være ca 1,5. Dette forholdet skal ikke overstige 2,0. Slaktevekter Gjennomsnittlig slaktevekt på kalv bør være over 70 kilo. For ungdyr bør det ikke ligge på under 137 kilo, som har vært gjennomsnittlig slaktevekt på ungdyr i perioden Sett kalv pr ku/sett kalv pr. kalvku Kalv pr. kalvku basert på registreringer fra sett elg skal være minst 1,3 i planperioden. Kalv pr. ku basert på registreringer fra sett elg skal være minst 0,6 i planperioden. Påkjørsler Antall påkj ørsler og trafikkdrepte elg bør være så lavt som mulig, og gjennomsnittlig antall trafikkdrepte elg bør ikke overstige 5 % av jaktutbyttet i planperioden. 13

15 5. Skadefelling Av ulike grunner kan hjortevilt trekke til områder der de ikke er ønsket. Elg som trekker inn i boligområder er generelt ikke ønskelig. I tilfeller der spesielle dyr viser uønsket adferd kan kommunen vurdere skadefelling dersom de ikke lar seg jage, kommer tilbake gjentatte ganger og/eller har en aggressiv atferd. Også hjortevilt som gjør vesentlig skade på eiendom og jordbruksarealer kan etter godkjent søknad tas ut som skadedyr. Det er visse vilkår som skal være oppfylt for at skadefelling kan gis. Inntektene fra hjortevilt som er tatt ut ved skadefelling tilfaller kommunens viltfond. De ulike valdene oppfordres til i størst mulig grad å ta ut slike dyr under den ordinære jakta. 6 Kommunens anbefalinger For å stabilisere/redusere elgbestanden bør minstearealet settes ned til 3000 dekar for hele kommunen. Kommunen har mulighet å bruke 50%-regelen i hele planperioden, 50 % regelen kan brukes både opp og ned. Det anbefales at store produksj onsdyr spares, og at magre dyr og kyr uten kalv tas ut. Ved stort avvik i avskytingens alders- og kjønnssammensetning i et bestandsplanområde skal kommunen vurdere å trekke planens godkjenning tilbake. Grunneiere og rettighetshavere oppfordres til å fremme tiltak som hindrer at dyr oppholder seg i nærheten av veger og boligfelt. Kommunen skal følge med om antall påkj ørsler viser en økende trend framover. I perioder med fare for høy andel påkj ørsler bør oppfordres det til tiltak for å redusere påkjørslene, f.eks i samråd med grunneiere felling av osp, selje, rogn med mer. Det anbefales at det i løpet av planperioden utføres beitetaksering. De kommunale målsetningene for hjorteviltforvaltninga i Dønna kommune skal evalueres ved endt planperiode. Det er mange som ferdes i skog og mark, og bruker naturen aktivt om høsten. Det skal kunne drives armen jakt- og friluftsliv samtidig med elgjakta. 14