Dato: A-møte: A-sak: 07/11

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Til Avdelingsstyret Fra dekan Hans-Jørgen Leksen Dato: A-møte: A-sak: 07/11 Saksbehandler: Nina K. Ford/Kirsten Ballo SAK: MASTER I BARNEVERN - ORIENTERINGSSAK Forslag til vedtak: Avdelingsstyret tar saken til orientering. Bakgrunn for saken Bakgrunn for arbeidet er HS-vedtak om Strategisk plan for HiST (vedtatt i Høgskolestyret ). under punkt om utdanning er det vedtatt 6 egenakkrediterte mastergrader, hvorav en er mastergrad i barnevern. Masterstudiene skal utvikles gjennom målrettet FoU-satsing. I tråd med vedtaket har avdelingen arbeidet med en søknad til NOKUT om akkreditering. NOKUT har vedtatt ny Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (27.januar 2011). I tråd med forskriften er det utarbeidet en ny søkerhåndbok (11. februar 2011). Søkerhåndboka er en mal som søkerinstitusjonene er pålagt å følge. Hoveddelen i søkerhåndboka består av kriterier som utdanningskvaliteten vurderes etter og som gjenfinnes i tilsynsforskriften. NOKUT har vedtatt to faste søknadsfrister for akkreditering av studier, disse er 15. september og 15. mars. Avdelingen ønsker å søke innen fristen som er 15. september Det er HiST som organisasjon som skal fremme søknaden. Det endelige vedtaket om å fremme søknaden ligger slik hos høgskolestyret. Søknaden er planlagt behandlet i HS møtet 15. juni. Med dette saksframlegget gis avdelingsstyret ved AHS en orientering om avdelingens oppfølging av HS-vedtaket. 1. Behov HiST utdanner barnevernpedagoger og sosionomer på bachelornivå. Utover et 15 studiepoengs mastergradskurs i Kommunikasjon med barn, unge og foreldre i vanskelige livssituasjoner som inngår i masteren i sosialt arbeid ved NTNU, har HiST ingen utdanning på mastergradsnivå for disse faggruppene (drives av barnevernpedagogutdanningen, som også driver en 60 studiepoengs tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. ) En stor del av barnevernpedagogene og sosionomene som uteksamineres fra bachelor

2 begynner å arbeide i barnevernfeltet. Barnevernpedagoger og sosionomer er de faggruppene som dominerer barnevernfeltet i dag. Barnevernet er den offentlige (politiske og faglige) institusjonen i Norge som skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, og skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår (jfr. Lov om barneverntjenester 1-1). Barnevernets målgruppe er ikke entydig definert. Tradisjonelt har barnevernet i stor grad hatt ansvar for tilsyn med foreldres barneomsorg og barneoppdragelse, og har vært både en kontrollinstans og en hjelpeinstans. Vi kan følge en utvikling hvor forløperne til dagens barnevern; vergerådene og fattigstyrene plasserte barn utenfor hjemmet på grunnlag av mangelfull oppdragelse eller forsørgelse. Atferdsproblemer, omsorgssvikt og barnemishandling er fortsatt grunnlag for å fjerne barn fra foreldrene, men en stadig større andel av barnevernets tjenester ytes nå med sikte på å styrke foreldrenes kompetanse og supplere, ikke erstatte deres omsorg for barnet. Barnevernsarbeidere må i denne sammenheng blant annet forholde seg til omsorgsvikt, alvorlig rusmissbruk, vold og psykiske lidelser. Barnevernsarbeidere i barneverntjenestene i Midtregionen har de siste årene også meldt om stor økning av bekymringsmeldinger på barn fra innvandrer- og flyktningefamilier til barneverntjenestene. Barnevernsarbeidere blir stilt overfor store utfordringer både personlig og faglig, når de skal kommunisere med og samarbeide med barn og foreldre fra andre kulturer, eller i settinger hvor overgrep, rus, vold og psykiske lidelser er sentrale tema. Barnevernsarbeidere vil være nødt til å manøvrere i et komplekst, mangfoldig og motsetningsfylt felt. Oppgavene de er satt til å forvalte krever kompetanse i å kommunisere og samhandle med mennesker (barn, unge og foreldre) som lever i vanskelige og konfliktfylte situasjoner, og de må være i stand til å samarbeide med andre fagpersoner. Samtidig som barnevernsarbeidere bør ha øye for klientskapende mekanismer i samfunnet vårt, må de kunne initiere tiltak som kan bidra til at barn, unge og foreldre får den hjelpen de har behov for der og da. Dette innebærer risikovurderinger og vurderinger av hjelpebehov, vurderinger av behovet for omsorgsovertagelse, eller om barnet/den unge kan hjelpes i sitt eget miljø. Barnevernsarbeidere trenger ikke bare kunnskap om ulike måter å hjelpe barn, unge og foreldre på, de trenger også kunnskap om ulike måter å innhente inn informasjon om barnets situasjon og hjelpebehov, og kompetanse i å analysere og vurdere denne informasjonen. Økt fokus på rettigheter og rettsikkerhet både for barn og voksne, samt større ydmykhet i forhold til bruk av makt, og i måten å involvere seg på, krever i seg selv økt kompetanse. Profesjonelt/faglig arbeid i barnevernfeltet innebærer vurderinger i spenningsfeltet mellom verdier (moral og etiske overveielser), ideologi (blant annet forestillinger om hva som er godt for mennesker), empirisk kunnskap (feltspesifikke erfaringer og informasjon om de konkrete sakene det jobbes med), teoretisk og forskningsbasert kunnskap, og bevissthet om kommunikasjon og kunnskap om ulike tiltak, metoder og miljøterapi. Barnevernsarbeidere har blitt kritisert for både unnlatelser, mangel på analytisk kompetanse og maktovergrep, noe som blant annet kan ha en sammenheng med manglende kompetanse til å jobbe i et såpass komplisert felt. Både NOU 2000: Barnevernet i Norge. Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer og NOU 2009: 8 Kompetanseutvikling i barnevernet konkluderer med at grunnutdanningen/bachelorutdanningen (for barnevernpedagoger og sosionomer som dominerer barnevernsfeltet) ikke er tilstrekkelig for å jobbe i barnevernet. Det har også vært et tydeligere påtrykk fra sentrale myndigheter de siste årene, om at utøvelse i barnevernet skal være kunnskapsbasert.

3 Praksisfeltet /(barnevernfeltet) har ved flere anledninger etterspurt videreutdanninger utover bachelornivå, og det har vært diskutert om det bør kreves utdanning på masternivå for bestemte stillinger innen barnevern. Mange av våre studenter på bachelornivå har gitt signaler om at de vil ta videre utdanning på masternivå, før de vil gå ut i praksis. Dette henger sannsynligvis sammen med en trend i tiden, at flere tar høyere utdanning. Hovedbegrunnelsen for en Master i barnevern vil imidlertid handle om kompetansebehovene i barnevernfeltet. 2. Studiets hovedstruktur og profil Masteren i barnevern vil ta utgangspunkt i behovet for mer kunnskap og kompetanse i barnevernsektoren, samt behovet for et mer forskningsbasert barnevern. Kandidatene må gjøres i stand til å anvende tilgjengelig kunnskap og arbeide vitenskapelig. De skal kunne systematisere, analysere, kritisk reflektere over og evaluere egen virksomhet. Masterstudiet i barnevern er et 120 poengs heltidsstudie (jfr. 3 Forskrift om krav til mastergrad) over fire semestre (2 år), som inkluderer et selvstendig arbeid (masteroppgaven) på 45 studiepoeng. Obligatoriske emner vil utgjøre 45 studiepoeng, og 30 studiepoeng er valgfrie. Studiet vil bestå av 3 obligatoriske kurs à 15 studiepoeng. Dette er kurs 1. Vitenskapsteori og forskningsmetode, kurs 2. Perspektiver på barndom - oppvekst, marginaliseringsprosesser, risikoforhold og barnevernet som hjelpeinstans og kurs 3. Kommunikasjon med barn, unge og foreldre i vanskelige livssituasjoner. Det kan være aktuelt å samordne undervisningen i vitenskapsteori og metode med andre mastertilbud hvis høgskolen velger å søke om opprettelse av flere mastergrader innenfor tilgrensende fag. Det vil bli mulig å velge mellom 4 valgfrie kurs à 15 studiepoeng: Kurs 4. Arbeid i den kommunale barneverntjenesten, kurs 5. Barnevern og etniske minoritetsfamilier, kurs 6. Miljøterapi i og utenfor institusjon og kurs 7. Barnevern og skole. Det vil bli gitt mulighet for at emner tatt ved andre utdanningsinstitusjoner i Norge eller i utlandet kan innpasses som valgfrie emner i masteren. Disse emnene må søkes godkjent ved HIST. Masteren er et heltidsstudium, men studiet kan også gjennomføres på deltid. Det inngås da nærmere avtale om progresjon. Oppbygging av heltidsstudiet vises skjematisk i tabellen under. Master i barnevern Høst Vitenskapsteori og forskningsmetode 15 sp Perspektiver på barndom - oppvekst, marginaliseringsprosesser, risikoforhold og barnevernet som hjelpeinstans 15 sp Vår Valgemne 15 sp Valgemne 15 sp Høst Kommunikasjon med barn, unge og foreldre i vanskelige livssituasjoner 15 sp Masteroppgave 45 sp Vår Masteroppgave forts. Masteroppgave forts.

4 3. Målgruppe og opptakskrav Målgruppa for studiet er hovedsakelig studenter med bachelorutdanning i barnevern eller sosialt arbeid. Studenter med annen bachelorutdanning og relevant bakgrunn, f eks førskolelærere kan også være aktuelle. Disse søkerne vil bli vurdert individuelt 4. Studiets relasjon til HiSTs satsingsområder Barnevern har vært satsingsområder ved AHS siden 2005 (A-sak 46/05), og var sentralt satsingsområde ved HiST i perioden Barnevern nådde ikke opp da HiST fastsatte nye satsingsområder fra 2011, men området er prioritert som et av innsatsområdene innenfor FoU på AHS. Miljøet arbeider målrettet med kompetanseheving og vitenskapelig publisering. 5 Kompetanseprofil hos de ansatte De ansatte som er tilknyttet studiets fagmiljø har forskningskompetanse innenfor de ulike delene av studiet. Stikkord her er: Ungdomsforskning, velferdsforskning, barnevernsforskning, utsatte barn og unge, familie- og barnvern, kommunalt barnvernsarbeid, fosterhjemsomsorg, kommunikasjon med barn og unge, samhandling om utsatte barn og familier, barnets rett til opplæring og vern mot marginalisering i skolen, transnasjonale familier, med vekt på å forstå barns perspektiv på overgangsutfordringer, institusjonsarbeid og miljøterapi. 6. Økonomi Masteren utvikles i utgangspunktet med en kostnadsramme på 1,5 mill.kr. når den er i full drift. Dekanen vurderer en slik ressursbruk som forsvarlig ut fra en estimering av forventede inntekter. Se nedenfor. Bruken av avdelingens faktiske personellressurser og økonomiressurser videre framover vil være tema og gjenstand for justeringer når avdelingens budsjettfordelingsmodell skal videreutvikles, forbedres og tilpasses nye utfordringer. Studieplassene til mastergradsutdanning er i kategori D. I HiSTs gjeldende budsjetteringsmodell går 60 % av basisfinansieringen til avdelingen og 40 % til HA (som skal dekke husleie, strøm etc.). Tildeling fra KD i basisfinansiering er kr (til HiST) x 0,6 = kr pr studieplass (til AHS). Ved 15 studieplasser under oppstarten høsten 2012 utgjør dette med halvårsvirkning i 2012 kr ( x 15) / 2 = kr Når vi er i gang med begge kull på helårsbasis i 2014, vil basistildelingen være kr x 30 studieplasser = kr Tildelingen på grunnlag av produserte studiepoeng kommer som kjent to år etter at de er produsert. Tildelingen fra KD på kr pr 60 produserte studiepoeng (kalt SPE) går uavkortet til avdelingen. Hvis vi ved full drift har 30 studenter inne som hver produserer 60 studiepoeng pr år, så utgjør dette altså kr x 30 = kr Et slikt produksjonstall er neppe realistisk. Det er også viktig å være klar over at vi her kun beskriver en potensiell inntektsside, og ikke behandler avdelingens ulike driftsutgifter som alle inntekter fra basisfinansiering og studiepoengproduksjon må være med å bære. Rammetildelingen til mastergradsutdanningen må ta hensyn til den totale økonomiske rammen som avdelingen har til disposisjon, og det er gjort vurderinger omkring størrelsen på overforbruket i en startfase. Det vil kunne ha betydningen om begge masterne kommer i gang samtidig eller ikke. Endring i HiSTs budsjettfordelingsmodell vil også kunne ha betydning. Et mulig framtidig innsparingspotensial gjennom samarbeid internt og ekstern vil også spille inn.

5 All usikkerhet til tross, det er nå satt en ramme for at masteren skal kunne beskrives og planlegges. En rammetildeling kan ikke være løsrevet fra virkeligheten. Det er foretatt beregninger ut fra kjente kostnader fra mastergradsmoduler som vi allerede tilbyr, lagt inn veiledning i et normalomfang og stipulert lønnskostnadene til veiledning. Beregningene viser at kr til en master i full drift gir en viss økonomisk romslighet.