Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om universiteter og høgskoler (lov om høgre utdanning).

Transkript

1 Side 1 av 67 Finn lignende Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om universiteter og høgskoler (lov om høgre utdanning). Innst. O. nr. 40 ( ) Kildedok: Ot.prp. nr. 85 ( ) Dato: Utgiver: kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Innhold 1. Generelt 2. Lovens overskrift 3. Kap. 1. virkeområde og formål 1, 2 4. Kap. 2. institusjonens styringsorganer Kap. 3. avdelinger og grunnenheter 12, 13, Kap. 4. administrasjon. økonomi- og eiendomsforvaltning Kap. 5. generelle regler om styringsorganer Kap. 6. styrets klagenemnd 24, 25, Kap. 7. studentorganene 27, Kap. 8. tilsettingsforhold Kap. 9. opptak som student. rett til å gå opp til eksamen. bortvisning og utestenging Kap. 10. undervisning. grader. eksamen Kap. 11. søksmål og kap. 12. forskjellige bestemmelser Kap. 13. sluttbestemmelser - lærerutdanningsloven 63, 64, Forslag fra mindretall 16. Komiteens tilrådning 1. Generelt

2 Side 2 av 67 Departementets forslag gir et felles lovgrunnlag for de fire statlige universitetene og de seks vitenskapelige høgskolene som er nevnt i gjeldende universitetslov, og de 26 statlige høgskolene som ble opprettet ved sammenslåinger i Lovforslaget regulerer forholdet mellom de sentrale myndigheter og institusjonene og gir et felles rammeverk for institusjonenes interne styring og organisering. Bakgrunnen for lovforslaget er Innst.S.nr.230 ( ), jf. St.meld. nr. 40 ( ) og NOU 1988:28. Lovforslaget bygger på Bernt-utvalgets innstilling NOU 1993:24 Lov om universiteter og høgskoler. Både utvalgsinnstillingen og departementets lovutkast har vært gjenstand for omfattende høringer. Når det gjelder administrative og økonomiske konsekvenser, mener departementet at forslaget over tid vil kunne gi bedre ressursutnyttelse. Enkeltbestemmelser som isolert sett kan medføre økte utgifter på noen institusjonsbudsjetter, forutsettes dekket innenfor tildelte bevilgninger. Komiteen viser til sin begrunnelse for å be departementet legge fram forslag til felles lov for høyere utdanning i Innst.S.nr.230 ( ): «Komiteen vil legge vekt på at Norgesnettet gir studentene større mulighet til å flytte fra en institusjon til en annen og til å kombinere fag fra flere læresteder. En forutsetning må være at eksamener, fag og grader fra en høyskole lettere lar seg innpasse og blir godkjent som likeverdig med tilsvarende utdanning ved annen høyskole eller universitet. Omorganiseringen i et Norgesnett innebærer at all høyere utdanning inngår i et samlet hele. På denne bakgrunn går komiteen inn for en felles lov om høyere utdanning, og ber departementet legge fram forslag om dette.» Komiteen mener at med framlegget til en lov som omfatter alle høgre utdanning, er en viktig del av reformarbeidet innenfor høgre utdanning falt på plass. Sammen med utviklingen av Norgesnettet danner lovforslaget et godt grunnlag for å opprettholde, befeste og utvikle et høyt faglig nivå såvel ved de statlige høgskolene som ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Komiteen vil bemerke at lovframlegget har imøtekommet mange av de innsigelser som er kommet fram i høringsprosessene, og mener proposisjonen danner et godt grunnlag for Stortingets lovbehandling. Komiteen vil understreke at det innenfor rammen av et felles lovverk er viktig at institusjonene gis mulighet for fleksible tilpasninger og utvikling ut fra institusjonenes tradisjoner, pålagte oppgaver, størrelse og egenart. Flertallet ønsker at institusjonene innenfor de rammer som loven setter og de oppgaver de blir pålagt å løse, skal ha størst mulig frihet og selvstendighet innenfor de økonomiske rammer som tildeles.

3 Side 3 av 67 Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, finner at lovforslaget gir mulighet til å ivareta de forutsetninger Stortinget ga i Innst.S.nr.230 ( ), jf. St.meld. nr. 40 ( ) Om høgre utdanning, gjennom å gi et felles rammeverk for universitetene, de vitenskapelige høgskolene og de statlige høgskolene både hva gjelder institusjonenes interne organisering og styring, forhold som gjelder studentene, og forholdet mellom de sentrale myndigheter og institusjonene. Flertallet ser at lovforslaget ivaretar den faglige konsentrasjon og arbeidsdeling som forutsettes i Norgesnettet, legger forholdene til rette for økt studentmobilitet og ivaretar nødvendig nasjonal styring av den faglige utbygning og dimensjonering innen høgre utdanning. Samtidig mener flertallet at det i Norgesnettet må gis rom for faglig utvikling og vekst også ved de institusjoner som i dag ikke er tildelt nasjonale ansvarsfelt. Flertallet vil i denne sammenheng uttrykke støtte til prinsippet om at alle institusjonene i Norgesnettet skal kunne gis knutepunktfunksjoner på områder hvor de besitter særlig kompetanse. Prinsippet uttrykker rom for faglig utvikling. Flertallet vil slå fast at prinsippene i Norgesnettet, og herunder viktigheten av at utdanningspolitikken styres på nasjonalt nivå, danner fundamentet for den videre utvikling. Det vil være avgjørende for utdanningsinstitusjonenes mulighet til å videreutvikle sin faglige styrke og profil at en nasjonal arbeidsdeling står fast. Dette vil også legge forholdene til rette for at den enkelte institusjon kan nyttegjøre seg andre institusjoners særlige kompetanse. I arbeidsdelingen i Norgesnettet ligger at universitetene og de vitenskapelige høgskolene gis et særlig ansvar for grunnforskningen og forskerutdanningen. Dette innebærer at disse institusjonene skal ha hovedansvar for hovedfags- og doktorgradsstudier. Flertallet er innforstått med at forskerutdanning på høyt internasjonalt nivå krever brede fagmiljøer og nødvendig spisskompetanse, og at slike faglige krav også i fremtiden må danne grunnlaget for gradsfordeling og forskningsansvar i Norgesnettet. Flertallet mener likevel at det er viktig at utviklingen skjer i en form som sikrer at også fremtidig arbeidsdeling reflekteres i nasjonale behov og er i tråd med de overordnede prinsipper som ligger til grunn for Norgesnettet. Flertallet vil vise til komiteens samlede uttalelse i Innst.S.nr.230 ( ), jf. St.meld. nr. 40 ( ) Om høgre utdanning: «Komiteen vil med dette understreke at faglig tyngde, kvalitet og kompetanse må være avgjørende for tildeling av oppgaver, ansvar og ressurser i Norgesnettet. Universitetene og de vitenskapelige høgskolene har fått hovedansvar for hovedfags- og forskerutdanningen. Komiteen mener at høyt kompetente forskningsmiljøer med tilstrekkelig tyngde i det regionale høgskolesystemet også må spille en viktig rolle, noe som kan sikres gjennom et godt organisert samarbeid mellom universiteter og regionale høgskolesentra.»

4 Side 4 av 67 Flertallet vil uttrykke tilfredshet med at denne merknaden følges opp av departementet gjennom oppretting av flere hovedfagsstudier på høgskoler som samarbeidsprosjekter med et universitet eller vitenskapelig høgskole. Flertallet er opptatt av at Norgesnettet skal tilrettelegge for mobilitet, noe som forutsetter at studentene kan bygge opp graden på grunnlag av utdanninger på flere steder. Dette betinger en ens oppbygging av gradssystemet. Flertallet er også opptatt av at utdanninger med likt innhold og grad skal oppfattes som likeverdige og gi de samme muligheter for studenter og ansatte uavhengig av studiested. Studenter og ansatte på samme nivå og innenfor tilsvarende utdanninger må derfor ha likeverdige forhold hva gjelder innhold i arbeidet, titler og grader uavhengig av hvilken institusjon de er tilknyttet. Flertallet forutsetter at utdanninger med likt innhold ansees som likeverdige både for videre studier og som inngangsbillett til arbeidslivet. Flertallet er kjent med at departementet har tatt initiativ til å få nedsatt et utvalg for å gjennomgå gradsbetegnelsene på tvers av universitets- og høgskolesektoren, og antar at dette arbeidet gis høy prioritet. Flertallet vil peke på betydningen av Norgesnettet som et samlet hele og med et felles samlet ansvar for høyere utdanning i Norge. Flertallet vil også understreke betydningen av at alle institusjoner som omfattes av loven, gis mulighet til dynamisk utvikling innen Norgesnettets rammer. Flertallet ser det som viktig i et samfunn i stadig forandring, at organisering av utdanningsinstitusjoner ikke blir for statisk, men gir mulighet for fleksibilitet og utvikling. Flertallet vil understreke at en felles lov samtidig må gi mulighet til en stadig vurdering og utvikling av institusjonene som inngår i Norgesnettet. Flertallet viser også til merknader under 2. Komiteens medlem representanten Christiansen mener at høyere utdanning i Norge burde organiseres og finansieres på en helt annen måte enn i dag. Dagens modell fører til feil ressursdisponering. Dette medlem ønsker at utdanningstilbudet skal markedstilpasses ved å gjøre universiteter og høgskoler direkte økonomisk avhengige av antall studenter som får en fullført utdannelse. Dette medlem ønsker derfor et finansieringssystem basert på en stykkpris pr. student. Dette medlem ser for seg en ordning hvor det fastsettes en bestemt stykkpris på hver enkelt type utdanning, slik at de mer kapitalkrevende studiene får en høyere stykkpris. I tillegg er dette medlem beredt til å gi direkte statstilskudd til de enkelte typer forskningsvirksomhet. Det må videre være full likebehandling av offentlige og private institusjoner når det gjelder rett til å motta stykkpris for sine studenter.

5 Side 5 av 67 Dette medlem ønsker innenfor en slik finansieringsmodell at de enkelte universiteter og høgskoler skal gis full frihet så vel akademisk som økonomisk og organisasjonsmessig. Dette medlem mener videre at den enkelte institusjon skal stå fritt til å velge sin organisasjonsform og ledelsesstruktur og ønsker at alle høyere utdanningsinstitusjoner blir organisert som frittstående stiftelser. Det bør videre innføres fullt selvstyre hva angår hvilket studietilbud institusjonen vil satse på, så fremt disse studiene har et slikt kvalitativt nivå at de oppfyller de krav som settes. Dette medlem mener også at de krav de enkelte institusjoner setter til studenter som søker adgang, er en så viktig del av deres markedsposisjonering, at det vil være helt uhensiktsmessig å påtvinge dem en samordnet eller sentralbestemt opptaksprosess. Departementets oppgave skal i dette systemet være å godkjenne hvilke studier som skal gi utbetaling i form av stykkpris og som skal gi rettigheter i forhold til Lånekassen. Når det gjelder godkjenning av læresteder og studier ønsker dette medlem at dette skal skje på to forskjellige plan. Dette medlem ønsker en offentlig godkjenning av studier som skal være stipend- og låneberettiget, samt en godkjenning av studienes kvalitet for å bli inkludert i vekttallsystemet og for å kunne være grunnlag for tildeling av titler og grader basert på den kunnskap som rent faktisk tilføres studentene. Den offentlige godkjenningen skal altså være en minimumsgodkjenning. Når det gjelder kvalitetskrav utover denne minimumsstandarden, tror dette medlem at institusjonene i ren egeninteresse vil organisere seg slik - eksempelvis gjennom bransjeorganisasjoner - at det stilles strenge krav til medlemmenes faglige kvalitet. Dette medlem mener videre at en konkurranse institusjonene imellom både vil føre til at studentene settes mer i sentrum, og at lærestedene blir meget opptatt av å verne om sitt faglige renommé gjennom stadige kvalitetsforbedringer. Dette medlem er overbevist om at en slik modell for høyere utdanning vil gi et bedre, billigere og riktigere utdanningstilbud enn hva tilfellet er i dag. Dette medlem erkjenner at det ikke er et flertall for en slik omorganisering i Stortinget. Dette medlem har derfor i sitt arbeid med loven konsentrert seg om å fremme forslag til endringer som ligger innenfor det vedtatte systemet og de føringene som ligger til grunn for Norgesnettet, og slutter seg dermed subsidiært til hovedtankene i merknadene fra komiteens flertall. Dette medlem mener det er viktig å opprettholde skillet mellom vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. Dette betyr imidlertid ikke at den delingen som er fastslått i 1 skal opprettholdes for all fremtid. Dette medlem mener det må åpnes for muligheten for statlige høgskoler til å bli en vitenskapelig høgskole dersom det skulle bli utviklet et særskilt miljø innen spesielle områder. Dette medlem vil understreke at dette standpunktet knytter seg til muligheten til å utvikle seg i «høyden» og ikke i «bredden», og vil i denne sammenheng slå fast at dette medlem mener det ikke skal opprettes flere offentlige universiteter.

6 Side 6 av 67 Komiteen mener at vektlegging av kvalitet og faglig jevnbyrdighet innebærer at private høgskoler deltar i Norgesnettet på de områder hvor de har sterk faglig kompetanse og etter de retningslinjer som Stortinget tidligere har trukket opp. En slik mulighet for deltakelse i Norgesnettet bør også innebære en adgang til å gi utdanningstilbud på høyt nivå innen disse områdene. Komiteen viser for øvrig til at de private høgskolenes virksomhet er hjemlet i lov om private høgskoler. 2. Lovens overskrift Komiteen viser til at institusjonene ikke bare skal drive med undervisning, men også forskning (jf. 2 nr. 1 og 2). Komiteen viser videre til at loven ikke omfatter private utdanningsinstitusjoner. Benevningen «Lov om høyere utdanning» som lovens overskrift kan derfor virke misvisende i forhold til de oppgaver og den egenart institusjonene er pålagt. Komiteen vil på denne bakgrunn foreslå: Lovens overskrift skal lyde: Lov om universiteter og høgskoler. 3. Kap. 1. virkeområde og formål 1, 2 Departementet foreslår å navngi hvilke institusjoner loven skal gjelde for, dvs. universitetene og de vitenskapelige høgskolene som kommer inn under dagens universitetslov, og hver av de 26 nye høgskolene som ble etablert i Loven kan dessuten gjøres gjeldende, helt eller delvis, for andre statlige høgskoler ved kgl.res. Organiseringen av de statlige kunsthøgskolene er foreløpig under vurdering. For høgskoler som bare deler av loven skal gjelde for, bør det kunne fastsettes en annen myndighetstildeling enn det som er bestemt i loven. Det foreslås ikke åpnet adgang til å bringe private institusjoner helt eller delvis inn under loven. Vurderingene her bør gjøres etter at erfaringene med privathøgskoleloven er nærmere utredet. Norges tekniske høgskole (NTH) skal bestå som en samlet enhet under nåværende navn innenfor Universitetet i Trondheim og er derfor nevnt i 1 under dette universitetet. Formålsparagrafen er konsentrert om primæroppgavene og gjenspeiler kravet til institusjonene om å samarbeide og utfylle hverandre innenfor Norgesnettet. Lovutkastet viderefører universitetslovens bestemmelse om at institusjonene ikke kan gis pålegg om innholdet i undervisningen, forskningen eller utviklingsarbeidet utover det som er hjemlet i lov. Kunstnerisk utviklingsarbeid er kommet inn i loven på linje med faglig FoU. Institusjonens ansvar for å bidra til etterutdanning på sine fagområder lovfestes.

7 Side 7 av 67 Universitetene har et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning og for forskningsbiblioteker og museer med vitenskapelige samlinger. Andre institusjoner kan tillegges et tilsvarende ansvar på sine særskilte fagområder. Lovformuleringene her gir ingen endring i den funksjonsdeling som er godkjent. 1. Institusjoner loven gjelder for Komiteen slutter seg til departementets konklusjon om at alle institusjoner som loven skal omfatte, bør navngis. Komiteen er enig i at «selv om det ikke vil være skarpe funksjonelle skiller mellom institusjonstypene, vil det likevel være hensiktsmessig å omtale institusjonene som universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler» (proposisjonen s. 13). For å unngå mulig mistolkning av at institusjonstypene i utkastet er inndelt med bokstavene a, b og c, vil komiteen foreslå bokstavene erstattet med strekpunkter. Komiteen mener at dersom andre institusjoner, f.eks. de kunstfaglige høgskoler, helt eller delvis skal omfattes av loven, vil dette fordre lovendring. Komiteen mener derfor at utkast til 1 nr. 2 skal utgå. Komiteen mener at Norges fiskerihøgskole, som har vært etablert som en avdeling med navnet Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø, skal nevnes med navn i loven som en del av Universitetet i Tromsø. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at den beste løsningen på problematikken rundt Universitetet i Trondheim (UNIT) og Norges tekniske høgskole (NTH) er å omgjøre dagens universitet til et teknisk-naturvitenskapelig universitet. En slik modell vil sikre et samlet universitet og en god, framtidsrettet teknologisk utdanning. Samtidig vil dette sikre en videreføring av dagens samarbeid innen forskning og utdanning. Eksempler på institusjoner som har lykkes i å utvikle gode konsepter er Massachusetts Institute of Technology (MIT). Flertallet vil imidlertid vise til at et Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) må finne sin egen form ut fra de tradisjoner og ressurser miljøet har. Flertallet viser til de globale utfordringer vår sivilisasjon står overfor, f.eks. klima, energi, fattigdom, arbeidsledighet, helse, utdanning og kulturskifter. Flertallet mener framskritt for å løse disse utfordringer må bygge på en helhetsforståelse. I et slikt perspektiv blir samarbeid og samspill mellom ulike forskningsdisipliner og tradisjoner en viktig oppgave. Flertallet understreker den betydning teknologisk utdanning og forskning har for å løse flere av disse globale utfordringene. Men teknologiutvikling er avhengig av god innsats i grunnforskning

8 Side 8 av 67 innenfor matematisk-naturvitenskapelige disipliner. Flertallet vil påpeke at teknologi påvirker mennesker og samfunn. Nettopp fordi teknologi ikke bare er teknikk, men like mye spørsmål om organisering og implementering, må teknologer ha innsikt i mellommenneskelige prosesser og påvirkning. Det kan de hente i de humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner. Flertallet vil samtidig påpeke at det er av interesse for humaniora og samfunnsvitenskapene å studere teknologiens og naturvitenskapenes betydning. Men skal disse fagdisipliner kunne gi økt innsikt, må også disse disipliner drive god grunnforskning. Flertallet mener det er behov for både konsentrasjon om de enkelte disipliner og å se helheter på tvers av fagdisipliner og kulturer. En slik tverrfaglighet i både forskning og utdanning kan åpne for ny erkjennelse og spennende løsninger. Flertallet mener det derfor er ønskelig med økt samhandling mellom teknisk-naturvitenskapelige miljø og humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljø. En slik tverrfaglighet er mulig uten en integrert styringsstruktur, men flertallet mener en integrert organisasjon i større grad sikrer tverrfaglig samarbeid og utvikling. Ny teknologi åpner for nye valg som må styres av etiske verdier. Flertallet mener etableringen av et Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim vil bidra til å styrke og sikre Trondheim-miljøets plass i Norgesnettet. Denne institusjonen vil få en nøkkelfunksjon innen teknisk-naturvitenskapelig forskning og undervisning i Norgesnettet, i tillegg til de andre faglige spesialiteter institusjonen får gjennom sine kvalifiserte miljø innen medisin, humaniora og samfunnsvitenskapene. Flertallet mener det vitenskapelige miljø knyttet til UNIT og NTH skulle inneha de kvaliteter som er nødvendig for å kunne etablere et teknisk-naturvitenskapelig universitet med nasjonal funksjon og av internasjonal høy standard. Flertallet er klar over at institusjonen har ulike utdanningstradisjoner og fagkulturer. Etableringen av et teknisk-naturvitenskapelig universitet vil ikke kunne erstatte disse kulturer. Derfor må institusjonen være mangfoldig, der både programmerte profesjonsutdanninger og frie studier i klassiske disipliner får eksistere side ved side. Flertallet vil peke på at tradisjonelle humanistiske og klassiske universitetsfag på en positiv måte kan ta opp og dra nytte av den andre studiekulturen. Det kan spesielt gjelde begynnertrinnet i studiet. Flertallet viser til at navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet uttrykker en hovedprofil for universitetet, teknologi og naturvitenskap. Dette innebærer at NTNU skal ivareta funksjonen som knutepunkt i Norgesnettet for den teknisk-naturvitenskapelige forskning og utdanning, herunder sivilingeniørutdanning, og at institusjonen samarbeider nært med industri, næringsliv, forskningsinstitusjoner som SINTEF, og forskningsmiljøer i andre land, som også bør komme til uttrykk i styringsorganenes sammensetning.

9 Side 9 av 67 Flertallet vil understreke at NTNU er et universitet med et bredt fagtilbud. Det er dette brede fagtilbudet innen humaniora, samfunnsvitenskap, medisin og matematisk-naturvitenskapelige disipliner som berettiger navnet universitet. Sammen med teknologiutdanningen kan institusjonen få betegnelsen teknisk-naturvitenskapelig universitet. Flertallet mener NTNU har en spesiell forpliktelse til å fremme samspillet mellom teknologi og naturvitenskap og humaniora, samfunnsvitenskap og medisin. I den grad andre disipliner også kan bidra til å videreutvikle og berike universitetets hovedprofil, kan disse tilbudene også knyttes til NTNU. Flertallet vil understreke at skal dette samspillet bli fruktbart, må de ulike disiplinene ha mulighet til å drive grunnforskning på sine felt og ha en faglig frihet til å utvikle seg. Flertallet mener de største fordeler av dette samspillet kan ligge på høyere nivå. Grunnutdanningen bør derfor legge vekt på de ulike disipliners egenart og tradisjon, mens man på høyere nivå bør oppmuntre til utdanningsprofiler, prosjekter og perspektiver som passer inn i NTNUs hovedprofil. Flertallet mener det må foretas en nærmere utredning om hvordan studiene ved det nåværende universitet best kan realisere intensjonene bak konseptet om NTNU. Utredningen skal bidra til å styrke den teknisk-naturvitenskapelige profil ved at andre enheter retter inn deler av sin virksomhet mot institusjonens hovedprofil. Flertallet mener videre at en organisering som et teknisk-naturvitenskapelig universitet må innebære at hverken Den allmennvitenskapelige høyskole (AVH) eller Norges tekniske høgskole (NTH) består som forvaltningsnivåer, og at de legges direkte under universitetets styre. Videre mener flertallet at NTNU skal bare ha én rektor. Flertallet mener det er behov for både konsentrasjon om de enkelte fagdisipliner og å se helheter på tvers av fagdisipliner og kulturer. En slik tverrfaglighet i både forskning og utdanning kan åpne for ny erkjennelse og spennende løsninger. Flertallet mener derfor det er ønskelig med økt samhandling mellom teknisk-naturvitenskapelige miljø og humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljø, f.eks. gjennom en MIT-modell. Dette er mulig i en integrert organisasjon. Flertallet mener det vitenskapelige miljø knyttet til Universitetet i Trondheim og Norges tekniske høgskole innehar de kvaliteter som er nødvendig for å kunne etablere et teknisk-naturvitenskapelig universitet med nasjonal funksjon og av internasjonal høy standard. Institusjonens ulike fagmiljø vil gi gode muligheter for fruktbare og spennende vekselvirkninger. Flertallet er klar over at institusjonene har ulike utdanningstradisjoner og fagkulturer. Etableringen av et teknisk-naturvitenskapelig universitet vil ikke kunne erstatte kulturer. Derfor må institusjonen være flerkulturell der både programmerte profesjonsutdanninger og frie studier i klassiske disipliner får eksistere side om side. Flertallet vil peke på at tradisjonelle humanistiske og klassiske universitetsfag på en positiv måte kan ta opp og dra nytte av den andre studiekulturen. Det kan spesielt gjelde begynnertrinnet i studiet.

10 Side 10 av 67 Det må gjøres en nærmere utredning om hvordan studiene ved det nåværende universitet, i innhold og opplegg kan struktureres, slik at de best mulig kan realisere intensjonene bak konseptet «Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet». Flertallet vil be departementet sørge for at så skjer. Flertallet vil også på denne måten styrke kontakten mellom de besluttende og bevilgende myndigheter og det teknisk-naturvitenskapelige forskningsmiljø. Etableringen av NTNU vil synliggjøre en overordnet orientering for universitetet, og gi tverrfagligheten et formål og organisatorisk uttrykk samtidig som næringslivet får innfridd sitt ønske om en hovedsatsing og en markering av innretningen. Flertallet mener et nødvendig skritt for å realisere visjonene for NTNU er å få reist et nytt og hensiktsmessig realfagbygg på Gløshaugen. Flertallet vil be departementet forsere dette arbeidet. Flertallet vil videre peke på muligheten for et nært samarbeid mellom NTNU og Norges forskningsråd om utvikling av forskningsprogrammer og prosjekter innen teknisk-naturvitenskapelige områder. Flertallet fremmer etter dette følgende forslag til vedtak: «1. Universitetet i Trondheim med Norges tekniske høgskole (NTH) omgjøres til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) med virkning fra 1. januar NTNU skal være én forvaltningsenhet med én rektor. Dette innebærer at hverken AVH eller NTH består som egne forvaltningsnivåer. Den administrative strukturen må ivareta både de teknologiske og naturvitenskapelige fagene og de humanistiske, samfunnsvitenskapelige og medisinske fagene. Stortinget ber Regjeringen om å fastlegge NTNUs organisasjon i tråd med dette. 2. Stortinget ber Regjeringen utrede den framtidige fagstrukturen ved NTNU. NTNU skal ha et bredt fagtilbud innen teknologiske og naturvitenskapelige fag, humanistiske fag, samfunnsvitenskap og medisin, som gir rom både for grunnforskning og utdanning innen disse disipliner, og som skal fremme samarbeid mellom disse under institusjonens hovedprofil.» Flertallet foreslår følgende endring av utkast til 1 nr. 1 første strekpunkt: «1 nr. 1 første strekpunkt skal lyde: - Universitetene: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø med Norges fiskerihøgskole;»

11 Side 11 av 67 Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og representanten Christiansen viser til at problemstillinger knyttet til fremtidig organisering av Universitetet i Trondheim har stått sentralt ved behandling av lovforslaget. Ved opprettelsen av universitetet i 1968 utgjorde Norges tekniske høgskole en nødvendig basis og et viktig utgangspunkt for de studietilbud som i løpet av de 28 årene er utviklet med spesiell vektlegging av teknologiske fag. Disse medlemmer finner grunn til å understreke og fremheve det tette samarbeidet som har funnet sted, samtidig som NTHs særlige nasjonale ansvar for teknologisk utdanning og forskning har vært prioritert og fullt ut ivaretatt av NTH og den felles universitetsledelse gjennom årene. Disse medlemmer har imidlertid registrert en økende uro ved NTH i løpet av de siste årene hvor det spesielt henvises til endringene i universitetsloven i 1989 og omlegging til en felles bevilgning til Universitetet i Trondheim over statsbudsjettet. Det er bl.a. pekt på frykt for usynliggjøring av NTH som nasjonal utdanningsinstitusjon av sivilingeniører med de problemer dette kan skape for samarbeid med tilsvarende utenlandske institusjoner, og nedprioritering av NTHs viktige oppgaver innen teknologisk utdanning og forskning. Dette har resultert i et stigende ønske fra NTH om løsrivelse fra Universitetet til reetablering som selvstendig vitenskapelig høyskole med egne styringsorganer underlagt loven og med eget budsjettkapittel i statsbudsjettet. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre erkjenner at de ulike avveininger har vært vanskelige, og det kan anføres gode argumenter for såvel løsrivelse som for å videreføre NTH under en felles universitetsledelse. Etter en samlet vurdering har allikevel disse medlemmer konkludert med å anbefale at NTH etableres som en selvstendig vitenskapelig høyskole fra 1. januar l996 for å sikre en best mulig ivaretagelse av teknologisk utdanning og forskning innen institusjonen. Dette innebærer løsrivelse fra Universitetet i Trondheim, eget budsjett og egne styringsorganer direkte underlagt departementet og Stortinget og vil fremgå ved forslag til endring av 1 a og b. De øvrige delene av universitetet blir fra samme tidspunkt benevnt Universitetet i Trondheim. Disse medlemmer mener det allikevel bør pålegges begge institusjoner et felles ansvar for et fortsatt nært samarbeid faglig og organisatorisk med en videreføring av etablerte felles administrative enheter som det vil være naturlig å opprettholde også etter løsrivelsen. Dette bør også kunne omfatte felles bygg for samlokalisering og integrering av spesielle fagmiljøer, jf. nytt Realfagbygg på Gløshaugen. I den grad dette samarbeidet bør formaliseres og nedfelles i loven, vil disse medlemmer be departementet utarbeide forslag til tillegg til loven. Komiteens medlem representanten Christiansen viser til sine merknader og støtter konklusjonen til Senterpartiet og Høyre. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og representanten Christiansen vil fremme følgende forslag:

12 Side 12 av 67 «Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for å formalisere en videreføring av samarbeidet mellom Norges tekniske høgskole og Universitetet i Trondheim gjennom tillegg til lover.» Disse medlemmer foreslår 1 nr. 1 første og andre strekpunkt endret slik: «1 nr. 1 første strekpunkt skal lyde: - universitetene: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Trondheim, Universitetet i Tromsø med Norges fiskerihøgskole.» «1 nr. 1 andre strekpunkt skal lyde: - de vitenskapelige høgskolene: Arkitekthøgskolen i Oslo, Norges handelshøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges landbrukshøgskole, Norges musikkhøgskole, Norges tekniske høgskole og Norges veterinærhøgskole.» Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til nedenstående merknad fra Høyre og fra Senterpartiet. Flertallet vil understreke at det kun er proposisjonens organiseringsforslag vedrørende Universitetet i Trondheim som er utredet og som har vært ute på høring. Det betyr at hverken flertallets eller mindretallets forslag tidligere er utredet. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har under arbeidet med proposisjonen hatt som intensjon å sikre NTH en fri stilling, synliggjøre det teknologiske miljø og gi gode vilkår for forskning innen dette området. Samtidig har disse medlemmer vært opptatt av å sikre Midt-Norge et sterkt universitet. AVH og NTH burde etter disse medlemmers mening få utvikle seg som likeverdige parter, i nært samarbeid med hverandre. Flertallets modell avvikler to tradisjonsrike høyskoler og oppretter en modell som skaper stor usikkerhet for begge fagmiljøers framtid. Disse medlemmer er kritisk til å påtvinge universitetsmiljøet en slik modell med så omfattende organisatoriske og faglige konsekvenser. Modellen burde vært presentert tidligere i behandlingsprosessen, slik at miljøene hadde vært bedre kjent med det grunnlag som Stortinget skal fatte sin beslutning på. Komiteens medlemmer fra Høyre må konstatere at den modell flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti nå plutselig i sluttfasen har presentert for et fremtidig universitet i Trondheim innebærer at det kastes vrak på Regjeringens forslag. Modellen innebærer også at såvel NTH som AVH opphører som høyskoler fra 1. januar Å

13 Side 13 av 67 påtvinge et samlet universitetsmiljø i Trondheim en slik modell uten å trekke fagmiljøene inn i en utredende og forberedende fase er høyst oppsiktsvekkende og bryter med hevdvunnen praksis. Det innebærer også at flertallet høyst uforberedt avvikler faglig sterke institusjoner det knyttes lange tradisjoner til. Disse medlemmer mener det er uansvarlig å invitere Stortinget til å fatte denne beslutningen, som innebærer så store organisatoriske endringer, uten forutgående utredning og nærmere drøfting av konsekvenser på et faglig og politisk grunnlag. Disse medlemmer kan ikke være med på en slik behandlingsmåte, og vil på det sterkeste advare mot at Stortinget fatter vedtak med så uante og vidtrekkende konsekvenser på et så spinkelt grunnlag som flertallets forslag er basert på. Disse medlemmer har under arbeidet med denne innstillingen hatt som intensjon å sikre NTH en friest mulig stilling i forhold til dagens situasjon. Med det som utgangspunkt har disse medlemmer også vært beredt til å bidra til flertallsløsninger gjennom subsidiære merknader og forslag basert på Regjeringens forslag til lov. Disse medlemmer må på denne bakgrunn ta til etterretning at grunnlaget for subsidiær stemmegivning knyttet til de lovparagrafer som omhandler Universitetet i Trondheim ikke lenger er til stede. Disse medlemmers standpunkt slik det fremgår av innstillingen, innebærer at NTH løsrives fra Universitetet i Trondheim og blir en selvstendig vitenskapelig høyskole og at de øvrige deler av universitetet utgjør Universitetet i Trondheim. Komiteens medlem representanten Christiansen mener i utgangspunktet at den mest ideelle løsningen på problematikken rundt UNIT og NTH ville være å omgjøre dagens universitet til et teknisk-naturvitenskapelig universitet etter modell fra Massachusetts Institute of Technology (MIT). Et slikt universitet vil sikre viktigheten av en god, fremtidsrettet teknologisk utdanning, samtidig som også de studentene som ønsker andre utdanningsløp ved universitetet enn dagens NTH-studier kan få en verdifull innføring i teknologi. En videreutvikling av dagens samarbeid innen forskning vil også kunne ivaretas. Dette medlem mener imidlertid en slik omgjøring forutsetter at AVH og NTH i større grad må nærme seg hverandre, bl.a. ved at strukturen blir mer felles. Dette medlem mener en riktig prioritering ville være en gjennomgang av strukturen ved AVH og en tilpasning av denne til NTHs struktur, bl.a. ved at studiene, i det minste ved lavere grad, blir lagt opp basert på programmert undervisning. Videre mener dette medlem at det måtte vurderes å innføre et obligatorisk første år for samtlige studenter med en generell teknisk-rettet grunnutdanning. Dette medlem vil vise til at MIT på linje med de fleste andre amerikanske universiteter er lagt opp med basis i en annen tradisjon enn den norske. Dette medlem mener det ville være interessant om et av Norges universiteter kunne ha fått en særegen profil, samtidig som tilbudet ved dette universitetet innen de frie studiene kunne gi en utdanning vinklet noe annerledes enn tilsvarende ved de andre universitetene innenfor dagens ramme av titler og grader. Dette medlem erkjenner at en overgang til programmert

14 Side 14 av 67 undervisning vil kunne bety en reduksjon av antall studenter ved AVH ettersom det neppe hverken er foreleser-/veilederkapasitet eller rent plassmessig kapasitet til å ha samme antall studenter i en slik situasjon. Dette medlem mener imidlertid at dette delvis kompenseres gjennom at en slik omlegging trolig også vil føre til en bedre gjennomstrømning. Dette medlem mener at en satsning på et teknisk-naturvitenskaplig universitet ville forutsette at de teknologiske fagene ble styrket, samtidig som dagens AVH-fag i større grad ville måtte ha en tilknytning til teknologifagene. En opprettelse av et slikt universitet ville også slik dette medlem ser det, forutsette at styret og rådet ble sammensatt slik at man sikret at de prioriteringer som ligger i en slik omleggingen også ble gjenspeilet i den daglige driften. Dette medlem forutsetter at muligheten for å gjennomføre en slik omlegging først måtte gjøres til gjenstand for en utredning for å klarlegge om den ville være praktisk gjennomførbar. Dette medlem konstaterer imidlertid at det ikke er flertall på Stortinget for en løsning i tråd med ovenstående, og vil derfor heller ikke fremme forslag om en utredning av denne muligheten. Flertallets løsning baserer seg etter dette medlems oppfatning ikke på en MIT-modell, men forutsetter en omlegging til et teknisk naturvitenskapelig universitet uten noen forutgående utredning og basert på at dette nye universitetet skal utvikle seg ut fra dagens tradisjoner. De føringer som er lagt forutsetter slik dette medlem ser det ikke noen endring av profilen på virksomheten ved AVH. Den skisserte løsningen betyr at kulturene ved de to delene av universitetet også i tiden fremover vil være så forskjellige at det vil være vanskelig å unngå opprivende konflikter innad. Dette medlem er også skeptisk til om det er mulig å ivareta behovet for en fremtidsrettet, teknologisk utdanning i tråd med de momenter NTH har påpekt nødvendigheten av, innenfor de rammer som flertallet beskriver. Dette medlem har hele tiden understreket at det primære mål er å sikre at NTH også i fremtiden kan være en spydspiss innen teknologisk utvikling. Ut fra de forslag flertallet har fremmet mener dette medlem at NTH vil være mest tjent med en fristilling. Dette medlem vil derfor støtte forslag fra Senterpartiet og Høyre til endring av 1. Dette medlem forutsetter at en slik fristilling ikke skal innebære økt ressursoverføring fra staten. Dette medlem understreker også at forskningssamarbeidet må sikres i fortsettelsen, og at institusjonene legger opp til å kjøpe undervisningstjenester av hverandre slik at man unngår å bygge opp parallelle tilbud. Komiteen viser til omtale av siviløkonom- og sivilingeniørutdanningene i Innst.S.nr.230 ( ). Komiteen vil understreke at Norges Handelshøyskole har et vitenskapelig hovedansvar for forskning og doktorgradsundervisning innen økonomiske fag, og at et tilsvarende ansvar for teknologi ligger til Trondheim.

15 Side 15 av 67 Komiteen vil videre legge vekt på at da Bodø fikk siviløkonomutdanning og Stavanger sivilingeniørutdanning, var forutsetningen i Stortinget at utdanningene skulle ligge på samme faglige nivå som allerede eksisterende utdanninger, jf. også kgl.res. av 13. desember Komiteen vil vise til at sivilingeniørutdanningen i Narvik og Telemark og siviløkonomutdanningen i Agder og ved Stiftelsen BI også skal utvikles til å ha nasjonale knutepunktfunksjoner innen sine respektive særområder på samme nivå som de øvrige. Komiteen mener på denne bakgrunn at siviløkonomutdanningene i Bodø og Agder og sivilingeniørutdanningene i Stavanger, Narvik og Telemark kan benytte sitt navn som undertittel til høyskolens navn. Bruk av undertittel for avdelinger skal gjelde profesjonsstudier og høyere grads studier. Navn på avdeling/fakultet skal godkjennes av departementet. Komiteen foreslår at dette lovfestes slik: «1 nytt nr. 2 skal lyde: Siviløkonomutdanningene og sivilingeniørutdanningene ved de statlige høgskolene har anledning til å bruke eget navn som undertittel til institusjonens navn.» 2. Institusjonenes virksomhet Komiteen viser til hva som enstemmig ble uttalt i Innst.S.nr.230 ( ), jf. St.meld. nr. 40 ( ): «Komiteen vil med dette understreke at faglig tyngde, kvalitet og kompetanse må være avgjørende for tildeling av oppgaver, ansvar og ressurser i Norgesnettet. Universitetene og de vitenskapelige høgskolene har fått et hovedansvar for hovedfags- og forskerutdanningen. Komiteen mener at høyt kompetente forskningsmiljøer med tilstrekkelig tyngde i det regionale høgskolesystemet også må kunne spille en viktig rolle, noe som kan sikres gjennom et godt organisert samarbeid mellom universitetene og de regionale høgskolesentra. Komiteen støtter i hovedsak departementets forslag til organisering av et slikt samarbeid. Komiteen er tilfreds med at institusjonene i det regionale høgskolesystemet skal ha spisskompetanse og knutepunktansvar innenfor sine spesialiteter. Komiteen vil vise til at en vesentlig kvalitet i det regionale system er den kontakt høgskolene har med egen region og ulike lokalsamfunn. Krav til kvalitet og anvendt forskning og utviklingsarbeid må i tillegg til høy faglig standard innebære formidling, brukerorientering og evne til å omsette forskningsresultater til nærings- og kulturutvikling i regionen.» Komiteen vil understreke at også de statlige høgskolene som har utviklet et stabilt og høyt faglig miljø, skal gis rammebetingelser for sin anvendte forskning, og i samsvar med den nasjonale arbeidsdelingen stimuleres til å videreutvikle sin forskning og sin kompetanse.

16 Side 16 av 67 Komiteen er enig i den sterke understrekning i 2 av det felles ansvar alle institusjoner under loven har for høyere utdanning og forskning. Komiteen vil understreke at universitetene og de vitenskapelige høgskolene har et særlig ansvar i forhold til forskningen. Dette må ikke sees på som ekskluderende i forhold til andre institusjoner som også må kunne drive forskningsarbeid og ha internasjonalt samarbeid på spesielle områder. Komiteen vil vise til det som ble uttalt fra en samlet komité i B.innst.S.nr.12 ( ): «Dei regionale høgskulane skal primært stå for eit breitt tilbod av yrkesretta utdanning, og i tillegg skal dei, i likhet med universiteta gje utdanning på grunnfags- og mellomfagsnivå. Dei kan og ha rett til å ha eigne hovudfag på dei område der dei har knutepunktansvar i Norgesnettet i tråd med komiteen sine merknader i Innst.S.nr.230. Dei kan drive forskning og utviklingsarbeid. Mykje av dette arbeidet vil vere knytt til praksisfelt for utdanningane eller til problem av interesse for eigen region, t.d. retta mot små og mellomstore verksemder.» I B.innst.S.nr.12 ( ) sa en enstemmig komité følgende: «Komiteen ser det som viktig å gjennomføre tiltak for å øke studieplasser på hovedfagsnivå, primært ved universitet og vitenskapelige høyskoler, men også i det statlige høyskolesystemet der det finnes tilstrekkelig kompetanse.» Komiteen vil med basis i ovenstående understreke at studier på hovedfagsnivå også kan gis ved statlige høgskoler. Beslutning om dette tas i hvert enkelt tilfelle av departementet. Ved oppretting av nye studier på hovedfagsnivå ved de statlige høgskoler skal det legges avgjørende vekt på den faglige kvalitet institusjonen kan tilby på det aktuelle fagområdet. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ber departementet vurdere å opprette et utvalg som skal foreta en faglig vurdering av søknadene om å opprette hovedfagsstudium. Dette utvalget bør ha en bred faglig sammensetning. Utvalget skal legge avgjørende vekt på den faglige kvalitet institusjonen kan tilby over tid på det aktuelle fagområde for å kunne anbefale et hovedfagsstudium. Flertallet ber departementet komme tilbake til Stortinget med sin vurdering i budsjettproposisjonen for Komiteen vil understreke at 2 nr. 3 må tolkes som en aksept for prinsippet om institusjonenes forsknings- og lærefrihet innenfor de verdimessige rammer som ligger til grunn for norsk høyere utdanning. Komiteen er tilfreds med at institusjonens ansvar for å etablere etterutdanningstilbud blir nedfelt i loven. Selv om institusjonene i dag har et slikt ansvar, innebærer bestemmelsen under 2 nr. 5 et klart signal om at etterutdanning vil bli en viktig oppgave for utdanningssektoren i årene som kommer.

17 Side 17 av 67 Komiteen har merket seg at departementet har ønsket å gi universitetene et særskilt ansvar for grunnforskning og forskeropplæring i 2 nr. 6. Komiteen mener imidlertid at også de vitenskapelige høgskolene har et slikt ansvar innenfor sine kompetansefelt og at dette også bør fastslås i lovs form. Komiteen vil fremme forslag om dette: «2 nr. 6 første punktum skal lyde: Universitetene og de vitenskapelige høgskolene har et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning og for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker og museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger.» Norsk som undervisningsspråk Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Berntutvalget i NOU 1993:24 drøfter og foreslår at det i hovedregelen er norsk som skal være undervisningsspråk i høyere utdanning. Flertallet mener det er viktig å slå dette fast i lovs form fordi høyere utdanningsinstitusjoner bør ha et særlig ansvar i arbeidet med å styrke norsk språkkultur. Dette er også et spørsmål om formidling og tilgjengelighet av forskning og vitenskap. Flertallet mener hovedregelen bør være norsk undervisningsspråk, men at det gjøres unntak for situasjoner der fagets innhold krever det, f.eks. i språkfagene, eller der undervisningsmateriell, gjesteforelesere, undervisningens internasjonale profil eller andre forhold gjør det vanskelig å etterleve bestemmelsen. Det samme vil gjelde situasjoner der samisk språk er mer naturlig. Flertallet foreslår: «2 nytt nr. 7 skal lyde: Undervisningsspråket er til vanlig norsk.» Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen regner det som selvsagt at norsk i hovedregelen er undervisningsspråk ved norske utdanningsinstitusjoner. Disse medlemmer finner det imidlertid i likhet med departementet noe kunstig å skulle lovfeste dette i felles lov for universiteter og høyskoler. Derved må det gjøres unntak fra en slik lov for å fastslå som like selvsagt at undervisning i ulike språkfag er basert på disse språkene, og at lærebøker til grunn for undervisning i høyere utdanning ofte er på et eller flere av verdensspråkene. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av å kunne ansette dyktige utenlandske forelesere ved institusjoner i norsk høyere utdanning uten at kravet til forkunnskaper i norsk språk skal hindre det. Utviklingen av ulike tilbud

18 Side 18 av 67 som fører frem til internasjonal grad ved norske institusjoner er i seg selv positiv og bør oppmuntres, fremfor å bli hindret av en slik lovbestemmelse. På denne bakgrunn vil disse medlemmer støtte departementets forslag og går imot slik lovforandring. Komiteens medlem representanten Christiansen mener det må være opp til den enkelte institusjon å legge opp undervisningen på den måten de selv finner mest hensiktsmessig. Dette medlem vil også peke på at det kan være formålstjenlig å legge opp en del oppgaver slik at man også legger vekt på kjennskap til fremmedspråk i kombinasjon med andre fag innen eksempelvis økonomi- og ingeniørutdanning. Tilrettelegging for funksjonshemmede Komiteen vil påpeke det ansvar institusjonene har for å tilrettelegge studier og studieforhold for studenter med ulike funksjonshemninger. I Innst.S.nr.101 ( ) uttalte komiteen: «Komiteen legger som departementet til grunn at full deltakelse og likestilling er overordnede nasjonale mål i arbeidet for de funksjonshemmede i samfunnet. Komiteen mener utfordringen i høyere utdanning er å sikre funksjonshemmedes mulighet til å påbegynne og fullføre høyere utdanning. En rekke undersøkelser viser at funksjonshemmede også i dag gjennomgående har lavere utdanningsnivå enn ikke-funksjonshemmede. Forholdene må legges til rette slik at funksjonshemmede sikres like muligheter til å ta utdanning.» Komiteen forstår at det ennå kan ta noen tid før alle studier ved alle institusjoner er like godt tilrettelagt for funksjonshemmede, men forutsetter at ingen utestenges fra et studium som de ellers har forutsetninger for å gjennomføre på grunn av sin funksjonshemning.komiteen vil understreke viktigheten av at studiemiljø og arbeidsforhold blir tilrettelagt for studenter med spesielle behov og funksjonshemninger. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil be om at departementet utarbeider en plan for funksjonshemmedes tilgjengelighet til høgre utdanning. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at innen Norgesnettet må funksjonshemmede sikres adgang til minst to alternative læresteder innen samme fagområde. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å tydeliggjøre ansvaret for tilrettelegging av både fysisk tilgjengelighet og pedagogisk tilrettelegging for funksjonshemmede. Dette medlem vil foreslå et nytt nr. 8 under 2 der institusjonenes ansvar og funksjonshemmedes rettigheter blir fastsatt. Dette medlem vil fremme følgende forslag:

19 Side 19 av 67 «2 nytt nr. 8 skal lyde: Institusjonene har ansvar for å tilrettelegge forholdene for funksjonshemmede studenter så vel fysisk som pedagogisk.» Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, forutsetter videre at minst 5 % av vedlikeholdsbevilgningene systematisk benyttes i arbeidet for fysisk tilrettelegging for funksjonshemmede som forutsatt i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede , og at departementet løpende vurderer om denne prosentsatsen bør økes for å nå de mål som tidligere er uttalt. Komiteens medlem representanten Christiansen vil understreke de store forskjellene i forutsetninger for å tilrettelegge forholdene for funksjonshemmede som finnes mellom de forskjellige institusjonene. Dette medlem vil peke på at en fast prosentandel av vedlikeholdsbevilgningene til slike tiltak er en meget firkantet bestemmelse, og mener at bevilgningene til dette formålet i stedet bør fastsettes i de enkelte budsjetter og at de beløp som bevilges må sikres å gå til de prosjekter som gir størst uttelling. 4. Kap. 2. institusjonens styringsorganer 3-11 Lovforslaget bygger på at styret skal være det øverste ansvarlige organ ved institusjonen, med avgjørelsesmyndighet og tilsynsansvar i alle saker. Loven angir hvilke forvaltningsnivåer styret kan delegere til, enkelte beskrankninger i forhold til interndelegasjon, men også en hjemmel for departementet til, etter forslag fra institusjonens styre, å oppheve delegasjonssperrene i nærmere angitte tilfeller. Departementet foreslår at styret skal ha 9, 11 eller 13 medlemmer, med rektor og prorektor som leder og nestleder. Alle grupper ved institusjonen skal være representert i styret. Tilsatte i undervisnings- og forskerstilling skal ha fra 2 til 5 plasser i styret, de teknisk og administrativt tilsatte skal ha 1 eller 2 og studentene 2 eller 3 plasser. I tillegg skal det være fra 2 til 4 eksterne medlemmer. Tilsatte i undervisnings- og forskerstilling skal ha flertall alene eller sammen med studentrepresentantene. Den endelige fastsetting av styrets sammensetning og størrelse gjøres av institusjonens råd. Styret velges ved valg på institusjonen. Eksterne medlemmer velges av institusjonens råd. Valget godkjennes av departementet. Loven åpner for at departementet i særlige tilfeller kan fastsette en annen styringsordning, med et flertall av eksterne medlemmer i styret og en annen oppnevningsprosedyre for disse. Etter forslaget skal et universitets- eller høgskoleråd være rådgivende organ for styret. Rådet skal

20 Side 20 av 67 normalt være større og bredere sammensatt enn styret, med hovedvekt på representasjon fra de ulike fagmiljøene og med tilsatte i undervisnings- og forskerstilling i flertall. 4. Styrets oppgaver og 5. Delegasjon Komiteen understreker at institusjonene har det overordnede ansvar for studentenes helhetlige læringsmiljø, og viser til at dette er lovfestet i 44. Det vises for øvrig til Innst.S.nr.101 ( ) jf. St.meld. nr. 14 ( ). Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til utkastet til 4 og 5. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at styret bør ha et større ansvar for det helhetlige studentmiljøet. Disse medlemmer foreslår derfor at styret skal ha ansvar for å få utarbeidet en rullerende plan for det helhetlige utdanningsmiljøet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «4 nytt nr. 3 skal lyde: Styret har ansvaret for at institusjonen har en plan for det helhetlige utdanningsmiljøet. Nr. 3, 4 og 5 blir hhv. nytt nr. 4, 5 og 6.» 6. Styrets sammensetning Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, er tilfreds med at det åpnes for at tilsatte i undervisnings- og forskningsstilling og studenter kan ha flertall i institusjonens styre. Flertallet mener denne modellen er viktig, fordi den sikrer en viss grad av «brukerstyring» ved institusjonene. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet åpner for andre modeller for styrets sammensetning i 6 nr. 7. Dette vil kunne åpne for f.eks. flertall av ekstern representasjon i styrene, noe som vil kunne gå på bekostning av akademiske frihet. Dette medlem mener det kan vurderes forsøksordninger med andre styreordninger, men mener at dette ikke bør lovfestes. Dette medlem vil derfor foreslå at 6 nr. 7 utgår. Dette medlem fremmer følgende forslag: «6 nr. 7 utgår.»