F FORSVARETS FORUM NR 5 MAI Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "F FORSVARETS FORUM NR 5 MAI 2010. Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonser og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030"

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 5 MAI 2010 NR 5 10 MAI AKTUELT Øyenvitnene SIDE 18 AKTUELT Kvinner på randen SIDE 22 PORTRETT Tattoo-elskeren SIDE 44 RETURUKE 21 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- Dataspill skal gjøre Forsvaret bedre. SIDE FREMTIDEN

2 annonse annonse annonser Hør s reportasjer på nett 2 F MAI

3 annonse F MAI

4 ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. Denne gang: General Harald Sunde, forsvarssjef «Aldri mer 9. april», ropte folk for 65 år siden, 8. mai 1945, da freden kom. 8. mai 2010 Slagordet er gjeldende i norsk politikk. Vi skal aldri igjen være et så fristende og enkelt bytte for ytre fiender som vi ble under 2. verdenskrig. Mange land erkjente etter krigen sine bitre erfaringer: Man hadde ikke vært rustet med et forsvar som var omstilt og innstilt med hensyn til datidens reelle fare. Den franske krigsminister André Maginot fikk i 30-årene bygget et nettverk av over hundre fort i en linje sammenknyttede bunkere med plass til hundretusener av soldater. Maginot-linjen ga et perfekt forsvar hvis tyskerne hadde angrepet Frankrike på samme måten som de gjorde i første verdenskrig. Polen, som hadde gjenvunnet sin suverenitet som stat etter første verdenskrig, var i mellomkrigstiden mest opptatt av faren fra øst, Sovjetunionen. Landets ledere tok også lite hensyn til den teknologiske utvikling og møtte med et massivt ridende kavaleri. Norges erfaring var nøytralitet, og vi satset på at en forutseende utenrikspolitikk hvis det ble krevet skulle gi tid til mobilisering. Haakon Lie har fortalt at han i kveldstimene den 8. april 1940 stod på talerstolen foran en trett og uengasjert forsamling. Forgjeves forsøkte han å vekke og oppildne sine tilhørere: Norge kunne bli angrepet. Han fikk intet gehør, og med tungt sinn vandret han hjem igjen. Noen timer senere kom invasjonen. Etter krigen var det mange som spurte seg hvorfor Norge ikke hadde hatt et forsvar som var i stand til å virke mer avskrekkende, eller i det minste yte mer motstand, da «Operation Wäserübung» ble satt i verk. Skyene hadde vært svarte og truende, men ingen omstilling av Det norske forsvaret var altså iverksatt. Det tyske angrepet kom på et vis uventet på alle. Det som overrumplet, var først og fremst måten tyskerne angrep på. Hitlers menn angrep med stridsvogner, infanteri og bombefly. Mobilitet, ildkraft og overraskelse var vesentlige faktorer da Tyskland i 1939 knuste all polsk motstand. Maginot-linjen ble ikke engang prøvet. Tyske styrker holdt en skinnmanøver foran bunkerne, mens deres hovedstyrke gikk rundt inn i Frankrike via Belgia. Det norske diplomatiet ble intet bolverk. De tre eksemplene jeg kort har nevnt, illu - strerer mitt hovedpoeng: En krig blir aldri lik den forrige krigen man opplevde. En ny fiende kommer alltid med nye angrepsvinkler og nye våpen. Heldigvis ble tap snudd til seier i andre verdenskrig. I etterkrigsårene gjennomgikk Det norske forsvaret kolossale endringer, der Marshall-hjelpen og vårt Nato-medlemskap var sentrale ingredienser. Etter Berlinmurens fall og Sovjetunionens sammenbrudd kunne vi sammen med våre allierte erklære oss som seierherrer i den kalde krigen. «EN KRIG BLIR ALDRI LIK DEN FORRIGE KRIGEN MAN OPPLEVDE» I dag preges verden av en rekke mindre konflikter som har blomstret i fraværet av konflikten mellom to maktblokker. Og vi har fått en revolusjon innen militær teknologi. Et tredje forhold er det vi kan samle under det utvidede sikkerhetsbegrepet: energisikkerhet, tilgang til vann, massemigrasjon og sultkatastrofer, for å nevne noen. For Norges del kan klimaendringer nevnes spesielt. Issmelting som åpner nye seilingsleder og gir tilgang på uutnyttede naturressurser, er en viktig faktor som allerede påvirker vårt sikkerhetsbilde og som i fremtiden vil bli mer og mer betydningsfull. I lys av erfaringene fra andre verdenskrig er det åpenbart at et endret sikkerhetsbilde også må medføre endringer for et lands forsvar. Til tross for at mobiliseringsforsvaret var riktig for oss under den kalde krigen og bidro til at den ble vunnet, er det logisk at dette ikke er det rette for å møte utfordringene nå. Dagens omstilling av Forsvaret handler om å være i stand til å forsvare seg mot en fiende vi ikke vet sikkert hvem er, en som bruker våpen og virkemidler vi ennå ikke kjenner. Det handler om et langt mer komplekst trusselbilde enn før. Våre soldater må vokte Norge og operere i land langt borte. Det er dette vi forsøker: å skape et forsvar som er fleksibelt, robust og sterkt nok til å møte morgendagens trusler. Dette krever endring. Denne erkjennelsen ble da også gjort både blant yrkesmilitære og politiske myndigheter. Og da regjeringen våren 2001 vurderte Forsvarets innretning som uegnet til å løse de aktuelle forsvarsoppgavene, var dette starten på en omfattende omstilling. Sannsynligvis den største i statlig sektor noensinne. Omstillingen har vært krevende. Den er ikke over ennå, dagens forsvar skal frem mot 31. desember 2012 utvikles videre mot det «PRISEN FOR ET TROVERDIG OG ROBUST FORSVAR KAN VÆRE HØY, MÅLT I KRONER OG ØRE» målbildet som er beskrevet i Stortingsproposisjon nr. 48. Historien slutter selvsagt ikke der. Det er en interessant akademisk øvelse å vurdere hvorledes Forsvaret skulle vært omstilt i mellom krigstiden for å hindre, forsinke eller stanse et tysk angrep. Oppgaven vår 8. mai 2010 er i en tilstand av dyp fred å utvikle Forsvaret på en måte som gjør oss i stand til effektivt å møte enhver trussel mot nasjonen. Det er dette omstillingen fra invasjonsforsvar til innsatsforsvar handler om. Vi satser på kvalitet mer enn kvantitet både hva soldater og utstyr angår. Norske soldater i operasjoner hjemme som ute viser at de er blant de aller beste. Eksempelet kan være Afghanistan, der norske soldater høster stor anerkjennelse hos allierte og enda viktigere: hos sine afghanske medsoldater. Samtidig gjennomfører vi en utstyrsmessig fornyelse som vil gi oss helt nye kapasiteter, hvor vi også i stor grad utnytter norsk teknologi. Dette vil, gitt at de økonomiske rammer holder, gi et relevant svar på dagens sikkerhetsutfordringer. Men sikkerhetsbildet er altså komplekst og i endring. Vi må sørge for at Forsvaret utvikles med tanke på det som skjer og ikke det som har skjedd. Vi har noen store, strukturelle utfordringer, særlig på landforsvarssiden. Prisen for et troverdig og robust forsvar kan være høy, målt i kroner og øre. Men vi må forberede oss på en krig som kan komme, ikke på en som har vært. Så i historiens lys: Hva er alternativet? 4 F MAI

5 aktuelt MC-guttas kamerathjelp Foto: ARNE FLAATEN FN-veteranenes eget motorsykkelmiljø driver aktiv kamerathjelp. Nå fyrer de opp sommersesongen. 24 innhold AKTUELT 18 Narvik-veteranene 32 Internrevisorene 34 Forsvarsspillet UTLAND 50 Frykter for sikkerheten 53 Nigerias oljekamp Forsiden: På Linderud spiller kadettene dataspill for å lære. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ MENINGER 12 Forsvarets mediegruppe: Ola Bøe-Hansen 13 Kommentar nå: Ivan Kristoffersen 43 Livet: Einar Øverenget 52 Utsyn: Geir Flikke 58 Kronikk: Guri Hjeltnes SPORT OG FRILUFT 62 Aktivitetskampen KULTUR 64 Masakren i Srebrenica 64 Agentbok 66 Bok om Fedje-ubåten redaksjonelt Splittflagget vaiar enno over Oscarsborg Ivan Vanje og Edvard Brenna var med og jaga tyskarane ut av Narvik i mai 1940 og var vitne til at byen blei bomba til ein grushaug. Det fortel dei om i dette nummeret av F. Brenna tok befalsutdanning etter frigjeringa i 1945 og blei yrkesoffiser. Med utgangspunkt i Frigjeringsdagen skriv forsvarssjef Harald Sunde om det å bu seg på ein krig som kan kome, ikkje ein som har vore. Vi er inne i ei tid med markeringar av datoar knytte til Den andre verdskrigen: 9. april, 8. mai, 28. mai og 7. juni. Fleire reportasjar og kronikkar i denne og seinare utgåver viser det. Artikkelen på side 84 om Per Waaler som skaut ned eit tysk fly 9. april for 70 år sidan, er eit døme. 9. april i år ynskte kommandanten på Oscarsborg festning, oberstløytnant Øivind Sjuls, velkomen til eit seminar til ettertanke. Forfattaren Alf R. Jacobsen lanserte boka si om oberst Birger Eriksen og tala om dei dilemma kommandanten på Oscarsborg stod overfor då Blücher og andre tyske krigsskip seila inn Drøbaksundet i grålysinga 9. april for 70 år sidan. Statssekretær Espen Barth Eide og viseadmiral Jan Eirik Finseth frå forsvarsleiinga bidrog òg med innlegg og deltok i eit ordskifte som hadde blikk på framtida. «NY AKTI- VITET DER FOLK MØTER FORSVARET ER VIKTIG» Fortid og notid heng saman. På Oscarsborg er Forsvaret si historie og folket sin lagnad samanvevde på ein sjeldan måte. Den militære og politiske leiinga valde å leggje ned Oscarsborg festning i juni for åtte år sidan. Splittflagget blei halt og kommandanten fråbeordra. Då reiste folket seg, lokalt og andre plassar: Dette går berre ikkje an! Forsvarsinteresserte, friviljuge medarbeidarar på festninga og lokale politikarar tok affære. Det gjorde Stortinget òg, med eit vedtak om nytt militært nærvær på Oscarsborg. Festninga fekk kommandant igjen i 2004, stikk i strid med det forsvarsleiinga og regjeringa den gongen ynskte. Difor var det ei spesiell oppleving at det var stortingspresidenten, Dag Terje Andersen, som la ned krans på minnebautaen over oberst Eriksen 9. april. Enkelte seier at dette å ha ein kommandant på Oscarsborg berre er symbol, utan reell verdi. Festningsmuseet er alt som er att, all operativ verksemd og utdanning er lagt ned. Men ny aktivitet der folk møter Forsvaret, er viktig særlig fordi Forsvaret er til stades på færre plassar enn før. Nokre gonger kan det vere for dyrt å spare. teknikk & viten Kartlegger bunnen Foto: FORSVARET/CHRISTIAN NØRSTEBØ Skipsvrak er en av flere ting Forsvarets forskningsinstitutt finner i Oslofjorden. 48 aktuelt Feltimam på vent Det blir neppe aktuelt å løsrive feltprestkorpset fra Den norske kirke. En høringsrunde sier nei til likestilling mellom religioner og livssyn. 16 Tegning: ODDMUND MIKKELSEN mitt tjenestested Utenlandstjenesten Tobias Grimstad er sjåfør, kaffekoker, post og regnskapsmann i Belgia. 30 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ FASTE SPALTER 8 Bildet 11 Nyhetsbildet 11 Kort fortalt 12 Tall 12 Fire kjappe: Dag Olav Kleppestø 14 Klipp 15 Det skjer i mai 44 Portrett: Christer Johannesen 54 Forsvaret og jeg: Sven Mollekleiv 56 Holdt! Hvem der? 57 Miniportrett: Leif Otterholm 60 Svar skyldig 63 Treningstipset 66 Perler fra museet 67 Språkspalten 68 Miks 70 Kryssord 71 Hodebry Nære band mellom Forsvaret og innbyggjarane er viktig. Historie og symbol har difor verdi, fordi fortida er med på å prege framtida vår. Det gjer ein skilnad også i kvardagen at splittflagget vaiar over Oscarsborg festning. Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 26. APRIL 6 F MAI MEDLEM AV European Military Press Association

6 bildet I 2010 utfordrer F ti pressefotografer til å velge et bilde fra 1945 og fram til i dag som har betydd noe for dem og som på en eller annen måte handler om Forsvaret. Denne gang: Aleksander Nordahl, fotograf og redaksjonssjef i Dagens Næringsliv. Han har valgt et bilde av Odd R. Andersen, fotosjef i Associated Press. DERFOR VALGTE JEG BILDET ALEKSANDER NORDAHL Fotograf og redaksjonssjef i Dagens Næringsliv Jeg husker at bildet, og serien som bildet er en del av, gjorde inntrykk på meg. De viser norske soldater og pressefolk i en skarp situasjon og som sammen hjelper sivile. Det var helt unike bilder på den tiden. Bildene jeg hadde sett av norske soldater var av FN-Ola som stod vakt i Libanon. Dette var noe ganske annet. DERFOR TOK JEG BILDET ODD R. ANDERSEN Fotosjef, Associated Press (AP), med ansvar for Europa, Afrika og Midtøsten Jeg og Vadim Ghirda (fotograf fra AP, midt i bildet) gikk inn sammen med de tre soldatene fra IFOR. Det var en veldig dramatisk situasjon. Jeg tok naturligvis bilder siden jeg var der for å rapportere fra området. Å ta vare på andres og eget liv står i første rekke når man er i slike situasjoner; å fotografere kommer i andre. Vi hjalp til med evakueringen selv. Ghirda tok det fjerde håndtaket på denne båren, så jeg fikk fotografert. Når man blir beskutt, tenker man ikke mye på komposisjon og form i bildene, så her var jeg mer journalist enn kunstner. norske HAVNET I BAKHOLD: Bildet er tatt 20. april 1996 i Doboj, omtrent 20 mil nord for Sarajevo. Krigen var på hell, og rundt 300 bosniske muslimer ville returnere til sine hjem i landsbyen som de hadde flyktet fra tre år tidligere. Men der ble de ble beskutt av serbere i et bakholds angrep. Fire ble drept og mange skadet. Utstyrt med små håndvåpen, uten backup og under ild fra serberne støttet og svenske soldater fra IFOR de lokale i evakueringen av de døde og skadede. 8 F MAI

7 annonse Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ nyhetsbildet VIL HA NYTT FORSVAR. Hæren og Heimvernet må slås sammen og bli et landforsvar. Det var konklusjonen i en ny rapport fra Institutt for forsvarsstudier (IFS). Ifølge Kjell Inge Bjerga (bildet) og Gullow Gjeseth er det på høy tid å tenke nytt når det gjelder å forsvare norske interesser, både hjemme og i utlandet. Tiden er overmoden for å føre de to organisasjonene sammen til et felles landforsvar under en felles ledelse, sa Bjerga da rapporten ble lagt fram ved Institutt for Forsvarsstudier i april. Ifølge forskerne vil det blant annet føre til et mer enhetlig og samkjørt forsvar med en tydeligere kommandolinje. Likevel lot ikke alle seg overbevise om at en sammenslåing vil skje med det første. Mange er spent på det som nå kan komme. Vi har stor takhøyde i Forsvaret, og vi ønsker diskusjonen velkommen, sier sjefen i planavdelingen i HV-staben, oberst Karl-Henrik Fossmann. (ofo) Kort fortalt I overkant åpenhet. Selv om NRK kunne avsløre at det lå åpen informasjon på Internett om antall ansatte i etterretningstjenesten, har Forsvaret valgt ikke å bruke ressurser på å fjerne den. Flere ting ligger ute, men etterretningstjenesten anser det til å ha begrenset skadevirkning og ikke dramatisk, sier forsvarssjefens pressetalsmann major Christian Øverli. I stedet ser Forsvaret på regler og rutiner for fremtiden. Regjeringens krigshovedkvarter, som det viste seg lett kunne spores på nettet og at plantegninger lå åpent i Riksarkivet, er Justisdepartementets ansvar. Verken der eller i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil de overfor F kommentere eventuelle skadevirkninger av dette. Georgia får forsvarsråd. Det er undertegnet samarbeidsavtale mellom Norge og Georgia. Statssekretær i Forsvarsdeparte - mentet Espen Barth Eide var i april med på å legge til rette for norsk bistand til forsvarsreformer i Georgia. Det vil blant annet handle om organisasjonsutvikling, støtte til forsvarsplanlegging og rådgivning om heimevern. Flyulykken der den polske presidenten og mange av Polens samfunnstopper omkom, rammet også det polske forsvaret hardt. I alt 22 offiserer, inkludert forsvarssjefen og forsvarsgrensjefer, ble drept. Den norske forsvarsattacheen oberstløytnant Thomas L. Bergheim representerte det norske forsvaret da Polens forsvarssjef ble begravet. General Harald Sunde kunne ikke møte på grunn av askerammet flytrafikk. Bergheim tror ikke det store tapet av ledere vil gi store konsekvenser for det polske forsvaret, fordi det er mange dyktige offiserer til å overta. Med unntak av vise - forsvarsministeren, ble ikke den politiske forsvars - ledelsen rammet, forteller Bergheim. Når det største sjokket har lagt seg, tror jeg forsvaret kommer videre på en grei måte. Foto: STR/SCANPIIX 10 F MAI

8 Foto: LUFTFORSVARET 4 kjappe Navn: Dag Olav Kleppestø (48) Stilling: Oberstløytnant og flytryggingsinspektør Aktuell: Vulkansk aske Hvorfor er vulkansk aske så farlig for flyene? Det er blant annet fordi partiklene er så harde, de kan nærmest sammenliknes med diamanter. Samtidig har stoffet så lavt smeltepunkt at det kleber seg til motordelene når støvet kommer inn i den varme jetmotoren. Hardheten til vulkansk aske gir en sandblåsingseffekt på skrog og vinduer, og asken kan være usynlig for flygerne. Er ikke militære fly mer robuste enn sivile? De har veldig like motorer, og kanskje er en jagerflymotor enda mer følsom. Helikoptre flyr med mindre hastighet og får ikke like kraftig sandblåsingseffekt, men de har også jetmotorer som kan skades. Høyden trenger ikke bety noe, men mindre fly med stempelmotorer kan være noe mindre utsatt. Militære fly trenger vel ikke følge sivile luftfartsbestemmelser? Generalinspektøren er militær luftfartsmyndighet og kan avvike de sivile bestemmelsene dersom det er grunn til det. Men det må gjøres en helhetsvurdering av hva man kan oppnå, for vi forholder oss i hovedsak til det sivile regelverket. Hvor mye erfaring har vi med slike askeskyer? Vi har noe fordi flytrygging er et inter - nasjonalt tema, og Internett gir oss kunnskaper. Fra norsk side er det vel bare ett Orion-fly som for mange år siden kom inn i en vulkansky over Jan Mayen. Flyhånd - bøkene sier vi ikke skal fly i vulkansk aske, og de beskriver også prosedyrer dersom flyet havner i en slik sky. TORBJØRN LØVLAND Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS tall juni er den utsatte søknadsfristen for spesialbåttjenesten 6 å drive regionale arrestlokaler meteren kostet avdelinger i landet pålegges kroner kvadrat- 1. i Marinejegerkommandoen (MJK). Fristen var opprinnelig 1. mars, men MJK ønsker flere søkere. Det er en krevende utdanning, men likefullt en utrolig spennende tjeneste, sier skvadronsjefen i Echo-skvadronen. Tjenesten er et satsingsområde for MJK, og tjenestestedene er Bergen og Ramsund. Nå vil de øke antallet elever. De som tas opp, må ha god fysisk og psykisk form, og alle under 38 år kan i realiteten søke opptak. Det er GSV for Finnmark, Setermoen eller Bardufoss for Troms, Bodø flystasjon for Nordland og Trøndelag, KNM Tordenskjold for Vest- og Sør - andet, Garden for Oslo-området og Rena for Oppland og Hedmark. Det er generelt mindre behov for arrestlokaler, sier generaladvokat Arne Willy Dahl. Han vurderer å ta i bruk betinget fengsel i stedet for arrest for ulovlig fravær. I fjor var det bare 17 som sonet arrest. det å overføre 90 militære motiver til aluminiumsplater. Nå henger kunstverkene i det nye ledelsesbygget til Forsvaret i Oslo. Det hadde ikke v ært noe billigere å utsmykke med ordi nære papirfoto i glass og ramme, og børstet aluminium gir en spesiell sølvglans, forteller fotograf Torgeir Haugaard i Forsvarets mediesenter, som sammen med kollega Torbjørn Kjosvold har tatt de fleste bildene. De er begge fornøyd med resultatet. DØDELIG: Nesten 70 prosent av de internasjonale styrkene sine tap i Afghanistan skyldes veibomber. Vi kaller Taliban sier det samme om Isaf sine droner. FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Droner og veibomber Veibombene fjerner Taliban fra både folket og fienden, skriver kommandørkaptein Ola Bøe Hansen. Et interessant aspekt ved utviklingen i Afghanistan er partenes bruk av virkemidler for å oppnå sine målsetninger. Taliban og andre opprørsgrupper har betraktelig økt sin bruk av veibomber for å ramme de internasjonale styrkene i Afghanistan (Isaf). Isaf, på sin side, har gradvis økt bruken av førerløse fly, populært kalt droner, som et effektivt middel mot opprørere og veibomber. Både veibomber og droner har den effekten at de slår til uten forvarsel. Partene kan på den måten ramme hverandre uten å komme i kontakt. Taliban vil nødig møte Isaf konvensjonelt, og Isaf har strenge engasjementsregler og lav toleranse når det gjelder tap av soldater og sivile. Begge kan nå påvirke den andre uten å bli sett, som viser at begge har funnet en sårbarhet hos motstanderen som utnyttes for hva det er verdt. Men hvilke konsekvenser kan dette få? Veibombene er det «våpen» som rammer flest Isaf-soldater i Afghanistan. Nesten 70 prosent av tapene skyldes veibomber, ifølge det amerikanske forsvarsdeparementet Pentagon. Jo enklere anretninger, jo mer effektive, da det vanskelig- Foto: MARINEJEGERKOMMANDOEN dem «feige våpen», skriver Ola Bøe-Hansen. gjør mottiltak. «Feige våpen» er veibombene blitt kalt blant kolleger her hjemme. Taliban sier det samme om dronene. Veibomben er både et taktisk og et strategisk våpen. Det er taktisk ved at det lemlester og dreper Isaf-soldater, men har også en strategisk effekt ved å påvirke vestlig opinion til å ta avstand fra det militære engasjementet i Afghanistan, i tråd med Talibans politiske målsetning. Veibomben synliggjør også ulike syn på menneskeverd da de ukritisk rammer et stort antall sivile. Dronene har også en bredde i sin effekt ved at de kan ramme kinetisk ved sine missiler og laserstyrte bomber, og i tillegg utgjøre en konstant fryktfaktor for opprørere og kriminelle ved at de aldri vet når de blir overvåket. I tillegg har dronene vist seg Forsvarets høgskoles mediegruppe Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. som svært effektive i å lokalisere veibomber og gi Isaf ryggdekning. Det siste året har dronene stått for om lag 200 missil- og bombeangrep i Afghanistan. Uten at sivile er blitt drept, ifølge FN. 20 droner opereres i Afghanistan i dag, en dobling siden i fjor. De kan fly opptil 20 timer på hvert tokt, dekke store deler av operasjonsområdet og skaffe til veie 400 timer video daglig. Dronene kan fjernstyres fra USA, og på bakken i Afghanistan får soldater overført sanntidsbilde fra dronene. Erfaringer har vist at jo mer tillit Isaf og afghanske sikkerhetsstyrker nyter hos befolkningen, jo flere tips får man om veibombenes beliggenhet. Konsekvensene kan derfor være at dronene sørger for sikker avstand til fienden og nærhet til befolkningen, mens veibombene fjerner Taliban fra både folket og fienden. De siste rapporter kan tyde på dette. Skribenten Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen (40) er hovedlærer ved For - svarets stabsskole og leder for Forsvarets høgskoles mediegruppe. Han har blant annet opprørsbekjempelse i Afghani stan og Pakistan, samt informasjonsoperasjoner og anti pirat - operasjoner som fokusområder. kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang tidligere tidligere Nordlys-redaktør Ivan Kristoffersen. Konfliktbildet av Arktis er i ferd med å gå i oppløsning, skriver Ivan Kristoffersen. Kampen om Arktis I norske og internasjonale medier er Arktis omtalt som en ny arena for kappløp mellom nasjonene. «Kampen om Arktis», «Kald krig i nord» har toppet hesblesende nyhetssaker om de spennende nordområdene, der arven fra den kalde krigen har sittet langt inne. Nå er det medieskapte konfliktbildet av Arktis i ferd med å gå i oppløsning. Det er lite som tyder på at Arktis blir en arena for kappløp om ressurser, med utløp til konflikter og væpnede oppgjør til sjøs. Hvis de arktiske randstatene USA, Russland, Canada, Norge, Danmark-Grønland og Island holder sine løfter, er Arktisk i ferd med å gjennomgå en total forandring fra den kalde krigen til en arena for samarbeid om ressurser, miljø og mulig også klima. Bakgrunnen er folkeretten for havområdene som legger grunn laget for grensedragning i hav og på sokkel mellom kyststater. Havets folkerett var det store kompromiss mellom verdens nasjoner i regi av FN i og 80-årene. Allerede i midten av 1970-årene strakk havretten kjølen for fiskerisamarbeidet mellom nordmenn og russere. Det var midt i den kalde krigen. Norge og det daværende Sovjetunionen sto på hver side av de stengte grenser. Regjeringer kom og gikk. Hele regimer forsvant og gjenoppsto som nasjonalstater. Men norske og russiske forskere satt sammen og planla nesten uforstyrret kvotene for torsk, sei og lodde, alt basert på et forskningssamarbeid. «SÅ LANGT ER «KAMPEN OM NORDOMRÅ- DENE» ENDT OPP I ET FREDELIG SAMARBEID» 40 år senere har Norge og Russland utviklet et av verdens mest avanserte forvaltningsystemer for de bestander av fisk som vandrer i de to lands økonomiske soner. Mannskapene i Kystvakten kontrollerer egne og andre lands fiskere. Maskevidde på trål, kvoter, størrelsen på fisk og forbud mot utkast har uttrykt norsk suverenitetshevdelse bedre enn noe kanonbåtdiplomati. For to år siden forpliktet alle de arktiske randstater seg til å legge folkeretten til grunn for grensedragning i hav og på sokkel, med FN som garantist for et fredelig oppgjør om ressursene opp til Nordpolen. Den arktiske klimaendringen er en historisk sjanse til å påvirke nordiske nærområder til et fredelig samarbeid og en bærekraftig utvikling. Ingen land vil øke den politiske og militære spenningen i området. Den arktiske forbrødringen betyr ikke at området er uten problemer. Poenget er at ingen tvister mellom de arktiske statene kan løses med kuler og krutt. Dersom en konflikt mot formodning og i strid med folkeretten likevel bryter ut i nord, kan den like gjerne bli utkjempet mellom Nato-land. Men så langt er «kampen om nordområdene» endt opp i et fredelig samarbeid. Der må Nato finne seg i å spille annenfiolin til fordel for kyststater, som selv bestemmer omfanget av militær tilstedeværelse i området. 12 F MAI

9 klipp Lokalpatriotisme? I Ved å velge Ørland setter man landets sikkerhet i førersetet! Sør-Trøndelag, Orkanger, på lederplass Tilbake til start Det er utenkelig at Forsvaret skal redusere sin luftmilitære styrke i nord. Like utenkelig er det at politikerne har distriktspolitisk mot til å legge ned basen på Ørland. Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør i Avisa Nordland, Bodø Litt i tvil Innimellom blir jeg litt i tvil om Nato bør være i Afghanistan. Det er en vanskelig sak. Jeg tror de blir værende i år til. Sven Sved, (75) tidligere general inspektør for Hæren, til Ringerikes Blad Primæroppdraget Hvis Nato slipper helskinnet hjem fra den politiske og militære hengemyra i Afghanistan, er det tid for å tenke på primæroppdraget. Det er sikkerheten for Norge og de andre medlemslandene. Nordlys på lederplass Den nye tid Sverige har de siste årene i vekslende skala åpnet sitt territorium for utenlandske millitære. Slik forekom også i gamle dager, men da var det hysj, hysj. Robert Dalsjö, Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) til Tidningarnas Telegrambyrå 20 år siden Møtet med rekruttskolen førte til at norske unggutter drakk og røykte mer enn de gjorde før. En tredel av soldatene hadde fått skader på grunn av egen eller andres beruselse. Over 40 prosent av dem hadde enten før eller under rekruttskolen kjørt med promille, viste en undersøkelse blant rekrutter på Værnes flystasjon. Forsvarets boliger ble boliger til besvær. Etter mange års tjeneste fikk den pensjonerte obersten beholde tjenesteboligen. Men obersten bodde ikke i leiligheten. Han leide den ut til sønnen sin, som heller ikke bodde der. Sønnen leide nemlig ut til to arbeidsledige chilenere for fire ganger den husleien obersten selv betalte til Forsvaret. Lokalpatriotisme? II Vi i lokalavisa har brukt stempelet «Europas beste flybase» om Ørland hovedflystasjon. Ren og skjær lokalpatriotisme har enkelte hevdet om dette. Tvert imot... En slik definisjon sitter ikke løst. Fosna-Folket, Ørland, på lederplass Seiglivet sannhet Det er fortsatt «Gutta på skauen», Kjakan, Max Manus og hendelsene i sør som dominerer den norske krigsdebatten. Det paradoksale er at det er motsatt i utlandet. På kontinentet og i USA er det Narvik som gjelder når det kommer til Norge og den andre verdenskrig. Hans Kristian Amundsen, sjefredaktør i Nordlys, i Fremover, Narvik Irak Om ti år tror jeg historien om Irak vil vise seg å ha blitt god, om de bare greier seg gjennom de neste par månedene. Henrik Thune, forsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, til Dagbladet FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 10, 12. mai Klar for innsats «OK», tenkte jeg. Jeg vil gjerne reise opp og besøke broren min som er i sanitetsbataljonen i Bardu, sier Dorthe Nordby fra Kjerret. Niåringen ble SMS-innkalt til sesjon, ifølge Glåmdalen Historisk Hvorfor jeg er her? Jeg er her fordi jeg er opptatt av krigen. Oldefaren min, John M. Størseth, deltok nemlig i verdenskrigen. 11-åringen Kristian Størseth under Meråker historielags markering av 9. april 1940.Stjørdalens Blad 50 år siden Soldat Iver Bugge d.y. ved Feltartilleriets Øvingsavdeling nr. 1 i Fredrikstad vant hele kroner. Eller rettere sagt, han valgte pengene fremfor å reise jorden rundt med SAS for to. Den heldige soldaten løste et kryssord som resulterte i premien. Pengene skal settes på bok så fort jeg får hevet dem, og så skal de benyttes til studier, sa den snusfornuftige vinneren. De fleste av Forsvarets feltkjøretøy var år gamle, og Generalfelt - tøymesteren antydet overfor Mann - Noen fordeler Bare det å være oppvokst i Norge gir oss noen fordeler. Vi vet jo mye om det å være ute om vinteren. Å bruke skjerf og lue er lurt. Å ikke putte ting av metall i munnen når det er 20 minus ute lærte vi jo ganske så ettertrykkelig da vi var barn. Gorm Gunleiksrud, Alliert treningssenter, som har lært opp britiske Royal Marines i isklatring i Bá irjohka på østsiden av Porsanger, til Ságat Ødelagt arvegods En kvinne fra Eksjö sto i en stige og mistet sin krystallvase i gulvet da et JAS Gripen fløy over huset hennes. Nå krever hun erstatning. Tidningarnas Telegrambyrå FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 10, 9. mai skapsavisa at en gjennomgripende utskifting stod for døren. Kjøretøyene ble i sin tid mottatt under våpenhjelpprogrammet, men Norge kunne ikke forvente slikt utstyr i denne omgang. Arkivfoto: ARNE FLAATEN GENERALFORSAMLING: Annakvart år møtes dei tillitsvalde for å diskutere saker dei skal jobbe med. I veke 22 er Hæren vert for Landskonferansen 2010 på Setermoen. Drygt 150 menneske er samla når Landskonferansen opnar på Setermoen 31. mai. Annakvart år møtast dei tillitsvalde for soldatane for å gjere opp rekneskap og prioritere kva saker Tillitsmannsordninga skal jobbe med i komande periode. 80 delegatar møtar med røysterett, av dei er 20 befal. Utan røysterett møtar Vernepliktsrådet, observatørar og eit knippe gjestar. HUGS: Måndag opnas konferansen, med eit sosialt preg. Tysdag skal toårsmeldinga gjennom - gåast, og då blir det også ein paneldebatt kring verneplikta med representantar for Utanriks- og forsvarskomiteen. Dei fem fagkomiteane legg fram sine rapportar, som blir grunnlag for plenumsdebattar onsdag og torsdag. Det gjeld statusheving, innhald i tenesta, velferd/undervisning/prest, forvaltning og rekruttering av vernepliktige, samt helse, miljø og tryggleik. Norske soldatar har det bra, men det er framleis store utfordringar. Som kasernestandard, løn og innhaldet i tenesta. Dagpengane er no 145 kroner vi ynskjer løna løfta til 200 kroner, slik at det utgjer grunnbeløpet i Folketrygda. Soldatane bør få ein kompensasjon som står i forhold til oppgåvene dei utførar og i forhold til dei mange som ikkje kallast inn til teneste, seier landstillitsvald Styrk Norstrand. Forutan økonomien er realistisk trening ei prioritert sak for de tillitsvalde. I dag leverar fleire avdelingar berre eit minimum av militær trening til dei vernepliktige. Og dei tillitsvalde vil ha slutt på at soldatar skal ha ikkjemilitære oppgåve som leirsoldat, kjøkken - assistent og sjåfør. Deira meining er at ein skikkeleg soldatutdanning vil gje verneplikta legitimitet og heve statusen. Både forsvarsministeren, forsvarssjefen, alle fire generalinspektørane samt sjefen for personellstaben vil gjeste konferansen, som arrangeras i det nye leiarbygget på Seter - moen i Bardu kommune. Først var planen å ha konferansen på Bardufoss i Målselv kommune, men her fann dei ikkje egna lokale. TORBJØRN LØVLAND 17. mai er søknadsfrist for KvinnTopp ved Forsvarets høgskole. 14 F MAI dette skjer Klart for landskonferanse MAI Arkivfoto: THOMAS HAMMARSTRØM MØTE & SEMINAR 4/5: Atlanterhavs komiteens årsmøte i Oslo. 4-5/5: Sivil-militært kontaktmøte i Harstad. 5-6/5: Møte i militærkomiteen i Brussel /5: ADL-konferanse (trening og ut - danning) på Gol. 11/5: Konferanse i Berlin for landa som deltar i Nord-Afghanistan. 18/5: Nordisk feltprestkonferanse i Oslo. 19/5: Kvinnekonferanse i Oslo /5: Sjefsmøte i Barents-samarbeidet i Kainnu Finland /5: Nordisk forsvarsministermøte i Bergen. 27/5: Nato og kvinner, PRIO-seminar i Oslo. 31/5: Opning av landskonferanse Setermoen. (sjå omtale) KULTUR 7-9/5: Norsk Militær Tattoo i Oslo Spektrum. 8/5: Frigjeringsdagen markerast over heile landet /5: Forsvarssjefen på Veteran 2010 i England /5: Fransk internasjonal militær valfart til Lourdes. 26/5: Statsråd Grete Faremo opnar Festspela i Bergen. 27/5: Akershusfestlighetene 2010 åpner på Akershus festning med Wenche Myhre og Marinemusikken. 27/5: Heile Noreg syng med Forsvarets musikk i Harstad kulturhus. 28/5: Gjenerobringa av Narvik minnes med stort arrangement. 28/5: Operaoppsetning på Bergenhus ved Forsvarets musikkorps Vestlandet. IDRETT 27/5: Garnisonsmeisterskap i skyting i Bodø. 29/5: NROF si vårtevling i feltidrett Lørenskog. 31/5: Start for sommeridrettsveka på Sessvollmoen. ØVINGAR 3-7/5: Vårmauk med 2. bataljon på Skjold. 3-16/5: Kommandoøvinga Steadfast Juncture på Joint Warfare Center. 25/5: Orange Spring byrjar, øving med nederlandske soldatar tre veker i Indre Troms. 30/5: Belgisk treningsperiode startar i Finnmark. 31/5: Samhandlingsveke startar i Indre Troms. 31/5 11/6: Volcanex med åtte nasjonar på Ørland. ANDRE HENDINGAR 15/5: Minurcat i Tsjad avsluttes, medalje parade 26/5 på Sessvollmoen. 22/5: Heving av tysk Messerschmitt frå krigen i Nærøy. 27/5: Soldataksjonen avsluttes på Rockefeller i Oslo.

10 annonse «Etablere et årlig dialogmøte med representanter fra norsk kirkeliv, islam i Norge og Humanetisk forbund» «Innføre bønn på linje og minne - markering som civil religion-ritualer» «Alle nybygg av kapeller vurderes med henblikk på fleksibel religiøs og livssynsmessig bruk» «Tilsette rådgivere med spesialkompetanse på islam og humanetikk» «Arbeide for at andre personellgrupper enn feltprestene gjennomfører etikkundervisning». «Religionsnøytralitet innarbeides som bærende prinsipp for tilsetting av geistlig personell i Forsvaret» INGEN ENDRINGER: Feltprost Alf Petter Hagesæther tror ikke det blir noen endringer i Feltprestkorpset. aktuelt Fra ja til nei? Ja til feltimam, skrev F i fjor. Men det skjer neppe med det første. Husker du? «Et ledd i avkristningen av Norge», sa Dagfinn Høybråten (KrF) da utredningen kom i fjor. «Snikislamisering», sa Per Ove Width (FrP). «Det er uaktuelt å skille Feltprest - korpset fra tilknytningen til statskirkeordningen», sa da - værende forsvars - minister Anne-Grete Strøm-Erichsen i Stortingets spørre - time. Faksimile: F4, I fjor foreslo et utvalg å snu opp ned på store deler av religionsbetjeningen i Forsvaret. Nå sier en høringsrunde nei til flere av tiltakene. Med utgangspunkt i de svarene vi har fått, tror jeg ikke Feltprest korpset vil oppleve store endringer de neste ti årene, sier feltprost Alf Petter Hagesæther, Den vakte oppsikt da den kom i fjor utredningen «Religiøst mangfold og militær enhet», i regi av Feltprest - korpsets teologiske råd. Tiltakene var konkrete. Inn med feltimam og felthumanetiker. Færre religiøse seremonier. Ikke-religiøse lærere i etikkundervisningen i tillegg til feltprestene. Og et bredere religionskorps, som ikke nødvendigvis er forankret i Den norske kirke. 14 av 24. Feltprosten svarte med å sende utredningen på høringsrunde. Nå har han fått det han kaller «fakta på bordet». For selv om anbefalingene fra den katolske biskopen i Oslo, Islamsk råd, Human-Etisk Forbund, noen av biskopene og bispedømmeområdene, de teologiske fakultetene og en rekke avdelinger i Forsvaret bare skal være veiledende, så er de i alle fall tydelige. Av til sammen 24 konkrete tiltak, anbefales bare 14. Er du overrasket? Nei. Det er ikke uvanlig at en høringsrunde fører til endringer i en utredning. Nå må vi se på hvem som sier hva. Og selv om de fleste vil beholde Feltprestkorpset som det er i dag, så er de aller fleste enige om at vi ikke må stå stille. Det vil bli forandringer, om enn ikke så radikale og heller ikke så snart. Religionsnøytralt. Prosessen som endte med utredning, begynte egentlig i Da vedtok Vernepliktsrådet å jobbe for et religionsnøytralt forsvar. Det tror Hagesæther det kan ta lang tid å oppnå. Man kan vel si at utredningen er mer opptatt av at Feltprestkorpset skal utvikle seg mot likestilling mellom religioner enn det høringsinstansene er. Så Feltprestkorpsets teologiske råd er mer radikale enn høringsinstansene? Ja. Men det er ikke overraskende at representanter for Den norske kirke ønsker å beholde den posisjonen kirken allerede har i Forsvaret. Hvem bestemmer hva som skal skje med Feltprestkorpset Den norske kirke eller Forsvaret? Forhåpentligvis begge, i dialog med soldatene og andre tros- og livssynssamfunn. Blir som før. Utredningen foreslo å gjøre religiøse seremonier mer allmenne. Det sier høringsrunden nei til. Det var litt overraskende, innrømmer Hagesæther. Seremonier i Den norske har jo allerede fått et mer allment preg. Og mens utredningen ville opprette et religionskorps hvor alle religioner og livssyn er representert, anbefaler høringsrunden å beholde Feltprestkorpset stort sett som det er tett knyttet opp mot Den norske kirke. Utredningen jobbet ut i fra tre alternativer. Det tredje var å gi de forskjellige religionene og livssynene hvert sitt korps. Det er neppe aktuelt. Det er det bare Human-Etisk Forbund som ønsker. Prinsipielt er jo ikke dette dumt, men det kan bli vanskelig å praktisere. Høringsrunden sier også nei til «å sette i gang arbeid for å tilsette geistlig personell fra andre religioner og livssyn». Hva skjer da med eventuell feltimam? Vi kommer til å foreslå at Forsvaret knytter til seg rådgivere med spesialkompetanse på islam og humanetikk. Det anbefaler også høringsrunden, sier han. Disse rådgiverne skal imidlertid ikke tilhøre Feltprestkorpset. Forsvarssjefen trenger ikke en feltimam, han trenger en rådgiver innenfor islamsk kultur og religion. Det er soldatene som kan trenge en imam og det skal vi fortsatt legge til rette for. Alle skal ha rett til å praktisere sin tro eller livssyn, uavhengig av hvor stort behovet er. Dette handler om prinsipper. Misforståelse. Islamsk råd svarte aldri på høringsrunden. Det skyldes misforståelser, sier generalsekretær i Islamsk råd, Shoaib Sultan. Vi har flere synspunkter på utredningen. Vi ønsker blant annet et religionskorps hvor alle religioner og livssyn er inkludert. Er det behov for feltimam? Ja, det tror jeg. Det blir stadig flere muslimer i Det norske forsvaret, og da vil det være en naturlig utvikling. OLE KÅRE EIDE Foto: ARNE FLAATEN Savner interesse. Vi skulle ønske at det var større interesse for å utvikle Feltprestkorpset mot større religionspluralitet, sier landstillits valgt Odd Einar Tenden. Han mener at Forsvaret har et spesielt ansvar, all den tid vernepliktige kalles inn til tjeneste. Vernepliktsrådet har også vedtatt at alle soldater skal ha tilgang til åndelig veileder. Det bør ikke ligge noen hinder i veien for at soldater kan utøve sin religion eller sitt livssyn. Et religionsnøytralt forsvar er heller ikke et religionsfritt forsvar, men et forsvar hvor alle likestilles, sier han. Vi ser blant annet at høringsrunden ikke anbefaler å innføre seremonier på tvers av religioner. Det hadde vi gjerne sett at Feltprest korpset hadde lagt til rette for. Vernepliktsrådet er også overrasket over at nybygg av kapeller ikke foreslås vurdert med tanke på fleksibel bruk. Det som er positivt er at det anbefales å opprette årlige dialog - møter, sier han. 16 F MAI

11 Foto: TORBJØRN LØVLAND Mens Ivan (92) kjempet for Narvik, ble søsteren drept i bomberegnet Slaget om Narvik F MAI

12 GJENOPPBYGD: Krigsveteranene Ivan Vanje og Edvard Brenna (til høyre) fotografert på samme gatehjørne som bildet på høyre side. Foto: TORBJØRN LØVLAND 70 år etter krigsutbruddet er de to tilbake i byen de kjempet så tappert for å befri. På et hjørne ved «Gate 1» det som i dag er E6 gjennom byen, står de to og kikker. Gatehjørnet i dag minner ikke mye om hvordan Narvik så ut etter den allierte gjenerobringen i Halve byen ble bombet i grus. Verst så det ut akkurat der de to veteranene står og prater sammen. Minnene om krigsdagene i 1940 er ennå sterke. Ivar Vanje opplevde først å vinne kampen mot tyskerne våren1940, for så å få vite at søsteren Inger ble en av de 178 sivile ofrene. Lagfører. Vanje er fra Narvik, Brenna fra Vesterålen. Begge hadde gjort førstegangstjeneste i Svanvik i Finnmark før de møtte tyskerne i Ofoten. Jeg kjørte drosje i Narvik da jeg ble innkalt til seks måneders verneplikt høsten 1938, og ble dimittert i april Litt ut i januar 1940 ble KAMPENE I NARVIK Begge var øyenvitner da Narvik Ivan Vanje (92) og Edvard Brenna (91) jaget tyskerne fra Narvik i jeg innkalt til nøytralitetsvakt på Setermoen, og vi fikk i oppdrag å holde stillingen på Fossbakken til Infanteriregiment 16 hadde mobilisert, forteller Vanje. Brenna avløste Vanje i Svanvik våren 1939 og var også korporal da han ble dimittert for å begynne på landbruksskole i Bodø. Den utdannelsen ble brutalt avbrutt av mobiliseringen i aprildagene Etter mye om og men kom jeg meg nordover til Finnsnes med båt og deltok i en transport av tyske fanger til øya Skorpa i Kvænangen, før kompaniet mitt dro sørover for å møte tyskerne i Gratangen. Jeg var geværlagfører i første bataljon IR 15 og endte opp mot Bjørnfjell, hvor tyskerne var i ferd med å bli presset inn i Sverige, forteller Brenna. Han gjorde senere en karriere i Luftforsvaret. Kulene suste. Det var malmbanen fra Kiruna som gjorde Narvik så vik- PS 28. mai blir det en større markering av 70-årsdagen for gjenerobringen av Narvik. «VI VAR REDDE DA VI SATTE I GANG I GRATANGEN» EDVARD BRENNA, KRIGSVETERAN var fælt, erindrer Ivan Vanje. Fjelltoppen Roasme ga ham utsikt til byen. Og foruten at han pådro seg skyttergravsbein og ofte tenker på de døende som roper etter vann, har han fått et spesielt forhold til denne fjelltoppen på drøyt 800 meters høyde. Han står ofte og ser mot Roasme i klarvær, og da kommer tårene. Kanskje fordi han vet at omtrent samtidig som han under sterk ildgivning inntok fjellet for 70 år siden, ble søsteren drept av den allierte skipsgranaten i Narvik. Det er min senskade, sier han stille med tårevåte kinn. Ivan Vanje begynte å jobbe på jernbanen i 1940, hjemmet ble gjenopptig for krigsindustrien. Med overraskelsestaktikk og senkingen av panserskipene Norge og Eidsvoll inntok nazistene byen omtrent uten motstand. Men de neste ni ukene ble blodige også for de seiersvante tyske soldatene. Vi var redde da vi satte i gang i Gratangen. Vi visste at tyskerne ikke var langt foran oss. Men det tok noen dager før vi kom på virkelig nært hold, forteller Brenna. Vanje var mitraljøselagfører i andre bataljon i IR 15. Da de nærmet seg Rombaksfjorden nordøst for Narvik, ble han avgitt til en avdeling fra den franske Fremmedlegionen som kjentmann. De skulle landsette to franske og en norsk bataljon over fjorden mot tyske styrker som var vel etablert i stillinger på den andre siden. På en rekognosering skjønte han alvoret: Oppe ved Trollvannet hørte jeg lyden av en kule. Jeg skjønte at vi var oppdaget av tyskerne. Kula sneiet hjelmen til legionæren jeg fulgte. Han bare ristet på hodet. Noe senere drepte en tysk granat mange legionærer på Øyjord, stedet hvor landgangen startet, forteller Vanje. Han fulgte legionærene over Rombaksfjorden i en landgangsbåt. Det første som møtte ham i fjæra på Narviksiden, var en død tysker. ble bombet til en grushaug Truffet av granat. Kampene i det bratte terrenget var så harde at noen legionærer snudde. Det fløt mye blod, men til slutt trakk de tyske soldatene seg innover mot Sverige. Jeg tok turen inn i byen, og da tok seiersrusen en brå slutt, forteller en beveget Vanje. Det hadde seg nemlig slik at familiens hus lå like bak det tyske hovedkvarteret. Det var farlig å oppholde seg der, derfor hadde familien evakuert. Men Vanjes søster Inger (17) og to venninner tok turen til huset en av dagene. Da ble det truffet av en granat. Alle ble drept. Dette må ha skjedd tre uker tidligere, omtrent da troppen vår inntok en viktig tysk stilling på Roasme på nordsiden av fjorden. Jeg visste ingenting om det da, forteller Vanje spakt. Fæle minner. Mot Roasme måtte de dra Colt-mitraljøsene på kjelker. Underveis i tykk snø og tåke fikk de flere skuddsalver mot seg i nokså åpent lende. Til slutt klarte bombekastere å presse tyskerne vekk. På fjelltoppen lå flere døde og skadde tyske soldater. De døende ropte «wasser», det MINNE: Ivan Vanje var mitraljøselagfører våren Her med en Colt på Krigsminnemuseet i Narvik. Foto: TORBJØRN LØVLAND «DE DØENDE ROPTE «WASSER», DET VAR FÆLT» IVAN VANJE, KRIGSVETERAN aktuelt UTBOMBET: Store deler av Narvik sentrum lå i ruiner etter at de allierte klarte å ta tilbake byen i mai Foto: NORDLAND RØDE KORS KRIGSMINNEMUSEUM bygd og han traff Regine som han få år seinere giftet seg med. Mistet kontrollen. Edvard Brenna opplevde også kamper der troppen tok seg fram mot Bjørnfjell. Soldatene hørte om tyske seire ute i Europa, men felttoget i Ofoten gikk de alliertes vei. De ventet bare på ordre om et siste framstøt mot Sverige, og trodde det var ytterligere forsterkninger som kom med båter til Narvik. Men det viste seg å være skip som skulle hente de utenlandske soldatene hjem. De allierte hadde besluttet å konsentrere seg om det sentrale Europa, og tyskerne fikk igjen kontrollen over Narvik og den krigsviktige jernmalmen. Brenna begynte i 1945 på befalsutdanning, han var innom Heime vernet, Storskog grensestasjon og Tysklandbrigaden, før han fikk et yrkesaktivt liv i Luftforsvaret. Han bor på Bardufoss og har alle militære ferdighetsmerker i gull med diverse stjerner. Han er som Vanje i uforskammet god form, alderen tatt i betraktning. Nå skal begge minnes seieren i Narvik på en verdig måte. De er kanskje blant de siste øyenvitnene. TORBJØRN LØVLAND 20 F MAI

13 Arkivfoto: KIM HENNING BJORHEIM/FMS aktuelt Nye Kvinn Topp: annonser GRIP SJANSEN, JENTER! 1. ledersamling i uke 36: «Kvinnelist og kvinnekraft» 2. ledersamling i uke 43: «Flink gutt, snill pike» 3. ledersamling i uke 49: «Tale er sølv å tie er tull» 4. ledersamling i uke 10 (2011): «Leder eller museumsvokter» 5. ledersamling i uke 17 (2011): «Kvinner på randen av ledelse» Antall deltakere: Søknadsfrist: 17. mai LuPro (lederutvikling for sivile - kvinner og menn) 1. samling i uke 39: «Relasjonsbygging i team» 2. samling i uke 46: «Verdibasert ledelse» 3. samling i uke 5 (2011): «Kommunikasjon og lederskap» 4. samling i uke 14 (2011): «Perspektiver på ledelse» 5. samling i uke 21 (2011): «Min lederfilosofi» Antall deltakere: ca 20 Søknadsfrist: 17. mai Det er Forsvarets høgskole som iverksetter nysatsing på leder - utvikling av kvinner gjennom programmet «Nye Kvinn Topp». Parallelt med dette kurset vil altså et lignende tilbud bli gitt til sivilt ansatte, både kvinner og menn. De som får plass, må i begge tilfeller sette av tid til fem én-ukesøkter, som starter til høsten og avsluttes neste vår. Det nye kvinneprogrammet vil blant annet rette oppmerksomhet mot det vi kaller det feminine fortrinn, forteller kontreadmiral Louise Dedichen, som selv var igjennom et Kvinn Topp-kurs for noen år siden. Foto: ARNE FLAATEN Nye grupper med kvinner i Forsvaret skal få anledning til å utvikle seg til ledere. Fortrinnet innebærer at kvinner, som er i mindretall i Forsvaret, gjerne får ekstra oppmerksomhet i et mannsdominert miljø. Kurset vil bidra til å definere oppmerksomheten som noe positivt, og det skal få deltakerne til å ruste seg til å ha en synlig rolle, sier hun, som peker på at det feminine fortrinnet også kan utnyttes i internasjonale operasjoner, når det for eksempel skal oppnås kontakt med lokalbefolkningen. En annen side ved lederutviklingen av kvinner er at den vil kunne virke som et langsiktig tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret og bidra til at flere blir værende, tror hun. PS Sivile utgjør en tredel av alle ansatte i Forsvaret. Egne opplevelser. Når unge kvinner ser at det går an å stige i gradene, vil det være lettere for dem å ta et militært yrkesvalg, forklarer høgskolesjefen. Hun påpeker at selv om opplegget, som starter til høsten, handler om lederutvikling, så er ikke ledelse noe man først og fremst lærer i et klasserom. Ledelse lærer man ute, der det praktiseres. Hva er det da deltakerne skal lære på kurset? De skal lære å kjenne seg selv, og de skal få en trygghet med seg videre. Noe av det viktige med slike sam linger er den erfaringen de kan dele med hverandre. De skal kunne møte gruppen og få svar på om egne opp levelser i hverdagen er unike eller om det er slik for alle, forklarer Dedichen. Veivalg. Det er ingen spesielle fysiske krav, men de som søker må være motiverte, våge å være leder og ha «bein i nesa» de bør ha et ledertalent, rett og slett. Når Forsvaret sliter med å oppfylle kvinnemålsettingen, så er det ikke først og fremst fordi unge jenter ikke finner veien til Forsvaret. Problemet er å holde på dem. Og selv om de skulle ta en befals- eller krigsskoleutdanning, er det ingen garanti for at de blir værende. Det kritiske punktet er når kvinner er rundt 35 og har fått barn. Da vurderer de gjerne om de skal fortsette, forteller Dedichen. Selv søkte hun seg bort av nysgjerrighet til om hun gikk glipp av noe i det sivile. Men raskt fant hun veien tilbake. Sivile ledere. Orlogskaptein Geir Haukenes er den ved Forsvarets høgskole som har et daglig ansvar for lederutviklings - programmene. Han slutter seg til sin sjefs entusiasme for leder - utvikling av kvinner og forklarer at når skolen nå kan sette i gang, så er det blant annet fordi det er politisk vilje til en slik satsing. Det er ingen tvil om at det ligger en merverdi i å få kvinnene frem i en militær organisasjon, sier Haukenes, som også står i spissen for tilbudet til de sivile. Tilbudet for sivile, enten de er ledere eller kan tenkes å få en lederrolle, er å få mulighet til å bygge opp en kompetanse. Hver enkelt skal bli bevisst sin egen lederrolle, og de skal få brynet seg på kommunikasjon, forteller Haukenes. JAHN RØNNE 22 F MAI

14 GO KLEMMEN: Hugo «Serpent» Aasberg får godklemmen av «Viper» (t.h.) - som ikke ønsker at F bruker hans fulle navn. aktuelt 24ARVEN Disse gutta fører opplevelsene fra utenlands - tjenesten videre i MC-klubben Legacy Vets. F MAI

15 MC-VETERANENE MC-TID: Mai er MC-folkets høytid, og 8. mai ruller medlemmene i Legacy Vets på veien for å markere frigjøringsdagen. «DET ER MOTORSYKKEL MED TO ROM OG KJØKKEN, EN CRUISER» ODDMUND «BULLDOG» ANDERSEN om sin nye motorsykkel 26 Det brummer og bråker. Høyt. Stillheten i nabolaget i Lommedalen er brutt. Pensjonisten i huset tar gardinen til side og kikker ut. Kvinnen som lufter hunden, tar den til seg og stopper opp langs veien. Et par overtidsarbeidende dekkskiftsarbeidere over gata slipper det de har i hendene, legger armene i kors og snur seg for å se. Det formelig eksploderer i eksospottene fra flere Harley Davidson motorsykler og et par «riskokere» før de sorte skinnvestene ruller ut på veien. Forsvarsveteranene i Legacy Vets har fyrt opp motorsykkel - sesongen. Det er bare å holde seg for ørene. Krom er pusset, kjeder er oljet, og bensintanken er full. Snøen har så vidt blitt borte fra veiene. Og da begynner straks sommer fuglene å fly i store og små motorsykkelmager. Sosialt. Lang over maten. Grillen er varm, roper grillmester Stig «Stig» Rusten. Kjøtt og pølser finner veien til gassgrillen. Samtidig ordnes tilbehøret. Motorsykkelsesongen 2010 åpnes med grillmåltid i lokalene til Legacy Vets i Bærum. Kameratskapet her gir meg mye. Jeg treffer venner, veteraner og motorsykkelinteresserte på ett og samme sted. Vi kan snakke om alt, uansett Legacy Vets Startet som en MC-klubb for Vietnam-veteraner i USA i Har siden blitt utvidet med klubber rundt om i Verden, blant annet i Norge. hva det skal være, sier Oddmund «Bulldog» Andersen (37) fra Bergen. Han har vært i Kosovo, Irak, Afghanistan og er nå i Tsjad som 12-7-skytter på et brønnborerlag. Han er på en svipptur hjem fra Tsjad for å hente sin nye motorsykkel, en Harley Davidsson Electra Glide. Importert fra USA og levert på havna i Arendal. Det er motorsykkel med to rom og kjøkken, en cruiser, sier han, og gliser. Minner for livet. Det er sju år siden Legacy Vets Scandinavia startet opp. Det var medlemmer fra MC-gruppa til Norske Veteraner fra Internasjonale operasjoner (NIVO) som startet det hele her i Norge. De har erfaring fra «MANGE AV OSS SOM ER HELGE- PAPPAER» PER CHRISTIAN «PEKKA» JACOBSEN Afghanistan, Irak, Somalia, Tsjad, Libanon, Bosnia og Kosovo. For to år siden etablerte de seg i lokalene i Lommedalen. Her har de mekkerom, bardisk, kjøleskap, benker, bord og stoler. Og masser av minner fra tiden ute i aktiv tjeneste. På veggene henger crester fra tiden i utlandet, det aller meste er fra Libanon. Vi fikk dem av Forsvarsmuseet, forteller Per Christian «Pekka» Jacobsen. Han er drivkraften og organisatoren i klubben. Mange av oss er helgepappaer. Ofte tar vi barna med oss hit. Da leker vi, griller eller arrangerer juletrefester. Ungene stortrives, sier «Pekka». Økonomisk støtte får de av veteranforeningene. F MAI

16 MC-VETERANENE GRILLÅPNING: Stig «Stig» Rusten er grillmester i Legacy Vets. I bakgrunnen står fra venstre Trond «Tee» Myrvang, Kjetil «Bowfinger» Ulriksen og Jan Frode «Jafnee» Nees. TYDELIG MERKING: Veteraner både fra Libanon og Tsjad er med i MC-klubben. I mars var flere i MC-klubben på foredrag med forsvarssjef Harald Sunde i Bærum. 8. mai kjører de fra Grini til Vestre gravlund og Akershus festning når frigjøringsdagen markeres. Negativt fokus. De medlemmene F møter, roser fellesskapet i MC-klubben. Det er aktiv kameratstøtte. Vi prater om alt mulig, for det meste blir det tjenesten i utlandet, opplevelsene og selvfølgelig motorsyklene. Det er viktig at vi tar vare på hverandre. Alle her har jo kommet hjem, men ikke alle er helt «hjemme» ennå mange tenker mye, sier Pekka. Han har selv erfaring som sanitetssoldat i Bosnia i Hva gjør dere med det? Oftest er det nok å ta kontakt, vise at man er til og prate med vedkommende. Da blir tankene opptatt med annet enn minnene, sier «Pekka». Mange forbinder MC-klubber med kriminalitet og noe negativt. Flere steder er forsvarsvete - raner havnet i miljøer som delvis er på kant med samfunnet. Enkelte har endog fått en kriminell løpebane. Hvordan er «ståa» her? Det har vært veldig mye fokus på det negative med MC-klubber. Men vi er ikke sånn, sier Oddmund «Bulldogg» Andersen og ber om å bli trodd. Men hvor gjemmer dere dopet da...? He, he. Ja, ja... La meg si det slik: En gang jeg gikk av sykkelen og inn på butikken, ble jeg stoppet av noen åringer som spurte: «Hva har du gjort da?» Eh...hva jeg har gjort? svarte jeg. «Ja, du er jo sånn skummel motorsyklist med svart vest», svarte de. Og så ler bergenseren høyt før han blir alvorlig: Jeg er 100 prosent sikker på at mine brødre er ok. Vi har god kontakt med klubbene i statene og er fokusert på å holde oss lovlydige. Hvis noen ødelegger det, ødelegges dette for alle. PAAL RAVNAAS Foto: ARNE FLAATEN EFFEKTER: En av hyllene i klubbens lokaler er fylt av gamle minner. Nytt veteranbegrep. MC-klubben i Lommedalen er et eksempel på det nye veteranbegrepet. Det mener sjef for strategi og utviklingsavdelingen i Forsvarets avdeling for kunst og kultur (Fakt), Jan Erik Raanes. Veteraner er ikke bare år og har deltatt i 2. verdenskrig. Her er jenter på 22 og menn på 43 som har ferske opplevelser vi må forholde oss til, sier han, og understreker Fakts rolle i forholdet til en MC-klubb: Vi skal ha en indremedisinsk betydning ved at vi viser å inkludere bredt. Det skal vi blant annet gjøre via veteransenteret på Bæreia, som er inne i en slags forvandlingsprosess. Vi må nå nye målgrupper og inkludere et mer variert tilfang av interesser. Husk: Veteran er ingen diagnose, det er en hederstittel. Det er folk med erfaring, kompetanse og ressurser. annonser 28 F MAI

17 Limmotjenesten Tidligere har vi besøkt: Bodø hovedflystasjon (F3) KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4) Hvor: Shape, Mons mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste. Brussel Mons ILLUSTRASJON: GRAPHIC NEWS/F Kort om Tobias SJÅFØREN: Til høsten bytter Tobias Grimstad Audis luksusbil med kollektivtransport i Oslo. Korporalen skal nemlig bli student på heltid. Navn: Tobias Grimstad Alder: 20 år Hjemsted: Tjøme Sivil status: Singel Rekruttskole: Madla Tjenestetillegg: 163,40 kr (pluss 283 kr utenlandstillegg), per dag meter: 11 min. og 23 sek. Merker: Friidrettsmerket Det beste: Å jobbe i et internasjonalt miljø Mest pes: Lange dager og helgejobbing Dimmedato: 30. september Favorittnettsted: Wikipedia Favorittspill: Fifa 10, Call of duty og Modern Warfare 2 Fritidsinteresser: Alt med ball, musikk friluft- og båtliv. Utdanning: Treårig allmennfag på videregående og Exfac, Exphil og komparativ politikk ved Universitetet i Oslo 30 Tobias Grimstad kjører luksusbil i førstegangstjenesten. Like utenfor den belgiske byen Mons bak høye gjerder og porter voktet av militærpoliti gjelder ikke lenger belgiske lover. Her bestemmer Nato. Bak skranken i vakta sitter en kort og strihåret slovakisk sikkerhetsoffiser. Med bister mine signerer han et skriv som gir F lov til å ta med kamera så lenge reglene blir overholdt. Bilder kan bare tas på det norske området. Det er noen som slår seg litt vrange av og til, og alle er ikke like hjelpsomme her, sier Grimstad. Nato-tjeneste. I hjertet av Europa, i Shape viser tjømlingen Tobias Grimstad, sin arbeidsplass. Kaffe - koking, kjøreoppdrag, arkivering av regninger og posting av brev, er bare noen av oppgavene Grimstad utfører i sin internasjonale førstegangstjeneste for Norge. Nå skal jeg til den lite serviceinnstilte belgiske postdama, forteller 20- åringen i det vi passerer amerikanske og italienske offiserer som haster forbi i den store hovedbygningen i Shape. Hun var overraskende hjelpsom denne gangen, konkluderer Grimstad etter ti minutter snilegang i det som knapt kan kalles en kø før han småspringer videre et knippe konvolutter lettere. «VI HAR ET VELDIG GODT RYKTE HER I NATO» TOBIAS GRIMSTAD Mini-by. Korporal Tobias Grimstad avtjener førstegangstjenesten som få er forunt. Drøyt 70 vernepliktige søkte seg til utenlandstjeneste samtidig som ham, men bare seks kom gjennom nål - øyet. Grimstad var én av de få utvalgte. Etter flere intervjuer hvor Forsvaret blant annet testet engelsk- og franskkunnskapene, ble han administrasjonsassistent og National Military Representative (NMR) ved det norske kontoret i Shape. Det var i desember. Etter fem måneder i den lille internasjonale «byen», som huser fra et titall land, har han blitt trygg på det internasjonale miljøet. Det er en helt vanlig førstegangstjeneste, hevder han. 20-åringen fra sommerperlen Tjøme i Vestfold er ikke ukjent med lengre utenlandsopphold. Faren jobbet nemlig i Shape, og Tobias tilbrakte tre år ved skolebenken inne på det bevoktede Nato-området. Nå er imidlertid skolebøker byttet ut med Sjøfors varets permuniform. Rekognosering. I likhet med resten av ti vernepliktige i Shape, er Tobias nøye med å se skikkelig ut. Det skal ikke være noen skjeggstubber og i hvert fall ikke langt hår. Det er en del av jobben når man omgås distinksjoner og høytstående offiserer fra mange ulike land. Selv om praten i den norske kontingenten er løs, ledig og uformell, gjelder ikke det samme prinsippene overfor representanter fra andre land, forteller Grimstad. Alle vi omgås, skal få et inntrykk av at vi er militære, og at vi er «stand up». Vi har et veldig godt rykte her i Nato, sier han i det vi er i ferd med å ta en kjøretur med tjenestebilen, Audis luksuslimousin A8. Drøyt 300 hestekrefter brummer under panseret. Kanye West og diverse hip hop-rytmer dunker ut av høytalerne, og det tyske motormonsteret glir ned veien, nesten umerkelig. Jeg har ikke noe i mot å kjøre denne bilen, gliser Grimstad. Pomp og prakt. Likevel er det ikke en fornøyelsestur 20-åringen tar oss med på. Han kjører opp ruten til en restaurant hvor NMR-sjefen, kontreadmiral Arild Sandbekk, skal treffe noen høye herrer dagen derpå. For på det bokstavlig talt lukkede samfunnet i Shape er det viktig å ivareta en viss stil. Og det er definitivt ikke populært å komme for sent. Hver eneste morgen blir Sandbekk hentet i et stort hus noen få hundre meter fra Shape. Jeg har på hansker og lua hver gang jeg kjører sjefen. Det viser hvem som sitter på, forklarer Grimstad idet Visste du? Shape står for Supreme Headquarters Allied Powers Europe vi parkerer doningen utenfor hovedinngangen. I løpet av uken blir det mange kjøreoppdrag for Grimstad og et knippe andre som gjennomfører førstegangstjenesten i dette Nato-hovedkvarteret. Kontoret. Klokken har passert tre på ettermiddagen og Grimstad, og kollega Thomas Leary er i ferd med å betale dagens regninger. Telefon, strøm- og gassregninger arkiveres og dekkes for offiserene. Norwegian NMR-office, svarer Grimstad. En stri strøm av telefonhenvendelser, om stort og smått, besvares av de to vernepliktige på det norske kontoret. Det veksler mellom norsk, engelsk og fransk. «Business as usual» i Belgia. ØYVIND FØRLAND OLSEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F MAI

18 Forsvarssjefens internrevisjon aktuelt Ble etablert 1. august 1996 som del av omorganiseringen av Forsvarets øverste ledelse. Nedlagt ved årsskiftet 2000/2001. Gjenopprettet som faggruppekontroll i Forsvarsstaben våren Nedlagt og opprettet som revisjonsgruppe i Forsvarsstaben. Nåværende internrevisjon ble opprettet 1. juni Teller syv personer og har til hensikt å drive rådgivning for å tilføre merverdi og forbedre Forsvarets drift. Skal utarbeide risikobasert revisjonsplan, gjennomføre internrevisjon og administrere Forsvarets sentrale varslingsplan. Orden i eget hus Selv om Riksrevisjonen nærmest har gitt Forsvaret det glatte lag, er Forsvars sjefens internrevisjon langt fra satt ut. Der jobbes det for å ta brodden fra fremtidig kritikk. TALL OG RÅD: Det går ofte i tall når Internrevisjonen inspiserer Forsvaret, men de ser også på styringssystemer og evnen til å håndtere risiko. Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN Det er ikke lett å legge om kursen i en stor organisasjon. Det tar tid, men vi arbeider planmessig for å forbedre svakheter. Og vi ser gjerne at vi kan komme riksrevisor Jørgen Kosmo og hans folk i forkjøpet og gjøre kritikk til skamme, forklarer sjefen for Forsvarssjefens internrevisjon, Lene Svenne. Hun forstår, og er langt på vei enig i, konklusjonene fra Riksrevisjonen om at situasjonen er alvorlig spesielt innenfor økonomistyring og vedlikehold av stridsevne. Hvor mye kan du og dere bebreides for at Riksrevisjonen stadig har alvorlige anmerkninger overfor Forsvaret? Vår virksomhet ble etablert for tre år siden, og jeg må medgi at det ble en noe tung start, som å gå i en lang motbakke. Nå er vi i gang, og resultatet vil nok vise seg. Likevel, vi kan aldri garantere 100 prosent at all kritikk vil forstumme. Er du enig i kritikken? Deler du hans bekymring? Jeg kan ikke umiddelbart stille meg bak alle hans vurderinger, men det er ingen tvil om at Forsvaret har et forbedringspotensial, sier Svenne, som påpeker at hun og Kosmo leder virksomheter med helt forskjellige mandater. Riksrevisjonen tar for seg hele prosessen fra politiske gitte føringer til gjennomføring og for hele forsvarssektoren. Det området som vi i internrevisjonen har oppsyn med, begrenser seg til det som forsvarssjefen har ansvaret for. Og her ser jeg grunn til optimisme. Det skjer stadig forbedring av virksomhetsstyringen, forteller hun. Sjekker status. Internrevisjonen til Lene Svenne skal sørge for at hele den militære virksomheten styres ef- Visste du? HEL (Holdninger, etikk og ledelse) er en handlingsplan iverksatt av Forsvars departe - mentet for å skape bevissthet rundt holdninger og etikk. fektivt og pengevennlig; en innsats for at forsvarssjefen kan holde orden i eget hus. Hun er i tillegg gjerne med på å bruke et annet bilde av oppdraget; de er oljekannen som smører maskineriet. Nå har hun og hennes seks medarbeidere i en lengre periode gått inn for å dryppe oljedråper over lokale driftsenheter. I praksis går det ut på at vi tar runden rundt til dif-sjefer (dif=driftsenhet i Forsvaret, red. anm.) for å se på styringssystemene og evnen til å håndtere risiko. Det er ikke regnskapene vi vil se på denne gang. Spørsmålet vi stiller sjefen, er rett og slett: «Hvordan sikrer du at du har kontroll med virksomheten?» Deretter ser vi hvilke råd vi kan gi til hver avdeling om måten den kan drive god styring og kontroll på, sier den statsautoriserte revisoren, har takket ja til en stilling i Kongsberg-gruppen. Der begynner hun i mai. Trenger flere sivile. Lene Svenne håper at Forsvaret vil forsterke forvaltningsutdanningen. Det mener hun det er stort behov for. Forsvaret er så komplisert og bruker så mye av samfunnets midler at det holder ikke bare med generell militær utdanning. Mange av stillingene burde være sivile. Da kunne vi unngå den stadige sirkuleringen av personale i stillinger med ansvar for styring og økonomi. Arbeids - området for mange av stillingene kan sammenlignes med viktige stillinger innen administrasjon og økonomi i store sivile bedrifter, fremholder hun. Fikk ros på konferanse. Noe annet som hviler på internrevisjonen, er å administrere Forsvarets sentrale varslingskanal. Vi får en rekke henvendelser og har klart å få til en god saksbehandling. Det er mest snakk om vanskelige personalsaker. Dermed forebygger vi det som kan ende opp som saker i mediene. Vi har også fått noen varslinger om mulig korrupsjon, men der har vi ikke funnet straffbare forhold, forteller hun. Hun sier at i den sammenhengen kommer arbeidet med Holdninger, etikk og ledelse (HEL) inn. Tidligere i vinter var Svenne leder for en nordisk konferanse om internrevisjon i forsvarssektoren. Der kom det frem at vi jobber nokså likt i Norge og Sverige, og til dels Finland. I Danmark har de nærmest rollen som riksrevisjon, forteller hun, og legger til at den norske varslingskanalen vakte oppmerksomhet hos de nordiske kollegene. JAHN RØNNE Foto: IDA-KRISTIN GULDBRANSEN «VI SER GJERNE AT VI KAN KOMME RIKSREVISOR JØRGEN KOSMO OG HANS FOLK I FORKJØPET OG GJØRE KRITIKK TIL SKAMME» LENE SVENNE 32 F MAI

19 Foto: ESIM GAMES Dataspill skal gjøre norske soldater bedre. dokument SPILLER EN ROLLE 34 F MAI

20 FORSVARSSPILLET dokument Læringsspill I motsetning til kommersielle spill har seriøse spill et utdanningsformål, altså ikke underholdning. Spillene vektlegger i større grad realisme, kunnskap og trening framfor underholdning. Seriøse spill brukes av blant andre militæret, helsevesenet og skoler. I motsetning til tradisjonelle simulatorer, som krever dyrt utstyr og vedlikehold, er seriøse spill billige å kjøpe og bruke. De kan spilles på en helt vanlig PC. I Forsvaret spiller de hovedsaklig «Virtual Battlespace 2» og «Steel Beasts». Det første seriøse spillet går for å være «Army Battle Zone», dette ble utviklet av spillprodusenten Atari for det amerikanske forsvaret i SPILLET: Espen Solberg (nærmest) og Thomas Brott på Linderud gikk på en smell da flere i kompaniet ble sprengt av russerne. «DET ER IKKE SÅNN AT DU BLIR KON GE I FELT AV Å SPILLE PC-SPILL» ERIK TORP, MAJOR Granatene spruter ut av kanonløp, og artilleriild dundrer i bakken med ødeleggende resultat. Fienden snirkler seg sakte langs angrepsaksene. I Nittedal er kampen mot fienden allerede godt i gang, og utfallet er ennå ikke avklart. Men flere stridsvogner er sprengt eller uskadeliggjort, og bebyggelsen i Akershus-kommunen står i fyr og flamme. Virtuelt. Heldigvis er det bare krig på liksom en voldsom introduksjon til virtuell mekanisert krigføring for 18 kadetter ved Krigsskolen på Linderud leir. De sitter oppslukt og frenetisk tastende foran PC-skjermene. Espen Solberg er én av dem som får en uvant krigs- og taktikkleksjon på dataspill. Jeg er egentlig vant til å åle meg rundt i skogen, så det å sitte foran en skjerm er ganske uvanlig for meg. Men det går foreløpig veldig greit, forsikrer 25-åringen. Prosjektet. Espen Solberg og resten av soldatene fra 2. kull ved Linderud er prøvekaniner. Dataspill skal gjøre dem til bedre offiserer i Forsvaret. Instruktør og den fremste drivkraften bak prosjektet, major Roar Wold, forteller at de er helt i startgropen. Kadettene som har møtt opp, gjør det på fritiden for å stille best mulig forberedt når tastetrykkingen for alvor trer i kraft. Akkurat nå nærmer det seg «informasjons-overload» av hva de kan ta inn av inntrykk, sier Wold, samtidig som desperate soldathender griper om musene for å besvare ilden fra fienden. Prosjektet starter i mai og er et ledd i Krigsskolens taktikk- og ledertrening. Det vil komme som et nyttig tilskudd til tradisjonell trening, mener Wold. Han får støtte av Espen Solberg, som for anledningen er kompanisjef for gruppa som despe- Visste du? Gjennomsnittsalderen for «gamere», altså spiller av PC-og konsoll - spill, er 23 år i Norge. rat kjemper for å overleve. Taktisk er dette helt suverent. Du har en helt annen mulighet til å teste ut planene dine sammenlignet med vanlig undervisning i et klasserom. Ramboforbud. Det er noe av det samme som skjer på Rena. På en dataskjerm ruller en stridsvogn av typen Leopard 2 sakte, ubønnhørlig fram i lendet. En soldat løper bak og ved siden, skyter litt umotivert rundt i terrenget. Etter hvert sikter han seg inn på en annen medsoldat og fyrer av en skuddsalve. Treff. Soldaten segner om, faller til bakken og kryper et par meter før han blir liggende livløs. Fs utsendte fotograf har nettopp forbrutt seg mot samtlige regler for hva en seriøs spiller bør gjøre. Med mus og tastetrykk har han nemlig skutt en virtuell kamuflasjekledd kompis. Strengt forbudt selvfølgelig. Ordre og instrukser fra overordnede skal følges akkurat som i Forsvaret ellers og rambotaktikk er ikke tillatt. Det er først når soldatene tar spillet på alvor at de får utbytte av tastetrykkingen. Virtuell virkelighet. Fra hjørnekontoret bak glass og trevirke ved Hærens taktiske treningssenter (HTTS) på Rena, forteller major Erik Torp og overingeniør Jan Erik Blix om fordelene med den virtuelle krigføringen eller «spillbaserte prosedyretrenere» som de innvidde liker å kalle det. Vi møter litt skepsis fordi de fleste anser det som skjer på en dataskjerm som ren underholdning. Men dette er ikke underholdning, det er faglig trening, sier Torp. 36 F MAI

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både 24.11.1984 På skråss mysterium Marit tenkte ofte på hva som skjer efter at vi dør, og mamma og mormor hadde fortalt at når vi dør, blir vi engler, og får vinger. En dag sto Marit og så på mamma, som skulle

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien.

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Var aldri redd Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Åshild Eidem (tekst og foto) Hun kan ikke

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN

INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN 5 Januar 31 Mars 2015 FAST PROGRAM: Tirsdag kl. Torsdag kl. kl.18.00 Koinonia Fredag kl. kl.18.00 FAbu-klubb Søndag kl.emøte kl. INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN Bryne korps (menighet) Mandag kl.19.00 Fellesmusikk

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

ANNONSE. Gøril Johansen har vært 13 år i utlandet for UD. Nå sendes hun til Tromsø for å utvikle Arctic Frontiers.

ANNONSE. Gøril Johansen har vært 13 år i utlandet for UD. Nå sendes hun til Tromsø for å utvikle Arctic Frontiers. Meny Bli abonnen LØRDAG 5. DESEMBE 2015 5. DES 2015 ANNONSE ARCTIC FRONTIERS TROMSØ NORDOMRÅDENE POLITIKK UTENRIKSPOLITIKK Hun skal styrke lytteposten i nord Av INGER PRÆSTENG THUEN 19. november 2015,

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon.

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon. TIBE Samfunn Litt om meg: Odd Kristian Dahle Seniorrådgivar Tlf. 906 15 658 E-post: dahle@tibesamfunn.no Spesialkompetanse: Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 120. Tradisjon om militærvesenet Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

ÅPENHET vs. SIKKERHET

ÅPENHET vs. SIKKERHET ÅPENHET vs. SIKKERHET Når den tause taler Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Forsvarets høgskole/forsvarets stabsskole E-TJENESTENS UGRADERTE PRODUKTER Fokusrapportene 2011, 2012, 2013 Etterretningsdoktrinen

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Frivillighetsseminaret 2014 Human-Etisk Forbund, Akershus

Frivillighetsseminaret 2014 Human-Etisk Forbund, Akershus Frivillighetsseminaret 2014 Human-Etisk Forbund, Akershus Human-Etisk Forbund, navn (Footer endres i "Header & Footer" i menyen) 2. april 2014 1 Human-Etisk Forbund, navn (Footer endres i "Header & Footer"

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM FANGET I ISEN TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM MITCHELL ZUCKOFF Til Suzanne, Isabel og Eve INNHOLD Til leseren PROLOG: Anda 1 Grønland 2 «En mor som spiser

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer