Fczium. 305 Feigevassdraget Skjolden. Sogn og Fjordane fylke. Luster kommune Årdal kommune. Feigedal. ilusyi4 J /- ANDAFAS7A GF,K I.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fczium. 305 Feigevassdraget Skjolden. Sogn og Fjordane fylke. Luster kommune Årdal kommune. Feigedal. ilusyi4 J /- ANDAFAS7A GF,K I."

Transkript

1 Sogn og Fjordane fylke Luster kommune Årdal kommune /- ANDAFAS7A GF,K I 'tvr 0 TENSOALEN ilusyi4 J <au4 1 cemui R = ÅaGeVS' N. Y -='Y Fczium 305 Feigevassdraget Skjolden Feigedal

2 famla fi len for vassdrag Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gje eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vassdraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter ei vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brukarinteresser som ei eventuell utbygging vil føra med seg. Samla Plan skal vidare gje eit grunnlag for å ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør byggjast ut, men disponerast til andre føremål. Samla Plan skal leggjast fram for Stortinget i ei melding/ein proposisjon innan utgangen av Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) og andre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hjå fylkesmannen og andre etatar er trekte inn. 1 kvart fylke er det oppretta ei rådgjevande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjekta i fylka er det engasjert eigne medarbeidarar. Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjket tilsvarande TWh midlare årsproduksjon. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekvensar vert for kvart prosjekt sett saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, vert følgjande brukarinteresser/tilhøve handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vern mot ureining, vassforsyning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transport, istilhøve og klima. Dessutan vert regionaløkonomiske verknader vurderte. Vassdragsrapportane vert fortløpande sende til høyring i vedkommande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.m. Vassdragsrapportane saman med høyringsfråsegnene dannar grunnlaget for arbeidet med Samla Plan. Som grunnlag for meldinga/ proposisjonen vil eit utkast til Samla Plan verta sendt på høyring til mellom andre fylkeskommunar og sentrale interesseorganisasjoner hausten 1984.

3 SAMLA PLAN FOR VASSDRAG SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 306 FEIGEVASSDRAGET SKJOLDEN FEIGEDAL ISBN JUNI 1984

4 FØREORD, Denne vassdragsrapporten er laga til som ein del av "Samla Plan"- arbeidet i fylket. Rapporten gjer greie for aktuelle vasskraftplanar i vassdraget, omtalar brukarinteressene i området og vurderer konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. KAP. 5 inneheld ei kort oppsummering med eit skjema der visse brukarinteresser sin verdi/bruk før ei eventuell utbygging er klassifisert. - Vidare er det i tabellform gjort ei vurdering av konsekvensane ved utbygging. Det må strekast under at desse konsekvensvurderingane er førebels og har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet sett isolert. Særleg når det gjeld interessene naturvern, friluftsliv og vilt er det naudsynt å sjå prosjektet i samanheng med andre "Samla Plan" -prosjekt, eventuelt også verna vassdrag i området. Dei førebels konsekvensvurderingane kan verte endra når ein føretek regionale vurderingar der alle prosjekt/vassdrag i eit område vert samanlikna. Ei rekkje fagmedarbeidarar har vore med på ulike fagområde, jfr. liste bak i rapporten. Bidraga er skrivne på det målføre som høver vedk. medarbeidar best. "Samla Plan" -medarbeidarane i fylket har hatt ansvaret for å sette saman og redigere vassdragsrapporten. Styringsgruppe /kontaktiftvalg i Fylket er orientert om rapporten. Rapporten vert sendt ut til høyring i dei aktuelle kommunar, lokale interessegrupper m,m. Rapporten vil saman med høyringsfråsegner vere grunnlaget for vurdering av prosjektet i "Samla Plan"

5 VASSDRAG NR FB3vdSdZdSØt... INNHALD: Side: 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag Samfunn og samfunnsutvikling BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is. Vasstemperatur Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning Vern mot ureining Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flaum- og erosjonssikring Transport VASSKRAFTPROSJEKTA 3.0. Utbyggingsplanar i Feigevassdraget Kraftverkprosjekt Hydrologi og magasin Vassvegar Kraftstasjonar Anleggsvegar, anleggskraft, tippar m.m Kompenserande tiltak Innpassing i prod.syst. Linjetilkn Kostnader

6 Side. 4. VERKNADER AV UTBYGGINGA 4.0 Verknader på naturmiljøet Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning Vern mot ureining Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flaum - og erosjonssikring Transport RegionalØkonomi OPPSUMMERING 5.0 Kraftprosjektet 5.1 Konsekvensar OVERSIKT OVER FAGRAPPORTAR

7 KARTVEDLEGG TEMA KARTVEDLEGG NR. SIDE utbyggingsplanar _ 3-21 Anleggsvegar, linjer m.m Busetting/kommunegrenser i Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vassforsyning/grunnvatn _ 6 Vern mot ureining 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift* Sikring mot flaum og erosjon Transport* 9 Is/vasstemperatur/klima 10 * For denne/desse interessane er det ikkje laga temakart. Alle kartvedlegg er samla bak i vassdragsrapporten, med unntak av kartvedlegg for utbyggingsplanar og anleggsvegar, linjer m.m. som står i kapitel 3. e

8 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Natur runnla _Geografisk_plasserinq. Kraftprosjektet femner om ei rekkje vassdrag på halvøya Utladalen - Årdalsfjorden - Lusterfjorden i Årdal og Luster kommuner. Vassdraga er fylgjande: Avdøla(Gravdalen og Slufsedalen) med utløp i Utla. FardØla med utløp i Årdalsvatnet ved øvre Årdal. Seimsdalselv med utløp i Årdalsfjorden. Indre Offerdalselv Ytre Offerdalselv med utløp i Årdalsfjorden med utløp i Årdalsfjorden. Krokadalselv Feigedalselv med utløp i Lusterfjorden. med utløp i Lusterfjorden. SØrheimselv med utløp i Lusterfjorden. Mordalselv med utløp i Lusterfjorden. Kveå, Åsely, BerdØla o Ber selv som er sideelver til Fortundalselv. 1_1_2-Geologi. e nn eo 0 Storparten av berggrunnen på halvøya mellom Lustrafjorden og Årdalsfjorden er overskjøvne, ofte sterkt omdanna dekkebergartar (Jotundekket). Berre i nordvest frå Sørheim og Skjolden stikk underliggande stadeigne bergartar (grunnfjell og fyllitt) fram i dagen. Av dekkebergartane dominerer metasandstein, kvartsitt og kvartsittisk gneis i nordvest ved Lustrafjorden, anorthositt i vest (Kinsedalen m.v.), feltspatisk gneis, blastomylonittisk gneis og gabbro i sentrale delar, og granitt i søraust mot Årdalsfjorden/ Utladalen. Bergartane er jamt over harde og seint forvitrelege. Vilkåra for planteproduksjon er såleis ikkje dei beste.

9 mo f Halvøya er eit høgfjellsplatå i m høgde med stupbratte fjellsider mot fjorden og Utladalen. Dette er restar av den gamle (paleiske) overflata med opne, vide dalar og avrunda former. Større og mindre dalføre skjer seg m.e.m. radiært inn mot dei sentrale delane av fjellplatået. Dei fleste er utprega iseroderte hengjedalar, ofte med V - forma tilpassings - og sambindingsdalar. I nordaust ragar dei alpine Hurrungane høgt over viddenivået. Kvartær eolo i - la'usmassar Fjellområda er heller fattige på lausmassar, med store areal bart fjell, blokkhav eller berre tynt usamanhengande dekke av marene, forvitringsjord eller torv. I dalbotnane er det jamt over god lausmassedekning. I dalsider og under bratte fjellskråningar er skredmateriale og ur vanleg. Under marine grense er det i fleire av dalmunningane betydeleg grus - og sandforekomstar avsette av breelvar Klimai-hydrologiske_oq_limnologiske_tilhøve Vassdraga ligg i ein overgangssone mellom maritimt og kontinentalt klima. På Fortun i Luster varierer normal månadsmiddeltemperatur mellom + 5 C og + 15 C. Årsnedbøren ligg på rundt 700 mm 9 nedre del og opp mot 2000 mm i fjellstrøka. Kraftprosjektet berører ei rekkje vassdrag som drenerer halvøya Utladalen - Årdalsfjorden - Lusterfjorden. Felles for dei fleste vassdraga er eit relativt stort høgfjellsområde. Deretter bratt fall frå ca. 800 m ned til fjord eller elv. Dei største vatna er i Feigevassdraget. Normalvassføringa ligg mellom 40 og 55 l/s/km2. Avrenningskurven over månadsnormaler har ein stor topp under snøsmeltinga om sommaren.

10 1-3 Storparten av berggrunnen høyrer til Jotundekket. Bergartane er jamt over harde og avgir lite næringssalt til vassdraga. I Feigevassdraget ligg ph på 5,7-6,1. Ledningsevna er låg, 7 til 9. Det same gjeld kalsiuminnhaldet - 0,3 til 0,6 mg Ca/1. I samband med Verneplan for vassdrag III er organismesamfunnet i Feigevassdraget granska. Ein del om dette er oppført i NOU 1983:42, side VEGETASJON Fjellvegetasjonen er artsfattig og lite kravfull. I lågalpin sone dominerer ulike utformingar av gras- og lynghei, medan snølegesamfunn er vanlege mellom snaufjell og blokkmark i mellomalpin sone. I dalar og fjordlier er gråor vanleg i nedre deler, dels med innslag av edellauvskog. På turrare parti kan furu vere einerådande (t.d. i Offerdalane). Bjørk er dominerande treslag i øvre delar. Skoggrensa ligg m.o.h. Nærast busetnaden er det planta ein del gran, og vegetasjonen spesielt i dalføra er betydeleg beitepåverka. 1_1_5 Arealfordeling. Kraftprosjektet femner om fylgjande vassdrag: a Avdal med nedbørfelt 37,3 km2 Fardal med nedbørfelt 99,7 km2 Seimsdal med nedbørfelt 42,9 km2 Indre Offerdal med nedbørfelt 69,7 km2 Ytre Offerdal med nedbørfelt 41,5 km2 Krokadal med nedbørfelt 46,0 km2 Feigedal med nedbørfelt 49,6 km2 Sørheim med nedbørfelt 5,6 km2 Mordal med nedbørfelt 14,5 km2 Del av Fortundalselvi med nedbørfelt 123,2 km2 I alt 530,0 km2

11 1-4 Arealbruken samla går fram av tabell I og kartbilag nr. 9. Tabell I. Arealbruk i Fei um ros-ektet. Jordbruksareal 3,7 km2 Barskog 17,0 km2 Lauvskog 36,0 km2 Vatn 5,3 km2 Brefelt 10,0 km2 Fell o anna areal 458,0 km2 I alt 530,0 km2 Desse vassdraga drenerer eit større fjellområde mellom Lusterfjorden - Ardalsfjorden - Hurrungane - nedre del av Fortundalselvi. Jordbruk finns i Fardalen, Seimsdalen, Indre Offerdal, Krokadal-, Sørheim og Fortundalen. Mesteparten av barskogen er i Offerdalane, medan lauvskog finns i alle dalføre. Den høgaste delen av området ligg opp mot Hurrungane. 1.2 Samfunn o samfunnsutviklin. Anleggsverksemda vil gå føre seg i Luster og Årdal kommuner. Dagpendlingsomlandet vil omfatte kommunen Sogndal. Som fellesnemning på dei nemnde kommunane vil vi i det følgjande nytte "regionen". 1.2_1Folketal- og-busetnad å iitgsr32erf au giret, S,,,indal Prdal L-:ster Regiorter,,3r riLl,tJ i 941 LPS iicl O i}d Sa C 17 rr 1'I i r t 6t1 : p:-n!,c7 iåt <Llde: Stutls task `-.e rttral.''i a

12 1-5 Tabell 1.1 viser at folketalet i "utbyggingskommunen" Luster har halde seg stabilt i tida etter I tidlegare tider var folketalet høgare. Utviklinga i regionen sett under eitt har vore positiv, og dette heng i hovudsak saman med den sterke veksten ein har opplevd i regionsenteret Sogndal. Tabell 1.2 C'i""r.turi1g tilvekst, lytting f og -t;tia tilvekst i Ft Q.jefFSiomsni vt for å r ene St<,1Ctdal Årdal Lus te r Fylket Naturlig t2 l'aek sst Ne f lyt ting Samla ti ltie f.. f i. u.,. SS:.? r:1uy : S t a t i stisk sentralbyra Tabell 1.2 viser at Luster, Likeeins med Sogndal, kan vise til positive flyttetal i perioden Ein kan og merke seg Luster hadde negativ (4 0.2 %) naturleg folketala-tilvekst desse åra. Dette er ikkje tilfeldige utslag. Andre tal syner at kommunen har hatt fødselsunderskot kvart einaste år sidan Kommunen har med andre ord ei gjennomgåande eldre befolkning. Tabel l 1.3 1'l<: /. t't611f.' t 7 f.'<:øsssfi%{y% ;e pr og fram s kriving av "i<lrel. al.'. i,.: rsstttise (ser fr<ri_r. lt.?å K},jer5r.. a55;3-. A lt. Kl 82 ù r2. :ei.ti"l7 - << tilvekst - Juss flytting u t. fra fiytteteødensse siste 3 år "L --- G Kommune et li Tut.l Tet M. -_' ' ' JC<y':val = b% li rdai ! i Luster 51 L O 2G 57 Z2 48"1 1? l1 rir.. f i'.., 1" 3 4 v5(3l:i lt ± Regioneis 1' jr FVlket,?G_14Ci i-- ti(s'-l:f ll tj <39 ij'_ 6i < i. 6{ Kilde : :. t.as.3s7=k '.erftra}i<f i'c

13 1-6 Tabell 1.3 viser folketalet i kommunane framskrive til år For Sogn og Fjordane bør ein generelt sett merke seg at dette framskrivingsalternativet byggjer på ein føresetnad om at dei positive flyttetendensane vi opplevde i perioden skal vere gyldige også etter Fram til no (desember -83) har framskrivingane synt seg å vere for optimistiske. Folketalet i "utbvcaingskcmmunen" Luster vil i følgje framskrivingane cå jamnt ned fram mot årtusenskiftet, trass i at kommunen har positive flyttetal å vise til for perioden Nedgangen skuldast difor den særlege aldersstrukturen i kommunen, med mange eldre innbyggjarar. Det er her særleg viktig å merke seg at ei utbygging av Breheimen vil kunne få store verknader i Luster kommune : Næringsliv-og-sysselsetting: Tat.e Yr :;vr zy. t. ver i i a' ng uver, et.1. er narino on k_iervo, ty7i1 O parentes ) op t $1j. Uver 5(10 trøer Prp, =.n_ i nringsoru [E er Frit:ar- F.er )v. bag:- Varr h.1ransp.off/priv M:crtimune,Menn r:uinner Ti t ult nsrtoq ) ndu=_ t.:,nle il l ru.rt,. t.leneste Sogndal i/54( 1L 4f1 ZiP7( 1 i?1) 37(31» 1 (!;)!i1(11) 1S(11) 111 8) 34('L1) Aria l 1 <: ( ;';i 3i b`7i 1gr :+ft r 'i'+r i,o1?) g( 7 9f L;f1S) Luster 1,34x. 1371) 6l4( 765) 1.33(..137);081`4) 10( ',) 7r, 53 7r.) 3p (.) r,'1 Feq i,n 14 u( 5Q a).j( u l4) Sf 10( 7 1;3> i ,0') 1i-) 'ii F i lt ' S. ' ti ' s 03 Id',v4r 1?,>3i 411 `( 4 ' i t1 P ) (I).f F:iide: Falke - iui 1 3 i dtellinu, ne i97,1 ug lcc), - å: iir i I i) ^( `-'--"'--'-- 3) /7(17) ]Qr,") 7( S) 'g I tabell 1.4 er dei absolutte tala for 1970 og 1980 ikkje samanliknbare. I 1970 fekk ein svar frå omtrent alle personar som vart spurde (personlege intervjuar). I 1980 var det 3696 personar av dei yrkesaktive i vårt fylke som ikkje gav opp arbeidstid (post-intervjuar). Av desse er det grunn til å tru at omlag 75 % arbeidde meir enn 500 timar. Dei absolutte 1980-tala i tab. 1.4 vert dermed for I fylkesplan for Sogn og Fjordane er tal yrkesaktive med ein årleg arbeidsinnsats på over 500 timar i 1980 vurdert til personar. låge. Det er likevel grunn til å tru - at -dei relative tala i tabell 1.4 er nokonlunde samanliknbare. t"v3 "r; :lvei. r ii<y liitcrrs i< "r its s ;!r. t;e ' ås:setail iirr re<" sirrsi?rs. Total# ii`rd«r2?i:5sreåi 5r *4+s.s, hi% %tr rr ca. 7L:, tr<5er!t. f t.dyrket, [;.je rs Tt i is3tt1 'i.tlicr :<r?3"r.=. t. ;? r re -: et ' " ca. 4b. d;% a. 7, pro en c. ` it7 ts ;'Lik ette tsar iser enn ico dåå.jordbruksår eå 1. i - Lr "r 7O, pf ir _.e?t i. au r:iessdi r/ i,ssis e f: Etar Y: Sis, TSG r>. t,t t.(] aserss 7. praserst tsar lyter enn 1000 daa skitgåreal. Cåå. z ids?r t3 # C,år r. å.r

14 1-7 Aflt(11 fa'i='r. _.rf{'_es na infuili Gry fs LL(ifr t e.. t. (sis k Tfi3lrr prcte.rfs4 fi's }r' fit. --_ _` ?:i ibt'.j.r i 'r.1.su 'C: LS1 rut, t"i1s, Å1ifss}n 111,' 's n_<e. i s.`, Ar beici Er, Y3r'. :",. _, fa r ; nr< c,r 3iii3 f,nfr `' 80 og3ff3; Kr u31 Lii ef.ef Tilbitu A'r ti IJs rsit±'t 13 i :344 tt }. C<endlif1V 17,21 $0 i& +.s ffs Lf Ff i<ilft l 2 'Y' 42 1oc ai cc Tabell 1.5 gjev eit arbeidskraftrekneskap for kommunane for året Nyare tal syner at arbeidsløysa i regionen i dag ( ) er på 130 personar, medan talet for Luster kommune er 57. Elles manglar vi sikre tal for utviklinga etter a

15 Kommunale ressursar rolktetall oo;rldal Arde! Luster Fylket b.+t:' 3i3.,,. si_ 6 i,gir (Kr. pr. innbygger) Skatter og 41Rf. av gift Sk;itteut.jafzFr. 894 f? O / v e r f. t i l _.i i Cs. 1 8 i- W2 ì t -.. 1'2 64 Driftsirfrft.x e-tf 9320 C;6j s sttfs.*= 8 D'ri F, Fi : Utga, nybygg/ nye anle gg** La:ieg.jeld '? R2nter/avdr. av katter, i g skat.tputi ib tilskudd Under visn. 75 tl< :Kilde: Statistisk sent> ai"fra in kl, skatter, ofvf.rføri; tger, ekskl. kommunens forretningsdrift ckski. kommun ens fo rretningsdrift. Tabell 1.6 viser at "utbyggingskommunen" Luster ligg omlag nå nivå med fylkesmedelen både når det gjeld skatteutjamningsmidlar og overføringar til undervisningssektoren (kr. pr. innbyggjar). Nyare tal (1982) viser at dei samla nettoinntektene for Luster ligg omlag 10 % over fylkesmedelen.

16 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 2.0 Is. Vasstem eratur. Dagens isforhold I det høydenivået utbyggingen vil foregå, ca 1000 m o h, er alle elver og vatn stabilt islagt hele vinteren og det meste av våren. De høyestliggende vatn kan en regne med er islagte langt utover sommeren. kan ligge 4-5 det en råk ut- Lusterfjorden er hver vinter islagt for en kortere eller lengre tid. Enkelte vintre er fjorden islagt bare noen uker mens isen måneder i harde vintrer. Utenfor Fortunelvas munning er over i fjorden. Bruk av isen I fjellet er det bare skiløpere som nytter isen på elver og vatn. Isen på Lusterfjorden nyttes til tverrgående ferdsel og til friluftsaktiviteter så som skøyting og fiske. 2.1 NATURVERN (Kartvedlegg) enar n mr"de Storparten av området ligg i lauv- og furuskogsregionen/sogn og Fjordanes indre fjordstrøk (37 e), medan austlege delar fell innanfor Fjellregionen/Jotunheimen (35 d). Halvøya mellom Lustrafjorden og Årdalsfjorden er eit høgfjellsplatå med vide, opne dalar og avrunda fjellformer, med bratte fjellsider mot fjorden og Utladalen. I nordaust ragar dei utprega alpine Hurrungane opp over platået. Høgfjellområdet er restar av den gamle ( paleiske ) overflata, som seinare er noko påverka av breverksemd ( jamfør dei mange vatna ). Ei rekkje dalføre skjer seg meir eller mindre radiært inn mot sentrum av fjellområdet. Dei fleste er hengjande til fjorden eller Utladalen, med meir eller mindre utvikla tilpassings - og sambindingsdalar. Med unntak av eit område med grunnfjell og fyllitt (kambrosilur) i nordvest ved indre Lustrafjorden, består berggrunnen av overskjøvne og omdanna bergartar (Jotundekket). Dominerande bergartar er ulike typar gneis, granitt, kvartsitt, gabbro og dessutan

17 2-2 anorthositt. Det er generelt bra med lausmasse i dalbotnane, lite i fjellet. I høgare område er det store areal med bart fjell eller blokkhav. Ur og skredmateriale er vanleg langs dalsidene og under fjellskråningar. Under marine grense er det i fleire av dalmunningane avsett store grus- og sandforekomstar (breelvavsetningar). Vegetasjonen er generelt artsfattig og lite kravfull. I fjellet dominerer gras- og lyngheier i lågalpin sone, medan ulike snølegesamfunn får auka utbreiing med stigande høgde. I dalane og fjordliene dominerer for det meste fattige utformingar av bjørkeskog øverst. Lenger nede er det mykje oreskog, medan furu kan vere einerådande på skrinn mark. Særleg langs Lustrafjorden er det ein del edellauvskog. Vassvegetasjonen er dårleg utvikla med trivielle artar. Myr dekkar berre ein liten del av totalarealet, sjølv om det fins nokre større myrområde. Floraen er prega av kontinental påverknad. I samband med "Verneplan III" blir fuglefaunaen i fjellområda kring Feigumsvassdraget karakterisert som "meget godt utviklet", med fleire artar enn normalt for landsdelen, og av "betydelig ornitologisk verdi". Halvøya har ei god villreinstamme. er - 'n e mr* f a om I nordaustre del av området ligg Austabottindane/Hurrungbotn innanfor grensene til Jotunheimen Nasjonalpark og Austabotn/ Gravdalen i Utladalen landskapsvernområde. a Luster kommune har teke til orde for at området Feigum - Urnes med Feigumsfossen, verneverdig edellauvskog på Loi, kulturminne m.a. i Kroken og på Urnes, og generelt store landskapskvalitetar, bør vernast som landskapsvernområde. Elles er det ikkje verna eller foreslått verna område eller forekomstar innan undersøkingsområdet. Ein del område skil seg ut som kvartærgeologisk og geormorfologisk interessante:

18 n u (Fardalen) og Gravdalen med ei rekkje morenerygger både frå isavsmeltinga etter istida og frå nyare breframstøyt dei siste åra. Desse, saman med aktive, landskapsformande brear, utgjer viktige forsknings- og instruktive undervisningsobjekt. Også geomorfologisk er området svært instruktivt med restar av paleiiske landskapsformer, iseroderte dalar og botnar, alpine former (Hurrungane) og trange sambindingsdalar og gjel. - v/hau i Fardalen og ved Dalåkre/As erlund i Seimsdalen. Sannsynlege bresjøsediment (sand og grus) høvesvis ca. 500 og 225 m.o.h. Vest for Tisedalsvatn (Yt. Offerdal): To sett med moreneryggar, truleg sidemorener frå lokal dalbre under isavsmeltinga. - In eb r svatn: Sannsynleg endemorene som nesten deler vatnet i to. Almeskogen på Loi er i utkast til verneplan for edellauvskog vurdert som svært verneverdig. Hanafossen Mord0lafossen og framfor alt Feigumsfossen er mektige fossefall og viktige landskapselement som ligg svært synbert til og som er vidgjetne turistattraksjonar. Sperstadutvalet vurderer dei naturvitskaplege verneinteressene i som middels viktige (verneklasse 3). Sperstada utvalet rår til at Feigedalsvatnet kan nyttast som magasin i samband med utbygging av nabovassdraga, men at resten av nedslagsfeltet til Feigevassdraget vert varig verna med tilnærma normal vassføring og årstidsvariasjon i Feigumsfossen. Referanseverdi. Undersøkingsområdet omfattar i alt 10 mindre vassdrag. Nordaustre del av Fardalen (Hurrungbotn og

19 2-4 Austabotn) og Gravdalen er interessante og instruktive både med omsyn til storformer, kvartære avsetningar og aktive breprosessar. Delar av Fardalselva og Gravdøla kan såleis ha betydeleg referanseverdi. Dei aktuelle områda ligg innanfor grensene til Jostedalen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde. Seimsdalen og Nundalen er interessante i geomorfologisk samanheng, ettersom Grøndalselva truleg opprinneleg rann mot Nundalen, men er blitt fanga inn av Seimsdalselva under den djupe glasiale nedskjæringa av Seimsdalen. Desse vassdraga referanseverdi. kan såleis også ha Elles ligg det ikkje føre opplysningar som tyder på at det knyter seg spesielle interesser til dei aktuelle vassdraga som referansevassdrag. Desse interessene blir truleg bra dekka i regionen gjennom vern av Mørkrids- og Utladalsvassdraga. Heile halvøya er uvanleg lite påverka av inngrep. Den kan såleis ha betydeleg referanseverdi i naturfagleg samanheng generelt, utan at dette er spesielt knytt til vassdraga. a Dei naturfaglege verneinteressene i Feigumvassdraget er vurdert som middels viktige. Dette er truleg tilfelle også for dei fleste andre vassdraga i området, men spesielt Gravdalsvassdraget saman med Hurrungbotn/Austabotn (Fardalsvassdraget ), i noko grad også Seimsdalen og Nundalen, skil seg ut som interessante både med omsyn til geomorfologi/ danningsmåte og kvartærgeologiske forekomstar. Området synest ikkje særleg interessant i botanisk samanheng, og totalt sett moderat biologisk variasjon gjer at området har relativt liten verdi som type-området. I grunnlagsmaterialet til Verneplan III er høgfjellsområdet kring Feigumsvassdraget halde fram som ornitologisk rikt og interessant. Halvøya mellom Lustrafjorden og Årdalsfjorden er eit av dei største attverande urørde naturområda ("kvalifisert villmark") i fylket. Dette oms ynet.må tilleggast betydeleg vekt, og gjev området samla sett større verneverdi enn hva summen av verneinteressene i einskildvassdraga skulle tilseie.

20 2.2 Friluftsliv ( Kartvedlegg) Halvøya mellom Lustrafjorden og Ardalsfjorden er eit høgfjellsplatå med bratte fjellsider mot fjorden og fjorddalane I nordaust ruvar dei tindeforma Hurrungane opp over platået. Fleire dalar - oftast U - forma og hengjande - skjer seg inn mot det sentrale fjellplatået. Landskapsformene i fjellet er prega av avrunda toppar og vide opne dalar ( restar av den paleiske flata ). Isen har seinare grave ut basseng og botnar. Det er difor ei mengd vatn og tjønner på fjellplatået. I stor skala er landskapet kontrastrikt, med stupbratte fjordlier og dalsider, og med dei mektige Hurrungane i bakgrunnen. Fjordane og Ardalsvatnet skapar sterkt rom- og spegelverknad. Fleire mektige fossefall utgjer viktige landskapselement. Terrenget på sjølve høgfjellsplatået derimot er relativt einsformig utan store kontrastar. Dalar, botnar og ei rekkje vatn og tjønner skapar likevel variasjon i landskapsbiletet. Med unntak av høgareliggjande parti av vegen Årdal - Turtegrø, er tilkomsten til området dei fleste stader tung og bratt. Sjølve høgfjellsplatået er derimot lett farbart. Høgfjellsplatået på halvøya mellom Lustrafjorden og Ardalsfjorden er eit av dei få attverande større områda med " kvalifisert a villmark " ( definert som område med minst 5 km avstand til veg og andre moderne tekniske inngrep ) som er att i fylket. Sentrale delar av fjellområdet byr på gode vilkår for den som søkjer eit meir eksklusivt villmarksliv med vekt på ro, einsemd og naturoppleving. Frå toppane i området er det mektige utsyn t.d. mot Jostedalsbreen / Breheimen i nordaust og Hurrungane / Vest-Jotunheimen i nordaust, frå utkantane av platået også mot Sognefjorden med sidegreiner.

21 Mange av vatna har fisk, men bestandane er ofte for tette og kvaliteten varierande. Ei god villreinstamme og eit etter måten rikt og variert fugleliv skaper opplevingsverdiar og gjev grunnlag for jakt. På Gruvefjellet - som ligg sentralt i området og er eit aktuelt turmål og utsiktspunkt - er det interessante kulturminne frå koparutvinning tidleg på talet. Bruk: Med unntak av Seimsdalen og Fardalen som er nærturområde for Årdal, og noko jakt først og fremst av folk vestover frå vegen Årdal - Turtagrø svært lite friluftliv. lokalt, brukt er halvøya til Dette skuldast m.a. at området er lite kjent, at der ikkje er merka løyper eller turisthytter, tung opp/nedstigning dei fleste stader og at halvøya t.d. frå rutenettet i Vest-Jotunheimen representerer ein "blindveg " utan gjennomgang. Området nordaust for Fardalen mot Hurrungane har uvanlege landskapskvalitetar og er del av det klassiske fottur- og fjellklatreområdet i Vest-Jotunheimen. Hurrungane /Austabottindane og Austabotn/Gravdalen ligg innanfor grensene til høvesvis Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde. a Seimsdalen og Fardalen med sidedalar er mykje nytta utfartsområde for Årdal. Vurdering Nordaustre del av området grensar opp mot eller fell innanfor Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde. Landskapskvalitetane er her svært store og friluftsinteressene sterke.

22 2-7 Fjellplatået vestover frå vegen Årdal -Turtagrø friluftsliv, men terrenget er lett farbart og vel eigna til er lite nytta til turbruk. Dette er eit av dei få større område med "kvalifisert villmark" som er att i fylket. Potensialet for friluftsliv er langt større enn bruken, og området må på grunn av storleik og naturtilstand vurderast som viktig for friluftslivet. Innan området er det fleire mektige fossefall som utgjer markerte landskapselement og viktige turistattraksjonar. 2.3 VILT ( kartvedlegg 4) Utbyggingsprosjektet omfattar 13 vassdrag på halvøya mellom Lustrafjorden og Ardalsfjorden. I samband med 10 - årsverna vassdrag vart berre Fei svassdra et undersøkt. Datagrunnlaget er såleis svært mangelfullt for dei øvrige vassdraga. Vurderingane må derfor baserast på undersøkingane i Feigumsvassdraget og i Mordøla, som også er vurdert som separatutbygging i samband med "Samla plan". Området høyrer til Sogn og Fjordane indre fjordstrøk. Felles for sju av vassdraga er at dei strekker seg frå havnivå (Sognefjorden) opp i høgalpin sone. Eitt av vassdraga (Fardalselvi) renn ut i Ardalsvatnet. Låglandet er lite representert i alle vassdraga. Høgalpine område utgjer største delen av arealet i nedbørsfelt4, noko som også gjenspeglar seg i faunaen i området. Fjellområda over tregrensa (om lag 1000 m.o.h.) er karakterisert som dei faunistisk mest interessante delane av vassdraga. I Feigumsvassdraget er det i alt registrert 23 fugleartar som er knytta til fjellområda av totalt 65 observerte artar. Villreinen i området høyrer til Vest-Jotunheimen villreinområde. Totalbestanden er på mellom dyr (1977). Viktigaste haustlokalitetane ligg i Kinsedalelvi og Offerdalsvassdraga vest på halvøya. Mellom desse lokalitetane går det trekkruter gjennom dei fleste vassdraga til kalvingsplassane lenger nord-aust i området.vinterområda er oftast rundt Turtagrø.

23 2-8 Hjort er vanleg i alle vassdraga. Det går fleire trekkruter både langs nord- og sørsida av halvøya. Fuglelivet i skogsområda er karakterisert som typisk for landsdelen. Av våtmarksfuglar er det berre registrert 12 artar i Feigumsvassdraget. Fuglefaunaen i fjellet er derimot svært godt utvikla, med 23 observerte artar, noko som er over gjennomsnittet for dei fleste undersøkte vassdraga på Vestlandet. Av særleg interesse er hekkefunn av boltit og fiøreolytt. Andre spesielle fugleartar i Feigumvassdraget er jordugle og mølla r, sjeldsynte på Vestlandet. artar som er Av hønsefuglane er fiellrvoe den mest vanlege arten i området, men også lirvoe og orrfugl er karakterisert som vanlege. Av i alt 65 registrerte fugleartar i Feigumvassdraget, er 44 artar spurvefuglar. Dei fleste er også påvist hekkande i området. Sidan det ikkje er utført ornitologiske/viltbiologiske undersøkingar i andre delar av det aktuelle området enn i Feigumsvassdraget, er det i vurderingane av representativitet, referanseverdi, produksjonsverdi og bruksverdi lagt særleg vekt på datagrunnlaget frå Feigum. Registreringar i Feigumvassdraget viser at dei alpine delane av nedbørsfeltet er av størst faunistisk interesse. Om lag 80 % av dei potensielt forekomande høgfjellsfuglane på Vestlandet er registrerte. For vassdraget totalt er under 50 % av dei potensielle fugleartane i landsdelen registrerte. Også pattedyrfaunaen er karakterisert som relativt fattig i Feigumvassdraget. Referanseverdi Det er ikkje utført større tekniske inngrep i vassdraga, men nedre delar av vassdraga er noko prega av jordbruksdrift. Feigumvassdraget er vurdert til å vere av liten verdi som typevassdrag, men fleire av vassdraga kan ha verdi som referanseområde.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av

Detaljer

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1 4.1. Overordna mål... 2 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4.2.1. Område 1. Stranda... 3 4.2.2. Område 2. Liabygda... 4 4.2.3. Område 3. Sunnylvsfjorden... 5 4.2.4.

Detaljer

Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt: Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen E-postbehandling av hastesak. Ber om rask tilbakemelding per e-post. Magnus Snøtun Side1

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Breheimen nasjonalparkstyre hadde møte 3.6.2014. I møte vart søknaden handsama.

Breheimen nasjonalparkstyre hadde møte 3.6.2014. I møte vart søknaden handsama. BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Strynefjellet landskapsverneområde Mysubytta landskapsvernområde Høydalen landskapsvernområde Mørkridsdalen landskapsvernområde Vigdalen landskapsvernområde Høyrokampen naturreservat

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Siljan kommune. Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Siljan kommune. Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75 RAPPORT FRÅ KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Siljan Gardsnamn: Solvika Gardsnummer: 15 Bruksnummer:

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

Fuglestadelva, Hå kommune

Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane

Detaljer

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Formannskapet 27.08.2015 069/15 IH Avgjerd av: Saksansv.: Inger Hilde Arkiv: K2-S11, K3-&13 Arkivsaknr.: 15/1236 Sigdestad

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftproduksjon i Luster kommune I Luster kommune vert det produsert ca 3300 gwh årleg, Luster er ein stor kraftkommune i nasjonal samanheng

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009 Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/1003-1 Saksbehandlar: Bodil Gjeldnes Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009 Vedlegg 1 Tillatelse

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista. Fra: eve@fmva.no [mailto:eve@fmva.no] Sendt: 7. juni 2012 09:03 Til: bjorn.larsen@nina.no; Rikstad Anton Kopi: pkl@fmva.no; Pål Alfred Larsen; ksg@fmva.no; Ørnulf Haraldstad; ehe@fmva.no; atkr@fmva.no;

Detaljer

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Rammevilkår for VA sektoren Bergen 24.04.2015 Agenda 1. Geografi og topografi 2. Historikk 3. Vassvegane på Vangsnes 4. Erverv 5. Erfaringar

Detaljer

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind

Detaljer

Viser til søknad om utplassering av båt, oversending frå Lom fjellstyre ved deira sak 6/2014.

Viser til søknad om utplassering av båt, oversending frå Lom fjellstyre ved deira sak 6/2014. NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Lom fjellstyre SAKSBEHANDLAR: KARI SVEEN ARKIVKODE: 2014/2381 - DATO: 10.04.2014 JOTUNHEIMEN NASJONALPARK - DISPENSASJON - UTPLASSERING AV BÅT OG OPPBEVARINGSKASSE

Detaljer

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9 Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187 fylkeskonservator

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune. Førde, 18.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN REGULERINGSPLAN SOLALI FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN PLANDOKUMENT: - PLANUTGREIING OG REGULERINGSFØRESEGNER - PLANKART. MÅLESTOKK 1:5000. - ILLUSTRASJONSPLAN PLANUTGREIING. s. 1 1.BAKGRUNN

Detaljer

Rapport. Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010

Rapport. Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010 Rapport Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010 Sak: Jotunheimen nasjonalpark. Rydding av gamalt søppel i Fannaråken-området. Rapport. Frå oppsynsmann:

Detaljer

Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B

Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B ROS ( risiko og sårbarheit) Sjekkliste for endringar og nye tiltak Del A Dato: 16.1.2014 O.W. A1 Vik Sentrum.

Detaljer

Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune

Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Rapport Mai 2012 Utgitt dato: 26.05. 2012 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind Sønstegaard

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Konsekvensvurdering av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Tilleggsvurderingar til 2. gongs høyring Balestrand den 19.11.2009 Innhald Konsekvensutgreiing for utbyggingsområde..

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: S /658 Jørn Trygve Haug. UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO: 14/2 Arbeidsutvalet i villreinnemnda

ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: S /658 Jørn Trygve Haug. UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO: 14/2 Arbeidsutvalet i villreinnemnda UTTALE TIL FELLES HØYRING AV SØKNADAR OM UTBYGGING AV KRAFTVERK I DALADALEN, OVERFØRING AV VATN TIL LYNGSVATN OG NY TRAFO PÅ HELMIKSTØLEN, FORSAND OG HJELMELAND KOMMUNE. ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR:

Detaljer

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7 2 Innhald Forord.......... 4 1.0 Samandrag......... 5 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga..... 6 3.0 Området......... 7 4.0 Kulturhistorisk riss........ 8 4.1 Automatisk freda kulturminne...... 8 4.2

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46 Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune ADRESSE COWI AS Magasinvegen 35 5700 Voss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHALD 1 Samandrag s 1 2 Innleiing s 2 3 Regelverk s 23 4 Vurdert område

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen

Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen Reinheimen verneverdiar og bruk Verneplanprosess Forvaltingsplan I Forvaltingsplan II Oppsummering Kristiansand 23.11.12 Trond Stensby Reinheimen

Detaljer

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Sjå adressatar Deres ref. Vår ref. Dato 12/3814-2 10.12.2012 Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Vi viser til vedtak

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar i samband med reguleringsplan for Dørøya, Espevær, gnr. 146 bnr. 154 m.fl., Bømlo

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og

Detaljer

Ullensvang herad Sakspapir

Ullensvang herad Sakspapir Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Heradsstyret 13.10.2008 100/08 JORO Formannskapet 13.10.2008 134/08 JORO Eldrerådet 21.01.2010 005/10 JORO

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen Arbeidsutvalet Utvalg: Møtested: Telefon Dato: 22.03.2013 Tid: 10:00 11:30 Del 2 1 Saksliste Saksnr Innhold Lukket PS 9/13 Arild Fallingen. Søknad om bruk av snøskuter - retur av utstyrskasser. 2 Saksutredning

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE.

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. Reguleringsføresegner. (pbl. 26) Reguleringsføremål. (pbl. 25) I planområdet er det regulert inn følgjande reguleringsføremål:

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK. Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK

VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK. Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK November 2010 INNLEIING Statkraft er eit statseigd kraftselskap som er Noregs største

Detaljer

Reguleringsplan for Storøynå hytteområde, Kvaløy

Reguleringsplan for Storøynå hytteområde, Kvaløy Reguleringsplan for Storøynå hytteområde, Kvaløy Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune, Rogaland 28.11.2011 - 2 - UOrienteringU...- 3 - UBakgrunnU...- 3 - UPlanprosessU...- 4 - UPlanstatus og rammebetingelsaru...-

Detaljer

Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen

Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen Eikesdalen, gnr. 79 i Nesset kommune Kristoffer Dahle 4 Innhald Forord.......... 6 1.0 Samandrag......... 7 2.0 Bakgrunn og formål med

Detaljer

Vi viser til høyringsbrevet dykkar og til Melding og brosjyre om utbygginga lasta ned via internett.

Vi viser til høyringsbrevet dykkar og til Melding og brosjyre om utbygginga lasta ned via internett. Førde, 01.10.2009 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Melding med forslag til utgreiingsprogram for overføring av Vestsideelvane og heving av dam Tunsbergdalsvatnet,

Detaljer

Foto: Sindre Skrede / NRK

Foto: Sindre Skrede / NRK Foto: Sindre Skrede / NRK Samling for landbruks- og miljøforvaltninga i kommunane. Hotel Alexandra 4-5. november 2015 Villrein Arealbruk, kommunane sin forvaltning av villreinareal Foto: Harald Skjerdal

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune Statens vegvesen Reguleringsplan for Fossatromma Vøringsfossen Fossli i Eidfjord kommune AKTUELLE TILTAK INNAN PLANOMRÅDET I eit forprosjekt som er utarbeidd av arkitekt CarlViggo Hølmebakk AS, er det

Detaljer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune 29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:

Detaljer

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune.

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift er gjeve i medhald av 12-6 i forureiningsforskrifta, fastsett av Miljøverndepartementet 15.12.05. 1 Verkeområde og føremål.

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr

Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr Ny lokal forskrift for VA-gebyr vart vedteken i Luster kommunestyre den 23.10.2008 sak 81/08. Forskrifta medfører, som det framkom av saksutgreiinga

Detaljer

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER PLANOMRÅDET GJUVASSHØ - JUVASSHYTTA - GALDHØPIGGEN SOMMERSKISENTER. (Gjeve med heimel i Plan- og bygningslova 26)

REGULERINGSFØRESEGNER PLANOMRÅDET GJUVASSHØ - JUVASSHYTTA - GALDHØPIGGEN SOMMERSKISENTER. (Gjeve med heimel i Plan- og bygningslova 26) Side 1 av 5 REGULERINGSFØRESEGNER PLANOMRÅDET GJUVASSHØ - JUVASSHYTTA - GALDHØPIGGEN SOMMERSKISENTER. (Gjeve med heimel i Plan- og bygningslova 26) 1. Mål med reguleringsplanen. Planen skal regulere arealbruken

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2

Detaljer

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre Møteprotokoll Stølsheimen verneområdestyre Utval: Møtestad: Kulturhuset, Voss Dato: 17.09.2013 Tidspunkt: 11:00 13:00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Hans Erik Ringkjøb Nestleder

Detaljer

Nei til Statkraft sine utbyggingsplanar for vestsideelvane og Vigdøla

Nei til Statkraft sine utbyggingsplanar for vestsideelvane og Vigdøla Aksjonsnemnda Vestsida Vigdøla.no v/ Bjørn André Skjæret 6871 Jostedal Jostedalen, 9. oktober 2011. Til Luster kommune Nei til Statkraft sine utbyggingsplanar for vestsideelvane og Vigdøla Me vil sterkt

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Protokoll frå møte i Ottadalen Villreinnemnd

Protokoll frå møte i Ottadalen Villreinnemnd Protokoll frå møte i Ottadalen Villreinnemnd Møtedato : Sendt medlemmane for uttale. Møtestad : Møtetid : Frist for merknader 15. september 2010 Sakliste: 14/10 Breheimen nasjonalpark Luster austre statsallmenning

Detaljer

Arbeidsutvalet for nasjonalparkstyret har behandla saka ved e-post i dag, og gjort slik vedtak:

Arbeidsutvalet for nasjonalparkstyret har behandla saka ved e-post i dag, og gjort slik vedtak: NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Norsk Luftambulanse v/ Ole Anders Listad SAKSBEHANDLAR: KARI SVEEN ARKIVKODE: 2015/3839 - DATO: 08.06.2015 JOTUNHEIMEN NASJONALPARK - DISPENSASJON - MOTORFERDSEL

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE

FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 5. mars 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE Viser til dykkar ref. 2008/5281/KJLY/432.4 Naturvernforbundet kjenner

Detaljer

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saksframlegg Saksbehandlar: Reidun Aaker Arkivsaksnr.: 09/639 Arkiv: M30 100000021988.s FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saka vert avgjort av: Ål kommunestyre

Detaljer

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige STYRET FOR NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE Håkon Myrvang Ola Tarjei Kroken Oddmund Klakegg SAKSBEHANDLAR: ALF ERIK RØYRVIK ARKIVKODE: 2012/3162-432.2 DATO: 11.07.2012 NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Luster hundeklubb sine trimpostar 2010

Luster hundeklubb sine trimpostar 2010 Luster hundeklubb sine trimpostar 2010 1: Molden Fjelltopp, utsiktspunkt 2: "Spegelen" på Indre-Hafslo Fjelltopp, utsiktspunkt 3: Vardanosi i Fortun Fjelltopp, utsiktspunkt 4: Gamle kongevegen ned Årøyane

Detaljer

Områdefreding Stødleterrassen

Områdefreding Stødleterrassen Områdefreding Stødleterrassen Deler av gardane Stødle, Sørheim, Austrheim i Etne kommune, Hordaland fylke Kart med avgrensing Forslag til vedtekter 2 Grunnlag for forslag til fredning...3 Geografisk avgrensing

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer