LUSTER BAD FORPROSJEKT JUNI 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LUSTER BAD FORPROSJEKT JUNI 2009"

Transkript

1 LUSTER BAD FORPROSJEKT JUNI

2 INNHOLD 1 ORGANISASJON BAKGRUNN OG FREMDRIFT AREAL MÅLSETTING FOLKEBADETS INNHOLD UNIVERSELL UTFORMING TOMT OG SITUASJONSPLAN REGULERINGSMESSIGE FORHOLD KONSEPT, FORMSPRÅK, MATERIALBRUK UTOMHUSANLEGG KONSTRUKSJONSTEKNIKK, KLIMASKALL VS- TEKNIKK VANNBEHANDLING ELEKTROTEKNIKK BRANNTEKNIKK KOSTNADER TEGNINGER

3 1 ORGANISASJON Tiltakshaver Luster kommune Prosjektleder Harald Fimreite Prosjekteringsgruppeleder (PGL) Asplan Viak v/ Eyvind Øglænd Marcussen Rådgivende ingeniør vannbehandling Asplan Viak v/ Eyvind Øglænd Marcussen PGL assistent Asplan Viak v/ Øystein Meland Arkitekt Asplan Viak v/ Frode Sørvig Landskapsarkitekt Asplan Viak v/ Aud Wefald Arealplanlegger Asplan Viak v/ Nils Husabø Rådgivende ingeniør byggeteknikk Norconsult v/ Bjørn Salberg Rådgivende ingeniør VVS-teknikk Norconsult v/ John Bratvold Rådgivende ingeniør elektroteknikk Sweco v/ Sverre Aasen Kurbad i Vals, Sveits 2 BAKGRUNN, FRAMDRIFT Luster Kommune planlegger å bygge nytt bade-/ svømmeanlegg i Gaupne. Badet skal fungere som regionalt helse- og kulturtilbud, samt fungere som fasilitet for skolene. Badeanlegget vil inneholde konkurranse-/ idrettsbasseng med stupanlegg og 2 vannrutsjebaner, 2 barnebasseng, velværeavdeling med velvære-/ treningsbasseng og varmtvannsgrotte. Badet har dessuten 2 badstuefasiliteter. Disse er forbundet med et ute-atrium med kald- og varmtvannsbasseng og sittegrupper. Prosjektet tar utgangspunkt i Utredningsgrunnlag for Bade-og symjeanlegg i Gaupne, datert 21.november 2007, Asplan Viaks skissekonseptutredning fra november 2007 og skisseprosjekt mars Prosjektet er komprimert i h.h.t byggherrens ønsker jfr. arbeidsgruppas møteref , pkt.1, og videreutviklet/foredlet i forprosjektfasen. Kommunens innspill underveis er implementert i forprosjektet. I skisseprosjektfasen er bygget hevet som følge av foreløpige grunnvannsundersøkelser (endelig rapport foreligger til våren neste år). Ut fra foreløpig rapport er teknisk kjeller lagt på cote 1,1. For å redusere terrengtilpasninger og gi god adkomst til bygget er hovedetasjens sydlige del med hovedinngang og vestibyle lagt på cote 4,6, mens resterende del av etasjen ligger 0,5 meter høyere for å ivareta krav til høyder i teknisk kjeller. Nivåforskellen tas opp med rullestolvennlige ramper (stigning max. 1:20). Parallelt med prosjekteringen pågår reguleringsarbeid for området. Ferdigstillelse av badet er planlagt høsten

4 3 AREAL Byggets plan 1 inneholder folkebadet med tilhørende garderober og birom og har et bruttoareal på 1413m2. Det utvendige atriet er på 63 m2. Underetasjen inneholder teknisk rom med 853m2, personalgarderober og diverse birom på til sammen 79m2 og et uinnredet råbygg på 404m2, til sammen 1336m2. Samlet bruttoareal for begge plan er 2749m2. 4 MÅLSETTING Badet er utformet i tråd med universell utforming for mennesker med nedsatt funksjonsevne og vil tilfredsstille Kulturdepartementets forutsetninger for å gi tilskudd fra tippemidler. Det er lagt vekt på energiøkonomiske løsninger for de tekniske installasjonene, god isolasjonsevne i klimaskallet og en bevist holdning til bruk av glassfl ater. Målsettingen er : å skape et anlegg som gir opplevelse, trivsel og velvære og sunnhet til befolkningen å gi tilbud til flest mulig brukergrupper å velge løsninger som gir sikkerhet for brukerne og trygghet for driverne å legge de ulike aktivitetene slik at de ikke virker forstyrrende på hverandre, men samtidig slik at ikke anlegget virker folketomt når det ikke er så mange besøkende i anlegget utnytte tomtas kvaliteter å skape oversiktlige forhold og muligheter for en rasjonell drift av anlegget å velge gode, energiøkonomiske løsninger som hindrer byggskader/driftsstans 5 FOLKEBADETS INNHOLD Luster bad blir et moderne badeanlegg med tilbud til alle aldersgrupper og har 3 avdelinger; Idrettsbad, Familiebad og Velvære/ helseavdeling. Her blir 7 vannflater med 5 ulike vanntemperaturer i tillegg til tradisjonell badstu og dampbadstu med urtedufter. Bad kan ta imot 250 samtidige gjester. Det er lagt vekt på god logistikk, både for brukere og drivere. Organiseringen i 3 avdelinger gjør at ulike brukergruppene ikke unødig forstyrrelser hverandre. Dette er med på å skape trivsel for brukerne. Funksjonell varetransport for drift av teknisk kjeller og serveringen til baderommet og vestibylen er lagt til kjeller, bort fra publikumsområdene. Vestibyle, resepsjon, servering : Resepsjonen ivaretar foruten billettsalg, salg av rekvisita og håndtering av gjenglemte ting og kafeteriasalg til vestibyle, uteareal og inne i baderommet. Bak resepsjonen ligger kjøkken med tilhørende lager for tilberedning av diverse småretter. På denne måten kan anlegget drives med et minimum betjening på rolige tider. Kafeen i vestibylen har god kontakt med badet og utearealene. Garderober: Hovedgarderobene er kjønnsdelte med låsbare skap og sittebenker. Garderobene er tilrettelagt for rullestolsbrukere. Hver garderobe har HC-toaletter, skoparkering, hårtørrefunksjon og stellebord. Dusjrommene har egen dusj tilpasset rullestolbrukere. Det er i tillegg 2 spesialgarderober for rullestolbrukere/brukere med hjelper av motsatt kjønn. Disse garderobene er også godt egnet som familiegarderober. Personalgarderobene er lagt til underetasjen og nås via trapp eller plattformheis. En av garderobene er tilrettelagt for rullestolbruker. Idrettsbadet Svømmebasseng 25 x 12,5 meter, 6 baner, dybder fra 1 til 4,0 meter og 27 O C. Stupanlegg i svømmebassengets dype del med høyder; 1-meter sviktbrett, 3-meter sviktbrett og plattform og 5 meter plattform. Anlegget har 2 vannrutsjebaner ; en kort og bratt bane som starter fra 3m plattformen og ender ut i bassengets dype del, og en familievennlig lang rutsjebane med elektronisk tidtaging. Familiebanen starter 7m over gulvplanet, bukter seg i høyre- og venstresvinger og lander på land til side for 25m-bassenget. Rutsjebanen går over 25m-bassenget uten at det forstyrrer svømming, stuping eller annen aktivitet her. Detaljprosjektering i h.h.t Norsk Standard NS_EN påhviler leverandøren, som også har ansvar for å få denne Veritasgodkjent. Intensjonen er å lage en spennende rutsjebane, d.v.s. en bane med en helningsvinkel på mellom 13 og 20 grader og med en topphastighet opp mot 14m/s. 4

5 Familiebadet Lekebasseng for småbarn med dybder 0,15 til 0,3 meter og vanntemperatur 31 C. Leke-/opplæringsbasseng for større barn med dybder 0,6 til 0,9 meter og vanntemperatur 31 C. Kafèsone ved barnebassengene Klatrevegg i glass på bassengkanten hvor man faller ned i vannet Når ikke hele svømmebassenget brukes til svømming, kan man dele bassenget eksempelvis i to halvparter hvor man svømmer i den ene halvparten. Den andre halvparten kan igjen deles i 2 hvor stuping foregår i den dype delen og leking i den andre. Eller man kan dele bassenget i dyp og grunn del med stuping og klatring i hele den dype delen og leking i hele den grunne delen. Barneavdelingen: Avdelingen er lagt til den bakre og roligste delen av anlegget, med nærhet til HC-garderobene. Avdelingen skjermes fra resten av badet med badstuavdelingen og atriet. Badstuene og atriet kan nås fra begge avdelinger uten at brukerne trenger å forstyrre hverandre. Planløsningen gjør også at avdelingen kan, hvis ønskelig, avstenges fra badet for øvrig, hvilket gir mulighet for utleie til lag/foreninger og bedrifter utenom badets åpningstider. Velværebassenget har en vanndybde på fra 1,05 til 1,65m og er spesielt godt egnet for vanngymnastikk og svømmetrening. Bassenget har motstrømsdyser der en kan svømme med utsikt til Hest, ligge- og sittemøbler i vann med utsikt til fossen i nord og 3 ulike massasjeelementer for massasje av hele kroppen. Til side for varmtvannsbassenget ligger en lukket varmtvannsgrotte med 39 C, et stille rom. Grotten har sittebenk i vann og belyses via armaturer i bassengbunnen. Badstuavdelingen: Badstuavdelingen danner sammen med atriet buffer mellom familieog velværeavdelingen. Barneavdelingen har 2 basseng. Småbarnsbassenget har vanndybde 0,15-0,3m, med mulighet for lek på land og ett basseng for svømmeopplæring/lek for større barn. Sistnevnte basseng er løftet 30cm i forhold til gulvet og vann fra dette bassenget renner ut og danner en foss i småbarnsbassenget. Løsningen hindrer småbarn i å komme over i det dypere bassenget. Avdelingen har sittegrupper for foreldre med nærhet til serveringen. Vanntemperaturen for begge bassengene er 31 grader. Familieavdelingen har eget toalett som avlaster garderobene. Velvære/helseavdelingen : Velvære-/helsebasseng 34 C med undervannsmassasje, motstrømsdyser, ligge- og sittebenker i vann. Fra benkene har man utsikt til fjellsiden, Hest og fossen Grotte for avslapning/meditasjon 39 C som eget rom i velværeavdelingen. Tradisjonell badstu 90 C Dampbad med 40 C, 45 C og 50 C med urtedufter og hvilebenker Dusj, hvilebenk Utvendig atrium med Kaldkulp 6 C, varmkulp 39 C og sitte- og liggemøbler 5

6 Avdelingen har en tradisjonell badstu med 80 graders varme og en dampbadstu med 50 graders varme, 100 % luftfuktighet og urtedufter. Forrommet til badstuene har dusj, hvilebenk og direkte utgang til atriet. Så vel forrom som badstu har vindu med utsikt til atriet og Hest. Atriet: Atriet er badets private uterom, kun tilgjengelig for de som har løst billett. Rommet er et kvalitetsrom som gir tilskudd til hele badet. Rommet har kaldkulp med 6 C og et varmtvannsbasseng med 38 C. Om sommeren tar man en avrivning ute, om vinteren ruller man seg i snøen og sitter i varmtvannsbassenget og nyter utsikten til Hest og stjernene. Om vinteren er deler av atriet dekket med snø, mens snøsmelteanlegg gir snøfri adgang til bassengene. Atriet opparbeides med sitte-, liggebenker og beplantning. serveringen og med adkomst både fra vestibylen og baderommet. Personalgarderober: Kjønnsdelte personalgarderober er lagt til underetasjen. Hver garderobe med egen dusj og toalett, hvorav den ene er tilrettelagt for rullestolbruker. Garderobene nås via heis og trapp, som også er for vareleveringen og avfallstransport i bygget. Lager og rengjøringsrom: Det er 2 lager fordelt i anlegget. Lageret ved velværeavdelingen er kombinert med rengjøringsfunksjonen. Fjernlagerbehov løses i teknisk kjeller. Atriet gir dagslystilskudd til badet, og er godt synlig fra avdelingene. SERVICE / BIFUNKSJONER Inngangsparti med vestibyle Inngangsparti med vestibyle danner hovedinngang for badet. Her blir det sittegrupper og toaletter for publikum. Fra vestibylen er det skyvedør til uteareal med sittegrupper. Fra vestibylen vil man oppleve noe av badeanlegget gjennom glassvegg inn til familiebadet. Kjøkken, servering, betjening, kasser. Servering av mat og drikke blir det fra betjenings / kjøkkenareal som er samlet for billettsalg og kafeteriasalg til vestibylen så vel som inn i badeanlegget. Serveringen består av ulike drikker og diverse småretter (jfr. forslag til utstyr i u-trykket vedlegg). Varelevering til kjøkkenet skjer via heis fra varemottak i teknisk underetasje. Vaktrom Vaktrommet ligger sentralt med nærhet til idretts- og barnebassengene. Rommet er hevet noe i forhold til gulvene rundt slik at en har god utsikt til bassengene. Rommet får monitorer / ITV-anlegg og det er medtatt opsjon på drukningsalarm. Vaktrommet vil få normalt kontorklima da klimaet i badehallen er for varmt og fuktig for opphold over lengre tid. 6 UNIVERSELL UTFORMING Et moderne badeanlegg skal gi et fullverdig tilbud til alle befolkningsgrupper. I tillegg til forskriftskravene har Luster kommunes representanter deltatt i prosessen for å sikre optimale løsninger. Byggets publikumsarealer er tilgjengelig for bevegelseshemmede. Alle dører har en bredde på 10M uten terskel. Ramper har maks stigning på 1:20. Idrettsbassenget har trapp, leidere og HC-heis. Den dype delen av bassenget ligger 50cm over gulvnivå slik at rullestolbrukere kan parkere stolen ved siden av bassenget, flytte seg over på bassengkanten og legge på svøm. Velværebassengets vannflate ligger på gulvnivå og har trappeforbindelse og HC-heis. Det er lagt inn 2 separate HC garderober (med benker) i tillegg til at ordinære garderober har full tilgjengelighet med rullestol (snuradius 1,5m). Bygget har heis til underetasjen Bygget vil generelt ha full tilretteleggelse for funksjonshemmede med ledelinjer, kontrastfarger, sklisikring, skilting etc. Stupetårn og sklier vil ikke være tilgjengelige, men dette er naturlig da full førlighet er nødvendig for å benytte disse. Det er trinnfri atkomst til bygget. Ramper har maks stigning 1:20. Vegen fra HCparkering til hovedinngang vil få snøsmelteanlegg. Kontor: Kontor for daglig leder med nærhet til varemottak, resepsjon og badehall. Møte- og spiserom: Kombinert møte- og spiserom for de ansatte er lagt med nærhet til 6

7 7 TOMT OG SITUASJONSPLAN Allmenning E S NR TU MS V EV EN Sentrumsveven Sentrum i Gaupne kan defineres som det avgrensede området som kjennetegnes av en rettvinklet byvev: gater og bygninger som forholder seg til en rettvinklet sentrumsstruktur. Hageby? Sentrumskjernen i øst kjennetegnes av større bygningsvolumer for handel, næring kommuneadministrasjon og diverse kontorer. Bygningsvolumene forholder seg til den rettvinklede byveven som også forsterkes av beplantning på parkeringsarealer og den markerte trerekka i nord. Rådhustorget gir et godt definert byrom. Sentrumskjerne Hagebyen i vest knytter seg på sentrumsstrukturen med sitt klart definerte veinett og organisering av boligvolumer. Området i midten framstår mindre definert i form. Eksisterende gårdsbebyggelse og rester av gårdsveier, åpne arealer og organisering av skolebygg og tilliggende eldreboliger gjør byveven utydelig. Området kan leses som en buffersone og knytter seg på et lite artikulert, men tilstedeværende, grøntdrag på tvers av dalen. Bruksmessig framstår dette som en tydelig sone for allmennyttige formål; skole, institusjoner, idrettsanlegg og kollektivknutepunkt Som et innspill til videreutvikling av sentrum lanser vi ideen om en Allmenning. Allmenningen eksisterer allerede i dag i form av nevnte grøntdrag på tvers av sentrum og dalen; med allmennyttige funksjoner; skole, institusjoner, idrettsanlegg. Vi foreslår å ta tak i dette området med sine allmenne funksjoner og tydeliggjøre situasjonen gjennom fysisk formgivning. Vi tror det vil tilføre sentrum ytterligere kvaliteter om en klarer å tydeliggjøre denne allmenningen. Som et svar på Rådhustorget i øst foreslår vi derfor en parkmessig bearbeidelse av området mellom sentrumskjernen og skolene. Sentrumsparken danner ett nytt offentlig tyngdepunkt og kan være et ledd i å vitalisere sentrumsaksen fra Rådhustorget. Parken bør gis en stram opparbeidelse der en gjennom anlegg for lek og opphold; samt beplantning forsøker å videreføre den rettvinklede sentrumsveven. Parken danner rammen for det planlagte Badet; samtidig som badet tilfører parken og allmenningen en ny attraksjon og ny aktivitet. Som formgrep ved utforming av badet har vi valgt klart definerte volumer som viderefører sentrumsveven og understreker allmenningens retning på tvers av dalen; fra fjell til fjell. Badets takform underbygger dette ved at taket løfter seg mot fjellene og gir utsikt til de markerte fjellsidene. Sentrumskjernen Fjell Planlagte akse og tyngdepunkt Allmenning Rådhustorget framstår som et klart definert byrom med en urban og parkmessig bearbeidelse. Gangforbindelsen fra torget og vestover mot Pyramiden framstår som en tydelig sentrumsakse, men er lite artikulert og aktivisert. Rådhustorg Sentrumsakse Torget og gangaksen har potensial til å gi sentrum en bynerve. Dette potensialet er lite forløst. Dagens akser og tyngdepunkt Biltrafikken setter sitt tydelige preg på sentrum. Matesonene for biltrafikk omkranser sentrum med sjenerøse parkeringsarealer i nord, øst og vest. Fjell ASPLAN VIAK AS Parkeringsplassene ved pyramiden og Coop er dagens reelle tyngdepunkt mht aktivitet, og danner nye gangakser inn mot handlesentrene. Den klareste sentrumsaksen er i dag Glassgaten i Pyramiden. Dagens sentrumstyngdepunkter er basert på handel mens de offentlige funksjonene i mindre grad preger sentrumsbildet. F O R P R O S J E K T LU S T E R B A D - J U N I

8 8 REGULERINGSMESSIGE FORHOLD Utsnitt frå reguleringsarbeidet Reguleringsarbeidet har gått parallelt med skisse/forprosjektet. Det vart gjort vedtak om utlegging, og planen er no ute til offentleg ettersyn. Planområdet ligg sentralt i Gaupne - mellom Øyagata i nord og riksvegen og barneskulen i sør. Området omfattar arealet frå og med ungdomsskulen i vest til h.v. S-lagsbygningen og rådhuset i aust. Arealet er difor mykje større enn det som i utgangspunktet trengst i samband med badeprosjektet. Grunnen er behov for omarbeiding av større deler av den gjeldande reguleringsplanen ut frå tidlegare planvedtak, byggjeprosjekt m.m. Vidare er teke med tomt for ny ambulansestasjon. Plankartet som no er til ettersyn. Til kartet er det knytt føresegner og tekstdel. I føresegnene og på plankartet er det reglar for arealbruk, utnyttingsgrad, byggje-høgde, byggjegrenser, takform osv. Det er og reglar for utforming av uteareal m.m. Plankart og føresegner er etter vedtak om planen juridisk bindande, men vert og supplerte med bakgrunnsinformasjon og retningsliner i tekstdelen. Det vert synt til det utlagde planframlegget for utfyllande informasjon om reglane og retningslinene. Nedanfor vert dei viktigaste reguleringstilhøva kring badet og tilgrensande anlegg kort omtala: Badeanlegget (BO5) ligg sentralt i planområdet. Dei tilgrensande områda FR14 (park) OT1 (parkering/avstiging) og kulturtorg er og viktige for utforminga av området som heilskap. Det same gjeld tilgrensande gangvegar og torg. Retningsliner for utforming For uterom med ålmenn ferdsle skal det i heile planområdet leggjast vekt på miljømessige kvalitetar. Målet er m.a. å sikra eit heilskapeleg sentrumsmiljø. Det skal vidare leggjast vekt på god arkitektur som reiskap for å gje tettstaden identitet. Badeanlegg BO5 er regulert til offentleg byggjeområde badeanlegg. For å gje rom rundt badet, er det lagt inn avstand til bygningane både i aust og vest sikra gjennom parken i aust og byggjegrense i vest (i område BO6). Kulturtorget og parkeringsarealet OT1 i sør bidreg og til å sikra rom rundt bygget. Hovudtilkomst skal vera frå kulturtorget i sør. Maks bygningshøgd for badet er kotehøgd +17,5 m. Byggjegrensa er lagd 1 m frå regulert fortau i nord Det er viktig å ivareta sikttilhøva her - m.a. vert det kryssande gangvegar og dessutan rampe ned til underetasjen i badeanlegget. Kulturtorg Området skal opparbeidast som eit viktig torg/uteareal og med god samanheng med plassen sør for badeanlegget. Området bør og sjåast i samanheng med felles skuleplass i vest og parkering/avstigings-område i aust (OT1). Parkanlegg FR 14 er sett av til parkanlegg mellom Pyramiden og badeanlegget. Gangaksar ved badet Det er lagt offentleg gangveg både vest for badeanlegget og i aust (mellom Pyramiden og den planlagde parken FR14). I nord er det køyreveg med fortau i samsvar med gjeldande plan. Parkering Det er i samband med badeprosjektet lagt inn 18 nye parkeringsplassar nord for vidaregåande skule ved å utvida noverande parkeringsplass OTP12 med eitt nytt felt. Dei 10 nye plassane mellom badet og yrkesskulebygget er for Gaupne skule. Nær inngangen til badet (i OT1) vert det 4 P-plassar for rørslehemma og ein plass tilknytt drift av badet. Plassen skal utformast med ei rundkøyring (snuplass) og med av/på-stiging for badet og skulen. Området skal elles framstå som ein integrert del av kulturtorget som ligg i vest. Avkøyrsle til OT1er markert ved pil (rettleiande). I området vest for parkarealet FR14 skal ein oppretthalda eit byggjemønster med frittliggjande bygg som gjev området ein meir open karakter. Dette omfattar planlagt badeanlegg og kulturtorg samt skulane med skuleplassar/-friområde mellom. 8

9 Hauptschule, Sveits 9 KONSEPT, FORMSPRÅK, MATERIALBRUK Gaupne har en flott natur som vi ønsker å fange i det nye bygget. Høye fjell på alle sider, en bekk/foss i nordøst, fjorden i sørøst og en ny park i sør. Å bade i det nye anlegget skal være en opplevelse. Vindusåpningene er derfor plassert med omhu. Mot sør og øst henvender bygget seg mot parken, mens mot nord og vest henvender bygget seg opp mot fjellene. Luster Bad er organisert i to volum, et høyt og et lavt. Det høye volumet inneholder badefunksjoner, mens det lave bygget inneholder servicefunksjoner som kafé, lager og garderober. Det blå og det grønne element er kjernen i konseptet. Vannet og naturen. Vi ønsker at bygget skal kommunisere med omgivelsene, at det blå og det grønne elementet skal flyte ut i hverandre. Parken, det grønne elementet, trekkes inn i bygget i form av et uklimatisert atrium. Dette vil endre seg med årstidene og skape ulike opplevelser året rundt. Vannet, det blå elementet, trekkes ut av bygget og danner et vannspeil i parken. Den høye sørfasaden vil speile seg i vannet mens barn og voksne kan vasse om sommeren og gå på skøyter om vinteren. Badet har adkomst fra parken som knytter seg til skoleområdet, sentrumsakse, parkering og kollektivknutepunkt. Via parken blir man ledet inn i foajé og kaféarealet. En akse fører tvers gjennom bygget og gir sikt til park- og naturlandskap. Langs denne aksen er servicefunksjonene; kontor, vaktrom, lager og garderober organisert i et lavt bygningsvolum. Langs gangaksen er det gløtt inn til det høye hovedvolumet; badet og ut mot parken. Fra garderobene kommer man ut ved atriet og barnebassenget. Her er det sitteplasser så de voksne kan nyte en kopp kaffe mens barna bader. Barnebassenget er delt i to med et lite vannfall mellom ulike dybder. Stupanlegget er anlagt i den høyeste delen av bygget mot sør, eksponert mot parken og hovedveien. Trapper føres opp til stupebrett i ulike høyder og til startpunkt for sklie. Sklien føres over svømmebassenget og lander på langsiden av svømmebassenget. Stupanlegget belyses på kveldstid slik at badet annonserer seg mot hovedveien. Atriet skjermer velværeavdelingen fra resten av anlegget. I velværeavdelingen er det lagt opp til et velværebasseng og en varmtvannsgrotte. Herfra kan man via badstuavdelingen gå ut i atriet med varmt- og kaldtvannskulp og sitte-/liggemuligheter. Atriet vil forandre seg med årstidene: Dette gir liv og varierte opplevelser i anlegget. Om sommeren vil atriet være frodig og grønt, med mulighet for å slappe av på en solseng og nyte utsikten mot fjellene. Vinterstid kan man oppleve kontrasten mellom varm badstue og kald snø. Snøsmelteanlegg sikrer adkomst til bassengene vinterstid. Bygget markerer seg tydelig med et moderne formspråk. Glassfelt i syd annonserer badet mot kulturtorget, riksvegen og fjorden. Hovedtaket løfter seg opp og gir utsyn til de omliggende fjellene. Utsikten mot Hest i vest ivaretas med bevisst plasserte vinduer i vestfasaden. Hovedformene tilstreber en enkel renhet. Vi ser for oss en lett, vertikal trespilestruktur på badehallens volum og en visuelt noe tyngre trestruktur på garderobebygget (f.eks. vestlandskledning). Interiørmessig vil gulv og bassengkropper få keramisk flis. Nedre del av veggene i synlig, transparentbehandlet betong, øvre del med vertikal akustisk trespilekledning. Takflater foreslås med mineralull systemhimling som reflekterer lyset fra de oppadrettede lysarmaturene (indirekte belysning). Enkelte utpekte elementer i interiøret får keramisk flis i sterke farger. 10 UTOMHUSANLEGG Badet ligger som en fondvegg i den framtidige parken. Opparbeidede oppholdssoner for uteservering henvender seg mot kulturtorget og parken. Disse ligger hevet og med god utsikt til omgivelsene. Et vannspeil og støttemur avgrenser oppholdssonen mot kulturtorget. HC-parkering og avstigning er lagt til en sone mellom parken og kulturtorget, med nærhet til hovedinngangen. Adkomst for drift av badet er via rampe til kjeller på vestsiden av bygget. Disse adkomstveiene får snøsmelteanlegg med vannbåren varme. Uterom ved vestibylen og rampeadkomster til badet opparbeidet med belegningsstein, avgrenset med forstøtningsmurer i naturstein (tørrmur) mot parken og kulturtorget. Disse avgrenser samtidig badets utvendige oppholdsarealer. Øvrige veger, ramper og parkeringsplass skal asfalteres og kantes med kantstein i granitt. Det foreslås beplanting med trær og busker rundt parkeringsområdet. Parken øst for badet inngår ikke i prosjektet. Utflating og tilsåing av skråningsutslag for gangveger fram til adkomstplass er imidlertid medtatt. Det fremtidige kulturtorget forutsettes foreløpig planert og tilsådd som plen. Materialer I prosjektet er det eksteriørmessig benyttet 3 hovedmaterialer: varierende trekledning, betongheller i plassgulvet og skifer tørrmurer som omramming. Glass i ulike høyder er med på å knytte bygget sammen med naturen rundt. Fra Kildeskovshallen, Danmark 9

10 11 KONSTRUKSJONSTEKNIKK, KLIMASKALL På tomta for det planlagte badeanlegget ligger det i dag et lite gårdbruk, bygningene på dette gårdbruket må rives før bygging av badeanlegget kan starte. Riving av disse bygningene omfattes ikke av dette prosjektet. Innledning Badeanlegget som er tenkt bygd i Gaupne har en kjeller, hvor alle tekniske anlegg ligger, samt første etasje hvor basseng, garderober og servicefunksjoner ligger. Klimaskille Bade- og svømmeanlegg skiller seg ut fra andre bygninger ved at de har rom med høy fuktbelastning. Kombinasjon med høye temperaturer og høy relativ fuktighet fører til at romlufta i bade- og svømmeanlegg har svært høyt fuktinnhold. Luft som inneholder vanndamp vil alltid utøve et vanndamptrykk på omgivelsene og vanndamptrykket stiger med økende fuktinnhold i lufta. Erfaringer viser at fuktproblemer i klimaskallet og skillekonstruksjonene rundt bade- og svømmeanlegg i første rekke skyldes fukttransport fra innvendig side. (Diffusjon) Fukttransport i dampform er den hyppigste årsaken til fuktskader i vegger, dekker og tak over fuktbelastede rom. Klimaskall vil i praksis være yttervegger, takkonstruksjoner, vegger mot terreng, golv mot grunnen, eller skillekonstruksjoner mot tilstøtende tørrere rom. Fukttransport ved konveksjon er transport av fuktig luft gjennom utettheter i bygningen som da kondenseres i rom hvor det er kjøligere. Dette er fuktskader som er mest vanlig i yttervegger og tak. Luftlekkasjer oppstår på grunn av trykkforskjeller (forskjellig lufttrykk utvendig og innvendig side), og utettheter. God lufttetthet kan oppnås ved utvendig vindsperre og innvendig dampsperre, alternativt en tett betongvegg. Betong generelt Nesten alle konstruksjoner er bygd opp av betong da dette er det best egnede materialet for slike anlegg, hvor miljøpåkjenningene er store. Miljøklasse for badeanlegg er MA (meget aggressivt) og eksponeringsklasse er defi nert til XD3 i henhold til gjeldende norske standarder, og videre betyr dette bestandighetsklasse M40 som er vanntett betong. Denne har lavt v/c-forhold og bør ha minimalt svinn, (jfr. NS EN 206-1). For alle bassengkonstruksjoner i våtsone, vegger i klimaskille, bærekonstruksjoner i betong i tilknytning til disse, samt dekker rundt og i tilknytning til disse krever vanntett betong. Kloridklasse er for denne eksponeringsklassen Cl 0,10. For å oppnå best mulig kvalitet på utstøping vurderes det å benytte selvkomprimerende betong (SKB). Det er en betong med ekstra gode fl ytegenskaper, slik at det ikke vil være behov for vibrering av betongen for å få en god utstøping, noe som er veldig viktig for å få vanntette konstruksjoner. Betongen skal herde og tørke til en oppnår et fuktinnhold på mindre enn 4 vektprosent (Vanligvis ca. 3 mnd etter støping ved gode herde- og tørkeforhold) før arbeidet med membraner, flislim, fuger etc. starter. Armering generelt Vanlig handelskvalitet for armeringsstål er B500C, dette er en armeringskvalitet som kan være utsatt for korrosjon. I badeanlegg er armering utsatt for kloridinitiert korrosjon. Armering er beskyttet av større overdekning enn normalt, tettere betong og sement med mindre kloridinnhold. Alternativt kan en benytte rustfritt armeringsstål, men det er lite som lagerføres i Norge av disse kvalitetene, skal man få normale dimensjoner må disse importeres fra land lenger sør i Europa og her vil nok innkjøpsprisen bli 3-4 ganger så høy som vanlig armeringsstål. For dette prosjektet er det derfor ikke kalkulert med disse kvalitetene, men det kunne vært aktuelt å vurdere disse kvalitetene på de mest utsatte konstruksjonsdelene. Disse kvalitetene kan beskrives som et alternativ i anbudsunderlaget og da vil en kunne vurdere disse kvalitetene i forhold til levetid på konstruksjonene. Støpeskjøter generelt I overgang vegg/bassengbunn vil en i alle støpeskjøter ha fortanning for sikker overføring av skjærkrefter. I støpeskjøtene vil det også bli innstøpt injiseringsslanger og fugeband for å kunne gjøre støpeskjøtene tette. Geotekniske forhold Grunnforhold Tomten ligger på elvedeltaet til Jostedøla like nord for Gaupnefjorden. Løsmassene består av elve- og breelvavsetninger. Det er utført prøvegravinger på tomten på 3 steder ned til underkant grunnvannstand. Prøvegravingene påviste at løsmassene består av et lag matjord over sand, grus og stein. Boringer utført på nabotomten viser sand, grus og stein ned til m dybde. Massene er svært åpne ut, og prøvegravingen viste at gropene ble raskt fylt med vann ved graving under grunnvannstand. Det er utført kontinuerlig logging av grunnvannstand siden midten av april. Målingene viser en grunnvannstand mellom kote 0,36 og 0,61. Det er også utført måling av grunnvannstand i prøverør samtidig som tidevannsnivået er målt. Målingene viste en grunnvannstand på ca. kote 0,5 mens tidevannsnivået varierte mellom ca. kote -0,7 og +0,7. Det kan tyde på at det er en tidsforsinkelse mellom vannstand i sjøen og grunnvannstand eller at grunnvannstand påvirkes mer av vannstand i Jostedøla. Etablering av byggegrop Ved graving under grunnvannstand, vil byggegropa raskt bli fylt med vann dersom ikke omfattende tiltak iverksettes. Kjellergulv bør derfor ikke legges dypere enn grunnvannstand. Det kan vurderes om det er mulig å støpe bunnplata ved lavvann. Bygget må kontrolleres for eventuell oppdrift både i byggefasen og permanent. Dimensjonerende vannstand i både byggefase og permanent må bestemmes. Kjeller må støpes vanntett opp til dimensjonerende høyeste vannstand for den returperiode som kreves permanent. Fundamentering På grunn av grunnvannet og de åpne massene vil det være vanskelig å fundamentere bygget under GV, da dette vil kreve kostbare løsninger ved uføring av dette arbeidet. Det er gjort en vurdering av hel plasstøpt fundamentplate under hele bygget, som vil fungere som fundament for bæresystem, samt fungere som gulv i kjeller. Dersom denne fundamentplata også dekker areal som ikke er del av badet vil dette senere kunne gi byggherren et tilleggsareal på ca. 404m2 til ca ,- eks. mva. Årsaken til at dette arealet blir så rimelig er at bærevegger for udisponert areal må føres ned til samme nivå p.g.a. faren for skjevsetninger dersom vegger fundamenteres på oppfylte masser. I tillegg vil en måtte isolere et større areal i grunnen, samt at membran under bygget da også vil dekke et større areal. Uk fundamentplate ligger på kote ca. +0,8 og uk isolasjon/membran ligger på kote ca.+0,6, altså på nivå med høyeste målte GV. Det skal derfor være mulig å utføre byggearbeidene i grunnen uten at dette skal få konsekvenser i form av fordyrende tiltak med tanke på vannulemper. Under fundamentplata vil det bli isolert med 20cm trykksterk isolasjon og under denne vil det bli lagt en membran for å hindre at vann i perioder med høy vannstand i elva eller sjøen, skal trenge opp i bunnplata og redusere isolasjonseffekten eller trenge inn i kjeller. 10

11 Når det gjelder oppdrift på bygget i den permanente byggetilstanden, så viser foreløpige beregninger at vannstand opptil kote +2,5-3,0 ikke vil skape noen problemer, mens for byggetilstanden kan vannstand opptil kote +1,5-2,0 ikke skape noen problemer med tanke på oppdrift. Bæresystemer Vegger/Søyler: For å overføre de vertikale kreftene, fra egenvekt og snølast fra tak, er det tenkt benyttet bærevegger i betong som vil være ca. 300mm tykke. (Det er bare unntaksvis og da i korte prioder en vil ha diffusjon fra utsiden og inn.) Dampsperreskiktet skal ligge på utsiden av veggene dersom en har utette vegger, men for dette prosjektet er det planlagt vanntette betongvegger som vil fungere som dampsperresjikt. Betongveggene er planlagt 300mm tykke og laget av vanntett betong, derfor vil denne veggkonstruksjonen ha tilstrekkelig dampsperremotstand og en trenger derfor ikke dampsperrer utover dette. Som nevnt tidligere vil takmembran gå et stykke ned på ytterveggen og klemmes fast til denne. For velværebasseng vil en ha renne med fuger på to sider, de som ikke vender mot yttervegg. Bassengveggene vil være innspente i bunnen, og det kan være aktuelt for hovedbassenget, å støtte bassengveggen i toppen ved hjelp av dekket rundt bassenget som er opplagt på yttervegg (akse D) og innervegg mot garderobedel/servicedel (akse C) Foreløpige beregninger viser en deformasjon på ca. 2 cm for topp bassengvegg uten fatholding, dette vi være det en eventuell bevegelsesfuge må dimensjoneres for. Dekker Dette gjelder alle yttervegger i bygget samt skillevegg mellom det lave og høye bygget. I skilleveggen mellom den laveste og høyeste delen av bygget vil en ha opplegg for hulldekkeelementene på en konsoll i betong eller stål. I kjeller vil en ha en kombinasjon av betongvegger- og søyler til bæring av dekkekonstruksjon rundt basseng samt bæring av de ulike bassengkonstruksjonene utenfor den dypeste delen av hovedbassenget. Deler av ytterveggene vil være under terreng, men tilbakefyllingsmasser vil være godt drenerbare masser, og i kombinasjon med grunnmursplater og membran som går opp på veggen ifra grunnen vil en ha fuktsikring for den nedgravde delen av konstruksjonen. Isolasjon fra vegg føres ned til den møter isolasjonen fra underkant fundamentplate/gulv. Innervegger Dekke over kjeller for disponibelt areal for nordvestlig areal av personalgarderober, vil være bygd opp av bjelker som spenner mellom vegg akse C og yttervegg ved akse A. Bjelkene er foreløpig beregnet til en bredde på ca. 550mm og en høyde på ca. 800mm. Dekket spenner mellom dragerne og er foreløpig beregnet til 300mm tykt. For å overføre horisontale krefter, som vind, vil yttervegger i betong overføre disse via vertikale og horisontale skiver ned til grunnen. Bassengkonstruksjonene er bygd opp av plasstøpte vegger som overfører vanntrykket til bunnplate eller vegger som står 90 grader på disse. For stupedelen av hovedbassenget vil vanntrykket overføres direkte ned på fundamentplata eller til sideveggene. Deler av dekkekonstruksjon er opplagt på bjelker som igjen overfører lastene ned via søyler til gulv/fundamentplate. Deler av konstruksjonene er opplagt på yttervegger og innervegger som står direkte på fundamentplate/gulv. Alle søyler er foreløpig beregnet til dimensjon 300x300mm. Yttervegger Deler av ytterveggene skal i tillegg til å være bærevegger også fungere som klimaskille. Fuktskader og fuktproblemer skyldes hovedsakelig av fukttransport fra innvendig side i bade- og svømmeanlegg til utside. Yttervegger som ligger i våtsoner (basseng og dusjområder) må sikres med dampsperre som hindrer diffusjon fra varm til kald side, altså fra innside til ytterside vegg. I kjeller vil vegg i akse C, i tillegg til å være, bærevegg, også fungere som klimaskille mellom teknisk rom og udisponert og rom for personalgarderober. Denne veggen har en tykkelse på t=300mm,og veggen i seg selv er så tett at den her vil fungere som dampsperre for disse rommene. Det er heller ikke så aktuelt i disse områdene da damptrykk og temperaturforskjell er vesentlig mindre sammenlignet med yttervegger. Innervegger bør imidlertid være lufttette for å hindre fuktig klorlukt å trenge ut i de omliggende konstruksjonene. I første etasje vil også vegg i akse C, delvis fungere som klimaskille, men i garderobedel vil det være vegger av lettbetong som vil måtte fungere som skillekonstruksjon. Bassengvegger: Vegger i bassengene vil ha en tykkelse på 300mm. Det etableres innstøpte renner på langsidene av hovedbassenget kombinert med bevegelsesfuger. Veggene i bassenget vil bli ca. 300mm og for hovedbassenget, som er 25m, og på langsidene av bassenget vil det bli innstøpte renner i toppen, med bevegelsesfuge i lengderetningen, mens det ikke er tenkt bevegelsesfuge i bredderetningen før en kommer til barnebassenget (mellom akse 5 og 6), hvor en også har innstøpt renne. For dekkekonstruksjon på sørvestlig side av personalgarderober vil bjelke spenne mellom vegger akse 2-3 og dekke spenner da altså andre vegen enn den andre dekkekonstruksjon. Dekke rundt bassengene er også tenkt plasstøpt, og rundt hovedbasseng vil dekke spenne mellom yttervegg og bassengvegg. På langsidene av bassenget vil det blir støp inn renner som skal overføre urenset vann til renseanlegg. For den grunneste delen av bassenget vil bassengbunnen spenne over veggskiver som er veggkonstruksjoner i rensekarene. Dekkekonstruksjon er foreløpig beregnet til 300mm. For barnebasseng og velværebasseng vil også veggskiver i renseanlegg delvis fungere som opplegg for bassengbunn men i kombinasjon med veggdragere. Veggdragerne er bassengvegger hvor dette har vært mulig å benytte. I garderobedel hvor en har innstøpte sluker i dusjer vil en bygge inn fallet til slukene i den armerte dekkekonstruksjonen. Yttertak Taklaster fra bygg, som snø og egenlaster, er tenkt overført til opplegg på vegger, ved hjelp av hulldekkeelementer. For den laveste delen av bygget vil vil elementhøyden være ca. 340mm, mens for den høyeste 11

12 delen av bygget vil elementhøyden være 420mm. For den laveste delen av bygget er maksimal spennvidde ca. 12,5 m, mens for den høyeste delen av bygget er maksimal spennvidde ca. 17,5m. I akse C vil taket til den laveste delen bygget være opplagt på en konsoll på veggen. Takene skal fungere som stiv skive og overføre vindkrefter ned til grunnen via veggskiver. Som skiver på tvers av den høyeste delen av bygget vil gavlvegger samt veggskiver i atrium (akse 6-7), overføre disse kreftene ned til grunnen. For den laveste delen av bygget vil en tilsvarende ha skiver som går på tvers av lengderetningen av bygget i gavlvegger samt vegg også i akse 3 i bygget. Vindkrefter på gavlvegg overføres til veggskiver på langsider, altså akse A, B,C og D. Klimaskille skal ligge ok hulldekkelement under takisolasjonen, som vil være en diffusjonstett membran som går ned på sidene av ytterveggene og klemmes godt til denne for å hindre luftlekkasjer i skjøten her. Det skal også være rom for bevegelser slik at ikke dampsperra skades. Trapper, m.m. Utendørs konstruksjoner: På nordøstlig side skal det bygges en rampe ned til kjeller i betong, ved inngang til kjeller ved akse 5 vil fundamentplate for kjeller støpes sammen med gulv i rampe. Vegg/gulv i rampe vil fungere som en støttemur for jordtrykkslaster på utsiden. Videre vil det blir bygd en betongtrapp for rømning fra første etasje til terreng til ved denne rampen. Denne skal ta opp ca. 2,5m høydeforskjell. På sørøstlig side, ved akse 7A, vil det også være en rømningsutgang fra første etasje til friluft, denne går ut til terreng via en betongtrapp. Innendørs konstruksjoner: Inne i bygget skal det også bygges trapp i betong fra kjeller, garderobedel for de ansatte, til første etasje, her skal det også bygges en heis. 12 VVS-TEKNIKK SANITÆRANLEGGET Sanitæranlegget forutsettes stort sett tradisjonelt oppbygd. Det legges vanninnlegg fra ny vannkum på kommunal hovedledning til inntak i teknisk rom i underetasje. Herfra legges det åpne kaldt-/varmtvannsledninger i kjeller og fram til fordelere. Fra disse legges rør skjult med rør-i-rør til hvert sanitærutstyr. Varmtvannsberedere får indirekte oppvarming via det vannbårne anlegget. Varmt tappevann forvarmes via gråvannsgjenvinner. Spillvann fra alt sanitærutstyr unntatt dusjvann føres til utvendig pumpekum. Dusjavløp føres til felles gråvannstank/spyletank. Overløp fra denne føres videre til pumpekum for spylevann. Avløp fra underetasje forutsettes lagt innstøpt i vanntett bunnplate og ført ut til pumpekum utenfor bygget. Fra pumpekum legges pumpeledning til spillvannskum og derfra videre med selvfall til kommunal ledning. Sanitærutstyr som servanter og toaletter skal være i hvit porselen. Toaletter skal være vegghengte for lettere renhold. Dusjanlegg forutsettes benyttet hærverksikkert elektroniske sensorer og sparedusjer for skjult anslutning. Vanntemperatur sentralblandes og det legges opp til automatisk legionella desinfisering. Overgang tak/vegg er det stedet hvor det er størst sannsynlighet for innvendig overtrykk og derfor er risikoen for luftlekkasjer størst her, derfor bør må en legge stor vekt på kvalitet på dampsperra i dette området. Det er også da viktig at det er fokus på utførelsen her, altså kvalitetskontrollen er viktig. Dampsperra i tak dimensjoneres i risikoklasse 4 (den høyeste), takfuktsperre av asfalttakbelegg, minimum klasse U2 i NS3530, lagt med sveisede skjøter og tette tilslutninger. Alternativt kan en benytte takfuktsperre av 0,8mm PVC-folie, lagt med sveisede skjøter og tette tilsutninger. I tillegg er det tenkt lagt 0,15mm polyetylenfolie løst på PVC-folien. Disse fuktsperrene er inkludert i arkitekten sin kalkyle. Takkonstruksjon, med hulldekkeelement som er valgt, er den mest fuktteknisk sikreste løsningen. Den gir god egentetthet i bæresystemet (tetthet mot luft og vanndamptransport), elementene gir stabilt underlag for å oppnå tett dampsperre i tak, det er en sikker løsning for å oppnå sikker løsning i overgang tak/ betongvegg, festepunkter for utstyr i himling gir liten risiko for perforering av dampsperre og god fuktsikring ved riktig utførelse. Det som trekker i negativ retning er at fugene kan være utette med dertil risiko for luftlekkasjer via fuger til rom utenfor våtsonen og den krever fl eksibel dampsperreløsning i overgang vegg/tak på grunn av nedbøyning. I kostnadsoverslag er medtatt følgende utstyr ; Toaletter - 10 stk. Servanter - 15 stk. Kummer - 3 stk. Dusjer - 16 stk. Brannskap - 3 stk. Slangekraner(inn-/utv.) - 10 stk. Varmtv.beredere,600l - 3 stk. Sluk - 15 stk. Totalt - 75 stk. Diverse vannforsyning til rense-/vannbehandlingsanlegg kommer i tillegg. Utvendig anlegg: Alle overvanns-/takvannsledninger av PVC-rør 2 stk. pumpekummer; spillvann- og spyle-/gråvann 12

13 Vanninntak fra ny vannkum på kommunal ledning og fram til underetasje i nybygg Medtatt i alt 8 stk. kummer for spillvann/overvann Tilleggsutstyr ; Varmegjenvinning gråvann fra dusjvann og spylevann med en foreløpig stipulert vannmengde på 16 m3/døgn. Varmegjenvinningsanleggets kapasitet ; 0,8 m3/t Med grovfi lter,gråvannspumpe og rørføringer. Akkumulatortank utført i betong er medtatt i annen post. Kostnadsoverslag ; eks.mva. kr ,- VARMEANLEGG Det forutsettes at følgende skal dekkes av vannbåret varme: oppvarming av vann til bassenger radiator-/gulvvarmeoppvarming i garderobeavdeling,vestibyle,kaf e,etc. oppvarming av forbruksvann oppvarming av ventilasjonsluft i aggregater snøsmelteanlegg for ca. 100m2 (vann-glycolkrets) Det forutsettes at samtidig effekt skal dekkes 100% av en elektrokjele. Dimensjonerende temperaturnivå blir på 70/50 gr.c For å tilrettelegge for eventuell framtidig bruk av andre energikilder legges det til rette for fjernvarme, med preisolerte rør fra innside vegg i teknisk rom til en kum ca. 5m utenfor bygget. Derfra kan rørføringer videreføres til en fjernvarmesentral som for eksempel kan nytte biovarme. Foreløpig effektberegning ved DUT -18gr.C viser fordeling som følger ; Varmtvannsberedere - 70 kw Oppvarming/transmisjon kw Oppvarming luft kw Vifter,kompressorer,pumper kw Belysning (fra Sweco) - 29 kw Diverse (el.+heis,fra Sweco) - 30 kw Sum kw Bassengoppvarming ; bassenger skal kunne varmes opp i løpet av 72 timer, som krever ca. 345 Kw. Det velges en elektokjel med kapasitet på ca. 375 kw Det legges også til rette for en fjernvarmekapasitet på ca. 375 kw Høytrykk vaskeanlegg Høytrykk vaskeanlegg består av høytrykkspumpe med utstyr plassert i teknisk rom i underetasje.vaskeanlegget har kapasitet til 2 brukere samtidig og med et trykk på ca. 80 bar. Følgende rom forutsettes fremlagt tilkoplingspunkt ; Badeanlegg/basseng - 3 uttak 2 dusjer - 2 uttak Kostnadsoverslag ; kr ,- eks.mva. LUFTBEHANDLINGSANLEGG Luftbehandlingsanleggene består av 4 systemer med total luftmengde på ca m3/t fordelt som følger ; System Svømmehall m/barnebasseng - ca m3/t System Velværeavdeling + dusjer - ca m3/t System Tørre rom,garderober,kafe,etc. - ca m3/t System Tekniske rom i kjeller - ca m3/t Alle systemer plasseres i teknisk rom i underetasje. System og er spesialbygde svømmehallsaggregater som står for oppvarming/ventilering og avfukting av lokalene. Disse inneholder varmepumper, platevarmegjenvinne med god gjenvinningsgrad, frisklufts/omluftspjeld, anlegg og frekvensstyrte friskluft-/avtrekksvifter, varmtvannsbatteri og automatikk for regulering av temperatur og fuktighet. I tillegg forutsettes det montert bassengvannskondensator der overskuddsvarme føres til felles spyletank. Øvrige aggregater tenkes i standard utførelse med kryssvarmeveksler, friskluft/avtrekksvifter, EU7, varmtvannsbatteri m/shuntgruppe, nødvendige motorstyrte spjeld og ventiler. System Svømmehall m/barnebasseng Temperatur svømmehall max gr.c Relativ fuktighet(rf) sommer max. - 60% Relativ fuktighet(rf) vinter max. - 55% Lufttilførsel gjennom spalteventiler m3/t Luftavtrekk gjennom 2 sentralavtrekk - Aggregat tenkes plassert ved akse 1/D mot C m3/t Inntak-/avkast gjennom frittstående kanaler/hetter ca. 2m utenfor bygget(akse 1 og 2) System Velværeavdeling + dusjer Temperatur svømmehall max gr.c Relativ fuktighet(rf) sommer max. - 60% Relativ fuktighet(rf) vinter max. - 55% Lufttilførsel gjennom spalteventiler m3/t Luftavtrekk gjennom sentralavtrekk - Aggregat tenkes plassert ved akse 6,5/D mot C m3/t Inntak-/avkast gjennom kanaler fra rister i vegg ved akse A/6-7 System Tørre rom,garderober,kafe,etc. Temperatur konstant innblåsning - 22 gr.c Aggregat tenkes plassert ved akse C/6-7 Inntak-/avkast gjennom kanaler fra rister i vegg ved akse A/6-7 Tilluft-/avtrekk tenkes ført opp i sjakt ved heis og videre over himling til ventiler i de enkelte rom. System Tekniske rom i kjeller Frekvensstyrte vifter med varierende luftmengde styrt av Temp./fukt i lokalene. Temperatur max. 25 gr.c Aggregat tenkes plassert ved akse 6/D mot C Inntak-/avkast gjennom kanaler fra rister i vegg ved akse A/6-7 Samtidig effektforbruk,60% kw Temp.virkningsgrad for alu.kryssvarmeveksler ca. 65% Alternativt monteres Resolairaggregater (Menerga) som har virkningsgrad på ca. 90% (merkostnad ca. kr ,-) Tilluft fordeles til noen få store ventiler i underetasje. Sentralavtrekk plasseres ved aggregat. 13

14 Diverse ventilasjon 13 VANNBEHANDLINGSANLEGG I kjøkken forutsettes det montert hette med avkast over tak for komfyr og grill/frityr SD-ANLEGG/AUTOMATIKK Levering av automatikk/sd-anlegg for de VVS-tekniske anleggene. SD-anlegget skal være Web-basert og gi komplett styring og overvåking av tekniske anlegg, samt energiforbruk for anleggene. Luftbehandlingsanlegg skal ha separate eller integrerte tavler som skal kommunisere med SD-anlegg. SD-anlegg plasseres sentralt/i vaktrom og medleveres PC,skjerm,skriver, modem ferdig oppsatt og prøvet fra leverandør. Luster bad får 7 vannflater med 5 forskjellige temperaturer. Badevannene blir uten sjenerende klorlukt som følge av god og miljøvennlig teknikk. Forskriftens kvalitetsparametere til badevann vil bli overholdt med god margin. Som grunnlag for prosjekteringen anvendes: Forskrift for offentlige bassengbad av 1996 Retningslinjer for offentlige bassengbad NBTF 2000 Erfaringer fra moderne folkebad med variable belastninger og temperaturer Basseng Temp Personer Sirk. mengde Kommentarer Svømme- stupbasseng 27 C m3/t Bunninnløp med 100 % overløp. 312 m2 dybde 1-3,6 m Varmtvannsbasseng 34 C m3/t Bunninnløp med 100 % overløp. 75 m2 dybde 1-1,5 m Barnebasseng 39 m2 dybde 0,65-0,85 m Lekebasseng 16 m2 dybde 0,15-0,35 m Grotte 9 m2 dybde 1,05 m Varmkulp 10 m2 dybde 0,8 m Kaldkulp 31 C m3/t Side- og bunninnløp med 100 % overløp. 31 C m3/t Side- og bunninnløp med 100 % overløp. 39 C m3/t Side- / bunninnløp med 100 % overløp. 39 C m3/t Side- / bunninnløp med 100 % overløp. 10 C 2 4 m3/t Bunninnløp med 100 % overløp. 6 m2 dybde 1,1 m 14

15 Hver temperatur får sitt eget sirkulasjonssystem og renseanlegg som består av innløpssystem i bassengene, selve bassengene, utløpssystem fra bassengene, overløpsrenner, utjevningsbasseng, rørsystem, hårsil, sirkulasjonspumper, sandfi ltre, kullfi ltre, UV-anlegg samt sekundære komponenter som kommer i berøring med badevannet. Rensingen av badevannene blir i fl ere trinn ved følgende prosess: Fjerning av partikler med hårsil før pumper Kjemisk felling for fl okkulering av oppløste forbindelser før fi ltre Filtrering gjennom sandfi ltre som trykkbeholdere Filtrering gjennom kullfi ltre (reduserer kloramin- og trihalomethan- konsentrasjon) Desinfi sering ved UV-stråling (reduserer også kloraminkonsentrasjon) Desinfi sering med klor (egenprodusert fra salt ved elektrolyse) Regulering av ph med kullsyre Regulering av calsiumhardhet ved tilsats av marmorsand i fi ltre vann ved automatisk etterfylling av nettvann. Anvendelse av marmor for tilførsel av calsium for øket hardhet, for nødvendig karbonat og som ph-buffer, er nytt i badebransjen. Prosessen er imidlertid kjent fra drikkevannsbransjen og tilfører ikke klorider i vannet slik tradisjonelle metoder gjør (CaCl / veisalt). Grensesnitt vannbehandling mot andre fag: RIV (rådgivende ingeniør VVS- teknikk): Oppvarming av badevann foregår med varmevekslere vann til vann hvor selve veksleren blir levert av vannbehandlingsentreprenøren, mens varmeentreprenøren leverer tilstrekkelig varmtvann og besørger styring og overvåkning. Et varmesystem for hvert sirkulasjonssystem. Ved oppstart av anlegget er det stort varmebehov som defineres utfra oppvarming av vannet fra 6 C til hhv. 27-, 31-, 34- og 38 C på 72 timer. Dette betinger følgende bruttokapasiteter for varmevekslerne: 27 - systemet: 820 m3 x 1,18 kwh/m3k x 21K : 72 = 280 kw 31 - systemet: 70 m3 x 1,18 x 25 : 72 = 29 kw økes til 60 kw Sluk prosjekteres i kjellergulv i godt antall spesielt rundt vannbehandlingsanleggene. Gråvannstankens funksjon og gjenvinningssystemet prosjekteres av RIV. Returspyling av filtre kan skje med variable mellomrom. 116 m3 spylevann må påregnes til gråvannstanken ukentlig. Dette bør fordeles over 5 døgn slik at det må påregnes 23 m3 spylevann daglig til gråvannstanken med gjennomsnittstemperatur 31 C for gjennvinning med varmepumpe. I tillegg kommer øvrig gråvann fra dusjing, avløp fra promenadedekk, gulvarealer i dusjer, garderober og servanter til gråvannstanken ca m3/døgn. Anslag gråvannsmengder i tillegg til returspylingen av filtrene her ut i fra at gjennomsnittlig forbruk i slike anlegg er ca. 120 l/besøk: - ca. 35 l/besøk badevann - ca. 75 l/besøk til dusjing, spyling, vasking og servanter - ca. 10 l/besøk til toaletter og øvrig Prosessen med egenproduksjon av hypoklorit ved spalting av salt ved elektrolyse gir mer nøytral og miljøvennlig klor som også krever mindre bruk av syre. Betjeningen slipper også håndtering av farlige kjemikalier. Anvendelse av både UV-anlegg og kullfi ltre for fjerning av kloraminer kan synes unødvendig, men Danske studier tyder på at UV- anlegg gir forhøyede verdier av trihalometaner (som kullfi ltrene også fjerner). Det blir vannskille mellom vann på golvarealer og badevann i form av høybrekk eller terskler. Bassengene har i hovedsak vannfl atene i nivå med promenadedekk (golv rundt) mens barnebassenget er hevet med overløp til lekebassenget. Lekebassenget får med denne løsning særdeles stor gjennomstrømning her hvor forurensningen til tider er stor. Vannbehandlingsanleggene er lokalisert i kjelleren rundt bassengkroppene. Vann suges fra utjevningstank via grovsil gjennom pumpe. Videre på vei til fi ltrene tas analysevann ut og fellingskjemikalium tilsettes. Laboratorium for overvåkning av vannkvalitetene ligger ved doseringsrommene i kjelleren. Her blir for alle systemene direkte avlesning av fritt klorinnhold, bundet klorinnhold, ph- verdier, temperatur og sirkulerende vannmengde. Her analyseres i tillegg manuelle prøver daglig, og automatikken kalibreres. De kjemiske parametrene kan også overvåkes av SD-anlegget på pc i vaktrom eller fjernovervåkes. Returspyling av fi ltre er planlagt med manuelle prosedyrer av sikkerhetshensyn. Med se-glass på fi ltrene får betjeningen kvalitetssikret prosessen i motsetning til automatisert returspyling. Spylevann går til gråvannstank for gjenvinning av varme før avløp. Varmen føres tilbake til bassengvannet eller til forbruksvann etter behov. Spedevann tilføres i prinsippet kun ved returspyling og naturligvis som erstatning for tapt 34 - systemet: 140 m3 x 1,18 x 28 : 72 = 64 kw økes til 90 kw 39 - systemet: 60 m3 x 1,18 x 32 : 72 = 31 kw økes til 60 kw SUM 1100m3 490kW Årsaken til noen økte effekter er kompensering for temperaturfall ved returspyling av fi ltre. Det kan være hensiktsmessig å forskyve effektuttakene noe tidsmessig (SD) for å hindre at varmeanlegget blir uforholdsmessig stort. I driftsfasen vil behovet være mindre da avfuktingsaggregatene for luftbehandling gir gode bidrag. Vannbehov til fylling av basseng bør være 1100 m3 : 24 timer = 46 m3/t eller 13 l/s fordelt til hvert systems utjevningstank etter totalvolum. RIV prosjekterer også nødvendige uttakk og mottak som vannbehandlingsentreprenøren kan knytte seg til for henting av friskvann fra nett samt for tømming av badebassenger, utjevningsbassenger og gråvannstank. Lufting av alle utjevningstankene og gråvannstank til det fri besørges av RIV, noen med mekanisk avtrekk. Kjelleren må ha en grunnventilasjon. Kjemikalierommene undertrykksventileres. Laboratorium i kjeller skal ha rustfri kjøkkenbenk med vann og avløp (RIV). Besøket vil variere typisk mellom 50 og 500 pr døgn med maksimalverdier RIB (rådgivende ingeniør byggeteknikk) tegner utsparinger b/h = 1000 x 700 mm. så høyt som mulig til hver utjevningstank og gråvannstank i tillegg til utsparing b/h = 200/300 mm høytsittende for mindre gjennomføringer ved siden av lukene. Tankene prosjekteres som vanntett betong med forskalingsduk, evt glatt SKB-betong. Bunnen i tankene skal støpes med fall mot sluk. Tankene skal ha faststøpte stigetrinn inne i tanken i glassfiberarmert plast. ARK (arkitekt) prosjekterer tetteluker med glass og pakning for adkomst over vannspeilene i hver tank samt vegger og dører til tekniske rom. RIE (rådgivende ingeniør elektroteknikk) prosjekterer lys i- /utenfor hver tank. Hvert vannbehandlingssystem har diverse elektrisk drevne pumper for sirkulasjon av hovedvannstrøm, sirkulasjon gjennom varmeveksler og doseringspumper for kjemikalier. Videre er det pumper for vannmassasje, fontener, rutsjebaner, strømkanal og luftkompressor til boblebenker. 15

16 Luster bad dimensjoneringstabell vannbehandlingsanlegg BASSENG Svømme/ -stupbassseng 25m Velværebasseng Barnebasseng Småbarnsbasseng Grotte Varmkulp Kaldkulp SIRKULASJON FOR RENSING Areal m2 vann Dybde m Temp C m2/pers MAX personer Volum m3 Min utjevnings volum m3 Sirkulasjon m3/t Utskiftninger/ time Sirkulasjonspumpe ca kw Sirkulasjon kwh/år v/80% Sandilter m2/stk Ø m Kull m2 /stk Ø m UV- anlegg ca kw 312,5 1-3, , , ,3/2x2,0 2, ,05-1,5 34 1, , ,1/2x1,8 0,8/1x1, ,65-0, , , ,1/2x1,8 0,8/1x1, ,15-0, , Inkl. over 40 10,0 Inkl. over Inkl. over Inkl. over Inkl. over Inkl. over Inkl. over Inkl. over 9 1, , , ,0/2x1,6 0,8/1x1,0 1, , , Inkl. over 40 5,0 Inkl. over Inkl. over Inkl. over Inkl. over Inkl. over Inkl. over Inkl. over 6 1,1 6 3, , UV kwh/år v/70% Spylevann m3/uke SUM 467, Termisk varme (80% av tilført energi) Signaler til/fra SD-anlegg Attraksjoner Antall ca kw Sum kw Driftstid t/d kwh/år Drift/alarm Styring Verdier Bobleanlegg boblebenker 4 1, x x Vannmassasje boblebenker x x Motstrøm x x Fontene 1 2,5 2, x x Rutsjebane 1 2,5 2, x x Dosering, regulering, måling mm. Delstrømpumpe varmeveksler 5 0,3 1, x Doseringspumpe flokning 5 0,1 0, x Doseringspumpe syre 5 0,1 0, x Doseringspumpe klor 5 0,1 0, x Trykkgiver sand 10 Trykk (0-10V) Vannmengdemåler friskvann 5 Mengde (puls) Vannmengdemåler bærevann 5 x Vannmengdemåler sirkulasjon basseng 6 Mengde (4-20mA) Termometer 5 Temperatur Klor- og ph regulator 5 0,1 0, mA Nivåstyring i tanker 6 x SUM Termisk varme til vann (80% av tilført energi)

17 14 ELEKTROARBEIDER Generelle el.kraftanlegg. Bæresystem Kabelbroer benyttes for hovedføringer over systemhimling i garderobebygg. I underetasje benyttes åpne kabelbroer. I svømmehall benyttes innstøpte røranlegg for å unngå synlige broer. Det benyttes galvaniserte broer med høy korrosjonsklasse. Ref. NS-EN ISO : C4 høy korrosivitet Eksempel: Industri og kyst med moderat saltinnhold. Innendørs svømmebassenger, (Tidl. korr.kl. 3). Jording Jordingsanlegg omfatter: hovedjording som fundamentjording under laveste grunnvannsnivå beskyttelsesjording utjevningsjording Branntetting. Alle el.føringer mellom brannceller tettes ihht. gjeldande regelverk. Fordelingsanlegg Fordelingsanlegg baseres på 400V TN-system Inntaks- og stigeledninger Inntaksledninger legges av elverket i rør i grøft. Stigeledninger legges separat til hver fordeling for lys etc., vannbehandling, luftbehandling. For å unngå risiko for korrosjon, benyttes kobberkabler med god reservekapasitet. Hovedfordeling Hovedfordeling plasseres i eget driftsrom i U-etg. utført som branncelle. Det benyttes tett utførelse IP 44 og oppbygging i hht. EN Underfordelinger. Underfordeling for lys og allmennforsyning plasseres i tørr sone i underetasje felles for heile bygget. Underfordelingar for VVS Automatikktavler for luftbehandling og vannbehandling inngår i VVSkapittel. Lysanlegg Belysning i svømmehall utføres etter kravene til belysningsklasse III i NS-EN For hall benyttes i tillegg dagslysstyring. Alle basseng utstyres med undervannsbelysning. Nødlysanlegg utføres med sentralisert batteriforsyning og overvåkning av armaturfunksjon. El.varmeanlegg All oppvarming er vannbasert og inngår i VVS_kapittel. Driftstekniske anlegg Omfatter installasjoner for vannbehandling og luftbehandling, varmeanlegg, sklie, dører, etc. Her inngår i tillegg nødvendige stikkontakter for virksomhet, data og framlegg til utstyr. Stikkontakter dekkes generelt med egne kurser 16A. For badstu er det medtatt elektrisk badstuovn. Diverse Det monteres varmekabler for frostsikring av renner for takvann. Teletekniske installasjoner Generelle teletekniske anlegg Her inngår tilpasning av bæresystem for teletekniske kabler med skilleplate. Telefordeling med patchepanel for datakabling plasseres sammen med telefonsentral og server i eget rom i underetasje. Høyspentanlegg Luster Energiverk etablerer trafostasjon frittståande ved eksisterande parkeringsplass. Forsyningskapasitet 500 kva. Dette vil dekke det normale effektbehovet inkludert 350 kva for elektrokjel. Anleggsbidrag vil bli krevd av Luster Energiverk. Det er budsjettert med kr ,- Midlere horisontale belysningsstyrke skal da være min 200 lux. I de høyeste delene av hallen vil sekundærbelysningssystem med speiloptikk ved tak benyttes. Fordelen med slike systemer består i mindre blending og mindre antall lyskastere som da står i lavere høyde med lettere tilgang for vedlikehold. For tilpasning av belysningsstyrke til ulik bruk av badet, legges det opp til 3-trinns regulering For de mindre bassengene benyttes armaturer med vekt på miljøskapende belysning. Inntakskabel for telefon og fiberkabel til kommunalt datanett vil komme inn her. Datakommunikasjon Nettverkselektronikk for datakommunikasjon inngår i brukerutstyr og er ikke medtatt her. Det er medtatt kabling for 15 datauttak basert på kat. 6 Telekommunikasjon Alt lys i publikumssoner styres fra badevakt. For øvrig benyttes lokal styring. Det inngår telefonsystem med faste apparat i bruksrom. 17

18 For badevakter og driftspersonale beregnes trådløse DECT-telefoner. Porttelefon er medtatt ved hovedinngang Signal- og alarmanlegg. Brannalarmanlegg Automatisk brannalarmanlegg inngår med fulldekning av bygget med røykdetektorer. Lyd og bildeanlegg. Antenneanlegg Antenneanlegg for NRK TV og TV2 med uttak i møterom og kafeteria. Det medtas parabolantenne for nødvendig signalmottak. ITV-anlegg Det medtas ITV-anlegg med 1 fargemonitor i vakt med seksjonert bildepresentasjon. Utvendige el.anlegg Utvendig belysning med frittståande lysmaster for gangveier og parkeringsplass. Det benyttes lave pålearmeturer ved gangveg langs bygg, ellers parkarmaturer med mastehøyder på 3-4 m. For makering av bygget legges inn fasadebelysning på hovedfasade med nedfelte bakkearmaturer. Bygningsmessige hjelpearbeider for elektro omfattar kabelgrøfter og montering av mastefundament i tillegg til innvendig hulltaking, etc. I badehall benyttes linjedetektorer for å unngå høyt plassert utstyr. Innbruddsarlarm. Inngår ikke. Tidanlegg. Det er forutsatt veggur i svømmehall. Tidtakingsanlegg er ikke med da dette normalt er løst utstyr. Adgangskontroll Det er ikke regnet med elektronisk adgangskontroll i bygget. Ordinært nøkkelsystem inngår under arkitektfag. Det samme gjelder for låsing av garderobeskap for publikum. Elektronisk billetteringssystem er ikke innkalkulert. Et anlegg tilsvarende det som er benyttet i Østfoldbadet vil gi en kostnad på kr ,- eks. mva. Dette omfatter kassasystem, adgangsgrind og handikappgrind samt grunnpakke programvare. Slikt anlegg kan ettermonteres senere om det blir ønskelig. Drukningsalarm inngår ikke i basiskalkyle. Det er undersøkt aktuelle systemer som fi nnes i markedet og det legges til rette for nødvendige installasjoner. Eventuelt valg av system vil en måtte komme nærmere tilbake til i neste fase i prosjektet. Kamera dekker basseng under stup, start og retur på sklie, svømmehall, små basseng og utebasseng. Det er forutsatt kamerautstyr med høy kvalitet som tåler klimapåkjenningene. Lydforsterkningsanlegg Det medtas lydanlegg med høyttalere i svømmehall for taleinformasjon fra fast mikrofon og enkel musikkdistribusjon. SD-anlegg. SD-anlegg inngår i VVS-kapittel. Det er her medtatt kabling og elektrofunksjoner for lysstyring fellesareal, romregulering for varme i store rom garderobebygg, overvåkning av viktige kurser og feilalarmer fra el.teknisk utstyr og badstu. Diverse Samband for vakter til utebasseng forutsettes dekket med DECT-telefon eller radio. Heis Det monteres plattformheis mellom 1. etasje og underetasje. Lasteevne 300 kg. Heisen kan benyttes av bevegelseshemmete og for eksempel vaskevogner og lignende. Varetransport til underetasje er forutsatt direkte via utvendig rampe. 18

19 15 BRANNTEKNIKK Badeanlegget har et totalt bruttoareal på 2816 m2, største bruttoareal per etasje er i 1.etasje 1480 m2. Generelt i anlegget vil brannbelastningen ligge på under 50 MJ/m2 per omhyllingsfl ate unntatt enkelte rom. For kjøkken/serveringsdelen vil brannbelastningen per omhyllingsfl ate bli ca 230 MJ/m2. Avstanden til nabobygning er 16 m og avstand til nabogrense er 6 m RISIKOKLASSER OG BRANNKLASSER Badeanlegg er virksomhet som faller innunder risikoklasse (RKL) 5. I underetasjen er det for det meste teknisk rom og installasjoner samt nedre del av bassenger, men etasjen inneholder også garderober for personale. Siden garderoben kun skal brukes av en bruksenhet telles den ikke som hoveddel. Hele underetasjen kan defi neres som tilleggsdel. Underetasjen har himling lavere enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå. Den teller derfor ikke med i etasjetallet. Bygningen har dermed kun en tellende etasje. På bakgrunn av risikoklasse og etasjetall skal bygningen prosjekteres i brannklasse (BKL) BÆREVNE OG STABILITET På bakgrunn av brannklasse skal bærende bygningsdelers brannmotstand tilfredsstille følgende krav i VTEK 7-23, punkt 2: Bærende hovedsystem i 1.etasje R15 [B15] Det stilles ingen krav til trappeløpene. Bærende hovedsystem i underetasje R30 [B30] Branncellebegrensende konstruksjoner (EI30) må understøttes av konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand, minimum R30. Det betyr at underetasjen inkludert dekket over underetasjen, skal oppfylle R30. Takkonstruksjonen kan oppføres uten brannmotstand da den er planlagt utført i ubrennbart materiale (betong) ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Overflater, kledning og isolasjon Branncellene skal oppfylle overflate-/kledningskrav In2 og K2 (trekledning). Trapperom defineres som rømningsvei og må tilfredsstille overfl ate-/kledningskrav In1 og K1. Utvendig kledning kan utføres med klassifisering Ut2 (trekledning). Bruk av ubrennbar isolasjon i tak anbefales da det er den branntekniske beste løsningen. Ved bruk av brennbar isolasjon i tak skal den deles i arealer på høyst 400m2 eller tildekkes på oversiden med 30 mm ubrennbar isolasjon eller andre ubrennbare materialer. Oppdeling i brannceller Bygningen skal inndeles i følgende brannceller: Lager/rengjøring (1.etasje) Kontor og møte/spis (1.etasje) Trapperom (begge etasjer) El.sjakt Resten av 1.etasje er en branncelle. IT-rom (Underetasje) Garderober (Underetasje) Bøttekott (Underetasje) Disp. areal (Underetasje) EL. tavle (Underetasje) Hovedtavle (Underetasje) Resten av underetasje er en branncelle. Underetasje og 1.etasje skilles med branncellebegrensende konstruksjoner. Branncellene er tegnet inn på branntegningene. Branncellenes egenskaper og brannmotstand Branncellene skal oppfylle EI30 [B30]. Dør til trapperom skal oppfylle EI30-CS [B30S]. Andre brannceller skal ha dør som tilfredsstiller EI30-S [B30]. Branncelleveggene føres helt oppunder tak og etasjeskiller. Seksjonering Bygningen overskrider 1200 m2 per etasje. For å unngå seksjonering skal det derfor installeres brannalarmanlegg kategori 2 med direkte varsling til brannvesen. Tekniske anlegg rør og kanaler Sentrale tekniske installasjoner skal opprettholde sin funksjonsevne i den tiden som kreves. Tekniske installasjoner skal ikke direkte eller indirekte bidra til branneller røykspredning. Kanaler skal være ubrennbare. Avtrekkskanal fra kjøkkenet må utføres i med brannmotstand EI15 A2- s1,d0 [A15] hvis de ikke ligger i egen sjakt (EI30). Hvis det skal være frityranlegg må brannmotstanden på kanalen økes til EI30 A2-s1,d0 [A30]. Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Vertikal føring av kanalene i kan gjøres på en av følgende måter: i vertikal sjakt som har brannklasse EI30 og tetting og brannisolering EI30 i sjaktvegg. i vertikal sjakt som har brannklasse EI15 og tetting i sjaktvegg (EI15) og i hver etasjeskiller EI30. Alternativ 2 anbefales da kravet til sjaktvegger er lettere å gjennomføre slik. Prosjekterende for VVS-installasjoner bør utarbeide egne tegninger som viser hovedprinsippene med rør- og kanalføringer gjennom brannskiller og for oppheng av disse. Tekniske anlegg elektriske installasjoner Sentrale tekniske installasjoner skal opprettholde sin funksjonsevne i den tiden som kreves. 19

20 Tekniske installasjoner skal ikke direkte eller indirekte bidra til branneller røykspredning. Gjennomføringer skal utføres slik at bygningsdelens brannmotstand ikke svekkes. Kabelbru skal ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Kabler i rømningsvei (trapperom) som utgjør mer enn 50 MJ/løpemeter, skal legges i egen branncelle eller hulrommets skal sprinkles. Prosjekterende for elektriske installasjoner må utarbeide egne tegninger som viser hovedprinsippene med kabelføring gjennom brannskiller og for oppheng. Strøm til brannalarmanlegget skal sikres slik det kreves i FG-godkjente anlegg. Strøm til brannalarmanlegget, til styring av dører og til styring av nødlys, skal sikres mot brann i den tiden installasjonen skal fungere. Sikring kan være i form av innstøping av installasjonen eller ved å benytte kabler som beholder sin funksjon i 30 minutter. Automatisk slokkeanlegg Det er ikke krav om automatisk slokkeanlegg i bygningen. Ledesystem Det installeres ledesystem i bygningen. RIE skal bestemme plassering av ledelys og markeringslys. Forslag til plassering er vist på branntegning. Utgang fra branncelle/vurdering av rømningsvei Rømning fra 1.etasje i badeanlegget kan skje via fire forskjellige utganger direkte ut. Personer som rømmer fra kontor og møterom i 1.etasje må i praksis rømme via annen branncelle. Dette godtas da disse personene er kjent i bygningen og tilhører samme virksomhet som resten av bygningen. Alle utgangene skal ha bredde 120 cm eller mer. Bredden på utgangsdør ved h.c toalett er tegnet inn som 10 M (90 cm) dør, dette må endres til 120 cm TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLUKKE- MANNSKAPER Tilgjengelighet fram til bygningen Det er adkomst for brannvesenets kjøretøyer ved sørvestre siden av bygningen. Adkomstmulighetene for brannvesenets kjøretøyer er tilfredsstillende. Loft og hulrom Det må være sjakter for vertikale føringer. Kun en er vist på tegning. Sjaktene må ha en adkomstluke i hver av etasjene. Lukene kan være små, for eksempel 30x30 cm, da de bare skal gi mulighet for slokking og inspeksjon. Vannforsyning til slokking Vannforsyningsnettet bør ha minimum kapasitet på 50 l/s samlet for alle uttak. En brannkum bør ligge m fra brannvesenets hovedangrepsvei TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN Branntegningene viser forslag til plassering av både slanger og håndslokkere. Plasseringen er kun et forslag om må prosjekteres videre av RIV BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK Mønehøyde på bygningen overstiger 9 m. Avstanden til andre bygninger er mer enn 8 m. Avstand til nabogrense er 6 m. Ytelseskravet er oppfylt RØMNING AV PERSONER Brannalarmanlegg Det må installeres brannalarmanlegg kategori 2 med direkte varsling til brannvesen i bygningen. Røykventilasjon Heissjakt røykventileres. Det er ikke krav om røykventilasjon i resten bygningen. Dører i trapperom er 90 cm, men dette godtas da det er kun få personer og personer som er kjente i bygningen som skal benytte seg av den. Rømning fra underetasje kan skje via direkte utgang fra etasjen, eller trapperom opp i 1.etasje og deretter ut. Lengde på fl uktvei i bygningen er tilfredsstillende. Samlet bredde på dører fra 1.etasje er ca 560 cm. Det vil si at det blir en personbegrensning i lokalet på 560 personer. Det vil trolig sjelden eller aldri være aktuelt med så mange personer i dette lokalet. Det er trapperom Tr1 i bygningen. Dette er et fravik da kravet er Tr2. Dette godtas med begrunnelse om at trapperommet kun skal benyttes av personalet og det vil ikke være varig opphold i underetasje. Noe av hensikten med sluse foran trapperom (Tr2) oppfattes som at det alltid skal være en lukket dør mot trapperom, selv om det foregår rømning i trapperommet og dørene åpnes. I tillegg er antall barrierer til fluktområdet ivaretatt i sammenlikning med antall barrierer der trapperom blir brukt som rømningsvei fra overliggende etasje (i for eksempel skole). Det er også store røykmagasin i 1.etasje som vil gi lang tilgjengelig rømningstid ved en evt. brann i 1.etasje. Det monteres panikkbeslag på dører ut i det fri. Utvendig trapp beskyttes mot evt. flammer og stråling ved at vegg mot trapp utføres som branncellebegrensende. Resterende brannkummer skal være godt fordelt rundt bygningen. Det skal være minst 2 kummer. Plassering bør gjøres i samråd med brannvesenet. Det må kontrolleres at vannverket har tilstrekkelig bassengkapasitet for 60 minutters slokking med uttak 50 l/s. Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Det skal utarbeides en kortfattet informasjon overfor publikum om brannverntiltakene inkl. rømningsplaner. Dette er et særskilt brannobjekt og det må utarbeides brannperm. Bygningen er av en slik art at det kreves rask innsats fra brannvesenet. Det skal derfor utarbeides oversiktsplan som skal være tilgjengelig for brannvesenet ved hovedangrepsveien. Brannfarlig gass eller væske skal være merket med henvisningsskilt på vegg: Særskilte farer i brannsammenheng som gass under trykk, brannfarlige varer m.v. Generelt i anlegget vil brannbelastningen ligge på under 50 MJ/m2 per omhyllingsflate unntatt enkelte rom. For kjøkken/serveringsdelen vil brannbelastningen per omhyllingsflate bli ca 230 MJ/m2. 20

rampe 1:17 vanndybde 0,9 HC-heis barnebasseng vannflate C + 5,4 vanndybde 1,0 vanndybde 0,6 vanndybde 0,3 småbarnsbasseng vannflate C + 5,1

rampe 1:17 vanndybde 0,9 HC-heis barnebasseng vannflate C + 5,4 vanndybde 1,0 vanndybde 0,6 vanndybde 0,3 småbarnsbasseng vannflate C + 5,1 1 00 00 massasjedusjer 1 00 H-heis vanndybde,0 vanndybde 1,0 sittebenk liggebenk 1 avkast inntak + 1,0 +,0 +, endepunkt stor sklie stup m stup m sviktstup m kortsklie sviktstup 1m 101 vindfang 10 billettering/servering

Detaljer

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON T A R E M A R E 0 0 0 30 40 50 60 70 KJØKKEN 54 M SERVERING VAREMOTTAK PORT KJØLEROM UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 88 M PERSONAL 3 M LAGER TEKN SØPPEL INNGANG PERSONAL PERSONAL 83

Detaljer

MELDINGSSKJEMA FOR BADEANLEGG

MELDINGSSKJEMA FOR BADEANLEGG MELDINGSSKJEMA FOR BADEANLEGG ANLEGGETS NAVN: ADRESSE: KONTAKTPERSON: TELEFON NR.: Antall vedlegg: UNDERSKRIFT: Sted, dato Eier/driver Skjemaet returneres til Fredrikstad Kommune, Miljø og samfunnsutvikling

Detaljer

Bygningsfysikk badeanlegg

Bygningsfysikk badeanlegg Badeteknisk messe 04.03.2009 Fred Solvik Avdeling Spesialfag Bygg, Oslo Utfordringer mht klimaskiller: Høy temperatur og luftfuktighet Glassarealer Stort varmetap Luftlekkasjer/kondens Kuldebroer / overflatetemperaturer

Detaljer

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker?

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker? Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom For eksempel skobutikker? Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Fuktbelastede rom Bade- og dusjrom Vaskerom Kjøkken - Kjølerom (Badstu) Kryperom Badeanlegg

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET KONSTRUKSJON Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Veksthus Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 Jobbe med det lette på det massive Lettkonstruksjon, og veksthus.utnytte

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

Svømmehallen utstyres med tribune på en langside. 120 sitteplasser Under tribune WC damer og herrer, samt HC WC. Lagerrom og BK/Rengjøring

Svømmehallen utstyres med tribune på en langside. 120 sitteplasser Under tribune WC damer og herrer, samt HC WC. Lagerrom og BK/Rengjøring PROSJEKT : NY SVØMME- OG IDRETTSHALL PÅ IGLEMYR KUNDE : SANDNES KOMMUNE GJELDER : VEDLEGG TIL NOTAT NR. 01/2014 DATO : 03.12.2014 Generelt Vedlegg til Notat «Ny svømme- og Idrettshall på Iglemyrområdet.

Detaljer

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Trondheim, 21.03.2016 Til aktuelle entreprenører EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1

ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1 ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1 Idrett Hall for ballspill Areal for annen idrett A002, A004, A006 3036 m 2, 3 deler på 23x44 m 14,5m (underkant bjelker) Gulv av med sportsbelegg.

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Mulighetsstudie 23.05.2014

Mulighetsstudie 23.05.2014 D e a n u g i e l d a Basseng T a n a k o m m u n e Tana bru Mulighetsstudie 23.05.2014 Basseng Tana bru Mulighetsstudie 23.05.14/Innholdsfortegnelse - Beskrivelse - Basseng 12.5 m: Situasjonsplan, Planer,

Detaljer

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Situasjonsplan 1:1000 SCUBA Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Ute på Brattøra ligger Pirbadet og råder over en delvisnedgravd pearkeringskjeller. Havnebassenget er gjemt bak

Detaljer

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet oppgave Stavanger eiendom ønsker ideer og alternativer til utvikling av Vålandshaugen i Stavanger. Idéene skal vise en mulig tilkobling mellom Vålandstårnet og vannbassengene og et helhetlig grep for selvet

Detaljer

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom For eksempel skobutikker Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Fuktbelastede rom Bade- og dusjrom Vaskerom Kjøkken - Kjølerom (Badstu) Kryperom Badeanlegg

Detaljer

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+ HYTTE PÅ LYNGHOLMEN Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand 13 14 Lund Hagem Arkitekter har kontor i Oslo og er ledet av fire partnere: Svein Lund, Einar

Detaljer

Side 7.32. 1 VVS-anlegg Varmeanlegget 01.06.2015

Side 7.32. 1 VVS-anlegg Varmeanlegget 01.06.2015 7.32. 1 1.01 PRISSAMMENSTILLING 31 SANITÆRANLEGG Kr. 32 VARMEANLEGG Kr. 33 BRANNSLUKNINGSANLEGG Kr. 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG Kr. 37 LUFTKJØLEANLEGG Kr. 56 AUTOMATIKKANLEGG OG TAVLER Kr. 73 UTENDØRS VVS-ANLEGG

Detaljer

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre

Detaljer

6 Kostnader HONNINGSVÅG SVØMMEHALL, OVERSLAG ALT. 2 DAT. 28.04.2005 REV. 06.05.2005

6 Kostnader HONNINGSVÅG SVØMMEHALL, OVERSLAG ALT. 2 DAT. 28.04.2005 REV. 06.05.2005 HONNINGSVÅG SVØMMEHALL, OVERSLAG ALT. 2 DAT. 28.04.2005 REV. 06.05.2005 Overslaget er basert på dagens priser og satt opp i henhold til NS 3453. Finansieringskostnader og prisstigning er ikke inkludert

Detaljer

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ Tilgjengelig bolig Sjekkliste alle rom i bolig 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ 1 Soverom Er soverommet funksjonelt og sikkert? at soverommet ligger

Detaljer

Bølgebevegelse som inspirasjon

Bølgebevegelse som inspirasjon 3 4 5 ølgebevegelse som inspirasjon Laks og ørret har en karakteristisk bevegelse kalt "bølgebevegelse". Dette er svigninger som driver gjennom kroppen i motsatt retning av bevegelsen med en hastighet

Detaljer

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland Krematorium på Alfaset gravlund Oslo ARKITEKTENE AS - ESPEN ESKELAND og Dyrvik arkitekter as Tekst: Espen Eskeland Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland 14 MUR+BETONG 4 2009 Krematoriet skyter ut av terrenget

Detaljer

Plan 2. etasje. Plan 1. etasje

Plan 2. etasje. Plan 1. etasje 1 Entre 2 Bod 3 WC/vask 4 Bad 5 Lekerom/kontor/gjesterom 6 Soverom 7 Soverom 8 Soverom 9 Kjøkken 10 Dagligstue 11 Spiseplass 12 Stue 13 Terrasse 14 Terrasse Plan 2. etasje Plan 1. etasje Enebolig Hvasser

Detaljer

EV. NY UTFYLLING opphaldsareal sandvolley strandpromenade. storsal

EV. NY UTFYLLING opphaldsareal sandvolley strandpromenade. storsal REGIONALT KULTURHUS NORHEIMSUND SIVILARKITEKTAR MNAL LIV KILDAHL OG ALV MARTIN VANGDAL Nils Aksnes & co AS HARDINGHUSET - SKISSEPROSJEKT I skisseprosjektet har vi fokusert på 2 hovudproblemstillingar.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 06.03.08. Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

Bybadet. Masteroppgave i arkitektur, NTNU vår 2013. Av Nikolai Eikebø Ytrehus.

Bybadet. Masteroppgave i arkitektur, NTNU vår 2013. Av Nikolai Eikebø Ytrehus. Bybadet Masteroppgave i arkitektur, NTNU vår 2013. Av Nikolai Eikebø Ytrehus. Bybadet Masteroppgave i arkitektur, NTNU vår 2013. Av Nikolai Eikebø Ytrehus. Bybadet, hverdagens vanntempel Et bad på Nedre

Detaljer

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter NBEF 1. og 2. november 20111 Per Spjudvik, Multiconsult 1 Bakgrunn Per Spjudvik, seniorrådgiver i Avd Spesialrådgiving Ing. Bygg fra

Detaljer

Liåsen, Klemetsrud HD A. Skisseprosjekt april 2014. HD Arkitekter AS

Liåsen, Klemetsrud HD A. Skisseprosjekt april 2014. HD Arkitekter AS Skisseprosjekt april 2014 LIÅSEN, KLEMETSRUD ARKITEKTENS BESKRIVELSE EIENDOMSFORHOLD. Planområdet er i dag i privat eie og boligene vil bli overdratt til de fremtidige beboerne som selveierboliger. REGULERINGSMESSIGE

Detaljer

Øvre Myrland Borettslag Byggetrinn 2. Leveringsbeskrivelse:

Øvre Myrland Borettslag Byggetrinn 2. Leveringsbeskrivelse: Øvre Myrland Borettslag Byggetrinn 2 Leveringsbeskrivelse: ØVRE MYRLAND BORETTSLAG OMRÅDE / BELIGGENHET Beliggenhet: Øvre Myrland III, Elvebakken, Sortland Solrik beliggenhet, nært turterreng med lysløype,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. DETALJREGULERING FOR KJØRBEKKVEGEN 46 GNR/BNR 200/638 m.fl.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. DETALJREGULERING FOR KJØRBEKKVEGEN 46 GNR/BNR 200/638 m.fl. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR KJØRBEKKVEGEN 46 GNR/BNR 200/638 m.fl. Plankart sist revidert: 01.11.2010. Bestemmelser sist revidert: 12.05.2010 (med mindre endring datert 12.04.2012).

Detaljer

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen 30 www.sh-arkitekter.no Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL ble etablert i 1996 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Sametinget i Karasjok. Mange av prosjektene er knyttet til det offentlige rom,

Detaljer

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann... Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...

Detaljer

DEVLESVINGEN 5B, TILBYGG TIL TOMANNSBOLIG

DEVLESVINGEN 5B, TILBYGG TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Mobil: 986 20 621 Trondheim, 05.11.2015 Til aktuelle entreprenører DEVLESVINGEN 5B, TILBYGG TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN Hovedideer Moloen i havna med sin åpne steinfylling, inspirerer til et bygningsmessig grep som kan inkludere et strammere mololøp med et mere presist møte mellom molo

Detaljer

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger Fasade sørvest rampbo løwen Enebolig Stavanger Ramp Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Adresse : Byggherre : Arkitekt : RIB : Steinperleveien 19, Stavanger Fam.

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Smedasundet 66, NO-5528 Haugesund Pb. 458, NO-5501 Haugesund Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Smedasundet 66, NO-5528 Haugesund Pb. 458, NO-5501 Haugesund Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Norconsult AS v/raymond Tuv Fra: Norconsult AS v/gunvar Mjølhus Dato: 2012-04-24 Supplerende grunnundersøkelser (grunnvann) Innledning Stavanger kommune skal bygge ny svømmehall på Hundvåg ved Austbø.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas 20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 12 Notat VVS Borealis ARKITEKTERas 237 238 19.06.2012 Generelt. Rådhuskvartalet vil etter nyetablering bestå av bygg som skal bevares og rehabiliteres, og

Detaljer

Etasjeskillere i betong. Spenncon Home. Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus

Etasjeskillere i betong. Spenncon Home. Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Etasjeskillere i betong Spenncon Home Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Spenncon etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Betong er et naturmateriale som

Detaljer

I hjertet av Tromsømarka

I hjertet av Tromsømarka TROMSØBADET I hjertet av Tromsømarka skal landets fineste svømme- og badeanlegg stå ferdig i 2018. Et folkebad for alle, med muligheter som vil berike hele Tromsø og mange tusen tilreisende. Tromsøbadet

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplanen sist datert 20.5.2010.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplanen sist datert 20.5.2010. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Menstad ungdomsskole, GNR/BNR 69/70 m.fl. Reguleringsplanen sist datert 20.5.2010. Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense

Detaljer

SVØMMEHALL MED BADELAND PÅ JESSHEIM. Innspill fra UllensakerSvømmerne og Ullensaker Idrettsråd

SVØMMEHALL MED BADELAND PÅ JESSHEIM. Innspill fra UllensakerSvømmerne og Ullensaker Idrettsråd SVØMMEHALL MED BADELAND PÅ JESSHEIM N 08.10.2013 Innspill fra og Ullensaker Idrettsråd Forord og har i samarbeid utviklet et forslag på ny svømmehall med badeland på Jessheim. Vi er innstilt på et 25 m

Detaljer

ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP. Tekst: Magne Meland. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner

ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP. Tekst: Magne Meland. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP Tekst: Magne Meland Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Birkeveien 42 Nesodden Byggherre: Unni Bergman / John

Detaljer

GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE. f a r g e r i k t f e l l e s s k a p 16-1

GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE. f a r g e r i k t f e l l e s s k a p 16-1 GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE f a r g e r i k t f e l l e s s k a p Vår hovedintensjon på Stavne har vært å lage et bygg som bidrar til å skape et fellesskap mellom brukerne,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer Brukbarhet Veileder til teknisk forskrift REN vil komme med endret innhold vedrørende universell utforming jf veiledere fra BE/Husbanken. I dag finner vi spesifikasjoner og løsningsforslag på http://www.be.no/universell/

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

Forprosjektrapport side 1 av 11

Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 2 av 11 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 OPPDRAGET... 3 1.2 BESKRIVELSE AV BRUSTEDET... 3 1.3 ESTETISK UTTRYKK... 4 2 BESKRIVELSE AV BRULØSNINGEN...

Detaljer

Funksjons og leveransebeskrivelse

Funksjons og leveransebeskrivelse Målselv kommune Funksjons og leveransebeskrivelse TILBYGG SFO BJØRKENG Steinar Jensen 13.06.2016 Innhold Målselv kommune 1 Funksjons- og ytelsesbeskrivelse tilbygg SFO Bjørkeng... 2 BYGG... 2 Fundament...

Detaljer

Universell utforming. Definisjoner samt konsekvenser for RIB

Universell utforming. Definisjoner samt konsekvenser for RIB Universell utforming Definisjoner samt konsekvenser for RIB FORORD Hensikten med dette notatet er å belyse ulike konsekvenser universell utforming kan ha for RIB. Notater fra Rådgivende Ingeniørers Forening

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav 1. Forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet A. Unntaksalternativ Krav om tilgjengelig

Detaljer

Student og på jakt etter EGEN BOLIG?

Student og på jakt etter EGEN BOLIG? Student og på jakt etter EGEN BOLIG? www. frikvarteret. no Nå Har du sjansen! 43 moderne leiligheter på Bragernes i Drammen legges nå ut for salg. Alle med eget soverom, flislagt bad og kjøkken innredet

Detaljer

Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith

Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Kunne du tenkt deg å bo sentralt, men ikke midt i byen, luftig, men ikke ute på landet, nær sjøen, masse lys, høy standard og kort vei til både storby og

Detaljer

INNHOLD. 01. Bakgrunn 02. Tomt 03. Bygningen AREALOVERSIKT

INNHOLD. 01. Bakgrunn 02. Tomt 03. Bygningen AREALOVERSIKT ARKITEKT ROLV EIDE SIDE 1 INNHOLD Kap.1 GENERELT 01. Bakgrunn 02. Tomt 03. Bygningen Kap.2 Kap.3 Kap.4 Kap.5 Kap.6 Kap.7. Kap.8. KAP.9. KAP.10. AREALOVERSIKT TEGNINGER BYGNING 01.Grunn og fundamenter 02.

Detaljer

Badeanlegg. Effekt - energi

Badeanlegg. Effekt - energi Badeanlegg. Effekt - energi Energibalanse i et badeanlegg Badeanlegg. Energi-Effekt Badeanlegg. Energi-Effekt ENERGIBEREGNING BASERT PÅ FØLGENDE BADEANLEGG: Vått areal basseng : 100 m 2 Bassengtemperatur

Detaljer

SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK

SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK OPPDATERT KONSEPT : SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING UTKIKSPOSTEN KANTEN med p-plass og toalett HYLLA NEDRE HYLLA TRAPPA DUSJEN BRUA ØVRE SVINGEN VEGEN INSPIRASJON

Detaljer

Prospekt LEILIGHETER TOPPETASJEN. RAMSMOEN TERRASSE Tynset

Prospekt LEILIGHETER TOPPETASJEN. RAMSMOEN TERRASSE Tynset Prospekt LEILIGHETER TOPPETASJEN RAMSMOEN TERRASSE Tynset Bo sentralt I tillegg til flott utsikt vil de nye sentrumsleilighetene i Tynset sentrum ha gangavstand til skistadion/lysløype, fotballstadion

Detaljer

P R O S P E K T. Tomannsbolig Børøyveien 11. Stokmarknes

P R O S P E K T. Tomannsbolig Børøyveien 11. Stokmarknes P R O S P E K T Tomannsbolig Børøyveien 11 Stokmarknes I Børøyveien 11 fører vi nå opp en tomannsbolig for salg. Hver bolig blir selveier, på egen tomt. Det er god plass til garasje på egen tomt. Enten

Detaljer

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner Tinghuset i Haugesund Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland Foto: Informasjonspartner Arkitektkontoret BREKKE HELGELAND BREKKE AS har i dag 12 ansatte med

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Grunnva nnstand M U L TI C O N S U L T Multiconsult rapport 102344-4, Supplerende grunnunder søkelser, innledende geotekniske vurderinger i reguleringsfasen, Dampsagtomta, datert 20. oktober 2003 Løvlien

Detaljer

STUDIETUR 19 20 MAI 2011 MOLDE KRISTIANSUND BADEANLEGG

STUDIETUR 19 20 MAI 2011 MOLDE KRISTIANSUND BADEANLEGG STUDIETUR 19 20 MAI 2011 MOLDE KRISTIANSUND BADEANLEGG Moldebadet Eier: Molde kommune, noe samarbeid med hotellet. Eget KF. Byggeår: 2010, totalentreprise (komplisert, mange endringer undervegs) Kostnad:

Detaljer

TERRENGSNITT SITUASJONSPLAN M = 1:1000 TERRENGSNITT M = 1:500

TERRENGSNITT SITUASJONSPLAN M = 1:1000 TERRENGSNITT M = 1:500 delvis overdekket TERRENGSNITT s hc parkering PLASSERING Bygget er lagt med en tverrakse som peker i retning Tungenes Fyr, og med hovedakse mot nordøst. Vitensenter og musem med tilhørende servicearealer

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761 Drammen Kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Kontortelefon 32 21 09 90 Telefax 32 21 09 91 Mobiltelefon 90 92 11 13 Mobiltelefon 90 15 01 06 Godkjenningsnr. 2001011230 Foretaksnr. NO 960 029 100 MVA Hjemmeside

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

Norconsult AS 06.07.2013 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider

Norconsult AS 06.07.2013 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider Side AVF-5 Område:AVF AVFALLSBEHANDLING Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon 05 05.20 05.20.1 BETONGARBEIDER Bygning, generelt Generelle tekniske bestemmelser - Se kapittel 00 Generelle bestemmelser

Detaljer

2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor/industri (1811)

2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor/industri (1811) Byplankontoret Planident: Arkivsak:12/426 Detaljregulering av Torbjørn Bratts veg 11 og Nardovegen 4 og 6 Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 03.06.2013 Dato for godkjenning

Detaljer

BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD.

BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD. Arkivsak-dok. Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 05.01.2015 BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD. Saken

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER

Detaljer

Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 03-1. Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 03-1. Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 03-1 03 Graving, Sprengning 03.1 DETTE KAPITTEL - Grunnarbeider og fundamenter 03.2 PRISGRUNNLAG, beskrivelser 0.0: Konkurransegrunnlag (eget dokument) 1.0: Rigg og drift

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 15.01.2015 Reguleringsbestemmelser datert: 15.01.2015 Siste revisjon av reguleringsplan: Siste revisjon av reguleringsbestemmelsene:

Detaljer

Formsveiset basseng PP-POOL PARTNERLINE AS. Det økonomiske alternativet. til glassfiberbasseng! www.partnerline.no

Formsveiset basseng PP-POOL PARTNERLINE AS. Det økonomiske alternativet. til glassfiberbasseng! www.partnerline.no Oval Det økonomiske alternativet til glassfiberbasseng! Rektangulær Round SanRemo PP-Pool for deg som vil ha ett nedfelt solid, slitesterkt og proft basseng til en moderat pris. Formsveiset i det miljøvennlige

Detaljer

Presenterer: sollien. 5 leiligheter. Tlf. 55 19 96 00

Presenterer: sollien. 5 leiligheter. Tlf. 55 19 96 00 Presenterer: sollien 5 leiligheter Tlf. 55 19 96 00 1 PLANLØSNING. 1 etg. Leilighet 1, 2 og 3. 2 PLANLØSNING. 2 etg. Leilighet 4 og 5. 3 Beskrivelse av Bolig og beliggenhet. 3 stk. i 1 etasje 55,5 kvm.

Detaljer

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP PRESENTASJON Korridorsone og rømningstrapp mot vest KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP Stavanger Hvitmalt lecavegg mot sørøst med overganger til trekledning og aluminium ARKITEKTKONTORET VEST AS Tekst: Arkitekt

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig xxxr Forslag til bestemmelser er sist revidert 11.06.2013 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering

Detaljer

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015 PULS ARKITEKTUR 6 / 2015 I FORM OG FARGE C5 Kristin Pallin Margunn Aksnes PROSJEKTBESKRIVELSE / I form og farge er et fireetasjes aktivitetssenter i tre som har en luftig foaje som deler bygget i to. På

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

Vanntette betongkonstruksjoner

Vanntette betongkonstruksjoner Vanntette betongkonstruksjoner Sverre Smeplass, Skanska Norge AS Norsk Betongdag, Stavanger, 21.10.2010 1 Utfordringer Vanntett betong tett betongmateriale unngå støpefeil Tette skjøter rene skjøter, fortanning

Detaljer

I STORFORM. Situasjon

I STORFORM. Situasjon I SORFORM Situasjon Den nye svømmehallen vil danne den første fondveggen i det som i framtiden vil tre fram som Faret torg. orget er et motsvar til torget i Kvinesdal sentrum og er innfallsporten til den

Detaljer

Forus Vest. Tekst: Wilhelm Eder. Foto: Øystein Thorvaldsen, Wilhelm Eder, AS Betong

Forus Vest. Tekst: Wilhelm Eder. Foto: Øystein Thorvaldsen, Wilhelm Eder, AS Betong Sandnes Sparebank Forus Vest Wilhelm eder Tekst: Wilhelm Eder Foto: Øystein Thorvaldsen, Wilhelm Eder, AS Betong Wilhelm Eder Eder Biesel Arkitekter AS har solid erfaring innen utvikling av effektive bygg,

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

Sett frå sørvest. Sitplan ny 1 : 1000

Sett frå sørvest. Sitplan ny 1 : 1000 3 Sett frå sørvest Til venstre er framlegg til plan for traffikkterminal og utbyggingsprinsipp første byggesteg for Fugleskjærskaia. Trafikkterminalen er vist med tilkomst for båtar, bussar, drosjer og

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

Klippen. Maritimt Vitensenter i Tungevågen, Randaberg 1/6. Hovedinngang og kafé sett fra øst

Klippen. Maritimt Vitensenter i Tungevågen, Randaberg 1/6. Hovedinngang og kafé sett fra øst Hovedinngang og sett fra øst 1/6 Vitenvågen med omgivelser sett fra høyden i sydøst asaden mot nord og sjøen oajeen med akvariet - og heis til venstre, og adkomst til konferansesenteret til høyre. Kafé

Detaljer

Reguleringsføresegner

Reguleringsføresegner Førde Kommune Reguleringsføresegner Plan: INDRE HORNNESVIKA Utarbeidd av: Førde kommune, Arealforvaltning Vedtak/Stadfesting: Avskrift Sak 048/09-29.10.2009 Planid: Arkiv nr.: 20090002 L12.0902 Dato org.

Detaljer

Samlokalisering av Stavne

Samlokalisering av Stavne Samlokalisering av Stavne LOOP ARK.6 2010 Natalie Stout Sue-Chu, Ida Waagø og Inger Johanne Apeland Vi har ønsket å lage et område som er o v e r s i k t l i g og lesbart. Området skal være a k t i v t

Detaljer