UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lektorutdanning Det humanistiske fakultet

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lektorutdanning Det humanistiske fakultet INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LEKTORUTDANNING fredag 30. januar 2015, kl , undervisningsrom 217, Sydnesplassen Heming Gujord Marie von der Lippe Myriam Daniele Coco Simen Mæland Tøllefsen Aleksander Lambrechts Solberg Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier/v Ranveig Lote Hilde Hjertager Lund Sekretær: Silje Anette Lindgren I Godkjenning av innkalling og saksliste II Godkjenning av protokoll fra møtet 9. desember 2014 III Orienteringssaker 1. Møte i Programstyret for lektorutdanning 16. januar Møte i Studiestyret ved HF 19. januar Møte i arbeidsgruppen som skal se på HFs rolle i forhold til lærer- og lektorutdanningene 4. Allmøte for fagdidaktikere ved HF 22. januar Studiekvalitetsseminar ved UiB 10. desember Åpen dag ved UiB 5. mars Høringssvar fra PUHF og AHKR Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m. (vedlegg) 8. Høringssvar fra PUHF Handlingsplan for etter- og videreutdanning ved UiB, perioden (vedlegg) 9. Årsrapport fra programsensor for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO forsinket 10. Representanter i arrangementskomité for årlig lektorutdanningskonferanse ved UiB 11. Nasjonal lektorutdanningskonferanse ved UiA 8. og 9. oktober Forskningskartleggingen «Partnerskap i lærerutdanningen» IV Saker 15/1 Møteplan for våren 2015 (vedtakssak) 15/2 Oppnevning av ny programsensor for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO (vedtakssak) 15/3 Overslag over driftsutgifter for PUHF i 2015 (vedlegg) (vedtakssak) 15/4 Tidspunkt for langpraksis, kortpraksis og skoleerfaring høsten 2015 (vedtakssak) 15/5 Endring av navn på MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO (vedlegg) side 1 av 31

2 (vedtakssak) 15/6 Utveksling på 6. semester av MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO (vedtakssak) 15/7 Dispensasjon fra forkunnskapskrav grunnet deltid (vedtakssak) 15/8 Høring Eventuell utredning om fusjon (vedlegg) (vedtakssak) 15/9 Vurderingskriterier i fagdidaktikk (vedlegg) (vedtakssak) V EVENTUELT Heming Gujord Silje Anette Lindgren Side 2 av 31

3 UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet PROTOKOLL Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING tirsdag 9. desember 2014, kl , seminarrom 326, HF-bygget. Til stede: Leder Heming Gujord AHKR Marie von der Lippe IF LLE Studentrepresentant PPU Studentrepresentant IL Fra administrasjonen Myriam Daniele Coco Torodd Kinn Aleksander Lambrechts Solberg Simen Mæland Tøllefsen Silje Anette Lindgren (sekretær) Fra administrasjonen Hilde Hjertager Lund (observatør) I Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 14/35 ble behandlet først av de ordinære sakene, for at Marie von der Lippe skulle kunne være til stede under diskusjonen. Innkalling og saksliste ble godkjent uten merknader. ll Godkjenning av protokoll fra møtet 13. november 2014 Protokollen ble godkjent uten merknader. IIl Orienteringssaker 13. Møte i Programstyret for lektorutdanning 8. desember 2014 Orienteringssaker: Skolebasert kompetanseutvikling Universitetsledelsen har besluttet at UiB skal delta i prosjektet, men man avventer en konkret bestilling. Rapport fra tverrfakultær arbeidsgruppe Den tverrfakultære arbeidsgruppen som bl.a. har sett på mulighetene for felles vurderingsform i fagdidaktikk og pedagogikk på 3. og 5. semester, har levert rapport til Programstyret for lektorutdanning. Rapporten skal behandles på møte i januar. Saker: Omfang av praksisdag Vedtak: Omfanget av en praksisdag skal kunne variere utfra hvilket praksisemne det er snakk om. Programstyret vil derfor be om at praksisutvalget tar hensyn til dette i det videre arbeidet med praksisemner, og foreslår at omfanget av praksisdager og timer spesifiseres i det enkelte praksisemnet. side 3 av 31

4 Årlig lektorutdanningskonferanse ved UiB Programsensorer Det må oppnevnes ny felles programsensor for lektorutdanningen ved UiB. 14. Møte i Studiestyret ved HF 5. desember 2014 Saker: Årsrapport fra PUHF Rapporten ble godkjent uten merknader. Endring av mandatet for PUHF HFs representant i Praksisutvalget skal være medlem av PUHF. PUHF leverer årsrapport ved slutten av hvert studieår istedenfor semesterrapporter. Fakultetets studiekvalitetsseminar i 2015 Gjennomføring Rekruttering 15. Fakultetslederkonferansen 27. og 28. november Heming Gujord og Silje Anette Lindgren deltok på dag 2 av konferansen. Følgende stod da på agendaen: «Universitetsskolene: samarbeid, potensiale og utfordringer» v/viserektor Oddrun Samdal, Olaug Ø. Engesæter (Amalie Skram vgs.) og Petter F. Gjessing (St. Paul gymnas) «Hvordan kan kontakten med skolene bidra til å styrke studentrekruttering?» v/jens Eike Schnall og Hilde Elin Haaland- Kramer (Representanter fra arbeidsgruppen ved HF som er nedsatt for å utrede og foreslå tiltak til en sterkere kontakt med skolene) «Lærer- og lektorutdanning for fremtiden» v/øyvind Gjerstad (representant frå arbeidsgruppen ved HF som skal se på HFs rolle i forhold til lærer-og lektorutdanningene) «Digitale undervisningsformer» v/claus Huitfeldt «Oppsummering og tanker rundt videre arbeid med strategi» v/margareth Hagen 16. Nasjonal PPU-konferanse 27. og 28. november Heming Gujord og Silje Anette Lindgren deltok på dag 1 av konferansen, mens Aleksander Lambrechts Solberg også var til stede på dag Faglunsj 20. november PUHF mener møteplasser som dette er svært viktig for ansatte i lektorutdanningen ved UiB. 18. Møte i arbeidsgruppen som skal se på HFs rolle i forhold til lærer- og lektorutdanningene Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 14. november, og gikk da først og fremst gjennom mandatet. Neste møte er satt til 11. desember. 19. Dispensasjon fra progresjonskravet på 7. semester av MAHF-LÆFR Side 4 av 31

5 Studentsak som ble behandlet individuelt, og som derfor ikke skaper presedens. Medlemmene av PUHF ble kun orientert om saken. 20. Spesifisering av opptaksgrunnlaget til PPU Instituttene fikk høsten 2014 en forespørsel om å spesifisere fagkravene som stilles for opptak til PPU. Mange av fagmiljøene har meldt tilbake at de ønsker å beholde gjeldende opptakskrav, mens noen har åpnet mer opp (historie) eller tydeliggjort eksisterende krav. 21. Studentmedarbeidere på Akademisk skrivesenter V Sak 14/31 Arbeidsmengde, vurderingsform og vurderingsspråk i didaktikkemner på 3. og 5. semester av MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO Vedtak: Det er viktig å påse at arbeidsbelastning på ulike kurs står i forhold til antall studiepoeng. Dette gjelder undervisningstid, undervisningsformer, omfang av pensum, obligatoriske arbeidskrav og vurderingsordninger. I det videre arbeidet med implementering av ny rammeplan, bør man være oppmerksom på dette, særlig i semestre der to eller flere emner går parallelt. Vurderingsspråk på eksamen i fagdidaktikk må sees i sammenheng med de respektive disiplinfagene. Samsvar i vurderingsspråk mellom disiplinfag og fagdidaktikk bidrar til å skape sammenheng og fremme helhetlig kompetanse i lektorutdanningen. 14/32 Rapport fra komité for å vurdere tiltak for bedre gjennomføring på MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO Vedtak: PUHF slutter seg til forslagene i rapporten. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at Torodd Kinn, representant fra LLE, tar forbehold til punkt 1. 14/33 Senter for framifrå utdanning Vedtak: PUHF inviterer en representant fra Senter for framifrå utdanning i biologi til å presentere senteret på det andre møtet i vårsemesteret Det kan være relevant å invitere fagpersoner som ikke sitter i PUHF til denne presentasjonen. 14/34 Kriterier for karaktersetting i fagdidaktikk Vedtak: Saken utsettes til neste møte i PUHF. 14/35 Høring forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m. Side 5 av 31

6 Vedtak: På bakgrunn av diskusjonen i PUHF, utarbeider PUHF-leder i samarbeid med Marie von der Lippe, høringsuttalelse innen 12. desember. IV EVENTUELT Heming Gujord Silje Anette Lindgren Side 6 av 31

7 Dato: Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven - krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m. Programutvalget for lektorutdanning ved HF behandlet i møte høringssaken om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven (S14/35). Selv om PUHF ikke er ført opp som egen intern høringsinstans på HF, mener PUHF at det er riktig å melde våre synspunkter videre til fakultetet. Høringssaken er treleddet. Den gjelder (1) endringer om krav til relevant kompetanse i undervisningsfag, (2) ny bestemmelse om hvem som skal ta beslutninger på vegne av barnet i saker der barnevernstjenesten har tatt over omsorgen for barnet og (3) forslag om endringer som gjelder faget RLE. PUHF konsentrerer seg i sin uttalelse om spørsmål (1) og (3) og ønsker ikke å uttale seg om spørsmål (2). (1) Endringer om krav til relevant kompetanse i undervisningsfag Det er sterkt ønskelig at den som gir undervisning i grunnskolen og i videregående skole har relevant kompetanse i det gjeldende faget. Nåværende regelverk gir rom for unntaksbestemmelser for skoler med små ungdomstrinn. I et land med en desentralisert befolkningsstruktur som Norge, og der det er et uttrykt ønske om å føre denne strukturen videre, er det avgjørende at det også finnes en desentralisert skolestruktur. Ønsket om relevant kompetanse i undervisningsfag bør derfor innfris innenfor rammen av eksisterende regelverk og unntaksbestemmelser. Spørsmålet kan også ha språkpolitiske konsekvenser som bør utredes nærmere før det eventuelt gjøres endringer. PUHF anbefaler at ønsket om relevant kompetanse i undervisningsfag tilfredsstilles gjennom kompetanseheving innenfor rammen av gjeldende regelverk. (3) Forslag til endringer som gjelder faget RLE PUHF slutter seg på dette punktet til synspunktene som kommer fra fagmiljøet i religionsvitenskap ved AHKR. På vegne av PUHF Heming Gujord side 7 av 31

8 Kunnskapsdepartementet ref. Høringsuttalelse frå AHKR angående forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven: Kap. 4. Faget religion, livssyn og etikk (RLE) Fagmiljøet i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen takker for anledning til å levere høringsuttalelse vedrørende foreslåtte endringer i skolefaget RLE. De vitenskapelig ansatte ved religionsvitenskap støtter verken de foreslåtte endringene av navn på dagens RLE fag til KRLE, eller forslaget om at «om lag halvparten av undervisningstiden i faget» skal brukes til kristendomskunnskap». Derimot vil vi i lys av foreliggende høringsnotat etterspørre en tydeligere forskningsbasert forankring i de politiske beslutningsprosessene som berører grunnskolens religions- og livssynsfag. Fagmiljøets høringsuttalelse konsentrerer seg om følgende tre punkter: 1. Fravær av internasjonale perspektiver i begrunnelsene for endringene 2. Manglende forankring i forskning og faglige vurderinger 3. Høringsnotatets fokus på hva som juridisk sett er «akseptabelt» (s. 31) Endringene i religions- og livssynsfaget i norsk skole de siste ti årene har i liten grad bunnet i forskningsbasert fagutvikling eller praksis, men snarere vært et resultat av politiske og juridiske prosesser. Endringsforslagene som nå er på høring mener vi best kan forstås i tråd med dette. I lys av regjeringens øvrige satsing på skole og forskningsbasert utdanning, finner vi det uheldig at det foreslås endringer som ikke er forankret i forskning eller faglige vurderinger. Det er blant annet påfallende at høringsnotatet ikke inneholder noen henvisninger til Europarådets anbefalinger og veiledninger for religionsundervisning i skolen (Council of Europe 2008, Jackson 2014). Det vises heller ikke til nyere nasjonal eller internasjonal forskning som nettopp problematiserer koblinger mellom religion og nasjonal identitetsbygging (for eksempel Iversen 2012; Nicolaisen 2013; von der Lippe 2010, jf. høringsnotatet s. 32). Før det eventuelt foretas noen endringer i grunnskolens religions- og livsynsfag, etterspør derfor det religionsvitenskapelige fagmiljøet en grundig evaluering av RLE-faget i sin helhet, det vil si av hele spekteret fra læreplan- til praksisnivå. En slik evaluering vil nødvendigvis innebære forskningsbaserte studier av læremidler, klasseromsobservasjoner, intervjuer med lærere, elever og foreldre, samt en ny gjennomgang av fritaksordningen. Departementet fastslår at fritaksordningen fungerer godt på bakgrunn av en generell nedgang i antall klagesaker (Høringsnotatet s. 36) I realiteten vet vi lite om hvordan ordningen fungerer, ettersom fritaksordningen ikke har vært evaluert siden 2000 (Hagesæther et al. 2000, Johannessen og Aadnanes 2000). Ved å fremheve kristendommens plass i faget beveger Staten seg igjen inn i en juridisk gråsone i forhold til sivile og politiske rettigheter. I dommen fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg 2007 ble særlig koblingen mellom kristen formålsparagraf, andelen kristendom i faget og den begrensede fritaksretten ansett som brudd på artikkel 2, protokoll nummer 1. Formålsparagrafen er fremdeles forankret først og fremst i kristne verdier, og med de nå foreslåtte endringene ser vi at den samme problematikken kan gjenoppstå. Slik høringsnotatet er lagt frem, kan det først og fremst leses som en juridisk gjennomgang av dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fra Departementet fremhever i sin samlede vurdering at endringsforslagene ligger innenfor rammene av det som er «akseptabelt i forhold til nasjonal diskrimineringslovgivning og internasjonale krav til vern av menneskerettighetene» (s. 31). At juridiske vurderinger er overordnet faglige synes å understøttes av det faktum at de juridiske fakultetene ved landets universiteter listes som egne høringsinstanser, mens de humanistiske, teologiske og samfunnsvitenskapelige fakultetene side 8 av 31

9 der den forskningsbaserte disiplinfaglige forankringen til RLE-faget faktisk er å finne, ikke spesifiseres på samme måte i listen over høringsinstanser, men ligger gjemt i betegnelsen «Universiteter/høyskoler». Regjeringen har ved flere anledninger gitt uttrykk for at utdanning skal være forskningsbasert, og at kunnskapen skal styrkes i hele utdanningssystemet. Det religionsvitenskapelige og religionsdidaktiske fagmiljøet ved Universitetet i Bergen støtter dette kunnskapssynet, og anbefaler derfor at religions- og livssynsfaget i skolen forankres i forskning og faglige vurderinger på linje med alle andre ordinære skolefag. Vi vil videre presisere at lærere i faget trenger god kompetanse for at fagets ulike formål skal kunne realiseres, og vil derfor understreke behovet for at det også stilles krav til relevant kompetanse for å undervise i RLE. Endringer av fagets navn og detaljert styring av hvordan lærere skal bruke undervisningstiden bidrar ikke til å styrke religionsundervisningens rolle, hverken i den norske grunnskolen eller det norske og internasjonale samfunn for øvrig, snarere tvert i mot. Dersom det fortsatt er ønskelig at den norske grunnskolen skal tilby et religionsfag som er et «kritisk, objektivt og pluralistisk» dannelsesfag felles for alle elever, er det større muligheter for å få til det innenfor rammene av dagens RLE-fag enn det vi på det nåværende tidspunkt ser at det foreslåtte faget KRLE vil kunne realisere. I stedet for navneendring og tidsbruksbestemmelser anbefaler vi derfor at eksisterende forskning løftes frem og bringes inn i de politiske beslutningsprosessene, samt at det gjennomføres en systematisk nasjonal evaluering av RLE-faget, før det i det hele tatt blir aktuelt å diskutere endringer av dagens skolefag. Fagmiljøet ved Universitetet i Bergen har høy kompetanse og bidrar gjerne i en slik nasjonal evaluering. Kilder. Council of Europe (2008). Recommendation CM/Rec(2008)12 of the Committee of Ministers to member states on the dimension of religions and non-religious convictions within intercultural education. Hentet fra (11/12/14). Hagesæther, Gunhild, Signe Sandsmark og Dag-Askild Bleka (2000). Foreldres, elevers og læreres erfaringer med KRL-faget. Bergen, NLA-forlaget/Norges forskningsråd. Iversen, Lars Laird (2012). Learning to be Norwegian: A case study of identity management in religious education in Norway. Münster, Waxmann. Jackson, Robert (2014). Signposts: Policy and Practice for Teaching about Religions and Non-Religious Worldviews in Intercultural Education. Strasbourg: Council of Europe Publishing. Johannessen Kai I. og Per M. Aadnanes (2000). Et fag for enhver smak? En evaluering av KRL-faget. Oslo, Diaforsk. Lippe, Marie von der Youth, Religion and Diversity. A qualitative study of young people s talk about religion in a secular and plural society. A Norwegian case. Avhandling (ph.d.) Universitetet i Stavanger. Nicolaisen, Tove (2013). Hindubarn i grunnskolens religions- og livssynsundervisning: egengjøring, andregjøring og normalitet. Avhandling (phd.) Universitetet i Oslo. Side 9 av 31

10 Høyringsfra segn handlingsplan for etter og vidareutdanning for perioden Høyringsfråsegn frå Programutvalet for lektorutdanning, HF Ein viser til høyringsbrev og følgjebrev frå Det humanistiske fakultet, datert Programutvalet for lærarutdanning ved HF (PUHF) er ført opp som intern høyringsinstans på HF. Leiinga ønskjer særleg svar på følgjande spørsmål: hvorvidt det er felt eller områder fakultetet savner omtale av i handlingsplanen? hvorvidt handlingsplanen har et realistisk ambisjonsnivå? hvilke delmål fakultetet vurderer som mest aktuelle for egne fagmiljø å bidra til, på kortere og lengre sikt? I høyringsbrevet presiserer leiinga òg at EVU-satsingar retta mot profesjonsfeltet og lærarar skal vere eit særleg satsingsområde: «UiB skal være en aktiv bidragsyter i det samfunnsoppdraget EVU representerer. Satsninger knyttet til EVU-tilbud til lærere skal gis særlig prioritet.» PUHF vil særleg fokusere på EVU-tiltak retta mot lærarar i si høyringsfråsegn. Då dette er særleg framheva i høyringsbrevet, og samstundes er ansvarsområdet for PUHF, er våre ansvarsområde særleg prioriterte i den vidare EVU-satsinga. I så måte er det ikkje noko PUHF saknar i handlingsplanen. Då handlar det meir om i kva grad HF som lektorutdanningsfakultet er i stand til å innfri måla om ei særleg EVU-satsing retta mot lærarar. I høyringsbrevet definerer leiinga vidare EVU-tiltaka i ulike kategoriar: 1. Etterutdanning defineres som kursopplegg av en avgrenset karakter som ikke gir formell kompetanse i form av oppnådde studiepoeng og fullførte studieprogram. 2. Videreutdanning gir formell ny kompetanse i form av eksamen og opptjente studiepoeng eller grad. Mange sentrale satsingar har form av etterutdanning etter denne definisjonen. Dette gjeld til dømes satsingar mot skulefeltet av typen Ungdomstrinn i utvikling ( Her satsar ein på kompetanseutvikling i grunnleggjande ferdigheiter (lesing, skriving og rekning) og i klasseleiing. UiB og HF har ikkje vore involvert i denne satsinga av ulike grunnar. Dels handlar det om reine ressursspørsmål, dels handlar det om at dette er skulebasert kompetanseutvikling som byggjer på andre føresetnader enn universitetets fagbaserte kompetanseutvikling. Ut frå HF og UiBs kompetanseprofil bør ein vurdere om ein heller bør satse på vidareutdanning enn på etterutdanning. Dette er i tråd med situasjonen i dag. PUHF vil understreke at allereie dagens vidareutdanningstilbod på HF medfører ressursmessige utfordringar både når det gjeld disiplinfaga (som engelsk og nordisk) og dei fagdidaktiske miljøa i språkfaga. side 10 av 31

11 Det er tendensielt enklare å samordne studiepoenggjevande vidareutdanning med universitetets kjerneverksemd då dette skjer innanfor ramma av dei ulike faga. I språkfaga på HF har ein i dag ei rad eksempel på dette: BA-nivå: Fjernord (årsstudium i nordisk språk og litteratur) Fjernstudium i tysk (årsstudium i tysk, planlagt videreført som Digitysk) Nettspansk (årsstudium i spansk) Prisme (norsk som andrespråk 30 sp) MA-nivå: Engmau (Erfaringsbasert master med fordjuping i engelsk) Normau (Erfaringsbasert master med fordjuping i norsk) Denne oversikta, viser at HF ved UiB allereie er tungt inne på feltet vidareutdanning, både på BA og på MA-nivå. Ikkje minst kan ein her vise til satsinga på vidareutdanning på MA-nivå på engelsk og nordisk som vart sett i gang i 2010 og som uteksaminerte sine første kull våren Dette er ressurskrevjande satsingar. Eventuelle andre satsingar, til dømes på meir kursbaserte etterutdanningsopplegg, er særs problematiske i lys av ressurssituasjonen i dei aktuelle faga. Det vil imidlertid vere mogleg å vidareutvikle dagens tilbod i ulike retningar. Dels kan ein vurdere å lage kurs som i større grad tek utgangspunkt i læreplanen for skulefaga, noko ein ser døme på hos andre utdanningsinstitusjonar som satsar på EVU-tiltak (sjå til dømes NTNUs KOMPiS-portefølje: Dels kan ein vidareutvikle dagens tilbod ved HF, til dømes ved hjelp av digitale hjelpemiddel. Om ein vil satse på vidareutvikling ved digitale hjelpemiddel, må ein tilby relevante støttefunksjonar, programvare osb. Støttefunksjonar, programvare og lisensar til programvare er absolutte føresetnader for satsing på digitale hjelpemiddel og vidareutvikling av kurs ved hjelp av desse. Når det gjeld eventuelle nye satsingar, må ein vurdere i kva grad desse går på kostnad av satsingar som allereie er sett i gang under krevjande ressurstilhøve. PUHF vil understreke at HF allereie i dag tilfredsstiller universitetsleiingas ønske om å prioritere lærarar når det gjeld EVU-tilbod. Dette gjeld då særleg språkfaga. Situasjonen for historie og religionsvitskap er noko annleis enn for språkfaga. HF har eit sterkt miljø i historiedidaktikk og religionsdidaktikk. AHKR har òg lektorutdanning som satsingsområde og ønskjer å komme inn i lektorutdanninga som masterfag. I samband med dette er det òg konkrete planar om vidareutdanningstilbod i desse faga. AHKR har i høyringsfråsegna til endringar i opplæringslova og privatskulelova (brev datert 3/1-2015) løfta fram at krav om 60 studiepoeng relevant kompetanse for å undervisa på ungdomstrinnet, òg bør omfatta faga Samfunnsfag og RLE (etter forslag frå AHKR). Dette vil nødvendigvis òg innebera eit stort behov for vidareutdanningstilbod innanfor desse faga. Innsatsområde: UiB satser på skolen I det følgjande vil høyringsfråsegna konsentere seg om innsatsområdet «UiB satser på skolen». Noko av dette er allereide nemnt i første del av høyringsfråsegna, men vil bli presisert nærare knytt til dei ulike delmåla og hovudaktivitetane. Side 11 av 31

12 Delmål 1: Alle fakultet og universitetsmuseet skal følge opp kompeanseløft for lærere i ungdomsskolen og i videregående skole. I høyringsbrevet heiter det under punktet hovudaktivitetar at ein skal «imøtekomme satsninger fra Kunnskapsdepartementet». Vi følgjer opp dette ved å skilje mellom etterutdanning og vidareutdanning slik dette er definert i høyringsbrevet. Etterutdanning Relevante satsingar frå Kunnskapsdepartementet som kan definerast som etterutdanning er til dømes Ungdomstrinn i utvikling 1. Fokusområda er her definerte som klasseleiing, lesing, skriving og rekning. Lektorutdanninga ved UiB har samla sett god kompetanse i desse fokusområda. På HF har ein særleg god kompetanse i lesing og skriving, både blant fagdidaktikarar og i disiplinfaga på IF og LLE. Dette er likevel satsingsområde som plasserer seg noko på sida av den ordinære faglege verksemda på HF. Dersom ein skal gå inn på dette feltet utan at det skal gå på kostnad av eksisterande tilbod til heiltidsstudentar og igangsett vidareutdanning, vil det vere nødvendig med fleire ressursar. Ein må òg ha eit medvite forhold til at dette dreier seg om kursverksemd etter definerte retningslinjer og ikkje dreier seg om forskingsbasert undervisning. Dersom UiB og HF skal engasjere seg på dette feltet, må ein leggje ein klar strategi. Ein kan ikkje sjå vekk frå at det kan vere økonomiske gevinstar å hente i ei strategisk satsing på etterutdanning, men det vil vere nødvendig med investeringar i form av personalressursar med nær kjennskap til skulefeltet. Nordisk og språkfaga (særleg engelsk) vil på HF vere nøkkelfag ved ei eventuell satsing på etterutdanning i lesing og skriving. Etter dagens ressurssituasjon har ikkje fagdidaktikarane i desse faga høve til å engasjere seg på eit felt som dette. Vidareutdanning Eit døme på satsing på vidareutdanning frå Kunnskapsdepartementet er Kompetanse for kvalitet 2. Blant satsingsområda her finst HF-fag som norsk, engelsk og norsk som andrespråk. På desse områda finst eksisterande tilbod som Fjernord, Normau, Engmau og Prisme. Fjernord vart utvikla som fjernstudium på 1990-talet og har behov for noko oppdatering. Normau og Engmau vart sette i gang i Prisme er eit prislønna heildigitalisert fjernstudium i Norsk som andrespråk. Her finst òg vidareutdanningstilbod i spansk og tysk. Før HF eventuelt seg i gang nye satsingar i språkfaga, bør ein vidareutvikle eksisterande tilbod og tryggje ressurssituasjonen for å drive desse på ein tilfredsstillande måte. Nye tilbod til dømes tilbod som er tilpassa læreplanen i skulen krev investeringar i form av personalressursar. Ein ser at det blir utvikla slike tilbod ved andre lærestader, til dømes som eit samarbeid mellom nordisk og mediefag. 3 Slike tilbod er då laga slik at dei skal gå rett inn i satsingsområde frå Kunnskapsdepartementet med frikjøpte studieplassar gjennom Utdanningsdirektoratet. HF som heilskap bør vurdere dei faglege og økonomiske moglegheitene som ligg i utvikling av tilbod som dette i lys av finansieringsmodellane for høgare utdanning. I lys av den konkrete satsinga på lektorutdanning på AHKR og behovet for fagdidaktisk kompetanse i historie og religion, er det naturleg å følgje opp vidareutdanningstilbod i desse faga. Vidareutdanningstilboda på HF bør spegle breidda i lektorutdanninga _trinn_/ Side 12 av 31

13 Delmål 2: Alle fakultet og universitetsmuseet skal bidra i universitetsskolesatsingen Det er positivt at universitetet inngår i eit breitt samarbeid med skulen. Skulesamarbeidet har tidlegare primært gått via lektorutdanninga (tidlegare PPU). Universitetsskulesamarbeidet bidrar til å skape tilknytningspunkt mellom disiplinfaga og universitetsskulane. Dette er positivt. PUHF konstaterer at det har vore uklåre kriterium når det gjeld status som universitetsskule. Det er også svært viktig at universitetsskolesatsinga blir sett i samanheng med lektorutdanningas ordning med partnerskular. Lektorutdanninga gir undervisningskompetanse for trinn I eit slikt perspektiv ville det ha vore relevant om universitetsskulesamarbeidet også kom til å omfatte ein grunnskule (ungdomstrinnet). Per i dag er universitetsskulesamarbeidet retta mot sentrumsskular på vidaregåande nivå. Dette gir logistiske fordelar, men er ikkje ideelt i eit sosiokulturelt og språkleg perspektiv. Dei disiplinfaglege og fagdidaktiske miljøa på HF har til dømes sterk kompetanse på fleirspråklegheit både i eit norsk (bokmål-nynorsk) og i eit internasjonalt perspektiv som berre delvis kjem til sin rett i det eksisterande universitetsskulesamarbeidet. Det hadde til dømes vore ønskeleg med ein grunnskole frå området omkring Bergen med universitetsskulestatus der begge dei norske målformene var godt representerte i elevmassen. PUHF tilrår at ein utredar ei eventuell vidareutvikling av universitetsskulesamarbeidet i nært samarbeid med Programstyret for lektorutdanning og lektorutdanningsmiljøa ved dei ulike fakulteta. Delmål 3: Universitetet skal tilby veilederutdanning for lærere Universitetet tilbyd også i dag rettleiarkurs for lærarar. Våren 15 tilbyd Institutt for pedagogikk eit kurs à 15 sp i Rettleiing som profesjonell utvikling for lærarar. Det er viktig å integrere fagdidaktikk i rettleiingskurs av denne typen. Ei slik integrering av pedagogikk og fagdidaktikk i rettleiarutdanning finst allereie i eit minirettleiarkurs som finn stad den 4. februar, som eit samarbeid mellom pedagogar og fagdidaktikarar frå ulike miljø. Ei god rettleiarutdanning er ein føresetnad for eit fagleg godt samarbeid mellom UiB og skulane i Bergens-området (universitetsskular, partnerskular og praksisskular). Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune er allereie representerte i styringsorgan for lektorutdanninga ved UiB (Programstyret for lektorutdanning og Praksisutvalet). Slik sett er det gode høve til å vidareutvikle dette samarbeidet innanfor gjeldande organ i lektorutdanninga. Delmål 4: Videreutvikle potensialet i faglig-pedagogisk dag Fagleg-pedagogisk dag er ein svært velfungerande møteplass mellom universitetsforskarar og lærarar i skulen. Forma på denne dagen, med eit breitt tilbod av førelesingar, er populært hos lærarane. Ein bør derfor halde fast på det som har vist seg å fungere. Ein bør også arbeide for at tilbodet er så breitt at det er attraktivt for lærarane på tvers av skulefaga. UiB må gjerne syne fram spisskompetansen sin på fagleg-pedagogisk dag, men det er viktig å hugse at ramma for det heile er fagleg-pedagogisk og ikkje ordinære forskingskonferansar. Vidareutviklinga av fagleg-pedagogisk dag bør ha som hovudmålsetting å oppretthalde ein tradisjon som frå eit HF-perspektiv tykkjest å vere særs velfungerande. Oppsummering I oppsummeringa vil vi vende tilbake til dei tre spørsmåla i høyringsbrevet. Side 13 av 31

14 Hvorvidt det er felt eller områder fakultetet savner omtale av i handlingsplanen? UiB vil prioritere EVU-tilbod retta mot lærarar og særleg då satsingsområde i KD. PUHF understrekar at det også kan vere relevant å satse på andre tilbod enn dei som er prioriterte sentralt, då ut frå eigne vurderingar, kompetanse og tilgjengelege ressursar. Ein kan her trekkje fram moglege EVUtilbod i historie og religionsvitskap på AHKR. Hvorvidt handlingsplanen har et realistisk ambisjonsnivå? HF er tungt inne når det gjeld vidareutdanning i språkfaga. Dette gjeld då tilbod som Engmau, Fjernord, Normau, Prisme, spansk og tysk. Ei satsing på kursbasert etterutdanning er ikkje realistisk ut frå dagens ressurssituasjon. Skal ein gå inn på dette feltet, må ein styrke kompetansen med fagfolk som har oppdatert kompetanse på skulefeltet. PUHF vil òg understreke at universitetet ikkje har kontroll over alle relevante faktorar med tanke på ei velfungerande EVU-satsing. Det er til dømes ikkje alle arbeidsgjevarar (kommunar, fylke) som støttar vidareutdanningstilbod på mastergradsnivå av typen ENGMAU og NORMAU. I praksis fører det til at studentane tek dei krevjande mastergradsprogramma i tillegg til full post i skulen, noko som disponerer for høgt fråfall. Dette er spørsmål som bør diskuterast med samarbeidspartnarar på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. vilke delmål fakultetet vurderer som mest aktuelle for egne fagmiljø å bidra til, på kortere og lengre sikt? Lektorutdanninga ved HF pliktar å bidra breitt i EVU-satsinga. Ein bør her prioritere dei satsingane som allereie er sett i gang, det vil då seie fagbasert kompetanseutvikling i form av studiepoenggjevande vidareutdanning. PUHF ser positivt på universitetsskulesamarbeidet, men understrekar at dette bør utviklast vidare i dialog med Programstyret for lektorutdanning. Ein bør utvikle eksisterande rettleiarutdanning vidare med tanke på å styrke den fagdidaktiske delen. Faglegpedagogisk dag bør utviklast vidare på bakgrunn av ein modell som har vist seg å fungere over tid. UiB, Heming Gujord Leiar PUHF Side 14 av 31

15 S15/1 Møteplan for våren 2015 (vedtakssak) Forslag til vedtak: S15/2 Oppnevning av ny programsensor for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO (vedtakssak) Det må oppnevnes ny programsensor for Lektorutdanning med master i fremmedspråk (engelsk, fransk eller tysk) og Lektorutdanning med master i nordisk. PUHF fattet i møte 14. oktober 2014 et vedtak om at relevante fagmiljøer så snart som mulig bør komme med innspill om kandidater til sekretær for PUHF. Forslag til vedtak: Programsensor for lektorutdanningsprogrammene ved HF bør primært ha kompetanse innenfor HFs portefølje og erfaring fra administrasjon av lektorutdanningsprogram og PPU. Arbeidet med å finne ny programsensor intensiveres med tanke på behandling på neste møte. S15/3 Overslag over driftsutgifter for PUHF i 2015 (vedlegg) (vedtakssak) Fakultetet setter av driftsmidler til PUHF, men ønsker en oversikt over utgiftene for inneværende år før tildelingen finner sted. Administrativ koordinator har utarbeidet en oversikt over driftsutgiftene i Forslag til vedtak: Overslaget over driftsutgiftene til PUHF i 2015 blir redigert i tråd med eventuelle merknader som fremkommer i møtet, og sendes til fakultetet for godkjenning. side 15 av 31

16 DRIFTSUTGIFTER FOR PUHF Utgifter Arrangement Sum total Fagdidaktiske konferanser Lektorutd.konf. UiA 1 PPU-konferanse 2 Julebord - FiL 3 Faglunsj 4 Andre utgifter 5 Fly tur/retur 1 pers. Fly tur/retur 2 pers Fly tur/retur 3 pers Fly tur/retur 4. pers Kursavgift 1 pers. Kursavgift 2 pers Kursavgift 3 pers Kursavgift 4 pers Overnatting 1 pers. Overnatting 2 pers Overnatting 3 pers Overnatiing 4 pers Mat/drikke 2000 Diverse (leie etc.) Sum Nasjonal lektorutdanningskonferanse. Deltakere: To faglige representanter, samt begge studentrepresentantene 2 Årlig PPU-konferanse. Tid og sted er per i dag ikke kjent. Deltakere: Én faglig representant og studentrepresentanten fra PPU 3 Julebord for studenter og ansatte i regi av FIL. HF og MN har tidligere bidratt med 2000 kr hver. 4 PUHF arrangerer faglunsj for ansatte i lektorutdanningen ved UiB i november. 5 Andre arrangementer der PUHF bør delta eller er ventet å bidra, støtte til FiL etc. side 16 av 31

17 S15/4 Tidspunkt for langpraksis, kortpraksis og skoleerfaring høsten 2015 (vedtakssak) På grunn av timeplanlegging, etterspør instituttene informasjon om plassering av langpraksis, kortpraksis og skoleerfaring høsten Ifølge praksiskoordinator, legges langpraksis som vanlig til uke og KOPRA101 legges trolig til uke 37 og 38 Det er imidlertid uklart når kortpraksisen (KOPRA102) for studenter på 3. semester og skoleerfaringen for studenter på 5. semester skal legges. Tidligere har skoleerfaringen på 3. semester vært lagt til uke 40, mens skoleerfaringen på 5. semester har vært lagt til uke 40 og 42. Studenter på 5. semester med engelsk, fransk, tysk eller nordisk som fag II, har hatt skoleerfaring i uke 40 (felles med studenter på 3. semester), mens studenter med spansk, historie eller religionsvitenskap som fag II har hatt skoleerfaring i uke 42. Rent praktisk vil man høsten 2015 kunne legge KOPRA102 og skoleerfaringen i ENGDI101, FRANDI101, TYSDI101 og NODI101 til uke 40 og skoleerfaringen i SPANDI101, HDIID111 og RELDI111 til uke 42. Dette vil gjerne være ønskelig, dersom man går inn for løsningen i KOPRA102, som leder av PUHF tidligere har skissert: Fire dager praksis i skolen og fire dager med temaseminar i pedagogikk og fagdidaktikk. Forslag til vedtak: Det er nødvendig med tydelig ansvarsfordeling av samarbeidet omkring KOPRA102. En løsning med fire dager i skolen og fire dager med temaseminar, der fagdidaktikk og pedagogikk deler temaseminarene likt, gjør det mulig å bygge ut samarbeidet i profesjonsfaget samtidig som eksisterende ordning for HF- studenter på 3. semester føres videre. S15/5 Endring av navn på MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO (vedlegg) (vedtakssak) I brev datert 14. mai 2014, som gjaldt merknader til justert studieplaner for lektorutdanningsprogrammene, ba Programstyret for lektorutdanning om at fakultetene skulle Side 17 av 31

18 navngi lektorutdanningsprogrammene som «lektorutdanning» istedenfor «integrert lektorutdanning». I svaret sitt til Programstyret for lektorutdanning, datert 11. juni 2014, oppga Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet at de ville bytte ut betegnelsen «lektorutdanning» med «lektorprogram». HF ble også oppfordret til å gjøre det samme. Da studieplanene for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO på det tidspunktet var ferdigstilt, ble ikke forslaget tatt videre. Man bør nå imidlertid drøfte en navneendring på MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO. Forslag til vedtak: Det er hensiktsmessig med samordnet navnepraksis i lektorutdanningsprogrammene ved UiB. PUHF avventer derfor innspill fra Programstyret for lektorutdanning med tanke på samordnet navnepraksis. Side 18 av 31

19 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Programstyret for lektorutdanning Referanse Dato 2011/11995-MAJE Justerte studieplaner for lektorutdanningsprogrammene - tilbakemelding fra MN-fakultetet Vi viser til brev datert om justering av studieplaner for lektorutdanningen og endring av navn på programmene. Studieplan for MNs lektorprogram: Studieplaner for alle MNs studieprogram skal i løpet av høsten over i ny mal for studieplaner. I dette arbeidet vil vi ha med oss kommentarene og forslagene til formuleringer fra programstyret, og vi vil prøve å legge oss nær formuleringene i studieplan for fremmedspråk der det er naturlig. Navn på lektorprogrammene: Programstyret ber fakultetene om å vurdere om betegnelsen «integrert» skal fjernes fra programnavnene slik at det bare heter «lektorutdanning», ikke «integrert lektorutdanning». Vi støtter forslaget om å fjerne betegnelsen «integrert». I tillegg bør man bytte ut betegnelsen «lektorutdanning» og heller bruke betegnelsen «lektorprogram». Årsaken til dette «lektorprogram» er mer entydig enn «lektorutdanning». En student som tar toårig master og deretter PPU kan sies å ta en lektorutdanning, men han går ikke på et eget lektorprogram. Programstyret for lektorutdanning håndterer flere lektorutdanninger, PPU og tre lektorprogram. I tillegg er det vanlig bl.a. på UiB å bruke begrepet program som del av navnet på studieprogrammene. Vi foreslår derfor at man endrer betegnelsen fra «integrert lektorutdanning» til «lektorprogram». I tillegg ønsker vi å gjøre en ytterligere forenkling. Vårt program vil etter endringen ovenfor hete «Lektorprogram med master i naturvitenskap og matematikk». Tidligere het det «Integrert lærerutdanning med master i...». Så lenge det het lærerutdanning var det et poeng å framheve at det inngikk en master for å skille det fra andre typer lærerutdanning ved høgskolene. Nå som lektor-betegnelsen brukes er det mindre nødvendig. Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Telefon Telefaks post@mnfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Allégt. 41, Realfagbygget Bergen Saksbehandler Marianne Jensen side 19 av 31

20 Vi ønsker derfor å endre navn på vårt program til «Lektorprogram i naturvitenskap og matematikk». Vi foreslår at HF gjør tilsvarende endringer i navn for sine to lektorprogram. Vennlig hilsen Harald Walderhaug Visedekan for undervisning Eli Neshavn Høie Studiesjef Kopi: Det humanistiske fakultet Side 20 av 31

21 S15/6 Utveksling på 6. semester av MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO (vedtakssak) Jf. studieplanen for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO, har lektorstudentene mulighet til å reise ut på 6. semester. Det gjelder også studenter som følger ny studieplan (gjeldende fra og med høsten 2014). Studentene som følger ny studieplan, skal på 6. semester ta ett emne på 15 studiepoeng i fag I, ett emne på 10 studiepoeng innenfor fag II (bacheloroppgave) og ett emne i fagdidaktikk på 5 studiepoeng. Fordi den enkelte utvekslingsavtalen gjerne knytter seg til ett spesielt fagområde, er det ikke gitt at studenter som velger å reise ut på 6. semester, finner emner som kan tilsvare både emnet på fag I og emnet på fag II. Når man utarbeider emnebeskrivelser for emnene med bacheloroppgave innenfor fag II, er det derfor viktig å påse at undervisningsform, obligatoriske aktiviteter og vurderingsform er forenelig med utveksling. Det vil si at studentene må ha muligheten til å ta dette emnet som fjernstudenter. Forslag til vedtak: Det forutsettes at studenter som reiser på utveksling har anledning til å følge kurs i fag I. Da det i gitte tilfeller kan være problematisk å finne relevante tilbud i fag II, må dette tas i betraktning ved utforming av emnebeskrivelser. Bacheloroppgaven er lagt til fag II også med tanke på at denne er mer veiledningsintensiv enn undervisningsintensiv. For studenter på utveksling må veiledning da kunne gjennomføres digitalt. S15/7 Dispensasjon fra forkunnskapskrav grunnet deltid (vedtakssak) Jf. 3 i Utfyllende regler for integrert lektorutdanning, kan studenter som ønsker å være deltidsstudenter søke fakultetet om dette. Nedre grense er 50 % progresjon pr. studieår. I 7. og 8. semester må studentene gjennomføre fulltidspraksis og emnene i fagdidaktikk og pedagogikk. I emnebeskrivelsen for NODI302, står det følgende under «Krav til forkunnskaper»: «100- nivå og 200-nivå i språk og litteratur og norsk fagdidaktikk pluss minst 15 studiepoeng nordisk på 300-nivå og 8 veker praksis i skulen». Kravet om minst 15 studiepoeng nordisk på 300-nivå, samsvarer ikke med informasjonen i utfyllende regler om at deltidsstudenter i 7. og side 21 av 31

22 8. semester må ta emnene i fagdidaktikk og pedagogikk. Våren 2015 har derfor deltidsstudenter fått fritak fra forkunnskapskravet i NODI302. Forslag til vedtak: Fritak fra krav til forkunnskaper skjer utelukkende etter individuelle vurderinger og skaper ikke presedens. Det bør foreligge gode grunner til å fravike krav til forkunnskaper. S15/8 Høring Eventuell utredning om fusjon (vedlegg) (vedtakssak) Fakultetene har i brev fra Universitetsledelsen, datert , blitt bedt om å legge til rette for en bred drøfting av eventuelle konsekvenser av fusjon med Høgskolen i Bergen, med vekt på følgende momenter: Utdanningskvalitet Forskning; omfang, kvalitet, relevans Forskningstid Kompetanseutvikling og stillingsstruktur Økonomiske konsekvenser med utgangspunkt i Innteksfordelingsutvalgets innstilling Organisatoriske endringer på fakultet- og instituttnivå Relasjonene til andre høgskoler på Vestlandet evd fusjon med HiB Andre forhold som fakultetet mener har særlig betydning for egen virksomhet Ved HF har høringsbrevet fra Universitetsledelsen blitt videreformidlet til institutt, sentre, HSU og PUHF. Innspill oversendes fakultetet innen 11. februar Forslag til vedtak: PUHF-leder skriver på fullmakt høringsuttalelse innen fakultetets frist 11. februar 2015 i forlengelse av synspunkter som kommer frem på møtet. Side 22 av 31

23 UNIVERSITETET I BERGEN Det humanistiske fakultet Institutt for fremmedspråk Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Senter for kvinne- og kjønnsforskning Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Institutt for filosofi og førstesemesterstudier Griegakademiet - Institutt for musikk Senter for vitenskapsteori HSU PUHF Referanse Dato 2014/5736-TRM Eventuell utredning av muligheter for fusjon med Høgskolen - Intern Høring HF Vi viser til brev fra Universitetsledelsen datert 14. januar (ephorte 2014/ ), hvor fakultetene bes om å legge til rette for en bred drøfting av eventuelle konsekvenser av fusjon med Høgskolen i Bergen, med grunnlag i en liste av momenter. Fakultetene bes om å drøfte innspill i fakultetsstyrene før de oversendes universitetsledelsen. Saken vil bli behandlet i ekstraordinært fakultetsstyremøte 3. mars. Spørsmålene vi er bedt om å drøfte er svært komplekse, og vil kreve en grundig utredning om man skal gi gjennomarbeidede svar. Den korte tidsfristen vanskeliggjør dette. Vi minner også om at Kunnskapsdepartementet understreker at målet med strukturendringer skal være høyere kvalitet i forskning og utdanning. Vi ber enhetene om å strukturere sine høringssvar etter momentene som er listet i høringsbrevet. Vi ønsker korte høringssvar. Vi ber om at instituttene gjør høringsbrevet tilgjengelig for fagmiljøene og, om mulig, legger til rette for en drøfting i instituttstyrene. Innspill oversendes Fakultetet innen 11. februar. Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det humanistiske fakultet Telefon Telefaks post@hf.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Harald Hårfagresgt. 1 Bergen Saksbehandler Trine Moe side 23 av 31

24 Vennlig hilsen Margareth Hagen dekan Kim Ove Hommen fung. fakultetsdirektør Side 24 av 31

25 UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsmuseet i Bergen, Administrasjonen Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det medisinsk-odontologiske fakultet Det humanistiske fakultet Det juridiske fakultet Det psykologiske fakultet Referanse Dato 2014/5736-TOT Eventuell utredning av muligheter for fusjon med Høgskolen i Bergen Vi viser til Kunnskapsdepartementets invitasjon av 26. mai 2014 til innspill om fremtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren, brev fra UiB til dialogmøtet 25. september og styresak 92/14 der styret fattet følgende vedtak: «Universitetsledelsen gis fullmakt til å ferdigstille universitetets innspill til strukturmeldingen i tråd med styrets kommentarer. Videre utredninger av ulike samarbeidsmodeller vil fortløpende bli forelagt styret.» På grunnlag av styrets vedtak ble universitets innspill oversendt KD innen fristen Universitetet i Bergen vektla i sitt innspill at strukturelle endringer er ønskelig hvis det støtter opp om og legger til rette for økt kvalitet i forskning, utdanning og innovasjon, flere fremragende fagmiljøer og en tydelig videreutvikling av samarbeidet med samfunnslivet innenfor rammen av fullskalauniversitet. En styrking av den faglige aktiviteten gjennom økt samarbeid kan være mulig på flere områder, og UiB har vurdert fusjoner og tettere samarbeid med ulike institusjoner i regionen. Klyngesatsingen er det viktigste strategiske grepet for å realisere arenaer for styrket samarbeid. Etter vedtak i styret har Kunst- og designhøgskolen i Bergen henvendt seg til UiB med ønske om å utrede mulig fusjon innenfor rammen av et kunstnerisk fakultet. Institusjonene har i fellesskap sendt brev til KD og orientert om dette. En arbeidsgruppe vil utrede konsekvensene av en slik fusjon i løpet av våren Det har også vært videre dialog mellom UiB og flere høgskoler om muligheter for styrket samarbeid. Internt ved UiB har det også kommet konkrete innspill i forhold til å utrede mulig fusjon med Høgskolen i Bergen. På dette grunnlag vil vi be fakultetene legge til rette for en bred drøfting av eventuelle konsekvenser av fusjon med Høgskolen i Bergen med vekt på å vurdere følgende: - Utdanningskvalitet - Forskning; omfang, kvalitet og relevans Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Universitetsledelsen Telefon /02 Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Muséplass 1 Bergen Saksbehandler side 25 av 31

26 - Forskningstid - Kompetanseutvikling og stillingsstruktur - Økonomiske konsekvenser med utgangspunkt i Inntektsfordelingsutvalgets innstilling - Organisatoriske endringer på fakultet og instituttnivå - Relasjonene til andre høgskoler på Vestlandet evd fusjon med HiB - Andre forhold som fakultetet mener har særlig betydning for egen virksomhet Vi ber om at fakultetene også legger opp til drøfting av innspill i fakultetsstyrene før oversending til universitetsledelsen. Vi ber om at innspill oversendes universitetsledelsen innen 1.3. Innspill vil danne grunnlag for en drøfting i universitetsstyret om det er aktuelt å utrede konkrete samarbeidsmodeller med Høgskolen i Bergen. Vedlagt følger også relevante nøkkeldata for Høgskolen i Bergen. Vennlig hilsen Dag Rune Olsen rektor Kjell Bernstrøm universitetsdirektør Vedlegg: Nøkkeldata Side 26 av 31

27 Vedlegg 1. Nøkkeltall 2013 Undervisnings- og forskerstillinger (UF), årsverk HiB UiB Amanuensis 0 6 Dosent 4 0 Forskere Førsteamanuensis Førstelektor Høgskolelektor/ Universitetslektor Høgskolelærer 15 4 Professor Sum Andel førstestillinger 42 % 89 % Studiepoeng HiB UiB Lavere nivå Høyere nivå Integrert master/ profesjon Sum Studiepoeng årsenheter) per UF stilling 12,5 9,1 Publikasjonspoeng HiB UiB Publikasjonspoeng Publikasjonspoeng per UF stilling 0,3 1,8 Økonomi HiB UiB Grunnbevilging BOA av dette EU av dette NFR SUM totalt BOA/TOT 6 % 19 % Side 27 av 31

28 S15/9 Vurderingskriterier i fagdidaktikk (vedlegg) (vedtakssak) Myriam Daniele Coco (IF) har utarbeidet et forslag til felles vurderingskriterier innenfor fagdidaktikk. Forslag til vedtak: PUHF takker Myriam Coco for arbeidet med å lage utkast til vurderingskriterier i lærerutdanningen. Utkastet tas til orientering og bør bringes videre i arbeidet med fagutvikling i lektorutdanningen på HF. Side 28 av 31

29 UTKAST - Vurderingskriterier lærerutdanningen ved HF (M. Coco) Obs! Vurderingskriteriene er veiledende. Besvarelser vil i praksis inneholde elementer fra flere nivå, og dersom vil det brukes skjønn i stor grad i vurderingen. Eksempelvis, en besvaresle som fyller alle kravene på formalia og drøfting vil allikevel vuderes «F Ikke bestått» hvis problemstillinger og begreper ikke er relevante til fagdidaktikk. Karakterbeskrivelse Problemformulering, drøfting & kjennskap av fagfeltet Kildebruk, språk, struktur og formalia A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Oppgaven inneholder spisset og sentrale fagdidaktiske problemstilling(er) /eller fremstiller tilfredsstillende tolkninger av gitt oppgaver. Relevante begreper tas i bruk og eventuelle ulike teorier diskuteres i en form som viser til en svær god forståelse av disse begrepene. Oppgaven inkluderer relevante empiriske innhold som belyser eller begrunner problemstillingene. Den viser til en svær god evne til å reflektere over egen praksis. Studentenes personlige teoretiske innspill viser til og bygges på et meget godt kjennskap av feltets litteratur. Både litteratur og empiri brukes på en kritisk og kreativ måte og svarer på problemstillingen(e). Sitering og parafrasene er formulert slik at leseren kan på enhver tid vite hvem er den aktuelle kilden. Språket er nøkternt og forståelige. Teksten har en klar struktur, med innledning, drøftet hoveddel og konklusjon. Formalia er oppfylt. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Oppgaven inneholder sentrale språkdidaktiske problemstilling(er) eller fremstiller tilfredsstillende tolkninger av gitt oppgaver. Relevante begreper tas i bruk i en form som viser til en god forståelse av disse begrepene. Oppgaven inkluderer relevante empiriske innhold som belyser eller begrunner problemstillingene. Den viser til en god evne til å reflektere over egen praksis. Studentenes personlige teoretiske innspill viser til og bygges på et godt kjennskap av feltets litteratur. Både litteratur og empiri brukes på en kritisk måte og svarer på problemstillingen(e). Sitering og parafrasene er formulert slik at leseren kan på enhver tid vite hvem er den aktuelle kilden. Språket er nøkternt og forståelige. Teksten har en klar struktur, med innledning, drøftet hoveddel og konklusjon. Formalia er oppfylt. side 29 av 31