Ved opprop kl var det 28 representanter til stede og møtet kunne settes.

Transkript

1 REFERAT FRA MØTE I VELFERDSTINGET I OSLO Dato: 8. oktober 2007 Tid: 17: Sted: Rådsalen, Administrasjonsbygningen Blindern Ved opprop kl var det 28 representanter til stede og møtet kunne settes. Følgende var til stede under møtet: BI 1. Stein Andre Andresen 2. Mi Tu Le Vara: René Bjørnstad 3. Anders Stedding Kristiansen 4. Svein Harald Endresen Vara: Ingrid Elton 5. Henrik Stang Ås 6. Linn K. Pettersen Vara: Susanne Sandvær Veterinærhøgskolen 7. Silje Gildberg Hatlinghus Arkitekthøgskolen 8. Gudmund Rebnod Moderat Gruppe 9. Maria Kjelbye Vara: Erlend Bruer fra Jon Nybø Vara: Peter Schwartz fra Lars Vidar Gullestad Vara: Kjartan Allmenning 12. Torgeir Hoffmann 13. William Johnsen Vara: Alf Bakke Løyning 14. Inge Carlén Venstrealliansen 15. Sveinung Holien 16. Marit Lund Arnem Vara: Elin Lie fra klokken Oddne F. Johnsen Til klokken Sigrid Emilie Hvidsten Vara: Lene Lie fra klokken Øyvind Berge Vara: Benjamin Jonsrud 20. Tanja Yvonne Jensen Askvik Vara: Maren T. Johansen Morbus Medicus 21. Åsmund Mjøen Vara: Erling Hellestad 22. Petter K. Risøe Fakultetslistene 23. Karl Magnus Løvlien Eger Vara: Marianne Høva Rustberggård 24. Silje Gjerp Solstad Vara: Svein S. Svendsen 25. Ingamay Synnes Vara: Thomas Andre Syvertsen fra Erlend B. Storrøsten 27. Robert Bauck Hamar 28. Iselin Flaten Vara: Charlotte Østby 29. Øyvind Gjengaar Vara: Eton Williams fra klokken Sosialdemokratene 30. Hanne Winger Minde 31. Idar Brekke 32. Hanne Kristine Starberg Vara: Remi Edseth fra klokken Side 1 av 21

2 Fredrik Refsnes 34. Jorun Bjerke 35. Trine Paulsrud 36. Ole Andre Gjerde Vara: Øyvind Skorge 37. Tor Ivar Hansen Grøn Liste 38. Edvin Søvik Vara: Kristine Skjerpen Menighetsfakultetet 39. Lene H. Bergset Kunsthøgskolen 40. delegat ikke valgt Norges Musikkhøgskole 41. delegat ikke valgt Norges Idrettshøgskole 42. Tore Aasen Øderud 43. Gunnhild Digernes Øvrige (med tale- og forslagsrett) Sten Ånnerud, AU Stine Winger Minde, AU Iris Øiesvold, AU Ingvild Reymert, AU Sigurd Berg, KK Silje Winther, HS Egil Heinert, HS Lise Quivey, HS Trond Enger, HS Sak 1a) Valg av ordstyrere og referent AU innstilte på følgende personer: Iselin Ruud Goksøyr og Lars Magnus Bergh som ordstyrere, og Mariann Fossheim som referent Vedtak: AUs innstilling godkjent Sak 1b) Godkjenning av innkalling Ingen merknader Vedtak: Innkalling godkjent. Sak 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan Forslag fra AU: Saksliste Side 2 av 21

3 V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 001 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrere og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan V 1d) Godkjenning av referat fra møte i Velferdstinget 7. mai 2007 V 1e) Godkjenning av valgprotokoller V VT 002 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Hovedstyrets orientering O 2c) Orienteringer fra delstyrerepresentantene O 2d) Kontrollkomiteens orientering O 2e) Orientering fra Kulturstyret O 2f) Orienteringsdebatt D VT 003 Organisasjon 3a) Studenter og rus V 3b) Varareglement til Kulturstyret V VT 004 Politikk 4a) Internasjonal Plattform V 4b) Resolusjoner V VT 005 Økonomi 5a) Velferdstingets driftsbudsjett for 2007 V 5b) Budsjettsøknad til SiO for 2008 V 5c) Håndtering av evnt. Kutt i budsjettsøknaden V VT006 Valg 6a) Valg til SiOs hovedstyre V VT 007 Eventuelt TIDSPLAN For Velferdstingsmøte 8. oktober Opprop a) Valg av ordstyrere og referenter 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan 1d) Godkjenning av referat fra møte i Velferdstinget e) Godkjenning av valgprotokoller a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Hovedstyrets orientering 2c) Orienteringer fra delstyrerepresentantene 2d) Kontrollkomiteens orientering 2e) Orientering fra Kulturstyret 2f) Orienteringsdebatt Side 3 av 21

4 a) Velferdstingets driftbudsjett for b) Budsjettsøknad til SiO for Diskusjon Pizza-pause b) Budsjettsøknad til SiO for Vedtak c) Håndtering av evnt. Kutt i budsjettsøknaden a) Internasjonal plattform b) Studenter og rus b) Varareglement til Kulturstyret a) Valg til SiOs hovedstyre 4f) Resolusjoner Eventuelt Forslag fra VT-AU v/stine: Ny sak 6b) Suppleringsvalg til Kulturstyret Vedtak: vedtatt Forslag fra VT-AU v/ingvild: Ny sak 6a) 10min diskusjon om valgordning av studentrepresentanter til SiOs hovedstyre. Da denne saken ikke var innmeldt til Velferdstinget innen 10 dager før møtedato måtte dette forslaget ha 2/3 flertall for å bli vedtatt, i henhold til 3.4 i Velferdstingets vedtekter. Vedtak: avvist Vedtak: Dagsorden og tidsplan vedtatt med endringene over. Sak 1d) Godkjenning av referat fra møte i Velferdstinget 3.september 2007 Ingen merknader Vedtak: Referatet ble godkjent. Sak 1 e) Godkjenning av valgprotokoller. Valgprotokoll fra BI: innstilles godkjent. Kontrollkomiteen bemerker at man helst ser at man bruker Velferdstingets eget skjema for valgprotokoll, dette gjelder også Menighetsfakultetets valgprotokoll. Valgprotokoll for Menighetsfakultetet: innstilles godkjent. Valgprotokoller fra Universitetet i Oslo: innstilles godkjent. Vedtak: Valgprotokollene ble godkjent med merknadene fra kontrollkomiteen. Sak 2a) Arbeidsutvalgets orienteringer Arbeidsutvalget v/ Stine Winger Minde orienterte, i tillegg til den skriftlige orienteringen som lå vedlagt sakspapirene. Det var ingen spørsmål til AU. Side 4 av 21

5 Sak 2b) Hovedstyrets orienteringer Hovedstyret v/ Silje Winther orienterte, i tillegg til den skriftlige orienteringen som lå vedlagt sakspapirene. Det var ingen spørsmål til Hovedstyret. Sak 2c) Delstyrerepresentantenes orienteringer Ulrik Motzfeldt orienterte fra Collegium Novum Sveinung Holien orienterte fra Akademikastyret Det var ingen spørsmål til delstyrene Sak 2d) Kontrollkomiteens orienteringer Kontrollkomiteen v/sigurd Berg orienterte. Sak 2e) Orientering fra Kulturstyret Tor Ivar Hansen orienterte fra Kulturstyret Det var ingen spørsmål til Kulturstyret. Studentparlamentet v/heine Skipnes orienterte Sak 2f) Orienteringsdebatt Det var en kort orienteringsdebatt. Sak 5a) Velferdstingets driftsbudsjett for 2008 Innledning v/stine. Innledning fra AUs mindretall v/ingvild Reymert Innledning fra Kontrollkomiteen v/sigurd Berg Kontrollkomiteen innstilte på at både AUs flertallsinnstilling og AUs mindretallsinnstilling kunne vedtas av Velferdstinget. Forslag til vedtak: Velferdstingets driftsbudsjett vedtas med de endringene som fremkommer på møtet. Vedtakk: Vedtatt Endringsforslag fra AUs mindretall v/ingvild Reymert: Endringsforslag: Flytte 5000kroner fra post 7300 (Markedsføring) til post 7777 (støtte til fraksjonene). Endringsforslag fra Benjamin Jonsrud (VA): Endre post 7300: ,- til ,- og post 7777: ,- til ,- Sak 5b) Budsjettsøknad til SiO for 2008 Innledning fra v/stine. Forslag fra Henrik Stang Aas (BI): BI s fraksjon ber om at Thobias Bakken fra INNSIDE får talerett. Forslag fra Kjartan Allmenning (MG): Talerett til Tone Ryg (redaktør Radio Nova) og Kristian Meisingset (Argument). Side 5 av 21

6 Innledning fra Universitas v/jørn Henriksen Innledning fra Radio Nova v/kjartan Allmenning Innledning fra Argument v/kristian Meisingset Innledning fra INNSIDE v/ Thobias Bakken Innledning fra Kulturstyret v/tor Ivar Hansen Det ble stilt 4 spørsmål til innledningen, Stine(AU), Kjartan Allmenning(RN) svarte på spørsmål. Debatt. Forslag til vedtak: Budsjettsøknaden til SiO, med tildelinger til lokale studentdemokratier, studentmedier, Kulturstyret og Velferdstingets driftsbudsjett, vedtas med de endringer som fremkommer på møtet. Endringsforslag fra Petter Risøe (MM): VT skal holde urastemning om en økning av semesteravgiften på 20,- til studentmediene. Endringsforslag fra Petter Risøe (MM): VT-AU får i samarbeid med studentenes hovedstyrerepresentanter i SiO i oppgave å vurdere hvorvidt det samtidig skal fremmes inntil to gode formål på inntil 40,- hver. Deres eventuelle forslag legges frem på møtet i november får VTs godkjenning. Endringsforslag fra Petter Risøe (MM): Primærforslag: Uravstemning avholdes ifm SP-valget. Alle studentmedier som fikk støtte i 2007, får samme tildeling med et tillegg på 2 %. INNSIDE får et tillegg på 8000,- ift. AUs forslag. Økningene finansieres av VTs egenkapital. Sekundærforslag:VT2008 henstilles til å vedta litt mindre svulstige formuleringer i Mediepolitisk plattform, slik at ordlyden stemmer bedre med handling.. Endringsforslag fra Benjamin Jonsrud (VA): Det totale rammebevilgningsbeløpet som søkes om økes til ,22,-. Økningen fordeles på post 201 med ,- ekstra, totalt ,- og 202 med ,- ekstra, totalt ,-. Endringsforslag fra Øyvind Skorge (SD): Flytte kroner ,- fra post 202 Radio Nova til post 201 Universitas. Endringsforslag fra Oddne F. Johnsen (VA): kr tas fra post 100 Lokalt studentdemokrati i tråd med gjeldende fordelingsnøkkel og overføres til post 202 Radio Nova kr tas fra post 300 Kulturstyret og overføres til post kr tas fra post 400 Velferdstinget og overføres til post 202. Endringsforslag fra Benjamin E. Jonsrud (VA): Ostehøvelkutt på øvrige poster finansierer ,- økning til post 202. Side 6 av 21

7 Siden ingen andre forslag enn dokumentet som lå i bordet ble vedtatt, er dokumentet vedtatt uten endringer og er derfor likelydende med forslaget som ble sendt ut med innkallingen. Habilitet: Kjartan Allmenning, Petter K. Risøe, Thomas Andrè Syvertsen og Benjamin Jonsrud er inhabile i saken. Sak 5c) Håndtering av evnt. Kutt i budsjettsøknaden Innledning v/sten Ånnerud Det var ingen spørsmål til innledningen Debatt AUs innstilling: Ett eller flere av de vedlagte alternativene vedtas med de endringene som fremkommer på møtet. Alternativ 1: Det avholdes et ekstraordinært velferdstingsmøte mandag 17.desember kl som kun skal behandle evt. Budsjettkutt. Dersom budsjettsøknaden innvilges i sin helhet skal VT-AU avlyse møtet via e-post senest dagen i forveien. Dersom møtet ikke blir vedtaksdyktig, fordeles kuttet etter VT-AUs skjønn. Alternativ 2: Arbeidsutvalget mottar følgende instruks for fordeling av eventuelle budsjettkutt: Kuttet fordeles prosentvis likt på alle postene i søknaden. Alternativ 3: Dersom kuttet i rammetildelingen fra SiO er lavere enn , dekkes dette av Velferdstingets egenkapital. Om kuttet er større, må et av de andre alternativene velges i tillegg. Sak 4a) Internasjonal plattform Innledning v/iris Øiesvold Det ble stilt 3 spørsmål til innledningen. Iris svarte på spørsmål. Debatt AUs innstilling: Forslag til vedtak: Punkt 5.0 Helsetjenesten oversendes SiO-komiteen, og skal diskuteres og vedtas på Velferdstingets møte 12.november. Deretter tas punktet inn i Internasjonal plattform. Dokumentet vedtas med de endringer som fremkommer på møtet. Internasjonal plattform Vedtatt av Velferdstinget i Oslo Innledning Åtte læresteder i Oslo er tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo. Dette er Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI i Oslo, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Norges Veterinærhøgskole, Det teologiske Side 7 av 21

8 Menighetsfakultet og Kunsthøgskolen i Oslo. Studentvelferdstiltak som Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) tilbyr på lærestedene skal legge til rette for integrering av internasjonale studenter og forenkler lærestedets tilrettelegging for studiehverdagen og livet rundt studiene for internasjonale studenter. Studentboliger og studenthelsetjenesten og støtte til studentforeninger er spesielt viktige. Tilleggsforslag fra Ingvild Reymert: Til innledning, nytt avsnitt mellom linje 10 og 11.: Velferdstinget i Oslo ser at økt internasjonalisering også medfører et økt press på velferdsgodene. Velferdstinget i Oslo mener at denne utgiftsposten ikke skal bæres av Studentsamskipnaden i Oslo alene. Velferdstinget mener at staten må ta ansvar for utgiftene økt internasjonalisering medfører. Endringsforslag fra Benjamin E. Jonsrud (VA): Til Ingvild Reymerts forslag: Økt internasjonalisering er altså et resultat av at Norge oppfyller sine forpliktelser i Bolognaprosessen og implementeringen av Kvalitetsreformen. Ettersom dette er prosesser som er initiert av Stortinget, er det rimelig at institusjonene og samskipnadene ikke bærer disse byrdene uten tilleggsbevilgninger over statsbudsjettet. Velferdstinget i Oslo er det studentdemokratiske organet til lærestedene tilknyttet SiO. Her er alle lærestedene representert. Internasjonalisering og integrering er viktig for Velferdstinget i Oslo, og som vedtatt på Velferdstingsmøtet 3. september viser budsjettprioriteringene for SiO at det er viktig med flere, gode, tospråklige IT-løsninger (dvs. norsk og engelsk). Disse skal gjøre det enklere for internasjonale studenter å orientere seg i studiehverdagen. Tilleggsforslag fra Iris Øiesvold (VPK): Til innledning, etter siste punktum: I dette dokumentet defineres en internasjonal student som den gruppen studenter som ikke betaler semesteravgift til Studentsamskipnaden ved lærestedet. Denne definisjonen er valgt fordi gruppen studenter legger et press på allerede belastede velferdstilbud som den øvrige delen av studentmassen er med på å finansiere gjennom semesteravgiften. Deres rettighet til å kunne benytte seg av disse tilbudene ser Velferdstinget på som urokkelig. 1.0 Visjon for internasjonale studenter Velferdstinget i Oslo mener at våre læresteder skal ha et internasjonalt studiemiljø. Det skal være tilrettelagt og enkelt å engasjere seg utenfor studiene. Velferdstinget i Oslo syns det skal vises at man er en fullverdig student med samme rettighetene og mulighetene til å utvikle seg som internasjonal student ved våre læresteder. Velferdstinget i Oslo ønsker at alle studenter skal ha, og oppfordrers til, å ha en mulighet til å reise utenlands som en integrert del av studieløpet. Det skal være samsvar mellom hvor mange studenter som reiser ut, og hvor mange studenter som kommer hit. Institusjonene bør holde fast ved sine mål om økt internasjonaliseringsgrad. Minst 15-20% er gode måltall. Velferdstinget i Oslo mener alle lærestedene har det overordnede ansvar for et internasjonalt studiemiljø, men at Studentsamskipnaden i Oslo bidrar med viktige Side 8 av 21

9 tjenester for å fremme integrering, lik rett og like muligheter til å ha et utviklende og givende studieopphold. 2.0 Lærestedet Hovedansvaret for internasjonale studenter ligger hos lærestedet. Internasjonalisering og et internasjonalt studiemiljø er utviklende og positivt for lærestedet. En mobil studentmasse er en måte å hindre diskriminering basert på kulturelle, religiøse og etniske forskjeller, og å styrke forståelse for andres verdisyn. Interaksjonen mellom fagmiljø på tvers av landegrenser sikres allerede som student. Velferdstinget i Oslo krever at lærestedene skal utforme enkle og samkjørte retningslinjer for all praksis hvor lærestedet har ansvar for internasjonale studenter. Dokumentasjon og innholdskrav av studier som man har fullført ved lærestedet må sees som spesielt viktig. Retningslinjene må gjelde på forskjellige nivåer og retninger innad på lærestedet. 2.1 Norskkurs Velferdstinget i Oslo krever at alle internasjonale studenter skal få tilbud om plass på norskkurs gjennom sitt lærested, også ved en annen institusjon, dersom lærestedet ikke selv tilbyr språkkurs. Språk er en barriere for internasjonale studenter, og norskkurs må sees som et viktig verktøy i integreringsøyemed, både på gruppeplan og for den enkelte student. Tilegning av gode ferdigheter i norsk kan sees som et vel så viktig virkemiddel for integrering som tilgjengelig informasjon på engelsk. 2.2 Kartlegging av fremtidige utfordringer Det bemerkes at lærestedets visjon for internasjonale studenter ikke samsvarer med tilretteleggingen for internasjonale studenter. Velferdstinget i Oslo ønsker at lærestedene skal ha en visjon som inkluderer hvor stor prosentandel av internasjonale studenter man ønsker av studentmassen. Velferdstinget i Oslo oppfordrer lærestedene på det sterkeste til å kartlegge fremtidige utfordringer og gevinster ved å sikre et internasjonalt studiemiljø og vise samsvar mellom visjon og handling. I denne sammenhengen er det vesentlig at institusjonene legger særlig vekt på å kartlegge studentenes behov for boliger og helsetjenester, og bidra aktivt for å sikre at tjenestetilbudet utvikles i takt med behovet. 3.0 Studentsamskipnaden i Oslo Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har som visjon "Vi skal gjøre det enkelt og utviklende å være student i Oslo." Dette er også gyldig for internasjonale studenter. SiO skal tilrettelegge med god og tilgjengelig informasjon om sin virksomhet for internasjonale studenter. Internasjonale studenter betaler ikke semesteravgift. Dette blir til dels ivaretatt av at studenter på lærestedene tilknyttet SiO betaler semesteravgift når de reiser utenlands, uten å kunne benytte seg av tilbudene de betaler for. Det er allikevel en reell problemstilling at det er betydelig færre utreisende enn innkommende studenter, og at dette kan gå utover studenter som betaler semesteravgift. Dette gjelder særlig boligtilbudet og helsetjenesten. Velferdstinget i Oslo ser at det vil være nødvendig å utrede om det er nødvendig å foreta endringer på praksisen slik den forekommer i dag. 3.1 Boligpolitikk Å ha et sted å bo må være førsteprioritet for å sikre muligheten til å studere på lik linje med andre studenter. Per i dag er har UiO boliggaranti for sine internasjonale studenter, og de øvrige lærestedene har egne avtaler med SiO. Side 9 av 21

10 Tilleggsforslag fra Iris Øiesvold (VPK): Til punkt 3.1 Boligpolitikk: Sett inn tabell, linje Antall studenter i kø til studentbolig ved semesterstart Antall (ca) Prosentvis beslag av boligene Internasjonale nye studenter UiO % Internasjonale nye studenter ikke UiO 150 2,5% Studenter med utl. Statsborgerskap % Ved semesterstart høsten 2007 var det ved avrunding 900 internasjonale studenter innkvartert i boligmassen. Endringsforslag fra Iris G. Øiesvold (VPK): Endring linje 94: sett inn nye mellom 900 og internasjonale Endring linje 94: sett inn ny setning etter..boligmassen. : Totalt sett opptar studenter med utenlandsk statsborgerskap 30% av SiOs studentboliger. Det tilsvarer 15 % av boligmassen. 1. Det sto 2000 studenter i kø ved semesterstart 2007 for å få tildelt studenthybel. Velferdstinget i Oslo er positive til en 100 % dekningsgrad for internasjonale studenter, og ønsker å videreføre dette og på sikt å forbedre og utvikle slike avtaler for alle lærestedene. En stadig mer presset boligsituasjon i Oslo, samt målet om at SiO skal ha en dekningsgrad på 20 % for semesteravgiftsbetalende studenter innebærer at det er helt nødvendig å øke boligmassen. Dette er tid- og kostnadskrevende, og det er generelt mangel på tomter. På bakgrunn av dette må lærestedene inntil videre i større grad ta ansvar for en fullgod innlosjering av internasjonale studenter, og styrke sin innsats i forhold til å skape politisk vilje til videre boligbygging. Tilleggsforslag fra Iris G. Øiesvold (VPK): Linje 104, sett inn ny setning etter siste punktum: Velferdstinget og Studentsamskipnaden i Oslo må jobbe for at kostnadsgrensen per hybelenhet fjernes. 1. Tall fra 2007 er sendt på mail fra direktør i Studentboligene, Tom Olstad Velferdstinget i Oslo ønsker at boligene skal være tilgjengelig med bemannede resepsjoner i nærhet av boligene eller på campus. Hovedresepsjonen på Bjølsen er ikke alene et godt nok tilbud. Velferdstinget i Oslo ønsker å beholde resepsjonen på campus, for å sikre at alle har lik mulighet til å ha kontakt med boligdivisjonen personlig. Endringsforslag fra Iris Øiesvold: Linje 108: Sett inn -e etter resepsjonen og sett inn og Kringsjå etter campus. Ikke minst kan det være et betydelig hinder for internasjonale studenter bosatt på Kringsjå og Sogn at eneste kontaktpunkt ligger på Bjølsen. Endringsforslag fra Iris Øiesvold: Linje 111: Stryk at og sett inn om. All informasjon om det praktiske knyttet til studentboligene må være tilgjengelig på Side 10 av 21

11 engelsk. Det er en tendens til at internasjonale studenter bosetter seg på Sogn og Kringsjå Studentby. Grunnene til dette er relatert til pris og lediggang, men informasjon om hvor enkelt overflytting er må informeres om ved tildeling av bolig. En ghettofisering av internasjonale studenter på Sogn og Kringsjå er et onde. Endring fra Iris Øiesvold: Endring linje 116: stryk h i ghettofisering., men faller til fordel for strykningsforslag Endringsforslag fra Petter (MG): Bytte ghettofisering i linje 116 med ufrivillig konsentrasjon., men faller til fordel for strykningsforslag. Strykningsforslag fra Tor Ivar Hansen (SD): Stryk linje : En ghettofisering av internasjonale studenter på Sogn og Kringsjå er et onde. Velferdstinget i Oslo er blant annet derfor svært positive til tospråkligheten på datasystemet SAMBA, bedre kjent som Min side, og framhever viktigheten av Boligdivisjonens arbeid med å videreutvikle dette datasystemet. Etter tall fra Studentboligene søker 99 % på studentbolig gjennom SAMBA. 3.2 Husvertordningen Velferdstinget i Oslo mener at husvertordningen på de forskjellige studentbyene kan være en nøkkelfunksjon for å integrere internasjonale studenter ved studentbyene. Per i dag er husvertenes oppgave service og mekling under konflikter. Velferdstinget i Oslo mener husvertordningen må få tydeliggjort sitt ansvar for internasjonale studenter og at dette må vektlegges spesielt. Husvertene må gjøres tydeligere klar over det ansvaret de har overfor internasjonale studenter, og bør om mulig tilbys egen opplæring for å sikre tettere oppfølging. Dette kan f.eks. prøves ut på Sogn og Kringsjå. Husvertene må samarbeide med fadderordningen og studentliv for at det skal være en god og kvalitetssikret overgang fra semesterstart til studier. Velferdstinget i Oslo ønsker at det skal utarbeides en stillingsinstruks for husvertene, hvor deres ansvar for internasjonale studenter blir formalisert. Velferdstinget i Oslo mener husvertene skal være studentboligenes integreringsverktøy for internasjonale studenter, og at husvertordningen må ha en jevnlig dialog med internasjonalt ansvarlig på de forskjellige læresteder og øvrige instanser som jobber for internasjonale studenter, som ISU-Oslo (International Student Union Oslo), Studentliv, fadderordningen og studentforeninger. Dette er viktig ettersom husvertene er i jevnlig kontakt med en stor andel av de internasjonale studentene. En jevnlig dialog mellom husverter og forskjellige aktører som arbeider med og for internasjonalisering og integrering forener interessene til den internasjonale student på individuelt nivå med foreninger og administrasjon. 4.0 Integrering gjennom studentkultur og studentidrett Velferdstinget i Oslo ønsker at å skape et internasjonalt studiemiljø først og fremst skal skje gjennom studentforeninger. Frivilligbasert virksomhet med studentforeninger sees som et ypperlig verktøy som bindeledd mellom norske og internasjonale studenter og husvertene. Deltagelse i organisert frivillig virksomhet er også en viktig del av norsk kultur. Internasjonale studenter bør gjøres oppmerksomme på dette i lærestedenes velkomstmateriell. Side 11 av 21

12 Dette er per i dag ivaretatt med en øremerket pott på kroner som Kulturstyret bevilger over. Denne er opprettet med det formål at foreninger kan søke om støtte for tiltak som fremmer inkludering av internasjonale studenter. Velferdstinget i Oslo mener at SiO Studentlivs rolle som bindeledd mellom internasjonale studenter og studentforeninger bør styrkes. Dette vil være med å sikre kontinuiteten i arbeidet for et internasjonalt studiemiljø, noe som må sees som ekstremt viktig. Velferdstinget i Oslo mener at internasjonalisering skal være et satsningsområde for Studentliv, og at dette kan og må prioriteres. En internasjonalt ansvarlig i studentliv må være det naturlige bindeledd mellom ISU-Oslo, studentforeninger ved lærestedene og internasjonale studenter. En slik stilling bør hovedsakelig arbeide med tilrettelegging, oversetting og informasjon, samt bedre kommunikasjonen mellom de forksjellige kreftene som jobber for internasjonale studenter. Per i dag har ikke Studentliv kapasitet til å utføre disse oppgavene. Velferdstinget i Oslo ønsker at SiO skal evaluere virksomheten til Studentliv, og se på muligheten for å utvide eller omstrukturere driften for å tilrettelegge for en internasjonalt ansvarlig eller en stillingsprosent knyttet opp mot internasjonalt arbeid. Velferdstinget i Oslo ønsker at Studentidretten og Oslo Studentenes Idrettsklubb (OSI) skal være et verktøy for å inkludere internasjonale studenter. Idretten er en av få arenaer hvor språk er en minimal hindring. Velferdstinget i Oslo ønsker en ordning hvor medlemslagene i OSI kan søke om midler til internasjonaliseringsarbeid, som ligner på den øremerkede potten i Kulturstyret. Velferdstinget i Oslo oppfordrer OSI å opprette en slik pott når de igjen skal fordele midler til medlemslagene. Studentidrettsforeninger som ikke er tilknyttet OSI oppfordres på det sterkeste til å søke om midler til slike foretak hos Kulturstyret 5.0 Helsepolitikk I dag har internasjonale studenter tilknyttet SiO, i likhet med norske studenter som har studenthelsetjenesten som fastlege, rett til gratis konsultasjonstime hos helsetjenesten ved Studentsamkipnaden i Oslo (SiO). Det har i den siste tid oppstått en diskusjon om det burde innføres en egenandel for internasjonale studenter ved konsultasjonstime hos lege. Velferdstinget i Oslo mener det er grunnleggende at internasjonale studenter, skal behandles likt og reelt sett ha den samme tilgang til velferdsgoder gjennom SiO som norske studenter. Dersom vi mener alvor med ett åpent, inkluderende og internasjonalt studiemiljø, må ikke internasjonale studenter føle seg behandlet som annenrangs studenter, heller ikke i velferdstjenester tilknyttet SiO. Mange internasjonale studenter kommer i tilegg fra land med ett langt lavere lønns- og kostnadsnivå enn Norge, og innføring av egenandel vil kunne skape en situasjon der internasjonale studenter av økonomiske årsaker ikke vil oppsøke helsetjenesten, og dermed heller ikke få den medisinske behandlingen deres sykdomssituasjon skulle tilsi. Velferdstinget i Oslo vil derfor fortsatt bevare ordningen med gratis konsultasjonstime hos lege for internasjonale studenter, og er dermed motstander av innføring av en egenandel. Velferdstinget i Oslo mener også at det er grunnleggende at andre priser for tjenester innen helsetjenesten skal være like for norske og internasjonale studenter. I tillegg er det viktig at internasjonale studenter får den informasjonen de trenger om hvilke rettigheter har og hvilke helsetjenester fra SiO man har tilgang til, slik at det ved en sykdomssituasjon vil være enkelt for studenten å finne ut hvor de skal henvende seg. 6.0 Kantinepolitikk Side 12 av 21

13 Kantinene fungerer som et naturlig møtested og er en del av det internasjonale studiemiljøet. Kantinene fungerer som sosiale rom og møteplasser utenfor lesesalen, og viktig for integrering. Det sees derfor som spesielt viktig at det er ordningen med at det tillates å nyte medbrakt videreføres. Velferdstinget i Oslo mener at all informasjon som er på spisestedene og på nett, også finnes på engelsk. Det gjelder varesortimentet og innholdsdeklarasjon. Velferdstinget i Oslo mener at alle spisesteder må ha et tilbud som kan spises uavhengig av kulturell og religiøs bakgrunn. 7.0 Karrieresenteret Internasjonale studenter må ha de samme rettighetene som andre studenter til å benytte seg av Karrieresenterets kompetanse. Det må være en mulighet for internasjonale studenter å kunne jobbe ved siden av studiene, og Karrieresenteret må ha en egen oversikt over deltidsjobber hvor det ikke er nødvendig med flytende norsk muntlig og skriftlig. Velferdstinget i Oslo er på det rene med at dette i stor grad også påvirkes av den generelle situasjonen på arbeidsmarkedet. 8.0 Øvrig politikk Velferdstinget i Oslo mener at gebyret på 1100,- for studie og oppholdstillatelse bør og må fjernes, slik som arbeidsgebyret man tidligere hadde for internasjonale studenter. Endringsforslag fra Tor Ivar Hansen (SD): 8.0 Øvrig politikk, Linje 236; endre 1100,- til 800,-. Lærestedene og Samskipnaden ser på internasjonalt studiemiljø som en ressurs, og gebyret for studie- og oppholdstillatelse strider direkte mot denne oppfattelsen. Helheten blir da: Internasjonal plattform Vedtatt av Velferdstinget i Oslo Innledning Åtte læresteder i Oslo er tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo. Dette er Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI i Oslo, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Norges Veterinærhøgskole, Det teologiske Menighetsfakultet og Kunsthøgskolen i Oslo. Studentvelferdstiltak som Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) tilbyr på lærestedene skal legge til rette for integrering av internasjonale studenter og forenkler lærestedets tilrettelegging for studiehverdagen og livet rundt studiene for internasjonale studenter. Studentboliger og studenthelsetjenesten og støtte til studentforeninger er spesielt viktige. Velferdstinget i Oslo ser at økt internasjonalisering også medfører et økt press på Side 13 av 21

14 velferdsgodene. Velferdstinget i Oslo mener at denne utgiftsposten ikke skal bæres av Studentsamskipnaden i Oslo alene. Velferdstinget mener at staten må ta ansvar for utgiftene økt internasjonalisering medfører. Økt internasjonalisering er altså et resultat av at Norge oppfyller sine forpliktelser i Bologna-prosessen og implementeringen av Kvalitetsreformen. Ettersom dette er prosesser som er initiert av Stortinget, er det rimelig at institusjonene og samskipnadene ikke bærer disse byrdene uten tilleggsbevilgninger over statsbudsjettet. Velferdstinget i Oslo er det studentdemokratiske organet til lærestedene tilknyttet SiO. Her er alle lærestedene representert. Internasjonalisering og integrering er viktig for Velferdstinget i Oslo, og som vedtatt på Velferdstingsmøtet 3. september viser budsjettprioriteringene for SiO at det er viktig med flere, gode, tospråklige IT-løsninger (dvs. norsk og engelsk). Disse skal gjøre det enklere for internasjonale studenter å orientere seg i studiehverdagen. I dette dokumentet defineres en internasjonal student som den gruppen studenter som ikke betaler semesteravgift til Studentsamskipnaden ved lærestedet. Denne definisjonen er valgt fordi gruppen studenter legger et press på allerede belastede velferdstilbud som den øvrige delen av studentmassen er med på å finansiere gjennom semesteravgiften. Deres rettighet til å kunne benytte seg av disse tilbudene ser Velferdstinget på som urokkelig. 2.0 Visjon for internasjonale studenter Velferdstinget i Oslo mener at våre læresteder skal ha et internasjonalt studiemiljø. Det skal være tilrettelagt og enkelt å engasjere seg utenfor studiene. Velferdstinget i Oslo syns det skal vises at man er en fullverdig student med samme rettighetene og mulighetene til å utvikle seg som internasjonal student ved våre læresteder. Velferdstinget i Oslo ønsker at alle studenter skal ha, og oppfordrers til, å ha en mulighet til å reise utenlands som en integrert del av studieløpet. Det skal være samsvar mellom hvor mange studenter som reiser ut, og hvor mange studenter som kommer hit. Institusjonene bør holde fast ved sine mål om økt internasjonaliseringsgrad. Minst 15-20% er gode måltall. Velferdstinget i Oslo mener alle lærestedene har det overordnede ansvar for et internasjonalt studiemiljø, men at Studentsamskipnaden i Oslo bidrar med viktige tjenester for å fremme integrering, lik rett og like muligheter til å ha et utviklende og givende studieopphold. 2.0 Lærestedet Hovedansvaret for internasjonale studenter ligger hos lærestedet. Internasjonalisering og et internasjonalt studiemiljø er utviklende og positivt for lærestedet. En mobil studentmasse er en måte å hindre diskriminering basert på kulturelle, religiøse og etniske forskjeller, og å styrke forståelse for andres verdisyn. Interaksjonen mellom fagmiljø på tvers av landegrenser sikres allerede som student. Velferdstinget i Oslo krever at lærestedene skal utforme enkle og samkjørte retningslinjer for all praksis hvor lærestedet har ansvar for internasjonale studenter. Dokumentasjon og innholdskrav av studier som man har fullført ved lærestedet må sees som spesielt viktig. Retningslinjene må gjelde på forskjellige nivåer og retninger innad på lærestedet. 2.1 Norskkurs Side 14 av 21

15 Velferdstinget i Oslo krever at alle internasjonale studenter skal få tilbud om plass på norskkurs gjennom sitt lærested, også ved en annen institusjon, dersom lærestedet ikke selv tilbyr språkkurs. Språk er en barriere for internasjonale studenter, og norskkurs må sees som et viktig verktøy i integreringsøyemed, både på gruppeplan og for den enkelte student. Tilegning av gode ferdigheter i norsk kan sees som et vel så viktig virkemiddel for integrering som tilgjengelig informasjon på engelsk. 2.2 Kartlegging av fremtidige utfordringer Det bemerkes at lærestedets visjon for internasjonale studenter ikke samsvarer med tilretteleggingen for internasjonale studenter. Velferdstinget i Oslo ønsker at lærestedene skal ha en visjon som inkluderer hvor stor prosentandel av internasjonale studenter man ønsker av studentmassen. Velferdstinget i Oslo oppfordrer lærestedene på det sterkeste til å kartlegge fremtidige utfordringer og gevinster ved å sikre et internasjonalt studiemiljø og vise samsvar mellom visjon og handling. I denne sammenhengen er det vesentlig at institusjonene legger særlig vekt på å kartlegge studentenes behov for boliger og helsetjenester, og bidra aktivt for å sikre at tjenestetilbudet utvikles i takt med behovet. 3.0 Studentsamskipnaden i Oslo Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har som visjon "Vi skal gjøre det enkelt og utviklende å være student i Oslo." Dette er også gyldig for internasjonale studenter. SiO skal tilrettelegge med god og tilgjengelig informasjon om sin virksomhet for internasjonale studenter. Internasjonale studenter betaler ikke semesteravgift. Dette blir til dels ivaretatt av at studenter på lærestedene tilknyttet SiO betaler semesteravgift når de reiser utenlands, uten å kunne benytte seg av tilbudene de betaler for. Det er allikevel en reell problemstilling at det er betydelig færre utreisende enn innkommende studenter, og at dette kan gå utover studenter som betaler semesteravgift. Dette gjelder særlig boligtilbudet og helsetjenesten. Velferdstinget i Oslo ser at det vil være nødvendig å utrede om det er nødvendig å foreta endringer på praksisen slik den forekommer i dag. 3.1 Boligpolitikk Å ha et sted å bo må være førsteprioritet for å sikre muligheten til å studere på lik linje med andre studenter. Per i dag er har UiO boliggaranti for sine internasjonale studenter, og de øvrige lærestedene har egne avtaler med SiO Antall studenter i kø til studentbolig ved semesterstart Antall (ca) Prosentvis beslag av boligene Internasjonale nye studenter UiO % Internasjonale nye studenter ikke UiO 150 2,5% Studenter med utl. Statsborgerskap % Ved semesterstart høsten 2007 var det ved avrunding 900 nye, internasjonale studenter innkvartert i boligmassen. Totalt sett opptar studenter med utenlandsk statsborgerskap 30% av SiOs studentboliger. Det tilsvarer 15 % av boligmassen. 1. Det sto 2000 studenter i kø ved semesterstart 2007 for å få tildelt studenthybel. Velferdstinget i Oslo er positive til en 100 % dekningsgrad for internasjonale studenter, og ønsker å videreføre dette og på sikt å forbedre og utvikle slike avtaler for alle lærestedene. En stadig mer presset boligsituasjon i Oslo, samt Side 15 av 21

16 målet om at SiO skal ha en dekningsgrad på 20 % for semesteravgiftsbetalende studenter innebærer at det er helt nødvendig å øke boligmassen. Dette er tid- og kostnadskrevende, og det er generelt mangel på tomter. På bakgrunn av dette må lærestedene inntil videre i større grad ta ansvar for en fullgod innlosjering av internasjonale studenter, og styrke sin innsats i forhold til å skape politisk vilje til videre boligbygging. Velferdstinget og Studentsamskipnaden i Oslo må jobbe for at kostnadsgrensen per hybelenhet fjernes. 1. Tall fra 2007 er sendt på mail fra direktør i Studentboligene, Tom Olstad Velferdstinget i Oslo ønsker at boligene skal være tilgjengelig med bemannede resepsjoner i nærhet av boligene eller på campus. Hovedresepsjonene på Bjølsen er ikke alene et godt nok tilbud. Velferdstinget i Oslo ønsker å beholde resepsjonen på campus og Kringsjå, for å sikre at alle har lik mulighet til å ha kontakt med boligdivisjonen personlig. Ikke minst kan det være et betydelig hinder for internasjonale studenter bosatt på Kringsjå og Sogn om eneste kontaktpunkt ligger på Bjølsen. All informasjon om det praktiske knyttet til studentboligene må være tilgjengelig på engelsk. Det er en tendens til at internasjonale studenter bosetter seg på Sogn og Kringsjå Studentby. Grunnene til dette er relatert til pris og lediggang, men informasjon om hvor enkelt overflytting er må informeres om ved tildeling av bolig. Velferdstinget i Oslo er blant annet derfor svært positive til tospråkligheten på datasystemet SAMBA, bedre kjent som Min side, og framhever viktigheten av Boligdivisjonens arbeid med å videreutvikle dette datasystemet. Etter tall fra Studentboligene søker 99 % på studentbolig gjennom SAMBA. 3.2 Husvertordningen Velferdstinget i Oslo mener at husvertordningen på de forskjellige studentbyene kan være en nøkkelfunksjon for å integrere internasjonale studenter ved studentbyene. Per i dag er husvertenes oppgave service og mekling under konflikter. Velferdstinget i Oslo mener husvertordningen må få tydeliggjort sitt ansvar for internasjonale studenter og at dette må vektlegges spesielt. Husvertene må gjøres tydeligere klar over det ansvaret de har overfor internasjonale studenter, og bør om mulig tilbys egen opplæring for å sikre tettere oppfølging. Dette kan f.eks. prøves ut på Sogn og Kringsjå. Husvertene må samarbeide med fadderordningen og studentliv for at det skal være en god og kvalitetssikret overgang fra semesterstart til studier. Velferdstinget i Oslo ønsker at det skal utarbeides en stillingsinstruks for husvertene, hvor deres ansvar for internasjonale studenter blir formalisert. Velferdstinget i Oslo mener husvertene skal være studentboligenes integreringsverktøy for internasjonale studenter, og at husvertordningen må ha en jevnlig dialog med internasjonalt ansvarlig på de forskjellige læresteder og øvrige instanser som jobber for internasjonale studenter, som ISU-Oslo (International Student Union Oslo), Studentliv, fadderordningen og studentforeninger. Dette er viktig ettersom husvertene er i jevnlig kontakt med en stor andel av de internasjonale studentene. En jevnlig dialog mellom husverter og forskjellige aktører som arbeider med og for internasjonalisering og integrering forener interessene til den internasjonale student på individuelt nivå med foreninger og administrasjon. 4.0 Integrering gjennom studentkultur og studentidrett Side 16 av 21

17 Velferdstinget i Oslo ønsker at å skape et internasjonalt studiemiljø først og fremst skal skje gjennom studentforeninger. Frivilligbasert virksomhet med studentforeninger sees som et ypperlig verktøy som bindeledd mellom norske og internasjonale studenter og husvertene. Deltagelse i organisert frivillig virksomhet er også en viktig del av norsk kultur. Internasjonale studenter bør gjøres oppmerksomme på dette i lærestedenes velkomstmateriell. Dette er per i dag ivaretatt med en øremerket pott på kroner som Kulturstyret bevilger over. Denne er opprettet med det formål at foreninger kan søke om støtte for tiltak som fremmer inkludering av internasjonale studenter. Velferdstinget i Oslo mener at SiO Studentlivs rolle som bindeledd mellom internasjonale studenter og studentforeninger bør styrkes. Dette vil være med å sikre kontinuiteten i arbeidet for et internasjonalt studiemiljø, noe som må sees som ekstremt viktig. Velferdstinget i Oslo mener at internasjonalisering skal være et satsningsområde for Studentliv, og at dette kan og må prioriteres. En internasjonalt ansvarlig i studentliv må være det naturlige bindeledd mellom ISU-Oslo, studentforeninger ved lærestedene og internasjonale studenter. En slik stilling bør hovedsakelig arbeide med tilrettelegging, oversetting og informasjon, samt bedre kommunikasjonen mellom de forksjellige kreftene som jobber for internasjonale studenter. Per i dag har ikke Studentliv kapasitet til å utføre disse oppgavene. Velferdstinget i Oslo ønsker at SiO skal evaluere virksomheten til Studentliv, og se på muligheten for å utvide eller omstrukturere driften for å tilrettelegge for en internasjonalt ansvarlig eller en stillingsprosent knyttet opp mot internasjonalt arbeid. Velferdstinget i Oslo ønsker at Studentidretten og Oslo Studentenes Idrettsklubb (OSI) skal være et verktøy for å inkludere internasjonale studenter. Idretten er en av få arenaer hvor språk er en minimal hindring. Velferdstinget i Oslo ønsker en ordning hvor medlemslagene i OSI kan søke om midler til internasjonaliseringsarbeid, som ligner på den øremerkede potten i Kulturstyret. Velferdstinget i Oslo oppfordrer OSI å opprette en slik pott når de igjen skal fordele midler til medlemslagene. Studentidrettsforeninger som ikke er tilknyttet OSI oppfordres på det sterkeste til å søke om midler til slike foretak hos Kulturstyret 5.0 Helsepolitikk I dag har internasjonale studenter tilknyttet SiO, i likhet med norske studenter som har studenthelsetjenesten som fastlege, rett til gratis konsultasjonstime hos helsetjenesten ved Studentsamkipnaden i Oslo (SiO). Det har i den siste tid oppstått en diskusjon om det burde innføres en egenandel for internasjonale studenter ved konsultasjonstime hos lege. Velferdstinget i Oslo mener det er grunnleggende at internasjonale studenter, skal behandles likt og reelt sett ha den samme tilgang til velferdsgoder gjennom SiO som norske studenter. Dersom vi mener alvor med ett åpent, inkluderende og internasjonalt studiemiljø, må ikke internasjonale studenter føle seg behandlet som annenrangs studenter, heller ikke i velferdstjenester tilknyttet SiO. Mange internasjonale studenter kommer i tilegg fra land med ett langt lavere lønns- og kostnadsnivå enn Norge, og innføring av egenandel vil kunne skape en situasjon der internasjonale studenter av økonomiske årsaker ikke vil oppsøke helsetjenesten, og dermed heller ikke få den medisinske behandlingen deres sykdomssituasjon skulle tilsi. Velferdstinget i Oslo vil derfor fortsatt bevare ordningen med gratis konsultasjonstime hos lege for internasjonale studenter, og er dermed motstander av innføring av en egenandel. Side 17 av 21

18 Velferdstinget i Oslo mener også at det er grunnleggende at andre priser for tjenester innen helsetjenesten skal være like for norske og internasjonale studenter. I tillegg er det viktig at internasjonale studenter får den informasjonen de trenger om hvilke rettigheter har og hvilke helsetjenester fra SiO man har tilgang til, slik at det ved en sykdomssituasjon vil være enkelt for studenten å finne ut hvor de skal henvende seg. 6.0 Kantinepolitikk Kantinene fungerer som et naturlig møtested og er en del av det internasjonale studiemiljøet. Kantinene fungerer som sosiale rom og møteplasser utenfor lesesalen, og viktig for integrering. Det sees derfor som spesielt viktig at det er ordningen med at det tillates å nyte medbrakt videreføres. Velferdstinget i Oslo mener at all informasjon som er på spisestedene og på nett, også finnes på engelsk. Det gjelder varesortimentet og innholdsdeklarasjon. Velferdstinget i Oslo mener at alle spisesteder må ha et tilbud som kan spises uavhengig av kulturell og religiøs bakgrunn. 7.0 Karrieresenteret Internasjonale studenter må ha de samme rettighetene som andre studenter til å benytte seg av Karrieresenterets kompetanse. Det må være en mulighet for internasjonale studenter å kunne jobbe ved siden av studiene, og Karrieresenteret må ha en egen oversikt over deltidsjobber hvor det ikke er nødvendig med flytende norsk muntlig og skriftlig. Velferdstinget i Oslo er på det rene med at dette i stor grad også påvirkes av den generelle situasjonen på arbeidsmarkedet. 8.0 Øvrig politikk Velferdstinget i Oslo mener at gebyret på 800,- for studie og oppholdstillatelse bør og må fjernes, slik som arbeidsgebyret man tidligere hadde for internasjonale studenter. Lærestedene og Samskipnaden ser på internasjonalt studiemiljø som en ressurs, oggebyret for studie- og oppholdstillatelse strider direkte mot denne oppfattelsen. Sak 4b) Studenter og rus Innledning v/ Sten Ånnerud Det var ingen spørsmål til innledningen. Debatt Forslag til vedtak: Velferdstinget i Oslo skal, i samarbeid med Studentparlamentet i Oslo, opprette en arbeidsgruppe og velge en representant til denne. I tillegg skal Studentparlamentet, SBIO, NSU-H, Det norske Studentersamfund (DNS), StudiO og Kulturstyret inviteres til å være med i arbeidsgruppen med en representant hver. Arbeidsgruppen velger selv sin leder innad. Arbeidsgruppen skal bruke blant annet ISU, relevante studentforeninger, de ulike lærestedene, fadderordningene og Studenthelsetjenesten/Studentrådgivningen som referanseorganer. For øvrig står arbeidsgruppen fritt til å benytte seg av andre Side 18 av 21

19 referanseorganer eller personer der dette er formålstjenlig. Minst følgende momenter bør berøres i arbeidet: - Hvilken rolle kan Studenthelsetjenesten spille i det forebyggende arbeidet? - Hvordan skape rusfrie studentsosiale rom? - Hvordan skape en inkluderende semesterstart, hvor også rusfrie tiltak inngår? - Hvordan kan lærestedene bidra til å skape rusfrie møteplasser? - Hvilke insentivordninger for rusfrie aktiviteter finnes? Hvilke bør ev. opprettes? - Hvilke forebyggende tiltak finnes? Hvilke bør ev. opprettes? Arbeidsgruppen skal orientere Læringsmiljøutvalget (LMU) ved UiO på alle deres møter. Velferdstingets valgte representant skal holde Velferdstinget og arbeidsutvalget orientert under prosessen. Arbeidet skal for øvrig munne ut i konkrete forslag som legges fram for Velferdstinget i februar/mars. Velferdstinget bevilger også inntil kr. 5000,- til arbeidsgruppen, fordelt på 4000,- fra post Seminar og konferanse og 1000,- fra post Markedsføring, som skal dekke nødvendig kostnader forbundet med arbeidet, herunder sosiale kostnader. Dersom forslaget vedtas, ønsker arbeidsutvalget å fremme en ny sak 6 b) til inneværende møte med navn Valg til arbeidsgruppe Studenter og rus. med det nødvendige flertall Sak 6b) Valg til arbeidsgruppe Studenter og rus Innledning v/sten Ånnerud Det var et spørsmål til innledningen. Sten svarte på spørsmålet. Det var ingen debatt. Forslag fra Stine (AU): AU gis fullmakt til å oppnevne representant til å sitte i arbeidsgruppen. Sak 3b) Varareglement til Kulturstyret Innledning v/ Tor Ivar Hansen. Det var 3 spørsmål til innledningen. Tor Ivar og Kontrollkomiteen svarte på spørsmål. Debatt Kulturstyret drøftet saken på møtet 18. september, og henstiller Velferdstinget om å gjøre følgende endringer i Tildelingskriterier for Kulturstyret: endres til: Ni medlemmer oppnevnes av Velferdstinget. Det velges en liste med like mange varamedlemmer endres til: Dersom et medlem ikke kan fullføre sin funksjonsperiode, suppleres Kulturstyret ved opprykk fra varalisten. Tilleggsforslag fra Inge Carlén (MG): Tillegg etter siste setning i 3.3: Varamedlemmer velges årlig for et år av gangen. Side 19 av 21