Årsmelding skuleåret 2013/2014. Elev- og lærlingombodet.

Transkript

1 Årsmelding skuleåret 2013/201 Elev- og lærlingombodet

2 Framsidebilete er frå Eid vidaregåande skule. Foto: Venke Nordeide

3 INNHALD Føreord Innleiing Ombodet på Facebook Tal saker totalt 5 Oversikt over dei ulike opplæringskontora 8 Utfordringar framover 9 Mangel på læreplassar 9 Regionvise lælingsamlingar 9 Hovudutvalet for opplæring/fagoplæringsnemnda 10 Det psykososiale miljøet 10 Handlingsplan for ombodet 10 Konklusjon 11 Elevar ved Sogndal vidaregåandeskule.

4 Årsmelding skuleåret 2013/201 FØREORD Elev- og lærlingombodet jobbar for at elevar og lærlingar i den vidaregåande opplæringa ikkje lir urett. Vidare at dei som arbeider innanfor vidaregåande opplæring oppfyller sine plikter etter opplæringslova, og at skular og bedrifter følgjer dei sentrale styringsdokumenta for elevar og lærlingar sine rettar og plikter. Ombodet er med i samarbeidsorganet for alle elev- og lærlingombod i landet. Vi har fellesmøte minst to gonger i året, og har elles jamleg kontakt for å drøfte felles problemstillingar. INNLEIING Elevar og lærlingar er den viktigaste ressursen for framtida blir det sagt frå fleire hald. Då er det svært viktig at denne gruppa blir teken på alvor og får sjansen til å nå lengst mogleg utifrå sine føresetnadar medan dei er i den vidaregåande opplæringa. På den måten er det større sjanse for at ungdomen vil vende heim att etter endt utdanning og skape næring og nyskaping i Sogn og Fjordane. Her har alle aktørar innan opplæringssystemet eit stort ansvar. Ombodet har positiv erfaring med å bli kopla tidleg inn slik at elevar og lærlingar får rettleiing til sjølv å vere aktive problemløysarar. På den måten kan ein hindre at elevar og lærlingar vel å slutte opplæringsløpet. Den enkelte elev eller lærling kan også bli skåna for den smerte det kan vere å gå gjennom ein klageprosess. Elev- og lærlingombodet legg vekt på å jobbe førebyggjande, og oppfordrar elevar og lærlingar til å ta kontakt ein gong for mykje enn ein gong for lite. OMBODET PÅ FACEBOOK Profilen Elev- og lærlingombodet i Sogn og Fjordane vart oppretta hausten Det handlar om å møte ungdom på dei arenaer dei er. Det er likevel slik at ingenting kan erstatte den gode samtalen med den enkelte elev og lærling. Det er gjennom samtalar og møte med den enkelte at viktige nyansar i problem kjem fram. Eleven eller lærlingen føler seg då både sett og høyrt på ein annan måte enn på facebook og det er større sjanse for at vedkommande får rett hjelp. Mange tek direkte kontakt med elev- og lærlingombodet ved skulebesøk og lærlingsamlingar for å avtale tid for samtale. Elevrådsarbeid ved Årdal vidaregåande skule.

5 Årsmelding skuleåret 2013/201 5 TAL SAKER TOTALT Totalt har ombodet motteke 227 saker skuleåret 2013/201, 79 frå elevar og 18 frå lærlingar. I fjor fekk ombodet inn totalt 22 saker. Med saker meinest alle typar problemstillingar og spørsmål, som elevar og lærlingar treng råd og hjelp til å løyse. Dei aller fleste sakene blir løyste på lågast mogleg nivå, men mange ønskjer råd og rettleiing frå ombodet i forkant og undervegs i prosessen. Dette er problemstillingar av ulik art, som er kategorisert og konkretisert med tal i neste avsnitt. 35% av problemstillingane kjem frå elevar og 65 % frå lærlingar. Det viser ein liten auke i problemstillingar frå elevar i høve til i fjor (30 % i fjor, 35 % i år) Når det gjeld lærlingar har ombodet fått litt færre problemstillingar i år enn i fjor (70 % i fjor, 65 % i år) Skuleåret 2013/ % frå elevar 65 % frå lærlingar Skuleåret 2012/ % frå elevar 70 % frå lærlingar

6 Årsmelding skuleåret 2013/201 6 Saker frå elevar Tal saker Framgangsmåte ved klage på standpunktkarakter/eksamenskarakter 3 Lite elevmedverknad i ulike fag (Elevar som ikkje følte seg høyrde i måten dei lærer best på. Dialog med ombodet og deretter med lærar var til hjelp) Elevar som vurderte å slutte på skulen (men som ikkje slutta etter samtale med ombodet) Spørsmål om å ta oppatt eksamen ved omval (Ved omval må elevar ta opp att eksamen i fag som dei allereie har avlagt eksamen i) 6 5 Uklar informasjon om rett til tilpassa opplæring 3 Misnøye med lærar (Situasjonane betra seg etter at elevane sjølve fekk hjelp til å ta dette direkte opp med lærar) Karakterar opplyst framfor heile klassen 1 Bekymring i høve mogleg bruk av rus (Bekymring for medelev. Leiinga på skulen tok tak i saka umiddelbart) 2 Spørsmål vedr føring av fråvær 5 Konkrete spørsmål vedr 9A i Oppl.lova Sein varsling om manglande karaktergrunnlag 3 Elevar som føler dei ikkje blir tekne på alvor av lærar (Fekk råd og rettleiing frå ombodet om korleis dei skulle ta dette direkte opp med lærar) Syndebukk-mentalitet i klassen (Fekk råd om å ta dette opp i samla klasse. Situasjonen endra seg til det betre) 2 Manglande vikarar (Elevane fekk råd om å ta dette opp med leiinga. Endring skjedde) 5 Spørsmål om privatisteksamen 2 Konflikthandtering elev elev, elev lærar Avlyst skuletur pga klage på lærar 1 Elevar som treng nokon å snakke med som er i ein vanskeleg livssituasjon 5 Spørsmål vedr vurderingsrutinar 6 Rett til lån/stipend under utdanning Informasjon om lovverket (Opplæringslova, Forvaltningslova og Arbeidsmiljølova) 6 Både elevar og lærlingar er flinke til å ta kontakt med ombodet før problemet har vakse seg stort. 98 % av sakene/problemstillingane blir løyste ved at dei sjølve tek saka opp tenesteveg. I forkant har dei kontakt/ samtale med ombodet for å få råd og rettleiing om korleis dei sjølve skal ta opp saka med overordna eller den saka gjeld.

7 Årsmelding skuleåret 2013/201 7 Saker frå lærlingar Tal saker Lærling føler seg oversett og ikkje teken på alvor 6 Manglande tilbakemelding på utført arbeid 5 Beskjed frå opplæringskontor til lærling: "Ikkje ta kontakt med ombodet. Dette ordnar vi opp i internt" Frykt for represaliar ved varsling om dårlege tilhøve 8 Einsidige og gjentatte arbeidsoppgåver utan læringsprogresjon 7 Lang ventetid før alle papir og formalitetar er på plass 5 Fortviling over å ikkje ha fått læreplass 6 Problemstillingar vedr 9A i oppl. lova Lærlingar som "berre" treng nokon å snakke med som ikkje er part i saka 10 Forlenging av læretid Spørsmål vedr skifte av læreplass 5 Problemstillingar knyta til skifte av læreplass 3 Fagansvarleg lite eller ikkje til stades 7 Forelda CD i bruk i opplæringa 2 Arroganse frå opplæringskontor 8 Lærlingar som vurderer å avbryte læretida, men ønskjer å bli motivert til å halde fram 7 Ikkje gjennomført vurderingssamtale Spørsmål vedr mogleg konkurs 2 Lite informasjon i starten av læretida 10 Uklar ansvarsfordeling på arbeidsplassen 8 Spørsmål om rettar for gravid lærling 3 Spørsmål om rabattordningar for lærlingar for buss/båt (gjengangar frå år til år) 8

8 Årsmelding skuleåret 2013/201 8 Heving av kontrakt 2 Ønskje om hospitering i andre bedrifter 3 Spørsmål vedr bruk av overtid 9 Spørsmål vedr lønn 8 Så godt som alle ovannemnde problemstillingar endra seg til det betre. Først får eleven/lærlingen råd og rettleiing om korleis vedkommande sjølv skal ta saka opp med overordna. Dersom det ikkje er nok, blir ombodet med i vidare samtalar til saka er løyst. Eit opplæringskontor skal ikkje fråråde sine lærlingar å ta kontakt med elev- og lærlingombodet. Det er ein rett alle lærlingar og elevar har. Fire modige lærlingar har meldt tilbake til ombodet om at dei har fått slik beskjed. På spørsmål om kvifor dei fekk slik beskjed var svaret at dersom dei kontakta ombodet, kunne saka bli større. Alle opplæringskontor bør vite at ombodet sitt råd alltid er å løyse saka på lågast mogleg nivå, utan å lage saka større. Likevel kan lærlingar trenge råd og rettleiing frå ombodet før dei går tenesteveg. Det kan også vere greitt å ha samtale med ein person, som ikkje er part i saka, for å få den støtta som trengst for å tore å ta opp vanskelege tilhøve ved arbeidsplassen. Det er ein vinn-vinn-situasjon for alle partar at problemstilingar blir tatt opp og løyste på eit tidleg stadium. Frå Karrieredagen på Stryn vidaregåande skule. OVERSIKT OVER DEI ULIKE OPPLÆRINGSKONTORA Her følgjer ei oversikt over dei ulike opplæringskontora: Bilbransjens opplæringskontor (BOK) Byggmestrenes Servicekontor as Avdeling Sogn og Fjordane Byggopp, Opplæringskontoret for Bygg- og Anleggsteknikk i Sogn og Fjordane

9 Årsmelding skuleåret 2013/201 Foreningen Frisørfagets opplæringskontor 9 Maritimt Opplæringskontor Sør/Vest Norge Opplæringskontor for hotell- og matfag (OKHN) Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene OKAB Sogn og Fjordane Opplæringskontoret for elektrofag Sogn og Fjordane NELFO Opplæringskontoret for fiskeri- og havbruksfag i Sogn og Fjordane (OKFH) Opplæringskontoret for Forsvaret (OfF) Opplæringskontoret for forsvaret/vest (OfF/V) Opplæringskontoret for hestefaget og hovslagarfaget Opplæringskontoret for hotell- og restaurantfag i Hordaland Opplæringskontoret for håndverksfag i Vestfold Opplæringskontoret for Indre Hordaland Opplæringskontoret for offentleg sektor i Sogn og Fjordane (OKOS) Opplæringskontoret for tilrettelagt fagopplæring Opplæringskontoret for transport og logistikk PRO - Opplæringskontoret for prosess og mekanisk industri Raise opplæringskontor for Frisører as Traktorbransjens opplæringskontor Årdal opplæringskontor I tillegg til ovannemnde opplæringskontor har fylkeskommunen sine tre eigne fagopplæringskontor stasjonert i Sunnfjord, Sogn og Nordfjord. UTFORDRINGAR FRAMOVER Elev- og lærlingombodet får spørsmål og henvendingar frå lærlingar innan alle bransjar, utan at eg kan gå inn på detaljar om det her i årsmeldinga. Ombodet har teieplikt. Det er likevel grunn til å uttrykke bekymring for særleg to bransjar. Lærlingar innan helsearbeidarfaget og kokk/servitørfaget ser ut til å ha ein til tider svært så hektisk kvardag, med ofte stilte spørsmål om å jobbe ekstra / overtid. Vi veit at i begge desse bransjane er det i utgangspunktet høgt tempo. Oppi dette skal lærlingane innan helsearbeidarfaget ta vare på menneske som er i sluttfasen på livet sitt. Kommunesektoren har i mange tilfelle for få ressursar. Når det gjeld kokk/servitørelærlingane er dei også under stort press med omsyn til å prestere mest mogleg på kortast mogleg tid. Måltid skal serverast til den og den tid, og maten skal både smake godt og sjå bra ut på rekordtid. Ombodet vil ha ekstra merksemd på nettopp desse felta dei kommande åra. MANGEL PÅ LÆREPLASSAR Framleis er det lærlingar som strevar med å få lærelassar, men eg har merka meg auka innsats frå fylkeskommunen på dette området. Det er gledeleg at det i større grad blir satsa på oppfordring til å ta inn lærlingar. I tillegg veit eg at det blir satsa på møte med kommunane for å oppfordre til rekruttering av ung arbeidskraft innan offentleg sektor. Det er nødvendig og viktig. Her vil eg spesielt trekke fram det positive prosjektet Bli helsefagarbeider og samarbeidet med KS. REGIONVISE LÆRLINGSAMLINGAR Elev- og lærlingombodet ser svært positivt på at fylkeskommunen v/opplæringsavdelinga har gjeninnført regionvise lærlingsamlingar dette skuleåret. I fjor hadde ikkje fylkeskommunen dette tilbodet. Her får mange ulike aktørar møte mange lærlingar på same tid. I alle regionane var det svært godt frammøte, og lærlingane som deltok fekk nyttig og nødvendig informasjon frå fleire instansar som var inviterte til å halde innlegg. I tillegg var musikar Askil Holm invitert til å halde foredrag, og kulturinnslag i samarbeid med den Kulturelle skulesekken. Underteikna vil rose fylkeskommunen for innhald og opplegg for desse samlingane. Andre fylkeskommunar vurderer no å bruke liknande mal som Sogn og Fjordane når dei skal arrangere sine lærlingsamlingar. Då alle omboda i landet var samla i april 201 var nettopp dette tema.

10 Kulturinnslag med Askil Holm på lærlingsamling. Årsmelding skuleåret 2013/ HOVUDUTVAL FOR OPPLÆRING / FAGOPPLÆRINGSNEMNDA Elev- og lærlingombodet har både møte- og talerett på møta i hovudutval for opplæring. Ombodet følgjer nøye med på kva som er på sakskartet kvar gong, og har som mål å delta oftare på desse møta. Ikkje sjeldan kolliderer desse møta med andre møte, og då lyt ombodet gjere ei prioritering. Dette hindrar ikkje at ein kan ha dialog begge vegar i forkant og etterkant av møta. DET PSYKOSOSIALE MILJØET Opplæringslova 9a-1 slår fast følgjande: Alle elevar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Alle tilsette på skulen har plikt til å gjere noko viss dei får vite om eller har mistanke om at nokon opplever krenkande åtferd. Etter at dei tilsette har undersøkt saka og funne ut at dette er noko som skulen bør følgje opp, har dei plikt til å varsle rektor. Skulane må ha rutinar for når dei tilsette skal varsle rektor, og korleis varslinga skal skje. Leiinga har ansvar for å setje inn tiltak som kan gjere situasjonen betre. Når elevar eller foreldre ber om at noko blir gjort med det spykososiale mijøet skal skulen fatte enkeltvedtak. Enkeltvedtaket skal seie noko om kva skulen vil gjere vidare i saka, og det skal innehalde ei begrunning. Vedtaket skal som hovudregel vere skriftleg, og det må innehalde opplysningar om at det er mogleg å klage og om klagefristen. Elev- og lærlingombodet legg vekt på å komme tidleg i samtale med elevar/lærlingar når dei opplever problem av ulik art. Dette gjeld ikkje minst i dei relativt få sakene som gjeld det psykososiale miljøet. Her som elles er det svært viktig å jobbe førebyggjande. Når skulane og bedriftene viser tydeleg at det er nulltoleranse vedr mobbing, og har faste rutinar for varsling, er dette klare og tydelege signal, som i sin tur er med å førebyggje mobbing. Utdanningsdirektoratet har lagt ut malar til hjelp for skular i dette arbeidet. HANDLINGSPLAN FOR OMBODET Skulebesøk Møte med elevråd Bedriftsbesøk Elevsamtalar Lærlingsamtalar Delta på lærlingsamlingar Delta på arenaer der elevar og lærlingar er samla Delta på fellessamlingar for alle omboda i landet Delta på relevante kurs og konferansar Delta på møte med opplæringsavdelinga/fagopplæring Fornye ombodslenkja på fylkeskommunen si heimeside Vere synleg og tilgjengeleg for alle elevar og lærlingar Auka dialog/deltaking på møta i hovudutvalet for opplæring

11 Årsmelding skuleåret 2013/ Målet til elev- og lærlingombodet er å vere mest mogleg tilgjengeleg for alle elevar og lærlingar, og at terkselen skal vere låg for å ta kontakt. Ombodsordninga er etterkvart blitt rimeleg kjend i Sogn og Fjordane, men det kjem stadig nye elevar og lærlingar til som treng å få informasjon om at dei har eit ombod å ta kontakt med. Ombodet ønskjer å oppfordre til samarbeid med alle instansar som har med opplæring av elevar og lærlingar å gjere. Eksempelvis er det svært positivt når opplæringsavdelinga og andre instansar uoppfordra inviterer ombodet til å delta på relevante møte og konferansar. Døme på dette inneverande skuleår er konferansar om yrkesfaglege nettverk, OKOS-medlemsmøte og sist men ikkje minst Karrieredagen ved Stryn vgs Elevar ved Sogndal vidaregåande skule. KONKLUSJON Problemstillingane som kjem til ombodet i Sogn og Fjordane er ikkje unike for vårt fylke, men liknar på problemstillingane til omboda i dei andre fylka. Det er eit felles mål at elevar og lærlingar skal ha ein lærerik og positiv arbeidsdag i skule og bedrift. I dei tilfella der det ikkje er godt nok, er det stor vilje til å finne løysingar dersom sakene blir tekne opp på ein høfleg og ryddig måte. På den måten kan vi truleg hindre at elevar og lærlingar fell frå i den vidaregåande opplæringa. Venke Nordeide Elev- og lærlingombodet i Sogn og Fjordane

12 der svært mange elevar/lærlingar og mange opplæringskontor deltok. Fylkeshuset Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon: E-post: Alle foto: Venke Nordeide