Har du kommentarer? Mail oss gjerne. Vi regner med å følge opp temaet i neste nummer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Har du kommentarer? Mail oss gjerne. Vi regner med å følge opp temaet i neste nummer (andper@nfks.no)"

Transkript

1 Sexologi : Seksualpoli kk,

2 Presentasjon av redaksjonen Redaksjonen består av fem forskjellige fagpersoner. I llegg l våre jobber skriver vi ar kler og inviterer andre fagfolk l å skrive i Sexologi. Det betyr mye at fagfolk og medlemmer av NFKS sender inn stoff. Vi veksler på å ha ansvar for Sexologis temanumre. Andreas Persson Andreas Persson er utdannet sykepleier fra Sverige ved Høgskolen Göteborg og psykiatrisk sykepleier fra Karolinska Ins tutet, Stockholm. Han studerte sexologi ved Universitetet i Agder (2009). Bachelor i kjønnsstudier, Göteborgs universitet. Arbeidserfaring fra blant annet Haukeland Sykehus og helsestasjon for ungdom i Sverige. Tar fagforfa erstudiet ved Høgskolen i Oslo. Arbeider i dag i Helse Bergen (SOS-pol.), ved Engen helsestasjon for ungdom. Persson har privatpraksis på Agora psykologkontor som sexologisk rådgiver. Gøril Brevik Melbye er ny medlem i redaksjonen. Gøril er utdannet vernepleier ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Hun studerte Sexologi og funksjonshemming, ved Høgskolen i Akershus (2010) og Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, ved Høgskolen i Øs old (2011). Arbeidserfaring fra skole, barnevern, avlastning og bo ltak. Har arbeidet ved Kapellveien habiliteringssenter i Oslo. I dag masterstudent i Helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo. Peter Zachariassen er utdannet psykolog fra Universitetet i Århus, Danmark (1989). Spesialist i klinisk psykologi (2002). Arbeidserfaring fra HVPU, habiliteringstjenesten og barne- og ungdomspsykiatri. Utviklet he et og kartleggingsmateriell "SexKunn", som er ment å kartlegge hva mennesker med utviklingshemning vet om temaet samliv og seksualitet. Arbeider i dag ved avdeling for nevrohabilitering ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og han er lkny et Høgskolen i Akershus som underviser i Sexologi og Funksjonshemning. Svein Øverland er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen (1997). Spesialist i klinisk psykologi (2005). Fordypning i psykoterapi med barn og ungdom og i familieterapi. Arbeidserfaring fra blant annet BUP, barnevern, sengepost i psykisk helsevern for barn og unge, helsestasjon for unge, sikkerhets, - fengselspsykiatri og re spsykologi. Arbeider nå som assisterende seksjonssjef ved avd. Brøset, St. Olavs Hospital og har en del ds privatpraksis i Trondheim. Utgi boka Selvskading en prak sk lnærming (2006), har skrevet flere kapitler i lærebøker og publisert en rekke ar kler i ulike dsskri er. Han har en fagblogg på psykologivirkeligheten.blogspot.com. Øverland er lkny et Universitet i Stavanger og Handelshøyskolen BI. S ne Kühle-Hansen er utdannet lærer fra Høgskolen i Oslo (1995). Hun studerte sexologi ved Universitetet i Agder (2009) og Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, ved Høgskolen i Øs old (2010). Følger en master i museumsformidling. Arbeidserfaring fra barnehage, grunnskolen og barnevern. Produserer undervisningsmateriell og lager sexologiske uts llinger for skoler, museer og konferanser. Har bl.a. laget uts llingene, Touch, De fire livsfaser, Lyst - en vandreuts lling for ungdomskolene og Berør meg friskere for sykehusmuseum. Arbeider i dag som daglig leder ved Amoroteket - et sexologisk museum med arkiv og bibliotek. 2 Sexologi : Seksualpoli kk, 2011

3 Innhold: del 1 og del 2 Foto: Peter Zachariassen SEKSUALPOLITIKK 2 Presentasjon av redaksjonen 4 Redaksjonens forord 5 Gøril Brevik Melbye - Tre på NACS og seksualpoli kk 5 Solveig Hokstad - Seksualpoli kk anno Lennart Lock - KAST Norge, Sexologisk redningstjeneste 11 Karsten Løt - Må vi be om en seksualpoli kk? 17 Tina Maria Sæteraas Stoum - Seksuelt orientert eller desorientert? Norge i homokamp 20 Tommy Hol Ellingsen og Leona Johansson - Fuck For Forest 22 Esben Esther Pirelli Benestad - Kan du lese skriften på veggen? Foto: Peter Zachariassen MEDLEMSDELEN 24 Anne Marie Pile - Internasjonal kapasitet besøkte UiA 26 Svein Øverland m.fl. - Fremmer pornografi voldsunderstøttende holdninger og seksuell aggresjon mot kvinner? 31 Professor Lilliana Del Busso - Heteroseksuelle kvinner og kroppslig nytelse i dagliglivet 36 Peter Zachariassen har intervjuet Haakon Aars 37 Peter Zachariassens bokanmeldelse - Menns seksualitet 38 Gøril Brevik Melbye - Langfeldtlosjen gjenåpnet 39 Svein Øverland - Sexologisk forum i Trondheim 40 Vellykket NACS-konferanse i Oslo 41 Anne Kristin Dobbe - Lederen har ordet 42 S ne Kühle-Hansen - LHBT Senteret historisk vik g! 43 S ne Kühle-Hansen - Ny sexologistudie på Nesna 44 Stine Kühle-Hansen Nytt fra fagforumet 45 Noen fakta om NFKS og Sexologibladet 46 Innmeldingsskjema NFKS Redaktør for de e nummeret: Andreas Person, Ansvarlig redaktør: Peter Zachariassen IT og layoutansvarlig: S ne Kühle-Hansen Forside: Gunnar Kühle-Hansen (www.kuhle.no) Leder i NFKS: Anne Kris n Dobbe Kontakt: Sexologi : Seksualpoli kk,

4 SEKSUALPOLITIKK S eksualpoli kk TEKST: ANDREAS PERSON MED REDAKSJONEN I sommer begynte vi å planlegge Sexologiutgaven du nå holder i hånden. Vi bestemte oss for at temaet skulle være seksualpolitikk. Dette ordet forbinder man kanskje mer med tallets frigjøringskamp og er ikke så ofte å høre i dag? Betyr det at vi har oppnådd alle viktige kampsaker og at seksualpolitikken sånn sett er død og unødvendig? Vi vil vekke dette spørsmålet. Spørsmålet vi stilte til et antall fagpersoner og aktivister er kort og godt: Hva er det viktigste seksualpolitiske spørsmålet i dag? Kanskje er vi enige. Kanskje ikke. Kanskje er vi rykende uenig. Så bra! Sexologi håper at debatten fortsetter rundt kaffebordet på deres arbeidsplasser, i klasserommet eller hvor dere nå befinner dere i hverdagen. Har du kommentarer? Mail oss gjerne. Vi regner med å følge opp temaet i neste nummer Vi vil også takke alle som har bidratt. Uten dere hadde det ikke blitt noe seksualpolitisk nummer. Dere viser at sexologimiljøet i Norge i høyeste grad er levende! I tillegg til temanummeret Seksualpolitikk har vi vanlig medlemsnytt i siste del av bladet. Der finner dere høydepunkter fra foreningen og medlemmers arbeid, og kanskje ser du deg selv på et foto? Finn lederen i NFKS sin spalte på side 41. Hilsen, redaksjonen. Foto: S ne Kühle-Hansen 4 Sexologi : Seksualpoli kk, 2011

5 T re på NACS og seksualpoli kk TEKST: GØRIL BREVIK MELBYE, VERNEPLEIER, MASTERSTUDENT I HELSEFAGVITENSKAP Vi spør METTE WALLACE fra Norge. 1) Hvor mange NACS-konferanser har du vært med på tidligere? - Jeg har vært på 4 konferanser tidligere (København, Gøteborg, Tallinn og et sted i Finnland) 2) Hva synes du har vært beste innslag på denne konferansen? - Tror jeg velger åpnings-foredraget (kan være farget av eget kjønn og alder:-) ) og da kommer Haakon Aars foredrag om mannens overganger opp som en god etterfølger. 3) Er det noe du vil fremheve som spesielt ny og/eller viktig kunnskap som du har fått med deg fra denne konferansen? - Siste dags program med rettigheter - og plikter - var interessant. Ikke bare nytt, men ny vinkling kanskje. Rettigheter og etikk rundt pedofili er komplisert. Tankene ble satt i gang. 4) Hva er det viktigste seksualpolitiske spørsmålet i dag? - At seksualopplysning får fortsette, i alle miljø og på ulike vis. At fokuset om å bestemme selv over sin seksualitet flagges høyt og at det å sette egne grenser/ å passe på sitt hjerte også er moderne seksualopplysning. Og ett fokus til - at barns seksualitet normaliseres og positiviseres slik at foreldre tørr å være nær sine barn. Vi spør TOMMI PAALANEN from Finland. 1. How many NACS conferences have you attended previously? - Three: Reykjavik, Göteborg, Tallinn. 2. What did you think was the best part of the conference? - Well, the venue was like a boat in the middle of nowhere, so you really had to concentrate on the conference programme :o) The timetable wasn't too tight so there were enough time to chat with other delegates. And you shouldn't forget the ice cream! 3. What important and/or new information did you find out about at the conference? - I was interested in the Amoroteket, Sex and Politics -group and also in Cupido's work in promoting sex-positive culture. I also found Hanne's presentation about multiple orgasms hilarious. 4. What do you think is the most important policiy issue relating to sexuality today? - There are so many of them, so it is hard to pick only one... I think, I'll choose my all time favorite: How can we promote sex positive and liberal attitudes despite all the problems individuals and societies experience in this field. Vi spør METTE RICHTER fra Danmark. 1) Hvor mange NACS-konferanser har du vært med på tidligere? - Dette er min første og som ny i denne sammenheng føler jeg mig godt tilpas. Her er en skøn forening af videnskabelighed, varme og plads til det skæve. 2) Hva synes du har vært beste innslag på denne konferansen? - Ellen Laans distintion og analyse af begreberne desire and arousal i et genus perspektiv. Laans session var meget berignede ind i hele prostitusproblematikken blant annet med hendes analyse af libido som et socialt konstrueret begreb at vi ikke dør af ingen sex, som vi gør ved biologiske behov- om end jeg tror vi viser lidt. Så fandt jeg det spændende med Lisa Rudofsson forskning om facing desire in pastoral care og jeg fandt Areskoug Josefsson præsentation levende og vedkommende interessant når og som uddanet i filosofi fandt jeg konferencens afsluttende etiske symposium interessant. 3) Er det noe du vil fremheve som spesielt ny og/eller viktig kunnskap som du har fått med deg fra denne konferansen? - Som ny i denne sammenhæng er det vigtigste jeg har fået med, et bredt felt af sexologi. 4) Hva er det viktigste seksualpolitiske spørsmålet i dag? - Det er mange vigtige spørgsmål, men jeg vil fremhæve hvordan skaber vi de bedste betingelser for at børn og unge kan udfolde en skøn, lystfyldt og unge kan udfolde en skøn, lystfyldt og jeg er glad-for-min-krop-seksualitet. Et andet vigtigt spørgsmål er hvordan bekæmper vi trafficking og prostitution, og endelig vil jeg fremhæve hvordan bliver sexolog en beskyttet titel i alle de nordiske lænde. Skulptur : S ne Kühle-Hansen Sexologi : Seksualpoli kk,

6 SEKSUALPOLITIKK S Den sårbare kvinnekroppen og trygge, lovlige aborter. Daglig opprøres jeg av historier om kvinnekroppens innskrenkede seksuelle rettigheter. Internasjonalt gjelder det dessverre kvinners tilgang på lovlige og trygge aborter, tilgang til prevensjonsmidler, gode helsetjenester knyttet til abort/svangerskap, men også rettigheter knyttet til alder og utvikling. Mange steder sees kvinnen på som et reproeksualpoli kk anno 2011 TEKST: SOLVEIG HOKSTAD, DAGLIG LEDER, SEX OG POLITIKK Det er mange saker å engasjere seg i og kjempe for seksualpolitisk, under følger et utdrag: Seksuelle rettigheter, LHBT, Female Genital Mutilation, seksuelle overgrep og voldtekt, surrogati, fertilitet, hiv/aids, DSM diagnoser, prostitusjon, trafficking, sexindustri, porno, SOI og smittevern, seksuell orientering, kjønn og kjønnsmangfold, lovgivning, sosiale rettigheter, helsetjenester, seksualopplysning og -undervisning, barn og unge, medisiner og utstyr, prevensjon, menstruasjonsbind og hygieneprodukter i kriser og krigssituasjoner, kronisk syke, funksjonshemmede, refusjonsordninger for spesialisert sexologisk hjelp, finansiering av (rettighets)organisasjoner, finansiering av tjenester, statlige handlingsplaner, kommunehelseplaner, partiprogrammer I disse dager kan verden feire at vi runder 7 milliarder mennesker på jorda! At vi stadig blir flere medfører flere utfordringer både når det gjelder miljø og ressursfordeling, økonomisk utvikling, fred og sikkerhet. Ikke minst betyr det at en stadig større andel av jordens befolkning er unge og trenger tjenester og tilbud, og ikke minst kunnskap om seksuell helse og rettigheter. De siste 4 årene har jeg vært så heldig at jeg har kunnet kalle meg seksualpolitiker. De første årene på deltid, de siste to årene på heltid, høsten 2011 sammen med 4 flotte kolleger. Mye av tiden har selvfølgelig gått til å skape gode prosjekter og planer ut fra politiske grunnideer, å skaffe finansiering, og følge opp administrativt. Det har allikevel blitt tid til å være seksualpolitiker, der noen saker har vært og er høyere prioritert enn andre. Sex og Politikk, foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er en over 40 år gammel organisasjon i norsk organisasjonsliv. Dannet i 1969 for å delta aktivt i den norske abortkampen. Jeg pleier å si at foreningen må være en av Norges minste, gjennom og årene hadde foreningen opptil 10 aktive medlemmer. Medlemmer som nektet å gi opp og som trodde på foreningens plass og mulige betydning i norsk seksualpolitikk. Fra å ha et norsk perspektiv i 1969, med et øye for internasjonalt samarbeid og engasjement, har foreningen i større og større grad inkludert internasjonale utfordringer i strategivalg og prioriteringer. Ikke fordi det har manglet på nasjonale utfordringer, men fordi vi opplever at kamper som er kjempet her hjemme også må kjempes ute, og at rettigheter som vi opplever som selvfølgelige ennå er lysårfjerne for mennesker som lever andre steder på kloden år gammel klarte jeg ikke å sitte stille i skoleklassen, jeg var ivrig debattant, kranglevoren og kjempet en innbitt kamp mot læreren. Tema? Selvbestemt abort. Min første politiske sak. Det skulle komme flere. Om jeg vant kampen? Dette var i I 78 kom Stortingsvedtaket om selvbestemt abort for kvinner i Norge. Jeg hadde ikke stemmerett ennå og det jeg kunne gjøre hadde jeg gjort: Deltatt i demonstrasjoner, undertegnet opprop, hjulpet venninner med penger til aborter i England, fulgt noen til Sosialistiske Legers Klinikk for Seksuell Opplysning i Herslebs gate i Oslo. I årene fra loven ble vedtatt til jeg i 1990 begynte som daglig leder av den gang Sosialistiske Legers Klinikk for Seksuell Opplysning (KSO), nå Senter for ung seksualitet Sex og Samfunn, lot jeg abortsaken ligge. I tillegg til abortsaken ble en del feministisk politisk tankegods også lagret i min mentale kjellerbod. I de 21 årene som er gått, er engasjementet og raseriet over urettferdigheten hentet opp av boden for lengst. Foto: Linn Knutsen 6 Sexologi : Seksualpoli kk, 2011

7 teresserte henvises det til Ny handlingsplan og nye penger. duksjonsmiddel og plasseres i ekteskap, uavhengig av hennes egen vilje, ønsker og drømmer. Forutsetninger for å leve med fysiske konsekvenser av seksuelt samliv er en fullt utviklet kvinnekropp. En kvinnekropp som kan tåle graviditet, som er utviklet nok til å kunne gjennomføre en fødsel uten ekstrem fare for skader i underliv og for andre fødselskomplikasjoner. Den unge kvinnekroppen er derfor et prioritert tema eller område om man kan si det slik når det kommer til seksualpolitikk. Jeg velger å bruke ordet kropp fordi det signaliserer at kvinnekroppen er sårbar og mangler rettigheter og beskyttelse. Rettighetsbrudd og rettighetsmangler for kroppen rammer alle kvinner, også de som opplever at de ikke tilhører kjønnsmajoritetene, eller ikke føler seg hjemme i heteronormativiteten med mer. Å være nektet trygge aborter eller prevensjon, og ikke kunne velge om man vil ha heterofilt samleie eller ei, ikke kunne velge eller avverge svangerskap er rettighetsbrudd som rammer alle kvinner. Kvinner som opplever rettighetsbrudd og mangler på rettigheter i sammenheng med kjønnsidentitet, seksuell orientering er ekstra belastet. Jenter og kvinner i utviklingsland er spesielt sårbare og kampen for å sikre disse kvinnenes rett til seksuell helse og rettigheter står høyt på agendaen. I tillegg er det påfallende at kampen for kvinners seksuelle rettigheter stadig må forsvares i land der mange av rettighetene har vært tatt vare på. Så som I USA og i flere av våre europeiske naboland i Øst. Journalist Sissel Henriksen i Klassekampen tar i en artikkel lørdag for seg blant annet abortsituasjonen i Russland., Hun refererer i artikkelen til retningslinjer for rådgiving av abortsøkende kvinner og er foreslått blant annet av det russiske helsedepartementet. Den abortsøkende kvinnen skal svare på spørsmål som Er du beredt til å møte sjelen til ditt drepte barn når du dør?, sammen med andre spørsmål som Vet du at abort er mord? Gjennom vårt internasjonale nettverk og medlemskap i IPPF-familien (International Planned Parenthood Federation) er vi med på å støtte arbeidet til vår søsterorganisasjon i Russland, Russian Association for Population and Development (RAPD), på samme måte som vi støtter arbeidet til våre søsterorganisasjoner i hele verden. De siste årene har vi hatt få handlingsplaner over statsbudsjettet som omhandler seksuell helse: Her nevnes to: Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort strategier for bedre seksuell helse, og Aksept og mestring, nasjonal hivstrategi Norge trenger flere handlingsplaner for seksuell helse og rettigheter. Å få etablert en ny handlingsplan, løsrevet fra de to gamle kjerneområdene abort og hiv, er en viktig seksualpolitisk sak. En ny bred handlingsplan med nye penger der aktiviteter og prosjekter knyttes til et bredt seksuelt helseperspektiv, som for eksempel sexologi, kjønn og autonomi, likestilling og forebygging av overgrep og seksuell vold, undervisning og veiledning. I dag må prosjekter vinkles opp mot målene som er omtalt i eksisterende handlingsplaner og dette snevrer og begrenser etter min mening aktiviteter og kan dreie målsetninger bort fra legitime og relevante andre mål. For å få etablert en ny handlingsplan med nye penger kreves politisk arbeid over lang tid. Invitasjonen går herved ut til alle organisasjoner og enkeltpersoner som ønsker å arbeide for å stille et krav om økt aktivitet for seksuell helse og rettigheter i Norge og etablering av en ny handlingsplan: LLH, Skeiv Ungdom, Skeiv verden, Harry Benjamin Ressurssenter, HIV Norge, Helseutvalget, Sex og samfunn, SUSS, Helsestasjoner for Ungdom, Norsk forening for klinisk sexologi, Nettverk Funksjonshemmede, seksualitet og samliv, - la oss gå sammen i arbeidet! Det kan være noen jeg har glemt - de også oppfordres til å ta kontakt! Foto; Linn Knutsen Klassen ble delt i en jentegruppe og en guttegruppe. Jentene snakket om menstruasjon, gutta om kåthet og våte drømmer - tvillingmor til gutt og jente i ungdomsskolen, Oslo Rett til vitenbasert kunnskap om seksualitet er en viktig seksualpolitisk sak. I Norge er det fortsatt slik at vi har langt igjen før alle barn får god seksualundervisning. Gjennom kampanjen Uke Sex setter Sex og Politikk søkelyset på seksualundervisning samtidig som vi tilbyr et undervisningsmateriell gratis for skoler i hele landet. For de in- Sexologi : Seksualpoli kk,

8 SEKSUALPOLITIKK Seksualpoli ske arbeidsmetoder. Sex og Poli kk har som hovedak vitet å drive seksualpoli- sk påvirkningsarbeid. Det gjør vi gjennom kontakt og stø e l andre aktører og organisasjoner, gjennom internasjonale samarbeidsprosjekter, og ved oppsøkende arbeid ovenfor våre folkevalgte i kommunen, men fortrinnsvis stat. I 2004 tok vi ini a v l dannelsen av Stor ngets uformelle tverrpoli ske ne verk for SRHR og vi jobber te med dem i ulike saker kny et l SRHR. Vi deltar på møter og snakker med representanter fra ulike statlige forvaltningsetater, skriver høringsnotater og deltar på høringer. Vi arrangerer åpne og lukkede møter der seksualpoli ske emner diskuteres og vi har en visjon om å bli mer ak ve på sosiale medier, kunne formidle flere nyheter via vår hjemmeside og våre nyhetsbrev, sistnevnte distribueres både l Stor nget og l medlemmer. Sex og Poli kk reiser rundt og møter ungdomspoli kerne på deres sommerleire og har vært på fes valer. Vi tar også med oss eller sender poli kere og andre engasjerte på internasjonale møter og studieturer. Ambisjonene våre er det ikke noe i veien med, og vi trenger flere medlemmer, både de som kun ønsker å stø e arbeidet vårt, og ak ve som kunne tenke seg å engasjere seg poli sk og på prosjektutviklingsplan. Sex og Poli kk er en organisasjon som favner seksualpoli kk bredt. Sex og Poli- kk er alles seksualpoli ske organisasjon, uavhengig av kjønn, iden tet og orientering! Fotnote 1 Foreningen ble i 1970 medlem i den internasjonale føderasjonen for seksuell helse og rettigheter: International Planned Parenthod Federation, Fotnote 2 Se Aftenposten, Innsikt Søndag. s Fotnote 3 Korstog mot abortrett, Sissel Henriksen, Klassekampen, side 17. Fotnote 4 Fotnote 5 SRHR - seksuell og reproduktiv helse og rettigheter 8 Sexologi : Seksualpoli kk, 2011

9 s exologisk redningstjeneste TEKST: LENNART LOCK, SYKEPLEIER, SEXOLOGISK RÅDGIVER, PROSJEKTLEDER, KAST NORGE Leser du dette lever du sannsynligvis av andres seksuelle problemer. Du interesserer deg i det minste for problemfylt seksualitet. For det er jo det vi beskjeftiger oss med i sexologifeltet. Et seksuelt problem er nødvendigvis utgangspunktet for sexologisk intervensjon. Hvor går skillet mellom å adressere et reelt behov og sykeliggjøre sunn seksualitet? Og motsatt, hva er konsekvensene av og ikke tilby hjelp til mennesker som opplever at de ikke mestrer seksuallivet? Det finnes få profesjonelle arenaer for samtaler om sexkjøp. Taushet, skam, ensomhet og redsel for avvisning fører til at kunder i prostitusjon ikke oppsøker hjelpeapparatet med problemer knyttet til sexkjøpserfaringer. Reform ressurssenter for menn har etablert KAST Norge rådgivning om sexkjøp. Vi tilbyr sexologisk rådgiving, smittesjekk, chat- og telefonveiledning til kunder i prostitusjon. Målsettingen er å skape en arena hvor kunder kan snakke om deltagelse i prostitusjon uten skam, med fokus på seksuell helse og mestring. Under et innlegg jeg holdt om vårt arbeid på Nordisk prostitusjonskonferanse i Helsingfors tidligere i høst, stilte en aktivist for prostituertes rettigheter seg sterkt kritisk til hjelpetiltaket. Hun gikk langt i å antyde at KAST Norge inngår i en hjelpeindustri (rescue industry) som ikke bidrar til annet enn å sykeliggjøre og problematisere. Jeg mener dette er en viktig innvending vi må ta i betraktning når vi etablerer nye hjelpetilbud. Forutsetningen for å etablere et rådgivningstilbud er kunnskap om at det bygger på et reelt behov i målgruppen. Vi må altså lytte til målgruppen selv, og deres behov. Samtidig må tilbudet være faglig forankret i sexologisk teori og metode. Det finnes mange hjelpetilbud der ute av mer eller mindre spekulativ karakter, som tilbyr en quick-fix for komplekse problemstillinger. Seriøse aktører vet at endring tar tid. Vi må også kjenne bakgrunnen til gruppen vi henvender oss til. Tillat meg å gi en overfladisk presentasjon av hva som har skjedd med kunder i prostitusjon de siste fem tiårene. Frem til kvinnebevegelsen satte sexkjøp på dagsorden på og 1970 tallet ble sexkunder ansett som ofre for sin egen seksualdrift. Falne fristerinner de ikke kunne motstå hadde skylden. I 1986 kom boken Bakgater som tegnet et bilde av sexkunden som en overgriper, og en representant for kjønnede maktstrukturer i samfunnet. Boken fikk stor betydning for prostitusjonsdiskursen, og bildet av kunden er i stor grad fortsatt gjeldene. Sexkjøp ble kriminalisert i Loven er kontroversiell, og debatten om dens eksistens går fortsatt. Lovens normgivende kraft vil med stor sannsynlighet føre til at opinionen på landsbasis vil endre holdning til sexkjøp i negativ retning på lengre sikt. Synet på sexkunden vil følge samme trenden. Kunder i prostitusjon internaliserer samfunnets syn på sexkjøp, noe som resulterer i at han etter 2009 i enda større grad enn tidligere vil oppleve skyld og skam. Skam legger seg som et lokk over refleksjonen rundt hvilken verdi sexkjøp har. Dette er til hinder for å mestre de seksuelle utfordringene som er knyttet til deltagelse i prostitusjon, og dermed også mulighetene til å slutte å kjøpe sex. Vanekjøperne vi har vært i kontakt med rapporterer om at kriminaliseringen har hatt kortvarig effekt, og at de har tilpasset seg denne. Noen har flyttet til innemarkedet, andre kjøper nå kun i utlandet. De begrunner kriminaliseringens manglende effekt med at motivet for sexkjøp veier tyngre enn redselen for å bli tatt. Denne gruppen henvender seg til KAST Norge for å få hjelp til å komme ut av prostitusjon. Klientene våre forteller gjennomgående om ambivalens i forhold til sexkjøp. Lyst og seksuell nytelse er en del av bildet, men avmakt, fortvilelse og seksuelt savn er for mange motiv for sexkjøp. Sexkjøpet kan være mer et symptom på underliggende problemstillinger, snarere enn et problem i seg selv. De av klientene våre som kjøper sex jevnlig, rapporterer at de bruker sexkjøp som flukt fra en problematisk livssituasjon. Dette kan ses i sammenheng Sexologi : Seksualpoli kk,

10 SEKSUALPOLITIKK med at mange sexkunder har en unnvikende personlighet, og vegring mot å ta tak i underliggende problematikk. De har få eller ingen andre å snakke med om livssituasjonen sin, noe som er vesentlig for god følelsesforvaltning. At menn seksualiserer andre sterke følelser de ikke vet hvordan de skal håndtere, passer dårlig med det gjengse bildet av hvorfor menn kjøper sex. La oss se på et konkret eksempel. Anders er i midten av 40 årene, og vurderer å gå ut av et ti år langt ekteskap. Han har hatt glede av det seksuelle, men har bekymringer i forhold til egne seksuelle tenningsmønstre. Han surfer på pornosider fire - fem timer i uken. Dette strider mot hans moralske standard, og han er engstelig for å være, eller bli sexavhengig. Han er nysgjerrig på og utforske sex med menn, men styrer aktivt unna homseporno i frykt for å ytterligere pervertere sine seksuelle drifter. Når han tar kontakt med KAST Norge har han kjøpt sex av menn ved et par anledninger. Gjennom å kjøpe sex av menn har han fått den bekreftelsen har trengte for fortsatt å kunne leve et normalt heteroliv med kone og barn. Da unngår han å såre og skuffe omgivelsene sine, og leve opp til egne og andres forventninger. I konsultasjonen fremviser Anders ambivalens i forhold til sine homoseksuelle drifter. Han sier han har kommet frem til at han er heteroseksuell, samtidig som han gir uttrykk for å måtte kontrollere lysten til å ha sex med menn. Han er ikke utypisk funnene Bjørndahl presenterer i sin kartlegging av sexhandel mellom menn i En uavklart seksuell identitet disponerer for en rekke negative konsekvenser, som blant annet rus, dårlig psykisk helse og seksuell risikoatferd. Bjørndahl finner at heterofilt definerte menn som kjøper sex av menn bruker sexkjøp for og utforske sin seksuelle identitet. I tillegg til den seksuelle omgangen snakker kundene om seksuell orientering i møtet med prostituerte, i mangel av andre samtalepartnere. I en rapport fra RFSL publisert i 2010 fremgår det at denne kundegruppen i større grad enn homoseksuelt definerte menn etterspør, og får tilbud om, ubeskyttet sex. Denne gruppen bærer en dobbel skambyrde. I tillegg til at de har betalt for sex, har de en homoseksuell atferd og tiltrekning som de ikke har et avklart forhold til. For denne gruppen er terskelen svært høy for å ta kontakt med det ordinære hjelpeapparatet. Anders sin historie er typisk for mange av klientene som tar kontakt med KAST Norge fordi han benytter sexkjøp i et forsøk på å løse et problem. Sexkjøpet tjente som en lettvint løsning for å få en avklaring på hvorvidt han er homoseksuell eller ikke, og tar en omvei rundt den nødvendige refleksjonen om hvilke seksuell orientering han har. Ved ikke å oppsøke hjelp risikerer Anders og andre menn med en uavklart seksuell orientering å unngå å teste seg for seksuelt overførbare infeksjoner, til tross for risikoatferd. Han risikerer også å unngå refleksjoner over sin egen seksuelle identitet. Et resultat av dette vil kunne være at han har startet en sexkjøpskarriere, som kunne vært unngått gjennom å få hjelp til å avklare sin seksuelle orientering. Kunder som har kjøpt sex en eller noen få ganger benytter oss i hovedsak til smittesjekk og kortere samtaleløp om sexkjøpserfaringen. De har ikke intensjoner om å kjøpe sex igjen, og etter negative prøver avslutter de kontakten med oss. De gir uttrykk for lettelse over å få avklart smittestatus, og få snakke om hvordan de opplevde sexkjøpet. Gjennom å få tak i hvorfor de kjøpte sex, og hvilke følelser som knyttes til erfaringen, får de den nødvendige refleksjonen til å unngå fremtidige kjøp. Å jobbe med bakgrunnen for sexkjøp vil ikke bare lede til at kunder i prostitusjon slutter å kjøpe sex, men at de får økt grad av mestring av de utfordringene som dekkes over av sexkjøp. At de slutter å kjøpe sex vil således være uttrykk for bedre seksuell helse og mestring ved at de finner gode alternativ til å betale for sex. Dette fordrer tillit til hjelpetilbudet. Gjennom å ha målrettet tilbud, gis den nødvendige tillatelsen til å snakke om en konkret problemstilling. Et målrettet, og godt forankret hjelpetiltak kan vanskelig beskyldes for å problematisere sunn seksualitet. Forankringen må ligge i en kjent problemstilling, målgruppe, og sexologisk teori og metode. Gjennom å møte et uttalt behov med kvalitetssikrede tiltak, bidrar man til økt seksuell helse og mestring i befolkningen. Ved å ikke ta tak i uttalte sexologiske problemstillinger, vil enkeltindivid bære en byrde som med stor sannsynlighet vil kunne løftes bort. Sexologiske problemstillinger vedvarer, med seksuell uhelse som resultat. Innvendingen mot KAST Norge i Helsingfors ble møtt med denne argumentasjonen. Vi landet på at noen ganger kan en redningstjeneste være på sin plass. 10 Sexologi : Seksualpoli kk, 2011

11 M å vi be om en seksualpoli k! TEKST: KARSTEN LØT, SPECIALIST I KLINISK HANDICAPSEXOLOGI Historien om Ulla og Aage. Ulla og Aage bor i et opgangsbofællesskab dør om dør på 2. sal. De flyttede ind på samme tidspunkt, da bofællesskabet blev etableret for 3 år siden. Når der i week-enden ikke er fællesspisning for alle beboere i opgangen, har Ulla mange gange inviteret Aage ind til spisning og han er glad for Ullas invitationer. Aage har også nogle få gange inviteret Ulla, men madlavning er ikke det, han er bedst til. Ulla har et beskyttet arbejde i en børnehave mens Aage har job hos McDonald s ude ved motorvejen. Ulla har længe tænkt på, at hun også kunne tænke sig at arbejde på McDonald s, men hendes forældre siger, det ikke er noget for hende. Hun er jo så glad for børn, så hun skal være glad for arbejdet i børnehaven. Foto: Amoroteket Ulla blev for et år siden moster til sin lillesøsters datter. For et ½ års tid siden begyndte Ulla at mærke, at hun blev nervøs, varm om kinderne og havde svært ved at få sagt til Aage, at hun gerne ville invitere ham på middag. Hun er blevet ekstra opmærksom på lyde fra Aages lejlighed og når hun hører ham åbne entrédøren, lytter hun efter hans trin ned af trapperne og skynder sig hen til vinduet for at se efter ham. Om aftenen, når hun er gået i seng, ligger hun længe i mørket og lytter efter lyde inde fra Aages lejlighed. Hun har lagt mærke til, at Aage kigger på hende i smug og når hun opdager det, bliver han rød i ansigtet. Ulla har meget lyst til at fortælle Aage, at hun godt kan lide ham men spekulerer over, hvordan hun skal få det sagt. Hun kunne godt tænke sig, at de var kærester og holde ham i hånden og måske bo i den samme lejlighed. Men hvordan skal hun få det sagt? Hun er i vildrede med, hvem der evt. kan hjælpe hende. Hjemme hos forældrene har de aldrig snakket om følelser og kærester og hjemmevejlederen har sædvanligvis travlt, når hun kommer for at hjælpe hende med økonomi, indkøb og rengøring. Livet er andet end økonomi, indkøb og rengøring! Historien om Ulla og Aage er hverdagsberetningen om to unge mennesker med nedsat funktionsevne, som udadtil fungerer godt i deres selvstændige kommunale beskyttede bolig. Hvis hjemmevejlederen imidlertid, når hun kommer på besøg, tager sig tid til smalltalk om andre væsentlige forhold, der kunne tænkes at optage unge mennesker, vil hun også opdage, at følelser og fornemmelser, drømme og fantasier fylder meget i hverdagen efter der er blevet snakket økonomi, indkøb og rengøring. Hjemmevejlederen vil opdage at Ulla og Aage har en seksualitet, der er en integreret del af deres liv, som de højst sandsynlig også har behov for hjælp til at udleve. Sex er en del af livet for alle! Eftersom det er en kendsgerning, at seksualiteten har indflydelse på vore følelser, tanker, handlinger og samhandlinger med andre mennesker, er det evident at den har indflydelse på vores psykiske og fysiske helse. Derfor er det et must, at vi som sundheds- og omsorgsydere - i det følgende benævnt som hjælpepersoner, også er forpligtet på at tilgodese denne del af livet hos de medborgere med nedsat funktionsevne, der har behov herfor. Målgruppen af medborgere, der lever med en nedsat fysisk eller psykisk funktionsevne udgøres af mennesker med en sindslidelse, et fysisk handicap, en hjerneskade, som er udviklingshæmmede eller lever et liv som dement. Den offentlige forpligtelse. For hjælpepersoner er det en nødvendighed at kunne møde borgeren i åben og fordomsfri relation, eftersom man vil møde seksualitetens væsen i mange forskellige former og udtryk. Derfor skal hjælpepersonerne i praksisfeltet bibringes opkvalificering med yderligere viden og personlige ressourcer m.h.p., at mestre støtte og vejledning Sexologi : Seksualpoli kk,

12 SEKSUALPOLITIKK omkring seksualitet i forhold til medborgere med et behov herfor. Det kræver, at de regionale og kommunale arbejdsgivere politisk forpligter sig til at udarbejde en SEKSUALPOLITIK på baggrund af, at når seksualitet er en integreret del af menneskelivet, bør seksualiteten også være integreret i målsætningen for arbejdet i det kommunale sundheds- og omsorgsarbejde. Bilde 1 Hvilke faldgruber er der? Ja, den største faldgrube i udarbejdelse af seksualpolitikker er, at myndighederne ofte iværksætter processen udelukkende ved hjælp af skrivebordseksperter og ikke inddrager de hjælpepersoner, der har direkte borgerkontakt og/eller borgeren, der ved, hvor skoen trykker. Det medfører ofte, at der ikke skabes det ejerskab til produktet, der er en nødvendighed for, at den udarbejdede seksualpolitik bliver et brugbart handleredskab, som ikke kun samler støv på hylderne. Det er også vigtigt at holde sig for øje, at seksualpolitikken ikke bliver identisk med en overgrebspolitik. Overgrebspolitikken skal i stedet være en integreret del af seksualpolitikken. Det perfekte udgangspunkt. Hvad skal barnet hedde? Hvis begrebet seksualpolitik ikke lyder bekvemt fordi det bl.a. på grund af retningslinier vedr. alkohol- og rygepolitik signalerer begrænsninger eller giver associationer til negationer omkring seksuelle overgreb, så benævn retningslinierne med andre begreber som måske: Retningslinier for seksualvenligt miljø, -samværsregler eller seksualkultur. Religiøse regelsæt om sex i Biblen. Der vil sikkert være nogle, som finder det ejendommeligt med regelsæt omkring seksualitet. Hertil er kun at sige, at sådanne ingenlunde er af nyere dato. I bogen: Med Gud i sengen af sognepræst Poul Joachim Stender (ref.: 1) refererer forfatteren til en jødisk kilde, der taler om, hvor ofte ægtepar bør have sex med hinanden: Sex hver dag for arbejdsløse, 2 gange om ugen for arbejdende, én gang om ugen for æseldrivere og én gang om måneden for kameldrivere. Hvorfor en skriftlig seksualpolitik? Formålet med udarbejdelse af en skriftlig seksualpolitik i hverdagspraksis, enten det er i sundheds-, social- el. undervisningssektoren skal være, at regelsættet kan bruges dynamisk som et fremadrettet konstruktivt tilbud og handleredskab til styrkelse og berigelse af medborgerens mestring af eget seksualliv samt bibringe hjælpepersonerne et rigere arbejdsmiljø, hvor etik og moral sættes i højsædet. Seksualpolitikken skal kort sagt sikre, at borgeren kan tilbydes en værdig, fordomsfri og kvalificeret støtte og vejledning af hjælpepersoner, der føler sig trygge i hverdagspraksis, hvor de ved at: Sådan skal vi! Sådan gør vi! En seksualpolitik skal altid tage hensyn til overordnede regelsæt, enten de er udarbejdet af stat, region eller kommune. Et mønstereksempel vil f.eks. være, at staten via et fagministerium udarbejder en overordnet vejledning. I overensstemmelse hermed udarbejder henholdsvis regioner og kommuner efterfølgende egne mere konkrete retningslinier målrettet regionale og kommunale tilbud: Bolig, arbejde og skole. Bilde 2 I det følgende vil jeg med udgangspunkt i ovennævnte diagram give eksempler på, hvordan en overordnet statslig vejledning kan spille sammen med regionale og kommunale myndigheders tiltag henimod udvikling af seksualpolitikker til brug i bolig, arbejdsplads og skole. Eksemplerne er bevidst valgt fra forskellige handicapområder for at vise bredden i mulighederne for at udarbejde seksualpolitikker. Den statslige overordnede vejledning. I Danmark - som det eneste land i Europa - måske i verden, findes en statslig overordnet vejledning, der rammesætter seksualitet som en omsorgsdimension. Vejledningen, der er udgivet af Socialministeriet i 1989 og senere revideret i 2001 hedder: Seksualitet - uanset handicap (ref.: 2). Nedenstående skitseres kort fra vejledningens formål og uddrag af de retningslinier, som hjælpepersoner skal agere indenfor. Formålet med vejledningen er: At beskrive den støtte og hjælp, der kan ydes til personer med nedsat fysisk eller psykisk funktionsevne At oplyse hjælpepersoner om, hvilke forpligtelser og 12 Sexologi : Seksualpoli kk, 2011

13 rettigheder de har i forhold til at yde støtte og hjælp til seksualitet. At beskrive de retlige rammer, så både hjælpepersoner og personer med nedsat funktionsevne kan være trygge ved henholdsvis at give og modtage hjælp. At angive nogle pædagogiske retningslinier, der kan afklare nogle af de tvivlssituationer, som hjælpepersoner kan stå i, når de skal give oplæring, støtte og hjælp til seksualitet. Et væsentligt kapitel i vejledningen handler om, hvad hjælpepersoner må og ikke må i forhold til de strafferetlige grænser (DK) og det gøres gældende, at følgende former for seksualoplæring og -hjælp er tilladt: Der må ydes hjælp til oplæring til onani. Der må ydes hjælp til personer, der ønsker samleje med hinanden. Der må ydes hjælp til at kontakte en prostitueret. Især sidstnævnte hjælpeforanstaltning afstedkommer panderynker hos vore nordiske kolleger, men så længe købesex er tilladt i Danmark, er det også en legitim mulighed for medborgere med et handicap. Bilde 3 til brugerens ret til at få eller opretholde en seksualitet. Seksualpolitikken skal skabe fokus på det enkelte menneskes ret til støtte omkring seksualitet, uanset handicap. Seksualpolitikken skal være med til at ruste den enkelte medarbejder til trygt og professionelt at kunne forholde sig til borgerens seksualitet. Seksualpolitikken har til formål at inspirere og motivere medarbejderen til, som en del af det daglige arbejde, at være rådgivere og vejledere omkring seksualitet. Seksualpolitikken skal være retningsgivende for udarbejdelse af lokale seksualpolitikker. Overordnet seksualpolitik Alle medarbejdere i Handicap- og Psykiatriafdelingen, som har direkte kontakt til brugerne, forventes at have kendskab til samt have været i debat omkring Serviceloven, herunder 81 og Socialministeriets vejledning Seksualitet uanset handicap. Det sikres, at medarbejderne får og har erhvervet den grundlæggende nødvendige viden omkring seksualitet, således at medarbejderen viser den nødvendige tillid og professionalisme, der skal til for at støtte borgeren omkring seksuelle spørgsmål Det sikres, at medarbejderne forpligter sig til at være i dialog omkring den enkelte borgers ret til støtte omkring seksualitet. Der sikres let tilgængeligt informationsmateriale, videnspersoner og seksualvejledere til opgradering af medarbejdernes viden og som svar på tvivlsspørgsmål vedrørende støtte til seksualitet. Den regionale / kommunale seksualpolitik. Med udgangspunkt i den overordnede statslige vejledning er det herefter muligt for regioner / kommuner at formulere / udstikke politikker / retningslinier i overensstemmelse med det serviceniveau, man ønsker at tilbyde. Nedenstående er uddrag af et eksempel på en kommunal seksualpolitik (ref.: 3), hvor politikken er udarbejdet til medarbejdere i kommunens Handicap- og Psykiatriafdeling, der har direkte kontakt med borgerne. Gennem undervisning, vejledning og oplæring sikres det, at medarbejderne føler sig inspireret og motiveret til at tilegne sig metoder og tilgange i arbejdet omkring støtte til seksualitet. For at støtte medarbejderen i situationer, hvor der er mistanke om, eller hvor der sker seksuelle overgreb, udarbejdes der retningslinier, som indeholder beskrivelser af klare handleanvisninger og procedurer. Bilde 4 Formål med en seksualpolitik Seksualpolitikken er med til at sikre opfyldelsen af Servicelovens 81, hvor målsætningen er at forebygge, at problemerne for den enkelte forværres samt at forbedre den enkeltes sociale og personlige funktion samt udviklingsmuligheder. Dette indebærer også at forholde sig Sexologi : Seksualpoli kk,

14 SEKSUALPOLITIKK Den lokale politik i bolig, arbejde og skole. Når seksualpolitikken er udmøntet på forvaltningsniveau i regional og / eller kommunalt regi, er det tid at formulere den mere konkrete borgernære politik i bolig-, arbejds- og skoleregi udfra lokale muligheder og behov. Efterfølgende eksempel (ref.: 4) er en seksualpolitik udarbejdet i et samarbejde mellem yngre voksne borgere med et fysisk handicap og boligernes seksualvejleder / hjælpeperson. Etik: Vær opmærksom på, at når du arbejder med os beboere på Koglerne, kommer du dybt ind i vores intimsfære. Derfor er det vigtigt, at du arbejder med stor respekt og omtanke i ord, handling og kropssprog. Respekt for: Mit liv / mit hjem - husk at ringe på min dør Om jeg har lyst til at være social Hvad jeg vil med mit liv og min seksualitet Mig og min seksualitet - også hvis den afviger fra det, du kender Hvem jeg gerne vil snakke med af personalet At hjælpe mig med at kontakte en prostitueret Personalet skal være god til: At snakke med mig om følelser, kærlighed, tanker, ideer, drømme og seksualitet. At hjælpe når jeg har brug for det til f.eks. at kæle for mig selv og ønsker et seksuelt hjælpemiddel At hjælpe med indkøb af seksuelle hjælpemidler samt hjælpe med at gøre dem rene. At huske, at vores privatliv aldrig må indgå i samtaler. At støtte mig i at komme ud og møde andre mennesker At hjælpe mig med at besøge min kæreste, hvis jeg har brug for det At respektere den jeg har valgt til kæreste - også hvis det er samme køn Seksuelle overgreb: Jeg skal være ærlig og ikke opdigte / fortælle løgnehistorier, der går ud over andre Sex skal være godt Det er ok at sige nej, når jeg ikke vil sex Jeg bestemmer selv, hvad jeg vil være med til Jeg gør ikke noget, jeg ikke kan lige Når sex er blevet til vold, får jeg hjælp til at kontakte politiet og jeg skifter ikke tøj eller går i bad Ovenstående politikker er udarbejdet på henholdsvis medarbejderniveau - medarbejder til medarbejder og borgerniveau i samarbejde med medarbejdere. En politik kan også udarbejdes af borgeren selv - f.eks. hvor der er tale om, at borgeren selvstændigt ansætter hjælpepersoner til hel eller delvis døgnhjælp. Endelig vil der også - alt efter funktionsområde, kunne tages initiativ til udarbejdelse af seksualpolitikker af borger til medborger. Udarbejd en plan for implementering. Forinden en seksualpolitik kan implementeres i den pædagogiske hverdagspraksis skal mange forhold drøftes og vurderes og der bør lægges en fast køreplan. Det følgende eksempel (ref.: 5) er gennemført over en tidsperiode på 3 måneder på et botilbud for borgere, der er psykisk sårbare (borgere med en sindslidelse). På fællesmøde for institutionens medarbejdere orienteres om processen for implementering af institutionens seksualpolitik -, herunder varsel af temamøde om seksualpolitik Første oplæg til en seksualpolitik udsendes til alle medarbejdere samt program for temamøde Afholdelse af temamøde med mulighed for dialog, supplerende indspark og ændringsforslag Seksualpolitikken justeres i overensstemmelse med input fra kollegerne Andet, justeret oplæg sendes til alle borgere, der modtager tjenesteydelse fra institutionen m.h.p. også, at inddrage borgeren i udarbejdelsen af den endelige politik Efter en høringsperiode, hvor borgerne har mulighed for dels individuelt el. i fællesfora at kommentere forslaget, renskrives den endelige politik og lægges ud på institutionens intranet / hjemmeside under Personalehåndbog samt udsendes til alle borgere og medarbejdere, der er tilknyttet institutionen Temaer til kollegial dialog. Til inspiration for den kollegiale interne dialog og arbejdet henimod skabelse og implementering af institutionens seksualpolitik kan det anbefales, at medarbejdergruppen på forhånd ved et temamøde har drøftet temaer, som kunne være relevante for deres konkrete praksis. Temaspørgsmålene kunne f.eks. være: Hvordan skaber vi et seksualvenligt miljø, der kan åbne for samtaler med borgeren om seksualitet? Hvordan støtter vi borgerens personlige udvikling og 14 Sexologi : Seksualpoli kk, 2011

15 identitet på det seksuelle område? Hvordan kan vi støtte borgeren i at sætte grænser i forhold til seksualitet, hvis sådant er påkrævet? Hvordan støtter vi borgerens seksuelle udvikling, hvis den opleves frastødende for os? Hvordan forholder vi os, hvis vi oplever at vores egne grænser overtrædes af beboeren? Hvordan reagerer vi, hvis en beboer giver udtryk for et stærkt ønske om at få børn? Hvordan reagerer vi på en beboers forespørgsel om vejledning og hjælp til onani eller samleje? Kan og skal vi være behjælpelige med indkøb af seksuelle hjælpemidler - og evt. hjælp til rengøring af disse? Hvordan forholder vi os til mistanke / viden om overgreb mod / eller begået af beboer? Hvilke ressourcepersoner føler vi, der er behov for i arbejdet med beboerens seksualitet? Hvordan sikrer vi os, at det seksuelle tema er en del af den pædagogiske debat i hverdagen? Hvordan med et påklædningskodeks - er der behov for et sådant? Eksemplerne kunne fortsættes, men det vigtigste er, at temaerne vælges ud fra hjælpepersonernes og institutionens hverdag og behov. Hvis det på forhånd opleves vanskeligt at drøfte de seksuelle temaer, kan det anbefales, at kollegagruppen opdeles i 2 grupper, hvor den ene gruppe indledningsvis får til opgave at forholde sig bekymrende til spørgsmålene og argumentere for sine holdninger, mens den anden gruppe modsat skal forholde sig ubekymret og progressivt til spørgsmålene og argumentere herfor. Efterfølgende oplistes de bekymrede argumenter overfor de ubekymrede argumenter i relation til det konkrete tema / dialogspørgsmål og medarbejderne kan således i fællesskab forsøge at drøfte sig frem til, på hvilket niveau de enkelte temaer kan indskrives i seksualpolitikken. Formkrav: Jeg bliver ofte spurgt om hvilke formkrav, der bør være for en seksualpolitik. Hertil vil jeg sige, at det bør bero på fagområde, behov og muligheder. En politik, der ikke er større end hvad der kan stå på et betalingskort, kan vise sig at være mere brugbar end en detaljeret seksualpolitik på størrelse med Biblen. Et digert og nok så gennemarbejdet værk, som efter udarbejdelse kun frister en hensygnende rolle på en støvet bogreol, er spildt arbejde og ukvalificeret brug af gode ressourcer. Så hellere en politik der i omfang er på størrelse med et Visakort, som borgere og hjælpepersoner oplever er et brugbart handleredskab. Omfanget af indhold i en seksualpolitik ligger nok et sted mellem betalingskortet og Biblen! For at illustrere min påstand om en brugbar seksualpolitik på størrelse med et betalingskort, har jeg udarbejdet følgende korte, overordnede kriterier, der skal overvejes her og nu i forbindelse med, at en person ulykkeligvis er blevet udsat for et overgreb: Tag hånd om den krænkede Tag hånd om krænkeren Sikring af bevismateriale Faglig intervention - kolleger, læge, psykolog og politi Underretning af chef, pårørende og myndighed Seksualpolitikken en del af Servicedeklarationen I regioner og kommuner, hvor der udarbejdes servicedeklarationer, hvoraf det fremgår, hvilket serviceog kvalitetsniveau borgeren og samarbejdende myndigheder kan forvente, vil det, når seksualpolitikken er implementeret efter godkendelse i formelle råd og fora er, være en selvfølgelighed, at denne indgår i servicedeklarationen for at sikre, at der ikke hersker tvivl om, hvad omsorgsudbyderen er forpligtet til at levere. Se nedenstående eksempel (ref.: 6): Bilde 5 (se neste side) Hvor ofte skal politikken justeres? En seksualpolitik skal være et brugbart handleredskab i hverdagen og ligesom hverdagen bevæger sig, skal seksualpolitikken bevæges, så den til alle tider er ajourført m.h.p., at være et brugbart støtteredskab for borgeren, hjælpepersonen og den hverdagspraksis, den er et redskab i. Seksualpolitikken skal derfor revurderes mindst én gang årligt. Og måske kommer de til at leve lykkeligt..! Med en godt gennemarbejdet og implementeret seksualpolitik hos Ulla og Aages omsorgsudbyder, er det min påstand, at seksualitet hurtigt vil blive et eksisterende tema i deres hverdag, hvor de kan få relevant rådgivning hos deres hjælpeperson - og måske medfører det, at de får lyst til at flytte sammen en dag. Sexologi : Seksualpoli kk,

16 SEKSUALPOLITIKK Foto: Linn Knutsen Bofælleskaberne Edelsvejs Seksualpolitik Guide for arbejdet med beboernes seksualitet. Sex, kærlighed og autisme - inspiration til seksualundervisning og seksualpolitik Bog udgivet af Sex & Sundhed, Odense. - samt Google : SEKSUALPOLITIK Referencer: 1): Poul Joachim Stender, Med Gud i sengen, Unitas Forlag DK ): Socialministeriets vejledning af 28. februar 2001: Seksualitet - uanset handicap! Uddybende inspiration: Kjærlighetens Landskap, Utviklingshemmede og Seksualitet Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet Nr Retten til en seksualitet - Specialskolerne bør forpligtes på at udarbejde en seksualpolitik Kronik af speciallærer Maria Ketelsen, Fyns Stiftstidende april Seksualpolitik - en udfordring Artikel af Lasse Rydberg, LEV-bladet nr. 3, maj Seksualpolitik på specialskoler Download: eller 3): Odense Kommune DK, Handicap- og Psykiatriafdelingen, 4): Boligerne Koglerne, Roskilde Kommune, DK. Seksualpolitikken: Beboernes seksualpolitik på Koglerne, 5): NETTET - Selvejende bredviftet socialpsykiatrisk tilbud som indeholder bo- og aktivitetshus Charlotte Englund, Seksualvejlederuddannelsen DK, 6): Lolland Kommune DK, Servicebeskrivelse 85, juni 2008 SUMH - Sammenslutningen af Unge Med Handicap. 16 Sexologi : Seksualpoli kk, 2011

17 S eksuelt orientert eller desorientert? Norge i homokamp. TEKST: TINA MARIA SÆTERAAS STOUM, MASTERGRADSSTUDENT I TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER VED NTNU «Vi er et foregangsland i arbeidet for kvinner og barns rettigheter, og vi bør ha samme ambisjon i LHBT-spørsmål» Utenriksdepartementets LHBT veileder. I juni i år vedtok Forente Nasjoners Menneskerettighetsråd med knapp margin en resolusjon hvor menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet anerkjennes som en prioritert sak i rådet. Utenriksdepartementet (UD) konkluderer med at «Norge har deltatt i krevende forhandlinger, hvor blant annet en rekke afrikanske land og gruppen av islamske land (OIC) gikk sterkt imot.» Vi er et foregangsland, hevdes det, fordi vi presser «seksuell orientering» på den internasjonale agenda. I tillegg støtter vi lokale LHBT (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner) prosjekter i den såkalte ikkevestlige verdenen, med midler som er doblet fra i fjor. For å samordne Norges internasjonale LHBT-bidrag forholder alle norske ambassader og andre utenriksstasjoner seg til en veileder for å promotere LHBT rettigheter på sine respektive lokaliseringer. Jammen er ikke dette flott!? At Norge er et land som «sier fra når andre tier» som det står i veilederen. Men noe skurrer. Promotering av menneskerettigheter på grunnlag av seksuell orientering er ikke synonymt med større aksept for seksuelt mangfold. Det kan begrense; eksport av norsk homobevegelse er ikke så uproblematisk som vi gjerne vil ha det til å være. Seksuell orientasjon i våre øyne Utenriksdepartementet mener at en har menneskerettigheter basert på ens seksuelle orientering. Fra avstand er dette selvklart; de fleste av oss har et eller annet begjær, i en eller annen retning, til en og annen tid. Og vi er ikke mindre verdt som mennesker selv om begjæret «orienterer» seg litt varierende i blant oss. Som i et orienteringsløp hender det at en løper litt «løpsk», at poster oversees, retningssansen eller kompasset ikke duger, og en til tider innser at det aller sikreste er å springe i klynge, etter de andre. Kulturkritiker og professor Sara Ahmed (2006) undrer «hva det vil si å være orientert?» og tenker seg en kropp plassert i endrende tid og rom. Kroppene våre forandres således når de beveger seg gjennom verden - konteksten. De endrer retninger, noen ganger mot et objekt eller andre personer, andre ganger fra. Det å være «orientert» er å vite hvor en står (post 3?) slik at en får tak i de objekter eller personer en vender seg mot. Varierte objekter bringer med seg varierte landskaper, og verden utarter seg annerledes avhengig av hvilken retning en vender. Kommer kroppen vår ut av kurs, eller ut av kartet, blir vi desorientert, hvor det kjente, normale uteblir og en havner litt på skakke. Å være desorientert kan åpne dører til nye objekter og landskap, samt at en muligens må konfrontere det tatt-for-gitte. Disorientasjon kan også oppleves som traurig, men poenget er at det er muligheter for at det kan oppstå andre måter å være til stede i verden på. Kontinuerlig Men det er vel neppe Ahmed som danner rammen for Utenriksdepartementets seksualitetsforståelse. Veilederen forteller oss at Norge benytter seg av definisjonen fra Yogyakarta prinsippene, et sett av prinsipper ment å være et juridisk dokument for LHBT personers menneskerettigheter, og nå med økende internasjonal konsensus: «[s]eksuell orientasjon viser til personens evne til følelsesmessig og seksuell tiltrekning til og seksuelle relasjoner med individer av samme kjønn, motsatt kjønn, eller begge kjønn.» Her fremskrives tre mulige kategorier av orientasjon, det som vi kjenner igjen som LHB: lesbisk, homo, eller biseksuell. Dette minner lite om Ahmeds orientasjon da kun tre retninger gjør seg gyldige, uavhengig av landskapet en befinner seg i. Den amerikanske akademikeren Eve Sedgwick (1990) poengterer at den dominerende betydningen av seksuell orientering refererer til en persons begjær rettet mot det ene eller det andre kjønn. Kort fortalt defineres vår Foto: Amoroteket Sexologi : Seksualpoli kk,

18 SEKSUALPOLITIKK seksualitet ut fra vårt (biologiske) kjønn og det (biologiske) kjønnet som begjæret vårt rettes mot mann eller kvinne. I tillegg skal det ikke mye til for å tenke seg at alternativene er hovedsaklig hetero - eller homoseksuell i den vestlige forståelsesrammen av seksualitet, hvor biseksualitet - det å sitte på gjerdet - legitimerer mer enn den utfordrer hovedalternativene. Risikoen med denne forenklede modellen er at mitt, ditt og andres begjær leses innenfor det dominant rammeverket for seksualitet. En slik seksualitetsforståelse prøver å omfavne alle som en - den er universal. Videre er Yogyakarta-prinsippenes syn på seksuell orientasjon som et genuint trekk ved personen noe problematisk: «[e]ach person s self-defined sexual orientation and gender identity is integral to their personality and is one of the most basic aspects of self-determination, dignity and freedom.» Hvis valgmulighetene er homo eller hetero framstilles disse retningene som noe mer eller mindre stabilt ved en person. Det skal litt til for å hoppe over gjerdet. I så henseende kan orientering til tider erstattes med identitet. Dette er i samsvar med UDs veileder som skiller mellom adferd og orientering, da den beskriver betegnelsen menn som har sex med menn: «[..]en betegnelse som blir brukt i aidssammenheng for å beskrive adferd snarere enn seksuell orientering.» Hva er det så Norge skal promotere? Er det noe mer opphøyet, mer alvorlig og fast, og ikke kun en sosial adferd? I Norges øyne finnes et dominant syn på seksuell orientering; hvor en er enten - eller, og hvor dette enten - eller sier noe om hvem en er. Problemet ligger i det at like-kjønnet sex og brede aspekter for sexhandlinger og uttrykk finnes overalt, men hvordan dette forstås og tolkes i et samfunn varierer. Norges framstilling av seksuell orientering som en universiell kategori - en identisk størrelse uansett hvor en befinner seg hen - stemmer ikke over alt, da seksualitet kan ha forskjellige betydninger fra konteks til kontekst. I vår nåværende kategoriske tenkning rundt begjær vektlegges tradisjonell kjønnsdikotomi, men begjær kan organiseres rundt andre meningsstrukturer, deriblant sosialt kjønn, alder, diverse relasjoner eller roller og så videre. Trekker vi en liberal linje fra Ahmed, kan disse andre kategoriene representere objekter som danner et landskap, altså det som påvirker retningene vi stiller kroppene våre i eller fra. Ei kvinne er ikke lesbisk ved å ha sex med en annen kvinne. Ei heller ved følelser rettet mot en kvinne. Der og da kan en eller flere orienteringer gjøre seg gjeldende - men som ikke nødvendigvis er identitetsskapende. Det finnes og skapes andre måter å tillegge begjær mening. Det at ens seksuelle orientering er noe genuint ved personen er ikke selvklart i alle nåværende samfunn slik som det ser ut til å være i Norge. «Du, din homo!» Hva kan skje når Norge forsøker å eksportere sin seksualitetsforståelse? Ifølge veilederen har kampen for LHBT rettigheter i Norge nådd langt, hele veien fra lovbrudd til kjønnsnøytral ekteskapslov. Med andre ord likestilling(?). Det er inneforstått at denne kampen så vidt har begynt andre steder, særs i den såkalte tredje verden. Veilederen påpeker et langsiktig rettighetsarbeid: Det kan være nyttig å ta et historisk blikk på Norges eget likestillingsarbeid hvor både kvinner og homofile har brukt utradisjonelle fremgangsmåter for å bli hørt. Framgangen Norge har opplevd kan bli en mulighet i andre land. Fra vårt perspektiv eksisterer det homofile og lesbiske allerede i disse samfunnene, uavhengig av sosial kontekst. Altså identitene er der allerede, men trenger bistand (les: rettigheter) for å få mulighet til å vise fram sin egentlige tilstand. Norge som en humanitær og velmenende aktør vil støtte opp under LHBT personer med diverse aktiviteter forbundet med frigjøring. Nevnt i veilederen er: avkriminalisering, seminarer, ressurssenter, Pride parader, uttalelser fra norske ambassader, inkludering av LHBT som tema i bilaterale samtaler, å oppmuntre lokale menneskerettighetsorganisasjoner til å inkludere LHBT i deres programmer, og så videre. I eksemplene ovenfor blir noe og noen prioritert, og hvem får denne støtten? Sannsynligvis de som vi «ser»; de som betegnes som «lesbare.» De som identifiseres med vår homobevegelse og de identiteter som er forståelige ut i fra vårt seksualitetsyn. Hvordan kan vi her være sikre på at vi ikke ubevisst promoterer identiteter som tidligere ikke hadde rotfeste? Tilbyr vi ikke en subjekt-posisjon, i stedet for å bygge på eksisterende identiteter eller forståelser av seksuelt begjær? Påberoper vi en universiell seksuell identitet selv når seksualitet kan ta mange former? Vi antar at identitetene eksisterer, men må frigjøres, og spytter inn penger til Pride parader og andre former for synliggjøring. Identiteten må fram, ut, og for all del, sees! På tide å ta en pause (fra oss selv)? Hvordan kan vi være sikre på at vi ikke gjenskaper fremmedgjøring av begjær ved å promotere vår egen homobevegelse i utlandet? Professor Joseph Massad (2002: 383) fra Columbia University beskriver det han benevner som «the Gay International», og er skeptisk til vestens kjønns-og Foto: Linn Knutsen 18 Sexologi : Seksualpoli kk, 2011

19 seksualitetsforståelse som oppskrift for frigjøring: «most non-western civilizations, including Muslim Arab civilization, have not subscribed historically to these categories and therefore their imposition is producing less than liberatory outcomes.» Kan vår gode intensjon komme i konflikt med ønsket om å bidra til større aksept for seksuelt mangfold? Et foregangsland må redegjøre for mulige risikoer når det beveger seg inn i andre land for å frigjøre på grunnlag av et internasjonalt, dominant konsept. Det er kanskje slik at betegnelsen seksuell orientering ikke trenger å forkastes, men kan åpnes opp for nye tolkninger i møtet med andre forståelsesrammer. Norge har da en gylden mulighet for gjensidig læring gjennom interaksjon, der det interne og eksterne vanskelig lar seg skille. Men hvor mottakelig stiller vi oss til en import, når vi er blinde for vårt eget blikk? Fotnote nr. 1, UD Pressemelding, «Historisk FN-vedtak for seksuelle minoriteter» , Tilgjengelig på: pressemeldinger/2011/vedtak_minoriteter.html?id=648461, sist sett: Fotnote nr. 2, I 2010 gikk 11 millioner norske kroner til prosjekter i 15 land. Utenriksdepartementet, Brosjyre: Norges internasjonale arbeid mot disriminering av seksuelle minoriteter, s., 4. Tilgjengelig som pdf på: seksuelle_minoritetar.html?id=648448, sist sett: Også se: Utenriksdepartementet, Nyheter: Doblar stønaden til seksuelle minoriteter, Tilgjengelig på: pressemeldinger/2011/seksuelle_minoritetar.html? id= Sist sett: Fotnote nr. 3, Utenriksdepartementet, Veileder: Fremme av menneskerettighetene til LHBT. Veiledning for å systematisere og styrke utenriksstasjonenes arbeid med LHBT (heretter: UDs veileder) Tilgjengelig på: Menneskerettigheter/LHBT_NO_guidelines_revidert.pdf, Sist sett Fotnote nr. 4, UDs veileder, s. 2 Fotnote nr. 5, UDs veileder, s. 2 Fotnote nr. 6, UDs Veileder, s.2 Referanser Ahmed, Sara (2006) Queer Phenomenology: Orientations, Objects, Others. London: Duke University Press Massad, Joseph (2002) Re-Orienting Desire: The Gay International and the Arab World Public Culture - Volume 14, Number 2, Spring 2002, s Sedgwick, Eve (1990) The Epistemology of the Closet. London: Penguin Utenriksdepartementet (2009) Fremme av menneskerettighetene til LHBT. Veiledning for å systematisere og styrke utenriksstasjonenes arbeid med LHBT. Menneskerettigheter/LHBT_NO_guidelines_revidert.pdf Yogyakarta Principles on the Application of International Human Rights Law in Relation to Sexual Orientation and Gender Identity (2006) Foto: Truls Melbye Sexologi : Seksualpoli kk,

20 SEKSUALPOLITIKK F uck for forest TEKST: TOMMY HOL ELLINGSEN OG LEONA JOHANSSON, AKTIVISTER I FUCK FOR FOREST Fuckforforest.com om - aldersgrense, pupp og moral. Det kan være vanskelig ä forstå hvorfor kropp og seksualitet fremdeles er et tabu tema for mange. I Europa har det heldigvis skjedd noen fremskritt siden den tid det var dødsdom å få barn utenfor ekteskap, hvor en total fordømmelse av kirke og samfunn ventet for usømmelig adferd. Den eneste muligheten ut av helvete var å betale penger til hellige venner av en tilsynelatende materialistisk gud. Så hva er det viktigste for oss i fuckforforest.com når det gjelder seksualpolitikk? Vel, først og fremst syntes vi det er svært lite politikk i frigjort seksualitet. Du gjør det du føler for, så lenge den du leker med er med på leken. Men fremdeles er det mange som ikke helt har mulighet for å finne sitt absolutte høydepunkt i sin seksualitet. Mange våger ikke å spørre om hjelp for å finne svar på sine seksuelle spørsmål eller å diskutere lyster, fantasier og seksualitet med partner, venner eller familie. Hvordan kan det ha seg at sex mellom mennesker som vil elske med hverandre fremdeles er et tabuområde og for mange kun forbeholdt det private rom? Dette ser man tydelig også når det gjelder pornografi, der samfunnet har laget tydelige moralske grenser ved å sette en aldersgrense på 18 år for å se normal sex mellom menneskesom samtykker. Dette er dessverre den samme aldersgrensen som på hard vold. Og fremdeles kaller vi normal sex, når det er på film, hardporno. Så hva er så hardt med sex egentlig? Er ikke det å kalle sex for hardt, i denne sammenhengen, en form for undertrykkelse av egne valgte moralske normer? Dette er også fordømmende mot mennesker som velger å jobbe med sex av egen fri vilje. Vi syntes sex er ganske nært, varmt og hyggelig. Men samfunnet ser ut til å mene at sex er sidestilt med vold og burde holdes vekk fra barn og offentlige tv- kanaler. Men vent nå litt - ser vi ikke vold, død, ufattelige ødeleggelser og lidelser daglig på TV og internett? Og er det ikke slik at barn faktisk har tilgang til mye av dette? Da kan barn se og undre seg over at hoveddelen av samfunnet ikke har moralske normer når det gjelder å vise en voldelig virkelighet. Men hva med seksualitet? Ingen kan nekte for at sex også er en viktig del av alle sin virkelighet. Er dette også en voldelig virkelighet - eller kanskje verre? I alle fall er det et klart signal til unge om at det å vise sex, eller sex i seg selv, er moralsk forkastlig eller skadelig for dem. Er det virkelig slik? Når du har brakt et barn til denne verden og har godtatt at du faktisk må forklare all menneskers ondskap, steg for steg, burde ikke det å forklare om seksualitet være en lettere sak å ta for seg? Sex er jo, om ikke kun for nytelse, hovedårsaken til at barn blir født. Den første tilknytning til mat er for de fleste gjennom et kvinnebryst. Senere lærer vi at det ikke er helt OK for en kvinne og gå med fronten bar, selv om vi som små hadde truten stadig suttende på en kvinnepupp. Samtidig kan menn sprade rundt med sine pupper, som faktisk ikke har annen funksjon enn sensualitet, mens kvinnebrystet er blitt omgjort til et seksuelt symbol. At kvinnebrystene blir gjemt bort, kan skape en ukontrollert spenning. Hvis du drar til steder på jorden der kvinner tradisjonelt går toppløse kan vi se at de har et mer avslappet syn på kvinnepupper. Det vi skjuler skaper spenning og fantasier om det forbudte. Den forbudne frukt smaker kanskje best, men skaper også mye problemer for seksuell spenning mellom mennesker, seksuell kommunikasjon og respekt for hverandre. Så hvordan vil vi lære våre unge? Vi lærer mye på skolen om seksuelle sykdommer og hvordan å unngå sykdommer og graviditet. Men vi lærer svært lite om nytelse, masturbasjon, polygami eller homofili. Seksualitet er ikke et produkt der alle er like eller liker det samme. Men vi lærer lite om mulighetene utenfor den normale moralske familie strukturen. Noen skoler er klart blitt bedre med sitt forsøk på å opplyse unge om seksualitetens vide verden. Men på de fleste skoler har du lærere som selv har et totalt forknytt forhold til seksualitet og kropp, og som vil vise barna traurige sex tegnefilmer med klinisk informasjon. Om du viser en film av dyr som har sex, er dette et naturprogram - men om du viser mennesker som har sex, er dette porno. Hvorfor ikke vise en god pornofilm der de som er involvert har nytelse? Er dette virkelig galt å vise barn? Foto: Linn Knutsen 20 Sexologi : Seksualpoli kk, 2011

SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN!

SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN! SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN! SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN! Hvordan skape et seksualvennlig miljø rundt mennesker med utviklingshemming? 6.12.2012 Hvordan skape et seksualvennlig miljø Laila rundt A.

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Samtaler med barn og unge Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Fortællingernes betydning Narrativ = Fortælling Mennesket er aktivt fortolkende væsener. Vi bruger fortællingen til: at skabe en ramme

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse Scandic hotell Prinsen i Trondheim 10. 12. mars 2009 PROGRAM Tirsdag 10. mars. Kl. 1000-1100 Registrering

Detaljer

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011 Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn Velkommen Kjære seminardeltaker! Velkommen til en forhåpentligvis spennende helg sammen

Detaljer

NFSS mars 2010 Anne Kristin Dobbe Eikaas Spesialsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning, NACS Fana Psykologsenter

NFSS mars 2010 Anne Kristin Dobbe Eikaas Spesialsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning, NACS Fana Psykologsenter NFSS mars 2010 Anne Kristin Dobbe Eikaas Spesialsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning, NACS Fana Psykologsenter www.fanapsykolog.no E-post: akde@broadpark.no mandag 19. april 2010 Hva er NFKS?

Detaljer

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Peter Zachariassen Psykologspesialist og sexologisk rådgiver NACS Avdeling for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål Oslo, 30.01.14 Seksualitet

Detaljer

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Bernt Barstad, Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgiving NACS, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag. Hvem er nå denne foreleseren? Bernt

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Utviklingshemming og seksualitet forebygge og håndtere overgrep

Utviklingshemming og seksualitet forebygge og håndtere overgrep Utviklingshemming og seksualitet forebygge og håndtere overgrep Tekst: Gry Bogetun fmfigbo@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Finnmark har i samarbeid med habiliteringstjenestene i Finnmark utarbeidet en enkel

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS)

Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) Ang. tilsendte referat fra styremøtet i Norsk forening for klinisk sexologi, 5. mai 2005 på IKST as. Sak 7; "Spørsmål rundt virksomheten Klinikk

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN UNGDOM OG SEXUALITET EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN INNHOLD Introduksjon Helsestasjon for Ungdom, Stavanger Tilbud og rammer Seksuelle kontaktårsaker

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Miljøfaktorer som ligger til grunn Habiliteringsteamet for voksne Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Stjørdal 10. november 2011, spesialist i klinisk

Detaljer

Med lik rett. Lærerhefte

Med lik rett. Lærerhefte Med lik rett Lærerhefte Ungdom og rettigheter Av Maria Christina Gonzàles (20) DA AMNESTY INTERNATIONAL PERU fortalte oss at en organisasjon i Norge ved navn Operasjon Dagsverk ønsket å hjelpe oss med

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Presentasjon av håndbok Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Virksomhetens ansvar Virksomheter i kommunal eller privat omsorg har ansvar for å sikre sine klienter mot seksuelle

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

«Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom»

«Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom» «Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom» Mette Wallace Helsesøster og spesialist i sexologisk rådgivning NACS HABU, Sykehuset Østfold NFSS- konferansen

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling: Saksframlegg FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078 Forslag til innstilling: 1. Arbeidet med forebygging av uønskede svangerskap videreutvikles som framstilt i saken og tydeliggjøres

Detaljer

Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP

Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP DET NYE NETTSAMFUNNETS UTFORDRINGER: Unge og utforskende barn enormt tilbud av sosiale medier foreldrene henger ikke med et eldorado for overgripere BRiS SER TOPPEN AV ISFJELLET

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Målgruppe: Alle ansatte i habiliterings- og rehabiliteringstjenestene Årskonferanse Grand Terminus hotell Bergen 23.-25.

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Seksualtekniske hjelpemidler og Steriliseringsrådet

Seksualtekniske hjelpemidler og Steriliseringsrådet Seksualtekniske hjelpemidler og Steriliseringsrådet www.nav.no/1073743417.cms NFSS- konferansen i Stavanger- mars 2015 Mette Wallace, spes sykepleier, spesialist i sexologisk rådgivning NACS, HABU Sykehuset

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse i Bodø. 13. 15. mars 2012 Radisson Blu Hotel

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse i Bodø. 13. 15. mars 2012 Radisson Blu Hotel NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse i Bodø 13. 15. mars 2012 Radisson Blu Hotel PROGRAM Tirsdag 13. mars- 2012 Kl 10 00 11 00 Kl 11 00 11

Detaljer

Personaleomsætningsstatistik

Personaleomsætningsstatistik Personaleomsætningsstatistik Statistikken er baseret på månedlige indberetninger med data for ansat i den kommunale eller regionale og registreret med løn. Dette kan medføre, at i ulønnet orlov eller i

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte

Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte En veileder 2010 Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Solveig Storbækken 1 Innhold Bakgrunn for veilederen

Detaljer

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Oktober 2015 Søndag 11. oktober: Skilsmisse er tema i alle landets statskirker. Teksten er fra Markus 10, 2-9; «Det Gud har sammenføyd skal mennesker ikke skille». Vi hadde

Detaljer

Verdensdagen 2014. Stiklestad SELVMORD - GUTTER OG UNGE MENN. Avvist, sårbar, risiko, forebygging. Øyvind Dåsvatn, RVTS Sør

Verdensdagen 2014. Stiklestad SELVMORD - GUTTER OG UNGE MENN. Avvist, sårbar, risiko, forebygging. Øyvind Dåsvatn, RVTS Sør Verdensdagen 2014 Stiklestad SELVMORD - GUTTER OG UNGE MENN. Avvist, sårbar, risiko, forebygging Øyvind Dåsvatn, RVTS Sør Selvmordsproblematikk i media 2014 «Jeg ville ikke leve lenger» Utad virket alt

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse i Hamar. 9.- 11. april 2013 Scandic hotell

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse i Hamar. 9.- 11. april 2013 Scandic hotell NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse i Hamar 9.- 11. april 2013 Scandic hotell NFSS Organisasjonsnummer 994186183 Tirsdag 9. april- 2013

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Rosa kompetanse - alle kan være annerledes

Rosa kompetanse - alle kan være annerledes Rosa kompetanse - alle kan være annerledes Fagdag, Helsefagarbeidere Onsdag 04.desember 2013 Anders Dalsaune Jansen - adj@llh.no Hva er Rosa kompetanse? LLH ved Rosa kompetanse skal hjelpe de ulike profesjonene

Detaljer

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap ønsker ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Grunnleggende velferdstjenester

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

Fremme av menneskerettighetene til LHBT lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Fremme av menneskerettighetene til LHBT lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Fremme av menneskerettighetene til LHBT lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Veiledning for å systematisere og styrke utenriksstasjonenes arbeid med LHBT Seksuell orientering, kjønnsidentitet og

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Filmer, litteratur og filmkamera til utlån

Filmer, litteratur og filmkamera til utlån Filmer, litteratur og filmkamera til utlån Informasjon Steinkjer kommune er en av 25 kommuner som deltar i Modellkommuneforsøket barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre. Det har vært alt

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse Rica Ishavshotell Tromsø 13. 15. mars 2007 PROGRAM TIRSDAG 13. mars 2007 Kl 11 00 12 00 Registrering

Detaljer

DIFI Test Utvikling. Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING

DIFI Test Utvikling. Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING DIFI Test Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

SOR Bergen 24.10.2011

SOR Bergen 24.10.2011 Seksuelle overgrep grenseoppganger, dilemma og håndtering SOR Bergen 24.10.2011 BERNT BARSTAD EXBEN DA VERNEPLEIER/ SPESIALIST I SEXOLOGISK RÅDGIVING NACS Seksuelle ovegrep Straffeloven kap. 19 (blir erstattet

Detaljer

For FUBs foreldrekonferanse

For FUBs foreldrekonferanse For FUBs foreldrekonferanse Lørdag 26. november 2011 Kl. 11 12.30 v/emilie Kinge emilie_kinge@hotmail.com www.emiliekinge.no Mob: 92895413 (Halfdan W. Freihow 2006, s 8. i Kjære Gabriel ; en fars brev

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE?

PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE? PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE? Professor Bente Træen, Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo INTERNATIONAL

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

MARIE KRONQUIST ET#MENNESKE#(#EN#MINDFULNE#SSINSTRUKTØR# OM#Å#MISTE#FOTFESTET# #OG#Å#FINNE#STILLHET#I#KAOSET#

MARIE KRONQUIST ET#MENNESKE#(#EN#MINDFULNE#SSINSTRUKTØR# OM#Å#MISTE#FOTFESTET# #OG#Å#FINNE#STILLHET#I#KAOSET# MARIE KRONQUIST ETMENNESKEENMINDFULNESSINSTRUKTØR OMÅMISTEFOTFESTET OGÅFINNESTILLHETIKAOSET SkrevetavEliJohannessenMinge Foto:AndrèAndersen/copyrightMarieKronquist Iminverdenersorg, smerteogvredeogså mindfulness.kerneni

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Utviklingshemmede og porno En bekymringsmelding fra et heteronormativt perspektiv.

Utviklingshemmede og porno En bekymringsmelding fra et heteronormativt perspektiv. Utviklingshemmede og porno En bekymringsmelding fra et heteronormativt perspektiv. Bernt Barstad, Spesialist i sexologisk rådgivning NACS Habiliteringstjenesten for voksne i Sør Trøndelag ess@exben.no

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Svanhildur Bogadóttir byarkivar Reykjavik. Det kommunale arkivmiljøet på Island, byarkivene, og Byarkivet I Reykjavik

Svanhildur Bogadóttir byarkivar Reykjavik. Det kommunale arkivmiljøet på Island, byarkivene, og Byarkivet I Reykjavik Svanhildur Bogadóttir byarkivar Reykjavik Det kommunale arkivmiljøet på Island, byarkivene, og Byarkivet I Reykjavik I foredraget mitt vil jeg diskutere Det kommunale arkivmiljøet på Island, Regionale

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil informasjon til helsepersonell Som helsearbeider kan du være en viktig støttespiller for

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet.

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. STEP ungdom møter ungdom Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. Programmet er mestringsorientert

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Pårørendesamtaler med barn og og unge Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer