Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om universiteter og høgskoler (lov om høgre utdanning).

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om universiteter og høgskoler (lov om høgre utdanning)."

Transkript

1 Side 1 av 67 Finn lignende Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om universiteter og høgskoler (lov om høgre utdanning). Innst. O. nr. 40 ( ) Kildedok: Ot.prp. nr. 85 ( ) Dato: Utgiver: kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Innhold 1. Generelt 2. Lovens overskrift 3. Kap. 1. virkeområde og formål 1, 2 4. Kap. 2. institusjonens styringsorganer Kap. 3. avdelinger og grunnenheter 12, 13, Kap. 4. administrasjon. økonomi- og eiendomsforvaltning Kap. 5. generelle regler om styringsorganer Kap. 6. styrets klagenemnd 24, 25, Kap. 7. studentorganene 27, Kap. 8. tilsettingsforhold Kap. 9. opptak som student. rett til å gå opp til eksamen. bortvisning og utestenging Kap. 10. undervisning. grader. eksamen Kap. 11. søksmål og kap. 12. forskjellige bestemmelser Kap. 13. sluttbestemmelser - lærerutdanningsloven 63, 64, Forslag fra mindretall 16. Komiteens tilrådning 1. Generelt

2 Side 2 av 67 Departementets forslag gir et felles lovgrunnlag for de fire statlige universitetene og de seks vitenskapelige høgskolene som er nevnt i gjeldende universitetslov, og de 26 statlige høgskolene som ble opprettet ved sammenslåinger i Lovforslaget regulerer forholdet mellom de sentrale myndigheter og institusjonene og gir et felles rammeverk for institusjonenes interne styring og organisering. Bakgrunnen for lovforslaget er Innst.S.nr.230 ( ), jf. St.meld. nr. 40 ( ) og NOU 1988:28. Lovforslaget bygger på Bernt-utvalgets innstilling NOU 1993:24 Lov om universiteter og høgskoler. Både utvalgsinnstillingen og departementets lovutkast har vært gjenstand for omfattende høringer. Når det gjelder administrative og økonomiske konsekvenser, mener departementet at forslaget over tid vil kunne gi bedre ressursutnyttelse. Enkeltbestemmelser som isolert sett kan medføre økte utgifter på noen institusjonsbudsjetter, forutsettes dekket innenfor tildelte bevilgninger. Komiteen viser til sin begrunnelse for å be departementet legge fram forslag til felles lov for høyere utdanning i Innst.S.nr.230 ( ): «Komiteen vil legge vekt på at Norgesnettet gir studentene større mulighet til å flytte fra en institusjon til en annen og til å kombinere fag fra flere læresteder. En forutsetning må være at eksamener, fag og grader fra en høyskole lettere lar seg innpasse og blir godkjent som likeverdig med tilsvarende utdanning ved annen høyskole eller universitet. Omorganiseringen i et Norgesnett innebærer at all høyere utdanning inngår i et samlet hele. På denne bakgrunn går komiteen inn for en felles lov om høyere utdanning, og ber departementet legge fram forslag om dette.» Komiteen mener at med framlegget til en lov som omfatter alle høgre utdanning, er en viktig del av reformarbeidet innenfor høgre utdanning falt på plass. Sammen med utviklingen av Norgesnettet danner lovforslaget et godt grunnlag for å opprettholde, befeste og utvikle et høyt faglig nivå såvel ved de statlige høgskolene som ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Komiteen vil bemerke at lovframlegget har imøtekommet mange av de innsigelser som er kommet fram i høringsprosessene, og mener proposisjonen danner et godt grunnlag for Stortingets lovbehandling. Komiteen vil understreke at det innenfor rammen av et felles lovverk er viktig at institusjonene gis mulighet for fleksible tilpasninger og utvikling ut fra institusjonenes tradisjoner, pålagte oppgaver, størrelse og egenart. Flertallet ønsker at institusjonene innenfor de rammer som loven setter og de oppgaver de blir pålagt å løse, skal ha størst mulig frihet og selvstendighet innenfor de økonomiske rammer som tildeles.

3 Side 3 av 67 Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, finner at lovforslaget gir mulighet til å ivareta de forutsetninger Stortinget ga i Innst.S.nr.230 ( ), jf. St.meld. nr. 40 ( ) Om høgre utdanning, gjennom å gi et felles rammeverk for universitetene, de vitenskapelige høgskolene og de statlige høgskolene både hva gjelder institusjonenes interne organisering og styring, forhold som gjelder studentene, og forholdet mellom de sentrale myndigheter og institusjonene. Flertallet ser at lovforslaget ivaretar den faglige konsentrasjon og arbeidsdeling som forutsettes i Norgesnettet, legger forholdene til rette for økt studentmobilitet og ivaretar nødvendig nasjonal styring av den faglige utbygning og dimensjonering innen høgre utdanning. Samtidig mener flertallet at det i Norgesnettet må gis rom for faglig utvikling og vekst også ved de institusjoner som i dag ikke er tildelt nasjonale ansvarsfelt. Flertallet vil i denne sammenheng uttrykke støtte til prinsippet om at alle institusjonene i Norgesnettet skal kunne gis knutepunktfunksjoner på områder hvor de besitter særlig kompetanse. Prinsippet uttrykker rom for faglig utvikling. Flertallet vil slå fast at prinsippene i Norgesnettet, og herunder viktigheten av at utdanningspolitikken styres på nasjonalt nivå, danner fundamentet for den videre utvikling. Det vil være avgjørende for utdanningsinstitusjonenes mulighet til å videreutvikle sin faglige styrke og profil at en nasjonal arbeidsdeling står fast. Dette vil også legge forholdene til rette for at den enkelte institusjon kan nyttegjøre seg andre institusjoners særlige kompetanse. I arbeidsdelingen i Norgesnettet ligger at universitetene og de vitenskapelige høgskolene gis et særlig ansvar for grunnforskningen og forskerutdanningen. Dette innebærer at disse institusjonene skal ha hovedansvar for hovedfags- og doktorgradsstudier. Flertallet er innforstått med at forskerutdanning på høyt internasjonalt nivå krever brede fagmiljøer og nødvendig spisskompetanse, og at slike faglige krav også i fremtiden må danne grunnlaget for gradsfordeling og forskningsansvar i Norgesnettet. Flertallet mener likevel at det er viktig at utviklingen skjer i en form som sikrer at også fremtidig arbeidsdeling reflekteres i nasjonale behov og er i tråd med de overordnede prinsipper som ligger til grunn for Norgesnettet. Flertallet vil vise til komiteens samlede uttalelse i Innst.S.nr.230 ( ), jf. St.meld. nr. 40 ( ) Om høgre utdanning: «Komiteen vil med dette understreke at faglig tyngde, kvalitet og kompetanse må være avgjørende for tildeling av oppgaver, ansvar og ressurser i Norgesnettet. Universitetene og de vitenskapelige høgskolene har fått hovedansvar for hovedfags- og forskerutdanningen. Komiteen mener at høyt kompetente forskningsmiljøer med tilstrekkelig tyngde i det regionale høgskolesystemet også må spille en viktig rolle, noe som kan sikres gjennom et godt organisert samarbeid mellom universiteter og regionale høgskolesentra.»

4 Side 4 av 67 Flertallet vil uttrykke tilfredshet med at denne merknaden følges opp av departementet gjennom oppretting av flere hovedfagsstudier på høgskoler som samarbeidsprosjekter med et universitet eller vitenskapelig høgskole. Flertallet er opptatt av at Norgesnettet skal tilrettelegge for mobilitet, noe som forutsetter at studentene kan bygge opp graden på grunnlag av utdanninger på flere steder. Dette betinger en ens oppbygging av gradssystemet. Flertallet er også opptatt av at utdanninger med likt innhold og grad skal oppfattes som likeverdige og gi de samme muligheter for studenter og ansatte uavhengig av studiested. Studenter og ansatte på samme nivå og innenfor tilsvarende utdanninger må derfor ha likeverdige forhold hva gjelder innhold i arbeidet, titler og grader uavhengig av hvilken institusjon de er tilknyttet. Flertallet forutsetter at utdanninger med likt innhold ansees som likeverdige både for videre studier og som inngangsbillett til arbeidslivet. Flertallet er kjent med at departementet har tatt initiativ til å få nedsatt et utvalg for å gjennomgå gradsbetegnelsene på tvers av universitets- og høgskolesektoren, og antar at dette arbeidet gis høy prioritet. Flertallet vil peke på betydningen av Norgesnettet som et samlet hele og med et felles samlet ansvar for høyere utdanning i Norge. Flertallet vil også understreke betydningen av at alle institusjoner som omfattes av loven, gis mulighet til dynamisk utvikling innen Norgesnettets rammer. Flertallet ser det som viktig i et samfunn i stadig forandring, at organisering av utdanningsinstitusjoner ikke blir for statisk, men gir mulighet for fleksibilitet og utvikling. Flertallet vil understreke at en felles lov samtidig må gi mulighet til en stadig vurdering og utvikling av institusjonene som inngår i Norgesnettet. Flertallet viser også til merknader under 2. Komiteens medlem representanten Christiansen mener at høyere utdanning i Norge burde organiseres og finansieres på en helt annen måte enn i dag. Dagens modell fører til feil ressursdisponering. Dette medlem ønsker at utdanningstilbudet skal markedstilpasses ved å gjøre universiteter og høgskoler direkte økonomisk avhengige av antall studenter som får en fullført utdannelse. Dette medlem ønsker derfor et finansieringssystem basert på en stykkpris pr. student. Dette medlem ser for seg en ordning hvor det fastsettes en bestemt stykkpris på hver enkelt type utdanning, slik at de mer kapitalkrevende studiene får en høyere stykkpris. I tillegg er dette medlem beredt til å gi direkte statstilskudd til de enkelte typer forskningsvirksomhet. Det må videre være full likebehandling av offentlige og private institusjoner når det gjelder rett til å motta stykkpris for sine studenter.

5 Side 5 av 67 Dette medlem ønsker innenfor en slik finansieringsmodell at de enkelte universiteter og høgskoler skal gis full frihet så vel akademisk som økonomisk og organisasjonsmessig. Dette medlem mener videre at den enkelte institusjon skal stå fritt til å velge sin organisasjonsform og ledelsesstruktur og ønsker at alle høyere utdanningsinstitusjoner blir organisert som frittstående stiftelser. Det bør videre innføres fullt selvstyre hva angår hvilket studietilbud institusjonen vil satse på, så fremt disse studiene har et slikt kvalitativt nivå at de oppfyller de krav som settes. Dette medlem mener også at de krav de enkelte institusjoner setter til studenter som søker adgang, er en så viktig del av deres markedsposisjonering, at det vil være helt uhensiktsmessig å påtvinge dem en samordnet eller sentralbestemt opptaksprosess. Departementets oppgave skal i dette systemet være å godkjenne hvilke studier som skal gi utbetaling i form av stykkpris og som skal gi rettigheter i forhold til Lånekassen. Når det gjelder godkjenning av læresteder og studier ønsker dette medlem at dette skal skje på to forskjellige plan. Dette medlem ønsker en offentlig godkjenning av studier som skal være stipend- og låneberettiget, samt en godkjenning av studienes kvalitet for å bli inkludert i vekttallsystemet og for å kunne være grunnlag for tildeling av titler og grader basert på den kunnskap som rent faktisk tilføres studentene. Den offentlige godkjenningen skal altså være en minimumsgodkjenning. Når det gjelder kvalitetskrav utover denne minimumsstandarden, tror dette medlem at institusjonene i ren egeninteresse vil organisere seg slik - eksempelvis gjennom bransjeorganisasjoner - at det stilles strenge krav til medlemmenes faglige kvalitet. Dette medlem mener videre at en konkurranse institusjonene imellom både vil føre til at studentene settes mer i sentrum, og at lærestedene blir meget opptatt av å verne om sitt faglige renommé gjennom stadige kvalitetsforbedringer. Dette medlem er overbevist om at en slik modell for høyere utdanning vil gi et bedre, billigere og riktigere utdanningstilbud enn hva tilfellet er i dag. Dette medlem erkjenner at det ikke er et flertall for en slik omorganisering i Stortinget. Dette medlem har derfor i sitt arbeid med loven konsentrert seg om å fremme forslag til endringer som ligger innenfor det vedtatte systemet og de føringene som ligger til grunn for Norgesnettet, og slutter seg dermed subsidiært til hovedtankene i merknadene fra komiteens flertall. Dette medlem mener det er viktig å opprettholde skillet mellom vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. Dette betyr imidlertid ikke at den delingen som er fastslått i 1 skal opprettholdes for all fremtid. Dette medlem mener det må åpnes for muligheten for statlige høgskoler til å bli en vitenskapelig høgskole dersom det skulle bli utviklet et særskilt miljø innen spesielle områder. Dette medlem vil understreke at dette standpunktet knytter seg til muligheten til å utvikle seg i «høyden» og ikke i «bredden», og vil i denne sammenheng slå fast at dette medlem mener det ikke skal opprettes flere offentlige universiteter.

6 Side 6 av 67 Komiteen mener at vektlegging av kvalitet og faglig jevnbyrdighet innebærer at private høgskoler deltar i Norgesnettet på de områder hvor de har sterk faglig kompetanse og etter de retningslinjer som Stortinget tidligere har trukket opp. En slik mulighet for deltakelse i Norgesnettet bør også innebære en adgang til å gi utdanningstilbud på høyt nivå innen disse områdene. Komiteen viser for øvrig til at de private høgskolenes virksomhet er hjemlet i lov om private høgskoler. 2. Lovens overskrift Komiteen viser til at institusjonene ikke bare skal drive med undervisning, men også forskning (jf. 2 nr. 1 og 2). Komiteen viser videre til at loven ikke omfatter private utdanningsinstitusjoner. Benevningen «Lov om høyere utdanning» som lovens overskrift kan derfor virke misvisende i forhold til de oppgaver og den egenart institusjonene er pålagt. Komiteen vil på denne bakgrunn foreslå: Lovens overskrift skal lyde: Lov om universiteter og høgskoler. 3. Kap. 1. virkeområde og formål 1, 2 Departementet foreslår å navngi hvilke institusjoner loven skal gjelde for, dvs. universitetene og de vitenskapelige høgskolene som kommer inn under dagens universitetslov, og hver av de 26 nye høgskolene som ble etablert i Loven kan dessuten gjøres gjeldende, helt eller delvis, for andre statlige høgskoler ved kgl.res. Organiseringen av de statlige kunsthøgskolene er foreløpig under vurdering. For høgskoler som bare deler av loven skal gjelde for, bør det kunne fastsettes en annen myndighetstildeling enn det som er bestemt i loven. Det foreslås ikke åpnet adgang til å bringe private institusjoner helt eller delvis inn under loven. Vurderingene her bør gjøres etter at erfaringene med privathøgskoleloven er nærmere utredet. Norges tekniske høgskole (NTH) skal bestå som en samlet enhet under nåværende navn innenfor Universitetet i Trondheim og er derfor nevnt i 1 under dette universitetet. Formålsparagrafen er konsentrert om primæroppgavene og gjenspeiler kravet til institusjonene om å samarbeide og utfylle hverandre innenfor Norgesnettet. Lovutkastet viderefører universitetslovens bestemmelse om at institusjonene ikke kan gis pålegg om innholdet i undervisningen, forskningen eller utviklingsarbeidet utover det som er hjemlet i lov. Kunstnerisk utviklingsarbeid er kommet inn i loven på linje med faglig FoU. Institusjonens ansvar for å bidra til etterutdanning på sine fagområder lovfestes.

7 Side 7 av 67 Universitetene har et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning og for forskningsbiblioteker og museer med vitenskapelige samlinger. Andre institusjoner kan tillegges et tilsvarende ansvar på sine særskilte fagområder. Lovformuleringene her gir ingen endring i den funksjonsdeling som er godkjent. 1. Institusjoner loven gjelder for Komiteen slutter seg til departementets konklusjon om at alle institusjoner som loven skal omfatte, bør navngis. Komiteen er enig i at «selv om det ikke vil være skarpe funksjonelle skiller mellom institusjonstypene, vil det likevel være hensiktsmessig å omtale institusjonene som universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler» (proposisjonen s. 13). For å unngå mulig mistolkning av at institusjonstypene i utkastet er inndelt med bokstavene a, b og c, vil komiteen foreslå bokstavene erstattet med strekpunkter. Komiteen mener at dersom andre institusjoner, f.eks. de kunstfaglige høgskoler, helt eller delvis skal omfattes av loven, vil dette fordre lovendring. Komiteen mener derfor at utkast til 1 nr. 2 skal utgå. Komiteen mener at Norges fiskerihøgskole, som har vært etablert som en avdeling med navnet Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø, skal nevnes med navn i loven som en del av Universitetet i Tromsø. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at den beste løsningen på problematikken rundt Universitetet i Trondheim (UNIT) og Norges tekniske høgskole (NTH) er å omgjøre dagens universitet til et teknisk-naturvitenskapelig universitet. En slik modell vil sikre et samlet universitet og en god, framtidsrettet teknologisk utdanning. Samtidig vil dette sikre en videreføring av dagens samarbeid innen forskning og utdanning. Eksempler på institusjoner som har lykkes i å utvikle gode konsepter er Massachusetts Institute of Technology (MIT). Flertallet vil imidlertid vise til at et Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) må finne sin egen form ut fra de tradisjoner og ressurser miljøet har. Flertallet viser til de globale utfordringer vår sivilisasjon står overfor, f.eks. klima, energi, fattigdom, arbeidsledighet, helse, utdanning og kulturskifter. Flertallet mener framskritt for å løse disse utfordringer må bygge på en helhetsforståelse. I et slikt perspektiv blir samarbeid og samspill mellom ulike forskningsdisipliner og tradisjoner en viktig oppgave. Flertallet understreker den betydning teknologisk utdanning og forskning har for å løse flere av disse globale utfordringene. Men teknologiutvikling er avhengig av god innsats i grunnforskning

8 Side 8 av 67 innenfor matematisk-naturvitenskapelige disipliner. Flertallet vil påpeke at teknologi påvirker mennesker og samfunn. Nettopp fordi teknologi ikke bare er teknikk, men like mye spørsmål om organisering og implementering, må teknologer ha innsikt i mellommenneskelige prosesser og påvirkning. Det kan de hente i de humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner. Flertallet vil samtidig påpeke at det er av interesse for humaniora og samfunnsvitenskapene å studere teknologiens og naturvitenskapenes betydning. Men skal disse fagdisipliner kunne gi økt innsikt, må også disse disipliner drive god grunnforskning. Flertallet mener det er behov for både konsentrasjon om de enkelte disipliner og å se helheter på tvers av fagdisipliner og kulturer. En slik tverrfaglighet i både forskning og utdanning kan åpne for ny erkjennelse og spennende løsninger. Flertallet mener det derfor er ønskelig med økt samhandling mellom teknisk-naturvitenskapelige miljø og humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljø. En slik tverrfaglighet er mulig uten en integrert styringsstruktur, men flertallet mener en integrert organisasjon i større grad sikrer tverrfaglig samarbeid og utvikling. Ny teknologi åpner for nye valg som må styres av etiske verdier. Flertallet mener etableringen av et Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim vil bidra til å styrke og sikre Trondheim-miljøets plass i Norgesnettet. Denne institusjonen vil få en nøkkelfunksjon innen teknisk-naturvitenskapelig forskning og undervisning i Norgesnettet, i tillegg til de andre faglige spesialiteter institusjonen får gjennom sine kvalifiserte miljø innen medisin, humaniora og samfunnsvitenskapene. Flertallet mener det vitenskapelige miljø knyttet til UNIT og NTH skulle inneha de kvaliteter som er nødvendig for å kunne etablere et teknisk-naturvitenskapelig universitet med nasjonal funksjon og av internasjonal høy standard. Flertallet er klar over at institusjonen har ulike utdanningstradisjoner og fagkulturer. Etableringen av et teknisk-naturvitenskapelig universitet vil ikke kunne erstatte disse kulturer. Derfor må institusjonen være mangfoldig, der både programmerte profesjonsutdanninger og frie studier i klassiske disipliner får eksistere side ved side. Flertallet vil peke på at tradisjonelle humanistiske og klassiske universitetsfag på en positiv måte kan ta opp og dra nytte av den andre studiekulturen. Det kan spesielt gjelde begynnertrinnet i studiet. Flertallet viser til at navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet uttrykker en hovedprofil for universitetet, teknologi og naturvitenskap. Dette innebærer at NTNU skal ivareta funksjonen som knutepunkt i Norgesnettet for den teknisk-naturvitenskapelige forskning og utdanning, herunder sivilingeniørutdanning, og at institusjonen samarbeider nært med industri, næringsliv, forskningsinstitusjoner som SINTEF, og forskningsmiljøer i andre land, som også bør komme til uttrykk i styringsorganenes sammensetning.

9 Side 9 av 67 Flertallet vil understreke at NTNU er et universitet med et bredt fagtilbud. Det er dette brede fagtilbudet innen humaniora, samfunnsvitenskap, medisin og matematisk-naturvitenskapelige disipliner som berettiger navnet universitet. Sammen med teknologiutdanningen kan institusjonen få betegnelsen teknisk-naturvitenskapelig universitet. Flertallet mener NTNU har en spesiell forpliktelse til å fremme samspillet mellom teknologi og naturvitenskap og humaniora, samfunnsvitenskap og medisin. I den grad andre disipliner også kan bidra til å videreutvikle og berike universitetets hovedprofil, kan disse tilbudene også knyttes til NTNU. Flertallet vil understreke at skal dette samspillet bli fruktbart, må de ulike disiplinene ha mulighet til å drive grunnforskning på sine felt og ha en faglig frihet til å utvikle seg. Flertallet mener de største fordeler av dette samspillet kan ligge på høyere nivå. Grunnutdanningen bør derfor legge vekt på de ulike disipliners egenart og tradisjon, mens man på høyere nivå bør oppmuntre til utdanningsprofiler, prosjekter og perspektiver som passer inn i NTNUs hovedprofil. Flertallet mener det må foretas en nærmere utredning om hvordan studiene ved det nåværende universitet best kan realisere intensjonene bak konseptet om NTNU. Utredningen skal bidra til å styrke den teknisk-naturvitenskapelige profil ved at andre enheter retter inn deler av sin virksomhet mot institusjonens hovedprofil. Flertallet mener videre at en organisering som et teknisk-naturvitenskapelig universitet må innebære at hverken Den allmennvitenskapelige høyskole (AVH) eller Norges tekniske høgskole (NTH) består som forvaltningsnivåer, og at de legges direkte under universitetets styre. Videre mener flertallet at NTNU skal bare ha én rektor. Flertallet mener det er behov for både konsentrasjon om de enkelte fagdisipliner og å se helheter på tvers av fagdisipliner og kulturer. En slik tverrfaglighet i både forskning og utdanning kan åpne for ny erkjennelse og spennende løsninger. Flertallet mener derfor det er ønskelig med økt samhandling mellom teknisk-naturvitenskapelige miljø og humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljø, f.eks. gjennom en MIT-modell. Dette er mulig i en integrert organisasjon. Flertallet mener det vitenskapelige miljø knyttet til Universitetet i Trondheim og Norges tekniske høgskole innehar de kvaliteter som er nødvendig for å kunne etablere et teknisk-naturvitenskapelig universitet med nasjonal funksjon og av internasjonal høy standard. Institusjonens ulike fagmiljø vil gi gode muligheter for fruktbare og spennende vekselvirkninger. Flertallet er klar over at institusjonene har ulike utdanningstradisjoner og fagkulturer. Etableringen av et teknisk-naturvitenskapelig universitet vil ikke kunne erstatte kulturer. Derfor må institusjonen være flerkulturell der både programmerte profesjonsutdanninger og frie studier i klassiske disipliner får eksistere side om side. Flertallet vil peke på at tradisjonelle humanistiske og klassiske universitetsfag på en positiv måte kan ta opp og dra nytte av den andre studiekulturen. Det kan spesielt gjelde begynnertrinnet i studiet.

10 Side 10 av 67 Det må gjøres en nærmere utredning om hvordan studiene ved det nåværende universitet, i innhold og opplegg kan struktureres, slik at de best mulig kan realisere intensjonene bak konseptet «Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet». Flertallet vil be departementet sørge for at så skjer. Flertallet vil også på denne måten styrke kontakten mellom de besluttende og bevilgende myndigheter og det teknisk-naturvitenskapelige forskningsmiljø. Etableringen av NTNU vil synliggjøre en overordnet orientering for universitetet, og gi tverrfagligheten et formål og organisatorisk uttrykk samtidig som næringslivet får innfridd sitt ønske om en hovedsatsing og en markering av innretningen. Flertallet mener et nødvendig skritt for å realisere visjonene for NTNU er å få reist et nytt og hensiktsmessig realfagbygg på Gløshaugen. Flertallet vil be departementet forsere dette arbeidet. Flertallet vil videre peke på muligheten for et nært samarbeid mellom NTNU og Norges forskningsråd om utvikling av forskningsprogrammer og prosjekter innen teknisk-naturvitenskapelige områder. Flertallet fremmer etter dette følgende forslag til vedtak: «1. Universitetet i Trondheim med Norges tekniske høgskole (NTH) omgjøres til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) med virkning fra 1. januar NTNU skal være én forvaltningsenhet med én rektor. Dette innebærer at hverken AVH eller NTH består som egne forvaltningsnivåer. Den administrative strukturen må ivareta både de teknologiske og naturvitenskapelige fagene og de humanistiske, samfunnsvitenskapelige og medisinske fagene. Stortinget ber Regjeringen om å fastlegge NTNUs organisasjon i tråd med dette. 2. Stortinget ber Regjeringen utrede den framtidige fagstrukturen ved NTNU. NTNU skal ha et bredt fagtilbud innen teknologiske og naturvitenskapelige fag, humanistiske fag, samfunnsvitenskap og medisin, som gir rom både for grunnforskning og utdanning innen disse disipliner, og som skal fremme samarbeid mellom disse under institusjonens hovedprofil.» Flertallet foreslår følgende endring av utkast til 1 nr. 1 første strekpunkt: «1 nr. 1 første strekpunkt skal lyde: - Universitetene: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø med Norges fiskerihøgskole;»

11 Side 11 av 67 Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og representanten Christiansen viser til at problemstillinger knyttet til fremtidig organisering av Universitetet i Trondheim har stått sentralt ved behandling av lovforslaget. Ved opprettelsen av universitetet i 1968 utgjorde Norges tekniske høgskole en nødvendig basis og et viktig utgangspunkt for de studietilbud som i løpet av de 28 årene er utviklet med spesiell vektlegging av teknologiske fag. Disse medlemmer finner grunn til å understreke og fremheve det tette samarbeidet som har funnet sted, samtidig som NTHs særlige nasjonale ansvar for teknologisk utdanning og forskning har vært prioritert og fullt ut ivaretatt av NTH og den felles universitetsledelse gjennom årene. Disse medlemmer har imidlertid registrert en økende uro ved NTH i løpet av de siste årene hvor det spesielt henvises til endringene i universitetsloven i 1989 og omlegging til en felles bevilgning til Universitetet i Trondheim over statsbudsjettet. Det er bl.a. pekt på frykt for usynliggjøring av NTH som nasjonal utdanningsinstitusjon av sivilingeniører med de problemer dette kan skape for samarbeid med tilsvarende utenlandske institusjoner, og nedprioritering av NTHs viktige oppgaver innen teknologisk utdanning og forskning. Dette har resultert i et stigende ønske fra NTH om løsrivelse fra Universitetet til reetablering som selvstendig vitenskapelig høyskole med egne styringsorganer underlagt loven og med eget budsjettkapittel i statsbudsjettet. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre erkjenner at de ulike avveininger har vært vanskelige, og det kan anføres gode argumenter for såvel løsrivelse som for å videreføre NTH under en felles universitetsledelse. Etter en samlet vurdering har allikevel disse medlemmer konkludert med å anbefale at NTH etableres som en selvstendig vitenskapelig høyskole fra 1. januar l996 for å sikre en best mulig ivaretagelse av teknologisk utdanning og forskning innen institusjonen. Dette innebærer løsrivelse fra Universitetet i Trondheim, eget budsjett og egne styringsorganer direkte underlagt departementet og Stortinget og vil fremgå ved forslag til endring av 1 a og b. De øvrige delene av universitetet blir fra samme tidspunkt benevnt Universitetet i Trondheim. Disse medlemmer mener det allikevel bør pålegges begge institusjoner et felles ansvar for et fortsatt nært samarbeid faglig og organisatorisk med en videreføring av etablerte felles administrative enheter som det vil være naturlig å opprettholde også etter løsrivelsen. Dette bør også kunne omfatte felles bygg for samlokalisering og integrering av spesielle fagmiljøer, jf. nytt Realfagbygg på Gløshaugen. I den grad dette samarbeidet bør formaliseres og nedfelles i loven, vil disse medlemmer be departementet utarbeide forslag til tillegg til loven. Komiteens medlem representanten Christiansen viser til sine merknader og støtter konklusjonen til Senterpartiet og Høyre. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og representanten Christiansen vil fremme følgende forslag:

12 Side 12 av 67 «Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for å formalisere en videreføring av samarbeidet mellom Norges tekniske høgskole og Universitetet i Trondheim gjennom tillegg til lover.» Disse medlemmer foreslår 1 nr. 1 første og andre strekpunkt endret slik: «1 nr. 1 første strekpunkt skal lyde: - universitetene: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Trondheim, Universitetet i Tromsø med Norges fiskerihøgskole.» «1 nr. 1 andre strekpunkt skal lyde: - de vitenskapelige høgskolene: Arkitekthøgskolen i Oslo, Norges handelshøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges landbrukshøgskole, Norges musikkhøgskole, Norges tekniske høgskole og Norges veterinærhøgskole.» Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til nedenstående merknad fra Høyre og fra Senterpartiet. Flertallet vil understreke at det kun er proposisjonens organiseringsforslag vedrørende Universitetet i Trondheim som er utredet og som har vært ute på høring. Det betyr at hverken flertallets eller mindretallets forslag tidligere er utredet. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har under arbeidet med proposisjonen hatt som intensjon å sikre NTH en fri stilling, synliggjøre det teknologiske miljø og gi gode vilkår for forskning innen dette området. Samtidig har disse medlemmer vært opptatt av å sikre Midt-Norge et sterkt universitet. AVH og NTH burde etter disse medlemmers mening få utvikle seg som likeverdige parter, i nært samarbeid med hverandre. Flertallets modell avvikler to tradisjonsrike høyskoler og oppretter en modell som skaper stor usikkerhet for begge fagmiljøers framtid. Disse medlemmer er kritisk til å påtvinge universitetsmiljøet en slik modell med så omfattende organisatoriske og faglige konsekvenser. Modellen burde vært presentert tidligere i behandlingsprosessen, slik at miljøene hadde vært bedre kjent med det grunnlag som Stortinget skal fatte sin beslutning på. Komiteens medlemmer fra Høyre må konstatere at den modell flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti nå plutselig i sluttfasen har presentert for et fremtidig universitet i Trondheim innebærer at det kastes vrak på Regjeringens forslag. Modellen innebærer også at såvel NTH som AVH opphører som høyskoler fra 1. januar Å

13 Side 13 av 67 påtvinge et samlet universitetsmiljø i Trondheim en slik modell uten å trekke fagmiljøene inn i en utredende og forberedende fase er høyst oppsiktsvekkende og bryter med hevdvunnen praksis. Det innebærer også at flertallet høyst uforberedt avvikler faglig sterke institusjoner det knyttes lange tradisjoner til. Disse medlemmer mener det er uansvarlig å invitere Stortinget til å fatte denne beslutningen, som innebærer så store organisatoriske endringer, uten forutgående utredning og nærmere drøfting av konsekvenser på et faglig og politisk grunnlag. Disse medlemmer kan ikke være med på en slik behandlingsmåte, og vil på det sterkeste advare mot at Stortinget fatter vedtak med så uante og vidtrekkende konsekvenser på et så spinkelt grunnlag som flertallets forslag er basert på. Disse medlemmer har under arbeidet med denne innstillingen hatt som intensjon å sikre NTH en friest mulig stilling i forhold til dagens situasjon. Med det som utgangspunkt har disse medlemmer også vært beredt til å bidra til flertallsløsninger gjennom subsidiære merknader og forslag basert på Regjeringens forslag til lov. Disse medlemmer må på denne bakgrunn ta til etterretning at grunnlaget for subsidiær stemmegivning knyttet til de lovparagrafer som omhandler Universitetet i Trondheim ikke lenger er til stede. Disse medlemmers standpunkt slik det fremgår av innstillingen, innebærer at NTH løsrives fra Universitetet i Trondheim og blir en selvstendig vitenskapelig høyskole og at de øvrige deler av universitetet utgjør Universitetet i Trondheim. Komiteens medlem representanten Christiansen mener i utgangspunktet at den mest ideelle løsningen på problematikken rundt UNIT og NTH ville være å omgjøre dagens universitet til et teknisk-naturvitenskapelig universitet etter modell fra Massachusetts Institute of Technology (MIT). Et slikt universitet vil sikre viktigheten av en god, fremtidsrettet teknologisk utdanning, samtidig som også de studentene som ønsker andre utdanningsløp ved universitetet enn dagens NTH-studier kan få en verdifull innføring i teknologi. En videreutvikling av dagens samarbeid innen forskning vil også kunne ivaretas. Dette medlem mener imidlertid en slik omgjøring forutsetter at AVH og NTH i større grad må nærme seg hverandre, bl.a. ved at strukturen blir mer felles. Dette medlem mener en riktig prioritering ville være en gjennomgang av strukturen ved AVH og en tilpasning av denne til NTHs struktur, bl.a. ved at studiene, i det minste ved lavere grad, blir lagt opp basert på programmert undervisning. Videre mener dette medlem at det måtte vurderes å innføre et obligatorisk første år for samtlige studenter med en generell teknisk-rettet grunnutdanning. Dette medlem vil vise til at MIT på linje med de fleste andre amerikanske universiteter er lagt opp med basis i en annen tradisjon enn den norske. Dette medlem mener det ville være interessant om et av Norges universiteter kunne ha fått en særegen profil, samtidig som tilbudet ved dette universitetet innen de frie studiene kunne gi en utdanning vinklet noe annerledes enn tilsvarende ved de andre universitetene innenfor dagens ramme av titler og grader. Dette medlem erkjenner at en overgang til programmert

14 Side 14 av 67 undervisning vil kunne bety en reduksjon av antall studenter ved AVH ettersom det neppe hverken er foreleser-/veilederkapasitet eller rent plassmessig kapasitet til å ha samme antall studenter i en slik situasjon. Dette medlem mener imidlertid at dette delvis kompenseres gjennom at en slik omlegging trolig også vil føre til en bedre gjennomstrømning. Dette medlem mener at en satsning på et teknisk-naturvitenskaplig universitet ville forutsette at de teknologiske fagene ble styrket, samtidig som dagens AVH-fag i større grad ville måtte ha en tilknytning til teknologifagene. En opprettelse av et slikt universitet ville også slik dette medlem ser det, forutsette at styret og rådet ble sammensatt slik at man sikret at de prioriteringer som ligger i en slik omleggingen også ble gjenspeilet i den daglige driften. Dette medlem forutsetter at muligheten for å gjennomføre en slik omlegging først måtte gjøres til gjenstand for en utredning for å klarlegge om den ville være praktisk gjennomførbar. Dette medlem konstaterer imidlertid at det ikke er flertall på Stortinget for en løsning i tråd med ovenstående, og vil derfor heller ikke fremme forslag om en utredning av denne muligheten. Flertallets løsning baserer seg etter dette medlems oppfatning ikke på en MIT-modell, men forutsetter en omlegging til et teknisk naturvitenskapelig universitet uten noen forutgående utredning og basert på at dette nye universitetet skal utvikle seg ut fra dagens tradisjoner. De føringer som er lagt forutsetter slik dette medlem ser det ikke noen endring av profilen på virksomheten ved AVH. Den skisserte løsningen betyr at kulturene ved de to delene av universitetet også i tiden fremover vil være så forskjellige at det vil være vanskelig å unngå opprivende konflikter innad. Dette medlem er også skeptisk til om det er mulig å ivareta behovet for en fremtidsrettet, teknologisk utdanning i tråd med de momenter NTH har påpekt nødvendigheten av, innenfor de rammer som flertallet beskriver. Dette medlem har hele tiden understreket at det primære mål er å sikre at NTH også i fremtiden kan være en spydspiss innen teknologisk utvikling. Ut fra de forslag flertallet har fremmet mener dette medlem at NTH vil være mest tjent med en fristilling. Dette medlem vil derfor støtte forslag fra Senterpartiet og Høyre til endring av 1. Dette medlem forutsetter at en slik fristilling ikke skal innebære økt ressursoverføring fra staten. Dette medlem understreker også at forskningssamarbeidet må sikres i fortsettelsen, og at institusjonene legger opp til å kjøpe undervisningstjenester av hverandre slik at man unngår å bygge opp parallelle tilbud. Komiteen viser til omtale av siviløkonom- og sivilingeniørutdanningene i Innst.S.nr.230 ( ). Komiteen vil understreke at Norges Handelshøyskole har et vitenskapelig hovedansvar for forskning og doktorgradsundervisning innen økonomiske fag, og at et tilsvarende ansvar for teknologi ligger til Trondheim.

15 Side 15 av 67 Komiteen vil videre legge vekt på at da Bodø fikk siviløkonomutdanning og Stavanger sivilingeniørutdanning, var forutsetningen i Stortinget at utdanningene skulle ligge på samme faglige nivå som allerede eksisterende utdanninger, jf. også kgl.res. av 13. desember Komiteen vil vise til at sivilingeniørutdanningen i Narvik og Telemark og siviløkonomutdanningen i Agder og ved Stiftelsen BI også skal utvikles til å ha nasjonale knutepunktfunksjoner innen sine respektive særområder på samme nivå som de øvrige. Komiteen mener på denne bakgrunn at siviløkonomutdanningene i Bodø og Agder og sivilingeniørutdanningene i Stavanger, Narvik og Telemark kan benytte sitt navn som undertittel til høyskolens navn. Bruk av undertittel for avdelinger skal gjelde profesjonsstudier og høyere grads studier. Navn på avdeling/fakultet skal godkjennes av departementet. Komiteen foreslår at dette lovfestes slik: «1 nytt nr. 2 skal lyde: Siviløkonomutdanningene og sivilingeniørutdanningene ved de statlige høgskolene har anledning til å bruke eget navn som undertittel til institusjonens navn.» 2. Institusjonenes virksomhet Komiteen viser til hva som enstemmig ble uttalt i Innst.S.nr.230 ( ), jf. St.meld. nr. 40 ( ): «Komiteen vil med dette understreke at faglig tyngde, kvalitet og kompetanse må være avgjørende for tildeling av oppgaver, ansvar og ressurser i Norgesnettet. Universitetene og de vitenskapelige høgskolene har fått et hovedansvar for hovedfags- og forskerutdanningen. Komiteen mener at høyt kompetente forskningsmiljøer med tilstrekkelig tyngde i det regionale høgskolesystemet også må kunne spille en viktig rolle, noe som kan sikres gjennom et godt organisert samarbeid mellom universitetene og de regionale høgskolesentra. Komiteen støtter i hovedsak departementets forslag til organisering av et slikt samarbeid. Komiteen er tilfreds med at institusjonene i det regionale høgskolesystemet skal ha spisskompetanse og knutepunktansvar innenfor sine spesialiteter. Komiteen vil vise til at en vesentlig kvalitet i det regionale system er den kontakt høgskolene har med egen region og ulike lokalsamfunn. Krav til kvalitet og anvendt forskning og utviklingsarbeid må i tillegg til høy faglig standard innebære formidling, brukerorientering og evne til å omsette forskningsresultater til nærings- og kulturutvikling i regionen.» Komiteen vil understreke at også de statlige høgskolene som har utviklet et stabilt og høyt faglig miljø, skal gis rammebetingelser for sin anvendte forskning, og i samsvar med den nasjonale arbeidsdelingen stimuleres til å videreutvikle sin forskning og sin kompetanse.

16 Side 16 av 67 Komiteen er enig i den sterke understrekning i 2 av det felles ansvar alle institusjoner under loven har for høyere utdanning og forskning. Komiteen vil understreke at universitetene og de vitenskapelige høgskolene har et særlig ansvar i forhold til forskningen. Dette må ikke sees på som ekskluderende i forhold til andre institusjoner som også må kunne drive forskningsarbeid og ha internasjonalt samarbeid på spesielle områder. Komiteen vil vise til det som ble uttalt fra en samlet komité i B.innst.S.nr.12 ( ): «Dei regionale høgskulane skal primært stå for eit breitt tilbod av yrkesretta utdanning, og i tillegg skal dei, i likhet med universiteta gje utdanning på grunnfags- og mellomfagsnivå. Dei kan og ha rett til å ha eigne hovudfag på dei område der dei har knutepunktansvar i Norgesnettet i tråd med komiteen sine merknader i Innst.S.nr.230. Dei kan drive forskning og utviklingsarbeid. Mykje av dette arbeidet vil vere knytt til praksisfelt for utdanningane eller til problem av interesse for eigen region, t.d. retta mot små og mellomstore verksemder.» I B.innst.S.nr.12 ( ) sa en enstemmig komité følgende: «Komiteen ser det som viktig å gjennomføre tiltak for å øke studieplasser på hovedfagsnivå, primært ved universitet og vitenskapelige høyskoler, men også i det statlige høyskolesystemet der det finnes tilstrekkelig kompetanse.» Komiteen vil med basis i ovenstående understreke at studier på hovedfagsnivå også kan gis ved statlige høgskoler. Beslutning om dette tas i hvert enkelt tilfelle av departementet. Ved oppretting av nye studier på hovedfagsnivå ved de statlige høgskoler skal det legges avgjørende vekt på den faglige kvalitet institusjonen kan tilby på det aktuelle fagområdet. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ber departementet vurdere å opprette et utvalg som skal foreta en faglig vurdering av søknadene om å opprette hovedfagsstudium. Dette utvalget bør ha en bred faglig sammensetning. Utvalget skal legge avgjørende vekt på den faglige kvalitet institusjonen kan tilby over tid på det aktuelle fagområde for å kunne anbefale et hovedfagsstudium. Flertallet ber departementet komme tilbake til Stortinget med sin vurdering i budsjettproposisjonen for Komiteen vil understreke at 2 nr. 3 må tolkes som en aksept for prinsippet om institusjonenes forsknings- og lærefrihet innenfor de verdimessige rammer som ligger til grunn for norsk høyere utdanning. Komiteen er tilfreds med at institusjonens ansvar for å etablere etterutdanningstilbud blir nedfelt i loven. Selv om institusjonene i dag har et slikt ansvar, innebærer bestemmelsen under 2 nr. 5 et klart signal om at etterutdanning vil bli en viktig oppgave for utdanningssektoren i årene som kommer.

17 Side 17 av 67 Komiteen har merket seg at departementet har ønsket å gi universitetene et særskilt ansvar for grunnforskning og forskeropplæring i 2 nr. 6. Komiteen mener imidlertid at også de vitenskapelige høgskolene har et slikt ansvar innenfor sine kompetansefelt og at dette også bør fastslås i lovs form. Komiteen vil fremme forslag om dette: «2 nr. 6 første punktum skal lyde: Universitetene og de vitenskapelige høgskolene har et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning og for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker og museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger.» Norsk som undervisningsspråk Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Berntutvalget i NOU 1993:24 drøfter og foreslår at det i hovedregelen er norsk som skal være undervisningsspråk i høyere utdanning. Flertallet mener det er viktig å slå dette fast i lovs form fordi høyere utdanningsinstitusjoner bør ha et særlig ansvar i arbeidet med å styrke norsk språkkultur. Dette er også et spørsmål om formidling og tilgjengelighet av forskning og vitenskap. Flertallet mener hovedregelen bør være norsk undervisningsspråk, men at det gjøres unntak for situasjoner der fagets innhold krever det, f.eks. i språkfagene, eller der undervisningsmateriell, gjesteforelesere, undervisningens internasjonale profil eller andre forhold gjør det vanskelig å etterleve bestemmelsen. Det samme vil gjelde situasjoner der samisk språk er mer naturlig. Flertallet foreslår: «2 nytt nr. 7 skal lyde: Undervisningsspråket er til vanlig norsk.» Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen regner det som selvsagt at norsk i hovedregelen er undervisningsspråk ved norske utdanningsinstitusjoner. Disse medlemmer finner det imidlertid i likhet med departementet noe kunstig å skulle lovfeste dette i felles lov for universiteter og høyskoler. Derved må det gjøres unntak fra en slik lov for å fastslå som like selvsagt at undervisning i ulike språkfag er basert på disse språkene, og at lærebøker til grunn for undervisning i høyere utdanning ofte er på et eller flere av verdensspråkene. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av å kunne ansette dyktige utenlandske forelesere ved institusjoner i norsk høyere utdanning uten at kravet til forkunnskaper i norsk språk skal hindre det. Utviklingen av ulike tilbud

18 Side 18 av 67 som fører frem til internasjonal grad ved norske institusjoner er i seg selv positiv og bør oppmuntres, fremfor å bli hindret av en slik lovbestemmelse. På denne bakgrunn vil disse medlemmer støtte departementets forslag og går imot slik lovforandring. Komiteens medlem representanten Christiansen mener det må være opp til den enkelte institusjon å legge opp undervisningen på den måten de selv finner mest hensiktsmessig. Dette medlem vil også peke på at det kan være formålstjenlig å legge opp en del oppgaver slik at man også legger vekt på kjennskap til fremmedspråk i kombinasjon med andre fag innen eksempelvis økonomi- og ingeniørutdanning. Tilrettelegging for funksjonshemmede Komiteen vil påpeke det ansvar institusjonene har for å tilrettelegge studier og studieforhold for studenter med ulike funksjonshemninger. I Innst.S.nr.101 ( ) uttalte komiteen: «Komiteen legger som departementet til grunn at full deltakelse og likestilling er overordnede nasjonale mål i arbeidet for de funksjonshemmede i samfunnet. Komiteen mener utfordringen i høyere utdanning er å sikre funksjonshemmedes mulighet til å påbegynne og fullføre høyere utdanning. En rekke undersøkelser viser at funksjonshemmede også i dag gjennomgående har lavere utdanningsnivå enn ikke-funksjonshemmede. Forholdene må legges til rette slik at funksjonshemmede sikres like muligheter til å ta utdanning.» Komiteen forstår at det ennå kan ta noen tid før alle studier ved alle institusjoner er like godt tilrettelagt for funksjonshemmede, men forutsetter at ingen utestenges fra et studium som de ellers har forutsetninger for å gjennomføre på grunn av sin funksjonshemning.komiteen vil understreke viktigheten av at studiemiljø og arbeidsforhold blir tilrettelagt for studenter med spesielle behov og funksjonshemninger. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil be om at departementet utarbeider en plan for funksjonshemmedes tilgjengelighet til høgre utdanning. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at innen Norgesnettet må funksjonshemmede sikres adgang til minst to alternative læresteder innen samme fagområde. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å tydeliggjøre ansvaret for tilrettelegging av både fysisk tilgjengelighet og pedagogisk tilrettelegging for funksjonshemmede. Dette medlem vil foreslå et nytt nr. 8 under 2 der institusjonenes ansvar og funksjonshemmedes rettigheter blir fastsatt. Dette medlem vil fremme følgende forslag:

19 Side 19 av 67 «2 nytt nr. 8 skal lyde: Institusjonene har ansvar for å tilrettelegge forholdene for funksjonshemmede studenter så vel fysisk som pedagogisk.» Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, forutsetter videre at minst 5 % av vedlikeholdsbevilgningene systematisk benyttes i arbeidet for fysisk tilrettelegging for funksjonshemmede som forutsatt i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede , og at departementet løpende vurderer om denne prosentsatsen bør økes for å nå de mål som tidligere er uttalt. Komiteens medlem representanten Christiansen vil understreke de store forskjellene i forutsetninger for å tilrettelegge forholdene for funksjonshemmede som finnes mellom de forskjellige institusjonene. Dette medlem vil peke på at en fast prosentandel av vedlikeholdsbevilgningene til slike tiltak er en meget firkantet bestemmelse, og mener at bevilgningene til dette formålet i stedet bør fastsettes i de enkelte budsjetter og at de beløp som bevilges må sikres å gå til de prosjekter som gir størst uttelling. 4. Kap. 2. institusjonens styringsorganer 3-11 Lovforslaget bygger på at styret skal være det øverste ansvarlige organ ved institusjonen, med avgjørelsesmyndighet og tilsynsansvar i alle saker. Loven angir hvilke forvaltningsnivåer styret kan delegere til, enkelte beskrankninger i forhold til interndelegasjon, men også en hjemmel for departementet til, etter forslag fra institusjonens styre, å oppheve delegasjonssperrene i nærmere angitte tilfeller. Departementet foreslår at styret skal ha 9, 11 eller 13 medlemmer, med rektor og prorektor som leder og nestleder. Alle grupper ved institusjonen skal være representert i styret. Tilsatte i undervisnings- og forskerstilling skal ha fra 2 til 5 plasser i styret, de teknisk og administrativt tilsatte skal ha 1 eller 2 og studentene 2 eller 3 plasser. I tillegg skal det være fra 2 til 4 eksterne medlemmer. Tilsatte i undervisnings- og forskerstilling skal ha flertall alene eller sammen med studentrepresentantene. Den endelige fastsetting av styrets sammensetning og størrelse gjøres av institusjonens råd. Styret velges ved valg på institusjonen. Eksterne medlemmer velges av institusjonens råd. Valget godkjennes av departementet. Loven åpner for at departementet i særlige tilfeller kan fastsette en annen styringsordning, med et flertall av eksterne medlemmer i styret og en annen oppnevningsprosedyre for disse. Etter forslaget skal et universitets- eller høgskoleråd være rådgivende organ for styret. Rådet skal

20 Side 20 av 67 normalt være større og bredere sammensatt enn styret, med hovedvekt på representasjon fra de ulike fagmiljøene og med tilsatte i undervisnings- og forskerstilling i flertall. 4. Styrets oppgaver og 5. Delegasjon Komiteen understreker at institusjonene har det overordnede ansvar for studentenes helhetlige læringsmiljø, og viser til at dette er lovfestet i 44. Det vises for øvrig til Innst.S.nr.101 ( ) jf. St.meld. nr. 14 ( ). Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til utkastet til 4 og 5. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at styret bør ha et større ansvar for det helhetlige studentmiljøet. Disse medlemmer foreslår derfor at styret skal ha ansvar for å få utarbeidet en rullerende plan for det helhetlige utdanningsmiljøet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «4 nytt nr. 3 skal lyde: Styret har ansvaret for at institusjonen har en plan for det helhetlige utdanningsmiljøet. Nr. 3, 4 og 5 blir hhv. nytt nr. 4, 5 og 6.» 6. Styrets sammensetning Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, er tilfreds med at det åpnes for at tilsatte i undervisnings- og forskningsstilling og studenter kan ha flertall i institusjonens styre. Flertallet mener denne modellen er viktig, fordi den sikrer en viss grad av «brukerstyring» ved institusjonene. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet åpner for andre modeller for styrets sammensetning i 6 nr. 7. Dette vil kunne åpne for f.eks. flertall av ekstern representasjon i styrene, noe som vil kunne gå på bekostning av akademiske frihet. Dette medlem mener det kan vurderes forsøksordninger med andre styreordninger, men mener at dette ikke bør lovfestes. Dette medlem vil derfor foreslå at 6 nr. 7 utgår. Dette medlem fremmer følgende forslag: «6 nr. 7 utgår.»

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/1 Deres ref: Oslo, 19. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

St.meld. nr. 11 (2001-2002)

St.meld. nr. 11 (2001-2002) St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mars 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911 HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller Rune Nilsen Langesund 220911 Hovedpunkter Universitets og høgskoleloven http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html Hva er status ved HIT Hvilke

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005)

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innst. S. nr. 184 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Signe Øye, Karl Eirik

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo. Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo. Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/2 Deres ref: Oslo, 28. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Høringsuttalelse fra NSO 2010 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

S T Y R E S A K. Styremøte - 16. november 2010. Saksnr.: 52/10 STYRINGSFORM

S T Y R E S A K. Styremøte - 16. november 2010. Saksnr.: 52/10 STYRINGSFORM S T Y R E S A K Styremøte - 16. november 2010 Saksnr.: 52/10 STYRINGSFORM KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47) 22 99 55 02 EPOST: KHIO@KHIO.NO

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes HiST 2020 Helge Klungland Rektor, HiST UH-sektoren Foto: Terje Visnes 1 Entusiasme & begeistring Opplevelse På vei mot krevende mål Å nå sine mål Felles mål: HiST Siden 1994 Norge har i dag 8 universiteter,

Detaljer

Høringssvar Forslag til endring av universitets- og høyskoleloven og forslag til endring i egenbetalingsforskriften

Høringssvar Forslag til endring av universitets- og høyskoleloven og forslag til endring i egenbetalingsforskriften POSTADRESSE POSTBOKS 1088 BLINDERN 0317 OSLO BESØKSADRESSE: VILLA EIKA PROBLEMVEIEN 5 0313 OSLO TIL: Kunnskapsdepartementet OSLO, 10.08.2015 Høringssvar Forslag til endring av universitets- og høyskoleloven

Detaljer

Informasjonsmøte om opprykksordningen. 21.10.14 Kjetil Solvik

Informasjonsmøte om opprykksordningen. 21.10.14 Kjetil Solvik Informasjonsmøte om opprykksordningen 21.10.14 Kjetil Solvik Felles stillingsstruktur for universiteter og høgskoler fra 1. februar 1995 PROFESSOR 1.AMANUENSIS DOSENT 1.LEKTOR UNIVERSITETSLEKTOR HØYSKOLELÆRER

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole

STYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole STYRESAK Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13 Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130 Oslo

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 07/4599 Sakstittel: HØRING OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: 1. Sørum kommunestyre støtter lovfestet rett til barnehageplass

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Prop. 7 L. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i universitets- og høyskoleloven

Prop. 7 L. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i universitets- og høyskoleloven Prop. 7 L (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i universitets- og høyskoleloven (oppnevning av eksterne styremedlemmer ved statlige høyskoler) Tilråding fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04 REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04 Sted: Norgesuniversitetets lokaler i Pilestredet, Oslo Tid: Fra kl 11 til 17 onsdag 21. april Til stede: Jan Olav Fretland (leder) (kom kl. 1230) Dagny Blom Torstein

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst- og designpedagogikk

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

NY STYRINGSSTRUKTUR FOR KUNSTHØGSKOLEN I OSLO 1 Sammendrag

NY STYRINGSSTRUKTUR FOR KUNSTHØGSKOLEN I OSLO 1 Sammendrag Styresak 49/06 vedlegg 2 Versjon 0.2 til diskusjon i styret før utsendelse til høring Notat til alle ansatte, studenter og deres organisasjoner i forbindelse med vurdering av ny styringsstruktur for Kunsthøgskolen

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 VEDTEKTSENDRINGER Saksbehandler: Rolf Jensen Dokumenter i saken: Ikke trykt vedlegg : Helse Nords styresaker 84-2005, 112-2005 Tryktvedlegg: Oppdaterte vedtekter for Nordlandssykehuset

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter, Vitenskapelige høgskoler, Statlige og private høgskoler Deres ref. Vår ref. 12/24 Dato 31.0.12 Revidert nasjonalbudsjett 12 - Foreløpig tildelingsbrev

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Innst. 151 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:12 L (2009 2010)

Innst. 151 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:12 L (2009 2010) Innst. 151 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:12 L (2009 2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantlovforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo + ULQJVVYDU1281\ORYRPXQLYHUVLWHWHURJK \VNROHU

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo + ULQJVVYDU1281\ORYRPXQLYHUVLWHWHURJK \VNROHU Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/2 Deres ref: Oslo, 28. januar 2004 + ULQJVVYDU1281\ORYRPXQLYHUVLWHWHURJK \VNROHU Det vises til NOU 2003:25 - Ny lov om

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015. KHiB styre 29.10.2015

KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015. KHiB styre 29.10.2015 KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015 KHiB styre 29.10.2015 Meld. St. 18 (2014 2015) Melding til Stortinget Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Kvalitetskriterier

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

Innst. 64 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings-

Innst. 64 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- Innst. 64 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Prop. 14 S (2013 2014), unntatt kap. 231 Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om endringer

Detaljer

POLITISK PLATTFORM 2015-2016

POLITISK PLATTFORM 2015-2016 POLITISK PLATTFORM 2015-2016 Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet NSO er opptatt av at fusjoner

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Flertallets forslag: - Forslag om opprettelse av universiteter og høgskoler som selvstendige rettsubjekter reguleres i særlov,

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

(2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

(2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Innst. O. nr. 48 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Ot.prp. nr. 79 (2003-2004) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om universiteter

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som

Detaljer

Ny lov om universiteter og høyskoler. Ot.prp. nr. 79: Veiplan for et nytt universitets- og høyskole-norge?

Ny lov om universiteter og høyskoler. Ot.prp. nr. 79: Veiplan for et nytt universitets- og høyskole-norge? Ny lov om universiteter og høyskoler Ot.prp. nr. 79: Veiplan for et nytt universitets- og høyskole-norge? A. Et blikk i bakspeilet De motvillige universitetene Universitetsloven 1995 En konsolideringslov

Detaljer

Innst. O. nr. 2. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om teknisk fagskole Ot.prp. nr. 82 (1998-1999) (1999-2000)

Innst. O. nr. 2. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om teknisk fagskole Ot.prp. nr. 82 (1998-1999) (1999-2000) Til Odelstinget Innst. O. nr. 2 (1999-2000) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om teknisk fagskole Ot.prp. nr. 82 (1998-1999) 1. SAMMENDRAG Departementet legger fram forslag

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

KHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015

KHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015 KHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015 KHiB styrevedtak 29.10.2015 Styret er tilfreds med arbeidsgruppens utredning à KHiB-UiB fase 1. Styret slutter seg til anbefalingene som er gitt

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

PRISER VED UNIVERSITETET I TROMSØ

PRISER VED UNIVERSITETET I TROMSØ PRISER VED UNIVERSITETET I TROMSØ Universitetet i Tromsø deler årlig ut tre sentrale priser. Disse er: Formidlingsprisen ved Universitetet i Tromsø Forsknings- og utviklingsprisen ved Universitetet i Tromsø

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer