Under Dusken. Kald fusjon. Nyhet: ISFiT snarveien til Norge. Kultur: Kunsten å kjøpe kunst. studentavisa i Trondheim 08/2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken. Kald fusjon. Nyhet: ISFiT snarveien til Norge. Kultur: Kunsten å kjøpe kunst. studentavisa i Trondheim 08/2003"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 08/2003 Kald fusjon Nyhet: ISFiT snarveien til Norge Kultur: Kunsten å kjøpe kunst

2 Vitenskapskløften I denne utgaven av Under Dusken kan du lese en historie som startet i 1996, da Den allmennvitenskapelige høgskolen, Dragvoll, og Norges Tekniske Høgskole, Gløshaugen, ble slått sammen til NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. NTNU skulle ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, men samtidig være et breddeuniversitet med tverrfaglighet som satsningsområde. Tanken var nydelig, men møtte motstand. Og heller ikke i dag - syv år senere - er situasjonen rosenrød. NTNUs hovedprofil er ikke noe negativt i seg selv. Man ønsker jo å forene to fagtradisjoner til noe konstruktivt. Men NTNU har problemer. Blant annet eksisterer det fortsatt fordommer om lærestedene blant studentene i begge leire. Beskrivelser som «allværsjakkestudentene» og «dragvollraddiser» går igjen. Utsagn som «gløserne må leies i hånda gjennom studiet», «dragvollerne får vekttall nesten gratis» er dagligdagse. Harmløs erting, sier noen. Men kanskje vitner det heller om uvitenhet? Flere og flere sivilingeniørstudenter velger å ta enkeltemner på Dragvoll, og det er jo en trend i ekte tverrfaglig ånd. Problemet er at de må avbryte sitt opprinnelige studieløp for å bli bedre kjent med andre fagkulturer. Legger man opp til samarbeid, må man også prøve å legge forholdene bedre til rette for det. Hva med å innføre etikk eller filosofi som valgfrite emner på Gløshaugen? Ser man på historien, er skillet mellom naturvitenskap og humaniora ikke noe nytt fenomen. Å kreve at NTNU skal klare å oppheve dette skillet er urimelig. Men ledelsen bør vise tydeligere at den forsøker. Rektor har besøkt Dragvoll fire ganger dette semesteret. Det blir det ikke akkurat sterke bånd av. «Med sterke disipliner og faglig mangfold skal NTNU skape forståelse av samspillet mellom kultur, samfunn, natur og teknologi», heter det i NTNUs hovedstrategi fram mot I lys av denne er det kanskje lurt av NTNU å forkusere på samspillet innad i sin egen institusjon før de bryner seg på livet utenfor. At «de frie fagene blir nedprioritert» er en myte. Men det er trist at et helt fakultet blir utelatt fra Søkerhåndboka - årets viktigste informasjonsdokument for alle universiteter og høyskoler. Glippen skyldes sikkert menneskelig svikt, men bør likevel være et tankekors for NTNU. Nå må de vise at de tar betegnelsen «breddeuniversitet» på alvor. Mer til forskningen I 2002 brukte Norge 24,5 milliarder på forskning. Andelen av private bevilgninger var på godt over tolv milliarder. Det betyr at de private forskningsmidlene var større enn de offentlige for første gang i norsk historie. Under Dusken registrerer med glede at Stortinget har vedtatt å øke de totale forskningsbevilgningene til OECD-snittet, eller 2,2 prosent av brutto nasjonalprodukt. Den totale økningen skal innen 2005 være på ti milliarder, og seks milliarder av disse skal dekkes av næringslivet. Det finnes imidlertid et svakt punkt i planene. Stortinget skal stimulere til økt privat finansiering, men har absolutt ingen garanti for disse midlene. Selv om det kanskje ikke lar seg gjøre å legge en beredskapsplan, må Stortinget ta høyde for at næringslivet kan svikte. Det er tross alt ikke mange av de store, norske gigantbedriftene som kan skilte med skuddsikker økonomi for tiden. God sommer LEDER Under Dusken tar nå en velfortjent sommerferie fram til høstens første nummer den 11. august. Vi ønsker alle våre lesere lykke til med eksamen og god sommer. Under Duskens datasystem er like vanntett som NTNUs. Rett før vi sendte dette nummeret til trykkeriet, hacket noen seg inn på systemet vårt og la inn et uautorisert billag i midtsidene. Vi prøvde å fjerne det, men uten hell. Under Dusken fraskriver seg alt ansvar for innholdet og beklager det inntrufne. NYHETER 4 Universiteter opp som paddehatter 7 Alt klart for HiST-valg 11 Nerver i høyspenn 13 Nye fjes blant studenttoppene 14 Transit: Når utdanning blir butikk 16 Betenkningstid: Jenter kan også hacke 19 Tvangsekteskapet 26 Pokerfjesene 28 Gutten med gullkalosjene 32 Diverse studenter 32 Vårens vakreste stripptease 24 Fludium i det fri Under Dusken tok på seg den kjedelige, strevsomme jobben å teste utepilstilbudet i byen. KULTUR INNHOLD 08/2003 8Ingen vei tilbake Blir du fremdeles forvirret når du hører ord som «bachelor», «studiekontrakt» og «mappeevaluering»? Ikke fortvil - gap opp. Under Dusken gir deg kvalitetsreformen med teskje. 37 Snublende start for Ped Rock 39 KiT på go fot med tilskuerne 41 Baklandsfestivalen på gli 42 Bies orgasme 44 Anmeldelse: Deilige dager 45 Anmeldelse: Turboneger og Gaute Bie 46 Anmeldelse: St. Thomas 47 Kommentar: Brød, sex og sirkus 48 Bølgeblikk: Gudfaren REPORTASJE 34 Kunst til investering eller glede? Glem usikre aksjemarkeder eller dårlige rentevilkår. Skal du virkelig ha avsetning for sparepengene, er det kunst som gjelder. Nå kan du få innføring i kunsten å kjøpe kunst.

3 Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør nyhetsredaktør reportasjeredaktør kulturredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig redaksjonssekretær internettansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider Karen Moe Møllerop Harald Sjørøver Klungtveit Gøril Babord Anniken K. Eid Kjeserud Eivind Yggeseth Ragnhild Ask Torvik Karoline Flåm Lene Bertheussen Per Anda Nicolas Mendoza Marte Relling Uri Geller Vegard Eide Dall Journalister Leif Ondskapens Aksnes, Lene Russebussen, Tommy Alvorsen, Anale Hansen, Erlend den Frekke, Ingvild Jubel-Bruce, Birger, den mannepelsen, Karoline.com, Marianne Knarkvik, Marit Skaut Draugen, Michael dr Jones, Simen Dum og Teit Halvorsen, Solveig Brudeseng, Nita-Glyserin, Christian Skårer Stenbra, Eivind Blandevann, Rannveig Hvor er det du er fra? Windingstad! og Samna C ya. Fotografer Siv Solbærtoddy, Anders Jazz-bom-Bø, Ranveig Holder n Stø, Silje Influantzen, Birger-tendensen, Kristian Krogstad og Nesten Marsvin. Grafiske medarbeidere Ingunn Ukristelig Omgang, Einar på den grønne Gren, Heidi Tok Sjansen, Solveig Snickers og Twist og Erich Med Vaskedama. Tegnere Eir Med Husly, Vegard Stol på meg! og Ingvill Kom Heim. Annonse og markedsføring Ane Selger en, Kristin Vrien, Janne Sprengles og Ragnhild Braathens. Data Yo! handsome Darling, Andreas Skyhøi, Øystein Har du ein Skigard (å jau du har nok ein, for alle har!), Jan Roald Svarstad Haugland, Rogn I Nesa, Ingar Falt Slik og Magnar Svin. Omslag Eivind Styggekjekk (Sjørøverkaptein) Ingunn K. Forfang (Grafisk utforming) Korrektur Erlend Engh Brekke, Tommy Halvorsen, Birger Emanuelsen og Erlend Trang I Baugen. telefon telefax e-post nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. SKUFFET: ISFiT gir folk en sjanse, og så misbruker de den. Det er ikke dette vi har ISFiT for, sier avtroppende leder Øystein Mørch. (Foto: Eivind Yggeseth) Asylsøkere misbruker ISFiT Flere utlendinger brukte i år ISFiT som påskudd for å komme inn i landet. Det kan skape store problemer for den internasjonale studentfestivalen framover. AV HARALD S. KLUNGTVEIT Dette er kjempetrist. Nå blir det mye vanskeligere for neste festival å få visum til deltagerne. Det var tøft nok i år, da vi jobbet knallhardt, sier leder Øystein Mørch i ISFiT Opptil fem «avhoppere» Under Dusken har fått bekreftet at en mannlig deltager på ISFiT 2003 fra Sierra Leone har søkt asyl i Norge i etterkant. I tillegg fikk «to til fire» andre utenlandske statsborgere visum gjennom ISFiT, men dukket aldri opp i Trondheim, ifølge utenlandsseksjonen ved Sør-Trøndelag politidistrikt. Disse personene oppholder seg trolig fremdeles i Norge, eller har tatt seg til andre europeiske land. Mørch er skuffet, men mener ISFiT har vært bevisst på problemet da de behandlet deltagernes søknader. Men rutinene kan bli enda bedre. Det er mulig vi kan gjøre noe med søknadsprosessen, vedgår han. Han tror også festivalen kan bli flinkere til å gi en tydelig realitetsvurdering og informasjon før deltagerne kommer, slik at de «ikke får ideer». Var det aktuelt å utelukke spesielt utsatte land eller begrense antall deltagere fra noen områder? Absolutt ikke. ISFiTs grunntanke er jo det helt motsatte å inkludere og gi folk en sjanse, sier Mørch, som understreker at han snakker på egne vegne. UDIs ansvar Så mange som 60 potensielle ISFiTdeltagere fikk i år avslag på visumsøknaden. De var overveiende fra Afrika og Øst-Europa. Likevel hadde altså flere godkjente «deltagere» skjulte hensikter med å reise til Norge. Mørch påpeker at det er ambassadepersonell og Utlendingsdirektoratet (UDI) som er ansvarlige når en ISFiT-deltager får visum. Vi skaffer til veie all informasjon om deltagerne, for eksempel reiserutene til Norge. Men vi har hele tiden en dialog med Politiets sikkerhetstjeneste, som i likhet med UDI får tilsendt lister med alle deltagere, understreker han. Den avtroppende ISFiT-lederen er likevel ikke i tvil om at årets hendelser kan få konsekvenser. Sånne ting vil helt sikkert spille inn på UDIs risikovurdering, tror en skuffet Mørch. Vi gir folk en mulighet, så misbruker de den. Det er ikke dette vi har ISFiT for. Deltagerne skal reise hjem og bidra der med erfaringer fra festivalen, avslutter han. ISFiT 2003 hadde 400 deltagere fra 100 land og ble avholdt mars. Neste festival er i 2005.UD Svindlere prøver seg igjen Utspekulerte asylsøkere er ikke det eneste problemet ISFiT har å stri med. I begynnelsen av mars ga websiden «www.isfir.org» seg ut for å være en internasjonal studentfestival i Roma, som det kostet 2500 kroner å melde seg på. ISFiT klarte da å stoppe falsknerne, som benyttet identiske tekster og slagord som den ekte festivalen. Nå har imidlertid websiden dukket opp igjen, denne gangen på adressen «www.isfir.com», sammen med en beskjed der innehaverne frekt melder at «the technical problems with our applicationserver are solved now and we are online again». ISFiT (den ekte), som for lengst har politianmeldt saken, oppfordrer folk til ikke å la seg lure. Det er uvisst hvem som står bak, og om noen har betalt penger til den ikke-eksisterende organisasjonen.ud Når katten e vekke, bler de follt kaos! Nyheter 3

4 Femte hjul på vogna Alt er klappet og klart for at Stavanger kan få Norges femte universitet. Våre eksisterende universiteter er delte i synet på om det er en god nyhet. AV KAROLINE FLÅM Universitetsstatusen blir et løft som betyr mye både for høyskolen og for regionen generelt, sier påtroppende rektor Ivar Langen ved Høyskolen i Stavanger (HiS). Før sommeren kommer, skal han søke departementet om å få bli rektor ved Universitetet i Stavanger. I dag blir jo ikke høyskoler behandlet på lik linje med universiteter, selv om vi er like gode. Det er klart at det er begrenset hvor mange universiteter Norge har behov for, men vi har jo ikke ambisjoner om å bli like vidtfavnende som de fire eksisterende universitetene. Når det er sagt, er det viktig med litt konkurranse. Vi mener vi er konkurransedykige på våre doktorgradsfelt, selv om vi er mindre enn for eksempel NTNU, tror Langen. Lunken velkomst Universitetsrektor i Oslo, Arild Underdal, er derimot blant skeptikerne. Det er i og for seg bare å gratulere. Men jeg ser to problemer med utviklingen. Ved oppgradering fra høyskole til universitet må forskningen opprustes. Dette krever penger. Det er fare for at høyskolene får nytt navn og ny status, men ikke særlig mye mer. Eventuelt blir midlene jevnt over uttynnet. Hovedstadsrektoren er også redd for at høyskolene skal miste noe av funksjonen de har i dag. Dette kan gå på bekostning av mer praktisk rettede profesjonsutdanninger, som ikke nødvendigvis blir bedre av økt teoretisering. Tidligere krevdes politisk vedtak for å etablere et universitet. Nå er det bare å slenge inn en søknad. Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) krever fire doktorgradsutdanninger og et stabilt forskermiljø før de deler ut universitetstittelen. Internasjonal tendens Bevares, hadde jeg vært i skoene til HiS' høyskolerektor, ville jeg nok gjort nøyaktig det samme, medgir rektor ved universitetet i Bergen, Kirsti Koch Christensen. Men skal ikke begrepet «universitet» gi assosiasjoner til bredde, mangfold og universalitet? Jo, men ta for eksempel landbrukshøyskolen. Den er forholdsvis spesialisert, med doktorgrader i markblomster, små dyr og gud vet hva. Likevel AMBISJONER: Ivar Langen ser fram til den dagen han blir rektor på Universitetet i Stavanger. Allerede neste år kan Norges femte universitet være et faktum. (Foto: Lars Kristian Aalgaard/Hugin) kaller tilsvarende institusjoner i andre land seg for universitet. Tendensen er med andre ord ikke særnorsk. Tromsøs universitetsrektor Jarle Aarbakken er unntaket som stiller seg positiv til utviklingen, og håper nykommerne kan bidra til å heve norsk forskning. Kongeriket Norge må komme seg opp fra middelmådigheten. Forskningen vår ligger på et skammelig lavt nivå. Norge produserer og publiserer mindre, og vi blir sitert mindre enn andre land. Så kan vi altså enten velge å skjerme de fire eksisterende universitetene, eller vi kan invitere andre inn på banen. Jeg tror sistnevnte er veien å gå, sier Aarbakken. Alle kan kalle seg universitet Hvis alle høyskolene setter som førsteprioritet å skaffe seg fire doktorgradsutdanninger, da er det noe feil i dynamikken. Helt feil. Som absurd ytterpunkt kan en jo se for seg høyskoler som søker med én doktorgrad i høyrehåndskirurgi og én i venstrehåndskirurgi, humrer NTNU-rektor Eivind Hiis Hauge. Han synes debatten har tatt gal retning. Selve navnefokuset er en avsporing. For min del kan de alle kalle seg universitet. Hiis Hauge understreker at dette er hans personlige mening, ikke NTNUs offentlige standpunkt. Begrepet universitet innebærer uansett ikke lenger hva det en gang gjorde. Vi har norgesuniversitet, folkeuniversitet, og på internett hagler det med tilbud om doktorgrader uten reelt innhold. Studenter er i dag selv nødt til å skille ut hva som er kvalitet. NTNU-rektoren ønsker HiS lykke til som universitet, men tror ikke vestlendingene vil kunne nå opp til Trondheims faglige nivå. Vi teller for eksempel omlag 250 årsverk bare på fagfeltet gass. En slik bredde kan ikke HiS matche. Flere betyr ikke bedre Fører ikke konkurransen med seg en uheldig fragmentering av ressurser og miljø? Det må man jo spørre seg om. Høyskolene bør velge hva de vil satse på, og tenke gjennom sine forskningsambisjoner i et nasjonalt og globalt perspektiv. Alle kan ikke gjøre alt, da blir ingenting gjort godt nok, fortsetter Hiis Hauge. Betyr flere universiteter mer forskning? Jeg er redd den totale innsatsen er uavhengig av antall institusjoner. Flere forskere krever økte ressurser, og ikke minst krever det talenter. Sistnevnte er det ikke uendelig mange av. Og så skal jo talentene helst blomstre i et miljø med en viss faglig bredde og tyngde. Her kommer altså høyskoleproblematikken inn, avslutter NTNU-rektoren.UD 4 Nyheter

5 Universiteter på hvert nes Stavanger er ikke den eneste byen som ivrer for å øke statusen på høyskolen sin. Om få år kan Norge ha dobbelt så mange universiteter som i dag. AV ERLEND ENGH BREKKE De fire universitetene vi har i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø i dag, er alle politisk vedtatt. På forsommeren i fjor vedtok imidlertid Stortinget å åpne for flere universiteter. Flere høyskoler er nå på hugget, for om du kan kalle deg universitet i stedet for høyskole, vanker lovnader om penger og prestisje. Avdelingsdirektør Rolf Larsen ved universitets- og høyskoleavdelingen ved Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) forteller at det ikke ligger noen politiske hindringer i veien for de aktuelle høyskolene. Fritt fram Hvor mange universiteter bør vi egentlig ha i Norge før det er nok? Fra politisk hold er det ønskelig at alle høyskolene som oppfyller NOKUTkravene, skal kunne få universitetsstatus dersom de ønsker det. Likevel, disse institusjonene bør jo tilby andre ting enn de universitetene vi har i dag gjør. De må spesialisere seg på det de er gode på. I Stavanger for eksempel, som er den mest aktuelle kandidaten på dette tidspunktet, er de jo gode på blant annet petroleumsteknologi. Og de ligger jo egnet til for det. Dermed bør de fokusere på det, mener Larsen. Trenger penger Dagens fire universiteter får hver tildelt betraktelig mer forskningsmidler enn hva høyskolene får. Om flere høyskoler skal kunne kalle seg universitet, må ett av tre skje. Enten må forskningsposten på dagens nasjonalbudsjett fordeles i mindre porsjoner til flere institusjoner. Ellers må man øke den totale summen som gis til forskning over statsbudsjettet. En tredje og mer kontroversiell løsning er å la næringslivet finansiere mer av forskningen. Utfallet blir trolig en blanding av disse tre. Stortinget har vedtatt at Norge skal bruke like mange offentlige kroner på forskning som gjennomsnittet av landene i OECD. Det innebærer en økning på 10 milliarder kroner fram mot 2005, forteller Larsen. OECD-snittet er på rundt 2,2 prosent av BNP. I 2001 brukte Norge i overkant av 24 milliarder kroner på forskning og utvikling (FoU). Uansett om du måler kroner per hode, eller som prosent av brutto nasjonalprodukt, er Norge dårligst i Skandinavia. Norge på jumboplass Dette er ikke noe særlig å være stolt av, mener generalsekretær Kari Kjenndalen i Forskerforbundet. Det er positivt at UFD erklærer at Norge skal ligge på OECD-nivå når det gjelder FoU. Men det viktigste er selvfølgelig at ordene følges opp i praksis under budsjettforhandlingene, fortsetter Kjenndalen. Hun legger til at EU allerede har vedtatt å øke FoU-andelen av BNP til 3 prosent innen 2010, så Norge har ennå noe å strekke seg etter. Til forskjell fra andre rike land finansieres lite av forskningen i Norge av det private. I 2001 bidro offentlig og privat sektor med omtrent halvparten hver. Vi ser gjerne at privat sektor bidrar mer. Men når private midler ikke strekker til, må det offentlige ta ansvar. Man må forstå at langsiktig kompetanseutvikling ikke er noen utgift. Det er en investering for framtida, mener Kjenndalen.UD FAKTA NYE UNIVERSITETER Som et ledd i kvalitetsreformen ble Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) opprettet i fjor. NOKUT vurderer om høyskolene oppfyller kravene for å bli universitet. For å oppnå universitetsstatus kreves blant annet en stabil forskerutdanning, samt fire doktorgrader, hvorav to skal ha regional tilknytning. Høyskolene i Agder, Bodø og Stavanger har lenge hatt ambisjoner om å få universitetsstatus. FAKTA FORSKNINGSMIDLER Etter mye ståhei har Stortinget vedtatt å øke summen av penger som brukes på forskning i Norge til snittnivået i landene i OECD (Organsasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Norge kommer i dag dårlig ut på denne statistikken. Forskning, % av brutto nasjonalprodukt Høyskolen i Stavanger er allerede formelt godkjent, og kan dermed søke departementet om å få universitetsstatus. Landbrukshøgskolen i Ås håper på en omdøping til «Norges biovitenskapelige universitet» allerede i løpet av noen måneder. Videre går høyskolene i Hedmark, Lillehammer og Gjøvik med tanker om et «innlandsuniversitet». Vedtaket innebærer en økning på 10 milliarder kroner innen av disse milliardene er tenkt å skulle dekkes av det offentlige, 6 milliarder av næringslivet. Universitetene mottar i dag betraktelig mer forskningsmidler enn høyskolene. Nå er de bekymret for at det skal bli for mange om beinet. 1 0 Sverige Finland Island Danmark Norge Kilde: forskning.no, tall fra (Grafikk: Ingunn K. Forfang) Nyheter 5

6 Det tok litt tid før Reidar forstod verdien av ekte vare Noen lever seg mer inn i hverdagen din enn andre, og noen leverer bedre, mer troverdige og sikre tjenester til studenter enn andre. SiT er en ideell virksomhet som i over femti år har spesialsert seg på å sikre studentene en god og trygg studiehverdag. Vi tilbyr velferdsgoder, varer og tjenester som er tilpasset dine behov, og ofte til en lavere pris enn hva andre klarer. Boliger, kaféer, fagbokhandler, lege, psykososial helsetjeneste, barnehager og idrettstilbud er noen av tjenestene vi tilbyr. Tapir Uttrykk/ScanPartner. Foto: R. Rognskaug

7 Rektorkandidater med visjoner 6. mai er det rektorvalg på HiST. Sittende rektor Torunn Klemp og utfordrer Jon Sørgaard vil begge, ikke helt uventet, jobbe mot en bedre høyskole. AV NITA STEINUNG Torunn Klemp har vært rektor på HiST siden Hun ønsker å jobbe videre med å synliggjøre HiST i Trøndelag. Det er ikke bra å bytte rektor hvert tredje år, mener Klemp. Sørgaard mener på sin side den sittende høyskoleledelsen ikke har klart å se hele organisasjonen. Han har en visjon om at HiST skal få til at alle delene i organisasjonen føler seg sett og hørt. Utfordrer den sittende ledelsen Jeg opplever at vi har en høyskole i splittelse, sier Sørgaard, og mener dette betyr at det ligger et enormt potensial i høyskolen som ikke er utløst. Sørgaard er også opptatt av studiekvalitet. Utfordreren mener arbeidet som SYNLIG: Torunn Klemp vil profilere HiST tydeligere utad. (Foto: Eivind Yggeseth) gjøres gjennom Forsknings- og utviklingsarbeidet (FOU) er viktig, men tror kvalitet i utdanningen dreier seg om mer enn dette begrepet. Personalpolitikk og kunnskapspolitikk er erstattet med enkel parolepreget FOUpolitikk, og det holder ikke, sier Sørgaard, som også mener det er viktig for studiekvaliteten å tydeliggjøre alternative undervisningsmetoder knyttet til praksis, holdningsskunnskap og etisk bevissthet. Ønsker å fortsette Det er lite bevissthet om HiST. Trondheimsstudenten er synonymt med SAMLET: Jon Sørgaard vil utnytte HiSTs potensial bedre. (Foto: Anders Aasbø) NTNU-studenten hos mange, men da glemmer man de åtte tusen høyskolestudentene som representerer viktige yrkesrettede utdanninger, sier Klemp. Rektoren ønsker å fortsette med å utvikle HiST som en viktig kompetanseinstitusjon og utviklingsaktør i Trøndelag. Hun ser på nærheten til yrkesfeltet som høyskolens største fortrinn. Jeg ønsker å gjøre HiST mer synlig, sier Klemp. Tettere samarbeid med NTNU Klemp mener HiST har en unik kompetanse som NTNU bør være interessert i, og hun ser for seg stadig tettere samarbeid i tida framover. Kanskje er ikke tiden moden for sammenslåing helt ennå, men på sikt vil det være en naturlig utvikling, mener Klemp. Hun mener fagmiljøene vil styrkes av tettere samarbeid, og at man sammen vil kunne utvikle Trøndelag som en tung utdanningsregion. Konkurrentene er ikke i regionen, men i Oslo, Bergen, Australia og England, sier Klepp. Sørgaard ser også for seg samarbeid med NTNU, og at dette i fremtiden kan resultere i tettere integrering. Dette er noe som må utvikles på sikt, og vil ikke være noe mål for meg i denne perioden, sier rektorkandidaten.ud Hadde jeg bare søkt tidlig... Søk stipend og lån på Nyheter 7

8 Guide til Kvalitetsreformen Det er ikke lett å forstå hva reformen i høyere utdanning betyr i praksis, og informasjonen fra de høye herrer og kvinner fyller ikke akkurat opp postkassene våre. Under Dusken gir deg guiden med teskje. AV KAREN MOE MØLLEROP Til høsten er det ingen bønn. Da blir du pent nødt til å forholde deg til visjonene i stortingsproposisjon 27 «Kvalitetsreformen». Master of disaster? «Cand.mag», «hovedfag» og «sivilingeniører» er ut. Fra og med i høst innføres bachelorgrad og mastergrad for å ha de samme benevnelsene som i utlandet. Samtidig blir studieløpene kortere. Bachelorgraden er et treårig studieløp. Du må ha tre innføringsemner på tilsammen 22,5 studiepoeng, og en fordypning i ett fag på minimum 80 poeng. Master får du etter fullført bachelor pluss to år. Mastergraden og hovedfaget er nesten likt oppbygd, men masteravhandlingen er begrenset til maks 60 studiepoeng, det vil si ett år. På de tidligere «frie» fagene, der du kunne sette sammen en cand.mag.-grad nærmest av hva som helst, må du nå følge et mer eller mindre fastlagt studieprogram som du søker deg inn på. Du binder deg ikke til mer enn innføringsemnet samt å begynne på en fordypning. Det finnes også helt fastlagte bachelorprogram som er mer yrkesrettet enn de friere programmene. I tillegg må du inngå en gjensidig forpliktende utdanningsplan, en studiekontrakt med lærestedet. Avtalen forutsetter ikke at du har kommet inn på ønsket studieløp. Du binder deg kun for inneværende semester, og har mulighet til å forandre fagkombinasjonen underveis i utdannelsen din. Den er ingen kontrakt i juridisk forstand, men er ment som et redskap for å planlegge studiet. Tar du kortere enkeltstudier eller er deltidsstudent må du likevel inngå en slik avtale. De eneste som slipper er privatister. Unntak fra nye gradsbestemmelser: Medisinstudiet, profesjonsstudiet i psykologi, veterinærstudiet, teologistudiet og konservatorietutdanningen beholder eksisterende lengde og grad. Det gjøres også unntak for allmennlærerutdanningen, som fortsatt skal være fireårig. Eksamen og støttekontakter Noe av det mest sentrale med reformen er at du skal få tettere oppfølging. Du skal ikke kunne slippe unna med et to ukers skippertak på lesesalen før eksamen «heltidsstudenten» skal ikke lenger være en tom frase. Kontinuerlig evaluering blir innført som tillegg til eller erstatning for skriftlig eksamen ved de fleste fag. Departementet har latt det være opp til hvert enkelt lærested å finne hensiktsmessige vurderingsformer. Mappeevaluering er en av disse formene. Men du må finne deg i å være forsøkskanin - skolene har ennå ikke kommet fram til faste ordninger. Det legges opp til mer individuell veiledning underveis i studiet. UTVEKSLINGSSTUDENTEN: Med kvalitetsreformen blir det lettere å studere i utlandet. (Alle illustrasjoner: Vegard Stolpnessæter) Bokstaver gir poeng Tall er ut. Vekttall erstattes med studiepoeng. Ett vekttall blir til tre studiepoeng, det vil si at et emne som tidligere var på fem vekttall nå er på femten studiepoeng. Som du kanskje har merket får du ikke lenger tallkarakterer, men bokstavene A til F. A er best og F er stryk, og det gis bare «hele» bokstaver. Tidligere tallprestasjoner blir på karakterutskrifter og vitnemål konvertert til bokstaver, etter tabeller som varierer mellom studieretningene, spesielt mellom fag på Gløshaugen og Dragvoll. Derfor kan man nå si at en B på statsvitenskap er like «bra» som en B på Matte 1. Ut i verden Internasjonalisering er ett av mantraene i reformen, men detaljene er ennå uklare. Det som er sikkert er at: Studentutvekslingen skal bli mye større. «Studenter som ønsker det, skal få mulighet til et opphold ved et lærested 8 Nyheter

9 STÅKARAKTER=STIPEND: Fra nå av er det ingen bønn: For å få full stipendandel må du følge normert studieprogresjon. i utlandet som en del av sin grad. Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for faglig innpassing, og studentene skal vite på forhånd at utenlandsoppholdet kan inngå i graden», heter det fra departementet. Mer av undervisningen skal foregå på engelsk. Du skal få et internasjonalt tillegg til vitnemålet, et «Diploma Supplement». Det legges opp til bedre samarbeid med utviklingsland. Det skal satses på økt utveksling av ansatte. Penger Siden høsten 2002 har Lånekassen gitt månedlige utbetalinger, rundt den 15. i hver måned. (Utenom juni og juli). Slik vil det fortsatt være. Du får i gjennomsnitt kroner per måned du studerer hvis du får fullt lån og stipend. I praksis får du imidlertid minst den første måneden og minst hver måned (avhengig av reisestipend) resten av semesteret. Men du bør stå på eksamen. Full stipendandel er 40 prosent av utbetalingene. Når du får pengene på konto er 25 prosent stipend. De resterende 15 prosent blir konvertert til stipend når et «fullt studium» er bestått, det vil si 30 studiepoeng (er lik 10 vekttall) i semesteret. Skulle du være uheldig, er det likevel mulig å få fullt stipend ved å ta flere studiepoeng i et senere semester slik at gjennomsnittet blir 60 studiepoeng i året. Konverteringen foretas en gang i semesteret etter at Lånekassen mottar eksamensresultatene dine. I 2003 vil konverteringen for eksamener bestått høsten 2002 skje i mai. Da får du brev fra Lånekassen som forteller hvor mye som har blitt omgjort til stipend. Hvis du jobber ved siden av studiene, kan du nå tjene i løpet av et kalenderår, i motsetning til 4500 kroner i måneden i gjennomsnitt. Kortere ferier For å kompensere for kortere studieløp vil departementet blant annet forlenge studieåret. Det betyr at: Studieåret utvides fra 27 til 34 undervisningsuker. I tillegg kommer seks uker eksamenslesning. Studieåret begynner allerede 11. august i 2003 og varer til 20. desember, mens du må være på plass ved skolebenken 6. januar i Overgangsregler Er du allerede midt inne i et «gammelt» studieløp, kan det være lurt å sjekke overgangsreglene. Har du cand.mag. eller tre års studier med mellomfag i vår, kan du søke på et masterstudium. Har du tre ulike grunnfag denne våren, må du bygge ut ett av grunnfagene til fordypning for å få en bachelor. Studenter som allerede har begynt på hovedfaget får fullføre dette. For å få de gamle gradene, må du enten bli cand.mag. nå i vår eller være i gang med hovedfaget. Du kan da mest sannsynlig velge mellom gammel eller ny grad. Kilder: Vi har tatt utgangspunkt i flertallet av studentene ved NTNU. Unntak og spesielle regler kan gjelde for din situasjon. Har du synspunkter eller spørsmål om Kvalitetsreformen? Ta kontakt med Under Dusken på Nyheter 9

10 På jakt etter den rette jobben? Vi kan hjelpe deg. Teknisk Ukeblad interaktive Stilling og CV-bank student kveld live musikk tirsdager & onsdager fotballkamper billjard selskapslokaler 20 års leg. plikt studentpriser åpent til S T U D E N T R A B A T T 10% student rabatt Det er ikke alltid like lett å finne hullet... Velkommen til TRONDHEIM TANNHELSESENTER Kongens gt. 49, 7012 Trondheim. Tlf.: ÅPNINGSTIDER: Mandag - torsdag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag - ved akutthjelp -....ring Ansvarlig tannlege Sverre Schjetlein

11 under dusken for 75 år siden SKIPPERTAK: Huff, det er helt forferdelig, forteller Marit Årnes og Anne Røssevold om tilværelsen før eksamen. (Foto: Eivind Yggeseth) Hvor mange timer er det til du har neste eksamen? AV KAROLINE FLÅM Angsten tok skikkelig tak i meg i går. Jeg klarte ikke å legge meg, måtte bare fortsette å lese, gjesper Anne Røssevold (25). Sammen med Marit Årnes (19) har hun fire fysikkeksamener foran seg. Stressfaktoren er høy på kollokvierommet. Nå gjelder det bare å komme gjennom pensum, ler Årnes. Det ble skippertaksmetoden i år igjen. Å jobbe jevnt og trutt går bare ikke, jeg er avhengig av å bli presset for å lese, fortsetter Røssevold. Jentene prøver imidlertid å ikke overdramatisere. For mange tipper det helt over. En kan for eksempel få sykdomsreaksjoner etter eksamen. I forkant har en ikke tid til å bli syk, sukker Årnes. Kurs i eksamensmestring 17. mars avholdt NTNU gratis kurs i hvordan man mestrer eksamensstress. Oppslutningen var større enn forventet. Vi antok at cirka ti-tolv stykker ville melde interesse, men selv med minimal markedsføring mottok vi rundt tretti henvendelser, forteller Reidar Angell Hansen som er førstekonsulent ved Studieavdelingen. Dessverre ble vi nødt til å si nei til noen av dem, beklager han. På kurset lærte studentene å vri tankene i positiv retning, blant annet ved hjelp av visualiseringsteknikker som er velkjente innen behandling av flyskrekk eller i forbindelse med idrettsprestasjoner. Angell Hansen lover at tilsvarende kurs for høstsemesteret er under planlegging. Angst! Vi så jo at det var et udekket behov, medgir han. Sunn konkurranse Moderate mengder stress er imidlertid sunt, skal vi tro psykologspesialist Bjørnar Engum ved NTNU. Dette har vi mye dokumentasjon på. Hvor grensen går før en mister kontrollen er imidlertid individuell. Ifølge psykologen er eksamenstiden høysesong for skremsel og konkurranseteft. Massesuggesjon er vel et sterkt ord, men at vi jager hverandre opp, er det ingen tvil om. En skal prestere, ikke bare for egen del, men også i forhold til medstudenter. For enkelte blir selve konkurransen veldig viktig. Unngå fylla Hva som er den beste taktikken for å oppnå optimale resultater har vært diskutert også i forbindelse med eliteidrett. Skal man for eksempel avstå fra kontakt med ektefelle før viktige konkurranser? Tidligere satset man gjerne på isolasjon og totalt prestasjonsfokus, men nå er det vel generell konsensus om at avkobling er gunstig, tror Engum. Også i forkant av eksamener. Man skal ikke sprenglese til siste slutt, men ta et avbrekk og gjøre andre ting. Kanskje ikke akkurat gå på fylla, men derimot noe som ikke reduserer konsentrasjonsevnen. Fysikkstudinene har også sine triks. Jeg unngår for eksempel å sette opp leseplan, for da blir jeg bare deprimert, forteller Røssevold. Men vi har som regel bedre kontroll enn vi tror. Og herregud, vi dør uansett ikke av å stryke, trøster Årnes. Jo, det gjør vi, avslutter Røssevold.UD Synger som svin «Studentersangforeningen vil la høre fra sig. De som går aftentur på Bratøra vil på visse aftener høre ville hyl fra slaktehuset. Disse skriver sig ikke fra at griseslakterne arbeider overtid, men fra at gutta som alltid umiddelbart foran opptreden synger som noen svin. Opptredenen vil arrangeres i nær fremtid som en intim studentersangaften i Palmehaven. Hvorvidt og i hvilken utstrekning Ole Peder denne gang som ved fektesoiréen vil agere konferansier forlyder ennu intet.» 25 år siden Tilbakeblikk på Dusken «På tampen av året er det alltid rimelig å ta et tilbakeblikk. Det er tidligere gjort over studentpolitikken. Dusken står følgelig for tur. Det gledeligste først: Sos Front vant Dusken for nok et år. Og KUL fikk for første gang i Samfundets historie anledning til å markere seg som en virkelig PROGRESIV gruppering. Måtte en tilvekst på opptil flere hundre prosent være dem forunt. De oppgaver vi står overfor i året som kommer er flere og mer varierte enn noen gang tidligere i Duskens historie. (...) At korte setninger med entydige ordvalg ikke alltid er best, er dessverre ikke alltid riktig. Skal noe lengre resonnementer med mange momenter presenteres vil en noe lengre setningsbygning ofte være en fordel. Språkbruk bør imidlertid være like presis.» 10 år siden Wired «Den vidunderlige nye dataverdenen er her allerede, og henger du ikke med, risikerer du å være like avleggs som bestemora di når den digitale revolusjonen er fullført. Kjappeste måten å bli hip på er å lese det nye, uavhengige magasinet Wired. Digitalverdenen har hittil vært nerdenes domene, men nå vokser det fram en generasjon streetwise datafriker. En slik entusiastgjeng står bak Wired. Her presenteres teknologiske nyvinninger satt i perspektiv, og lærde, trendbevisste mennesker skriver om hva nyvinningene har å si for vært framtidige dagligliv. Presentasjonen er en blanding av hyperkjapt småstoff, kjapt småstoff og laaange, grundige artikler i beste amerikansk journalistikktradisjon. Den mest interessante nyskapningen på magasinfronten den senere tid, etter min mening.» Nyheter 11

12 Under Dusken studentavisa i Trondheim! nyheter reportasje kultur tips oss Hypp på kino? Hjelp oss å gjøre Under Dusken bedre! Om du svarer på vår leserundersøkelse kan du bli en av 15 heldige som får to kinobilletter.

13 Det beste styret noensinne Når Margrethe Assev og resten av det nye Samfundet-styret tiltrer 17. mai har de satt seg store mål. AV CHRISTIAN SKARE STENDAL Assev er 22 år, studerer statsvitenskap mellomfag, og vil som leder av Samfundet få ansvar for samfundsmøtene, samt være Samfundets ansikt utad. Hun overtar som leder etter Håvard Hamnaberg. Det nye styret vil gjøre samfundsmøtene mer engasjerende og tilgjengelig for studentmassen. Visjonene er at vi skal skape debatter som får folk til å føle at de har vært med på noe viktig. Vi vil ha møter som engasjerer mange, sier hun, og mener det er viktig å få flere til å uttale seg under møtene. Talerstolen kan være en barriére for mange. Det er ofte de samme personene som ytrer noe på hvert møte. Vi kan for eksempel tenke oss å ha et studentpanel som kan debattere på lik linje med innlederne. Programmet skal være spikret til sommeren, og idémyldringen er allerede godt i gang. Uten å ville lette for mye på sløret bekrefter Assev noen av temaene det ville være naturlig å ta opp til debatt på Samfundet. Det er vel behørig med et møte som omhandler kvalitetsreformen. USA og FN er også aktuelle problemstillinger, påpeker hun. Livlige festmøter Det vil imidlertid ikke bare være politiske debatter som skal pryde høstprogrammet. Vi har lyst å ha litt flere og bedre festmøter. Jeg føler at det forrige styret ikke var flinke nok til å skille mellom festmøter og vanlige debatter, sier Assev. Det er ønskelig at vi blir flinkere til å benytte oss av den kompetansen som finnes internt på huset. Ett scenario kan være at vi ber Samfundets Interne Teater lage et stykke der de involverer de som sitter i salen, tror hun. Kun drøye fire tusen av Trondheims NYTT STYRE: Fra venstre bak: Lars Aasbø, Jens Maseng, Beate Løwald Solberg, Håvard Gram, Siri Øyslebø Sørensen. I forkant Runa Myklebust og Margrethe Assev. (Foto: Kristian Krog) studenter er medlemmer av det røde runde, selv om besøkstallene i realiteten er mye høyere, særlig når store navn har konserter på huset. Det blir en utfordring å få folk til å få øynene opp for fordelene ved å være medlem. Da får man jo billigere konsertbilletter, gratis inngang på huset utenom temafestene, samt andre fordeler, sier Assev, som både håper og tror at medlemskortprosjektet vil bidra til dette. Dessuten er Samfundet Trondheims viktigste kulturinstitusjon, hevder hun, og legger til grunn mangfoldet i kulturtilbudet studentenes eget hus fronter. Så gjenstår det å se om det nye styret evner å oppnå de målene det har satt seg. Vi skal bli det beste styret noensinne, gjentar Margrethe Assev, som i likhet med sin forgjenger har bakgrunn som journalist i Under Dusken.UD ISFiT 2005: Bajoghli tar roret Sæba Bajoghli (21) er valgt til å lede Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) Hun har valgt utdanning som tema for festivalen. AV ERLEND ENGH BREKKE Det var Storsalen i Studentersamfundet som mandag 28. april valgte Bajoghli til å lede festivalen, med 122 av 200 stemmer. Tjueenåringen har tidligere bakgrunn som redaktør i Under Dusken. Hvorfor ville du bli med i ISFiT? Konseptet til ISFiT appelerer veldig til meg. Festivalen gjør virkelig en forskjell, og fører til konkrete resultater. En av workshopene fra dette årets ISFiT har bestemt seg for å møtes igjen på en antikorrupsjonskonferanse i Seoul i mai. De går med planer om å starte en egen ungdomsorganisasjon som skal arbeide mot korrupsjon. Det er bare ett eksempel på hva som kan følge i kjølvannet av festivalen. Men du har aldri selv vært med på ISFiT? Nei. Men jeg har vært flue på veggen i årets festival, og «vært med fra utsiden». Jeg snakket med deltagere, og det var dét som gjorde at jeg bestemte meg for å bli med i neste runde. Avgjørelsen om å stille til ledervalget kom etter hvert, etter mye oppbacking fra venner og kjente. Nye grep Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim er blitt arrangert seks ganger siden oppstarten i Bajoghli gikk til valg blant annet på å skape større kontinuitet mellom festivalene, og spre budskapet om at festivalen faktisk bidrar til mer enn ringdans, tomprat og knall og fall i akebakken. To mål for meg er å gjøre festivalen bedre kjent, både lokalt blant folk som bor i Trondheim, og på internasjonal basis. Derfor vil jeg lansere et tidsskrift som kan komme ut her i Trondheim før man tar opp funksjonærer til neste festival, hvor folk kan lese om hva som har kommet ut av tidligere festivaler, forteller Bajoghli, som tror tidligere ISFiTbragder kan virke motiverende for dem UTDANNING: Nyvalgt ISFiT-leder Sæba Bajoghli vil ha utdanning som tema for festivalen i (Foto: Eivind Yggeseth) som skal i gang med å lage neste festival. I neste omgang kan man så lage et engelskspråklig tidsskrift som kan distribueres på universiteter verden over. Det kan fungere som et bindeledd mellom gamle og nye deltagere, og kan vise verden potensialet som ligger i samtale mellom ulike kulturer. Nøkkelord: Utdanning Én ting er den påtroppende lederen sikker på. I 2005 skal festivalen handle om utdanning. Foreldrene mine rakk akkurat å få dokumentert utdannelsen sin før universitetene måtte stenge etter revolusjonen i Iran. For dem betyr utdanning alt, og de har alltid vært opptatt av at jeg ta utdanningen min på alvor, sier Bajoghli. Til daglig studerer hun sosialantropologi og medievitenskap på Dragvoll. Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. Likevel mangler en milliard mennesker tilgang på utdanning. Av dem er to tredeler kvinner, så dette har et element av likestilling i seg, sier Bajoghli. Hun mener en holdningsendring må til, og at ISFiT er et egnet forum for nettopp dét. Men mye skal gjøres før den tid. Heldigvis har hun ennå to år på seg. Det første jeg skal gjøre nå, er å samle tankene. Og så gjelder det å stå på eksamen, da. Jeg må jo tenke på min egen utdanning også, ler Bajoghli.UD Nyheter 13

14 transit Når utdanning blir butikk GATS-avtalen er snart ferdigforhandlet. Hva betyr det for offentlig utdanning? AV ERLEND ENGH BREKKE I VIETNAM OG INDONESIA kan du utdanne deg gjennom australske utdanningsselskaper. De etablerer et lærested i en eller annen garasje og kaller seg for eksempel «Oxford University of Typing». Landene man pleide å kalle tigerøkonomiene har omfattende og velfungerende systemer for grunnskolering. Suget etter høyere utdanning er stort, og ungdommer og foreldrene deres betaler store penger. Som regel sitter de igjen med papirer som ikke er verdt blekket de er skrevet med. Det er internasjonalt ansvarlig Ragnhild Hutchinson i Norsk studentunion (NSU) som snakker. NSU er bekymret over forholdene i land som Vietnam og Indonesia, og vil ha kvalitetssikring inn i GATS-avtalen. I DISSE DAGER avslutter regjeringer verden over forhandlingene om Generalavtalen om tjenestehandel. Avtalen er bedre kjent som GATS. Skjønt, godt kjent er den vel ikke. GATT-avtalen, forgjengeren til Verdens handelsorganisasjon (WTO), regulerte hovedsakelig varehandel. GATSavtalen derimot, tar for seg handel med tjenester over landegrensene. Dette er den delen av verdensøkonomien som vokser raskest. I 2001 eksporterte Norge tjenester for 165 milliarder kroner omtrent en fjerdedel av oljefondet. Avtalen dekker sektorer som telekommunikasjon, finans og luftfart. Og utdanning. CAPE TOWN, 4. MARS 2003: Klokken er litt over ni idet Sør-Afrikas utdanningsminister, professor Kader Asmal, trår opp på talerstolen i det sørafrikanske parlamentet. Han taler til komiteen for handel og industri. De uforutsette konsekvensene og kostnadene ved å åpne opp det sørafrikanske utdanningsmarkedet for utenlandske aktører, kan ikke undervurderes. Det kan få dramatiske konsekvenser for Sør-Afrikas forsøk på å bygge opp en ikke-diskrimerende høyere utdanning, frykter Asmal Han forteller om en utenlandsk institusjon som slo seg ned i Sør-Afrika og «skamløst henvendte seg til studenter fra rike deler av samfunnet, særlig hvite studenter som ellers ville dratt utenlands for å studere». Utdanningsministeren er bekymret for at innsatsen Sør-Afrika gjør for å gi svarte og hvite fattige og rike studenter lik tilgang til utdanning, skal hemmes. Vi må tenke oss grundig om før vi legger utdanningssektoren vår under GATS-avtalen, advarer han. GATS-forhandlingene foregår ved at alle deltagerlandene opplyser hverandre om hvilke sektorer de vil ha tilgang til i hvilke land. Utdanningsministeren forteller at fire land har søkt om tilgang til det sør-afrikanske utdanningsmarkedet. USA, New Zealand, Kenya. Og Norge. NESTE DAG, PÅ DEN ANDRE SIDEN AV KLODEN: Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) står på talerstolen under Stortingets spørretime. Avisskriverier om hemmeligholdet rundt GATS-forhandlingene har vekket uro hos opposisjonen, og utviklingsministeren blir spurt om hvilke krav Norge stiller til utviklingsland under de pågående forhandlingene. Fremme av handel og næringsutvikling er en viktig del av den norske utviklingspolitikken. Og flertallet av WTOs medlemsland er utviklingsland. Men Frafjord Johnson bedyrer at Norge ikke har stilt «ordinære forhandlingskrav» til noen u-land. Kader Asmals påstander stemmer altså ikke. Snarere tvert om. Norge har bare invitert til kontakt og samarbeid, hevder Frafjord Johnson. Den følgende uken spør et sammensurium av norske Attac-medlemmer, venstreorienterte medier og akademikere det uunngåelige spørsmålet: Hvem lyver? NORGE HAR KOMMET MED KRAV i land og sektorer der norske næringsinteresser står på spill. For eksempel er Telenor sterkt inne i Bangladesh, så der vil Norge ha tilgang til telekomsektoren. I Angola er Statoil aktive, så der vil Norge ha tilgang til energisektoren, forklarer Hallgeir Opdal i Attacs lokallag ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Et av Attacs mange mål er å trekke utdanningssektoren ut av GATS-avtalen. Norge var tidlig ute med å liberalisere utdanningssektoren. Dermed har vi lite å tape ved å kreve liberalisering også i andre land. For andre land står mer på spill, mener Opdal. Universitetene i Bergen og Oslo har 14 Nyheter

15 FAKTA GATS Navnet GATS står for General Agreement on Trade in Services Generalavtalen om handel i tjenester. UTDANNINGSKUNDER?: Kjell Magne Bondevik og Hilde Frafjord Johnson ønskes velkommen til Sør-Afrika. Lite vet disse barna at den norske utviklingsministeren er i forhandlinger om studieframtiden deres. (Foto: Erik Johansen/SCANPIX) Etablert i 1994 og tatt opp i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Avtalen skal regulere handel i tjenester over landegrensene. utvekslingsavtaler med læresteder i Sør- Afrika. For norske studenter er Sør-Afrika attraktivt for delstudier. Landet er engelskspråklig, men samtidig mer eksotisk enn Australia eller Canada; tidsforskjellen er liten, og prisene lave. TILBAKE I SØR-AFRIKA uttaler Kader Asmal seg i avisa Business Day. Det ville vært bedre for Sør-Afrika å ikke forplikte seg til å liberalisere mer på dette stadiet. Vi har allerede sett private sørafrikanske og utenlandske utdanningstilbydere av tvilsom kvalitet. Veksten av private tilbud kan ha store virkninger på den høyere utdanningen, tror han. Dette er et vanlig problem for land uten tilstrekkelig utviklede lovverk som regulerer utdanningssektoren. I land som Norge har man allerede lovverk på plass som fastslår hvilke vilkår som gjelder for private utdanningsinstitusjoner. Utenlandske tilbydere av utdanning må forholde seg til Stortingets vedtak for å få støtte, på lik linje med de nasjonale tilbyderne, forklarer NSUs Ragnhild Hutchinson. NSU vedtok i mars i år å ha et pragamatisk forhold til GATS-avtalen. GATS-avtalen er ikke noe vi er for eller mot, og ikke jobber vi for å trekke utdanning ut av avtalen heller. GATSavtalen er her for å bli. Nå må vi forholde oss til den.ud Internasjonal tjenestehandel er den raskest voksende delen av verdensøkonomien. Utdanning på tvers av landegrenser er en raskt voksende sektor. GATS-avtalen har vært under reforhandling det siste året. Forhandlingene skal være ferdige i 2004, men ser allerede ut til å bli forsinket. WTO-landene velger selv hvilke sektorer de vil legge under GATS-avtalen. Nyheter 15

16 betenkningstid Hege Nordli, dr. polit. Har hovedfag i sosiologi (1998) fra NTNU og er høyskolekandidat (1993) fra Økonomisk College. Arbeider for tiden som forsker ved NIFU (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning). Nettet er for alle Hvordan har det seg at du ville skrive denne avhandlingen? I utgangspunktet hadde jeg en fascinasjon for hackere, herunder den gruppen dataentusiaster som har en genuin interesse for datamaskiner. Jeg leste en del av litteraturen omkring hacking, om miljøet og fulgte generelt med på hva som beveget seg. Det slo meg så at kvinner var ikke-eksisterende på det området. Derfor bestemte jeg meg for å sette «kvinne» foran «hacker» og rett og slett se hva jeg kunne finne? Fant du mye? Tja, det kommer an på hvordan en ser det. Det jeg aller først gjorde var å gå bort fra hackerbegrepet og over til betegnelsen «dataentusiast». Media og folk flest forbinder hacker med kriminalitet; det er et myteomspunnet og negatvit ladet ord for de fleste. Selv gikk jeg inn i arbeidet med den originale betydningen av ordet; en som var svært kunnskapsrik innenfor data. For hackere er det slett ikke det primære målet å gjøre en kriminell handling. Hvor mange er kvinner? I Norge i dag er det omkring prosent. Det er i mine øyne en skev fordeling. Avhandlingen er skrevet utelukkende på informasjon hentet fra landet vårt. Men det er ikke til å unngå å nevne at både Nederland og Finland har en langt større andel kvinner, og et mye mer profesjonelt miljø. Økokrim hadde en mørketallsundersøkelse som gikk på de mer lyssky miljøene, og der viste det seg også at forholdet var det samme; kvinner utgjorde rundt prosent også der. Kvinner er i klart mindretall. Og dette er negativt? Selvsagt. Men likevel er det godt å få bekreftet at det finnes kvinner som engasjerer seg i disse miljøene. De fleste antar at kvinner ikke er der i det hele tatt. Om vi snur problemstillingen, hvorfor er det nesten bare menn? Det er vanskelig å si, men jeg tror rett og slett det er det vestlige samfunn som forventer at mannen skal være 16 Debatt opptatt av teknologi, og da det å ikke beherske dette blir sett på som lite maskulint. Det å være kvinne og ikke interessert i data derimot, er feminint og søtt, og taler ofte til kvinnens fordel. Har det alltid vært slik? Dette er nok noe vi har med oss fra gammelt av; de vanlige kjønnsrollene bekreftet enda en gang, så å si. Men jeg tror det kommer til å skje en utjevning. Hjemmedatamaskiner kommer oftere som et verktøy for hele familien. Før var det mer slik at gutten i huset fikk en maskin. Han hadde sitt nettverk med spillinteresserte venner, og sammen pleiet de interessen for spill og datamaskiner generelt. Jenter rundt 30 som jeg har snakket med fant ingen likesinnede blant sitt eget kjønn da de hadde samme interessen i ungdommen. Dermed mistet de muligheten til å ta del i et nettverk. Det vil si; man hadde alternativet om å henge sammen med guttenerdene på skolen, men valget ble oftere å la være å fortelle at en drev med data. Hva med disse første hjemmedatamaskinene som rettet seg eksplisitt mot husmødre et verktøy for å holde styr på hva du hadde i fryseboksen? Det må vel avskrives som historisk ironi. I nyere tid har jo spesielt IMac rettet seg mot kvinner. Det var en datamaskin som tok liten plass, var estetisk og generelt meget brukervennlig. Kunden kunne velge i rosa, signalgrønt og det som var av pastellfarger. Macintosh gikk ikke ut og sa dette bevisst, men analyserer man dette, gir dette et klart signal om at de ikke rettet seg mot det maskuline markedet. De ville selge datamaskiner til kvinner. Er dette negativt? Tja, det blir et todelt svar. Som feminist må jeg si at det blir feil å innbille seg at kvinner vil ha alt i rosa, og alt så enkelt som mulig. Slike kampanjer forsterker det synet på kvinner som er noe av grunnen til den skjeve fordelingen. Dette ligner på debatten om å lage egne dataspill for jenter. Men det er klart at det er positivt at kvinner blir mer bevisste på datamaskiner. Om det har en positiv effekt, kan jeg ikke prinsipielt være imot dette. Målet helliger middelet? Det kan du si; hovedsaken er at man oppnår en økt bevissthet. Var du feminist eller teknokrat da du skrev oppgaven? Det var teknologien som fascinerte meg. Og som jeg sa tidligere var det ikke kjønn som egentlig var utgangspunktet. Men da jeg ble obs på fraværet av kvinner i miljøet, fokuserte jeg mer på den kjønnspolitiske problemstillingen. Etter hvert ble det vel mer og mer et feministisk prosjekt. Feminist eller ikke, selv bruker du betegnelsen «Irc-babes». Dette kan da ikke bidra til å rette opp skjevheter? Det er ikke mitt begrep, men en betegnelse som brukes i miljøet. Det er helt klart et negativt og nedsettende ord om jenter som bare reiser på lan-party for å sjekke gutter og chatte. Paradokset er at de er særs datakyndige, men de blir likevel sett på som lite kunnskapsrike. De har hva man kan kalle «feil» kunnskap. De er glimrende på kommunikativt verktøy, dessuten lager de avanserte hjemmesider for å legge forholdene til rette for kontakt med andre på nettet. Ircbabes er bereiste i HTML-programmering, samt andre programmeringsspråk som er kompatible med weben, men dette gir null «kred». Et lite paradoks er at det er mer takknemlig å være flink til å spille spill. Dette ser man direkte i miljøene, og dessuten også på store lan-parties er hjemmesidekonkurranser neglisjert i forholdt til spillkonkurranser.chatting blir dessuten alltid omtalt som en jentegreie. Jaha? Ja, du vet; å skravle er en typisk feminin egenskap. Av Birger Emanuelsen og Eir M. Husby (illustrasjon)

17 leserbrev Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev på maks 3500 tegn til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Du finner flere innlegg på Høyre angriper foreldrene Utdanningsminister Kristin Clemet har på Høyres landsmøte tenkt høyt om Høyres nye skolehverdag. Statsråden skal ha ros for at hun vil mye, men forslaget om å fjerne hjemmelekser bør hun glemme fortest mulig. Det er å gå fullstendig feil veg. Samarbeidet mellom hjem og skole må styrkes kraftig når det skal taes nødvendige krafttak for å rette opp forfallet i norsk skole. Fjernes hjemmeleksene bygges samarbeidet ned. Tester viser jo at samarbeid med hjemmet gir svært god effekt på læringsresultatet. Dessuten gir det feil signal til elevene; de må jobbe mer og ikke mindre. Når arbeidsinnsatsen økes må det også inkludere lekser, og da må det samtidig legges til rette for mer og bedre samarbeid med elevens foreldre/foresatte. Som forventet har høyrestatsrådens forslag om leksefri skole fått helhjertet støtte fra de to venstrepartiene Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Det er jo disse to partiene som mer enn andre har skylden for det læringsmessige forfallet som nå preger norsk skole. Det bør jo være et urovekkende tydelig signal for en utdanningsminister fra Høyre når forslag om leksefri får jublende mottagelse fra læringssabotørene i Sosialistisk Venstreparti og i Arbeiderpartiet. Er det sammen med Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet at Høyre mener å kunne redde norsk skole? Norge er på skolebunnen i Europa. Vi blir slått av land vi verken pleier eller liker å sammenligne oss med når det gjelder kunnskapene og læringsresultater. Men samtidig har Norge omtrent verdensrekord i ressursbruk på skole og utdanning. Lekser og kunnskap er blitt fy-ord. Elever som vil arbeide og får gode resultater mobbes for sin iver og sine resultater. For bare noen dager siden advarte formannen i Bergen lektorlag mot skoler som skryter av at de ikke lenger gir elevene lekser. «Det merkes godt når vi får disse elevene i videregående skole» er lektorlederens klare melding. Derimot har jeg stor sans for den andre hovedtanken til Clemet; nemlig en utvidet skoledag. Her følger Høyre etter god Frp-politikk. Frp vil redusere skoleløpet fra 10 til 9 år i grunnskolen. Vi har tre viktige pilarer å bygge en slik endring på; ressursene til det 10. året beholdes i skolen, skoledagen forlenges, arbeidsinnsatsen økes og lærerne må gjennom endret arbeidstidsordning bruke det meste av tiden sin på skolen og i skolens åpnings- og arbeidstid. Men økt arbeidsdag og økt innsats på skolen må også følges av økt arbeidsinnsats. Her har norske elever mye å ta igjen sammenlignet med elever i mange andre land. Det viser jo også de bedrøvelige resultatene i norsk skole tydelig frem. Med Clemets og Høyres leksefrie skole blir det et nytt skritt på vegen mot en læringsfri skole der alle hygger seg enda mer og enda flere lærer enda mindre. Dette er gal veg å gå. Jeg oppfordrer foreldre til å ta kraftig til motmæle mot dette angrepet på elever og foreldre. Jeg er glad for at også Foreldreutvalget for grunnskolen stiller seg avvisende til fjerning av hjemmelekser. Arne Sortevik Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, fraksjonsleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Debatt 17

18 En generasjon uten opprørstrang I år er det 10 år siden studentopprøret høsten Enkelte av dem som var aktive ved dette studentopprøret vil nok som jeg ha et behov for å drøfte sider ved dette opprøret. For de fleste av dem som sto sentralt i opprøret, spesielt i Bergen, var dette et idologisk opprør mot den politikken som Arbeiderpartiet ved Statsråd Gudmund Hærnes førte, men for studenter flest var dette et opprør for å bedre sin egen situasjon. Representanter fra de fleste politiske miljø etterlyser behovet for mer engasjement fra ungdommen, et nytt ungdomsopprør, for samfunnet trenger ungdom med det samme engasjement som ungdomsgenerasjonen i 1968 viste. Behovet for en engasjert ungdomsgenerasjon er udiskutabelt, et friskt korrektiv til samfunnet generelt og det etablerte politiske politiske miljø spesielt burde være en forutsetning for et samfunn i utvikling. Men kan vi forvente oss et nytt ungdomsopprør? Vi kan konstatere at hukommelsen blant mange er relativt god med tanke på opprøret på syttitallet. Knapt noen utover de mest sentrale studentaktivistene husker studentopprøret i I 1993 demonstrerte nærmere unge mot et effektivisert utdanningssystem og en kostbar studiefinansiering. Mer enn elever og studenter demonstrerte utenfor Stortinget. De sentrale studentpolitikerne i 1993 hadde et idologisk innhold i opprøret, men i ettertid må man innse at de politiske undertonene var milevis fra opprøret for 30 år siden. Mens opprørerne i 1968 var opptatt av urett, krig og materialisme var studentene i 1993 opptatt av egne lommebøker. For mens den radikaliserte foreldregenerasjonen hadde melket overskuddet av velferdssamfunnet, ville 1993 generasjonen sikre seg noe av det som måtte være igjen. Etter 68-opprøret har man ikke vært så nærme et nytt ungdomsopprør som man var i Etter en høst preget av taktfast marsjering fikk studentene politisk flertall for de fleste av sine krav. Representantene fra Stortingets opposisjon stilte villig opp på studentenes markeringer, der de tilkjennega sin støtte til studentkravene. For ungdomsgenerasjonen var dette et utvetydig signal på at bredt engasjement gir politiske resultater. Den videre utvikling kunne grovt skissert gått i to retninger: 1. Studentdemonstrasjonene innebar en aktivisert og mer politisk bevisst ungdomsgenerasjon som etter hvert også ville utvide sitt politiske engasjement. 2. Etter å ha fått gjennomslag for sine krav var det ikke lenger så mye å kjempe for, og en kunne rette fokuset mot studiene igjen. Det sistnevnte skjedde. Hva var årsaken til at de unges engasjement i '93 forsvant så snart eksamen nærmet seg? Hvorfor virket resultatene av opprøret denne høsten passiviserende snarere enn som en motivasjonsfaktor for å fortsette opprøret? Årsakene til dette kan naturligvis være mange, men det er vanskelig å se bort fra at studentene tilsynelatene ikke hadde andre mål enn å bedre sin egen situasjon. På denne bakgrunn kan det kanskje være usannsynlig å forvente et nytt ungdomsopprør? Dagens samfunn er langt mer liberalt enn det samfunnet som man gjorde opprør mot i I dag er vi vant med og aksepterer en rekke forhold som i 1968 ville blitt karakterisert som et opprør. Et opprør blir ofte til fordi det finnes sterke interessemotsetninger og fordi man ikke blir hørt av de som sitter med makten. Det finnes i dag interessemotsetninger mellom unge og de som sitter med makten. Det finnes også interessemotsetninger mellom de eldre og de som sitter ved makten. Det er nesten mer trolig at de eldre vil gjøre opprør enn at de unge vil gjøre opprør. De sentrale aktivistene i studentopprøret for 30 år siden er nå i ferd med å bli pensjonister, de har fått med seg alle velferdsgodene og kan dette med å aksjonere. Det er lite trolig at denne gruppen vil godta å få en dårligere velferd som pensjonister enn hva de hadde som yrkesaktive. Dagens boligmarked er hardt og det stenger spesielt unge mennesker ute. Man skulle tro at det var grunnlag for et boligopprør i Norge. Men det vil vi nok ikke få. Dagens unge er i stor grad konsumenter. I større grad enn tidligere har vi funnet oss i rollen som passive konsumenter av det samfunnet tilbyr oss og vi har blitt slike konsumenter på flere plan. På enkelte områder virker velferdssamfunnet passiviserende, og uten å kritisere velferdssamfunnet generelt, er det legitimt å stille seg kritisk til et samfunn der borgerne i økende grad hegner om sin private sfære og forventer at andre tar seg av fellesskapets interesse. Det var blant annet dette som fikk tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland til i sin nyttårstale i 1996 å etterlyse «den gode gamle nabokjærringa». Det er ikke til å unngå å konkludere med at individets rolle som deltakere utenfor den private sfære er redusert. I økende grad benytter vi oss av tilbud som ikke krever gjenytelser, tilbud som er uforpilktende og som gir oss den frihet vi ønsker. Slikt sett har vi som samfunnsborgere i større grad enn tidligere funnet oss til rette i rollen som passive konsumenter. Den beskrevne konsumentrollen er nærmest uforenelig med samfunnets behov for et ungt og friskt korrektiv, og det er i dette perspektivet utfordringene for den nye generasjon ungdom virker åpenbar: Mens 68-generasjonen tok et oppgjør med myndighetenes politikk, må generasjonen ta et oppgjør med sin egen og samfunnets konsumentrolle. Avslutningsvis er det viktig å ha med seg at ansvaret for et slikt oppgjør ikke ligger på ungdomsgenerasjonen alene, men også på samfunnet generelt. Og når fraværet av et ungdomsopprør diskuteres, må en også se nærmere på hvilke barrierer som er med på å hindre et ungdommelig engasjement. Samfunnet må gi rom for å ivareta de unges evne til nytenkning, slik at ungdomsgenerasjonen kan representere håpet om at vi i fremtiden greier å løse de utfordringer dagens samfunn ikke makter å løse. Det er i dette perspektivet vi kan slå fast at mens vi kan overleve uten et ungdomsopprør, er vi avhengige av å bevare og benytte oss av en frisk og nytenkende ungdomsgenerasjon. Christian Hellevang var i tillitsvalgt i Norsk Studentunion, og i 1993 medlem av den sentrale aksjonskomiteen (Komité i de utdanningssøkendes kontaktutvalg). I dag er han blant annet styreleder i Leieboerforeningen (www.lbf.no). Samfundet og meining Jo Eikeland Roald skriv i UD7 eit lesarbrev som tek for seg den manglande haldninga Studentersamfundet skal ha hatt i høve krigen mot Irak. Det var ei stor glede å lese innlegget, avdi det uttrykte klare ønskjer om kva Studentersamfundet skal vere. Eg er heilt einig med Roald, og håper han bruker sitt engasjement for å føre Samfundet i rett retning. Spesielt gjeld dette mulegheitene for å få vedteke resolusjonar. Men rett skal vere rett. Samfundet er, og har vore, mot krigen mot Irak. Styret har all muleg rett til å meine på vegner av Samfundet, og har gjort det i dette spørsmålet gjennom si tilslutning til Fredsinitiativet. Eg har då også uttalt meg til Under Dusken og Student-TV om dette. Håvard Hamnaberg, leiar av Studentersamfundet i Trondhjem 18 Debatt

19 Tvangsekteskapet Våren 2003 glemmer ledelsen et helt fakultet ut av søkerhåndboka. Er NTNU en klippe eller et korthus?

20 DIGGER DRAGVOLL: Petter Aaslestad ønsker økt satsing på humanoria FAKTA ARBEIDSMENGDE Fag fra NTNU representert blant de 40 studiene med størst arbeidsmengde i Norge 1. plass: Siv.ing. industrielløkonomi og teknologiledelsek 40,8 timer per uke 3. plass: Sivilarkitekt 40 timer per uke 12. plass: Siv.ing. produktutvikling og produksjon 37,6 timer per uke 18. plass: Siv.ing. geofag og petroleumsteknologi 36,8 timer per uke 33.plass: Siv.ing. energi og miljø 35,6 timer per uke 40.plass: Informatikk 34,9 timer per uke Kilde: Studentmagasinet mars 2003 TAR SELKRITIKK: Studiedirektør Jon Walstad har jobbet med saken og lover at studiehåndboka neste år skal inneholde alle NTNUs studietilbud. FAKTA NTNUS SATSINGSOMRÅDER Marin og maritim forskning NTNU har et nasjonalt ansvar for å opprettholde konkrransedeyktighet innenfor offshore og havbruk Medisinsk teknologi NTNU vil at metodene for å f innblikk i kroppens tilstand uten skalpell skal bli bedre, slik at det er mulig å stille mer presise diagnoser og gi den mest optimale behandling og medisinering for hver og en av oss Energi og miljø NTNU ønsker å styrke kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig produksjon og forbruk av energi. De jobber med å løse dette gjennom fornybare energikilder og energibærere Informasjons- og kommunikasjonsteknologi NTNU arbeider i samarbeid med industrien for å oppnå gode resultater innenfor avansert og kreativ forskning og tverrfaglige produkter Materialer NTNU har utviklet sterke faggrupper som dekker flere typer materialer, også funksjonelle materialer. Disse er nødvendig for miljøvennlig energiutnyttelse og konvertering av naturgass til elektrisk kraft og kjemikaler 20 Reportasje EN TYPISK GLØS-STUDENT? Dragvollstudentene Guro og Kristin smiler. Han har vel fjellsko,vindjakke og briller. Guro Busterud (21) og Kristin Eik-Nes (21) studerer henholdsvis nordisk grunnfag og geografi mellomfag. De er nok mer fornuftige på Gløshaugen, vindjakke er lurt selv om det ikke er så veldig pent, sier Busterud. NTNU ble født i smerte Eivind Hiis-Hauge, rektor ved NTNU På folkemunne karakteriserer utsagnet «Fra Goretex til Fretex» forskjellen mellom Dragvoll og Gløshaugen. For sju år siden var dette skillet ikke bare kulturelt, men også formelt. I 1996 ble Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) og Norges tekniske høgskole (NTH) slått sammen under ett navn, NTNU. Da jeg hørte om NTNU-planene, var min første reaksjon at dette var noe Stortinget hadde funnet på en sen nattetime, sier rektor ved NTNU, Eivind Hiis Hauge. Men ideen om NTNU var ikke resultatet av en langdryg stortingsdag. Allerede i 1990 lanserte daværende rektor ved NTH, Karsten Jakobsen, navnet NTNU. Uten at noen hoppet i taket av begeistring. Fem år senere tok utdanningsminister Gudmun Hernes regien. Høgskolenivået skulle fjernes, og et felles navn var nødvendig. Igjen dukket NTNU opp. Universitetet i Trondheim skulle få en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil. DET ER 1. MAI, men Dragvoll sover ikke. Litt bortgjemt i enden av en gang finner vi en NTNU-fri sone. Inne på et kontor sitter en innbitt NTNU-motstander. Syv år etter sammenslåingen er Jardar Eggesbø Abrahamsen fremdeles like irritert på enkelte politikere. I 1996 var han student ved AVH og reagerte på at politikerne påla dem en teknisk-naturvitenskaplig profil. Han har vært ved NTNU siden, blant annet som stipendiat i lingvistikk. Vi var allerede et universitet, sier Abrahamsen. Han mener bestemt at pressedekningen led under at det hele foregikk i Trondheim, og at det var derfor Gudmund Hernes ikke visste at motstanden var stor. De sterkeste røstene i Trondheim rådet. Studentene demonstrerte og professorene streiket, men teknologiprofilen var udiskutabel. Saken har engasjert Abrahamsen så sterkt at han skrev boka Dødsmesse over Universitetet i Trondheim. I boka forteller han om mislykkede lobbyforsøk på Stortinget, og at Arbeiderpartiet og SV ikke visste at Universitetet i Trondhem var noe mer enn NTH.

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Her er en samling av ofte stilte spørsmål.

Her er en samling av ofte stilte spørsmål. Her er en samling av ofte stilte spørsmål. Hvordan kan jeg meg melde meg på kurs/studier hos NKS? Du kan bestille kurs og studier på www.nks.no. Legg kurset du ønsker i handlekurven og følg veiledningen.

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet MØTEINNKALLING Dato: Tid: Sted: Onsdag 22. april 2015 Kl. 16.15 D151 Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 12/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 08.04.15 * Ref-sak 13/15 Saker

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Rundskriv Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Støtteordningen gjennom

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS I Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAK) kan vi lett forestille oss fortvilelsen etter å ha kommet hjem til Norge med

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Med verden som lekegrind!

Med verden som lekegrind! Med verden som lekegrind! Informasjon til studenter ved Høgskolen i Molde som vil studere i utlandet! 1 Høgskolen i Molde kan hjelpe deg å nå dine mål Har du lyst til å oppleve noe nytt, noe spennende?

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Informasjonsmøte fritak og valgfag. onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00

Informasjonsmøte fritak og valgfag. onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00 Informasjonsmøte fritak og valgfag onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00 Dagens program Kriterier for fritak Hvordan søke fritak? Kan jeg korte ned studietiden? Noen gode råd Valgfag: hva er mulighetene

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet ser på hele studieløpet fra

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

St.meld. nr. 11 (2001-2002)

St.meld. nr. 11 (2001-2002) St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mars 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Velkommen til studieretning italiensk!

Velkommen til studieretning italiensk! Velkommen til studieretning italiensk! Oppbygging av Bachelorgraden 80-gruppe i italiensk 40-gruppe Støttegruppe 40 SP Frie emner 20 SP Ex.phil & Ex.fac OPPBYGGING OG STUDIELØP Italienskstudiet består

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Bli medlem i Tekna Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Om Tekna Hva er Tekna? Tekna er foreningen for deg som har utdanning på masternivå innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Tekna har over 55

Detaljer

Med verden som lekegrind!

Med verden som lekegrind! Med verden som lekegrind! Informasjon til studenter ved Høgskolen i Molde som vil studere i utlandet! 1 Har du lyst til å oppleve noe nytt, noe spennende? Gjennom våre utvekslingsprogram med institusjoner

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Hvorfor? Hvor? Hva? Hvordan? Hvorfor? Reiselyst og utferdstrang Personlig utvikling Faglig utvikling Få inspirasjon Treffe nye folk Språkkunnskaper Internasjonalt

Detaljer

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Mediehuset Adresseavisen Adresseavisen Leserdekning på nett, print og dobbeldekning (Tall i tusen) Leser kun papir Dobbeldekning, leser begge medier Leser kun nett

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013 Elisabeth Staksrud, Undervisningsleder Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 3 (vedlegg studiekvalitetsrapporten 4) «[jeg vil] lære mer om mediene og hvordan de påvirker massene» Student på årsenheten

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi,

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER Høsten 2014 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon INFORMASJONSKANALER http://www.hioa.no

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer

KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for kantorer

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

NTNU - de gode hodene

NTNU - de gode hodene NTNU - de gode hodene Søknadsnummer: MV018 Kategori: Visuell kommunikasjon Bedriftens navn: NTNU Designers navn: Agendum See Design / Ann Elin Hvidsten, Anna Joëlson, Linda Bergh Produktets navn: NTNU

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer