Felles skuleguide Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule

Transkript

1 Felles skuleguide Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule

2 Innholdsfortegnelse 1. Helsing frå rektor Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule Felles pedagogisk plattform - Norddalsplakaten Skuleleiinga ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåane skule Elevtenesta Skuleruta 2014/ Forskrift om felles ordensreglement for fylkeskommunale for vidaregåande skular i Oppland Kap. 2 Elevenes rettigheter og plikter Kap.3 Reaksjoner Kap. 4 Saksbehandling Utdjupande forklaring til elevane sine pliktar IKT-reglement for de videregående skolene i Oppland Bruk av IKT-utstyr og -ressurser Vurdering/ karakterar Ansvar for grunnlag for vurdering Klage på vurdering Fusk eller forsøk på fusk - konsekekvenser Godt skulemiljø for alle Elevmedverking Periodeplanar Studiedagar Søknad om studiedag Skuleskyss Stipend frå Lånekassen Definisjonar til ny forskrift til Opplæringslova Sentralt gitt eksamen Lokalt gitt eksamen Vitnemål Kompetansebevis

3 3

4 1. Helsing frå rektor 4

5 2. Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule består av avdelingane Hjerleid, Lom og Otta. Skulen har felles rektor og nestleiar, og en stadsansvarleg på kvar skulestad. Avdeling Lom Avdeling Hjerleid Avdeling Otta Dette er skuletilbodet på dei ulike avdelingane kommande skuleår: Avdeling Lom Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Studiespesialisering Vg2 Byggteknikk Realfag Språk, samf.fag og økonomi Vg3 Realfag Språk, samf.fag og økonomi Avdeling Hjerleid Vg1 Studiespesialisering Vg2 Realfag Språk, samf.fag og økonomi Vg3 Realfag Språk, samf.fag og økonomi 5

6 Avdeling Otta Vg1 Design og handverk Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Restaurant- og matfag Service- og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon Vg2 Barne- og ungdomsarbeidarfag Helsearbeidarfag Idrettsfag IKT-servicefag Kokk- og servitørfag Kjøretøy Realfag Sal, service og sikkerheit Språk, samf.fag. og økonomi Transport og logistikk Vg3 Idrettsfag Realfag Språk, sam.fag og økonomi Påbygging til generell studiekompetanse 6

7 3. Felles pedagogisk plattform - Norddalsplakaten Norddalsplakaten er skulens felles plattform når det gjeld læring og verdiar. Den nasjonale læringsplakaten ligg til grunn for vår lokale plakat, som har bygd inn mål som er spesielt viktige for vår skule og region NORDDALSPLAKATEN Lokal læringsplakat for Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule har som hovudoppgåve å gje unge og vaksne elevar god opplæring i tråd med individuelle ønskje og føresetnader, behova i næringslivet og måla i læreplanane. legg vekt på trivsel, tryggleik og toleranse som viktige føresetnader for gode læringsforhold ønskjer å samspela med lokalsamfunnet i arbeidet med å styrke regionen sine kvalitetar innan næringsliv, kultur og natur er ein skule med tre skulestader og legg vekt på samarbeid mellom desse for å skape robuste fellesløysingar og gode forhold mellom alle partane. Elevane brukar retten til medvirkning og tek sjøl ansvar for å lære følgjer opp plikter og krav som lærarar og skulesamfunnet stiller er engasjerte og bruker evnene sine i aktiv innsats over tid samarbeider og støttar kvarandre både fagleg og sosialt behandlar kvarandre og tilsette med respekt og omtanke utøver reelt elevdemokrati gjennom elevrådet og bidreg til å utvikle skulen med konstruktive innspel Tilsette er tydelege leiarar og gode rollemodellar for elevane legg til rette for eit trygt læringsmiljø der elevar støttar kvarandre er fagleg oppdaterte, engasjerte og behandlar elevane med respekt og omtanke ser den enkelte eleven, tilpassar opplæringa og varierer arbeidsmåtane samarbeider og deler erfaringar med kollegaer 7

8 Skuleleiarane viser i handling at hovudmålet på skulen er at elevane lærer og utviklar seg fagleg og sosialt er tydlege og synlege som pedagogiske leiarar og opptatt av kvalitet og utvikling for heile skulen er tilgjengelege og romslege i forhold til elevar og tilsette legg til rette for å utvikle kultur for læring slik at den enkelte og organisasjonen lærer gjennom egenvurdering og nyorientering har eit særleg ansvar for å utvikle aktivt samarbeid med arbeidsliv og samfunn Skulemiljøet tek vare på den enkelte og verdset at alle er ulike tolererer ikkje mobbing er prega av trivsel og tryggleik, orden ute og inne er prega av engasjement og læring er prega av god kontakt mellom elevar, elevar og tilsette og mellom skule og heim er ope mot lokalsamfunnet og verda og inviterer desse inn 8

9 4. Skuleleiinga ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåane skule Kristin Undseth Rektor Ivar Bronken Ass. rektor Kristin Undseth Avdelingsleiar med skulestadsansvar Hjerleid Torgeir Sæteren Avdelingsleiar med skulestadsansvar Otta Hanna Visdal Moen Avdelingsleiar Otta Ingrid Vorkinn Avdelingsleiar Otta Ivar Bronke Avdelingsleiar Otta Signe S. Stubbrud Avdelingsleiar Otta Jehans Storvik Avdelingsleiar med skulestadsansvar Lom Dette er skuleleiinga ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, som saman utgjer regional leiargruppe. Rektor og assisterande rektor Rektor Kristin Undseth er administrativ og pedagogisk leiar ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule Ho har overordna ansvar ved NG-vgs. Dette gjeld: Pedagogisk utviklingsarbeid og skolevurdering Arbeidsgjevaransvar Regional utvikling og ekstern kontakt E-postadresse: Tlf.nr.: / Ivar Bronken er assisterande rektor ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule Hans oppgåver er: Extens Eksamen Timeplan E-postadresse: Tlf.nr

10 Avdeling Otta Torgeir Sæteren er stadsansvarleg og har overordna ansvar for avdeling Otta. Han er avdelingsleiar for studiespesialisering, IKT og vaktmeistrane, og er teamleiar for leiargruppa på Otta. E-postadresse: Inter tlf.nr.: Avdeling Otta Ivar Bronken har hovedansvar for Extens og timeplanar. Han er avdelingsleiar for Idrettsfag og kontortilsette. E-postadresse: Intern tlf.nr.: Avdeling Otta Hanna Visdal Moen har hovedansvar for spesialundervisning. Ho er avdelingsleiar for Restaurant- og matfag, Helse- og opppvekstfag, rådgjevararne og tilsette innan tilrettelagt opplæring. E-postadresse: Intern tlf.nr. : Avdeling Otta Ingrid Vorkinn har hovedansvar for vernetenesta. Ho er avdelingsleiar for Teknikk- og industriell produksjon, Service- og samferdsel og for bibliotekar. E-postadresse: Ingrid.Vorkinn@oppland.org Intern tlf.nr.: Avdeling Otta Signe S. Stubbrud har hovedansvar for skulens økonomi. Ho er avdelingsleiar for Design- og handverk, reinhaldarar og kantinepersonell. E-postadresse: Signe.Storodegard.Stubbrud@oppland.org Inter tlf.nr.: 10

11 Avdeling Lom Jehans Storvik er avdelingsleiar og har overordna ansvar for avdeling Lom. Han har pedagogisk-, og personal- og administrativt ansvar for opplæringstilbod og tilsette ved avdeling Lom. E-postadresse: Intern tlf.nr.: Avdeling Hjerleid Kristin Undseth er avdelingsleiar og har overordna ansvar for avdeling Hjerleid. Ho har pedagogisk-, personal- og adminstrativt ansvar for opplæringstilbod og tilsette ved avdeling Hjerleid. E-postadresse: Intern tlf.nr.:

12 5. Elevtenesta Utdanning- og yrkesrådgjevar / sosial- pedagogiske rådgjevar Gunn L. Hermansen Ellen Gulbrandsen Torill Utgård Anne Berit Brun Avd. Otta Avd. Lom Avd. Otta/ Hjerleid Permisjon 2014/2015 PP-rådgjevar Helserådgjevar Ådne Kvehaugen Kristin Skauge Børud Mae Iris Haarstad Liv Marie Øyjordet Avd. Otta/ Lom Avd. Otta Avd. Otta/ Hjerleid Avd.Lom Kontortider finn du som oppslag på kontordørene deira. Oppfølgingstenesta Morten Sletten er koordinator for Oppfølgingstenesta i Nord-Gudbr. Oppfølgingstenesta (OT) er til for ungdommar mellom 16 og 21 år som ikkje er i vidaregåande opplæring eller har fast arbeid. Saman med andre fylkeskommunale, kommunale og statlege instansar som også har ansvar for ungdom, arbeider OT for å finne tilbod om opplæring, arbeid, praksisplass, kurs osv for målgruppa. E-postadresse: Morten.Andre.Sletten@oppland.org tlf: Jan Roger Bøe Øien er koordinator for 13- årig skuleløp Han er tilsett på Karrieresenteret Opus N-G. Han har ansvar for koordinering av Utdannings- og yrkesrettleleingstiltaka i grunn- og vidaregåande opplæring i Nord-Gudbrandsdal. Han er og karriererettleiar for ungdom og vaksne som ikkje er elevar ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule. E-postadresse: jan.roger.boe.oien@oppland.org tlf:

13 6. Skuleruta 2014/2015 MÅNAD: Merknader: Elevdagar August Skulestart måndag 18. august 10 September 20 Oktober Haustferie veke 40 (frå og med 29. september til og med 5. oktober) 20 November 20 Desember Siste skuledag før jul, fredag 19. desember 15 Sum for hausthalvåret 85 Januar Fyrste skuledag etter jul, måndag 5. januar Februar Vinterferie veke 9 (frå og med 23. februar til og med 1. mars) 15 Mars Påskeferie frå og med 30. mars til og med 6. april. 20 April Mai Påskeferie frå og med 30. mars til og med 6. april. Fyrste skuledag etter påska, tysdag 7. april Fridagar: fredag 1. mai, torsdag 14. mai (Kristi Himmelfartsdag), fredag 15. mai, måndag 25. mai (2. pinsedag) Juni. Siste skuledag for elevar fredag 19. juni Fridagar: Sum for vår halvåret Sum for skoleåret 2014/

14 7. Forskrift om felles ordensreglement for fylkeskommunale for vidaregåande skular i Oppland Forskrift fastsatt med hjemmel i opplæringslovens 3-7 og 3-8. Ordensreglementet gjelder fra og med skoleåret 2009/2010 etter vedtak i Fylkestinget 16. juni 2009, sak 23/09, endret 29. juni 2011 i FR-sak 798/11 og 30. juni 2014 i FR-sak 743/14. Kap.1 Formål og virkeområde 1.1 Formål Formålet med ordensreglementet er å bidra til et godt samarbeid, trivsel, respekt for hverandre og medansvar. Reglementet skal fremme god orden og gode arbeidsvaner slik at læringsmiljøet blir best mulig. Reglementet er retningsgivende for vurdering av karakterene i orden og atferd. Reglementet er også et viktig pedagogisk hjelpemiddel i arbeidet med å realisere skolens og Oppland fylkeskommunes helhetlige mål slik de er nedfelt i opplæringsloven og læreplaner. 1.2 Virkeområde Ordensreglementet gjelder alle videregående skoler i Oppland. Ordensreglementet er en utdypning av rettigheter og plikter som er fastsatt i lov eller på annen måte (se opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven). Reglementet gjelder for all virksomhet i skolens regi, uavhengig av sted og tid. 7.1 Kap. 2 Elevenes rettigheter og plikter 2.1 Elevenes rettigheter Elevene har rett til: Videregående opplæring i henhold til opplæringsloven med forskrifter, gjeldende læreplaner og fylkeskommunale vedtak. En trygg skolehverdag som er preget av et godt opplæringsmiljø med oppfølging og veiledning underveis (kap. 9a fri for fysisk vold, mobbing). Å bli behandlet med respekt og omtanke. Å få dokumentert anmerkninger og få innsyn i disse. Det skal legges til rette for elevmedvirkning i utarbeidelse av regler for anmerkninger. Elevmedvirkning i læringsarbeidet Å delta i elevdemokratiske aktiviteter 2.2 Elevenes plikter Orden Eleven plikter å møte til avtalt tid. Eleven skal snarest mulig melde fra til skolen dersom vedkommende er forhindret av sykdom eller andre grunner. Eleven skal utføre pålagt skolearbeid til avtalt tid. Alle elever har ansvar for å holde det rent og ryddig på skolen, i nærområdet og på steder der opplæringsaktivitet foregår. Eleven plikter å skaffe seg, og ha med til undervisning, det materiell og utstyr som undervisningen krever. 14

15 Atferd Eleven plikter å behandle skolens lokaler, bøker og utstyr på en forsvarlig måte. Eleven plikter å bruke påbudt verneutstyr og ellers overholde gjeldende regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS). Eleven skal gi beskjed til kontoret på skolen dersom lærer ikke kommer til undervisningsøkta. Elevene skal opptre hensynsfullt og høflig Elevene skal holde arbeidsro i timene og vise respekt for andre både i undervisningssituasjoner og i pauser. Grov språkbruk, hærverk, tyveri og krenkende atferd (mobbing, diskriminering, rasistiske utsagn, seksuell trakassering, vold o.l.), det være seg fysisk, verbalt eller digitalt, aksepteres ikke. Det er forbudt for elever å bruke tobakk (sigaretter, pipe, snus) i skoletiden. Forbudet gjelder også elektroniske sigaretter. Det er forbudt å bruke eller være påvirket av alkohol, narkotiske stoffer og andre typer rusmidler i skoletiden. Det er heller ikke tillatt å oppbevare rusmidler i skolens bygninger, på skolens område eller i lokaler skolen leier. Mobiltelefon, musikkavspillingsutstyr og annet elektronisk underholdningsutstyr skal normalt ikke være i bruk i forbindelse med undervisning og prøver. Elevens bruk av IKT i undervisningen skal skje etter lærers anvisninger (jfr. felles IKTreglement). Det er ikke tillatt å ha med seg farlige gjenstander eller våpen på skolens område. Fusk eller forsøk på fusk på skolearbeid (prøver, innleveringer, eksamen m.m.) aksepteres ikke. Det defineres som fusk/forsøk på fusk dersom det på skolearbeid ikke gis opplysninger om kilder (trykte, utrykte, muntlige, skriftlige og digitale) eller det brukes hjelpemidler (hjelpere) som ikke er tillatt. 7.2 Kap.3 Reaksjoner 3.1 Brudd på ordensreglementet Brudd på ordensreglementet kan resultere i reaksjoner mot eleven i form av refsingstiltak eller særskilte tiltak, jfr. opplæringsloven 3-8. Dersom forseelsen vurderes som et alvorlig brudd på ordensreglementet, eller dersom påtalte negative forhold ikke bedrer seg etter refsingstiltak, kan særskilte tiltak iverksettes. Tiltakene skal nedtegnes jfr. pkt 3.2 og 3.3. Foresatte til elever som ikke er myndige, skal informeres. Brudd på skolens reglement fører til anmerkninger, se også prikkpunkt fire elevenes rettigheter. 3.2 Refsingstiltak: Påtale fra en av de tilsatte ved skolen. Læreren kan bortvise fra egen undervisning for en opplæringsøkt, avgrenset til to klokketimer jfr. opplæringsloven 3-8 første ledd. 3.3 Særskilte tiltak: Utelukking for resten av skoledagen etter rektors avgjørelse. Bortvisning av eleven fra og med en hel skoledag og inntil 5 skoledager etter rektors avgjørelse. 15

16 Bortvisning for resten av skoleåret i henhold til opplæringsloven 3-8 etter vedtak av fylkesopplæringssjefen. Innebærer et vedtak om bortvisning for resten av skoleåret at eleven samtidig mister retten til videregående opplæring etter lovens 3-1, skal vedtaket om tap av rettigheter fattes av fylkesopplæringssjefen. Tap av elevrettigheter medfører ikke at eleven faller utenfor ansvarsområdet til oppfølgingstjenesten (OT). 3.4 Erstatningsansvar Et eventuelt erstatningsansvar i forbindelse med skader på skolens eller andres eiendeler, følger av vanlige erstatningsrettslige regler, det vil si ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og skadelidtes økonomiske tap. 3.5 Politianmeldelse Ved brudd på reglementet som kan vurderes som lovbrudd, skal politianmeldelse vurderes. Dersom regelbruddet går ut over enkeltpersoner, er det fornærmede som må anmelde. 7.3 Kap. 4 Saksbehandling 4.1 Eleven skal høres Før refsingstiltak eller særskilte tiltak blir besluttet, skal eleven ha mulighet til å forklare seg jfr. Opplæringslovens Saksbehandling ved særskilte tiltak Ved særskilte tiltak skal både elev og lærer, helst samtidig, bli hørt av den som skal ta avgjørelsen, jfr. opplæringsloven 3-8. Før særskilte tiltak tas i bruk skal skolen først vurdere behov og mulighet for alternative tiltak, for eksempel hjelpetiltak og/eller individuell kontrakt, og rådgiver eller sosialpedagogisk personale skal ha hatt anledning til å uttale seg jfr. opplæringsloven 3-8. Særskilte tiltak regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og eleven har dermed rett til dokumentinnsyn, partsuttalelse og klage på vedtaket i samsvar med bestemmelsene i kapittel IV-VI i forvaltningsloven. Eleven har rett til nærmere veiledning om partsrettigheter og framgangsmåte ved klage. 4.3 Klageinstans Klageinstans for vedtak om tap av rett til videregående opplæring er Fylkesmannen i Oppland. For øvrige vedtak er fylkeskommunens klagenemnd klageinstans. 8. Utdjupande forklaring til elevane sine pliktar Frammøte og fråvær Jfr 3-47 i Forskrift til Opplæringslova; Føring av fråvær i vidaregåande opplæring og pkt Orden i Felles ordensreglementfor fylkeskommunale vgs i Oppland 16

17 Alt fråvær skal førast på vitnemålet og kompetansebeviset. Eleven kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet eller kompetansebeviset, dersom han eller ho legg fram dokumentasjon på årsaka til fråværet. Dette må eleven sjøl gjere. For inntil samanlagt 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgjande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet eller kompetansebeviset dersom det kan dokumentarast at fråværet skyldast: sjukdom alvorleg sjukdom og dødsfall i næraste familie, eller andre som står eleven nær arbeid som tillitsvald politisk arbeid på lokalt, regionalt og nasjonalt plan organisert hjelpearbeid i krisesituasjonar lovpålagte oppmøte inntil 2 dagar ved religiøse høgtider for elev som er medlem i andre trussamfunn enn Den norske kyrkja etter ei nærare vurdering av skuleleiinga kan ein elev få permisjon utan fråværsføring ved deltaking som utøvar i kultur- og idrettsarrangement på regionalt og nasjonalt plan, og når det krevst stor dugnadsinnsats lokalt i bygdesamfunnet for å gjennomføre større arrangement. Kravet om dokumentasjon for sjukdom er som følgjer: Eleven må leggje fram ei legeerklæring, og sjukefråværet må vare meir enn tre dagar. Det er berre fråvær frå og med fjerde dagen som kan strykast. Dersom det er dokumentert at fråværet skyldast funkjsonshemming eller kronisk sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag. Til dei øvrige punkta kan dokumentasjon t.d vere ei innkalling eller dokumentasjon frå ein organisasjon. Det skal i desse tilfella søkjast om permisjon i framkant. Søknaden skal leverast til avdelingsleiar. Organisert studiearbeid og skoleadministrative gjeremål: Organisert eller sjølvstendig studiearbeid og oppgåver i skulesamfunnet elles, blir ikkje rekna som fråvær, når det er avtala med faglærar, kontaktlærar eller rektor. Eleven skriv søknad med plan for arbeidet på eige skjema og leverer til kontaktlærar seinast tre dagar før det sjølvstendige studiearbeidet. Det er avdelingsleiar/mellomleiar som endeleg godkjenner søknaden med si underskrift. Besøk hjå rådgjevar eller andre som har støttefunksjonar i skulesamfunnet blir heller ikkje rekna som fråvær når eleven varslar læraren som har undervisninga den timen han er borte. Utdanningsdirektoratets skriv «Om føring av fravær i videregående opplæring» 17

18 9. IKT-reglement for de videregående skolene i Oppland Versjon 7, , Helge Rabbås, IT-koordinator hos fylkesopplæringssjefen i Oppland Reglementet gjelder for all virksomhet i skolens regi, og omfatter all bruk av IKT-utstyr, mobiler o.l. Reglementet skal legge til rette for et godt lærings- og arbeidsmiljø for elevene, samt sikre stabil, effektiv og sikker bruk av elevenes PC-er, skolens IKT-tjenester og internett Den enkelte skole har anledning til å vedta tillegg til dette felles IKT-reglementet Elevene plikter å sette seg inn i det til enhver tid gjeldende IKT-reglement Bruk av IKT-utstyr og -ressurser IKT-verktøy skal alltid benyttes i samsvar med lærerens anvisninger Misbruk av PC fører til sterkt redusert læring for den enkelte, og er svært forstyrrende for medelevene. I skoletimene skal PC og annet IKT-utstyr bare brukes til faglige aktiviteter Internettforbindelsen er felles for alle skolene, og den har begrenset kapasitet. Alle brukere må derfor unngå å belaste nettet mer enn strengt nødvendig. All opp- eller nedlasting av filer til privat bruk via skolenes nett er strengt forbudt I skoletimer, på prøver og eksamener er det bare skolens internett som tillates brukt Det er forbudt å benytte verktøy eller knep for å komme seg rundt begrensninger/sperrer som er innført på bruk av PC/internett i skolen Elevene må daglig følge med på informasjon fra skolen som legges ut i Fronter Hastemeldinger til elevene sendes på SMS. Elevene må holde mobilnummer og e-post-adresse oppdatert på kontaktkortet i Fronter Opphavsrett på alt digitalt innhold skal respekteres. Det er ulovlig å kopiere eller formidle skolens lisensierte program/ressurser Det er ikke anledning til å benytte privat PC på skolen, bare skolens leie-pc-er tillates brukt Oppgavelinja i Windows må alltid være synlig, slik at aktive program vises Det er forbudt å endre Windows-versjon på PC-en, med mindre skolen har godkjent dette Elevene er selv ansvarlig for å ta sikkerhetskopier av arbeidet sitt. Skolen er ikke ansvarlig for elevers tap av data IKT ved eksamen/prøve/innlevering Under eksamen kan internett bare benyttes til å laste ned eksamensoppgave og laste opp eksamensbesvarelse Det regnes som fusk dersom eleven under eksamen eller prøve mottar hjelp fra andre eller benytter hjelpemidler som ikke er tillatt. Det kan foretas stikkprøver på elevenes PC-er Ved bruk av sitater må det angis hvor teksten kommer fra, ellers betraktes det som plagiat. Skolene benytter verktøy som avslører plagiat. Plagiat medfører sterkt redusert karakter Netikette Opptre alltid hensynsfullt og høflig på nettet Grov språkbruk og krenkende atferd er forbudt (mobbing, diskriminering, rasistiske utsagn, seksuell trakassering, trusler o.l.) Bilder, video og lydopptak av andre må ikke publiseres på nett uten samtykke fra de berørte Dersom eleven opptrer på vegne av skolen skal innhold som publiseres være godkjent av skolen 18

19 Datasikkerhet Elevens brukernavn og passord til skolens IKT-tjenster er strengt personlig, og må aldri oppgis til andre. Når eleven forlater PC-en skal den låes for å hindre misbruk (trykk Windows-tast + L) Det er ulovlig å tilegne seg og å misbruke andres brukernavn og passord E-post som virker mistenkelig skal ikke åpnes, men straks slettes. Kjedebrev og advarsler om virus skal ikke sendes videre Dersom eleven oppdager hull/svakheter/feil i skolens datanett: gi straks beskjed til skolens IKTansvarlige! Straffereaksjoner ved brudd på reglementet Brudd på IKT-reglementet blir behandlet i henhold til ordensreglementet for de videregående skolene i Oppland, kapittel 3 og 4. Aktuelle straffereaksjoner: Påtale, eventuelt også melding til foresatte Nedsatt ordenskarakter Reduserte IKT brukerrettigheter Bortvisning fra skolen Lovbrudd vil bli anmeldt til politiet All datatrafikk logges. Loggene vil bli gjennomgått dersom det er nødvendig for å etterforske mistanke om grove brudd på IKT-reglementet Rutiner når eleven avslutter vg. opplæring Eleven må levere inn eller kjøpe ut leie-pc Programmer, verktøy og ressurser som tilhører skolen må slettes fra PC-en Eleven må selv ta med seg filene de ønsker å beholde. Alle elevens filer vil bli slettet fra skolens datasystemer når eleven har sluttet 19

20 10. Vurdering/ karakterar Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven undervegs og ved avslutning av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanene for fag slik dei er fastsette i læreplanverket. Eleven skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren får grunnlag for å vurdere eleven sin kompetanse i faget. Det er tre former for vurdering: Undervegsvurdering Eigenvurdering Sluttvurdering Undervegsvurderinga skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket Vurdering med karakter skal givast med talkarakterar, med unntak av karakterane i orden og i åtferd. Skuleåret er delt i to halvår 1. halvår går frå skulestart til 15. januar - 2. halvår går frå 15. januar og ut skuleåret. Eleven skal ha skriftleg halvårsvurdering i faga etter 1. halvår. Ved skoleårets slutt skal eleven ha standpunktkarakterar i fag som blir avslutta. I fag som ikkje vert avslutta skal eleven ha halvårsvurdering. Skulen brukar IUP (individuell utviklingsplan) som verktøy for å dokumentere og gje utfyllande halvårsvurdering utan karakter. Her skal eleven ved skulestart leggje inn eige mål for måloppnåing/karakter ved årsslutt, og gjennom året sjølv vurdere eigen innsats i høve til dette. Faglærar vil kvart halvår gje ei statusmelding om fagleg nivå og ei framovermelding. Kontaktlærar brukar og IUP en som grunnlag for halvårssamtala med elevar og foreldre/føresette. Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutning av opplæringa i fag, og som skal førast på vitnemålet /kompetansebeviset. Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget. Skulen/faglærar skal informere eleven om det grunnlaget karakterane er bygde på. Karakterane har dette 20

21 innhaldet: Karakterar i fag: a) karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget b) karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget c) karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget d) karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget e) karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg komptanse i faget f) karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget Karakternivå og grad av måloppnåing: Karakteren 5 og 6: Over middels grad av måloppnåing Karakteren 3 og 4: Middels grad av måloppnåing Karakteren 1 og 2: Under middels grad av måloppnåing Karakterar i orden og i åtferd: a) God (G): vanleg god orden og vanleg god åtferd b) Nokså god (NG): klare avvik frå vanleg orden og frå vanleg åtferd c) Lite god (LG): i ekstraordinære tilfelle ved store avvik frå vanleg orden og frå vanleg åtferd Varsling Det skal gjevast skriftleg melding til eleven (eller dei føresette dersom eleven er under 18 år) dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag fordi det ikkje er grunnlag for fastsetjing av karakater. Det skal og gjevast halvårsvudering og standpunktkarakter i orden og i åtferd. Grunnlaget som denne karakteren byggjer på skal gjerast kjent for eleven. Det skal gjevast skriftleg varsel dersom det er fare for at eleven i halvårsvurderinga eller i standpunktkarakter kan få karakteren nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i åtferd. Kompetanse vert i Kunnskapløftet brukt om evna til å meistre ei utfordring eller utføre ein/ei kompleks aktivitet/oppgåve. Kompetanse viser seg i kva ein gjer og får til i møte med utfordringar av ulike slag, og om elevens aktive bruk av kunnskapar og ferdigheiter til å utføre ulike oppgåver. Kompetanse inneber både læringsprosessen og evna til å bruke kunnskapar og ferdigheiter. Kompetansemåla i læreplanane uttrykkjer det elevane skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn 21

22 10.1 Ansvar for grunnlag for vurdering Elevar og lærarar har eit gjensidig ansvar for at læraren har grunnlag for å vurdere elevane si oppnådde kompetanse i faget. Kunnskapsdepartementet har fastsett endringar i vurderingsforskrifta for å gjere dette tydeleg. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har eit ansvar til å møte opp til, og delta aktivt i opplæringa. Stort elevfråvær kan resultere i at læraren ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere eleven si kompetanse. Læraren sitt ansvar består i å legge til rette for at han eller ho får eit tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærlingen eller lærekandidaten, slik at opplæringsretten blir oppfylt Klage på vurdering Karakterar som skal påførast vitnemålet kan påklagast, (standpunktkarakterar, eksamenskarakterar). Det kan også klagast på vedtak om ikkje å setje standpunktkarakter. Klageretten er 10 dagar frå den dato eleven er gjort kjent med karakteren eller burde ha gjort seg kjent med den. Klagen må vera skriftleg. Dersom klagen gjeld skriftleg eksamen bør du samrå deg med ein faglærar før klaga vert framsett. Vil du vite meir om retten til å klage, kan du ta kontakt med kontoret. Reglane knytt til vurdering, er fastsett i Forskrift til opplæringslova, kapittel 3 Les meir om vurdering: Fusk eller forsøk på fusk - konsekekvenser Fusk er iht reglementet følgjande: bruk av ikkje-tillette hjelpemiddel og kommunikasjon med andre som ikkje er tillete ifb med prøve avskriving av andre sine arbeid, innlevert som eige produkt Konsekvensar av juks: rapport om hendinga skal leverast avdelingsleiar eleven blir kalla inn til avdelingsleiar for å forklare seg karakteren på prøva/oppgåva blir annulert. Det kan føre til at eleven ikkje får halvårs- eller standpunktkarakter Avdelingsleiar skriv rapport som gjer det klart for eleven kva konsekvensane kan bli. 22

23 12. Godt skulemiljø for alle Opplæringslova 9a gir elevane rett til eit godt fysisk og psykososialt skulemiljø. Felles ordensreglement for skulane i Oppland er ein viktig reiskap for å oppfylle desse rettane. I tillegg har skulen ein overordna plan for godt skulemiljø «Eleven sin HMS-plan». Denne ligg på heimesida til skulen ( og i Classfronter. Planen er inndelt på følgjande måte: Innleiing/lovgrunnlag Førebyggjande del fysisk og psykososialt skulemiljø Individretta del fysisk og psykososialt skulemiljø Vedlegg: Definisjonar og prosedyrer ved mistanke om krenkjande åtferd Kvar skulestad har ein årsplan med forebyggjande aktivitetar knytt til godt skulemiljø. Dette kan være fellestiltak for heile skulen, kvar skulestad eller enkeltklassar/-grupper. Elevane skal delta i revidering av planverket knytt til godt skulemiljø, planlegging og gjennomføring av førebyggjande aktivitetar. Dette kan skje gjennom dei formelle organa på skulen (skulemiljøutval, lokale miljøgrupper, elevråd), i samband med planleggjing av aktivitetar for ein klasse/gruppe eller gjennom elevrepresentasjon i enkeltprosjekt 13. Elevmedverking Skulen pliktar å legge til rette for reell elevmedverking for å sikre eleven deltaking i: planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa eige og gruppa sitt arbeids- og læringsmiljø (kap. 9A i Opplæringslova) elevrådet 14. Periodeplanar For at elevane skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa skal lærarane utarbeide periodeplanar. Ein periodeplan er eit hjelpemiddel for å planlegge arbeidet mellom lærar og elev i klassa/ gruppa for eit avgrensa tidsrom. Planane kan ha ulik utforming, men skal gje elevane oversikt over mål, arbeidsformer og vurdering i perioden. Elevane skal kunne ha medverking på utforminga av periodeplanane, og det er med utgangspunkt i desse at elevane kan lage sine eigne arbeidsplanar for veka. Alle periodeplanar skal ligge i klassa sitt Fronter-rom. 23