Utgave 7 - Vinter Aktiviteter. Brukermøter, kurs og opplæring. Temaer. Effektivisering av hematologidriften ved autovalidering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utgave 7 - Vinter 2012. Aktiviteter. Brukermøter, kurs og opplæring. Temaer. Effektivisering av hematologidriften ved autovalidering"

Transkript

1 Avsender: Siemens Healthcare Diagnostics PB. 7, 0613 Oslo NextLevel Et innblikk i norsk laboratoriemedisinsk hverdag Answers for life. Utgave 7 - Vinter 2012 Lokal kontaktinformasjon Siemens Healthcare Diagnostics Postboks 7, 0613 Oslo Østre Aker vei 90, 0596 Oslo Siemens Healthcare tilbyr en bred portefølje innenfor bildediagnostikk, laboratoriediagnostikk og kliniske ITløsninger. I tillegg tilbyr vi innovative løsninger for behandling innen kreft, kardiologi og nevrologi. Siemens brukte over 3,8 milliarder EURO på forskning og utvikling i Dette sikrer gode løsninger innenfor en rekke kliniske fagfelt, samt stadig nye muligheter til å effektivisere arbeidsprosesser innen helsesektoren. Globalt har Siemens over 160 års erfaring som leverandør av medisinskteknisk utstyr. Service- og supporthenvendelser Helpdesk: Tlf. sentralbord: Faks: Aktiviteter Brukermøter, kurs og opplæring Temaer Effektivisering av hematologidriften ved autovalidering Biomarkør for leverfibrose - ELF test Innblikk Britt Eli Hansen, Nordlandssykehuset HF Bodø Profil Fürst Medisinsk Laboratorium 2 - NextLevel 3 - NextLevel

2 Fra Siemens Innstallasjonsnytt Siemens profil Kundeansvarlig ordre og logistikk Effektivisering av hematologidriften ved autovalidering av Anne Ytreeide Stabell, Avdelingsbioingeniør hematologi, Avdeling for medisinsk biokjemi, OUS-Rikshospitalet-Radiumhospitalet Marianne E. Georgsen Tlf: , e-post: Hvordan vil du beskrive jobben din? Jeg er kontaktperson for våre kunder ifht. ordre og logistikk. Etter 23 år i logistikkbransjen er jeg mer enn gjennomsnittlig interessert i transport. Nå jobber jeg med å finne de mest hensiktsmessige transportløsningene for kundene våre, det være seg kjøletransport / palleløsninger eller annet. Hvordan er en vanlig arbeidsdag? Siden jeg startet i jobben, for ca et år siden, har hovedfokuset vært å forbedre transporten på våre vareleveranser. Jeg har vært med på mottak- og utpakkinger hos kunder og er regelmessig med på kundebesøk slik at vi sammen finner gode løsninger. Dialogen med lageret vårt i Tyskland, samt innkjøp - som sørger for varetilgjengeligheten på lager, er også viktig. For de største leveransene våre har vi startet med temperaturregulerte biler, noe som gir oss anledning til å pakke varene uten isoporesker og isposer. Dette gjør varemottaket lettere for kunden, samtidig som vi sparer miljøet Aktuelt fra Siemens Opplæringsprogram på internett som kan tilpasses den enkeltes behov Personalized Education Plan (PEP) er Siemens sitt internettbaserte opplæringsprogram. Opplæringsprogrammet gir laboratoriepersonale mulighet til å planlegge, oppnå og vedlikeholde sine ferdigheter på Siemens sine instrumenter og for sykdomslære generelt. Muligheten for monitorering og verifisering, for å sikre at regulatoriske krav imøtekommes i forhold til dokumentasjon, finner du også. For mer informasjon, eller hjelp til å komme i gang, kontakt vår Helpdesk siemens.com/hemostasis-online-campus Siemens har samlet opplæring- og kunnskapsrelevant materiale for koagulasjon på ett og samme sted. Her finner du: Interaktiv primær hemostase kaskade Webinarer Koagulasjonsartikler Oversikt over eventer og kongresser for emballasje. Å samle hele bestillinger på pall, i stedet for en splitt mellom fly, bil og farlig gods, er også noe vi fokuserer på for å imøtekomme kundenes ønske om samlede forsendesler. Hva liker du å gjøre på fritiden? Jeg synger i kor og har et såkalt åpent hus med mye besøk av både familie, egne venner og barnas venner. Hunden vår får også sin del av min tid, med ukentlige turer i skogen. Siemens Academy Kurs og brukermøter Siemens Academy Days mars, Thon Hotel Arena, Lillestrøm Brukermøte i hematologi mars Brukermøte i immunkjemi mars Lederseminar 7. mars Helseseminar 7. mars Brukermøte i klinisk kjemi 8. mars Brukermøte i infeksjonsserologi 8. mars Temadag i misbruksanalyser 15. mars, Thon Hotel Opera, Oslo Round Table møte i Plasmaproteiner april, Marburg i Tyskland Automasjonsdagen 10. Mai, Oslo Rikshospitalet/Radiumhospitalet har lenge ønsket å effektivisere driften i hematologienhetene. Ved innkjøp av nytt instrument, fikk avdelingen mulighet til å se på alternative autovalideringsløsninger. Hematologienheten ved Radiumhospitalet analyserer ca hematologiprøver per dag. Tidligere hadde vi 2 instrumenter fra Abbott Norge AS: Cell- Dyn Sapphire som hovedinstrument, og Celldyn 3200 som backup. Vurdering og installasjon Flere leverandører tilbyr autovalideringsløsninger integrert i hematologiinstrumentet, men noen tilbyr også frittstående løsninger. Vi valgte Advia 2120i med det frittstående autovalideringssystemet Hemalink. Frittstående løsninger er dyrere, men har flere muligheter og større fleksibilitet. For eksempel kan man koble flere klienter sammen i nettverk, samt overvåke flere instrumenter fra én klient, også utenfor egen lokalisasjon. Generelt kan man se for seg at flere sykehus kan samarbeide ved å diskutere/ utveksle erfaringer i forbindelse med tolking av plot og resultater. Dette gir økt kompetanse, og kommer pasientene til gode. Kun ett sykehus i Norge, St.Olavs Hospital i Trondheim, har installert Hemalink før oss. Vi er stolte av å være nummer 2. Det er imidlertid mye arbeid å lage regler og bestemme stoppkriterier. Siemens hjalp oss gjennom hele prosessen, både ved installasjon av Advia 2120i og Hemalink. Erfaringene de hadde fra installasjonen i Trondheim ga oss nyttige ideer, blant annet til utforming av egne regler. Vi ble trygt geleidet gjennom både planleggingsfasen og gjennomføringen. Hematologienheten på Rikshospitalet var på dette tidspunktet i gang med innføring av autovalideringsløsning for sine instrumenter, og vi sparte mye arbeid ved å benytte de samme stoppkriteriene hos oss. Til tross for at vi var tidlig ute med installasjon av Hemalink i Norge, har vi ikke slitt med såkalte barnesykdommer. Erfaringer og tilbakeblikk Samarbeid med andre erfarne bioingeniører, IT-ansvarlige fra avdelingen og leger på Rikshospitalet/Radiumhospitalet har vært avgjørende for et godt resultat. Kvalitetsgruppen på Rikshospitalet sørget for fleksibel akkreditering, og gjorde akkrediteringsprosessen effektiv og smidig. Uten godt samarbeid hadde vi brukt mye lenger tid på å få instrumentet i full drift. I en slik prosess er det svært viktig at IT-avdelingen på sykehuset er med på avgjørelser og kommer med tilbakemeldinger raskt. For eksempel kan det være utfordringer i kommunikasjonen mellom sykehusets interne nettverk og et nytt system som skal installeres. Som avdelingsbioingeniør burde jeg i større grad vært pådriver for at kontinuitet i dette samarbeidet ble opprettholdt. Siden teknologien var helt ny for oss, valgte vi å installere Advia 2120i og Hemalink i to etapper, med noen måneders mellomrom. Dette var nyttig for oss som skulle ha ansvar for instrumentet, men for de vaktgående bioingeniørene var det forvirrende. I ettertid ser vi at det antakelig hadde vært bedre å vente med å starte opplæringen til etter at instrumentet var akkreditert, og Hemalink var installert. Konklusjon Det er naturlig å stille spørsmål om nytteverdien av autovalideringssystem i et sykehus med liten prøvemengde. I vårt tilfelle håper vi å spare ca 0.5 stillinger. Radiumhospitalet forbindes vanligvis med patologiske prøver, og vi har fått spørsmål om nytteverdien av et autovalideringssytem. Poliklinisk aktivitet med kontroll av pasientene mellom behandlinger og etter ferdig behandling, sørger for at vi også har mange normale prøver. Til tross for at vi satte veldig strenge stoppkriterier ved installasjonen, ble mer enn 50% av prøvene autovalidert. Når vi har bygget opp tilstrekkelig erfaring, planlegger vi justering av reglene/stoppkriteriene slik at minst 60-70% av resultatene autovalideres. tiden vi bruker på å vurdere unormale resultater reduseres Autovalideringssytemet har flere viktige funksjoner enn effektivisering, som for eksempel varsling av forskjellig karakter (patologi i form av unormale resultater eller morfologi, samt store avvik fra tidligere resultater). I tillegg til at unormale prøvesvar stoppes, får man en pop-up melding på skjermen som gir indikasjon på hva som er årsak til at prøven er stoppet. Bioingeniørene får både økt trygghet og våkenhet i forhold svarutgivelse. I Hemalink sammenlignes aktuelt resultat ikke bare med tidligere resultater, men også tidligere plot (i samme skjermbilde). Antall omkjøringer reduseres når vi i vurdering av unormale plot, kan støtte oss til samsvarende plot/resultater fra tidligere. Dette medfører at tiden vi bruker på å vurdere unormale resultater reduseres. Hemostasis Online Campus vil jevnlig oppdateres med nytt fagstoff. 2 - NextLevel Nextlevel Ansvarlig: Forsidefoto: Siemens Healthcare Tonje Meluken Britt Eli Hansen med kolleger, Nordlandssykehuset Bodø Diagnostics, Norge Merethe Sanna Bilde: Anne Ytreeide Stabell Flere hematologisystemer har som nevnt autovalidering integrert i instrumentet. Min oppfatning er at disse systemene har begrenset funksjonalitet i forhold til et frittstående system som for eksempel Hemalink, og kan derfor ikke sammenlignes direkte med en integrert løsning. 3 - NextLevel

3 Innblikk Laboratorieprofil Innblikk Den aller første jobben For den nyutdannede bioingeniøren Britt Eli Hansen, var det kun én telefonsamtale som skulle til for å få jobb. Men hun var langt fra sikker på at yrkesvalget var riktig. Hun visste lite om hva som ville møte henne. Blekket på vitnemålet hadde så vidt tørket da Britt Eli startet sin yrkeskarriere som bioingeniør ved sentrallaboratoriet ved Nordlandssykehuset i Bodø 18. juli i fjor. Men selv etter siste eksamen, var det fortsatt mye hun ikke visste om bioingeniøryrket. Spør du noen på gata, er det nesten ingen som vet hvilke oppgaver en bioingeniør gjør. Da jeg var ferdig på skolen, visste jeg for lite om hva yrket virkelig gikk ut på. Det var vanskelig å se helheten og hva man skulle gjøre i praksis. Det tok en stund før jeg ble trygg på at det var dette jeg virkelig ville, men nå virker det artig og yrket står absolutt til forventningene. Selv om jeg er nyutdannet, har jeg de samme oppgavene som de med 20 års erfaring, forteller Britt Eli fornøyd. Napp på første forsøk Da studietiden i Trondheim var i ferd med å ebbe ut, følte 22-åringen en viss uro. Hun trengte jobb og var fast bestemt på at Bodø måtte bli det første arbeidsstedet. Her bodde nemlig kjæresten. Å få seg jobb som bioingeniør ble ingen langvarig søkeprosess. Sommerferien ble kortere enn forventet i år. Det ble napp på første forsøk. Jeg ringte til laboratoriet i Bodø og spurte om de trengte folk. Der hadde de nettopp utlyst en stilling, så de ba meg sende inn en søknad. Deretter var jeg på intervju, og så var jobben min. Jeg ble utrolig lettet, for jeg var redd for at det skulle bli vanskelig. Den første lønningen var bare utrolig deilig, smiler Britt Eli. Stor overgang Den ferske bioingeniøren var langt fra sikker på at yrkesvalget var riktig, da hun troppet opp på sentrallaboratoriet første arbeidsdag. Overgangen fra skolebenken ble større enn forventet. Mange navn og inntrykk skulle fordøyes. Arbeidsplassen var under ombygging og det var slett ikke enkelt å finne frem. Jeg fant ikke laben, men fikk heldigvis hjelp av en venninne jeg møtte. Fra første arbeidsdag husker jeg nesten ingenting. Jeg var så utrolig nervøs, men alle var veldig hyggelige mot meg, erindrer Britt Eli. På laben i Bodø settes ikke nyutdannede til enkle forefallende oppgaver. Her tar man del i alle labens gjøremål etter å ha fullført et utdanninsgrogram. Den første tiden var det mye å sette seg inn i, spesielt betjeningen av alle maskinene. Det er viktig at jeg forstår det jeg gjør og husker det. Jeg har en notatbok i lomma der jeg noterer alt. Den største utfordringen er å vite at alle resultater skal være 100 prosent riktig. Feil kan få fatale konsekvenser i dette yrket, sier 22-åringen alvorlig. Varierende praksis Praksisperiodene for bioingeniørstudentene varierer stort ved de ulike studiestedene, både i innhold og varighet. Frafallet av studenter underveis er stort. Hele 34 prosent sluttet etter 2. året ved Høgskolen i Sør Trøndelag i Også Britt Eli var inne på tanken om å gi opp etter 1. året. Det ble for mye teori i realfagene og vi så ikke helheten. Praksisperiodene kunne vært lengre enn den ene måneden på 2. året. Det er ikke nok til å forberede oss på hvilke oppgaver som venter, mener Britt Eli. Enhetsleder ved sentrallaboratoriet i Bodø, Tove Fløttkjær Hansen, merker stor forskjell på nyutdannede, i forhold til hvor de har praktisert og studert. På det teoretiske planet er studentene godt nok skolert, men mulighetene til praksis varierer ved de ulike studiestedene. Vi merker stor forskjell på de som har hatt automasjonspraksis og vikariert i ferier og de som ikke har det, sier Tove. Allsidig hverdag Bilde: Britt Eli Hansen (i midten) og kollegene Randi E. Johnsen (til venstre) og Siv Sollien. maskiner til å gi svar til rekvirenter. Det er motiverende og spennende. Jeg er veldig glad i prøvetakingsdelen og kontakten med pasientene. Manuelt arbeid er også en fin avveksling til det maskinelle. Jeg får ta del i alle oppgavene og har et stort ansvar, sier Britt Eli fornøyd. Å være yngst blant alle kollegene på jobb har ikke bydd vanskeligheter. Jeg merker aldersforskjellen mest i samtalene i pauserommet. Der faller jeg litt ut når temaet er barn og familie. Ellers har alle vært veldig imøtekommende og flinke. De er tålmodige og har gitt meg god opplæring, forteller 22-åringen, som er oppvokst på Grytøya utenfor Harstad. Med blanke ark Å etablere seg på et nytt sted i et nytt yrke kan være tøft. Da Britt Eli flyttet til Bodø kjente hun bare én person, kjæresten. Vennene er for lengst spredd ut over landet for å jobbe eller studere. Tilværelsen i Bodø har så langt gått på skinner for den utadvendte nordlendingen. Jeg er med på alt jeg kan for å bli kjent med folk. De er også flinke til å dra i gang sosiale tiltak her på jobben. Men familien er nok de jeg savner mest, spesielt nå, som jeg akkurat har blitt tante, forteller hun. fast jobb lenger enn til neste sommer, men jeg håper det ordner seg. Jeg tar en dag av gangen og må jeg flytte på meg igjen, så er jeg villig til det. Jeg fortsetter gjerne her i Bodø og håper de vil ha meg så lenge som mulig, sier hun optimistisk. Jobbmarkedet for nyutdannede bioingeniører er vennligsinnet for øyeblikket. I en rapport Statistisk Sentralbyrå har utarbeidet for Helsedirektoratet er det spådd mangel på bioingeniører fra Men allerede nå sliter flere av norske sykehus med å få kvalifiserte bioingeniører til utlyste stillinger. Nesten alle studentene i mitt kull har fått seg jobb. Men man må være villig til å flytte på seg. I Trondheim, der jeg studerte, er det vanskeligere enn ellers i landet, forteller Britt Eli. Behov for arbeidskraft Ved Nordlandssykehuset i Bodø er mange av bioingeniørene godt over 50 år og laboratoriet vil ha et stort behov for ny arbeidskraft når mange i dagens stab blir pensjonister. Utviklingen de siste årene er at mange av bioingeniørstudentene går videre til masterstudier, i stedet for å gå ut i arbeid. Jeg forstår at et masterstudium virker spennende for de nyutdannede, men etter endt masterstudium er det mer begrenset med jobber, mener enhetslederen. Vi trenger bioingeniørene til den daglige driften her på laben når de er ferdig utdannet. Det er skummelt å ikke vite om jeg har fast jobb lenger enn til neste sommer, men jeg håper det ordner seg. Jeg tar en dag av gangen og må jeg flytte på meg igjen, så er jeg villig til det. Jeg fortsetter gjerne her i Bodø og håper de vil ha meg så lenge som mulig. En mastergrad var også Britt Elis plan B, dersom bioingeniøryrket ikke falt i smak. Jeg kom inn på master i marinøkologi, men det ble det ikke noe av. Jeg ville heller jobbe her. Det er viktig at jeg trives og føler en mening med det jeg gjør. Som bioingeniør kan jeg jobbe med noe annerledes innen helse. Det å kunne hjelpe folk er motiverende. Bioingeniøryrket er variert og en perfekt blanding av teknologi og helse, avslutter Britt Eli. Laboratorieavdelingen, Fürst Medisinsk Laboratorium Med smil om munnen - og rulleskøyter på beina? Bilde: Tove Taugland. Er det noe dere har oppnådd som dere er spesielt fornøyd med siste året? Hovedtyngden av de prøvene vi får inn på laboratoriet skal innom LabCell. Vi har utvidet båndet med 3 meter og 3 nye instrumenter. LabCell består nå av 9 Centaur XP, 4 Advia 2400 og 3 Sample Manager. Totalt 21 meter og 16 enheter. Utvidelsen har gitt oss bedre kapasitet og mulighet for å ha service på instrumentene på dagtid. Vi kan håndtere maskinstopp uten at det går utover svartid og service. Vi har også etablert et fullverdig mikrobiologisk tilbud til rekvirentene. Dette har krevet mange nye medarbeidere, nye rutiner og metoder. Men vi har nå en seksjon for mikrobiologi som tar i mot prøver til dyrkning, serologi og PCR analyser innenfor mikrobiologisk diagnostikk. Har dere en morsom historie fra jobben? Medisinsk direktør skulle under et foredrag om automasjonsløsningen vise hvor langt båndet var og hvilke krav som stilles til medarbeiderne. Noen stilte sporty opp på Rollerblades for å illustrere at det var lange avstander. På spørsmålene som ble stilt etter foredraget, skjønte hun at ikke alle hadde oppfattet at det var en spøk, fordi de lurte på om ikke det var uansvarlig å la medarbeiderne bruke rulleskøyter. Gjør dere noe spesielt for å trives på jobb? Vi har en Kulturminister som gir oss mange hyggelige opplevelser i hverdagen. Vi kan nevne friske blomster ved stemplingsuret, overraskelser som nystekte vafler og kaffe når du kommer på jobb, invitasjon til høstutstillingen eller omvisning på Norske Opera. Vi har også et veldrevet idrettslag som arrangerer turer i skog og mark. Det gir oss en god anledning til å bli bedre kjent på tvers av avdelingene og bidrar til et godt samarbeid. Hva er deres sterkeste side? Korte beslutningsveier, en god lagånd og godt kvalifisert og løsningsorientert personale. Hva er den tøffeste utfordringen fremover? For oss er den største utfordringen at de aller fleste prøvene ankommer laboratoriet innenfor 3-4 timer om ettermiddagen. Dette stiller store krav til mottak og analyse av prøvene. Oppsiden av dette er at vi har fått til en storproduksjon som gir oss fordeler innenfor å standardisere prøveflyt og håndtering. Gode rutiner og dyktig personale i alle deler av laboratoriet er nødvendig for å oppfylle rekvirentenes ønsker og krav til svartid og kvalitet. Det er nødvendig å ha kontroll med utgiftene og vite hvor det går ann å effektivisere. Som privat laboratorium må vi hvert 2. til 4. år inn i anbudskonkurranse i de helseregionene som har valgt å legge ut noe av sin laboratoriedrift til private leverandører. Etter siste anbudsrunde og etablering av LabCell, startet vi med full kveldsdrift for at rekvirentene skulle ha Mørketida har for lengst inntatt Bodø og Blir så lenge jeg kan Britt Eli stortrives med en variert hverdag, nye kolleger og nytt bosted. I det ene Den nyutdannede bioingeniøren er tilsatt øyeblikket må hun vedlikeholde maskiner i et vikariat, som i første omgang skulle og i det neste er det pasientkontakt. vare frem til nyttår. Nå er engasjementet Oppgavene består av alt fra prøvetaking, forlenget frem til sommeren. Tekst: Anne Kvarvåg, Siemens Healthcare analysering, vedlikehold av Det er skummelt å ikke vite om jeg har resultatene til neste dag. 4 - NextLevel 9 - NextLevel

4 Biomarkør for leverfibrose - ELF test Problemene med tolkning av biopsiresultater har påskyndet letingen etter alternative metoder for evaluering av alvorlighetsgraden av leverfibrose. Serummarkører er svært aktuelle kandidater siden de kan standardiseres og automatiseres. I ELF -testen (Enhanced Liverfibrosis Test), en enkel blodtest, benyttes flere biomarkører, og den kan gi en presis identifisering av pasienter med alvorlig leversykdom. Det er svært viktig å kunne identifisere pasienter med lett eller moderat fibrose, som vanligvis er asymptomatisk, for å kunne intervenere med livsstilsendringer eller behandling før leveren er irreversibelt skadet. Av William Rosenberg MD, DPhil, og Julie Parkes MD Leverfibrose Hva er leverfibrose? Leverfibrose er en arrdannende prosess som er leverens respons på skade. På samme måte som huden og andre organer leger sår ved avsetning av kollagen og andre bestanddeler av matriks, så reparerer leveren skader ved avsetning av nytt kollagen. Over tid kan denne prosessen resultere i levercirrhose, der den strukturelle organiseringen av de funksjonelle enhetene i leveren er så forstyrret at blodgjennomstrømningen blir hindret. Når cirrhose er utviklet, kan det oppstå alvorlige komplikasjoner av leversykdommen, som portal hypertensjon, leversvikt og leverkreft. Risikoen for leverkreft er mye høyere når cirrhose er utviklet, og cirrhose bør betraktes som en pre-malign tilstand. Cirrhose og leverkreft er nå blant de 10 viktigste dødsårsakene globalt, og i mange utviklingsland er leversykdom nå en av de 5 viktigste dødsårsakene hos middelaldrende personer. 1, 2 Biologi ved leverfibrose De viktigste levercellene som danner matriks, er hepatiske stellatceller (HSC). Denne stedbundne celle-populasjonen foreligger i en hvilende fenotype som kroppens hovedlager av vitamin A. Ved aktivering omdannes de imidlertid til en myofibroblast-fenotype som kan utsondre kollagen. Dette fibrøse vevet kan deretter remodelleres ved at matriks -metallproteinaser (MMPs) nedbryter matriks. Nedbrytningen av matriks blir på sin side kontrollert ved hemming av MMPs via vevets hemmere av matriksmetallproteinaser (TIMPs), hvorav TIMP-1 er av stor betydning. Det er nå anerkjent at leverfibrose, som man tidligere trodde kun var akkumulering av arrvev, er en dynamisk prosess som kan utvikles eller gå tilbake i løpet av noen få måneder. 3 Hva forårsaker leverfibrose? Alle kroniske leversykdommer (CLD) kan føre til leverfibrose. I mange år har hovedårsakene til CLD vært kronisk viral hepatitt B (CHB) og alkoholisk leversykdom (ALD). Mens insidensen av alkoholisme og ALD synker i mange land, fører hasardiøs drikking blant unge personer til en alarmerende insidens av ALD i flere nordeuropeiske land. 4, 5 I løpet av de siste tiår har man oppdaget at to andre sykdommer i stor grad bidrar til CLD. Det er allerede anerkjent at kronisk hepatitt C (CHC) og ikkealkoholisk fettleversykdom (NAFLD) har stor innvirkning på insidensen av CLD. Hepatitt C-virus (HCV) overføres med blod og blodprodukter ved usikker injeksjonspraksis og ved terapeutisk bruk av infiserte blodprodukter. Det antas at den globale prevalens av CHC er nesten 200 millioner personer. 6, 7 I den del av verden som har en raskt økende insidens av fedme, betraktes NAFLD som en viktig årsak til alvorlig fibrose. Selv om det ser ut til at kun en mindredel av pasientene med NAFLD (kanskje 20 %) utvikler alvorlig fibrose, kan NAFLD, på grunn av den høye prevalens hos den utsatte overvektige populasjonen, forårsake en epidemi av leverfibrose. 8, 9 Ikke-invasive markører for leverfibrose Hvorfor det er behov for dem Den tradisjonelle referansestandarden for påvisning og evaluering av leverfibrose, har vært trans-abdominal nålebiopsi av leveren. Under denne prosedyren føres en hul nål inn i leveren for å fjerne 1/ av organet, som deretter evalueres histologisk. På grunn av den lille prøvestørrelsen og den tildels flekkvise patologien, er det en betydelig risiko for prøvefeil. Prosedyren kan også være smertefull (~30 % av tilfellene) og farlig (forårsaker blødning i ~1/1000 tilfeller og død i 1/ tilfeller). Patologens histologiske undersøkelse av biopsien tar tid, og resultatet varierer fra patolog til patolog. Ulempene, kostnadene og de mange feilkildene ved tolkning av biopsiresultater gjør denne metoden for vurdering av fibrose til en dårlig referansestandard Dessuten betraktes gjentatt prøvetaking fra leveren som uakseptabelt for forskningsformål og kan derfor ikke brukes for å bestemme den naturlige sykdomshistorikken eller effekten av behandling rettet mot selve fibroseprosessen eller den underliggende årsaken til CLD, som for eksempel antiviral behandling. Alle disse problemene relatert til leverbiopsi (Figur 1) har påskyndet letingen etter alternative metoder for evaluering av alvorlig leverfibrose. Serummarkører er svært aktuelle kandidater siden de kan standardiseres og automatiseres. Hva de er Serummarkører kan inndeles i direkte og indirekte markører for fibrose. Direkte markører er fragmenter av leverens matrikskomponenter som produseres av HSC under fibroseprosessen, samt molekylene som er involvert i reguleringen av progresjon og regresjon av fibrose. De omfatter hyaluronsyre (HA), kollagen IV og VI, amino-terminalt fragment av prokollagen III (P3NP) og MMPs og TIMP-1. Indirekte markører for fibrose omfatter molekyler som frisettes i blodet under leverinflammasjon (som for eksempel aminotransferasene ALAT og ASAT), molekyler som syntetiseres, reguleres eller utskilles av leveren (som for eksempel koagulasjonsfaktorer, kolesterol og bilirubin), og prosesser som blir forstyrret når leverfunksjonen svekkes, som for eksempel ved insulinresistens. ELF-markørene I 1997 ga en gruppe europeiske utprøvere, sammenkalt av professor Michael Arthur, seg i kast med et prosjekt - ledet av professor William Rosenberg og finansiert av Bayer Healthcare - der målet var å identifisere serummarkører for leverfibrose. Dette forskningsprogrammet har vært kontinuerlig aktivt i mer enn ti år og har resultert i identifisering av en gruppe direkte markører som er blitt validert og CE-merket og som i Europa kan anskaffes fra Siemens Healthcare Diagnostics (Enhanced Liver Fibrosis Test, ELF Test). Oppdagelsen Det opprinnelige European Liver Fibrosis Project rekrutterte over 1000 pasienter som gjennomgikk undersøkelser med leverbiopsi ved 13 sentre over hele Europa. Pasientene hadde et bredt spekter av CLD og gjenspeilet klinisk praksis. Over 40 % hadde CHC eller CHB. Det ble tatt en serumprøve fra alle pasienter (fastende) på tidspunktet for 6 - NextLevel 7 - NextLevel

5 biopsien. Prøven ble sendt til et sentralt laboratorium for analysering av en rekke aktuelle substanser som representerte direkte markører for fibrose, samt en rekke indirekte markører. Den individuelle testen for hver av de direkte markørene, Sandwich ELISA, ble utviklet med tanke på høy presisjon og reproduserbarhet og lav variabilitet. Ved bruk av logistisk regresjon og multivarians-analyse ble de markørene som i følge en sentral patolog ga det mest presise bildet av leverfibrosens fase, identifisert i en opplæringskohort på 521 pasienter og ble deretter bekreftet i en valideringskohort på 400 pasienter. Det ble oppdaget at kombinasjonen av HA, P3NP og TIMP-1 i en algoritme, opprinnelig med alder inkludert, kunne brukes for å bestemme alvorlighetsgraden av leverfibrose med stor presisjon. 14 Senere oppdaget teamet at alder kunne utelates fra algoritmen for generering av ELF -testen. Ekstern validering Etter den opprinnelige studien har utprøvere over hele verden utført valideringsstudier med uavhengige populasjoner for å undersøke ytelsen til markørene nærmere. Alle studier av CHC, NAFLD og PBC har bekreftet at markørene gir en like presis gjenspeiling av alvorlighetsgraden av fibrose som leverbiopsi I disse studiene ligger AUROC ( area under the receiver operator characteristic curve ) på omtrent 0,8. Dette ytelsesnivået betraktes som en terskel for akseptering innenfor klinisk praksis (Figur 2). Langsiktig oppfølging Utprøverne har imidlertid hatt begrenset mulighet til å vurdere markørenes ytelse på grunn av de naturlige feilkildene ved biopsi. I et forsøk på å overkomme dette glasstaket, begynte ELF-teamet å undersøke serummarkørenes evne *til langsiktig forutsigelse av det kliniske utfall av CLD, deriblant utvikling av portal hypertensjon, dekompensert CLD, utvikling av hepatocellulær kreft, levertransplantasjon og død på grunn av leversykdom, så vel som generell mortalitet. En interimanalyse av 7-års oppfølging av over 500 pasienter har vist at ELF-markørene er minst like gode - om ikke bedre - enn leverhistologi når det gjelder å forutsi klinisk utfall. En tilsvarende analyse er utført med en kohort av pasienter med PBC. 20 Fordeler fremfor enkeltmarkører En systematisk litteraturgjennomgang har konsekvent vist at enkeltmarkører for fibrose kan påvise cirrhose med en viss presisjon. Tester med enkeltmarkører er imidlertid mindre presise enn grupper av markører når det gjelder påvisning av lettere grader av fibrose. 21, 22 Påvisning av cirrhose er viktig, men klinisk vurdering kan ofte identifisere pasienter som sannsynligvis har terminal CLD. Det er svært viktig å kunne identifisere pasienter med lett eller moderat fibrose, som vanligvis er asymptomatisk, for å kunne intervenere med livsstilsendringer eller behandling før leveren er irreversibelt skadet. Det er ved screening og behandling av pasienter med CLD at ELF-markørene har et stort potensiale. Fordeler sammenlignet med indirekte markører Det grundige og omfattende valideringsprogrammet som ble anvendt av ELFteamet, har det tatt år å utvikle. Det er utledet en rekke algoritmer ved bruk av indirekte markører som er tilgjengelige i vanlige klinisk-kjemiske laboratorier for rutinemessige analyser. Selv om ytelsen til mange av disse algoritmene, som Fibrotest/Fibrosure, APRI, Forns Index og Hepascore, er god, er de fleste upålitelige hos pasienter som behandles for viral hepatitt (hvor aminotransferaser er endret på grunn av behandling) eller når bilirubin-nivået kan være forhøyet på grunn av hemolyse (som når ribavirin blir administrert) eller kolestase ELF testen blir introdusert i klinisk praksis i Norge i løpet av Bruk i klinisk praksis og innvirkning på pasientbehandlingen ELF-testen har blitt introdusert innenfor klinisk praksis, og dens innvirkning på pasientbehandlingen er etterhvert blitt kjent. Allmennleger har mange pasienter som er overvektige og drikker for mye, og som derfor har økt risiko for CLD. Muligheten til å bruke en enkel blodprøve for en presis identifisering av pasienter med alvorlig leversykdom, vil i stor grad lette pasientprioritering og hensiktsmessig valg av intervensjoner, deriblant slanking, trening og legemiddelbehandling. For spesialister vil ELF-testen bli svært nyttig for tidlig evaluering av pasienter med et bredt spekter av CLDs. ELF-testen kan ikke erstatte leverbiopsi når det er behov for en detaljert evaluering av leverinflammasjon og strukturell patologi. Den kan imidlertid brukes for pasientprioritering med tanke på undersøkelser, for å bestemme alvorlighetsgraden av fibrose hos pasienter som er uvillige eller ikke i stand til å gjennomgå biopsi, og for å komplettere biopsi med tanke på alle unøyaktige histologiske resultater som skyldes prøvefeil og observasjonsfeil. Når CLD er diagnostisert, vil de fleste pasienter gjennomgå en form for behandling samt langvarig oppfølging. Gjentatte biopsier er ikke akseptabelt for de fleste pasienter, men ytterligere kunnskap om fibrosens alvorlighetsgrad, progresjon eller regresjon vil være svært nyttig for både pasienten og legen. ELFtesten vil gi tilgang til slik informasjon ved at det tas en enkel blodprøve, og den kan gjentas ofte. Det er ved screening og behandling av pasienter med CLD at ELFmarkørene har et stort potensiale. Fremtidig utvikling Introduseringen av ELF-testen representer et stort fremskritt innenfor tilgjengelige diagnostiseringsmetoder, men det gjenstår ytterligere utfordringer med tanke på klinisk screening for CLD. ELF-markørene er utviklet for en rekke CLDs. Ved bestemte sykdommer kan andre kombinasjoner av markører være bedre egnet. Hittil har utviklingen av algoritmer som ELF, vært basert på testing av aktuelle markører. Ved bruk av nye metoder som metabolomikk, proteomikk og transkriptomikk, som eliminerer antagelser omkring den relevans spesifikke molekyler har for sykdomsprosessen, kan man finne nye markører som kompletterer eller styrker de eksisterende grupper. Avbildning av leveren ved bruk av en rekke modaliteter, deriblant ultralyd, elastografi og magnetisk resonans, har gjort fremskritt parallelt med ikke-invasiv testing med markører. 30,31 Integrering av disse kompletterende modalitetene bør gi klinikerne enda bedre diagnosemetoder. Det vil bli utfordrende å finne optimale kombinasjoner og hva som er best egnet for forskjellige CLDs. Oppdagelsen av ELF-markører representerer starten på en ny æra for tidlig påvisning av leversykdom som kan behandles, samt effektiv overvåking av CLD for å evaluere innvirkningen på intervensjoner og sykdomsforløp. Referanser: 1 Griffiths C, Rooney C, Brock A. Leading causes of death in England and Wales how should we group causes? Health Statistics Quarterly 2005; 28: Bosetti C, Levi F, Lucchini F, et al. Worldwide mortality from cirrhosis: An update to J Hepatol 2007; 46(5): Friedman SL. Liver fibrosis from bench to bedside. J Hepatol 2003; 38(Suppl 1):S38-S53. 4 Leon DA, McCambridge J. Liver cirrhosis mortality rates in Britain, 1950 to Lancet 2006; 367(9511): Leon DA, Saburova L, Tomkins S, et al. Hazardous alcohol drinking and premature mortality in Russia: a population based casecontrol study Lancet 2007; 369(9578): World Health Organization. Hepatitis C Fact Sheet. 2000; 164: Shepard CW, Finelli L, Alter MJ. Global epidemiology of hepatitis C virus infection. Lancet Infect Dis. 5, Farrell GC, Larter CZ. Nonalcoholic fatty liver disease: from steatosis to cirrhosis. Hepatology 2006; 43(2 Suppl 1):S99-S Day CP. Natural History of NAFLD: Remarkably benign in the absence of cirrhosis. Gastroenterology 2005; 129: Regev A, Berho M, Jeffers LJ, et al. Sampling error and intraobserver variation in liver biopsy in patients with chronic HCV infection. Am J Gastroenterol 2002; 97(10): Colloredo G, Guido M, Sonzogni A, Leandro G. Impact of liver biopsy size on histological evaluation of chronic viral hepatitis: the smaller the sample, the milder the disease. J Hepatol 2003; 39: Rousselet MC, Michalak S, Dupre F, et al. Sources of variability in histological scoring of chronic viral hepatitis. Hepatology 2005; 41(2): Bedossa P, Dargere D, Paradis V. Sampling variability of liver fibrosis in chronic hepatitis C. Hepatology 2003; 38(6): Rosenberg WM, Voelker M, Thiel R, et al. Serum markers detect the presence of liver fibrosis: a cohort study. Gastroenterology 2004; 127(6): Parkes J, Bialek SR, Bell BP, et al. European Liver fibrosis markers accurately distinguish fibrosis severity in a cohort of patients with chronic hepatitis C; an external validation study. Hepatology 2006; 44(Suppl 1). 16 Parkes J, Cross R, Harris S, et al, The Trent Hepatitis C Research Group, Rosenberg WMC. European liver fibrosis markers accurately distinguish fibrosis severity in chronic hepatitis C. J Hepatol 2005; 40(Suppl 1). 17 Guha IN, Aithal GP, Parkes J, et al. European liver fibrosis markers in non alcoholic fatty liver disease (NAFLD); an external validation study. Hepatology 2006; 44(Suppl 1). 18 Parkes J, Mayo M, Cross R, et al for the PUMPS Investigators and Rosenberg WM. European liver fibrosis markers accurately distinguish fibrosis severity in primary biliary cirrhosis; an external validation study. Hepatology 2006; 44 (Suppl 1). 19 Guha IN, Parkes J, Roderick P, et al. Noninvasive markers of fibrosis in non-alcoholic fatty liver disease: validating the European Liver Fibrosis panel and exploring simple markers. Hepatology 2008; 47(2): Mayo M, Parkes J, Huet B, et al. Serum fibrosis markers predict future clinical decompensation in primary biliary cirrhosis better than liver biopsy, bilirubin, or Mayo risk score. Hepatology 2006; 44(Suppl 1). 21 Guha IN, Parkes J, Roderick PR, Harris S, Rosenberg WM. Non-invasive markers associated with liver fibrosis in non-alcoholic fatty liver disease 2. GUT 2006; 55(11): Parkes J, Guha IN, Roderick P, Rosenberg W. Performance of serum marker panels for liver fibrosis in chronic hepatitis C. J Hepatol 2006; 44: Imbert-Bismut F, Ratziu V, Pieroni L, et al. Biochemical markers of liver fibrosis in patients with hepatitis C virus infection: a prospective study. Lancet 2001; 357(9262): Ratziu V, Massard J, Charlotte F, et al. Diagnostic value of biochemical markers (Fibro Test- FibroSURE) for the prediction of liver fibrosis in patients with non-alcholic fatty liver disease. BMC Gastroenterology 2006; 6(6): Wai CT, Greenson JK, Fontana RJ, et al. A simple noninvasive index can predict both significant fibrosis and cirrhosis in patients with chronic hepatitis C. Hepatology 2003; 38(2): Forns X, Ampurdanes S, Llovet JM, et al. Identification of chronic hepatitis C patients without hepaticfibrosis by a simple predictive model. Hepatology 2002; 36 (4 Pt 1): Patel K, Muir AJ, McHutchison JG. Validation of a simple predictive model for the identification of mild hepatic fibrosis in chronic hepatitis C patients. Hepatology 2003; 37(5): Adams LA, Bulsara M, Rossi E, et al. Hepascore: An accurate validated predictor of liver fibrosis in chronic hepatitis C infection. Clin Chem 2005; 51(10): Cales P, Oberti F, Michalak S, et al. A novel panel of blood markers to assess the degree of liver fibrosis. Hepatology 2005; 42(6): Ganne-Carrie N, Ziol M, Ledinghen V, et al. Accuracy of liver stiffness measurement for the diagnosis of cirrhosis in patients with chronic liver disease. Hepatology 2006; 44: Foucher J, Chanteloup E, Vergniol J, et al. Diagnosis of cirrhosis by transient elastography (FibroScan): a prospective study. GUT 2006; For informasjon om ELF kontakt produktansvarlig Katrine Kristiansen, tlf , e-post: 8 - NextLevel 9 - NextLevel

Siemens Academy. Kunnskap, innsikt og inspirasjon

Siemens Academy. Kunnskap, innsikt og inspirasjon Kunnskap, innsikt og inspirasjon Siemens Academy Lytt og lær, les eller diskuter. Siemens formidler fagkunnskap i mange former. Vi kaller det Siemens Academy. Answers for life. Siemens Academy Nedenfor

Detaljer

Skjema for mini-metodevurdering

Skjema for mini-metodevurdering Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 2.0/10.2013 Tittel: Etablering av Enhanced Liver Fibrosis (ELF)-test som en alternativ/komplementær diagnostisk metode for påvisning

Detaljer

Hepatologi. Kveldskurs, Rogaland Legeforening, 3. februar, 2015. Lars Karlsen Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon Medisinsk avdeling

Hepatologi. Kveldskurs, Rogaland Legeforening, 3. februar, 2015. Lars Karlsen Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon Medisinsk avdeling Hepatologi Kveldskurs, Rogaland Legeforening, 3. februar, 2015. Lars Karlsen Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon Medisinsk avdeling Agenda Hepatitt C Hepatitt B Non alkoholisk fettleversykdom Non

Detaljer

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC)

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC) Pasientinformasjon om diagnosen Primær skleroserende cholangitt (PSC) Denne folderen er laget for deg som har fått diagnosen PSC og til dine pårørende Hva er primær skleroserende cholangitt (PSC)? Primær

Detaljer

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Pasientnær analysering 2 DEFINISJON Definisjon Pasientnær analysering (PNA) er prøvetaking og biomedisinske laboratorieundersøkelser som utføres nær pasienten. PNA utføres

Detaljer

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Knut Boe Kielland, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet (Ingen interessekonflikter) Forekomst

Detaljer

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Kirsten Muri Boberg Seksjon for fordøyelsessykdommer Avd. for transplantasjonskirurgi OUS, Rikshospitalet Mai 2015 Forekomst av PSC, PBC, og AIH 130 000 innbyggere

Detaljer

Autovalidering Våre erfaringer etter 1 års bruk

Autovalidering Våre erfaringer etter 1 års bruk Autovalidering Våre erfaringer etter 1 års bruk Rigmor Søvik Fagbioingeniør ved fagområde hematologi og koagulasjon, lab. for medisinsk biokjemi seksjon Ålesund Innhold Presentasjon av lab. 2013: Innkjøp

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Bjørn Åsheim Hansen Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Disposisjon Epidemiologi Smitte Sykdomsforløp Behandling Framtidsutsikter Epidemiologi - verden 170 millioner smittede

Detaljer

Organisering av PasientNær Analysering (PNA) Kurs april 2015. Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet

Organisering av PasientNær Analysering (PNA) Kurs april 2015. Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet Organisering av PasientNær Analysering (PNA) på RH/OUS Kurs april 2015 Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet Rikshospitalet 1 Glassgata Tema Definisjon PNA / Fordeler

Detaljer

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS Fagansvarlig Bioingeniør Veronica Sommer Seksjon for Prøvetaking og pasientnær analyse Avdeling for Medisinsk Biokjemi St.Olavs Hospital

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Akutt og kronisk leversvikt

Akutt og kronisk leversvikt Akutt og kronisk leversvikt Nasjonalt Fagmøte Lillehammer 2009 Kst overlege Svein-Oskar Frigstad Hva skal vi gjøre ved leversvikt? Akutt leversvikt Rask utvikling av syntesesvikt i lever med signifikant

Detaljer

Nye legemidler i behandlingen av hepatitt C

Nye legemidler i behandlingen av hepatitt C Nye legemidler i behandlingen av hepatitt C Knut Boe Kielland Inntil nylig fastlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Nye nasjonale behandlingsretningslinjer for hepatitt C. Olav Dalgard Infeksjonsmedisinsk avdeling Ahus

Nye nasjonale behandlingsretningslinjer for hepatitt C. Olav Dalgard Infeksjonsmedisinsk avdeling Ahus Nye nasjonale behandlingsretningslinjer for hepatitt C Olav Dalgard Infeksjonsmedisinsk avdeling Ahus Nye nasjonale behandlingsretningslinjer Olav Dalgard FORSLAG for hepatitt C Infeksjonsmedisinsk avdeling

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning

Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning 1 Spesialistgodkjenning for bioingeniører - vedlegg 7 Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning Berte Bioingeniør er bioingeniør med spesialistgodkjenning, fordypning i laboratoriemedisinsk

Detaljer

Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk:

Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk: Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk: Økt etterspørsel redusert svartid Hanne Akselsen Seksjonsleder Seksjon for kvalitet og driftsstøtte Avdeling for medisinsk genetikk Klinikk for laboratoriemedisin

Detaljer

MSK-nytt. Her er andre nummer av MSK-nytt.

MSK-nytt. Her er andre nummer av MSK-nytt. Medisinsk service klinikk MSK-nytt La Ra Pa Ar Ar Nr 1-2012 Her er andre nummer av MSK-nytt. Dette er et informasjonsskriv fra Medisinsk Serviceklinikk ved Sykehuset Telemark, som sendes til fastleger

Detaljer

Hepatitt C blant norske injiserende misbrukere: Dødelighet Leverfibrose Omfang av antiviral behandling

Hepatitt C blant norske injiserende misbrukere: Dødelighet Leverfibrose Omfang av antiviral behandling Hepatitt C blant norske injiserende misbrukere: Dødelighet Leverfibrose Omfang av antiviral behandling Knut Boe Kielland Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP), Sykehuset

Detaljer

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,

Detaljer

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005 Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital LABNYTT Nr 56 Oktober 2005 Innhold Avdelingen flytter nye adresser og telefonnummer...2 Nye referansegrenser i hematologi fra og med 8. oktober 2005...3

Detaljer

Formål med Laboratoriemappen

Formål med Laboratoriemappen Formål med Laboratoriemappen Laboratoriemappen inneholder definisjoner, algoritmer og prosedyrer som inngår i implementering av HPV-test i primærscreening. Formålet med mappen er å sørge for at laboratoriene

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)

Detaljer

HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET

HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET Metodekurs i medisinsk biokjemi HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET Mandag 17. september Heidi Steensland Kvalitetsutvikling i det nordiske fagmiljøet 1940 1950 1960 Skandinavisk forening for klinisk kjemi.

Detaljer

Hepatitt C i Nord- Norge fra 1990

Hepatitt C i Nord- Norge fra 1990 San dnessjøen Brønnøysund Bodø Mosjøen Harstad Tromsø Narvik Hammerfest Vardø Kirkenes Hepatitt C i Nord- Norge fra 199 Hva vet vi om langstidssykelighet og dødelighet? Er primærdiagnostikken tilfredsstillende?

Detaljer

FULLAUTOMATISERING. Kapasitet 2020. Moss Kalnes Forprosjekt. Sengebygg. Sykehuset Østfold. Tekniske somatikk 43 43. Operasjoner 18.

FULLAUTOMATISERING. Kapasitet 2020. Moss Kalnes Forprosjekt. Sengebygg. Sykehuset Østfold. Tekniske somatikk 43 43. Operasjoner 18. FULLAUTOMATISERING Erfaringer fra Sykehuset Østfold 010616, Seksjon automasjon Pål Nilsen, Seksjonsleder Service/varemottak Kapasitet 2020 Sengebygg Sykehuset Østfold Moss Kalnes Forprosjekt Helikopter

Detaljer

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste

Detaljer

LABORATORIEPROSJEKTET

LABORATORIEPROSJEKTET LABORATORIEPROSJEKTET Rune J. Ulvik REGIONALT RÅD LABORATORIEMEDISIN HELSE NORD Tromsø 6.6.2008 MANDAT Beskrive status (driftsanalyse) indikatorer : virksomhet, kvalitet, kompetanse,mv Definere faglige

Detaljer

Screening i lavprevalent befolkning

Screening i lavprevalent befolkning Screening i lavprevalent befolkning Mona H Fenstad AIT St. Olavs hospital 1 2 Unngå smitte Frivillige eller betalte donasjoner? Prevalens av transfusjonsoverførbare sykdommer? Utelukkelse av givere Testing

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning. Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd. 27.11.2014

Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning. Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd. 27.11.2014 Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd. 27.11.2014 HBV-diagnostikk Tidligere sykdommer: Hepatitt B??????? Innhold Epidemiologi Virologi Sykdomsforløp Diagnostikk

Detaljer

Akkrediteringsdagen 2015. Produksjon og CE-merking av in vitro diagnostisk medisinsk utstyr i medisinske laboratorier

Akkrediteringsdagen 2015. Produksjon og CE-merking av in vitro diagnostisk medisinsk utstyr i medisinske laboratorier Akkrediteringsdagen 2015 Produksjon og CE-merking av in vitro diagnostisk medisinsk utstyr i medisinske laboratorier Ann Kristin Lindgaard akl@akkreditert.no Definisjoner In vitro diagnostisk (IVD) medisinsk

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble

Detaljer

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge HPV-referanselaboratoriets rolle i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for humant papillomavirus Fagdag,

Detaljer

FAGLIG AUTORITET OG VARME

FAGLIG AUTORITET OG VARME FAGLIG AUTORITET OG VARME Sommeren 2005 5 tips 5 tips til et til fremragende et godt X arbeidsmiljø 02 Sommeren 2005 Vent litt. Hører egentlig et foredrag om arbeidsmiljø hjemme på Markedssymposiet? 03

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver?

Referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver? timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver? Aage Bjertnæs spesialist i allmennmedisin og arbeidsmedisin Risvollan legesenter, Trondheim abjertna@online.no Bedre tilgjengelighet hos fastlegen

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

GETINGE ONLINE FÅ TILGANG TIL INFORMASJON UANSETT HVOR DU ER. Always with you

GETINGE ONLINE FÅ TILGANG TIL INFORMASJON UANSETT HVOR DU ER. Always with you GETINGE ONLINE FÅ TILGANG TIL INFORMASJON UANSETT HVOR DU ER Always with you 2 Getinge Online ARBEID SMARTERE OG FÅ MER DRIFTSTID Tradisjonelt blir status for sterilt reprosesseringsutstyr overvåket manuelt

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 10. september 2014 Suksessfaktorer Faktorer som kan observeres og påvirkes under gjennomføringen av prosjektet og må derfor ligge til rette for at prosjektet skal bli

Detaljer

VEDLEGG Organisering av medisinsk biokjemi og radiologi i STHF

VEDLEGG Organisering av medisinsk biokjemi og radiologi i STHF VEDLEGG Organisering av medisinsk biokjemi og radiologi i STHF Medisinsk biokjemi RoS analyse Medisinsk Serviceklinikk Postadresse: Ulefossveien 3701 Skien Beskrivelse Ansvarlig Utført av: Risikovurdering

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort

Detaljer

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006 Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital LABNYTT Nr 60 September 2006 Innhold Erytrocytt-folat (ery-folat) tas av repertoaret 1. oktober 2006...2 Folat og vitamin B12 i serum nye referanseområder...2

Detaljer

Kontinuerlig opplæring - hematologi

Kontinuerlig opplæring - hematologi Kontinuerlig opplæring - hematologi NKK møtet 10.3.16 Anne Ytreeide Stabell MBK - Radiumhospitalet Bakgrunn 2010 - Fra én teknologi til to: Cell-Dyn Sapphire Advia 2120i Ansatte måtte lære seg å tolke

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Kvalitetssikring av Glukosemålere i ambulansetjenesten i Helse Sør- Øst. Fagbioingeniørene Elin S. Christensen Kirsti Holden

Kvalitetssikring av Glukosemålere i ambulansetjenesten i Helse Sør- Øst. Fagbioingeniørene Elin S. Christensen Kirsti Holden Kvalitetssikring av Glukosemålere i ambulansetjenesten i Helse Sør- Øst Fagbioingeniørene Elin S. Christensen Kirsti Holden Hvem er vi? Elin S Christensen Fagbioingeniør Sørlandet sykehus, Kristiansand

Detaljer

Aktivt B 12 (holotranskobalamin) - en bedre markør for vitamin B 12- status enn total-vitamin B 12?

Aktivt B 12 (holotranskobalamin) - en bedre markør for vitamin B 12- status enn total-vitamin B 12? Aktivt B 12 (holotranskobalamin) - en bedre markør for vitamin B 12- status enn total-vitamin B 12? Mette Brokner Lege i spesialisering Sentrallaboratoriet Sykehuset i Vestfold Vårmøtet 05.06.13 Vitamin

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Klargjøring av begreper

Klargjøring av begreper Akkrediteringsdagen 2015 Fleksibel akkreditering Anne Grændsen agr@akkreditert.no Klargjøring av begreper Akkreditering formell anerkjennelse av at organisasjonen (CAB) har kompetanse til å utføre spesifiserte

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Differensialtelling av prøver med lave leukocytter på CellaVision DM96

Differensialtelling av prøver med lave leukocytter på CellaVision DM96 Differensialtelling av prøver med lave leukocytter på CellaVision DM96 Lamya Garabet 1, Siri Lund Støtterud 1, Siri Grønsleth 1, Erik Kolberg Amundsen 2, Tor-Arne Hagve 1 1 Tverrfaglig laboratoriemedisin

Detaljer

Finansavisen 2. september 16.09.2014 # 1

Finansavisen 2. september 16.09.2014 # 1 Finansavisen 2. september 16.09.2014 # 1 Finansavisen 2. september 16.09.2014 # 2 Blodprøve kan påvise Alzheimer NORDBYHAGEN: Ahus-forsker Tormod Fladbys arbeid gir resultater. Snart kan det bli mulig

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER

DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER Beslutninger og erfaringer fra revmatologisk seksjon Drammen Sykehus VVHF Åse S. Lexberg, avdelings overlege, revmatologisk seksjon,

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

4 Hva bør du vite om pasientoppfølging for å redusere risikoen for fototoksisitet og plateepitelkarsinom med VFEND?... 3

4 Hva bør du vite om pasientoppfølging for å redusere risikoen for fototoksisitet og plateepitelkarsinom med VFEND?... 3 & VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR HELSEPERSONELL OM FOTOTOKSISITET, PLATEEPITELKARSINOM OG LEVERTOKSISITET VFEND (vorikonazol) Til oral/intravenøs bruk INNHOLD 1 Hva er hensikten med denne brosjyren?...

Detaljer

Rusk i leverprøver ikke alltid et ufarlig funn

Rusk i leverprøver ikke alltid et ufarlig funn Rusk i leverprøver ikke alltid et ufarlig funn John Willy Haukeland Spesialist i Fordøyelsessykdommer, PhD Overlege, Gastromedisinsk avdeling, OUS Ullevål Disposisjon Om vanlige leverprøver Om akutt lever-

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Er det farlig å være tynn når man er gammel? Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron Mannehelsekontroll Menn tar generelt mindre ansvar for egen helse, og vi tilbyr mannehelse-kontroll som en forebyggende helsekontroll - tilsvarende EU-kontrollene for biler. Hva består mannehelsekontroll

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-

Detaljer

NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999

NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999 NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999 INNHOLD: Hormonlaboratoriet 40 år Analysenytt Nytt referanseområde for fritt T 3 Nytt referanseområde for DHEA-SO 4 Ny metode for IGF bindeprotein 3 (IGFBP-3) i serum

Detaljer

LabSI a. Ekstern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi:

LabSI a. Ekstern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: I april sendte vi ut informasjon om Sykehuset Innlandets elektroniske laboratoriehåndbok. Vi repeterer dette med ønske om at flere benytter analyseoversikten og muligheten

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Radiologisk avdeling om 5 år 10 år sett med samhandlingsblikk

Radiologisk avdeling om 5 år 10 år sett med samhandlingsblikk Radiologisk avdeling om 5 år 10 år sett med samhandlingsblikk Eivind Reitan, avdelingssjef Radiologisk avdeling Før X-ray Røntgenfilm Lyskasser Mørkerom Demonstrasjoner Papir og penn Nå Digitalisering

Detaljer

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus HelsIT Trondheim, 23. september 2010 Wenche Reed Seksjonsleder, dr.med Biobank og registerstøtte Stab forskning og utvikling Sissel Jor

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Alkoholisk leversykdom -utredning og behandling. Medisinsk klinikk, Ullevål 15.11.2012 John Willy Haukeland

Alkoholisk leversykdom -utredning og behandling. Medisinsk klinikk, Ullevål 15.11.2012 John Willy Haukeland Alkoholisk leversykdom -utredning og behandling Medisinsk klinikk, Ullevål 15.11.2012 John Willy Haukeland Disposisjon Epidemiologi Utredning Behandling Rusavhengighet Alkoholisk hepatitt Cirrhosekomplikasjoner

Detaljer

Hepatitt E. Nettundervisning NFIM 20.3.14 Overlege Jørn-Åge Longva Medisinsk avd., Ålesund sjukehus

Hepatitt E. Nettundervisning NFIM 20.3.14 Overlege Jørn-Åge Longva Medisinsk avd., Ålesund sjukehus Hepatitt E Nettundervisning NFIM 20.3.14 Overlege Jørn-Åge Longva Medisinsk avd., Ålesund sjukehus 2 disposisjon Kasuistikk Virologi Diagnostikk Epidemiologi Klinikk Kronisk HEV Oppsummering 3 Kasuistikk

Detaljer

Lynguide for rekvirent/lege og superbruker IHR Infodoc

Lynguide for rekvirent/lege og superbruker IHR Infodoc Lynguide for rekvirent/lege og superbruker IHR Infodoc Interaktiv Henvisning og Rekvirering Innhold 1. Rekvirering Side 3 2. Tilleggsopplysninger Side 4 3. Kopimottaker på svar fra med.biokjemi Side 5

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1 Autoimmune leversykdommer Autoimmun hepatitt Autoimmun hepatitt Vestre Viken HF Bærum Sykehus Primær biliær cirrhose Primær skleroserende cholangitt Overlappstilstander Pasientforeningen AIH 2013 Autoimmunitet

Detaljer

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013. Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

LIS-hepatitt C avtaler 2016 i perioden 1.3.2016-28.2.2017.

LIS-hepatitt C avtaler 2016 i perioden 1.3.2016-28.2.2017. Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Oslo, 22. februar 2016 LIS-hepatitt C avtaler 2016 i perioden 1.3.2016-28.2.2017. LIS anbefaling ved valg av hepatitt C (HCV) medikamenter

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Prostatakre) Diagnos0kk og Screening. Giske Ursin Direktør Kre)registeret

Prostatakre) Diagnos0kk og Screening. Giske Ursin Direktør Kre)registeret Prostatakre) Diagnos0kk og Screening Giske Ursin Direktør Kre)registeret Enorm økning i prostatakre) forekomst de siste 20 år Noe nedgang i dødelighet siste 20 år Forekomst Dødelighet Forekomst, dødelighet

Detaljer