Saksframlegg. Forprosjekt vedrørende mulig søknad om opptak i forvaltningsområdet for samisk språk

Transkript

1 Engerdal kommune Saksmappe: 2014/ /2015 Saksbehandler: Bjarne Granli Saksframlegg Forprosjekt vedrørende mulig søknad om opptak i forvaltningsområdet for samisk språk Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Utredningskomiteen Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: -Notat vedrørende konsekvenser av å søke opptak i forvaltningsområde for samisk språk, datert Oppfølgingsnotat vedr forvaltningsområde for samisk språk, datert Oppfølgingsnotat 2 vedr forvaltningsområde for samisk språk, datert Øvrige saksdokumenter: Engerdal kommunes årsbudsjett for 2014, verbalpkt 4. Rådmannens forslag til innstilling: Saken er behandlet i henhold til delegeringsreglementets pkt. k/ 8 Engerdal kommune har i dag ikke kapasitet og ressurser til å gjennomføre et såpass omfattende utredningsarbeid og vil derfor ikke på nåværende tidspunkt gå videre med en eventuell utredning om opptak i forvaltningsområdet for samisk språk. Bakgrunn: I budsjettbehandlingen for 2014 vedtok kommunestyret følgende verbalpunkt: 4. Utredningskomiteen gis i oppdrag å vurdere konsekvensene av å søke opptak i forvaltningsområdet for samisk språk, og legge fram saken for kommunestyret med en anbefaling. Utredningskomiteen drøftet denne saken i tre møter vinteren/våren Utredningskomiteen gjorde følgende konklusjon i sitt møte : «Saken er nå drøftet i tre møter i utredningskomiteen og komiteen gjorde følgende konklusjon: Rådmannen legger fram en sak med forslag til innstilling til neste møte i utredningskomiteen. I saken skal det gjøres en vurdering av ressursbehovet en slik utredning vil kreve, både tidsmessig og økonomisk. Samtidig bør det foreligge et konkret forslag til sammensetning av arbeidsgruppe for å arbeide videre med denne saken samt økonomiske og tidsmessige rammer for dette arbeidet.» På grunn av sykdom har det ikke blitt avholdt møter i utredningskomiteen siden dette møtet og saken legges dermed fram for ordinær behandling først nå. Vurdering: I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Det betyr at alle

2 har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk. Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter kommunene Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Deatnu/Tana, Unjárga/Nesseby, Porsáŋggu/Porsanger kommuner i Finnmark, Gáivuotna/Kåfjord og Lavangen kommuner i Troms, Tysfjord kommune i Nordland, Røyrvik og Snåasen/Snåsa kommune i Nord-Trøndelag. De fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, er også omfattet av forvaltningsområdet. I forvaltningsområdet for samisk språk skal samelovens språkregler sikre retten til å: bruke samisk språk i kontakt med offentlige organ møte samisk språk i offentlig sammenheng I forvaltningsområdet for samisk språk gjelder følgende krav for offentlige virksomheter: Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk ( 3-2). Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk ( 3-3). Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk ( 3-5). Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap ( 3-7). Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk hele eller deler av den kommunale forvaltning ( 3-7). Opplæringsloven, barnehageloven og stadnavnlova stiller også særlige krav til kommunene i forvaltningsområdet. Blant annet er det spesifikke regler for skilting av stedsnavn innenfor forvaltningsområdet, der det er krav om tospråklig skilting der det naturlig er både samiske og norske stedsnavn. Rådmannen ble vinteren 2014 gjort oppmerksom på at Røros kommune er inne i akkurat samme prosessen som Engerdal, med å vurdere å søke opptak i forvaltningsområdet for samisk språk. Vi tok derfor kontakt med Røros kommune for å høre mer om hvor langt de har kommet med saken og hvordan de legger opp prosessen. Gjennom denne kontakten ble vi kjent med at Rådgivende utvalg for samiske spørsmål skulle ha et møte på Røros 12 mars der temaet nettopp var forvaltningsområdet for samisk språk. Saksbehandler fikk delta på dette møtet der det blant annet var informative innlegg fra representanter for sametinget og fra Røyrvik kommune. Niklas Labba fra sametingets språkavdeling deltok også og orienterte om tilskuddsordningene. De er delt inn i et basistilskudd, betjeningstilskudd og utviklingstilskudd. Basistilskuddet var i 2013 på kr ,- til hver kommune. Betjeningstilskuddet regnes ut fra antall elever som har samisk som 1. eller 2 språk (ca ,- pr elev) samt antall personer i sametingets valgmanntall (ca 1000,- pr person) Disse tilskuddene gis automatisk. Utviklingstilskuddet er basert på samarbeidsavtaler/søknader til sametinget men utgjør for de fleste kommunene i forvaltningsområdet om lag 1 million kroner.

3 Tilskuddspotten ( i 2013 ca 43 millioner kroner) økes forholdsmessig når flere kommuner innlemmes i forvaltningsområdet slik at flere kommuner inn betyr ikke reduserte tilskudd til de enkelte kommunene. Hvilke erfaringer har andre kommuner som er inne i forvaltningsområdet? Røyrvik kommune er en liten kommune (ca 500 innbyggere) i Nord-Trøndelag. De ble innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk den etter en langvarig prosess. De startet arbeidet i 2005 med å etablere en styringsgruppe som gjennomførte et forprosjekt. Dette gikk så videre inn i et treårig hovedprosjekt. De gjorde i 2010 vedtak om å søke innlemmelse i forvaltningsområdet og dette ble vedtatt av kongen i statsråd i oktober 2012 med innlemmelse fra Deres erfaring var at det er viktig med en god og langvarig prosess for å få en god forankring i kommunens befolkning. Informasjon og dialog var nøkkelord i denne prosessen. Denne prosessen førte til at det var et enstemmig kommunestyre som vedtok å søke, noe de mener var viktig for utfallet av søknaden. De har etablert et samisk språksenter og de har etter at de ble innlemmet i forvaltningsområdet etablert en ny avdeling for samisk språk og kultur. De har opprettet 3 nye stillinger; samisk språkkonsulent, samisk lærer og språksenterleder. Dette blir finansiert via tospråkligmidler fra staten, for Røyrvik utgjør dette 2,5 millioner i årlig tilskudd. De mener at den økonomiske tiltakspakken er gunstig og at den fullt ut finansierer de kostnadene kommunen har knyttet til å være en tospråklig kommune. De opplever at sametinget har en fleksibel og realistisk tilnærming til hvordan kommunen legger opp til å løse sine forpliktelser. Snåsa kommune har veldig sammenfallende erfaringer med det Røyrvik har signalisert. Det økonomiske virkemiddelapparatet var gunstig og de kravene Sametinget stilte til oppfølging var fleksible og realistiske. Dette bekreftes også av følgende referat fra et møte mellom sametinget og Snåsa kommune (sakset fra Snåsa kommunes saksframlegget vedr søknad om innlemmelse i forvaltningsområdet): «Sametingets møte med Kommunestyremedlemmer Visepresidenten og 3 øvrige medlemmer i Sametinget orienterte om intensjoner med å opprette forvaltningsområder. Visepresidenten understrekte betydningen av ulike løsninger ut fra de ressurser kommunene har. Etablerte nordsamiske kommuner har betydelige problemer med å fungere som samiske forvaltningsområder, og visepresidenten uttrykte stor forståelse for at Snåsa kommune i det sørsamisk området vil få betydelige utfordringer. Visepresidenten ga uttrykk for at kommunen sjøl må finne praktiske løsninger på de mål som en makter å oppnå, og de sentrale myndigheter setter ikke spesifikke krav på tiltak i så måte.» Snåsa kommune har ingen spesifikt negative erfaringer knyttet til innlemmelse i forvaltningsområdet. De er først nå, flere år etter innlemmelsen i 2008 i ferd med å få på plass ny skilting. De opplever de økonomiske virkemidlene som svært gode og ser nesten en utfordring i å finne, initiere og iverksette gode prosjekter i forhold til den prosjektbaserte delen av finansieringspakka. Kåfjord kommune i Nord-Troms ble innlemmet i forvaltningsområdet i 1991, kun ett år etter at samelovens språkregler ble vedtatt. Samisk språkkonsulent i Kåfjord kommune, Inger Åsli, sier at det var store motsetninger i befolkningen og de ser i ettertid at denne prosessen kanskje gikk noe fort og at informasjon og dialog gjennom den prosessen er uhyre viktig. De opplever at motsetningene har blitt mindre og at det samiske miljøet har fått et statusløft og er mer akseptert. Kåfjord kommune ble eksempelvis for en del år siden kjent i media ved at de samiske navnene på vegskiltene ble skutt på med hagle. Nå får skiltene stå i fred og det er mer

4 forståelse for at kommunen er en flerspråklig og flerkulturell kommune. Kåfjord kommune har et samisk språksenter som er ryggraden i virksomheten knyttet mot samisk språk. Det jobber aktivt mot oppvekstsektoren og arrangerer kurs for forskjellige aldersgrupper. Det har vært et stort fokus på samisk kultur, noe blant annet urfolksfestivalen Riddu Riddu er et godt eksempel på. De opplever at de økonomiske virkemidlene er bra og at Sametinget er deltakende og med en lav terskel inn dit. De opplever å ha en god dialog med Sametinget. De sliter imidlertid med å få det språklige på plass i den kommunale forvaltningen og oppfyller ikke språkreglene helt og fullt i forhold til dette. Noe av grunnen til dette er at de har problemer med å få folk til å ta utdannelse og heve kompetansen i forhold til samisk språk. De opplever likevel deltakelse i forvaltningsområdet som mer positivt enn negativt og tror Kåfjord kommune profiterer på å være med i forvaltningsområdet. Hva har Engerdal kommune gjort i forhold til sør-samisk språk? Det ble i 2001 etablert et språkmotiveringsprosjekt for de samiske elevene ved tidligere Elgå skole. Dette prosjektet gikk i første omgang over en 5-års periode fram til Sametinget bevilget i denne perioden kr ,- til prosjektet (i snitt kr ,- pr år). Prosjektet var svært vellykket og bidro til at elevene i dette prosjektet har fulgt en sterkere opplæringsmodell enn det som er vanlig for sørsamiske elever. I 2007 bevilget Sametinget midler til et prosjekt «sikring av det sørsamiske tilbudet ved Elgå skole». Prosjektet var treårig og Sametinget bevilget inntil kr ,- over de tre årene. Gjennom de 12 årene med sørsamisk opplæring i skole og barnehage har prosjektet bygd opp en betydelig kompetanse både gjennom praksis og etterutdanning. Det er bakgrunnen for at Samisk høyskole, Engerdal kommune og Sametinget i januar 2013 inngikk en treårsavtale for å sikre og utvikle det sørsamiske kompetansemiljøet i Engerdal. I avtalen inngår blant annet en finansiering fra Sametinget på inntil kr ,- i 2012 for å ferdigstille læringsressurser utarbeidet av Elgå-prosjektet. Avtalen skal evalueres etter tre år ( i 2015) men partene har ambisjoner om å videreføre det kompetansemiljøet som er oppbygd her i Engerdal. Ved en eventuell innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk er det ønskelig at det etableres et samisk språksenter. Gjennom det som er belyst her er det allerede lagt et godt grunnlag for dette og at det kan videreutvikles gjennom de tilskuddsordningene som forvaltningsområdet har. Det vil også kunne gi grunnlag for at de midlene som Hedmark fylkeskommune i dag overfører til Aajege språkopplæringssenter på Røros (kr ,-) heller kan kanaliseres inn mot samisk språkopplæring og språkutvikling her i Engerdal. Prosessen for innlemmelse i forvaltningsområdet Hvilke kommuner som er med i forvaltningsområdet for samisk språk, er fastsatt i en forskrift til sameloven. Da samelovens språkregler ble vedtatt i 1990, var det seks nordsamiske kommuner som var med. I 2005 ble Tysfjord i Nordland innlemmet, i 2008 Snåsa i Nord-Trøndelag, og i 2009 Lavangen i Troms. Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag gjorde i juni 2010 vedtak om å søke om å bli innlemmet i forvaltningsområdet og ble innlemmet Når en kommune søker om innlemmelse i forvaltningsområdet, skjer dette gjennom følgende prosess: Kommunen gjør et vedtak om å søke om innlemmelse. Kommunen sender søknad til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Departementet kontakter Sametinget som uttaler seg om kommunens søknad, også om størrelsen på tospråklighetstilskudd Departementet gjør administrative og økonomiske vurderinger, og utarbeider

5 høringssak Et forslag til forskriftsendring sendes på høring til aktuelle høringsinstanser (høringsperioden er i utgangspunktet 3 måneder) Departementet foretar en forskriftsendring som fastsettes ved kongelig resolusjon, det vil si at saken behandles i statsråd. Alle kommunene rådmannen har vært i kontakt med har understreket betydningen av grundige og gode prosesser og god involvering og informasjon til befolkningen gjennom hele prosessen. Hvis Engerdal kommune vedtar å gå videre med en slik prosess er det all grunn til å ta de signalene på alvor og legge opp prosessen deretter. Hva vil en innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk kunne bety for Engerdal kommune? Det vil medføre at kommunen må videreutvikle og bevisstgjøre sin rolle som en tospråklig kommune med en samisk språklig befolkning. Engerdal kommune har gjennom arbeidet med oppvekstsenteret i Elgå gjennom mange år gjort en formidabel innsats for å revitalisere og styrke det sørsamiske språket. Det vil styrke den sørsamiske befolkningens identitet og gi aksept for at den er en del av Engerdal kommunes kultur- og befolkningshistorie. Det vil kunne styrke kommunens attraktivitet som den sørligste kommunen i Norge som har en samisk befolkning som lever av reindrift. Vi opplever også i dag at den samiske kulturen og reindrifta har stor interesse, både nasjonalt og internasjonalt. Det vil kunne styrke mulighetene for næringsutvikling knyttet til både opplevelsesnæring og produktutvikling (matproduksjon og sløyd/håndverk). De økonomiske virkemidlene vil kunne gi grunnlag for å etablere flere kompetansearbeidsplasser for samisk talende. Det vil dermed også kunne gi samisk ungdom en mulighet til å søke jobb og kunne være bosatt i hjemkommunen. Ut fra de fordelingskriterier som gjelder pr i dag vil en innlemmelse i forvaltningsområdet kunne utløse årlige tilskudd i størrelsesorden 3 millioner kroner. Det kan være en faktor i forbindelse med den pågående prosessen vedrørende framtidig kommunestruktur. Regjeringens ekspertutvalg har i sin rapport signalisert muligheter for at kommuner som er en del av forvaltningsområdet for samisk språk kan undergis spesielle vurderinger. Det vil bli behov for at kommunens hjemmeside delvis må være tospråklig. Snåsa kommune har løst det på en grei måte ved at en ved å klikke på et norsk eller samisk flagg knyttet til spesielle artikler eller skjemaer enkelt kan velge språk. Det vil bli behov for både oversettelser og kanskje noe tolketjenester. Det vil nok være behov for tilgang på samiskspråklige personer i kommuneorganisasjonen, men på hvilket nivå og omfang vil kommunen selv kunne bestemme. Det må gjennomføres et skiltprogram der det skiltes tospråklig i henhold til språkloven. Rådmannen er klar over at dette for en del vil kunne være et noe kontroversielt tema og at det vil kunne være deler av befolkningen som vil være mot å søke innlemmelse i samisk forvaltningsområde for språk. Det er derfor viktig å ha en god og åpen prosess slik som andre kommuner sterkt har poengtert. Men det bør kanskje være mulig å gjøre den prosessen noe kortere enn det de gjorde i Røyrvik. Eventuell sammensetning og rammer for en forprosjektgruppe. Utredningskomiteen ønsket i sin bestilling etter siste møte en skisse på hvordan en forprosjektgruppe burde settes sammen, og økonomiske og kapasitetsmessige utfordringer knyttet til en slik prosess.

6 Selv om rådmannen i sin konklusjon innstiller på å ikke gå inn i et videre utredningsarbeid er det gjort en vurdering på hvordan en slik utredning kan organiseres med et kostnadsoverslag. En eventuell innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk vil påvirke de fleste enheter og fagområder i kommunen. Det er derfor viktig at sammensetningen i gruppa dekker de fleste relevante fagområder. Samtidig er det for effektiviteten og framdriftens skyld et poeng at gruppa ikke blir for stor og uhåndterlig. Det er også viktig at befolkningen i Svahken Sijte er representert. Det vil være nødvendig å ha en god forankring inn mot det politiske miljøet ved å ha minst en politisk valgt representant inn i gruppa. Det vil da være nærliggende å tenke seg at det stilles en plass til rådighet i gruppa men at den politisk utnevnte representanten oppnevnes etter kommunevalget i høst. Et eventuelt vedtak om å oppnevne ei slik forprosjektgruppe vil sannsynligvis ikke kunne skje før etter ferien og gruppa vil da i realiteten uansett ikke kunne bli operativ før etter valget. Et alternativ ville også være at en forprosjektgruppe først startet sitt arbeid etter nyttår og fikk kalenderåret 2016 som tidsramme. Da kunne også kostnadene for forprosjektet innarbeides i økonomiplan og budsjett for Hvis Engerdal kommune skulle søke opptak i forvaltningsområdet for samisk språk vil det føre til at Hedmark fylke også innlemmes. Det må derfor være tett samarbeid og dialog med fylkeskommunen under denne prosessen og rådmannen ser det som naturlig at også fylkeskommunen ble tilbudt en plass i forprosjektgruppa. Sammensetningen kunne da blitt som følger: Prosjektleder Representant fra Svahken Sijte Representant for enhet Oppvekst Representant for enhet Helse Representant for enhet PLO Representant for enhet STU (informasjon) Politisk representant Representant for Hedmark fylkeskommune Hvor stor stilling skal en prosjektleder ha? Rådmannen er av den oppfatning at det må engasjeres en prosjektleder i minimum 40% stilling for å få den nødvendige kontinuiteten og framdriften i et slikt forprosjekt. Hvilken bakgrunn denne bør denne ha, ekstern eller intern, samisk eller ikke samisk ønsker ikke rådmannen å ta stilling til her. Begge deler kan ha sine fordeler. Det som uansett blir viktigst er å få på plass en kompetent person til å drive prosjektet. Hvor langvarig prosjekt? Det er vanskelig å ha noen klar oppfatning om nå. Det bør være realistisk å gjennomføre et forprosjekt og få gjort de nødvendige utredninger i løpet av et år og på den måten gi kommunestyret grunnlag for eventuelt å gå videre inn i fase 2. Hvis en tar utgangspunkt i et slikt tidsaspekt kan et mulig kostnadsoverslag se ut som følger: Kostnad: prosjektleder 40% i 1 år = ( ,- + 30% = 585 :40 =,-) ,- prosjektgruppedeltagelse ,- Driftsutgifter, befaring andre kommuner etc ,- Sum ,- Kapasitet. En utredning som beskrevet ovenfor vil kreve en betydelig innsats, både økonomisk og arbeidsmessig. Utredningsarbeidet vil kreve involvering fra alle enheter i kommunen. Kartleggingene i vinter i forbindelse med arbeidet med kommunereformen viser at Engerdal kommune allerede i dag sliter med for liten kapasitet til utrednings- og utviklingsarbeid. De pågående reformer, utviklingsprosjekter og planprosesser påfører allerede i dag enhetsledere og saksbehandlere en stor arbeidsbelastning. Så vet vi at videre arbeid med kommunereformen vil kreve mye utredningsressurser kommende år. I tillegg står blant

7 annet arbeid med kommuneplanens samfunnsdel for døra. Det blir også en tung og arbeidskrevende prosess. Konklusjon. Rådmannen ser ikke at kommunen pr i dag har ressurser og kapasitet til å sette i gang et forprosjekt for å utrede et eventuelt opptak i forvaltningsområdet for samisk språk. Rådmannen vil derfor måtte frarå at Engerdal kommune på nåværende tidspunkt setter i gang enda en omfattende og ressurskrevende utredningsprosess. Som beskrevet tidligere i saksframlegget ser rådmannen mange positive elementer i en mulig innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk men må ut fra en totalvurdering ende opp med en slik konklusjon.