Handlingsprogrammed økonomiplan Budsjett 2014

Transkript

1 Handlingsprogrammed økonomiplan 4 7 Budsjett 4 Vedtatt Midtre Namdalsamkommune 5..3

2 Handlingsprogrammed økonomiplan 4 7 Innhold Sammendrag Hovedmålsettinger for Midtre Namdalsamkommune Organisering Politisk organisering Administrativorganisering Utviklingsoppgaveri MNS MNS somarbeidsgiver ommuneoverlegefunksjonen Organisasjonog metodeutviklingsprosjekt i barnevernet Beredskapskoordina tor Mobil og bredbåndsdekningi Midtre Namdal Skogsbruksprosjekt Samarbeidom nødnetti kommunene Felleslogopedtjenestei Midtre Namdal Befolkningsutviklingi MNS Innledning Befolkningsutvikling i Midtre Namdal Rammebetingelser Deflator Sosialekostnader Pensjon Tjenestesalg Investeringer Låneopptak Renteforutsetninger alkulatoriskerenterog avskrivninger Overskudd/underskudd Rapportering Budsjettendringer Politikk og administrasjon Beskrivelseav virksomhetsområdet Statusdrift Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier Skatteoppkreveren Beskrivelseavvirksomhetsområdet Statusdrift Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier IT drift og IT infrastruktur Beskrivelseav virksomhetsområdet Statusdrift

3 Handlingsprogrammed økonomiplan Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier onsekvensjusteringer av dagenstjenesteproduksjon Nye og endrededriftstiltak Investeringstiltak Lønnog regnskap Beskrivelseav virksomhetsområdet Statusdrift Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier onsekvensjusteringerav dagenstjenesteproduksjon Nye og endrededriftstiltak Barnevern Beskrivelseav virksomhetsområdet Statusdrift Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier onsekvensjusteringer av dagenstjenesteproduksjon Nye og endrededriftstiltak ommunelegeog legevaktsordninger Beskrivelseav virksomhetsområdet Beskrivelseav tjenesten- organisasjon Statusdrift innenfordagensbudsjettrammer....4 Mål og strategier NAV Beskrivelseav virksomhetsområdet Statusdrift Hovedutfordringeri planperioden valifiseringsprogrammet Økonomisksosialhjelp Gjeldsrådgiving Husbankordninger Disponeringsavtaler lagesaker Mål og strategier onsekvensjusteringer av dagenstjenesteproduksjon Nye og endrededriftstiltak Utvikling Beskrivelseav virksomhetsområdet Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier Miljø og landbruk Beskrivelseav tjenesten organisasjon Statusdrift innenfordagensbudsjettrammer... 6

4 Handlingsprogrammed økonomiplan Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier Tiltak somharpositiv effekt pådriftsregnskapet(omstilling og effektivisering) onsekvensjusteringer av dagenstjenesteproduksjon Nye og endrededriftstiltak Pedagogiskpsykologisktjeneste Beskrivelseav virksomhetsområdet Statusdrift Hovedutfordringeri planperioden Mål og strategier onsekvensjusteringer av dagenstjenesteproduksjon Nye og endrededriftstiltak Investeringstiltaki planperioden- Finansiering Økonomiskeoversikter Tabellmedoppsummeringav endringerog nye forslag BudsjettskjemaA BudsjettskjemaB InvesteringerA BudsjettskjemaB Fordelingav kostnadermellomkommunene Salgtil kommuner

5 Handlingsprogrammed økonomiplan 4 7 Sammendrag Midtre NamdalSamkommuneble etablert9.9.9somet forsøkpåå prøveut enhelhetlig og forpliktendestyringsmodellfor interkommunaltsamarbeid.ommunenenamsos, Overhalla,Namdalseidog Fosneser medlemmer.3var sisteår i forsøksperioden. ommuneneharvedtattat samkommuneskalværedenpermanenteorganisasjonsmodell for detinterkommunalesamarbeidet.ny samarbeidsavtalerstattertidligereforsøksforskriftog samarbeidsavtale. Dettedokumentetbeskrivermål og strategierfor deulike ordningenei samkommunen, samtidigsomårsbudsjettog økonomiplaner presentert. Planenbestårav deler:en tekstdelsombeskriverdeulike ordningene,bådei forhold til nåsituasjonog i forhold til mål og strategierframover.denandredelenbestårav årsbudsjett og økonomiplanfor perioden4-7. Alle tall er presentertpårammenivåpr. ordning. Det er samkommunest yret somvedtarbudsjettrammenepr. ordning,menskommunestyrene vedtarsumrammetil samkommunen.ommuneneskalsåfremtforslagtil ny samarbeidsavtaleblir vedtatt, ikke lengregodkjennelåneopptaketi MNS. Men detgis en rammefor lån i samarbeidsavtalen. Dennerammenvil for 4ikke overskrides. Låneopptaketskalbrukestil IT infrastrukturbl.a.utskifting av lagringsenhetsomer blitt for gammelog ny programvarebl.a.mobil kostnadskontroll,vismaressursstyringog Mobil omsorg. I tillegg innføresfeidefor skolene.det er gitt investeringstilskuddfra statentil dette, mendetblir driftsutgifter. Ny ordningsomer lagt til MNS fra 4er pedagogiskpsykologisktjeneste(ppt). MNS vil i 4sluttførearbeidetmedå overførearbeidsgiveransvaret fra kommunenetil samkommunen.organisasjons - og kvalitetsutviklingsprosjektet i barnevernetvil fortsette.det foreslåttigangsattet nytt aktivitetspådriverprosjekt i skogbruketi Namdalen.MNS vil utrede felleslegevaktstelefoninnomlina -paraplyensomet svarpåinnføringav fellesnødnetti Norge.Felleslogopedtjenestevil bli utredetfor iverksettingfra 5.Et egetprosjektvil arbeidemedbedringav mobil og bredbåndsdekningen i Midtre Namdal. Budsjetteter konsekvensjustert for lønnsvekst,og økningi utgifter til lisenser.budsjetteter ikke justertfor generellprisvekstpådriftsutgifter.budsjettforslagethartatt inn oversegat alle kommunerer i omstillingsprosesser for å redusereutgiftsnivået.borsettfra tiltaksbudsjettene,harmns budsjettetenreell nedgangsomenkonsekvensav dette. Tiltaksbudsjettenefor Nav er holdt uendretfor Namdalseidog Fosnes.For Namsoser tiltaksbudsjettetredusertsomenfølgeav omstillingsprosjektet,mensoverhallafår enøkning. Alle kommunermedunntakav Fosenfor enøkningi tiltaksbudsjettetfor barnevernet.det er lagt inn en%stillingsressurså tilføre barnevernetøkonomiskadministrativkompetanse, menmedbudsjettkonsekvens førsti 5og en5%stillingsressursomit-koordinator helseog omsorg. 4

6 Handlingsprogrammed økonomiplan 4 7 Hovedmålsettinger for Midtre Namdal samkommune Formåletmedsamarbeideter nedfelti samarbeidsavtalenog er to-delt:. Sikretjenestermedriktig kvalitet, effektiv ressursbrukog utviklingskraft til bestefor innbyggernei Midtre Namdal. Etablereenhelhetligog forpliktendestyringsmodellfor interkommunaltsamarbeidi Midtre Namdal. Deltakerkommuneneharfølgendehovedmålfor samkommunen: Utvikle helhetligpolitisk styring av detinterkommunalesamarbeidet Bedredenregionaleutviklingskrafteni Midtre Namdal Oppnåriktig kvalitet påtjenestetilbudetil innbyggerne Utvikle effektiveinternetjenesterfor deltakerkommunene Bedreressursbrukog uttakav økonomiskestordriftsfordeler Bistådeltakerkommunenemedå løselokaleoppgavergjennomformelt og uformelt samarbeid Utvikle kompetente,attraktiveog robustefagligmiljøer Ha beredskapfor å møtenyeutfordringer 3 Organisering 3. Politisk organisering Figurenviserpolitisk organiseringi Midtre Namdalsamkommune. Politisk organisering Samkommunesty ret Midtre Namdal bestårav 3 medlemmermed følgendefordeling: Fosnes kommunestyre Namsos kommunestyre Namdalseid kommunestyre Midtre Namdal samkommunestyre Overhalla kommunestyre Namsoskommune: medlemmer Overhallakommune:5 medlemmer Namdalseidkommune:4 medlemmer Fosneskommune:3 medlemmer ontr ollutvalg omité miljø og landbruk omité utvikling omité helse, barn og velf erd Midtre Namdalsamkommunesty re hari 3 værtledetav ordføreri NamdalseidSteinar Lyngstadmedordføreri NamsosMortenStenesomvaraordfører. Fra..4 tar ordfører i NamsosMortenSteneoversomordføreri MNS. Varaordførerblir daordføreri Overhalla PerOlav Tyldum. 5

7 Handlingsprogrammed økonomiplan 4 7 Samkommunenharsomegenjuridisk enhetetegetkontrollutvalgledetav Hilde Vatnar Selnes. Samkommunestyret haropprettet3 komiteeralle med7 medlemmervalgt blant samkommunesty retsmedlemmer.omité miljø og landbrukledes avrandidille fra Namsos, komitéutvikling ledes avannlaugsellægasbøll fra Overhallaog komitéhelse-, barn- og velferdledes av Marit Haukøfra Namsos. 3. Administrativ organisering Figurenviserdenadministrative organiseringenog hvilke virksomhetersomer lagt under samkommunen. I tillegg harsamkommunen ansvarfor fellessentralbordfor Midtre Namdalskommunene. Denneoppgavenopereresav Namdalseidkommunepåvegne av samkommunen.nytt i 4 er at PPTblir ensamkommunal tjeneste.denneharværten interkommunaltjenestei mangeår, fram til i 4organisertsomenvertskommuneordning mednamsoskommunesomvertskommune. Fra4vil Midtre Namdalsamkommuneværearbeidsgiver for alle ansattei samkommunale virksomhetermedunntakav NAV-ledersomMNS harfellesmedstaten. NAV-lederer ansatt i staten. 4 Utviklingsoppgaver i MNS 4. MNSsom arbeidsgiver MNS tar overarbeidsgiveransvaret for alle ansattefra 4.Arbeidetmedå få påplassalle nødvendigedokumenter,samarbeidsorganog alle elementeri arbeidsgiverpolitikkenvil starte oppi 3,menogsåutoveri ommuneoverlegefunksjonen Vi hari 3mistetvår mangeårigefelleskommuneoverlege, og detharvist segvanskeligå rekruttereny kommuneoverlege.mns harderforinngåttenmidlertidig avtalemedenav fastlegenei Namsoskommune.Det gir ossrom for sammenmedkommuneneshelseog omsorgssjeferå gåigjennomvirksomhetsområdet for å seom deter nye måtervi han organiserearbeidetfor å bedreattraktivitetentil stillingen.arbeidetskalværeavsluttetinnen utgangenav.kvartal. 6

8 Handlingsprogrammed økonomiplan Organisasjon og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet Prosjektetstartetoppi 3og vil etterplanenfortsetti 4.Prosjektetharsin basisi at Fylkesmannenvedgjennomgangavtilsynssakavdekketavvik påsystemnivåi MNS barnevern.det er ogsåavdekketavvik påindividnivå samtat MNS overtid harha t sværthøy andelfristoversittelseri sineundersøkelsessaker. Med dennebasiser detstartetet utviklingsprosjektsomharsystemperspektiv,menogsåfokuspåkapasitetog kvalitet. Organisasjonsutviklingsprosjekt Internkontrollog kvalitetsledelsei MNSBarnevern har følgendemålsettinger:. MNS barnevernskali løpetav 3fjernetalle fristoversittelser.. MNS barnevernskallukke alle avvik i tilsynssakerinnenutgangenav MNS barnevernskali løpetav en årsperiode: a. Utvikle godeskriftlige rutinersomer implementerti organisasjonen.rutinenskal utviklesi fagsystemetfamiliaog skalhasommål å bedresystematikkenogkvalitet i detbarnevernfagligearbeidet.det skalinnarbeideskvalitetssikringselementer i rutineneog økedenskriftlige dokumentasjonenbådekvalitativt og kvantitativt. b. Utvikle et fungerendeinternkontrollsystembasertpåanerkjentmetodikk c. Utvikle kvalitativt godeskriftlige rutinerfor opplæringog veiledningav ansatte.alle nytilsatteskalhaindividuelleplanerfor sinkompetanseutvikling. d. Fåpåplassenutviklingsorientertledelsemedsolid barnevernfagligog organisasjons - og ledelsesfagligkompetanseog somharfokuspåkvalitetsledelsesombasisfor en lærendeorganisasjon. e. MNS barnevernskal hafokuspåresultateffektivitetgjennomå utvikle et godt målstyringssystem.erfaringog kunnskapfra deltakelsei S effektiviseringsnettverk skalanvendes. f. Utvikle et godtrapporteringssystemtil politisk og administrativledelsei tillegg til Fylkesmannenog SSB.MNS barnevernskalbenchmarkesegmedsammenlignbare kommunerog regioner.mns barnevernskal utvikle godsammenlignendestatistikk overtid i samarbeidmedpolitisk og administrativledelse. g. Lageenanalyse overressurs- og kompetansebeh oveti MNS barneverni forhold til saksbehandlerkapasitet, menogsåi forhold til tiltaksarbeidet.detteskaldanne grunnlagfor opplæringsplaner, nyrekrutteringog sakom driftsbudsjetti langtidsbudsjettperioden. 4.4 Beredskapskoordinator Samkommunesty ret og kommunestyrenebehandletvinterensakom helhetlig samfunnssikkerhet og beredskapi Midtre Namdalsamkommune.Fylkesmannenharinnvilget søknadom støttetil utviklingsprosjektetsombl.a.innenbærerenstilling somfelles beredskapskoordinator i Midtre Namdal.Prosjekteter 3-årig og kom i gangsommeren. Prosjektetsomavsluttesi 4skalbl.a.. Prosjektetskalhaet helhetligtverrsektorieltog tverrkommunaltperspektivpå samfunnssikkerhet og beredskap.med basisi ROS-analyser,utvikle fellesplanerfor kommunenei MNS og derdetkreveseller er ønskeligmedegnekommunaleplaner, utvikle felles planmaler.. Denregionaleberedskapskoordinatoren skalværeenfelleskompetanseressurs for alle kommunalesektoreri alle MNS-kommunene.Beredskapskoordinatoren skalogsåinngåi kriseledeni kommunenesomfaglig ressurs. 7

9 Handlingsprogrammed økonomiplan Denregionaleberedskapskoordin atorenskalhaansvarfor utvikling og implementeringav enkompetanseutviklingsstrategi i MNS kommunene. 4. Prosjektetskalogsåderdeter naturliginviteretil et brederesamarbeidi Namdalenog Nord-Trøndelag. 4.5 Mobil og bredbåndsdekning i Midtre Namdal MNS Utvikling hari 3startetoppet utrednings- og koordineringsprosjekt for å bedre mobil og bredbåndsdekningen i Midtre Namdal.Det er i stigendegradenforventingbådefra utbygger,tilskuddsorganisasjoner og innbyggerneat kommuneneengasjerersegpådette området.prosjektetharsommålsettingå kartleggealle muligheter(og umuligheter),haen pådriverfunksjonsamtkoordinereaktiviteten. 4.6 Skogsbruksprosjekt Aktivitetspådriverprosjektet for "Skognæringai Namdalen"er et felles3-årig prosjektfor alle kommunenei Namdalen,samtBindal kommunei Nordland.Prosjektetharfokuspåregional samordning,økt aktivitet og verdiskapinggjennomaktivitetspådrivingrettetdirektemot skogeierne.gjennomdettevil treforedlingsindustrienfåbedretilgangpålokalt råstoff,noe somer svært viktig for å opprettholdedelokaleaktørenesombaseresin virksomhetpå trevirke.prosjektetharenårlig kostnadsrammepå,85mill. kroner,hvor denkommunale andelener kr. 3..ommunenei Midtre Namdalsin andelav detteer kr..pr. år. Det mesteav kostnaden er finansiertmedtilskuddfra Nord-Trøndelagfylkeskommuneog Fylkesmanneni Nord-Trøndelag. 4.7 Samarbeid om nødnett i kommunene Det innføresi 4nytt nødnettfor kommuneneog helseforetakene.det betyr et felles telefonnummerfor legevaktheledøgnet.i Namdalensamarbeidervi om legevaktstelefoni LINA -samarbeidetpånattog helgmedenavtalemedsykehusetnamsos.mns harpåtattseg oppgavenom å utredesamarbeidom dennedøgntjenesten. 4.8 Felles logopedtjeneste i Midtre Namdal Vedtaketom samkommunalorganiseringav PPTinneholderenmålsettingom etablereen felleslogopedtjenestefor Midtre Namdal.Spørsmåletutredesi 4for iverksettingfra 5. 5 Befolkningsutvikling i MNS 5. Innledning Folketalleti hverkommunedannerenviktig del avgrunnlagetfor beregningenav fordelingen av kostnadenemellomkommunenei MNS. Alle ordningerunntattmiljø og landbrukhar enfastandelsomfordelesmedlike deler mellomkommunene.alle disseunntattppt fordelerrestenetterfolketall. PPTfordeler resterendeetterantalletelevtall.når det gjelderfordelingmiljø og landbrukfordeles kostnaden etter5 % etterinnbyggerog 75 ommune Innbyggertall pr.7.3 Prosentvis andel av MNS Namsos ,5 Namdalseid 74 8,9 Overhalla ,35 Fosnes 663 3,47 MNS 998, 8

10 Handlingsprogrammed økonomiplan % etterantallgårdsbrukmedproduksjon.tiltaksbudsjettenefor barnevernog NAV fordeles konkrettil denenkeltekommuneuti fra gjeldendevedtaktilhørendedenenkeltekommune. 5. Befolkningsutvikling i Midtre Namdal Midtre Namdaler entypisk distriktsregionmedtil sammen9 98 innbyggerepr.7.3 fordelt pået samletarealpå 376km. Tabellenviserfordelingenavfolketalletmellom kommunene.namsoskommuneutgjøralene68,5 % av befolkningsgrunnlaget i samkommunen. Befolkningsvekstenharværtmoderati Namsoskommune,mensOverhallakommunesnudd trendenog økt innbyggertalletdesisteårene.fosnesog Namdalseidhar hattennedgangi befolkningen, mendetkanværetegnsomtyderpåatinnbyggertalletharstabilisertseg. Samletsetter befolkningsutviklingeni Midtre Namdallangtsvakereenngjennomsnitteti landet. Selvom regionensomhelhetvil få enbefolkningsveksti åreneframover,ervekstenlangt lavereennvekstenfor helelandet.om prognoseneslårtil passerermidtre Namdal innbyggerei 9. 6 Rammebeting elser 6. Deflator Statsbudsjettet4byggerpåenkommunaldeflatorpå3% 3 4 Deflator 3,5,8 3,5 3,3 3, Lønnteller knapt/3 i deflatorog andelenharværtstabildesiste årene.onkretfor ordningenei MNS er detberegnetengjennomsnittliglønns- ogprisvekstpå3% -, -5, -, -5,, 5,, Namsos 75Namdalseid 744Overhalla 748Fosnes Figur : Akkumulert befolkningsendringpr kommune998-3i %

11 Handlingsprogrammed økonomiplan Sosiale kostnader Sosialekostnaderer beregnetetterfølgendesatser: Pensjon: LP,5 % (4,5 % medansattesandel) Arbeidsgiveravgiftener beregnetmed5,% Avsetningtil feriepengerer beregnetmed % 6.3 Pensjon Samkommunenblir ettervedtaki Samkommunestyret ogkommunestyrenei eierkommunene selvstendigarbeidsgiverfor sineansattefra..4.dettebetyr at detetableresnytt kundeforholdtil mellommns og LP. Og pensjonspremier beregnetut ifra foreløpig aktuarberegning,budsjett4fra LP. Det etableresenordningmedettårigamortiseringav premieavvik. 6.4 Tjenestesalg Samkommunenvil kreverefusjonav kostnadenefra medlemskommunene, mensdetvil være tjenestesalgtil andrekommuner.det selges ulike tjenestertil kommuneneflatanger,osen, Høylandet,Lierneog Røyrvik. I beregningenavtjenestesalgeter dettatt utgangspunkti gjeldenderefusjoneri 3,samtidigsomdeter korrigertfor øktekostnaderknyttet til investeringerog drift pådeulike ordningene.i planperiodener alle kostnaderog inntekter framskrevetflatt fra Investeringer 6.5. Låneopptak I forsøksforskriftenstårdetat eventuellelåneopptakskali hvertenkelttilfelle godkjennesav kommunestyrene.vedtakom lån skalgodkjennesav fylkesmannen.dennevil nåerstattes medenny samarbeidsavtalehjemleti kommuneloven.i detteforslaget til samarbeidsavtale i MNS kap.v, pkt. 5-3, stårdetat samkommunesty ret haranledningtil å ta opplån i trådmed 5 i kommuneloven.eventuellelåneopptakskalligge innenforenøvrerammesomutgjør maksimalt % avsamkommunesty retssumdriftsinntekter.låneopptaketi planperioden ligger innenfordennerammen Renteforutsetninger Det er forutsattenrentesatspå3,% for 4og engradvis økningtil 3,9% i sluttenav planperioden.detterentenivåeter knyttet opptil Norgesbanksrentebane,noesomogså samsvarertil markedsforventningene. Detvil alltid knytte segusikkerhettil slike renteprognoserog damedhenblikkpåutviklingeni finansmarkedetog påden makroøkonomiskeutviklingeni Norgefor perioden4til 7.MNS harenrelativt beskjedenlåneportefølge,og er derforforeløpigrelativt skjermetfor svigningeri rentebanen alkulatoriske renter og avskrivninger Det er IT som harforetattinvesteringer.belastningenav kalkulatoriskerenterog avskrivningerer derforfordelt, med5 % likt påkommuneneog 5 % etterfolketall. Detteer samsvarendemedfordelingsnøkkelenmellomkommunenepåit området.

12 Handlingsprogrammed økonomiplan Overskudd/underskudd Samkommunensregnskapgjøresoppi balansei forhold til at deltakerkommunenefår tilbakebetalteller får krav om tilbakebetalingvedhenholdsvisover- eller underskuddi regnskapsåret. 6.7 Rapportering Ledernefor deulike ordningenerapporterertil administrasjonssjefen. Det skalrapporteres månedligbådepåøkonomiskeavvik mellombudsjettog regnskap,aktivitet og nærvær.det utarbeidestertialrapportersomskalbehandlesi samkommunesty ret.samkommunesty oversenderdissetil deltakerkommunene. Rapporteringenskjeri henholdtil egen rapporteringsplanfor samkommunen. 6.8 Budsjettendringer Administrasjonssjefer delegertmyndighettil å justerebudsjetteneinnenforsamme OSTRA funksjon. Samkommunesty ret vedtarbudsjettendringermellomordningene. Tiltaksbudsjettetinnenforbarnevernog NAV justeresmedøkterammerfra samkommunesty ret og kommunene. 7 Politikk og administrasjon 7. Beskrivelse av virksomhetsområdet Områdetomfatter: Politiskestyringsorganerog revisjon Administrasjon jøp av internetjenester Fellessentralbord 7. Status drift Ansvarsområdenedrivesi daginnomderammersomer satt.fra4vil prosjektperioden væreavsluttetog fokusværepådrift og tilpasnings/utviklingsoppgaver innendeetablerte MNS ordningene. Deter ikke vedtatteller foreslåttnye områdersom skalutredesfor samkommunalorganisering. 7.3 Hovedutfordringer i planperioden onsolideringog utvikling av driftsorganisasjonen. Fraprosjekttil driftsfase. MNS somarbeidsgiverfor ansattei MNS virksomheter. apasitetog kvalitet i tjenestene. MNS og RegionNamdalsomarenafor diskusjonog utvikling av politikk i bebudet kommunestrukturdebatt. 7.4 Mål og strategier Deltakerkommuneneharfølgendehovedmålfor samkommunen: - Utvikle helhetligpolitisk styring av detinterkommunalesamarbeidet

13 Handlingsprogrammed økonomiplan Bedredenregionaleutviklingskrafteni Midtre Namdal - Oppnåriktig kvalitet påtjenestetilbudetil innbyggerne - Utvikle effektiveinternetjenesterfor deltakerkommunene - Bedreressursbruk og uttakav økonomiskestordriftsfordeler - Bistådeltakerkommunenemedå løselokaleoppgavergjennomformelt og uformelt samarbeid - Utvikle kompetente,attraktiveog robustefagligmiljøer - Ha beredskapfor å møtenyeutfordringer 8 Skatteoppkreveren 8. Beskr ivelse av virksomhetsområdet Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdalharansvaretfor skatteoppkreverfunksjonen i kommunenenamsos,overhalla,namdalseid,flatanger,fosnesog Høylandet,Lierneog Røyrvik. ontorethari løpetavovertattskatteoppkreverfunksjonenefor kommunene Lierneog Røyrvik og vil betjenedissekommunenemedeksisterendepersonalressurser. Skatteoppkreverkontoret haransvarfor: Innkrevingav skattetrekk,arbeidsgiveravgift,forhåndsskatt,resterendeskatt forskuddsskattog restskatt Føringav skatteregnskapet Informasjontil og kontroll av arbeidsgivere Skatteoppgjør/avregning Saksforberedelse skatteutvalg(ettergivelse/nedsettelse av skatt) 8. Status drift ontorettilfredsstillerskatteetatenskrav til innfordringog arbeidsgiverkontroll. 8.3 Hovedutfordringer i planperioden For at tillagte oppgaverskalutførespåenbestmulig måte,er detbehovfor bådeinternog eksternoppdatering/opplæring. Tiltak for åvedlikeholdeog videreutviklekompetansemå derforvektleggesog gjennomføreskontinuerlig.en stilling vedkontoretvil stå vakanti 4 og i denforbindelsekankontoretbli sårbarvedeventuellelengresykefravær. 8.4 Mål og strategier Skatterskalbetalestil rett tid Brukerneskalfå godservice Arbeidsgiverkontrollen skalbidratil økt etterlevelse,reduseresvartøkonomiog gi korrektegrunnlagsdata Skatte- og avgiftsregnskapetskalværekorrektog á jour

14 Handlingsprogrammed økonomiplan IT drift og IT infrastruktur 9. Beskrivelse av virksomhetsområdet AnsvarsområdeneIT/valitet og IT fagsystemerorganiseresogbudsjetteresi MNS. Områdenerepresenterer infrastruktur,drift av infrastrukturog fellesprogramvare.delerav tjenestenbudsjetteresi denenkeltekommunesbudsjett.størstedelenav personalressursener budsjetterti denenkeltekommune. Driften av løsningeneskjeri fellesskapmeditpersonellansatti Namsos,Namdalseidog Overhallakommune.Namsoskommuneselger ressursertil Fosnes,Flatanger,Overhallaog IT MNS, Overhallaog Namdalseidselger ressursertil IT MNS. IT MNS selgerdrift og supportav IT- løsningertil medlemskommunene i MNS plussflatangerkommune. 9. Status drift Driften er i trådmeddebudsjettrammermanoperererinnenfor.det er i hovedsaktre kostnadsområder somforbrukerressursene; inngåtteavtalermedleverandører,avskrivninger og lønnskostnader. IT- områdetbetalerlisenskostnader, vedlikeholdskostnader påitinfrastruktur,leie av linjer, kommunikasjonskostnader og husleie.ostnadsdriverevil i denne sammenhengværedetjenesterog driftsnivåsomdenøvrigekommunaledrift leggeropptil. Økt volum vil påføreøktekostnaderi forhold til lisenserog kommunikasjonskostnader, enten vedat nye lisenskostnadermåimplementeresvednyedriftstiltak, eller nye lokasjoner,behov for økt linjekapasiteteller nye kommunikasjonsformer. MNS haretablertenhetligkommunikasjon(unified communication)medfellessentralbord- og telefoniløsning.mns kommunisereri dagvia mobiltelefon,lync,ip- telefonog fasttelefon. MNS harsamletca.75taleabonnementer påmobiltelefon, harnummeri seriefor datatelefoniog et mindreantallabonnementerpåisdn- telefoni.mns hari tillegg ca.3 dataabonnementer påmobil.mns har datasentremedservereog lagring.beggemed nødstrømsløsning. Vi opererermedca.5servere.dataløsningenebetjenermerenn3 ansatteog 65eleveri grunnskolen.mnsharfellessupportløsningi forhold til brukernes behovknyttet til bruk av IT infrastrukturog telefoni.mnshari samarbeidmed dialoggrupperfra organisasjonenutarbeidetenit- strategiplan. 9.3 Hovedutfordringer i planperioden Hovedutfordringerog prioriterteoppgaveri økonomiplanperiodenvil væreå rullere ITstrategiplanensomble vedtatti samkommunesty ret i desember,og bidratil at organisasjonengjør strategiplanentil et levendedokumentsomer forankreti organisasjonen og munnerut i handlingsplanersombeskriverhvorfor, hvem,hvor mye ognår. I T- strategiplanenharfølgende6 fokusområder: ompetanse ommunikasjon I T arkitekturog infrastruktur Oppvekstområdet Helseog omsorg Administrativesystemer 3

15 Handlingsprogrammed økonomiplan 4 7 Det vil væreenstorutfordringå ivaretagjennomføringav prosjektersomutløsesi planperioden.man vet av erfaringat ogsåannenkommunaldrift leggerplanerfor perioden somvil trekkepåit sineressurser.gjennomdennye IT- strategiplanenharmanforsøkt gjennombrukerdialogå avklaredeprosjektersomvil hainnvirkning påit- området.det er behovfor enbedreprosjektstyring i samkommunenog kommunene,og MNS IT måbidratil at dettekanfalle påplass.generelter detet faktumat prosjekterblir for løstfundertog savner forankringi organisasjonen.det foretasogsåi liten gradetterprøvingav måloppnåelseog dokumenteresi liten graderfaringer. Det er enbetydelig utfordringat volumet brukereog nye løsningerøkerutenat dettilføres økteressursertil IT MNS. Det er absoluttenfarefor at overordnetstrategitenkningog planleggingdrukneri oppgavemengden.økonomisty ring i IT MNS er kompleks.deter ulike budsjetterfor løsningersom er felles,hvor delerbetalesav denenkeltekommuneog delerav MNS. Det er ogsåenutstraktfl ytting av pengermellomkommuneneog MNS.Detble i 6 stipulertat,5årsverkav de sombenyttestil IT- drift totalt i MNS gårtil ådrifte MNS sin I T- løsning,og er ogsådenressursdeter budsjettertmed.detteer ikke et realistisktall. Arbeidsformeni dager at alt av drift seesunderett, og detteinnebærerat helearbeidsstyrken kananses å væredirekteknytte til IT- drift i MNS, derogsåendel lokaleoppgaverknyttet til stilling regnesmed. IT MNS stårforanutlysingav anbudi forhold til at avtalerom anskaffelseav IT- utstyr, leie av kommunikasjonslinjeri MNS og lisenspartnerfor IT- lisensergårut i 4.Det er åpnet for at vi kandeltai fylkeskommunalprosessi forhold til IT- utstyr og lisenser. Internkontrollmåstyrkes. Det er til enhvertid flere hundrebrukeresomharslutteti MNS somfortsattstårmedaktiv konto. ontroll medmobiltelefoni.ontostrukturener ikke konsistent,og detstårabonnementer aktivesomikke er i bruk. For dårlig kontroll medutlevertutstyr og tilbakelevering. Intranetteter for lite strukturertog for komplisertfor mangebrukere.selveverktøyet er godt. Intranettskalværedenplassenmanlagrerdokumentasjonsomikke skali ephorte.det krever imidlertid at manfår ryddeti katalogstrukturenog får påplassenny intranettløsningsom stemmeroverensmedkatalogstrukturen. I daglagresdetpåulike stasjonsbokstaver. Detteer enrisiko, fordi detlagresfeil og mapperfl yttes.da kanmanfå situasjonerhvor mappersomi utgangspunktetharbegrensetilgangåpnesfor alle. Mappersomfl yttesarverrettigheterfra overordnetnivå i lagringsstrukturen. Hver kommuneog MNS haregeninternett- portal. Dettekrevermye vedlikehold,og deter ikke tilstrekkeligressurserog kompetansei organisasjonentil å gjøreinternett- sidenegode. Man burdefå påplassenfellesportal,og samlederessursersomarbeidermeddetteområdet. 4

16 Handlingsprogrammed økonomiplan Mål og strategier Rullereny strategiplanfor IT MNS, utarbeidehandlingsprogram OrganiseringenavIT MNS måtil ny behandling Økt fokuspåkvalitetssikringog internkontroll. Bedreprosjektstyring pådeområderit- løsningerer involvert Økedriftssikkerheten;fornyelseog redundanteløsninger Reduserekommunenesmiljøpåvirkningmedhjelp av elektroniskeløsninger o Redusertreisevirksomhet Møter/kurs Pendling o Redusertpapirforbruk 9.5 onsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon IT MNS harforeslåttenøkningi bemanningenmed årsverk.deteretnytt tiltak, menogså enkonsekvensav denøkningit MNS samletsettharhatti forhold til antalletbrukere,og det faktumat brukerneharstadigmerkomplekseløsningermedmerutstyr pr. bruker.førhadde dentypiskebrukerenpc og enfasttelefon.nå er detet rasktøkendeantallbrukeresomhar PC,nettbrett,mobiltelefon(er)og tilhørendeutstyr. IT MNS harregistrert345brukerei katalogstrukturen,menav disseer det5somikke harbrukt sin kontopå år. Vi måderfor gåut fra atvi harminimum3brukere.deter7brukereflereenni fjor. Sannsynligvis er tallet fra ikke korrekt,menskulleværtstørre.nyeverktøygir ossbedreoversikt. Detteer enøkningpå8%,somdetikke er tilført økteressurserfor å håndtere. 9.6 Nye og endrede driftstiltak FEIDE. Oppførti forrige økonomiplan,hvor detble foreslåttat detteskulleinnføresi 4 medårlige driftskostnaderkr.,-. ommunenei MNS hardesiste år hattit-koordinatorinnenforfagsystemenei helse- og omsorg.det førsteåretble koordinatorenfinansiertgjennomtilskuddfra helsedirektoratet gjennomsamhandlingsreformenog meldingsløftet.frajuli harstillingenvært egenfinansiertgjennommns og delvisbruk av tilskuddsmidler,samhandlings reformen.helse og omsorgstjenesteneer detområdetsomharflest brukereav IT-systemeri kommunene,og somi størstgradharbehovetfor å få tilført kompetanse/opplæring. Helseog omsorger også detfagområdesomharstørstegradav fellesfagprogram.dette harmedførtenvesentlig forbedringav brukenav fagsystemene. ommunenehargjennomdettefått tatt i bruk flere modulerav fagsystemene, samtetablertløsningerfor meldingsutvekslingmellomtjenestenei kommunene,samtmellomkommuneneog helseforetakene.helselederneserdetsomen absoluttnødvendighetat koordinatorfor fagsystemerinnføressomenfastordning.stillingen er tatt inn i budsjettforslagetmedhalvårsvirksoningfra Investeringstiltak FEIDE for alle MNS- kommuneneplussflatanger. ostnadsberegnet til kr. 56,-. Det harherkommettilsagnfra statlignivå om at MNS får kr. 7,- pr.kommunei tilskudd, samletkr. 35,-. Forutsetningom at FEIDE er påplasstil skolestart4. 5

17 Handlingsprogrammed økonomiplan 4 7 Mobil kostnadskontroll.tilbud fra leverandøri eksisterendetelefoniavtaleom installasjonog implementeringfor kr. 5,- eks.mva.for alle 5 kommuner.drift kr. 3,- pr. mnd.pr. abonnement.roi basertpåtrafikkanalyse antyderenbesparelsefor kommunenesamletsom dekkerdriftskostnadene.gir bedreinternkontroll,bedregrunnlagfor vurderingav abonnementsstrukturer, bedreløsningfor brukersomfår månedligoversiktoverprivat bruk. Besparelsefor lønn/regnskapsomfår filoverføring direktetil lønnsprogramog slipper manuellpunching. Utskifting av EVA44.SAN lagringsløsningsomblir 5 år i 4.Levetidpådennetypen infrastrukturer 5 år. Dettegjenspeilesogsåi vedlikeholdskostnader. Skalvi fortsattsittemed dengamleløsningenkostervedlikeholdkr. 4,- plussmva.pr. år.forfall i april 4.Ny løsningkosterkr. 57,- plussmva.detteinkluderer5 årsvedlikeholdog support4/7. Infrastruktur.Representerer switcher,servere,diskerog elektroniskekomponenteri driftssentralene.det gjeldersammeutfordringpå dennetypeteknologisompålagring.dette er løsningersomi bunnog grunnkanbeskrivessommns sitt datasystempåøverstenivå. Organisasjonenforventerhøyoppetidog responsivedataløsninger,og dettemedførerat det vil værebehovfor fornyelsehvert år. Nøkterntanslager kr. 5,-. Ny gateway. Inngangsportal for deløsningersomkommuniserermedkommunen sentrale driftsløsning.eksisterendeløsninggårut av tjenestei 4.Via løsningeni daggårepost, DirectAccess,MDM, Phoniro,lønnsslipp- web,lync og Vismaressurstyring. ostnadkr. 5. Mobil Omsorger utviklet for å gi personellsomarbeideri omsorgstjenestentilgangtil pasientdatahjemmehospasienten,og mulighetfor å dokumenterefra mobileenhetersom nettbrettog mobiltelefonermensmaner hospasienten.dettevil sikrepersonelletilgangtil oppdatertedatai pasientenshjemog gi mulighetfor å oppdaterejournalenpåstedet.dette åpnerfor bedretilgangpårelevantedata.sikrerbedrekvalitet pårapporteringog gir mer effektiv utnyttelseav ressursene.ienkeltekommuner/tjenesteområderer deti dagutfordringer knyttet til rapporteringav pasientdatainn i pasientjournalenfordi deter begrensetilgangpå arbeidsstasjoner, og rapporteringskalskjenårpersonellkommerinn påkontoretved vaktskiftet.det vil daværekø for å få avlagtrapport.mobil Omsorgåpnerfor å kunne dokumenteremedhjelp avbilder; detharikke værtmulig sålangtå få lastetinn bildedokumentasjon.mobilomsorgkanfungeresomenplattformfor viderebruk av velferdsteknologi.ajourføring av pasientinformasjonog rapporteringmensmaner hos pasientensikrergodkvalitet påinndata.rapporteringfortløpendeer også kostnadseffektivt.innføringav VismaMobil omsorgforventerå gi økt kvalitet på pasientdokumentasjonog redusertidsbruki forhold til rapportering.i slike prosesserer det vanskeligå dokumenter effektivitetsmåli form av redusertressursbruk,dafrigjorte ressurser ofte blir benyttet til andreoppgaver,bedrekvalitet påtjenestene,bedredokumentasjonmv. Samtidigkandetsiesat innføringav dennetypehjelpemidlerkanbidratil å reduserebehovet for øktebehovfor ressursersomellersville værttilstedeutenslike hjelpemidler.tiltaket er beregnetil å koste35i investeringer. 6

18 Handlingsprogrammed økonomiplan 4 7 Lønn og regnskap. Beskrivelse av virksomhetsområdet Lønn- og regnskapsavdelingen i Midtre NamdalSamkommuneharansvaretfor føring av regnskap,innfordringav kommunalekrav og avgifter,og kjøring av lønnfor kommunene Namdalseid,Fosnes,Namsosog Overhalla.ontoretble etablertpr..3ettervedtaki Samkommunesty retogkommunestyrenei deltagerkommunene i MNS. Status drift MNS L/R ble samlokalisertmedhovedkontori Namsospr %stilling er lokalisert i Fosneskommune.I detførstedriftsårethardetværtstortfokuspååfå implementert arbeidsoppgaverog fastsattrutinerfor samarbeidmellomkommuneneog MNS L/R. Det jobbesfor å få etablertenleveranseavtalemellomkontoretsomvil beskrivehvilke tjenester somskalleverestil kommunenetilknyttet samarbeidet..3 Hovedutfordringer i planperioden Hovedutfordringeni planperiodenvil væreå leveretilfredsstillendetjenestertil lavestmulig pris ovenforsamarbeidskommunene..4 Mål og strategier MNSL/R skalværeutviklingsorientertemedtankepååtai brukeffektiveoggodeverktøy innenforøkonomi- og regnskapsområdet. Det er enuttalt målsetningå skapeet robust fagmiljø, og reduseresårbarheteninnenfortjenesteproduksjonen til et minimum.for å få til dettevil detværeaktueltå utvidearbeidsområdenemedtankepåsalgav tjenestersomikke omfattesav deordinæreleveransenetil eierkommunene.arbeidstakern er vår viktigste ressursi dennesammenhengen, og kompetenteansattevil i såmåteværeenkritisk suksessfaktor.5 onsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon MNS L/R haret vedtattinnsparingsmålmedhhv,5mill i 3,,5mill i 4og,5 mill i 5.Innsparingsmålene forutsettesoppnåddi planperioden.det leggesikke opptil konsekvensjusteringer utovernormallønnsvekst..6 Nye og endrede driftstiltak Pådetnåværendetidspunktforeliggerdetikke nye eller endrededriftstiltak Barnevern. Beskrivelse av virksomhetsområdet Midtre Namdalsamkommunebarneverner enfellesinterkommunalordningfor kommunene Namsos,Overhalla,Namdalseidog Fosnes.MNS er vertskommunefor Flatangerkommune påbarnevernsområdet. Hovedmål: 7

19 Handlingsprogrammed økonomiplan 4 7 Gi barn,ungeog familier hjelp og støttei vanskeligesituasjoner. Å værea jour medlovpålagtefrister i hht. undersøkelseog iverksetting av tiltak. Å følge oppiverksattetiltak i hht. barnevernlovenskrav.. Status drift Tabellengir noen pr. nøkkeltall. 3har Omfang 3..3 værtpregetav Antall nye meldinger oppfølgingav Oppstartedeundersøkelser 9 78 tilsynssakenfra Fylkesmannenog Avsluttedeundersøkelser organisasjonsutviklings Fristoversittelse3mnd prosjektet. Samkommunesty ret har værtholdt løpende orientertom status, Heravover 6 måneder. Alle barn med tiltak i løpet av året Frivilligeplasseringer bl.a.medflere Omsorgstiltak (tvang) skriftlige rapporter Utviklingsarbeidetgir dokumenterteresultater og kontoretharnå Barnsombv.tj. fører tilsyn med kontroll påundersøkelsesfasen bådemedh.h.t.til bedretkvalitet og frister. MNS barnevern hari tillegg prioritert desakenederbarnharlevd underforhold somkangi grunnlagfor omsorgstiltak.en ny forståelseav lovgrunnlagetfor denne typesakerer aktualisertav tilsynssakenderbeskyttelseskraveter gjort til temaog statistikksomindikererat antallet sakeri MNS er for lavt i forhold til sammenlignbarekommuner/kommunegrupper. I tillegg er detstartetet arbeidmedå sepåtilt aksarbeideti forhold til om rett tiltak er sattinn (mindregradav kompenserendetiltak), kapasiteti tiltaksarbeidet,mns samledekompetanse påområdet,systematiseringavsamarbeidmedøvrig.linjetjenesteog. linjetjenesten..3 Hovedutfordringer i planperioden Det er gjort framskrittpåmangeområderi 3,menMNS barnevernharfortsatt utfordringer.her kannevnes: apasitettil å følgeoppaktivesaker o 68 sakerstårutensaksbehandler sombetyr at defølgesoppbarepået minimumsnivå. o Det tar for langtid fra vedtaker fattettil at tiltak er iverksatt.apasiteti eget tiltaksarbeid. o Det er fortsattavvik påkravetom tiltaksplanerfor 67barnav 3barnog vi har ikke oppfylt lovkrav om evalueringi desakenesommanglertiltaksplan. o Barnunderomsorgog fosterheimerfølgesikke oppslik somregelverketanviser. Det er avvik påantalloppfølgingsbesøki fosterheimog halvpartenav barnaunder omsorgmangleromsorgsplan. o Vi haravvik påoppfølgingav tilsynsbarn(barnsomandrekommunerhar plassert i vårt distrikt og somvi haret tilsynsansvarfor). Bedringav samarbeidetmedandrehjelpeinstanser. 8

20 Handlingsprogrammed økonomiplan 4 7 Det løpendesamarbeidetmedandrehjelpeinstanserharblitt utfordretpga.av prioriteringerunderveisi tilsynsperioden.det er imidlertid flerepositiveinitiativ somkan normalisereog ogsåforbedresamarbeidetmedomverdenen.bl.a.er det etablertet samarbeidmednav knyttet til at vi ønskerå igangsetteet prosjektfor ungdomsomhar behovfor tjenesterfra NAV og barnevernsamtmuligeandre instanser.det harvært samarbeidsmøtemedfamilievernkontoretog deter enighetom forbedringsområdermed tankepåenmerhelhetligoppfølging.det er etablertet samarbeidmedbup bl.a.om psykologkompetansei kommunenog økt faglig samhandlingi enkeltsaker. ompetanseutfordringer. Rettkompetansesammensetning og kompetanseutviklingblant deansatte. Sykemeldingssituasjonener fortsattbekymringsfull, spesielti forhold til korttidsfraværet.det arbeidesaktivt medå få sykefraværetned. Fylkesmannenharvedgjennomgangav tilsynssakavdekketavvik påsystemnivåi MNS barnevern.selvom systemdelenav tilsynssakennåer lukket fra Fylkesmannensidegjenstår fortsattmyearbeidbl.a.i forholdtil organisasjonsutvikling.bl.a.er detteknyttet til:. Skriftlighet i rutinerer svaktutviklet, mendeter ogsåutfordringeri forhold til etterlevelse av rutiner. Manglendeinternkontrollsystem 3. Manglendesystematikki kvalitetsutviklingsarbeidet 4. Systematikki opplæringav nyansatteog løpendeveiledning 5. Rapporteringssystemertil politisk og administrativtnivå MNS barneverner godti gangmeddettearbeidetgjennomdet to-årige prosjektet med organisasjonsutvikling, internkontrollog kvalitetsledelsei MNS barnevern..4 Mål og strategier MNS skalikke hafristoversittelserbegrunneti interneforhold; system,kapasitetog kompetanse. Utviklingsprosjekteti barnevernetgjennomføre somplanlagt.prosjektetskali år bl.a. o Sluttføreutvikling og innføringav elektroniskrutinehåndbo knyttet til saksbehandlingssy stemet o Etablertet funderendeinternkontrollsystem o Etablertgodemåleindikatorerfor resultatmålingog rapportering o Utvikle densamledekompetanseni tjenestenmedøkonomisk/administrativ kompetanseog psykologiskkompetanse o Sluttføreanalysenoverressursog kompetansebehovet i MNS barnevern.5 onsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Tiltaksbudsjettenefastsettesav kommuneneetteranbefalingfra MNS barnevern.det er kommetenendringi betalingsfordelingenmellomstatenv/buf-etatog barneverneti statsbudsjettet.dettebetyrat kommunenemåbetaleinntil 4merpr år for barni institusjonog inntil 84 merpr år for barnforsterkingstiltaki fosterheimer.det er kompensertfor denneomleggingeni rammetilskuddetil kommunene.for samarbeidskommunene i MNS betyr detteenmerutgiftpåinntil 48pr år basertpåde kontraktersomer inngåttpr..4.denneøkningener innarbeideti budsjettforslaget. 9