intensjonene bak slike tiltak oppfylles. har og& krevd tilbake 4.9 millioner kro-

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "intensjonene bak slike tiltak oppfylles. har og& krevd tilbake 4.9 millioner kro-"

Transkript

1

2 ' 11 AKTUELT R Misbruk av oflentlige virkemiddelordninger avdekket i Finnmurk: kartlegges re. ARsrurs NR.s-O(TOW 1sB4 Fiskerisjef i Finnmark, Runar Hart- merksomheten mot selskaper som de senere %r har mottatt offentlige virkemidler uten å oppfylle villrårene for statteordningene. Finnmark Fylkeskommune har allerede krevd tilbakebetalt flere millioner stenadskroner fra fiskebåtredere fordi bnitt. - Torskekrisen p& 80-tallet farte til den rene =utflaggingen* av kvoter og konsesjoner fra Finnmark som fslge av konkurser og skonomiske vansker i næringen. et forsek på å styrke r6stoffsituasjonen i fylket ble det opprettet spesielle virkemiddelordninger for blant annet A sikre en fortsatt havfiskeflåte i Finnmark vannet av disse ordningene er det na avdekket at det har vokst fm en rekke Fiskerisjef Runar Hartvigsen i Finnmark skal samsåkalte f postkasse rederi er=, dvs am- men med Finnmark Fylkeskommune kartlegge gementer som er etablert for å omgå det hvor mange postkasserederier det Rnnes i lylket egentlige formalet med ordningene. - Det er i og for seg ikke noe galt i at fartøyene eies av interesser utenfor fyl- munen fordi forutsetningene for utbetaket, men det hr absolutt være et krav at lingen er brutt. Finnmark fylkeskommune ' intensjonene bak slike tiltak oppfylles. har og& krevd tilbake 4.9 millioner kro- / Gjennom etablering av postkasserederi- ner som ble gl da tråleren.ringvasser har vi sett eksempler på at fartey er sy. ble registrert i Båtsfjord. Kravet fra blitt registrert i Finnmark og fått tilgang til fylkeskommunen har fart til at Statens fiskerettigheter og økonomiske virkemid- Fiskahank har begjært tvangsauksjon ler, uten at dette har bidratt med hverken av båten. arbeidsplasser eller leveranser til fylket, Seksjonsleder for fiskeri i Finnmark fyc sier fiskerisjef Runar Hartvigsen. keskmmune, Truls Herland, sier at han Kartleggingen av de sakalte postkas- regner med at det er minst ti postkasse serederiene skjer i samarbeid med Finn- rederier i Finnmark. - De har enten fatt mark Fylkeskommune, som har adminis- penger eller fiskerettigheter fordi de hadtrert de fleste virkemiddelordningene. de en adresse i iyiket, men i realiten fslge MB har Fyikeskommunen aller- eies og drives de fra andre deler av b- det og leverer fangstene sine der, sier ede krevd tilbakebetaling fra to rederier fordi eierne hverken opprettet rederikontorer i Finnmark eller sarget for at fisken fra farteyene ble landet i iylket. En million kroner som ble gl i An og tilskudd til farteyet anordkynn Pioneer* er allerede betalt tilbake til fylkeskom- Herland.

3 .- NNHOLD CONTENTS Misbruk av offedige virkemiddeiordninger i Finnmark: Polkaamwhie~ k a m 2 Eksotisk bessk i Bergen 4 Konsekvent overfiske på sland 5 Bestandssituasjonen på sland. 9 Bakgrunn: Atlanterhavets kranglevorne David 10 Prognose for utviklingen i usrnutaiulletm Lunnsomhetsundersakelse for settefisk Lennsomhgtsundersekdse for matfisk W 000 tonn kysttorsk i Nord-Norge 20 Norsk lalce i Japan: - For mange usefisse akterer i markedet 21 - Nmd-norsk fiskeindustri kan fortsatt regne med russeleveranser 23 Russisk fiskeflilte i sterkt forfall 24 Skrotddding i Nodsj0en: Oljeindustden har skjerpet seg 25 Namibia: Minister for næring i rask vekst 28 Mangler menneskelige ressurser 33 Optimist - tross alt 34 Byggeboom og investeringslyst i Walvis Bay 35 Nordmenn gjsr jobben i namibiske kystvakt 38 Stsrre tilbud enn eltersparsel etter norsk fiskeribistand i Namibia 40 1 Namibia: ((Afrika Light. for de få - fortsatt vanskelig for de fleste 41 Den -veien mot uavhengighc 44 Juks og feilrapportering gir manglende data for bestandsvurdering 4bL Generisk markedsfsring og markedsf8i1ngssamarbeid 47 Kantringssikkerheten for katamaran-fiskefartsy 55 SorteringsriSt for torsketrål - en stille revolusjon 59 Mgnedstaastikken, pr. juni Hiikic Vi vant i Haag. Del 2 63 Fata: ml- ElJzzi-lb Adil1l 11. omhr la4

4 AKTUELT. Eksotisk bes~k i Bergen Tre veterinærer fra Mezambiqie avsluttet nylig et fem ukers siudieopphold ved Fiskeridirektoratets senirallaboratoricm -i Bergen. Oppholdet var en oppialging av samarbeidsavialen som ble undertegnet mellom norske ffwrarimyndighehr og fiskerimyndighetene i Mozambique i fjor sommer. Under det fem ukers lange opphddet fikk de tre veterimrene fra Afrika en innfraring i det norske regelverk for kvalitetskontroll av fiskevarer. Howhekten av oppholdet ble likevei benytt& til praldiskanalyseog~iiabo~ - Metodene som benyttes i Mozambique er ikke SA forskjellige fra dem som benyttes i Norge, forteller Nelson Velho, Rosita Abdula og Estela Mausse. De har alle en fem Ars utdannelse bak seg før de ble ferdig utdannede veterinærer. - Den viktigste forskjellen er verm8yet som benyttes. V h laboratorier er svært primitive. Vi er henvist til li benytte klassiske og tungvinte metoder, mens dere har et sofistikert laboratoris nstyr, sier de. De tre arbeider for den offentlige kvalietskontrollen som inntil 1991 var underlagt Landbruksdepartementet i Mozambique. Siden er det opprettet en egen fiskeriadministrasjon med ansvar for kvalitetskontroll av fisk og fiskevarer. Viktige produkter er blant annet reke og skalldyr som eksporteres til Asia og USA. %r-afrika er fortsatt det betydeligste transittlandet for eksport av viktige fiskeprodukter fra Mozambique, får vi vite. Sehr om den langvarige borgerkrigen i Mozambique er over, er det fortsatt usikkerhet og skepsis som preger hverdagen for de fleste innbyggerne i landet, skal vi tro de tre veterinærene som r& har bes0kt Norge. - Freden snskes velkommen blant folk flest. Men borgerkrigen har kostet mye. Vårt lands ake nomi og cosiale strukturer er ødelagt. oktober inntreffer de første, frie valg siden landet ble uav- hengig i Vi hwr det beste. Men mange har problemer med å velge mellom alle de politiske partier som florerer. Vi fair vente og se, sier de. tr&d med samarbeiivtalen som er innglitt, er tre nye veterinærer allerede ankommet Bergen for å gjennomgli et tilsvarende kurs. w Dag Paulsen Fiskeridirsldoraleis mntrallaboratorhim hr hrtt dudiebwk fra Mozambi~ue. Bes0kei er d ledd i en ny samarbeid#vtole mellom dra to land.

5 UTLAND Konsekvent overf -'-: på sland klendingame har gjemom del siste tiirel LOb pakveni omiidm ionbhtane dm.!hmsbndw har dei idsppdrs Firlrwidqmttsawatetnsitirlke~seitnoteibagm enn tllddiigoaa M de4 klanbda, limier- skiyp/-,m,ddarsteltitrt tonlrwbnima bar mi& dnnutirlr g er i da# fi eit R elt av svan p4 nifoi itleidingam w adar l rsnrsona bing Svalbrrl eg i 8nrllhoiet. Ein iimaan vikti# h k W ein enenn orerkapasitel p4 tlkida. Hm lbbram ag styresmaldens skal ikkie ha bile skulda hlw. biele giskeiinakerbarhsueinvkspqrirb3dpo ~nredmrb~minaiidoaddrilai nid[ sane. mange ir freista islandske havforskarar B overtyda styresmaktene om at det ville koma fleire d8rlege Argangar av torsk pa Wtalet, men utan at itvaringane vart tekne omsyn til. Tabeil 1 viser utvildinga i torskefisket sland fra 1987 til 1. september Tabellen syner samstundes at kvoten dette Aret (M 31. august - 1. septernber) er sett hegare enn det Hafrb har tilddd, trass i at styresmaktene visste at torskestamrna i islandske farvatn er pa el historisk l&gm&l. Det same gjeld det nye kvotaret som statta 1. sep tember. Hafrd tiladde tonn. Fiskeridepartementet sette kvoten til tonn. Forskingstokt viser at og& girets O-gnippe av torsk i islandske fatvatn er urovekkande liten. Dermed kan torskekrisen Mi lenger enn kva som fyrst var frykta- Konsekvent overfiske Etter at sland i 1975 uivida fiskerigrensa til 200 mil etter nok ein torskekrig, gjel& torskdramatisk ned, noko som gav grunnlag for rask vekst i torskestarnrna. Men p4 80-takt har idan& ske Mtar n8dd same kvantum av torsk som heile den internasjonale flaten tok f8r Seinare har islendingane itvati &r ir overfiska kvotane sine, og det islandske Fiskeridepartementet har like konsekvent sett tofskekvoten hagare enn ha- har tiladd, i dette ti& d& ein vart kuir wer at torskestamrna i islandske famtn minka. FrA og med 1987 til og med 1993/94 (til 31. august 1994) har det Mi tati 205.ooOtonnoverfastsettearskvotar.~ har p& same tidspunkt teke tonn meir enn det Hafrb har til-. Det er fleire grunnar til kollapsen i den islandske torckestamma. Overfiske er eit sentralt moment, og ein skal ikkje skulda hotefiskamr for alt. shndske -tar under seks tonn, kalt tric lur eller krokabiitar, har hatt fritt fiske. Det er ikkje

6 UTLAND småtteri desse båtane har teke opp utanom kvotesystemet og det er ei av forklaringane pa kvifor totalfangsten ligg over totalkvoten. Torskefisket til krokabatane l i i gjennomsnitt på ca tonn i året, men i det avsiutta kvoteilret viser det seg at denne Råtegruppa har teke totalt tonn torsk. Det betyr at den minste kyswten dei to siste åra har fiska 42 prosent meir enn malt. Frå i b er også krokabåtane innlemma i kvotesystemet. sland har omsettiege kvotar. Det er bli hevda at dette systemet med kjap og sal av kvotar har hatt negativ effekt pa torskefisket. Kritikarane hevdar at kjprpesterke trareiarlag kjnrper kvotar av den Dermed har den islandske fiskefliiten b li stadig mir effektiv som igjen driv hardare press pa ressursane. Det var feite tider p4 sland midt p& 80-talet. Det var torsk nok i havet. men samstundes åtvara havforskarane mot for høge kvotar- Dei slo fast, utan å bli høyrde, at p& 90-talet ville det korna fleire dårlege årsklassar av torsk sette Hafrb TAC til tonn torsk. Fiskeridepartementet sette kvoten til tonn. slandske Mtar feide tonn torsk pa land. Færrayingane har eit ørlien.torskakvotrt i islandsk sorte og fiska tonn dette året, i samsvar med tildelt kvote. No har islendingane starta eit nytt kvote&. Km teåret som gjekk ut 31. august i &r hadde ein totalkvote for torsk på tonn. Tradisjonen tru har islendingane ovetfiska kvotane sine. Fsrebels tal for det nyss avslutta kvoteht frd det islandske Fiskeridirektoratet viser ein totahgst av torsk pli tonn. Det er over tonn over den fastsette kvoten og tonn wer til&cid kvote. Ei uttak av denne storieiken tiiseier. i fylgje Hafrb, ein nedgang i den totale torskestamrna Mde i og Overkapasitet samband med EØS-fothandlingane i 1990 uttalte utanriksminister Jon Baldvin Hannibaisson at den islandske fiskeflhten var dobbel SA stor som den burde vera. (Bergens Tidende 14. januar 1991.). Uttalelsen kom i samband med at EU krevde tilgang til fiske i slands 200 milccone.. eit intervju med Fiskets Gang nr. 10 i fjor uttab Jakob Jakobsson, direktør i Hafrb: - Det er eit faktum at næringa ikkje trudde p& oss då vi sa at det ville koma fleire år pa rad med dårlege årsklassar av torsk. tillegg har vi fått ein stadig st0rre og meir effektii flåte. Avkastinga er for høg i forhoid til kva fiskestammene tåler. Hadde den iclandske flåten vore like stor og effektiv som i 1920-åra hadde det ikkje wre nok0 problem med for li fisk i havet var det omlag 100. marar med ein samla tonnasje pa tonn pa sland var dette talet stige til 120 og tonnasjen auka til tonn. stcarrelsesgtuppa 500 til 999,9 bmttoregistertonn (brt.) har islendingane omlag dobla kapacieten fdi 1976 til var det registrert 24 batar med samla tonnasje pii brt. i denne stnirrelsesgruppa var dette stige til 51 f m med samla tonnasje pa brt. Dette er den flåtegruppa p4 sland som har auka mest. KyMBten har i same periode g&tt tilbake. Denne werkapasiieten har ført til at islandske styresmakter dette gret innførte kondemneringsordning. Det er oppretta eii fond som kjøper fiskebatar og intensjonen er å fii ein del fartray ut av fisket. Når fondet kjøper ein Mt misser den samstundes kvoten sin. Men samstundes kjøper islendingar gamle tr&rar i Kanada til spottpris. Nokm av desse Mtane er bli registrert i andre land, som Belize og Panama. islandcke tr&m som opererer i Smutthoiet og til dels i vemesona ligg jamnleg pa Wr. byrjinga av september har 58 islandske tr&m levert torsk pa sland, fiska i Smuttholet. Fem av desse er registrett med frarnandfiagg; *Ottar Bitting,, *Hagangur, ~Mgangur 11%. asglir~ og afishermanæ. Rabattar og eventyrl~nn Midt i september reknar Norges Fiskarlag at dei islandske trålarane har teke omlag tonn torsk i Barentshavet. Det islandske tdlreiarforbundet, LU. reknar med at talet ligg på omlag tonn. LU har klaga over at det er dyrt å operera så langt borte frå heimehavnene. Men no ser det ut til at det skal bli lettare å drive fiske i Smuttholet. Forbundet har fått gunstige forsikringsavtalar, men viktigast er at oljeselskapa har innrømma smuttholtrålarane 15 prosent rabatt på olja. l fylgje Morgunbladid skal eit norsk bunkringsskip & for oljeleveransane. Tabell 1 Tabellen syner utviklnga i torskellsket ( (i tusen tonn) pa sland frå 1987 til 1. september vart det innfart nyti kvotedr frs 1. september til 31. august &et eiter. Tal frå 1991 g@id frs januar til august (Kjeida: Hatim~ofnm) Kvote Kvote Fær ,5 1 0,7 0,7 Fangst 1st angst M ,8 Total fangst

7 UTLAND Slik firepir de4 klandslra torskewel i Barenishavat. LlleieWen &r let UHEDAS: Kystvddddpei Grimdiolm Mgier didi Eb rom gib reif inmfor dea node iiskerillnmsa. mot &i dreg *Haraldrr KfMjWmn HF* lyleidlen nnyaktig p4 pmnselina. (Faksimile fri Moigunbladid 11. seplemkr) 1 ein stemningsrapport i Morgunbladid 1 1. sep- - tember fra det islandske fisket i Smuttholet, kalt agullgraving i Smuttholet*, blir Smuttholet framstilt som eit eveniyr med skyhnige niner, spesielt for mannskap p4 Wlarar med flytet&. Det Mir vist til bner på pr. dag og fangdott opp mot ktoner i månaden for enkelte mannskap. midten av oktober startar samtaiar på embetsmannsnivii mellom &i to stridande Natelanda om det ureguierte fisket. Dette skjer etter initiativ fd den russiske utanriksministeren. over eit Br har islendingane drive fiske i Smuttholet. Her i landet blir det framstilt som tjuvfiske. pb sland som eventyr med heitar i hovedrolla. Skodespelet i Barentshavet blir vigd stor oppmerksamheit i islandske aviser og inntrykket er at den islandske armadaen bevisst provoserer kystvakten, norske fiskarar og styresmakter. Hensikten er A framprovosera ei bysing på torskekrigen. slandske aviser sender reportarar til Smuttholet som forar sine lesarar med-malande beskrivelsar om korleis islandske tralarar peikar nase til norsk kystvakt. Vi hentar eit dørne frå Morgunbladid: ~Dei islandske trålarane samarbeider om fisket. Ei norsk kystvaktfattny gar langs grenselina. parallelt går ein islandsk Mlar med same fart, medan ph motgåande kurs triilar ein annan, myaktig ph 200-milslina - med fiytetdl. Bak den siste er det kta av andre trålarar. Den første ttdlaren syter dermed for at kystvaktskipet ikkje kan forstyrra dei andre trålarane i fisket, (SH faksimile). dag fniregbr det utanlandske (minus Russland) fisket i Barentshavet etter fastlagde historiske ret- tar. Dei historiske retcane til fiske i Barentshavet er basert på deltaking ti Br fer dei ekonorniske sonane og vernesonen kring Svalbard vatt innfrart i Det islandske fisket i Barentshavet er verkeleg hiiorisk slendingane fiska i Barensthavet i 1934, 1936 og i Bra 1949 til og med Totalt har sland fiska torsk seks &r i Barentshavet med el totalkvantum på tonn torsk, viser CES Fiskeristatistikk slendingane hevdar dkis at dei har historiske rettar i Barentshavet. men blir biarikt avvist av norske siyresmakter utifd Mværet av islandske famy sidan sland har, etter norsk syn, med andre ord mista sine rettar i omddet. Sjdv meiner islendingane at dette er feil. ein lengre artikkel i slands ctsrste avis. Morgunbladid den 4. september, tek avisa for seg det historiske islandske fisket i Barentshavet. alslanske fartøy starta fiske i Barentshavet i september Det var landets største trillar -Hannes radherram som fyrst la av stad, saman med.gardar*...m, skriv artikkelfoffattaren Om Pal Ormarson. Han nyttar muntlege kjelder og viser til at islandske farby fiska i Barentshavet med kortare og lengre pausar fram til PB slutten av 60-talet deltok islandske Mtar i sildefisket ved Bjemcaya og i 1975 tok islandske fartiey tonn lodde i Barentshavet, i hovudsak vest av Bjamffya og Svalbard, men nokre bhtar fiska og& i omddet vi kjenner som Smuttholet. Ein av Ormarsons kjeider, Magnus Gislacon, var skippar p4 -Godanes= fd Neskaupstad og var i Barentshavet i 1956 og gjev denne karakteristikken av dagens Smutthoifiske: =Eg synes ikkje det er noko spesielt med at islendingar fiskar der nord i dag. Vi (islendingane, red. anm.) byrja med dette (haming, red. anm.) lenge frar nordmennene. Då eg var i Barentshavet &g eg ikkje ein einaste nordmann, dei byrja ikkje med havgtlande triliarar før Dei hadde ber-

8 NR. 9 19M hb. v - Mynd PORSKUR. 'Omi... stær8parpiutommns(psa tonns) irlli og m,,&,,, d.hbnirllt ibthb~ttrb hms %.. 1m 'Ooo Fig. 2ld. COD. Stud Siu (h~. m) 1W994 1s dprojsliarqfstockad 6QO- -. m -600 spawnhgstdbk m for w 400- *. sbacegier ,,:::. 1% s0 m-.--.i~iliti;x: -m O e W W 9 6 k O.re iimtar..nordmenn kan.ikkje siil fact at dei eig Svalbard og Bjamsya.. Den gamle triilskipparen er overtydd om at islendingane vil vinna fram ved A halda fram fisket i Smuttholet og i vernesonen kring Svalbard. *Men vi hr ga fram via fomandlingcbordet til slutt., legg han til. progn- Torskestamrna som det vert fiska pa i islandsk sone har gatt dramatisk ned sidan rekna Hafr6 med at torskestamma talde vel tonn. PA fjorten Ar har den gatt tilbake til vel tonn. Det er da havforskarane set seg ned og lagar nye tabellar og ma gjennom nye rundar for A overtyda bydkratane i Fiskeridepartementet at drastiske kutt i kvoten mc til. Figur 1 syner korleis uttaket vil påverka torskestamma ved forskjellige uttak. For kvoteåret 1994AXj er torskekvoten sland sett til tonn. Tildidinga fra Hafrb var tonn. Ved eit uttak pa tonn &leg dei neste Ara vil truleg stamma veksa sakte. Men fortset islendingane som far med A overiiska kwtane sine slik dei har gjort, i gjennomsnitt med nær 10 prosent pr. Ar, kan ein rekna med eit totaikvantum neste Ar 1 p& omlag tonn. DA nætmar ein seg raskt det punktet i tabellen d4 torskestarnma ikkje vil veksa i det heile, eller minkar vidare. i aved eit uttak pa tonn vil stamma av torsk fire Ar og eldre minka til tonn i 1995 i og gytebestanden vil sta nærast i ro. Ved eit uttak, av tonn vil stamma veksa til tonn i heiter det i årsrapporten til Hafrb i (Hafrannsoknastofnun Fjolrit nr. 34). - - Forby seisr "uk i gytetida ="", Nordiske Fiskeres M i l j a m er skepti- fra skytefeltet. Fisk over fem centimeter i ske til seismi akmtet& og har i ei fdsegn umiddelbar nærleik av eit om&& med seise gprt det idart kva nordi fislcarar meinec - misk alrtmtet, men forskforskrekkeisen g& ut over Forby seismisk aldivitet i gytenida tiiiegg gykema, meiner Nordiske Fiskeres Milja- etmeir' om dmbriat. SekretaWet er eit underorgan kva eksakte konsekvensar seismildc har for knytta til Nordisk Rad. M i l c p e i k e r pa at seismikk skrramer fisk opptil 20 sjsmil Frskeri T i (DK).

9 UTLAND Bestandssituasjon på sland NR. B T - Aukande dudelegheit og små aldersgrupper av torsk gjev grunn til bekymring i mange gr iramover. tillegg inneheld gytebestanden få åmklsssar. På 50-talet varier- te gytebestanden på foiskjellige års- dassar. D i vil det vera mrml rudim for oss å passa på gytebestanden dei nærarde ara. Dette sa visedirekter Johan Sigujonsson i det islandske Havforskingsinstituttet, Hafrb, under eit seminar i Bergen tidlegare i haust. Situasjonen ser mrk ut for torskestarnma, men mange andre fiskeslag viser positiv utvikling. Ei grov skiover bestandciasjonen p4 sland ser slik ut (torsk er omhandla i eigen artikkel): Hyse: Dette er eit viktig fiskeslag p& sland. Fiskemiddagen hja gjennomsnittsfamilien pa sland er i dei fleste tilfelle fersk hyse. Bestanden er jamn og det er lite 4 bekymra seg over, men h- klassane varierer frå det store til det små Uer: Det fins tre typar i islandske farvatn. Det blir fiska pa to artar; Sebastus Marinus i islandsk sone og Sebastus Mentella i rmingehavet (Fritt hav =r-vest av sland) Hafro tildr mindre fangstar i islandsk sone, medan bestanden i rmingerhavet tåler stnrrre fangstar. Her fiskar islandske, norske, fænayske, russiske og gnanlandske fart- BY- Lodde: For tida det viktigaste islandske fiskeslaget med fangstar rundt ein million tmin kvart b. Bestanden har vist store svingingar, men er i augneblinken i god forfatning. Sild: Som i Noreg forsvann silda på 60 og 70 talet rekna ein den islandske somrnargytande sildebestanden til tonn estimerte Hafro med ein bestand p tonn..reke: Fsket bar ikkje Mi wrre enn.i dag,.trass i at bestanden kanskje toler rneir fiske. Dette har samanhang med at reker er mat for torsk og mindre fangstar er ledd i å bygga opp att torskestamrna. Humrnar: Stabil bestand. Sei: Bra, minkande dødelegheit. BBkveite: Har vanskelegheiter. Hafrb har tilrådd 25 prosent reduksjon i fisket, aukande dødelegheit. Olav Lekve m Tilskudd til sikkerhet og arbeidsmilj~ i fisker lten arbeidsmiljatiltak, og dette har hatt en svært ges Fiskarlag bestemt at 7 miiliir kroner positiv effekt for flaten. av reslmidlene fra kandesmiering-ngen i Gjjnnorn a ulvide ordningen til og& å 1993 skal brukes til en ordning d tuskudd~ omfatte sikkerhet, h@r Fiskeridepartementil investeringer som bedrer silckemet tet at tilslaiddene skal være en motivasjonsarbeidsmilja i fiskesten. som bidrar til & reaiiire sikkerhetsin- T i har tiene ordnii om"tet vesteriflger ut over de lovbestemte minifor bedre ai;beidsmiija, og Mr n4 utviaet til mumskrav. t~g~&&gie(desikk~8lden19&eehdec Ved tildeling av tilskudd prioriteres farby i utbetalt 473 milliorrer kroner i ststte tii starrelsen meters lengde. l

10 l r * 7' NR BAKGRUNN Atlanterens kranglevorne David Av Kjartan Rardland l l i l gerte Sovjetunionen er sb stor at den gjnr som det passer dem. siand er sb lite at det gjnr aldairat som det vil. Norge er hverken stort eiler li, SA Norge taper mot naboer: Den store og den liliel Gjennom mange Ar var dette det offisielle - og folkelil - norske sukk etter hvert som den ene krigen-avi0ste4den-andrereiide nordli faruam, Med SovjetuiYunen var det li Staln hadde forseglet 12 mil utenfor den Rlssiske nordkysten. Med sland var det noe annet. N& iiskere og norske myndigheter mme avmektig se pa d r islendingene fikk lyst på mer av sine nære hav. Norge var aldri part i torkjekrigene br man i 1978 ved et rent uhell kom i strid, fast med isiendingene, deretter med dansker og gnenlendere, da Norge eikberte 200 mils skonornisk sone rundt Jan Mayen, og denned hevdet eierrettighet til kvadratkilometer av Nordishavet. -de islendinger, gnenlendere og noen forvirrede dansker reada Norge bnikte 4avaklumpen- ute i havet som startplanke for erobriqstokt pa havet! Det var britene som ble islendingenes motpa& L Men stod seti bie britene feid av havet i den ulike kamp mellom Goiiit og David: Opinionen stod pd Davids side, og islendingene visste A utnytte Mde uvitenhet og lienhet. dagens situasjon er sparsmalet pa sin plass: Hvilken rett hadde egentlig sland i disse konfliktene? Svaret er ganske enkelt: sland hadde ingen 1 reit. sland tok sin rett. sland oppnadde aldri B fa medhold i den internasjonale domstolen i Haag. Der ble landet dramt. slendingene sw, kuttet Mrer og satte oppsynsskipsne. baug rett inn i skut6 på fiskefartiyene. et holdt- 7 len i Haag dom i ivisten rnelbm Norge og Storbritannia Norge fikk medhold. Tvisten gjaldt hvordan 4 mils tertitorialgrense skulle strekkes. det som fortsatt Ogsa var vanlig fiskerigrense hngs de fleste kyster. Britene hevdet at grensen var fire mil ut fra selve land-linjen. praksii ville det bety at det eksisterte to grenser langt inn i Vestfjorden. En som tok utgangspunkt i fastlandet fra Helgeland mot Ofoten, en som ful* te Lofotens innside. Norge hevdet at linjen skulle dras amellom de ytterste sicjaer, at det ville si fire mil vest av Rast og Vaemy og tvers over Vestfjorden pa det bredeste mot fastlandet. Domstoien var enig. slendingene var ikke sene wn B utnytte den naske seior, h..~firemikgrensen-b trukket langs det ytterste sland kunne finne av utspring, qer og skjær. Men det var ikke nok. Seks &r senere var 12 mils grensen et faldum. Starbritannia og andre fiskerinasjoner protesterte, men maki ble ikke satt bak protestene tass mot lov 15. februar 1972 kom det melding fra Reykjavik: Regjeringen hadde besluttet B utvide den islandske fiskerigrensen til 50 nautiske mil. Gjennornfaringen skulle skje noen mheder senere. fra 1. september Denne gangen gikk det mer pli skjeve. 12. juli ble det brudd i forhandlingene mellom sland og Storbritannia. Britene anket saken inn for Haagdomstolen, men islendingene ante hvilken vei det kunne g&. PA forhhl gjorde de det klart at de ikke aktet B bry seg med hva domstolen sa. Dornstolen la da ogsil ned fotbud mot utvidelse av grensen d lenge Storbritannias klage var til behandling. slendingene hhdhevet den nye grensen fra faste dag. De britiske Weme forsmrkte seg, men tslandske fiskerbppsynsskip jaget dem ut. 1 F'mgattene kommer Det var Norge som hjalp islendingene i gang. desember 1951 avsa den intemasjorde domsto. 17. mai 1973 gav de britiske ttaileme opp, i bitterhet wer at hjemlandet ikke gjorde noe for B beskytte dem. Det skapte storm over de britiske syer, og to dager senere stevnet britiske fregatter '

11 mot sland, med beskjed om å g& til aksjon mot islandske akanonbilter* hvis de prcavde A hindre trålerne. Det tok isiendingene bare en dag A finne rnottrekket: De nektet britiske militfiy å lande pa arnerikanemes base pd Keflavik, li senere og4 adgang til islandsk luftrom. En knapp uke senere ble trekket fjemet fra kanonene ombord i oppsynsskipet aægirw, og M- leren aeverton* fikk flsle hva det ville si & trosse islandske krav. Nato mot Nato 28. mai ba sland om at Nato skulle gripe inn for A fil slutt på britisk beskyttelse av bfilere i den nye men. Nata-land stod mot Nato-land. 6. juni boikottet sland det tradisjonelle sommemiratet i Nato. september samme &r var man kommet opp i episode nr. 12, et islandsk oppsynsskip rente pil en britisk taer. N4 truet -slendingene både med d bryte de diplomatiske forbindelsene med Storbritannia og ta slands Nato-medlemsskap opp til vurdering. slendingene regnet med at de britiske fregattene ville pmve & renne oppsynsskipene i senk! Da islendingene i september stilte ultimatum om at britene måtte være ute innen 3. oktober, dtte generalsekretær i Nato, Joseph Luns, ta en prat med Stohritannias statsminister Edward Heath. Det hjalp. 2. oktober trakk britene seg ut, en ndned senere ble det for syns skyld inngatt en avtale om de britiske taernes =rettigheter= i islandske farvann. Dommen ingen b W seg om 25. juli 1974 var den internasjonale domstolen i Haag ferdig med sine vurderinger. Den var entydig: sland hadde ingen som helst rett til å utvide sin fiskerigrense ensidig, og dermed utelukke briter og tyskere fra fiske i sonen. Men den dommen brad ingen seg om. sland fordi landet hadde vunnet krigen, de andre fordi de ikke hadde lyst p& mer torskekrig. Det siste var et fåfengt håp. BAKGRUNN Krigen begynte allerede i november Da fant mannskapene på et islandsk oppsynsskip fram den store saksen og kappet trålwirene pa *St. Giles. av Hull. N& kom de gode og drarnatiske sjnrbildene fra Nord Atlanteren på alle fjemsysskjermer. Den britiske Labour-regjeringen rustet ut noen fregatter igjen, og denne gang var beskjeden klar. Marinefarbyene skulle beskytte trhrne mot overgrep i den nye sonen. Likevel: Det var islendingene som skjøt farst. 11. desember skjat oppsynsskipet =Thor* med skarpt mot ett av de britiske marinefartsyene, slepeskipet auoydsmannw Britene blinket f~rst slandske fiskere myde seg ikke med krig i havet. januar gikk de til aksjon mot sambands- og radaranlegg p& p4 Nato-basen Keflavik. N& var det den britiske regjeringen som fnrrst mistet nervene. Utenriksminister James Callaghan (senere statsminister) gav beslrjed om at krigsskip og oppsynsfly skulle trekkes ut av 200 mils-sonen. Men islendingene forfulgte suksessen. Noen uker senere fruet islendingene igjen med i biyte de diplomatiske forbindelsene. Nordisk Råd i krigen For flsrste og eneste gang i moderne tid rykket presidiet i Nordisk Md i feiten. slendingene fikk nordisk -e, presidiet krevde at britene trakk sine rnarinefart0yer ut av sonen! Det endte med en =Oslo-ninde-. Utenriksminister Knut Frydenlund fikk oppdrag fra Nato om i3 skape fred mellom de krigerske allierte. 1. juni 1976 undertegnet de to landene en seks maneders (!) fredsavtale. Men denne gang hadde britene funnet et mottrekk. Gjennom EF skulle bfitene ha styring med hvor mye torsk islendingene skulle få levere med lav toll til de 9 land som den gang var med i EF! NR Utøedlrhhmbm! 1974varetsmrrgeUg&rforisland.Landetsnye50 milsfislterisonevartramtforfisk,ogtilalt~ var markedene ovemiettcft og prisene dauuge. nflasjonen den ene streiken avleste den andre. dmi pnavde det -le knepet Man vadei ny utuid&e av flsl<erigrensen, denne gang til 200 nautiske mil fra utgangen av 19i5. Den britiske ~ knmsyeblud<eli.bntiske a m spum om idir man kunne risikere at gms0nville~segtu~~rl ~0rgeQli#fi~ Norge hackie u9islet at man vik etablere den nye, internasjonalt amkjente 200 miks skonomiske som ogs8 ~ ndt Jan hhyen. FM Jan Mayen var norsk land med =boseuingæ i form av meteo- ~?-m*enfw=agvitend<ape8g rologisknsnihittpsstarberrsvegne. iwurugvis viile man fomandle, med sland, Danmark og Grenland. For i tmkmtcm mot Gmnland og sland ville den nye grensen -re de andres ekoilomii soner. UtenAvarsknoen,gavman l.juni 1979beskjed

12 om en grenseuhridelse p& tvers av Jan Mayensonen! slendingene lainne ikke begripe ai denne asteinblold<en= midt i havet skulle gi Norge noen rettigheter. Forhandlingene i juli bmt raskt sammen, og allerede 30. juli kom islandske marinefacbyer og fly inn i Jan Mayen-sonen. Kravet var at et rikt norsk loddefiske straks skulle stanses. Men det roet seg s@ss at allerede i august godtok islendingene prinsippet som at Norge skulle fa en sone, men med svaere innhogg &r grensen krysset den islandske.. Wrst dren 1980 ble det in- norsk-islandsk avtale om fiskeri- og sdd<elspsrsm8set ved Jan Mayen. Norges talenter som havimperialist i Nord-AUanteren var ikke overveldende. Men li sabelrasling.ble -det i Provokasjonen var dansk, riktig nok M Gmnlands vegne. Danskene etablerte en 200 mils skonomisk sone utenfor kysten av Øst-Gmnland. Det kuttet naturiis en del av Jan Mayen-sonen. Danskene hadde ikke gjort hjemmeleksen skikkelig. Danmak hadde tidligere godkatt at midtlinjen skulle gjelde mellom Gmnland og Jan Mayen, men n& oppdaget man at man hadde forregnet seg. N& begge parter trakk sine grenser var det ikke mindre enn kvadratkilometer hav som begge gjorde krav M- Tvisten kom i august Da sendte Norge sitt minste og hgwmstgaende kystvaktskip, *Farni=, for 9! jage danske og fæneryicke farbyer som fanget lodde i Jan Mayen-sonen. Man skulle borde Mtene! Danskene kvitterte med 9! utruste et marinefartsy som skulle mste gamle =Farm=. Ogsa danskene valgte et iite og langsomt farby, og p& begge sider man tok det med ro p& turen. Den bdde sjrakriger Anker Jargensen hadde ingen iyst iil 9! være storadmiral, og den p&tw pende norske statsminister Kgre Willoch ville het ler ikke starte sin regjeringstid med krig moi danskene. S& hele saken ble ekspedert til Haag, og der bie den liggende i mer enn ti b. Norge fikk li rett, danskene fikk li rett. Og alle glemte saken. nntil islendingene hadde fisket tomt og& sine 200 mils soner, og satte kursen mot verne og smutihull ibamtshavet... Ara'kkelen har tjiilige~e vart trykket i Betpens T-. 2 De Mige utgaver av anorsk Fiskaralmanakkr &es til bruk ombord i de fleste dekkede fiskefartpiyer over 3&35 fot Almanak-,i kens nautiske tabellsystem nyttes ved undemisning i navigasjon for 3. Opplegg og u-. De 64 pnne sider er et særtrykk av *Den norske Almanakk. med b1.a. klokkeslett for flo og fjære hver dag i 10 havner kysten pb langs (og med minuttdifferanse for 126 mellomsteder). - nnslag ellers er fargeplansjer for fydyhdkrer og sjemerker, og for identifikasjonslys og signalflagg. - Tabeller gir milne- Annonsebestilling mottas data for de store nordlige fiskefelter. - På de gule sidene st& de nd for 1995-ttfga~en. ajourferte sjmisregler We i komplett utgave og i kommentert sammendrag (de Uge utgaver av Fiskaraimanakken dekker *budet om at ajourfert utgave av Sjeveisreglene skal bes ombord i alle dekkede farteyer). - Sidetall totalt ca Norsk Askanilmanahkm utgis av Selslrabet fm de norske Fkkerias Fhmme. Utgaven for 1995 er 93. &gang i ubrutt rekkefeige. Teknislre daia og andre om annonser EHsvedhenvendeisetiiDeresbydelierdirektetii~fd~. A.S NORDANGER FORLAG POSTBOKS BERGEN - TELEFON TELEFAX Annonser i sortlhviii Annonur med gul blii ellcrnd-llrgc Annonur i firf-

13 SMUTTHULLET Prognose for utviklingen i av Odd Nakken og Roald Sætre Den biologislre tilstanden i bestaaden, sammen med fotveniet temperatunitrilding i Barentshavet, vil trolig fm til bide redusert mengde og individuell urr re hb på torsken i.smatbillet~ de kommende %r, skrivet forta#eme. -- p- uker flyttet fisket nord for Sentralbanken pga. stort innslag av undermåls fisk i =r begynte fisket i vernesonen nord for Sentralbanken og beveget seg gradvis østover inn i asmutthullet*. dag foreg&r fisket nord for 76"N mellom 40' og 41 0 på grensen til vemesonen og fangstene er stor torsk ( cm). Fordekn av torsk i området nnle Allerede rundt århundreskiet var forskerne opp tati av mulige årsaker til de store svingningene i fiskeriene fra et år til et annet. de senere årene har en arbeidet mye med sammenhenger mellom endringer i miljøet og rekruitering, vekst, fordeling og vandring hos fisk. Bakgrunnen har hele tiden vært at resultatene skulle anvendes i forvaltning en av ressursene. For at dette skal kunne skje, k r man være istand til å kunne tallfeste d i sammenhengene. tillegg er det nedvendig med noenlunde sikre prognoser over forventede miljøendringer. Ennå er det et godt stykke frem før disse betingelsene er oppfylte. Allikevel tror vi at vi har kunnskap og innsikt nok til å komme med et kvalitative varsel for forventet tilstandsendring i når det gjelder torskeressursene i ~Smutthulletn. ~~Smutthullet~ (Fig. 1) dekker et relativt stort omrade sentralt i Barentshavet. Det er meget sentralt som beite-og overvintringsområde for lodde. Området ligger i randsonen mellom kaldt og varmt vann og således i marginalsonen for torskens oppvekst- og beiteområde. Forekomstene av torsk varierer med - årstiden - perioder med varmt og kaldt havklima - torskebestandenes tallrikhet og alderssarn mensetning - tilgangen på byttedyr (i hovedsak lodde) Barentshavet er varmest i september og kaldest i marsdapril. Både torsk og lodde har en sesongmessig vandring som følger dette mønsteret; & er lengst mot nord og øst i september og lengs mot srar og vest i rnadapril. De eldste aldersgrup pene av torsk vandrer mest. Torsk mindre enn 30 cm (1-2 &r) forflytter seg iiie i nrpet av året. Den 3-5 år gamle fisken er noe mer bevegelig ettersom den følger loddeinnsigene. Gytemoden fisk (618 &r og eldre) finnes lengst mot nord og 0st ettersommeren og høsten. perioder med kaldt hav vil vinterhår fordelingen av alle aldersgrupper være langt mer vestlig og radig enn i varme perioder. Siden eldste og &rste fisken vandrer mest vil en i perioder med stor gytebestand ha relativt store mengder stor fisk langt mot nord og est på ettersommeren og hesten. Denne tendensen blir ytterligere forsterket i varme år. På Havforskningsinstituttets høsttokter (augjsept.) ble det vanligvis observert lite torsk i Storbanken-området i tidligere år. nitti-årene med varmt hav og stor gytebestand, er det bliii observert tildels store mengder stor fisk i omrildet 0st og nordøst av Hopen i augususeptember. felge erfarne tr&ffiskere hadde en en lignende situasjon i første halvdel av 1950-&rene,- da også gytebestanden var stor og havet varmt. Seiv i varme år vil det om vintrene dannes is p& Storbanken og Sentralbanken med temperaturer ned mot ftysepunktet i hele vannwylen. Vintervannet blir liggende over Sentralbanken hele året. Vannmassene i dyprenna mellom Storbanken og Sentralbanken oppvamies av det innstrammende vann fra vest og holder hrayere temperatur. dette området trekker den store torsken mot øst og norcl8st om ettersommeren og bsten for å beiie Bunntopografien, som i stor utstrekning bestemmer fordelingen av varmt og kaldt vann i området, influerer felgelig også på fordelingen av torsk. Fisket i asmutthullet~ startet p& ettersommeren 1993 srar for Sentralbanken (Fig. 1). Etter noen på lodde og muligens polartorsk.

14 ~ SMUTTHULLET ' NR r TT 1C tr n* w 69' - Q w a 50. QC w "-LET" ~ig. 1 - Heltrukken linje i sm og vest er 200 mils grense -. - Heltrukken linje i =t er midtlinje Sti let linje i BSf er 200 mils grense - d m kotene for Storbanken og Sentralbanken er indikerte PA de grunne partiene av Sentralbanken som er dekket med vintervann hele Aret, er det ikke observert nevneverdige mengder av torsk. PA starsiden av Sentralbanken, derimot, vil det spesielt i varme perioder finnes fisk av alle stamelser hele aret. Om vinterenhåren vil disse konsentrasjonene være dominert av smilfisk (1-3 ar). Om ettersommerenlhøsten er imidlertid de eldre aldersgruppene tilbake fra gytevandring og loddebeiiing p& kysten i sør og vest. Da vil forekom* ne i området være sammensatt av alle aldersgrupper, men med et stort innslag av undemdlsfisk avhengig av de yngste årsklassenes styrke. svært kalde år vil dette oniddet være helt fisketomt om vinteren/varen (f.eks. i perioden ). og trolig og& i noen grad om hasten. Koftfattet kan vi oppsummere det whende slik: ~Smutthullet~ nord for Sentralbanken vil det n& havet er varmt og tallrikheten av eldre fisk stor, finnes arene* fomkomster av stor fisk om e#ersommeren og hasten. Mengdene av fisk og tkhxnmet Men er i om- vil avta med avtakende temperatur og minkende gytebestand. ~Srnutthullet* wr for Sentralbanken vil det i stor utstrekning finnes torsk av alle aldersgrupper. Mengdene avtar med synkende temperatur. Temperaturendringer Prognosene for temperaturtilstanden i Barentshavet er basert på studier av det historiske materialet. De lange tidsseriene som observasjonene fra det russiske Kolasnittet, er spesielt verdiille. Observasjonene går helt tilbake til århundreskitet. Temperaturprognosene fremkommer ved at man anvender forskjellige statistiske modeller pa det historiske materialet. Slike prognoser er publisert i Havforsknings-instiMtets Miljffrapport 1994 og i rapport til årets mte i Det internasjonale dd for havforskning (CES). nntil nå er temperaturen i Barentshavet svakt wer gjennomsnittet. V b beregninger indikerer at temperaturen vil synke og ligge under gjennomsnittet frem mot Usikkerneten i prognosen vil take med takende lengde varslingspeb den men for de farste to årene tror vi at dette varseiet er rimeiig sikkert. Observasjoner fra augustseptember ar iyder at temperaturre duksjonen ikke skjer SA raskt som vi regnet med

15 tidligere i&. deler av Barentshavet har man faktisk hatt en svak temperaturstigning fra august 1993 C august Vi tror dette kun skyides en midlerodig redusert avkjraling. Derfor har vi fortsatt tro prognosene fra de statiske modellene selv om usikkemeterte her er store. Vi venter Wrst avkj0ling i det 0stl'ige Barentshav og mindre tyde lig i vest. Som en konsekvens av dette felger aket isdekkevinteren 1995ifomoldti&23sistevMtrene. Tilgjengelighet av torsk i SmutthuUet Tiigjeng&ghet av torsk i dette omr&kt avhenger W av torskebes&ndens tallrikhet og alderssammmefning samt temperaturfomddene. Tilstanden i loddebestanden forventes A ha mindre innvirkning p& tlgjen@iheten. Antallet torsk som er 8airog eidrevarekstremthvtisiste halvdel av 1980-Arene. Det ble omlag tidoblet fra 1989 til 1991, hovedsaklig pga. den sted@ 1983 &&sen og avtagende fiskededeliihet (d W). Senere har dette antallet minket fra 140 mill. indir i 1991 til 90 mill. individer i 1994, mgnfraogmed1997vildet~kepgaatmserie mer tallrike hidasser kommer inn (1984 og senere hkhsw). Vi fonitsetter da at fiskeda& ligheten i perioden 1- hddes pa 0,4 eiler lavere. Somen ~avdetteviiantaiifisk som vandrer til den noraii del av 4muithulleb omhastentrdigblihverei199546enni&siste ar. De lavere havtempemturene vi venter i vil dra i samme retning dvs. bidra til il redusere mengden av stor torsk i nordlige ~Smutthukt* i de to neste &em. serlige del av asmutthullet* vil &t finnes betydelige mengder av undemdls torsk siden alle torskehkbsef 199W1994 er iangt mer tallrike enn de fomgbmh O@ fofdeiii av denne fisken vil Mi fo&jmw mot ser og vest ved lavere temperaturer sik at konsentrasjonene i Smutthullet. reduseres. Konkhs~n Denbiokgicketils&ndenitorskebestandenog bmntet temperaniwhiidii i earentshavez vil sannsynligvis fare til t& redusert mengde og WWiWii simeise av tufsk i asrnutthullet* i ifOmoldtiliAr. Aiie viktige i-:ieslag for eksport skal unders~kes for fremmedstoffer Vmn 1994 satte Fiskerkiepa- Laboratorier igang et pilotprosjekt kalt *Marin m i i j j *, med tanke undersakelser av frernmedsmer i sjamat. Pilotprocjektet Me presentert fiskerimessen #Nor Fishing 94- i Trondheim med analyser av torsk fra Barentshavet som grunnlag. Opprettelsen av *Marin miljadatabasem har f& b y prioritet i fiskeriforvaitningen og alle viktige fiskeslag i norske farvann skal na undersakes. Resuitatene fra pilotprosjelrtet med torsk fra Barentshavet viser lave verdier av fremmedstoffer i de to pnavefangstene. Fiskeridi rektoratek emæringsinstitutt og sentrallaboratorium skal sammen med H a m i stihittetibpetavhpistenforetaprevefangster og analyser av maladl, i krste rekke denwstiigebestandenscwnniiharvzandret inn i norsk sone. Det er erfarne incpeldrarer fra Kono.ollvericet som i bpet av & nænneste ukene skal foreta i n d i w pimnrer, og malaekn vi Mi analysert med sikte p& fime innhdd av mdaller, miljegsfter (m) og andmcxganiskestaffer. EWatto~avmakrell erforetatt i hast tar den etablerte pmjeklgruppen neste &fatt pa raidersekelser av skrei i Lofoten i jan-, norsk sild i febrwrog~ogtobisibpetav v&m ndu&iiwen tobis skal undersakes parallelt med oppdrettslaksen fardi denne fisken er en av hovedingredi i norsk aksefor- Prasjektgruppen venter ikke at de andre fiskeslagene skal awike vesentlig fra underserkelsene i Barentshavet. Frernmedstoffer finnes naturiii i havet og vil med dagens analy&ekdogi al)tid Mi funnet, men som regel godt under de grensevedi nesomerfastsatt Mglet med denne satsingen er A skaffe C veie dokumentacjon p& hva norsk sjramat innehdder av fremmedstoner. Med ferske data for fremnedstoffer i *mat kan man ddamentsre~aveiformarkederi inn- og utland. Dette er iwyst snnsydii et kravs~mf0felersidenvndukkeopp.deifor s9eserfisluerifonmlbiingenpaoppbyggiiav en~sinnrssldogeffeldivtkanskaib tn veie opplysnnger om & fmkjdbi fiskesiag. OL

16 AKTUELT NR l Lønnsomhetsundersøkelse for set tefi,l;aaalegg Kraftig forbedring av det ihnomiske resultatet fra 1992 til Nedgang i gjmnornsnifflig pmduksjoiiskostnad pr. stk solgt smolt/set til kr i ing i salgspris pr. stk solgt smoltbettefisk på 10.9 prosent fra 19!E til 1993, til kr salg av smoit uim opp med n.9 prosent fra 19!U til l Dette er hovedkonklusjonene i Fiskeridirekioratets bnnsomhetsunderstakelse for settefiskanlegg for Opplysningene er hentet inn fra 81 rene settefiskanlegg. Det var i alt 237 settefiskanlegg i drift dette gret. bnnsomhetsunderstakekn omfatter bare rene settefiskanlegg, og &ledes ikke kombinerte maifisk- og settefiskanlegg. Tilsvarende bnnsomhetsundersnrkeise for rene matfiskanlegg er blitt W i t. Tilsvarende snnsomhetsunderstakelser for settefiskanlegg basert pa seivkostprinsipp har vært uiftart Brlig siden Tabellen nedenfor viser en del hwedresuitater i gjennomsnitt pr. anlegg, basert p& hele utvalgsniengden.-ttlmrende,wl b~1999 og49wer,htt med for sammenlikning Driftsinntekter kr Driftskostnader kr Driftsresultat kr Resultat f8r ekstraord. poster kr rent werskudd* kr Lsnnsevne pr. Arsverk kr Salg av ~Wsettefisk stk Salg av yngel stk Antall årsverk Antall anlegg i utvalget stk PRODUKSJONSKOSTNAD PR. STK Erstatninger (-) Tap på fordringer Kalkulatorisk eieilenn Kalk. rente pa egenkapiin Kalk. avskriwninger (blandet prinsipp) SUM k

17 -L - Det gode resultatet skyldes først og fremst økte salgsinntekter som følge av oppgang i salgspris pr. stk sdgt smowsettefisk, samt en økning i antall solgt srnoli/settefisk fra 1992 til Salgspris pr. stk gikk opp med 10.9 prosent fra 1992 til 1993, mens solgt mengde - mait i antall stk - økte med 20.9 prosent i samme periode. ogsi4 en nedgang i totale forkostnader og rentekostnader, samt en fownng i posten -beholdningsendnng, medvirket til det gode resultatet. Nedgangen i rentekostnader henger sammen med et lavere rentenid i 1993 enn i Tabellen nederst pi3 forrige side viser kostnader pr. stk produsert fisk i gjennomsnitt pr. anlegg foi hele landet for drene Pmduksjonskostnad pr. stk ble redusert fra i 1992 til kr i 1992, en nedgang pi3 5 prosent. Reduksjonen i produksjonskostnad pr. stk skykites f0rst og fremst en nedgang i fokostnad og rentekostnad pr. stk, med henholdsvis 20.7 prosent og 20.1 prosent. Vi har ogdi valgt d vise fylkesvise resultater, men pga P anlegg i enkelte fylker har vi sett oss rinrdt til d sla sammen de tre nordligste fylkene til en geografisk region (Nord-Norge) og Nord- og %r-tmndelag til en geografisk region (Trønde hg), HR Tabellen nedenfor viser pris, produksjonskostnad og sum kostnad pr. stk solgt smowsettefisk for ulike fylker Pmd. Ant. Prod. Ant. Prod. Ant. kostn. anlegg kostn. anlegg kostn. anlegg Nord-Norge Trendelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Skagermen Mer detaljerte bnnsomhetsresultater vil senere bli lysninger: Kontakt Merete Fauske ved Kontoret for offentliggjort i en egen melding. For næmere opp driftsrakonomiske undersakelser, tlf første halv& 1994 hadde Frionor-konsernet A oppretthol* vi en omsetning pa 920 millir kroner. Dette tige markeder com Norge, Sverige, Finland er en takning pa ca. 7 p@ fra tils\iiarende og Sveits. periode Det er omsau til samien - N o r $. k ~ & i t n ~ ~ ~ k c 8 p tonn frosne fkk#mdukter smi d '; r ,2= --'- -i,= ",=T -%,> -:y ;L-*-

18 AKTUELT L~nnsomhetsunders~kelse for matfiskanlegg 1993 Kraftig forbedring av det akonomis- re resultatet fra 1992 til Gjennomsnittlig resultat far eksiraordinære poster var postivt for farste gang siden Betydelig nedgang i gjennomsnifflig produbjondmslnad pr. $ produsert tisk fra kr i 1992 til b i Både solgt mengde og produksjonen av fisk gildt opp fra 1992 til 1993 med henholdsvis 23.0 og 38.7 prosent. Gjennomsnittlig frnehåndspris uansett fiskeslag gikk derimot ned med 6.6 prosent fra 1992 til 1993, til rr Dette er hovedkonklusjonene i Fiskeridirektoratets ~nnsomhetsunderspikelse for matfiskanlegg for Opplysningene er hentet inn fra 273 rene matfiskanlegg som ialt disponerer 314 konsesjoner for oppdrett av maffisk laks og snet. Det var i alt 616 konmjoner som slaktet laks og 0rrei dette aret. Lønnsomhetsundersskelsen omfatter bare rene maffiskanlegg. og saledes ikke kombinerte matfisk- og settefiskanlegg. Tilsvarende lennsomhetsunderspikelse for rene settefiskanlegg vil bli utarbeidet. Tilsvarende bnnsevnebe- regninger for maffiskanlegg basert p& selvkostprinsipp har vært utf~rt Arlig siden Tabellen nedenfor viser en del hovedresultater i gjennomsnitt pr. anlegg, basert pa hele utvalgsmengden. Tilsvarende tall for 1991 og 1992 er tati med for sammenlikning Driftsinntekter kr Driftskostnader kr Driftsresultat kr Resultat fnrr ekstraord. poster kr *Rent werckuddm kr !j bnnsevne pr. Arsvek kr sais kg Produksjon kg Produksjon pr. rna ks Produksjon pr. Arnerk kg Antall bverk Antall anlegg i utvalget stk

19 AKTUELT Forkostnad Forsikringskostnad Lsnnskostnad Andre driftskostnader Rentekostnader (netto) PRODUKSJONSKOSTNAD PR. KG Erstatninger (-) Tap fordringer Kalkulatorisk eierlann Kalk. rente egenkapitalen Kalk avskrivninger (blandet prinsipp) Slakte-/pakkekostnad Fraktkostnad SUM rr i Det gode resultatet i 1993 skyldes farst og fremst en skning både i solgt mengde og produsert mengde. Det var en nedgang i salgspris pr. kg på 6.6 prosent fra 1992 til Denne nedgangen ble oppveid av en akning i solgt mengde fisk på, 23 prosent, og har gitt akte salgsinntekter i Økningen i produksjonen av fisk på 38.7 prosent i perioden farte til en fotbedring av posten *behddningsendnng*, og har bidratt til å redusere de totale driftskostnadene. For 0vrig har en reduksjon i de totale rentekoctnadene p& 12.5 prosent fra 1992 til 1993 medvirket til det gode skonomiske resultatet. Nedgang- en i rentekostnadene kan forklares med et lavere rentenivå i 1993 enn i Tabdlen ovenfor viser kostnader pr. kg produsert fisk i gjennomsnitt pr. anlegg for hele landet for årene Produksjonskostnaden pr. kg Me redusert fra kr i 1992 til kr i Alle kostnadsartene gikk ned i perioden. Wrst var imidlertid nedgangen i rentekostnad pr. kg på 33.3 prosent. De hsye tap p& fordringer i 1991 skyldes konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag. Fylkesvis utvikling i produksjonskostnad pr. kg i gjennomsnitt pr. anlegg og antall anlegg i undersekelsen Kroner Antall Kroner Antall Kroner Antall anlegg anlegg anlegg FinnmaMroms Nordland Nord-Trandelag Ss r-trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Skagerakkysten Tiltross for en nedgang i produksjonskostnad pr. kg på 27.1 prosent fra 1992 til 1993 hadde Mare og Romsdal de hsyeste produksjonskostnader pr. kg i Dette skyldes at Mare og Romsdal ennå slet med eltenririmingene etter sykdomsproblemene i Dieransen mellom de ulike fylkene er imidlertid betydlig redusert sammenlignet med tidligere år. Sogn og Fjordane hadde den laveste gjennomsnittlige produksjonskostnad pr. kg i Mer detaljerte bnnsomhetsresuitater vil senere bli offentliggjort i en egen melding. For nærmere opplysninger: Kontakt Merete Fauske ved Kontoret for driftsøkonomiske undemkelser, tif

20 l AKTUELT Strekningen - Nordland: NR CD ~ol*== kysttorsk - Kystressursundersakelsene hittil viser at det utenfor kysten av Nordland og Sar- Troms er ca tonn av egne kyst- og fjordtorsksiammer. Fra R~s~egreBa til grensa mot Trandelag er det beregnet å vare totalt 178.OW tonn kystiorslr. Det gjenstår å underselre kysten av Tmdelag og Mere fm vi kan få et samlet anslag på sterrelsen av kyst- og fjordtorskbesiande- ne, sier forskningssjef Jens-Eric Eliassen ved FiSkerif~'Skning i Tromsa. Tallene framg8r av den rapporten Eliassen la - hm-for abiisgruppen.for arktiske fiskerier-i Det internasjonale havforskningsiddet (CES) i Kabenhavn i forrige uke. CES aksepterte i fjor at det forekommer egne bestander av kyst- og fjordtorsk. N~yaktigem kumskap - Undersakelsene i Sør-Tms og Nordland omfatter fatvann fra Fjordbunn til kanten av sokkelen. Det dreier seg om store områder, og derfor ma vi med dagens innsats bruke tre Ar p& A kartlegge den aktuelle kyststrekningen fra Russergrensa til og med Møre. Tallene som na er beabiiet, er fra fjoi-grets kartlegging p4 strekningen Senja i Troms til og med Søndre Nordland, sier Eliassen. PA oppdrag fra Fiskeridepartementet er det først og fremst torsk Fiskeriforskning har konsentrert innsatsen om. Grunnlaget for dagens torskereguleringer er undersekelser ute i Barentshavet, mens kysttorskkvoten på tonn er basert pa leveranser sør for 70 grader nord og i Lofoten og Troms utenom lofotsesongen. Hensikten med kystressursforskningen er A fa en mer nøyaktig bidogisk kunnskap om grunnlaget for kysttorskkvotene. Fjoi-grets målinger viste totalt tonn torsk i omiddene fra Senja til grensen mot Tmndeiag. PA grunnlag av øresteinsanalyser ble tonn karakterisert som nordest arklisk torsk, og tonn som kyst og fjordtorsk. Den gytemodne delen av torskebestanden var på tonn. Mye siid, uer og sei Undersøkelsene som ble foretatt i bpet av kstm8nedene i fjor, viste og& betydelige mengder andre fiskeslag. Den W e biomassen ble m&.til 4.3 millioner tonn Det meste av dette var norsk drgytende siid (3 millioner tonn) utenfor Lofoten og Vestedien hvor hovedtyngden av sild p& det tidspunktet var. Fomvrig viste malingene følgende forekomster tonn uer, tonn sei, tonn vassild, tonn kolmule, tonn torsk og tonn hyse. De ikkerikeste områdene var yttersiden av Vestedien, innersiden og yttersiden av Lofoten, Vestijorden, Trænabanken, Ytre Helgeland, Fleinmr og St0tt nautiske mil Kystressurstoktet som ble gjennomført med forskningsfartøyet.michael Sarsm gikk over 40 dngn og 5500 nautiske mil. Det ble foretatt ca 300 tråltrekk og ca 180 malinger av temperatur og saltholdighet. Arets kystressurstokt utenfor Trøndelag og Møre, går fra 20. september til 20. oktober. Fiskeridepartementet har satt av kroner i 1994 til arbeidet med ein fotvattningsstrategi for norsk v&gytande sild. Det er Fiskeridirektoratet, Havforskningsinsthttet og Noregs Handelshegskule som Wrer prosjektet, og dei andre kostnadene vert dekka innanfor dei ordinære budsjetta til direktoratet og Havforskningsinctituttet. Sildestrategi Dei siste ti Ara har forvaltningsstrategien for norsk vargytande sild vore A bygge opp att gytebestanden. Dette har lukkast, og gjennom prosjektet vil det no bli skissert ulike beskatningsstrategiar ein kan velje &i komande Ara og kva som er ynskjdeg med tanke p4 eit best mogleg bestandsniva i framtida.

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

Forskning på norsk vårgytende sild

Forskning på norsk vårgytende sild JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter Ressursutviklinga Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik 21-22 oktober 2009 Harald Gjøsæter Kva skal eg snakka om? NØA torsk, NØA hyse, lodde NVG sild, Nordsjøsild, makrell og kolmule Og eventuelt andre ting,

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør

Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør Ressursforskning på lodde Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør 05.12.2017 Barentshavslodde bestandsmåling og forvalting Basert på akustisk tokt i september (del av økosystemtokt,

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Fiskeriverksemd i Hordaland

Fiskeriverksemd i Hordaland Fiskeriverksemd i Hordaland August 2009 AUD- rapport nr. 9-09 INNHALD: Side: Innleiing... 2 Fiskerimiljøet i Hordaland konsentrert til Austevoll, Bømlo og Sund... 3 Lite ilandføring av fisk til Hordaland...

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2016

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.4.216 26715/216 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 2.5.216 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 216 Akvakulturforvalting

Detaljer

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Fangstbegrensning / fangstkontroll Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen

Detaljer

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003. Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert

Detaljer

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri februar 2014

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri februar 2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.02.2014 9616/2014 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.03.2014 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri februar 2014

Detaljer

Sagstadvei FANA Sagstad

Sagstadvei FANA Sagstad Norge Fritids og Småfiskerforbund v/lars Kongsvik Sagstadvei 11 5243 FANA Sagstad 19.05.11 Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no Til reguleringsmøtet 7. juni 2011 Sak.1.1 torsk nord for 62 grader

Detaljer

Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund

Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund 19.09.2019 Utsikter framover torskefiskeria Dette foredraget: Ser på torsk og sei (hyse med

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tf tt  tt '' tt  tt  ft '' J. 21/82 FISKERIDIREKTØREN 1 Bergen, 19.3.1982 LG/AN MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82 KVOTEAVTALEN FOR 1982 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. Denne

Detaljer

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET Innlegg under "Fiskeridagen" Bodø, 28. februar 2002 Odd Nakken, Senter for marine ressurser, Havforskningsinstituttet "Betre føre var enn etter snar"

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden i Avslag i perioden i Laks og aure i sjø 22

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden i Avslag i perioden i Laks og aure i sjø 22 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.01.2014 1731/2014 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 28.01.2014 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri 2013 Akvakulturforvalting:

Detaljer

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. Rapporter og meldinger 1984 nr. 3 1984 nr. 3 E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH Utgitt under Fiskeridirektoratets "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3 FOEK23 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THM F O R O R D Meldingen om småhvalfangsten bygger på fangstdagbgker

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Diverse adressater Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 Seksjon: Vår referanse: 12/587 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 12.01.2012 KYSTTORSKVERN

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Tabell 1: Fangst og førstehåndsverdi i fisket etter lodde i Barentshavet i 2014

Tabell 1: Fangst og førstehåndsverdi i fisket etter lodde i Barentshavet i 2014 9.10 LODDE I BARENTSHAVET I 2015 9.10.1 FISKET I 2014 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2014 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter lodde i Barentshavet

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2007

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-179-2007 (J-75-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EB Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

MELDINGER *****************

MELDINGER ***************** ------~-------------------------------------------~--------------------------------------------------~------------~-- 1 02.01.97 TL Forskrift om ikrafttredelse av 7b og 9 i forskrift om trålfrie soner

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Vedlegg 13 a TABELL I

Vedlegg 13 a TABELL I TABELL I Vedlegg 13 a OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, BLÅKVEITE OG LODDE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON,

Detaljer

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE

Detaljer

Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane

Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane Øystein Hunvik, Sogn og Fjordane Fylkeskommune Kva skal eg snakke om? Litt generelt om kollektivtrafikk og universell utforming Våre erfaringar med

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Tilråding frå Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 7. november 2003, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Bondevik II) 1 Innleiing

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM FANGSTFORBUD, FREDNINGSTID, MINSTEMÅL M.V. VED FANGST AV HUMMER, KRABBE, KAMTSJATKAKRABBE OG HANES KJELL "".

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM FANGSTFORBUD, FREDNINGSTID, MINSTEMÅL M.V. VED FANGST AV HUMMER, KRABBE, KAMTSJATKAKRABBE OG HANES KJELL . . ~ -. -...! ::~, ~ ; -~: ~ n: -. i! MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-87-2002 (J-03-2002 UTGÅR) 1,,jpPEDERT tff M 1' \ 2002 Bergen, 6.5.2002 EIE/EWI FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM FANGSTFORBUD, FREDNINGSTID,

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014 9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk

Detaljer

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-90-95 (J-16-95 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00-Telefax: 55 23 80 90-Telex 42151 Bergen, 27.6.1995 TK/BJ FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2009 (J-55-2009 UTGÅR) Bergen, 06.04.09 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015. 4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE Sametinget Saksbehandler: Kathrine Kannelønning Àvjovàrgeaidnu 50 Telefon: 48075441 Seksjon: Reguleringsseksjonen 9730 KARASJOK Vår referanse: 15/13126 Deres referanse: Vår dato: 06.10.2015 Deres dato:

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014: JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016.

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016. 4.4 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.4. FISKET I 06 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 06, fordelt på flåtegrupper. I 06 hadde Norge en totalkvote på 93 94 tonn norsk

Detaljer

Melding om fisket uke 7-8/2011

Melding om fisket uke 7-8/2011 Melding om fisket uke 7-8/ Generelt Rapporten skrevet fredag 25. februar. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Uke

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Norges Fiskarlag Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Vår rolle i kystens næringsliv 27 280 årsverk i næringen 1 fisker -> 2,14 årsverk 1 kr fiskeri -> Kr. 4,88 Nøkkeltall for

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Regiondirektør Vidar Ulriksen Sogndal, 6 juni 2014 1. Kort om Fiskeridirektoratet BUDSJETT 2013 NOK 375,8 mill. 452 årsverk Havressursforvaltning

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2015 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2015 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

~ ~~~~=~!~~~:~.~O~~::E:

~ ~~~~=~!~~~:~.~O~~::E: ~ ~~~~=~!~~~:~.~O~~::E: ~ Telex 42 151 T~efax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-62-96 (J-124-95 UTGÅR) Bergen, 9.5.1996 HV/BS FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MASKEVIDDE,

Detaljer

HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~*****~**** ' J. 39/85

HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~*****~**** ' J. 39/85 FISKERI Dl REKTØ REN Bergen, 20.3.1985 TLØ/THH HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~*****~**** ' J. 39/85 ENDRING I FORSKRICT AV 21. DESEMBER 1984 NR. 2162 OM FISKE ETTER TORSK NORD FOR 62

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-295-2008 (J-14-2006 UTGÅR) Bergen, 19.12, 2008 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og flere spesialtema, følger etter overskriften Hovedtall på side 3. Offisielle

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer