Angola og. norsk bistand. Inge Tvedlen R 1996: 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Angola og. norsk bistand. Inge Tvedlen R 1996: 2"

Transkript

1 Angola og norsk bistand Inge Tvedlen R 1996: 2

2 Chr. Michelsen Institute (CMI) is an independent research institution located in Bergen, Norway. The Institute conducts multidisciplinary research across a wide spectrum of social sciences and undertakes consultancies in the field of development and human rights studies related to Third W orid countries. The research is based on considerable experience from assignments and field work in developing countries. With a present staff of approximately 30 researchers CMI constitutes a major centre for development research in Scandinavia. CMI has a wide international network and institutional collaborative agreements with research institutes in Africa and Asia. The Institute also houses a specialised library.

3 Recent CMI Reports R 1994: 3 R 1994: 4 R 1994: 5 R 1994: 6 R 1995: 1 R 1995: 2 R 1995: 3 R 1995: 4 R 1995: 5 R 1996: 1 NORBYE, Ole David Koht EU, Norge og utviklingshjelpen. Bergen, October 1994, 75pp. (Price NOK 90 + postage) V ALE, Peter Of laagers, lepers and leanness. South Africa and regional security in the mid-1990s. Bergen, November 1994,45 pp. (Price NOK 50 + postage) SKAAR, Elin Human rights violations and the paradox of democratie transition. A study of Chile and Argentina. Bergen, December 1994, 191 pp. (Price NOK postage) JUL-LARSEN, Eyolf Migrant fishermen in Congo: Tradition and modernity. Bergen, December 1994, 66 pp. (Price NOK 90 + postage) LANGE, Siri From nation-building to popular culture: The modernization of performanee in Tanzania. Bergen, April 1995, 182 pp. (Price NOK postage) KNUDSEN, Are Living with the commons: Local institutions for natural resource management. Bergen, May 1995, 132 pp. (NOK postage) SUFIAN HEMED BUKURURA Judiciary and good governanee in contemporary Tanzania: Problems and prospects. Bergen, September 1995,70 pp. (NOK 90 + postage) SKÅRE, Guro Coconuts and cultivation in the Philippines. A study of social formation in Candelaria, Quezon Province. Bergen, December 1995, 132 pp. (Price NOK postage) SELBERVIK, Hilde Beate Et lite offer? En analyse av årsakene til det diplomatiske bruddet mellom Norge og Kenya i Bergen, December 1995, 172 pp. (Price NOK postage) STOKKE, Hugo og Marit TJOMSLAND Collective identities and social movements. Bergen, October 1996, 35 pp. (Price NOK 90 + postage ) A complete list of publications and Annual Report available free of charge For priced publications: Surfacemai! (B-economique) free with prepaid orders. For airmail (A-prioritaire) outside the Nordic countries add 20 % Four easy ways to pay: Cheque, issued in Norwegian kroner Post office giro, paid by International Giro: SWIFT: DNBANOBB, Den norske Bank no: Credit card: VISA only Order from: Chr. Michelsen Institute Fantoftvegen 38, N-5036 Fantoft-Bergen, Norway Fax: Phone: cmi (g amadeus.cmi.no

4 Summarv Angola is currently passing through a political, economic and social crisis deeper than in most other African countries. The MPLA government and the former rebel movement UNIT A signed a peace agreement in Lusaka in November 1994, but peace and reconstruction are stil not secured. Whereas previous international involvement in Angola has had mainly negative effects through colonialism and Cold War, emergency and development aid has increased substantially after the renewed outbreak of war in 1992 when UNIT A lost in democratic elections. Also Norway's development aid to Angola has increased considerably. With NOK 182 million in 1995, Angola is the fourth largest recipient of Norwegian aid in Africa. This report outlines the political, economic and social situation in Angola, and discusses international and Norwegian aid to the country. It is argued that Norway should continue its involvement in Angola, also beyond the current emergency interventions, by making it a country of priority. The report was commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs. Inge Tvedten is a social anthropologist and researcher at the Chr. Michelsen Institute. Re has worked in Angola for a total period of more than three years, and published extensively on the country. A book entitled "Angola. Towards Peace and Reconstructi on " wil be published by Westview Press in early Tvedten is currently working on issues related to urbanization and urban slum survival strategies.

5 Angola og norsk bistand Inge Tvedlen R 1996:2

6 Copyright eg Chr. Michelsen Institute 1996 CMI Report Series This series can be ordered from: Chr. Michelsen Institute Fantoftvegen 38 N-5036 Fantoft-Bergen, Norway Fax: Phone: E-mai!: cmi&.amadeus.cmi.no Price: NOK 90 ISSN X Indexing terms Angola Norway Emergency relief Development aid

7 Innholdsfortegnelse Forord Sammendrag 1 Bakgrunn 1.1 Geografi 1.2 Før-kolonial historie 1.3 Kolonitiden 1.4 Frigjøringskampen 1.5 Uavhengighet og krig 1.6 Økonomisk liberalisering og politisk demokratisering 1.7 Sammenbrudd og ny krig 1.8 Sosioøkonomisk krise 2 Politikk og økonomi 2.1 Politiske strukturer 2.2 Politisk makt 2.3 Økonomiske indikatorer 2.4 Økonomisk makt 2.5 Alternative utviklingsscenarier 3 Internasjonal nødhjelp og bistand 3.1 Multilateral bistand 3.2 Bilateral bistand 3.3 Private organisasjoner 4 Norsk bistand 4. L Nødhjelp 4.2 Private organisasjoner 4.3 LandprogramJUtviklingsbistand 4.4 Næringslivsordningene 4.5 Bistandsadministrasjonen 5 Framtidige relasjoner Norge-Angola 5.1 Norsk bistand 5.2 Bistand til Angola 5.3 Alternative bistandsstrategier ll VI Litteraturliste 83

8 Vedlegg Vedlegg 1: Den angolanske regjering (juni 1996) Vedlegg 2: "United Nations Ageneies and Organisations" Vedlegg 3: Nasjonale og internasjonale NGOer i Angola Vedlegg 4: Profier av provinsene Uíge, Zaire og Cuanza Sul Figurer: Figur 1: Kart over Angola Figur 2: Områder mest påvirket av krig XlI 20 Tabeller: Tabell 1: Sosioøkonomiske indikatorer Tabell 2: Presidentvalget, september 1992 Tabell 3: ParIamentsvalget, september 1992 Tabell 4: Regional og lokal administrasjon Tabell 5: Makroøkonomiske indikatorer Tabell 6: BNP fordelt på sektorer Tabell 7: Offentlig forbruk etter sektor Tabell 8: Angolas viktigste handelspartnere Tabell 9: Angolas utenlandsgjeld Tabell 10: Bistand til Angola og andre SADC-land Tabell 11: Bilateral og multilateral bistand til Angola 1994 Tabell 12: Private organisasjoner i Angola Tabell 13: Norsk bistand til Angola Separat vedlegg. Tilgjengelig ved forespørsel CM!. 11

9 Forord Angola gjennomlever nå en politisk, økonomisk og sosial krise mer fundamental enn i de fleste andre utviklingsland. Fredsprosessen har hatt stadige tilbakeslag. Politisk er utviklingen mot økt demokrati stoppet opp. De strukturelle problemene i økonomien er dyptgripende. Og sosiale indikatorer påviser alle en ekstrem og omfattende fattigdom. Etter i mange år å ha vært offer for internasjonal storpolitikk gjennom kolonitid og Den kalde krigen, hviler ansvaret for fred og utvikling nå i stor grad på angolanerne selv. Bestrebelsene på å få i gang en positiv utvikling gjennom politisk og økonomisk liberalisering har vært mange de siste årene, men situasjonen i Angola er langt fra avklart. Mange snakker nå om "Angolas siste sjanse". Det internasjonale samfunn sitter imidlertid også med et betydelig ansvar, og har en viktig rolle å spile både i fredsprosessen og for økonomisk og sosial utvikling. Både klassisk bistand og støtte gjennom internasjonale finansieringsinstitusjoner var svært begrenset fram til slutten av 1980-tallet. Angolas status som oljenasjon og svake mottakerkapasitet var viktige årsaker til dette, men det er liten tvil om at Angolas posisjon på "feil side" i Den kalde krigen også hadde stor betydning. Den internasjonale støtten var fortsatt utilstrekkelig gjennom den viktige freds- og demokratiseringsprosessen fra Den økte imidlertid betydelig etter 1992, da den mest destruktive konflkten i Angolas historie brøt ut som følge av at UNITA og Jonas Savimbi ikke godtok valgresultatet. Angola mottok i 1994 en total bistand (ODA) på USD 451,5 millioner, hvorav ca. 60 prosent besto av nødhjelp. Også Norges relasjoner med Angola var fram til midten av 1980-tallet av meget begrenset omfang. Fra da av ble Norge involvert på to hovedområder; energirelatert faglig bistand og utviklingsbistand gjennom private organisasjoner. Omfanget av samarbeidet økte fra begynnelsen av 1990-årene. Opprinnelig skjedde dette i form av støtte til freds- og demokratiseringsprosessen etter Bicesse-avtalen mellom regjeringen og UNIT A i 199 l. Etter bruddet på fredsavtalen i slutten av 1992, og den altomfattende krigen som fulgte, har imidlertid det meste av bistanden vært gitt i form av nødhjelp og støtte til rehabilitering. Den totale norske bistanden til Angola i 1995 var på NOK 182 milioner. I Stortingsmelding nr (En verden i endring. Hovedtrekk i norsk politikk ovenfor utviklingslandene) indikeres en ytteriigere utvidelse og formalisering av samarbeidet, ved at Angola er omtalt som mulig prioritert land for norsk bistand. Mer konkret heter det: "Dersom fredsprosessen i Angola fortsetter vil forholdene kunne ligge til rette for økt vekt på langsiktig bistand. I ll

10 første rekke vil rehabilitering av infrastruktur og tiltak for å lette tilbakeføring av krigsrammede grupper til det sivile samfunn være viktige innsatsområder for norsk bistand. Fortsatt vil en vesentlig del av bistanden gå gjennom multilaterale kanaler og frivilige organisasjoner. Avhengig av den videre utvikling i landet vil det i en senere fase kunne bli aktuelt å vurdere støtte til kompetanse-, kapasitets- og institusjonsutvikling" (Stortingsmelding nr : 41). Denne rapporten er et bidrag til vurderingen av Angola som pnontert samarbeidsland. Den består av to hoveddeler. I den første gis bakgrunnen for Angolas krise, en analyse av den politiske og økonomiske situasjonen, og en vurdering av alternative utviklingsscenarier. I den andre gis det en oversikt over internasjonal og norsk bistand til landet, og en diskusjon av alternative framtidige relasjoner mellom Norge og Angola. Mer konkret spesifiserer Terms of Reference følgende punkter: i) An introduction to Angola emphasizing recent developments, with a particular focus on the elections in 1992, the socio-economic implications of the war between 1992 and 1994, and events leading up to the signing of the Lusaka Agreement in November ii) An analysis of the political and economic situation, the functioning of the civil service and the local authorities, the structure of authorities, their coherence and cooperation in society. iii) An assessment of alternative development scenarios, with particular emphasis on the options for democratic development and macro-economic stabilization. iv) A description of the magnitude and characteristics of foreign aid and emergency relief to Angola. v) An assessment of current Norwegian aid, emergency relief and support to industrial development in Angola. vi) An assessment of alternative areas of intervention for Norway, with regard to emergency aid, support to industrial development and possible longer term development interventions. Studien forsøker dermed å kombinere behovet for en generell introduksjon til Angola, med en diskusjon av bistandsrelaterte problemstilinger. Kunnskapen om Angola innen det norske bistandsmiljøet er begrenset, og det har vært uttrykt behov for en slik generell innføring fra mange hold. Samtidig er det fra Utenriksdepartementet presisert at studien ikke skal være en evaluering av nåværende bistand eller en detaljert diskusjon av framtidig norsk bistand, men et bidrag til å sette norsk bistand til Angola inn i en politisk, økonomisk og sosial iv

11 sammenheng. Et så omfattende mandat har åpenbart hatt implikasjoner for dybden i analysen og detalj-nivået i diskusjonen om framtidig samarbeid med Angola. Utviklingen i Angola er imidlertid så komplisert og uforutsigbar at konkrete tiltak innen nødhjelp, rehabilitering og bistand uansett må følges opp med mer oppdaterte studier. Denne rapporten vil forhåpentlgvis være et nyttig bidrag til å definere en del sentrale problemstillinger i en slik prosess. Rapporten ble levert Utenriksdepartementet i juni v

12 Sammendrag Bakgrunn Krisen i Angola har dype historiske røtter, og det er allment akseptert at få land i Afrika i større grad har vært offer for internasjonale politiske prosesser og konflkter. Kolonitiden med slavehandelen og uttak av betydelige økonomiske ressurser har hatt store implikasjoner for utviklingen i landet. Bakgrunnen for den etniske rivaliseringen og regionaliseringen som har preget det post-koloniale Angola kan også spores tilbake til portugisernes 400-årige herredømme. Etter frigjøringen i 1975 ble Angola offer for Den kalde krigen og Sør-Afrikas destabiliserings-politikk, og krigen som preget landet fra 1975 til 1990 kan ikke forklares uavhengig av hendelser på den storpolitiske arena. Det er imidlertid stadig vanskeligere også for angolanerne selv å forklare krisen de nå befinner seg i utelukkende med referanse til eksterne faktorer. Det var en positiv politisk og økonomisk utvikling i Angola fra 1990 og fram til valget i september Ansvaret for sammenbruddet av freds- og demokratiseringsprosessen etter dette hviler i avgjørende grad på UNIT A og Jonas Savimbi, mens det økonomiske sammenbruddet i stor grad er et resultat av den angolanske regjeringens egen politikk. Politikk og økonomi Politisk er utviklingen mot demokratisering og åpenhet stoppet opp. ParIamentet valgt i 1992 har liten reell innflytelse, og makten ligger i realiteten hos en krets rundt president Eduardo dos Santos, innen den militære ledelsen og hos en liten økonomisk elite. Politiske institusjoner på regionalt og lokalt nivå fungerer bare i begrenset grad, grunnet mangel på ressurser og kvalifisert personell. Samtidig kontrollerer opprørsbevegelsen Unita fortsatt store deler av landet. Den gjensidige mistenksomheten mellom sentrale politiske aktører er stor. Fredsprosessen har gjennomlevd flere alvoriige tilbakeslag, men demobiliseringen går nå langsomt framover. Angola har rike ressurser av olje, diamanter og andre mineraler, store fiskeforekomster og fruktbart jordbruksland, men befinner seg i en dyp økonomisk krise. Produktiviteten er lav bortsett fra i oljesektoren, budsjettunderskuddet stort og utenlandgjelden betydelig. Landet sliter også med hyperinflasjon, varer og tjenester omsettes med få unntak gjennom parallelle markeder, og korrupsjonen er omfattende. De grunnleggende strukturelle problemer knyttet til økonomien gjør gjennomføringen av liberaliserings- eller andre strukturtilpasningstiltak vanskelig. vi

13 Flere forsøk har allerede vært gjort, og ytterligere et program blir nå implementert i samarbeid med Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet (IMF). Sosioøkonomiske forhold De fleste sosio-økonomiske indikatorer peker mot en ekstrem nødsituasjon for befolkningen. Barnedødeligheten er blant den høyeste i verden (320/1000), og gjennomsnittlig levealder er på 45 år. Analfabetismen er stor, og øker fordi skolesystemet har brutt sammen. Majoriteten av befolkningen har ikke tilgang til medisiner og medisinsk behandling. Angola har den høyeste andelen amputerte i verden. Det er ca Angolanske flyktninger i nabolandene Zaïre og Zambia, og rundt 10 prosent av befolkningen på 12 millioner er flyktninger i eget land. Problemene er ekstra alvorlige fordi det sikkerhetsnettet landsbyen og den tradisjonelle familiestrukturen normalt representerer i en afrikansk kontekst i stor grad er brutt sammen. Nærmere 50 prosent av befolkningen bor i slumområder i byene. Angola ble rangert som nummer 164 av totalt 174 land på UNDPs Human Development Index for 1995, på tross av de store eksportinntektene som gir et stort positivt utslag på indeksen. Samtidig har angolanerne utviklet et vidt spekte av overlevingsstrategier. Disse er knyttet til produksjon og handel spesielt gjennom det altomfattende parallelle markedet (candangaen). Angola har imidlertid også et mangfold av private organisasjoner, et levende og fascinerende kulturliv, og aktive kirkesamfunn. Disse er viktige å forholde seg til innen den dominerende rammen av fattigdom og nød. Utviklingen framover Situasjonen i Angola er ennå ikke stabilisert, og både et "worst-case" og et "bestcase" scenarie er mulig. Et "worst-case" scenarie vil innebære et totalt politisk og økonomisk sammenbrudd, internasjonal isolasjon og en oppsplitting av Angola etter etniske skilelinjer. Et "best-case" scenarie vil innebære umiddelbar fred og forsoning, politisk pluralisme og at Angola realiserer sitt store økonomiske potensial. Det mest sannsynlige er imidlertid et "mellom-scenarie" med en langsom utvikling mot politisk pluralisme og økonomisk liberalisme, og en tilsvarende langsom revitalisering av landsbygda. Utviklingen vil finne sted som et kombinert resultat av sosiale opprør spesielt hos den urban befolkningen, og internasjonalt påvirkning. Det vil være marige tilbakeslagbåde i forhóldtil fredsprosessen og politisk og økonomisk framgang, men retningen synes irreversibel. UNIT A og Jonas Savimbi sitter med nøkkelen til en positiv utvikling i fredsprosessen, og representerer det største usikkerhetsmomentet. Hovedansvaret for den politiske og økonomiske utviklingen ligger hos MPLA som det regjerende partiet. Vll

14 Internasjonal bistand I motsetning til i mange andre land i Afrika sør for Sahara har klassisk bistand (ODA) spilt en beskjeden rolle for samfunnsutviklingen i Angola. Angola var lenge det land i Sørlige Afrika (SADC-området) som mottok minst bistand i forhold til befolkningens størrelse. Det mest dramatiske utslaget av den begrensede støtten har vært FNs og det internasjonale samfunns manglende engasjement i freds- og demokratiseringsprosessen i , som mange tilegger en stor del av skylden for krigsutbruddet i oktober Bistandsbildet har imidlertid endret seg etter sammenbruddet. Nødhjelp og bistand fra det internasjonale samfunn har økt sterkt i omfang, og FN satser langt større ressurser på sine fredsbevarende oppgaver under Lusaka-avtalen enn under Bicesse-avtalen. FNs Departement of Humanitarian Assistanse (DHA/UCAH) har koordinert den massive nødhjelpsinnsatsen, der World Food Programme (WFP), UNICEF og andre store internasjonale private organisasjonene har vært viktige implementerende partnere. De ledende bilaterale bistandsorganisasjonene, som tidligere var involvert i utviklingshjelp, har også i stor grad dreiet sine innsatser mot nødhjelp. Rehabilitering og utviklingshjelp er begrenset, men vil bli gitt mer oppmerksomhet i tiden som kommer. Betydelige midler til slik bistand ble forespeilet Angola under en stor bistandskonferanse i Brussel i september Verdensbanken er i ferd med å bli en sentral aktør i bistandsbildet. For den langsiktige virkningen av bistanden vil det være avgjørende å involvere angolanske myndigheter i større grad enn det som nå er tilfellet. Norsk bistand Fram til midten av 1980-tallet var norsk bistand til Angola begrenset. Den eneste norske organisasjonen med dype røtter i Angola er Metodistkirken. Fra midten av 1980-tallet økte engasjementet noe først og fremst innen områdene olje og energi, og mot slutten av ti-året var det også et begrenset bistandssamarbeid kanalisert gjennom private organisasjoner. Også for Norges vedkommende har overføringene til Angola økt sterkt de siste årene, fra NOK 45 milioner i 1990 til NOK 105 milioner i Total norsk bistand var i 1995 på 182 millioner kroner, hvorav NOK 73 millioner (40 prosent) gikk til nødhjelp/humanitær bistand, NOK 39 millioner til næringslivssamarbeid og det resterende gikk til utviklingssamarbeid hovedsakelig kanalisert gjennom private organisasjoner. Ca. 25 prosent av bistanden ble kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner. Viktige norske aktører i Angola er Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Flyktningerådet og Metodistkirken, samt NORCONSULT som har gjennomført det langsiktige samarbeidet knyttet til energisektoren. Norges støtte til Angola har generelt sett vært vellykket, men kvaliteten på bistanden har variert. Det politiske vll

15 engasjementet i freds- og demokratiseringsprosessen har vært begrenset. Støtte til nødhjelp har vært omfattende og konstruktiv. Flere tiltak i skjæringspunktet mellom nødhjelp og bistand har havnet i en vanskelig gråsone. Og den langsiktige bistanden til landsbygdsutvikling og energisektoren har ikke nådd forventede resultater. Problemene henger i stor grad sammen med den uforutsigbare utviklingen i Angola. Norges manglende avklaring av sitt sine langsiktige intensjoner i Angola, og det forhold at Norge ikke har hatt egen representasjon i landet som har kunnet følge opp den politiske utviklingen og bistanden i tilstrekkelig grad, har imidlertid også hatt betydning. Framtidig norsk bistand Angola er i Stortingsmelding 19 ( ) omtalt som et mulig prioritert land, avhengig av den politiske og økonomiske utviklingen i landet. Med referanse til den ekstreme nøden og fattigdommen i Angola blir det argumentert for at Norge bør inngå et mer langsiktig samarbeid, til tross for at prinsippet om aktivt mottakeransvar vil være vanskelig å gjennomføre. Samtidig bør Angola på grunn av sine økonomiske ressurser tilegges et betydelig finansielt ansvar for utviklingen i de sektorer Norge engasjerer seg i. Det bør endelig tas hensyn til at situasjonen i Angola er aven slik karakter at samarbeidet vil stile store krav til planlegging og fleksibiltet. Det blir spesielt viktig å se støtte til fred og forsoning, nødhjelp, rehabilitering og langsiktig bistand i en sammenheng. Mer konkret argumenteres det for: i) At Norge gjennomfører planene om å opprette en egen representasjon i Angola, med ansvar både for politisk oppfølging og bistandsvirksomheten. ii) At støtten til fredsprosessen opprettholdes inntil Lusaka-avtalen er gjennomført, men med økt politisk engasjement fra norsk side. iii) At støtten til nødhjelp opprettholdes primært gjennom FN-systemet, men med en gradvis overgang til lokalt baserte rehabiliteringstiltak. iv) At den langsiktige bistanden konsentreres omking kapasitets- og institusjonsutvikling, forslagsvis i forhold til undervisningssektoren og oppbygging av et sivilt samfunn. v) At norske private organisasjoner fortsatt tillegges en sentral rolle i bistanden til Angola, men med økte krav til samarbeid mellom dem og med nasjonale institusjoner. vi) At den bilaterale bistanden til institusjonsutvikling innen sektorene energi og fiske fortsetter, men at tunge kapitalintensive overføringer begrenses inntil Angola har vist politisk vilje til å omprioritere fordelingen av egne ressurser. ix

16 vii) At støtte til næringslivs samarbeid med Angola begrenses inntil de politiske og økonomiske rammebetingelsene bedres, og at engasjementet i en overgangsfase konsentrerers om tiltak gjennomført av internasjonale finansieringsinstitusjoner. Norsk kommersielt olje-engasjement bør oppmuntres. x

17 Xl

18 Figur 1 Kart over Angola CONGO - Road nelwork -+ Railways ~ Airporls * Porls ZAIRE ZAMBIA NAMIBIA i i I, I, o km O miles BOTSWANA 250 XlI Kilde: EIU 1995: Angola. Country Profie

19 1 Bakgrunn 1.1 Geografi Angola er et stort land med betydelige ressurser. i Landet har et flateinnhold på 1,276,700 km2, og er med dette det nest største landet i Afrika sør for Sahara og like stort som Storbritannia, Frankrike og Spania til sammen. Det grenser mot Congo, Zaire, Zambia og Namibia (Figur 1). Av historiske årsaker vi skal komme tilbake til er befolkningen bare på ca. 12,7 millioner,2 noe som innebærer en gjennomsnittlig befolkningstetthet på bare 10,2 per km2. I store deler av landet er befolkningstettheten på under 5 per km2. Med unntak av Namibia og Botswana gjør dette Angola til landet med lavest befolkningstetthet i Afrika sør for Sahara. Befolkningen er konsentrert i Luanda og sentrale deler av nord-vest Angola (deler av Bengo, Cuanza Norte, Malanje og Uíge) og på det sentrale høyplatået (Huambo, Bié og deler av Benguela, Cuanza Sul og Huíla).3 I tilegg er befolkningstettheten stor i enklaven Cabinda. Befolkningen er ung, med ca. 46 prosent under 15 år og ca. 5 prosent 60 år òg mer. De største etniske gruppene er Ovimbundu (ca. 38 prosent), Mbundu (ca.23 prosent) og Bakongo (ca.13,5 prosent). Andre grupper er Lunda-Chokwe, Nganguela, Nyaneka, Owambo og Herero. Etnisitet refererer i utgangspunktet til grupper hvis respektive medlemmer anser seg som kulturelt forskjellige. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at slike forskjeller gjøres relevante i samhandling, og har sosial betydning. I Angola har etniske forskjeller tradisjonelt vært ansett å ha relativt liten betydning, men mye tyder på at dette har endret seg gjennom den politiseringen av etnisitet som har funnet sted spesielt siden uavhengigheten. Samtidig har andre kilder til kulturell identitet fått økt betydning. Den kanskje viktigste av disse er distinksjonen mellom by og land. Historisk har urbaniserings-graden vært lav med en bybefolkning på 10 prosent i 1960 og 17 prosent i 1975, men det er nå antatt at over 50 prosent av befolkningen bor i byer og tettsteder prosent av disse bor i slumområder (musseques). i For referanser og ytterligere bakgrunnsinformasjon om Angolas geografi, se litteraturlisten (kapittel 6). 2 FN anslår, med utgangspunkt i valgteilngen i 1992, at Angolas befolkningen i 1995 er 12,7 milioner (UNDP 1995). Regjeringen anslår befolkningen til å være 11,5 milioner. Dette er basert på en årlig vekstrate siden siste folketellingen i 1970 på 2,7 prosent fram til midten av 1980-tallet og 2.9 prosent etter dette (EIU 1995). UNDPs tall er lettere tilgjengelige, og vil bli brukt i denne rapporten. 3 Geografiske navn vil bli stavet i henhold til vanlig angolansk standard, slik den framkommer i offentlig godkjente atlas. 1

20 2/3 av landet ligger på et høyplatå på mellom m.o.h. Landets høyeste fjell (Morro de Moco) er på 2600 m.o.h. Mot kysten består Angola aven lavplatåsone og en lavtliggende kystsone. Med unntak av den nord-vestre delen av høyplatået og deler avenklaven Cabinda, som består av tropisk regnskog, er det meste av platået klassifisert som savanne. Ørken finnes bare i Angolas sør-vestre hjørne (provinsen Namibe). Gjennomsnittlig åriig nedbør varierer sterkt, fra 120 mm i sør til over 1700 mm i nord-øst. Det meste av landet får relativt bra med nedbør, selv om nedbørsfattige år med tørke forekommer. Gjennomsnittlige temperaturer varierer fra 14 grader i sør-vest til 27 grader i nord-vest. Klimaet karakteriseres som sub-tropisk. Regntiden begynner normalt i oktober og varer til april/mai. Tørkeperioden er fra mai/juni til september. De klimatiske forholdene kombinert med et generelt rikt jordsmonn gjør Angola til et særdeles fruktbart jordbruksland. Hovedgrøden er kassava i nord og øst og hirse i sør, mens det primært dyrkes mais i sentrale strøk. Tidligere har det også vært dyrket betydelige mengder ris, bomull, tobak og kaffe. Kveghold er viktig i sør og sentrale strøk av høyplatået, men er begrenset i nord og øst på grunn av kulturhistoriske forhold og tse-tse fluer. Tidligere hadde også Angola store konsentrasjoner av dyr som giraffer, antiloper, elefanter og bøfler, men disse er praktisk talt utryddet de siste 20 årene. Det er også rike fiskeressurser, ikke bare i havet men også i Angolas mange elver og innsjøer. Angolas lengste elver er Zaire, Cuanza og Cunene. Alle disse representerer også et stort potensial for hydroelektrisk kraft og irri on. Endelig har Angola en betydelig mineralrikdom, g asj som ennå bare delvis er kartlagt og utvunnet. Ved siden av olje og diamanter, som i dag er avgjørende for Angolas økonomi, inkluderer dette jernmalm, kopper, gull, fosfater og uranium. 1.2 Før-kolonial historie Naturgrunnlaget var en viktig årsak til tidlig bosetning innen grensene av nåværende Angola, og har influert de ulike typer økonomisk tilpasning som fremdeles preger landet.4 Forskere regner med at San eller "buskmenn" har bodd i Angola i så lenge som 25,000 år, og de har funnet spor etter bofaste fiskeribefolkninger langs Zaire-floden fra 7000 f.kr. Dette var tidlige ætte-baserte samfunn, også i et afrikansk perspektiv. Hovedstrømmen av Bantuer fra områder rundt nåværende Nigeria og Kamerun kom i ulike perioder mellom 800 og 1500 e.kr. De bosatte.segi trehovedområder:' nord-vest,i områder langszaire~floden, i sentrale deler av Angola fra Luanda og innover landet langs Cuanza- floden, og på det sentrale høyplatået. Dette representerer som vist fortsatt områdene med den største befolkningskonsentrasjonen i Angola, og er identiske med kjerneområdene til de tre største etniske gruppene Bakongo, Mbundu og Ovimbundu. 4 For referanser og ytterligere bakgrunnsinformasjon om Angolas før-koloniale historie, se litteraturlisten. 2

21 Befolkningsgruppene levde i utgangspunktet relativt isolert fra hverandre. Det rike næringsgrunnlaget ga imidlertid grunnlag for overskuddsproduksjon, og dermed for spesialiserte funksjoner knyttet til produksjon, politikk og religiøst liv. Det ble utviklet en betydelig handel mellom gruppene, og den økte kontakten la også grunnlag for rivaliseringer gjennom erobringer og folkeflyttinger i vanskelige tider. Slaveri ble tidlig et middel både til politisk kontroll og økt produksjon. Slavene befant seg nederst på rangstigen sammen med kvinner, mens henholdsvis frie menn og nobiliteten representerte de to øverste lagene i de stadig mer klassedelte samfunnene. Utviklingen av spesialiserte samfunn kuliminerte ved etableringen av kongedømmer. Disse var større og mer komplekse enn de tidligere høvdingedømmene, og besatte betydelige områder gjennom avanserte systemer av politisk kontroll og skattlegging. Det mest innflytelsesrike kongedømmet var Kongo, som på sitt største kontrollerte over 25 prosent av Angolas nåværende territorie. Kongo-kongedømmet var i utgangspunktet befolket av Bakongoer, men underla seg også andre befolkningsgrupper. Blant Mbunduene i området fra Luanda og innover i landet var Ndongo det dominerende kongedømmet. Andre mindre politisk enheter blant Mbunduene var Matamba og Kasanje. Ovimbunduene, den største nåværende befolkningsgruppen, kom til høyplatået mellom e.kr., men ble aldri konsolidert til et kongedømme og bestod på det meste av 22 ulike politiske enheter. De viktigste av disse var Bíe, Bailundu og Ciyaka. Andre kongedømmer, som Lunda og Chokwe, var viktige i kortere historiske perioder. 1.3 Kolonitiden Da Diogo Cão kom til utløpet av Zaire-floden i 1483 var det, også etter europeisk målestokk, relativt utviklede samfunn han kom i kontakt med.5 Det skulle gå flere hunder år før portugiserne faktisk kontrollerte det nåværende angolanske territoriet, slik England og Frankrike etter hvert kontrollerte sine kolonier. Nord-Angola var ikke formelt del av kolonien før i 1880, og ikke egentlg kontrollert før Det sentrale høyplatået var ikke under effektiv kontroll før på begynnelsen av tallet. Og selv området som fra 1576 ble etablert som kolonien Angola fra Luanda og innover i landet, gjennomlevde lange perioder utenfor effektiv politisk kontroll. Så sent som i 1845 var det bare 2000 portugisere i kolonien, og antallet var ikke høyere enn 40;000 i Likevel var implikasjonene av portugisernes herredømme store og dramatiske, og av avgjørende betydning for å forstå sentrale trekk ved det angolanske samfunn i dag. I stikkords form synes begivenhetene referert til i boksen under å være de mest sentrale. 5 For referanser og ytterligere bakgrunnsinformasjon om Angolas koloniale historie, se litteraturlisten. 3

RETNINGSLINJER FOR NORGES SAMARBEID MED ANGOLA 2006 2010

RETNINGSLINJER FOR NORGES SAMARBEID MED ANGOLA 2006 2010 GODKJENT AV : UTVIKLINGSMINISTER ERIK SOLHEIM 13. NOVEMBER 2006 RETNINGSLINJER FOR NORGES SAMARBEID MED ANGOLA 2006 2010 Sammendrag Etter borgerkrigens slutt i 2002, har den politiske og sikkerhetsmessige

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon og V NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Tori N. Tveit Sekretariat for næringsutviklingi sør 1 Fra Bistand til Business Næringsliv skaper utvikling: NHOs sekretariat for næringsutvikling i sør Verden og

Detaljer

Forum Sør. Årsmøte 2007. Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet. 20 februar 2007. Lars T. Søftestad, Supras Consult. www.supras.

Forum Sør. Årsmøte 2007. Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet. 20 februar 2007. Lars T. Søftestad, Supras Consult. www.supras. Forum Sør Årsmøte 2007 Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet Lars T. Søftestad, www.supras.biz INNHOLD Aktører Hva er en aktør? Kategorier av aktører Relasjoner Hva er relasjoner? Kategorier

Detaljer

7. Afrika på 1800-tallet. Sør og nord... Den store urotiden i det sørlige Afrika. Zuluerobringene... Boerne i Kappkolonien...

7. Afrika på 1800-tallet. Sør og nord... Den store urotiden i det sørlige Afrika. Zuluerobringene... Boerne i Kappkolonien... Innhold Innledning........................................... 1. Et kontinent blir bosatt.............................. Menneskets forhistorie. Utvikling av redskaper og språk... Fangst- og fiskersamfunn...

Detaljer

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN MAT: Sult og Fedme! En milliard mennesker sulter. Afrika Horn: Hungerkatastrofe:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Finanskrisen i Russland

Finanskrisen i Russland Finanskrisen i Russland Jakub M. Godzimirski 22.06.2009 NUPI Seminar 1 Outline Finanskrisen i Russland En kort historisk innføring Russisk økonomisk krise 2008 i en bredere kontekst Viktigste trekk ved

Detaljer

Krigstjenesten til menig (3-7-2) Ernest Frederick Clayton

Krigstjenesten til menig (3-7-2) Ernest Frederick Clayton Krigstjenesten til menig (3-7-2) Ernest Frederick Clayton Denne beretningen baserer seg på undersøkelser ved 3-7-2-1-2 Jocelyn Angove. Jocelyn, som er barnebarn av Ernest Frederick Clayton, har også deltatt

Detaljer

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom Svakt internasjonalt, Norge i toppform 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom 2 Finanskrisen kom i flere bølger Nå tegn til stabilisering USA er på vei ut av krisen Eurosonen er stabilisert, men fortsatt

Detaljer

Lønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne

Lønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne Lønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne Walter Qvam President and Chief Executive Officer Kongsberg Gruppen ASA WORLD CLASS through people, technology

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Høy fleksibilitet i økonomien. Steinar Juel CME 4. februar 2015

Høy fleksibilitet i økonomien. Steinar Juel CME 4. februar 2015 Høy fleksibilitet i økonomien Steinar Juel CME 4. februar 2015 Finanspolitikkens ekspansivt var ikke overraskelsen Sentralbanksjefens årstale i 2002: Handlingsregelen tilsier at oljepengebruken over statsbudsjettet

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

Globalhistorisk atlas. Eivind Heldaas Seland

Globalhistorisk atlas. Eivind Heldaas Seland Globalhistorisk atlas Eivind Heldaas Seland 38 globalhistorisk atlas Gresk og fønikisk bydannelse og ekspansjon Vognføreren fra Delfi, 474 før vår tidsregning. De greske byene rundt Middelhavet og Svartehavet

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09. ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Barentsidrettens Strategiplan 2009-12

Barentsidrettens Strategiplan 2009-12 Barentsidrettens Strategiplan 2009-12 Revidert utgave av 12. oktober 2009 Innhold 1.0 Innledning 1.1 Barentsregionen en kort beskrivelse 1.2 Historisk bakgrunn 2.0 Mål og innsatsområder 2.1 Hovedmål 2.2

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer 3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer I enkelte tilfeller kan verdens helhetsbilde være vanskelig å oppfatte, spesielt for befolkningen i den vestlige verden. I veletablerte og strukturerte bysamfunn,

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet 28/13 Arbeidsnotat Working Paper Dagligvareportal Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik Et selskap i NHH-miljøet S A M F U N N S - O G N Æ R I N G S L I V S F O R S K N I N G A

Detaljer

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Bergens Næringsråd, 11. november 2011 Olav Chen Senior porteføljeforvalter Storebrand Kapitalforvaltning Fremvoksende økonomier med Kina i spissen holder farten,

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Samferdselsinvesteringer innvirkning på norsk økonomi. Steinar Juel sjeføkonom 20. mars 2012

Samferdselsinvesteringer innvirkning på norsk økonomi. Steinar Juel sjeføkonom 20. mars 2012 Samferdselsinvesteringer innvirkning på norsk økonomi Steinar Juel sjeføkonom 20. mars 2012 Infrastrukturinvesteringer betydning for økonomisk utvikling Situasjonen i transportsektoren sammenlignet med

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Afrikanske Løver på Fremmarsj AksjeNorge Bergen - 30.09.2013

Afrikanske Løver på Fremmarsj AksjeNorge Bergen - 30.09.2013 1 Afrikanske Løver på Fremmarsj AksjeNorge Bergen - 30.09.2013 Den allmenne oppfatningen av Afrika mye å bekymre seg for Krig Sult Flyktningeleire Fattigdom - Ørkenspredning Totalitære regimer, diktatorer

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 1 Finanskrisen i 2008 svekket mange land 2 Fornyet bekymring for veksten 3 Under 50 indikerer tilbakegang i industrien Hva gikk galt i Hellas?

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Norad resultater i kampen mot fattigdom

Norad resultater i kampen mot fattigdom Norad resultater i kampen mot fattigdom 1 Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid VI JOBBER FOR AT NORSK BISTAND SKAL VIRKE BEST MULIG Virker norsk bistand? Får de fattige i utviklingslandene og norske

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

IBER 1501. 1. forelesning

IBER 1501. 1. forelesning IBER 1501 1. forelesning Den spanskspråklige verden Morsmål til ca. 400 millioner mennesker: Mexico (ca. 105 mill.) Colombia (ca. 45 mill) Spania (ca. 43 mill.) Argentina (ca 40 mill.) U.S.A. (ca. 30 mill.?)

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT 1 SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT Sudan er inne i den kritiske siste fase for gjennomføringen av fredsavtalen mellom Nord og Sør (Comprehensive Peace Agreement CPA). Fredsavtalen

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Teak Fakta og Myter. Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje

Teak Fakta og Myter. Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje Teak Fakta og Myter Teak Fakta og Myter Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje Hogstmengde, metoder, dimensjoner, kvalitet etc. Fokus på Burma og Indonesia Teak Markedet world-wide

Detaljer

Innhold. Del I Livsvilkår

Innhold. Del I Livsvilkår Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra

Detaljer

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Vekttall: 5 (1998): Matematisk formelsamling

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene Utenriksdepartementet Seksjon for menneskerettigheter og demokrati P.B. 8114 Dep 0032 Oslo Oslo, 4. mars, 2014 Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid

Detaljer

INNHOLD DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE

INNHOLD DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE Innhold KAPITTEL 1 Innledning 9 Hva handler boka om? 9 Å kunne, å bruke, å vurdere... 10 Pildiagrammer 11 IT som hjelpemiddel 14 Filene på disketten 15 DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE KAPITTEL 2 Idealene 17

Detaljer

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

Partiassistanse. Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg. 24. februar 2009. International Institute for Democracy and Electoral Assistance

Partiassistanse. Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg. 24. februar 2009. International Institute for Democracy and Electoral Assistance Udenrigsudvalget B 38 - Bilag 6 Offentligt Partiassistanse Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg 24. februar 2009 Vidar Helgesen Secretary-General International Institute for Democracy and Electoral

Detaljer

fakta om ngabu, Malawi

fakta om ngabu, Malawi fakta om ngabu, Malawi For ungdomsskolen MALAWI Hovedstad: Lilongwe Størrelse: 118 484 km², ca 1/3 av Norges størrelse Innbyggertall: 14,9 millioner Språk: Det vanligste språket er chichewa, og engelsk

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

En oppdatering på global og norsk økonomi

En oppdatering på global og norsk økonomi En oppdatering på global og norsk økonomi Grimstad 14. desember 2012 Arild Berge Danske Bank Kristiansand Global økonomi Vendepunkt i USA: - Boligmarkedet friskmeldt - Arbeidsmarkedet bedre enn sitt rykte

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Medisinsk fredsarbeid Internettkurs 4. Strukturell vold og bakenforliggende årsaker til voldelig konflikt

Medisinsk fredsarbeid Internettkurs 4. Strukturell vold og bakenforliggende årsaker til voldelig konflikt Medisinsk fredsarbeid Internettkurs 4 Strukturell vold og bakenforliggende årsaker til voldelig konflikt Strukturell vold og bakenforliggende årsaker til voldelig konflikt Mål Forstå hvordan fattigdom,

Detaljer