TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Østfold fylkeskommune Frederik II videregående skole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Østfold fylkeskommune Frederik II videregående skole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Østfold fylkeskommune Frederik II videregående skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Skolebasert vurdering Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Fylkeskommunens frist til å rette...35 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema for dette tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Det er derfor gjennomført tilsyn med om Fylkeskommunen Frederik II videregående skole - oppfyller de kravene i opplæringsloven med forskrifter som skal sikre dette. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, spørreundersøkelse og opplysninger fra intervju. Fylkeskommunen og Frederik II videregående skole mottok en foreløpig tilsynsrapport der det fremkom at det var avdekket lovbrudd i tilsynet. Fylkesmannen har fått tilbakemelding på den foreløpige tilsynsrapporten og mottatt ny dokumentasjon. I denne tilsynsrapporten er Fylkeskommunen Frederik II videregående skole gitt en frist til å rette forholdene som ikke er rettet underveis i tilsynet. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen med Østfold fylkeskommune ved Frederik II videregående skole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering (som denne rapporten omhandler), og forvaltningskompetanse. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger for alle rektorer og skolefaglige ansvarlige i kommunene og fylkeskommunen. Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Opplæringstilbudene ved Frederik II omfatter Studiespesialisering og Miljøforsk, International Baccalaureate (IB), Salg, Service og sikkerhet med studiekompetanse (4SSSS), Idrettsfag og Service og samferdsel. Skolen har innføringsklasse for minoritetsspråklige elever, samt voksenopplæring og påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har også startet første trinn på veien til å bli en knutepunktskole for elever med vedtak om spesialundervisning som kan gå mot grunnkompetanse i Service og samferdsel. 2. Om tilsynet med Østfold fylkeskommune Frederik II videregående skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt

5 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet omfatter også den skolebaserte vurderingen som er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Skolebasert vurdering Tilsynet skal bidra til at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Og at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter for måloppnåelse eller får lite utbytte av opplæringen, at skolen ikke får god nok kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene for opplæringen ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med en lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 5

6 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsynet med Østfold fylkeskommune ble åpnet gjennom brev Fylkeskommunen og skolen ble pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Det ble gjennomført intervjuer og samtaler med ansatte og en spørreundersøkelse blant elevene. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, spørreundersøkelsen og opplysninger fra intervjuene, se vedlegg. Foreløpig rapport ble oversendt til Fylkeskommunen og skolen, som har gitt tilbakemelding og oversendt ny dokumentasjon til Fylkesmannen. I denne tilsynsrapporten er Fylkeskommunen og skolen gitt en frist til for å rette lovbruddene som fremkommer i denne rapporten og å sende en bekreftelse på dette med tilhørende dokumentasjon og redegjørelse til Fylkesmannen. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 3-4. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Elevene skal kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. For noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike 6

7 tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/fylkeskommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål og gjennomføring for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolens ledelse har utarbeidet en rekke dokumenter som grunnlag for arbeidet med elevenes læring, som Læringsvettplakaten, Vurderingsplakaten, Skolens policy for kvalitetssikring av vurdering av elevarbeid, dokumenter om vurdering mm. Det foreligger også dokumenter fra fylkeskommunen som Kvalitetsrutine for undervisning og klage, og 7

8 system for styring av videregående skoler. Alle dokumentene fokuserer på elevenes læring, formidling av kompetanse- og læringsmål og vurdering som verktøy i opplæringen. Det fremkommer i intervjuene med både ledere og lærere at det faglig/pedagogiske arbeidet er delegert til faglederne. Det foreligger imidlertid ingen skriftlig oversikt/ stillingsbeskrivelse som viser hva som ligger i denne delegasjonen. Det formidles at faglederne har ansvar for at fagteamene jobber med læreplanene og vurderingsarbeidet, og sikrer at det lokale arbeidet ivaretar alle kompetansemålene i LK06. Utover dette fremkommer ulike opplysninger om fagleders ansvar for kontroll, oppfølging og rapportering. Det fremkommer av intervjuene og av dokumentasjon at skolen har gjort et arbeid med lokale læreplaner i de utvalgte fagene kroppsøving, matematikk og norsk. I norskfaget foreligger det en årsplan (Vg3 STU) som spesifiserer hvilke kompetansemål som skal dekkes, hvilket lærestoff som skal benyttes, og hva som er vurderingsgrunnlaget. Det foreligger periodeplaner som spesifiserer temaet i den enkelte undervisningstime og denne er koblet til årsplanen. Det foreligger også arbeidsplaner som spesifiserer oppgaver og arbeidsmåter. Disse gjentar kompetansemålet opplæringen er knyttet til, og spesifiserer hva som er målet for timen eller for uken. Det fremkommer av dokumentasjon og intervjuene at det er utarbeidet vurderingskriterier i faget. I kroppsøvingsfaget foreligger det en periodeplan for høsten (3 STUP) og en for våren (3 STUC). I periodeplanene fremkommer kompetansemålene for opplæringen i faget og aktivitet som skal gjennomføres den enkelte uke, med kobling til hvilket kompetansemål som dekkes. I periodeplanen for våren 2015 fremkommer vurderingsgrunnlaget for faget som er ferdighet, gjennomføring, kunnskap og innsats. Det fremkommer ikke av planene at det er utarbeidet læringsmål knyttet til kompetansemålene. I intervjuene fremkommer det at det har vært mange drøftinger og endringer på dette fagområdet den siste tiden, og at det har vært og er en utfordring å være tydelig på hva som er målet for opplæringen, og hva som er grunnlaget for vurdering i faget. I intervjuene fremkommer det at det på fylkesnivå er utarbeidet et veiledende hefte der læreplanen er brutt helt ned, men at denne veilederen også er tolkbart. I arbeidet med vurdering i faget forholder flere av lærerne seg til vurderingsveiledningen til fylkeskommunen, som også angir kjennetegn på måloppnåelse. I intervjuene fremkommer det at tolkningen av læreplanen er ulik mellom lærerne, og at dette er en utfordring som de må jobbe mer med. Det informeres om at det også kan være en utfordring å gi opplæring både i idrett og i kroppsøving. Disse to fagene er svært ulike. I matematikkfaget foreligger det en årsplan (1P-Y) der temaet for opplæringen er spesifisert på den enkelte uke. Det er ikke tydeliggjort at denne planen er koblet til kompetansemålene i faget, men det sies i intervjuene at læreplanene i matematikk er utgangspunktet, og at innholdet i opplæringen tar utgangspunkt i disse. Det er ikke dokumentert at det er utarbeidet læringsmål eller vurderingskriterier i faget. Dette ble heller ikke bekreftet i intervjuene. Det fremkom av intervjuene at lærebøkene uttrykker læreplanene på forskjellig måte, og at dette gjør arbeidet mer komplisert. Intervjuene med lærere og samtalen med elevene viser at underveisvurderingen i faget i stor grad baserer seg på vurdering med karakter. Vurderingen i faget bygger for det meste på karakterer på prøver, som tar utgangspunkt i en poengskala. Det foreligger ingen dokumentasjon på at det er utarbeidet vurderingskriterier i faget. Dette kommer også frem gjennom samtalene med elevene. 8

9 Det fremkommer av intervjuene med skolens ledelse at skolen er i en prosess, men at de mener at de nok ikke er gode nok til å sikre hva som skjer i virksomheten ennå. Faglederne skal drive den fagligpedagogiske utviklingen i fagteamene og har ansvaret for at teamene jobber med læreplanene og vurderingsarbeidet. Det er ikke etablert gode systemer på tilbakerapportering på det arbeidet man ikke er gode på ennå. Ledelsen gir uttrykk for at en annen organisering av virksomheten ville vært positivt for å få til dette. I saker som spesialundervisning, som er fremlagt i tilsynet, fremkommer det at alle elever som har vedtak om spesialundervisning har en IOP. Innholdet i IOPene samsvarer med innholdet i vedtakene. I sakene der elever har vedtak om avvik fra LK06, fremkommer det egne mål for opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres. Disse sakene omhandler elever som går mot grunnkompetanse, og det er etablert en egen opplæringsarena for disse elevene. Den sakkyndige vurderingen sier noe om innholdet, organiseringen og omfanget av opplæringen. Der vedtakene avviker fra den sakkyndige vurderingen, er dette begrunnet i vedtaket. Det foreligger også saker om spesialundervisning der elevene går mot studiekompetanse. Det fremkommer av disse sakene og av intervjuene at disse elevene følger den ordinære opplæringen, men har vedtak om utvidet tid i antall år eller ekstra timer. Gjennom intervjuene og i egenvurderingene fra skolen blir det informert om at det ikke er utarbeidet en skriftlig fremgangsmåte/rutine på hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal sees i sammenheng. Det informeres imidlertid om at det er innarbeidet en fremgangsmåte på de ulike områdene. Skolen har i etterkant av tilsynet utarbeidet og oversendt en skriftlig fremgangsmåte Elevers rett til spesialundervisning - som viser prosessen i arbeidet med tilpasset opplæring og fremgangsmåte for å vurdere behovet og retten til spesialundervisning for elever ved skolen. 3.3 Fylkesmannens vurderinger De lokale planene i de ulike fagene har noe ulik form og grad av detaljering. Det er store ulikheter mellom fagseksjonene når det gjelder det lokale arbeidet med læreplanene og vurderingsarbeidet. Etter vår vurdering gjøres det mye godt arbeid i norskseksjonen. Der er det utarbeidet læringsmål og vurderingskriterier som er tydelige og mulige å formidle til elevene. Planene har noe ulik utforming og periodisering, men de planene vi har blitt forelagt, innehar alle de elementene som nevnt over. I kroppsøvingsfaget har det vært store endringer de senere år, og det er frem til i dag gjennomført viktige drøftinger og lagt et godt grunnlag for arbeidet med læreplanene i faget. Periodeplanene som foreligger, viser kompetansemålene for faget, og disse er knyttet opp til de ulike aktivitetene. I vurderingsveiledningen fra fylkeskommunen fremkommer en konkretisering av ulike begreper, læringsmål, forslag til vurderingsgrunnlag og kriterier for lav, middels og høy måloppnåelse. Vi kan imidlertid ikke se at momentene i veilederen er innarbeidet og knyttet opp mot skolens periodeplaner i faget på en slik måte at det er et egnet verktøy for lærerne i opplæringen og formidlingen til elevene. Etter vår vurdering gjenstår fremdeles noe lokalt arbeid på dette området. Det foreligger svært lite dokumentasjon på det lokale arbeidet med læreplanene i matematikkfaget. Etter vår vurdering er det et forbedringspotensiale når det gjelder arbeidet med de lokale læreplanene i matematikkfaget. Vi kan ikke se at det er 9

10 utarbeidet læringsmål, vurderingskriterier eller kjennetegn på måloppnåelse i faget. Fylkesmannen har inntrykk av at det ikke er et bevisst forhold til begrepet underveisvurdering i faget og vurdering som verktøy i elevenes læring. Vurderingene gjøres i stor grad knyttet til prøver med karakter basert på fasitsvaret. Mangel på læringsmål eller vurderingskriterier kan gjøre at det i underveisvurderingen er vanskeligere for lærerne å formidle til elevene hva de er gode på, og hva eleven konkret må jobbe med for å bli bedre. Skolen har utarbeidet en rekke dokumenter som grunnlag for arbeidet med elevenes opplæring i fag. Etter vår vurdering er dette et viktig og godt utgangspunkt for de ansatte i organisasjonen og for elevenes læring. Ansvaret for at fagteamene jobber med læreplanene og vurderingsarbeidet, er delegert til faglederne. Hva som er fagleders ansvar utover den pedagogiske utviklerrollen, er uklart. Etter vår vurdering er ikke faglederrollen klart nok definert til at det kan sies at rektor gjennom delegasjonen sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Med bakgrunn i skolens egenvurderinger, intervjuer og den fremlagte dokumentasjonen er det vår vurdering at alle elever som har vedtak om spesialundervisning, har en IOP. IOP-ene samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, selv om vedtakene og IOP-ene er svært knappe når det kommer til å presisere innholdet i opplæringen. I de sakene om spesialundervisning der vedtaket viser at elevene går mot grunnkompetanse og har avvik fra LK06, har skolen etter vår vurdering ivaretatt kravene om å utarbeide egne mål for opplæringen og gi eleven vurdering på grunnlag av disse målene. I sakene om spesialundervisning der elevenes vedtak om spesialundervisning ikke har avvik fra LK06, er det også utarbeidet IOP-er. IOP-en skal vise hvilke mål i LK06 som elevene skal ha for det inneværende år, den skal vise innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres. Etter vår vurdering fremkommer det av IOP-ene til eleven at spesialundervisningen sees i sammenheng med klassens planer. Det er etablerte fremgangsmåter på hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng. Dette fremkommer også av prosedyren Elevers rett til spesialundervisning. Fylkesmannen legger til at vedtakene skal begrunnes. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er det vår konklusjon at Østfold fylkeskommune - Frederik II videregående skole - knytter opplæringens innhold til kompetansemålene for det enkelte fag, og at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i fagene og IOP-ene. Østfold fylkeskommune Frederik II videregående skole - sørger imidlertid ikke for at det lokale arbeidet med alle læreplaner oppfyller kravene i opplæringsloven 3-4, jf. forskrift til opplæringsloven 1-3, 3-1 og

11 I dette ligger det at rektor må sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Med bakgrunn i de sakene som er fremlagt i tilsynet, er det også vår konklusjon at Østfold fylkeskommune Frederik II videregående skole - utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og IOP-ene har egne mål for opplæringen der elevenes opplæring skal avvike fra de ordinære læreplanene. Østfold fylkeskommune Frederik II videregående skole - har en skriftlig fremgangsmåte/rutine for å sikre at IOP-ene er samordnet med klassens planer. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. 11

12 Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. I videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. I videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Når det gjelder lærernes veiledning av elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til, fremkommer det av skolens «Kvalitetsrutine for undervisning og klage» (KVR 1), Lærerens rolle, at læreren skal sørge for at elevene har forstått læreplanens mål og vurderingskriterier i faget. Av «Skolens policy for kvalitetssikring av vurdering av vurdering av elevarbeid» fremkommer det at læreplanmålene utgjør den standarden som elevenes arbeid og kompetanse skal vurderes opp mot. Av «Læringsvettplakaten» fremgår det at «læreren som leder og - kilde og ressurs» relaterer stoffet til læreplanmål/læringsmål. I egenvurderingsskjemaene oppgis det at rutinene og policyen legges til grunn for lærernes veiledning av elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Det oppgis videre at veiledningen er knyttet til fagsamtaler, ulike former for periodeplaner i de enkelte fagene og vurderingsveilederne. I intervjuene fremkommer det at det er variasjon mellom lærere innen det enkelte fag i både måten veiledningen skjer på, og i spennet fra at det alltid gjøres til av og til. Ulikheten ser ut til å være knyttet til den enkelte lærer mer enn til faget det undervises i. 12

13 De fleste elevene oppgir både i spørreundersøkelsen og i intervjuene at lærerne jevnlig nesten alltid eller ofte forklarer hva som er målene i fagene slik at de forstår hva de skal lære. Både i spørreundersøkelsen og i intervjuene oppgir elever at de har fag der læreren ikke forklarer kompetansemålene i faget. Når det gjelder lærernes veiledning av elevene i hva det legges vekt på i vurderingen av faget, fremgår det av «Læringsvettplakaten» - at «Læreren som leder kilde og ressurs» relaterer stoffet til læreplanmål/læringsmål. «Vurderingsplakaten» viser til begreper som beskriver hva som tilsvarer ulik måloppnåelse/karakterer, og knytter dette til kompetansebegrepet. Av «Skolens policy for kvalitetssikring av vurdering av elevarbeid» fremkommer at det til hver vurderingssituasjon skal utarbeides oppgavespesifikke vurderingskriterier basert på standarden beskrevet i de aktuelle læreplanmålene. Det går videre frem at elevene i vurderingssituasjonen skal få tilbakemelding i forhold til vurderingskriteriene som eleven skal ha blitt gjort kjent med på forhånd før vurderingen. Eleven skal få vite hvilke kriterier som er oppfylt, og hva eleven skal jobbe mer med og eventuelt hvordan. Det vises også til årsplaner, periodeplaner og løsningsforslag til prøver. I undersøkelsene fremkommer det at praksis har endret seg, og vurderingskriterier formidles i større grad enn tidligere. I egenvurderingsskjemaene oppgir skolens ledelse og lærere at veiledning av hva det legges vekt på i faget, gis i variert form; vurderingskriterier deles ut til elevene, egen/«hverandre-vurdering» (elever). Selv om noen vurderingskriterier er vanskeligere å formulere enn andre, fremkommer det i intervjuene at utforming av kriterier går fint (jf. norsk). Det kan også være vanskelig å sette ord på vurderingskriterier. Det gjør at elevene får noe forskjellig grunnlag for vurdering. Lærerne arbeider med saken, og møtepunkter benyttes for å sikre likhet (jf. kroppsøving). I dette faget benytter en del lærere seg av vurderingsveiledningen fra Østfold fylkeskommune. Her fremgår det hva som ligger i lav, middels og høy grad av måloppnåelse. Elevene blir vurdert ut fra de kriteriene som er opplyst (jf. kroppsøving og norsk). I matematikk fremkommer det at karaktersettingen tar utgangspunkt i en poengskala som avgjør hvilken karakter som blir gitt. Elevene får denne informasjonen via en oversikt. Veiledning og informasjon i hva det legges vekt på/kriterier, gis i form av før/ettervurderinger i forkant og etter prøver, bruk av tidligere eksamensoppgaver med løsningsforslag i undervisningen og gjennom kontinuerlig muntlig tilbakemelding. Videre gis slik veiledning og informasjon skriftlig på utdelte periodeplaner ved oppstart av en periode og i forkant av prøver i spesielle emner eller større prøver. Formidling av kriterier finner også sted muntlig overfor elevgruppen. Ofte kommuniseres vurderingskriterier til elevene via Fronter. Informasjon om kriterier gis ulikt. Det er opp til den enkelte hvordan dette gjøres. Det veiledes også i vurderinger ut fra IOP. For en gruppe elever med IOP og betydelige behov for særskilt tilrettelagt opplæring, er mål og vurderingskriterier av både faglig, praktisk og sosial karakter. Vurderingen skjer gjennom daglig dialog og middelbar 13

14 tilbakemelding. Man bruker foresatte mye i vurderingsarbeidet og forsøker å ha tett dialog med disse. Samtalene omhandler hva elevene har jobbet med på skolen og går mer på å formidle hvor utholdende eleven er i fagene enn på framgang. I spørreundersøkelsen til elevene oppgir noe under halvparten av elevene at lærerne nesten alltid eller ofte opplyser om hva det legges vekt på før det gjøres en vurdering av elevens arbeid. Over halvparten av elevene oppgir at de har lærere som aldri informerer om hva det legges vekt på i vurderingen. Det fremkommer videre at enkelte lærere går grundig gjennom hva som er det legges vekt på vurderingen av fagene, mens andre lærere opplyser om dette i mindre grad. Det kan også variere fra mellom ulike fag. Av intervjuene fremkommer det at elevene kan oppleve å få kun karakter og lite informasjon om hva det er lagt vekt på i vurderingen. Når det gjelder om lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva eleven mestrer i fagene og om lærerne veileder elevene om hva må de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget, fremgår det av «Læringsvettplakaten» - «Læreren som leder elevene som ressurs for hverandre», at læreren som leder involverer alle elever, gir aktiv tilbakemelding og ser elevene som læringspartnere. Videre fremgår det at læreren gir tilbakemelding på resultat. «Læringsvettplakaten» viser under «Vurdering» til at læreren som leder lærer og elev som ressurs for hverandre», til at læreren gir veiledning. «Vurderingsplakaten» viser til ulike begreper som kan nyttes for å beskrive overfor eleven hva ulik måloppnåelse innebærer av mestring. Her oppgis også hva som kjennetegner de ulike kompetansene formulert som utviklingstrinn (jf. taksonomien). Skolens ledelse oppgir at det er vanskelig å si om denne brukes for å samordne arbeidet. Ledelsen opplever at terminologien i «Vuderingsplakaten»/vurderingsrutinen blir mer og mer brukt. Det er enighet ved skolen om å bruke disse dokumentene, og det pågår en prosess for å forankre dette. Av «Skolens policy for kvalitetssikring av vurdering av elevarbeid» fremgår det at skolens vurderingspraksis skal ta utgangspunkt i prinsipper for vurdering for læring. Skolens ledelse er opptatt av at skolen må ta i bruk flere vurderingsformer og samtidig utvikle et språk som er «broen» mellom undervisning og læring og som gir elevene motivasjon. Rektor oppgir at «OneNote» gir en mulighet til en samskriving elev-lærer i vurderingssituasjonen. Av egenvurderingsskjemaene fremgår det at tilbakemeldingen på hva eleven mestrer i fagene, gis i Oppad, Fronter, i fagsamtaler og etter rettede prøver og eksamener slik disse blir avholdt etter skolens «Vurderingsplan». Av intervjuene angående kroppsøving fremkommer det at faget ikke har noe tilsvarende «Vurderingsplakaten». Lærerne viser til underveisvurdering og fremovermeldinger. Tilbakemeldingene til elevene gjøres gjennom kontinuerlig muntlige tilbakemeldinger knyttet til timene. Det er imidlertid ikke sikkert at alle elever oppfatter dette, og det er ikke lagt føringer for hva tilbakemeldingene skal inneholde. Det oppgis at man kan bli bedre på å gi tilbakemeldinger som medfører at eleven får vite hva som bør gjøres for å bli bedre faglig. 14

15 Det høye antallet elever vanskeliggjør skriftlig tilbakemelding utover det som kan legges inn i Oppad (prosjekter og prøver). Ut fra notater kan lærerne snakke med elevene. Det fremkommer i intervjuene at det oppleves enkelt å ha kontinuerlige samtaler i faget, slik at elevene skal ha et bilde av hvor de står. I tillegg kommer en semestersamtale knyttet til halvårsvurdering med karakter og standpunkt. Det fremkommer at man arbeider for å ha gode rutiner. Angående norsk vises det til fagsamtaler som tar opp elevens utvikling, noe i forkant av vurdering med karakter ved semesterslutt. Lærerne oppgir at det ved skriftlige arbeider følger forklaringer av karakter, kommentarer i arbeidet som uttrykker ulike former for skriftlige råd og veiledninger om hva de har fått til, og hva som skal til for å øke kompetansen. Dette anses som sentralt. En del lærere benytter Fronter til dette. Det er noe ulik praksis, og det er ikke gjort noen formalisering av praksis. Det er opp til hver enkelt lærer hvordan de gjør dette. Gjennom hverdagen får elevene også tilbakemeldinger gjennom samtaler/kommentarer i timene. Dette anses som sentralt. Det fremkommer at det kan bli mest fokus på hva som er gjort galt, kombinert med hva man bør gjøre, for å komme videre og bli bedre. Elever får også tilbud om å ta kontakt med lærere for å få utdypet resultatene sine. I matematikk gis det ulike prøver hvert halvår og en langprøve ved skoleårets slutt. Elevene får løsningsforslag etter slike prøver. I variert grad gjennomføres det fagsamtaler knyttet til prøver og som underveisvurdering. Det gjennomføres en til en samtaler hvor elevene gis en muntlig tilbakemelding om hva som er bra, kombinert med en framovermelding. Skolen har ikke klare retningslinjer på hva fagsamtalen skal bestå i, men samtalen skal inneholde en framovermelding. Av intervjuene fremgår det at slike samtaler gjøres ulikt - fra med jevne mellomrom til at det gjennomføres med alle i oppstarten, og hvor det siden er et tilbud. Det oppgis å være utstrakt bruk av slike fagsamtaler. Det er samtidig opp til den enkelte lærer hvordan dette gjøres. For gruppen elever med IOP og betydelige behov for særskilt tilrettelagt opplæring, skjer vurderingen gjennom daglig dialog og umiddelbar tilbakemelding. Man bruker foresatte mye i vurderingsarbeidet og forsøker å ha tett dialog med disse. Samtalene omhandler hva elevene har jobbet med på skolen, og går mer på å formidle hvor utholdende eleven er i fagene enn på framgang. Av elevintervjuene fremkommer det at noen oppfatter at det er sjelden man får opplyst hva man skal gjøre for å bli bedre, men at det skjer i enkelte fag. Videre fremkommer at det generelt sett er stor variasjon mellom lærerne på hva som formidles om hva eleven kan, og hva som må gjøres for å bli bedre. I elevintervjuene oppgis det av elevene at man generelt får mer informasjon om hva man er dårlig på enn hva man er god på, men at man får vite hva man er god på i noen fag. Samtidig er det ikke alle lærere som gir så mye slik informasjon i det hele tatt. Dette varierer fra lærer til lærere og fra fag til fag. Tilbakemeldingene er ofte generelle, men hvis man tar seg tid til å spørre, får man ofte gode forklaringer. 15

16 Av spørreundersøkelsen fremgår det at over to tredjedeler av elevene oppgir at lærer forteller dem hva de får til i faget fra noen ganger i de fleste fag, via ofte i de fleste fag til nesten alltid i alle fag. Resten av svarene fordeler seg i kategoriene Noen ganger og i noen fag og Nesten aldri i fagene jeg har. Noe under halvparten av elevene som har besvart undersøkelsen, svarer at de har lærere som aldri forteller dem hva de får til i faget. Når det gjelder om lærerne sørger for å involvere elevene i eget læringsarbeid, fremgår det av «Læringsvettplakaten» - «Læreren som leder elevene som ressurs for hverandre» at læreren leder gruppediskusjoner, stimulerer samhandling, involverer alle elever, gir aktiv tilbakemelding og tilrettelegger for elevene som læringspartnere og at elevene vurderer hverandre. Videre fremgår det under «Læreren som leder eleven som ressurs», at eleven skal reflektere over egen praksis, og at læreren gir tilbakemelding på resultat samtidig som eleven er bevisst aktør i egen læring og mestring. Alle punkter under feltet «Vurdering» i «Læringsvettplakaten» kan anses å være knyttet til involvering av elevene i eget læringsarbeid, jf. at eleven gir tilbakemelding på undervisnings-praksis, egen praksis, deltar i veiledning og undervisning m.v.. Også i «Kvalitetsrutine for undervisning og klage» (KVR1) beskrives skolens elevsyn under «Elevens rolle» eksempelvis gjennom at «Eleven planlegger, forbereder seg til og deltar aktivt i alle læringsaktiviteter,( ), Eleven deltar i vurdering av egen kompetanse og utvikling gjennom selv-evaluering og i dialog med lærer og kontaktlærer». Av egenvurderingsskjemaene fremgår det at skolen gjennomfører egenvurdering og hverandre-vurdering, og snakker med elevene i fagsamtaler om å sette seg egne mål. Det fremgår også at involvering av elevene i eget arbeid sikres gjennom kontinuerlig muntlige tilbakemeldinger/framovermeldinger, tilrettelegging for valg av aktiviteter, elevstyrte aktiviteter og egentreningsperioder (jf. kroppsøving). Av egenvurderingsskjemaene i matematikk fremgår det at elevinvolveringen foregår gjennom at elevene utfører oppgaver individuelt i undervisningstimene. Elevinvolveringen av elever med IOP og særskilte tilretteleggingsbehov oppgis å finne sted ved at man snakker med elevene i fagsamtaler/elevsamtaler om å sette seg egne mål og gjennom elevaktiviteter. I intervjuene er lærernes involvering av eleven i eget læringsarbeid særlig knyttet opp mot om elevene deltar aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling. I norsk fremkommer det at egenvurdering både kan oppleves som et svakt punkt og et uklart felt som kun er noe benyttet. Egenvurdering som det vises til, er at eleven setter seg bevisste mål for faget for en periode. Elevene får hjelp til å finne egnede mål, men elevene er flinke til å gjøre dette selv også. Samtaler med elevene rundt målene forsøkes gjennomført i den daglige dialogen. Man er opptatt av at refleksjonene gjøres i hverdagen i tillegg til fagsamtalene. Det vises videre til at elevene vurderer seg ut fra gitte kriterier først, for deretter å bli vurdert av læreren. Egenvurdering gjøres også ved at noen elever vurderer presentasjoner og ved at man har benyttet konstruktive kommentarer fra medelever. 16

17 Andre eksempler som fremkommer, er at læreren har gitt ut prøver og latt eleven vurdere seg selv før karakteren fastsettes. Lærer har også gitt elevene anledning til å rette tekstene sine slik at det får en konsekvens for karakteren deres. I norsk veksler det på om lærerne oppgir at de har et system de beskriver som best fungerende i skriftlig eller i muntlig. I kroppsøving oppgis det at alle elevene tar del i egenvurdering, og at dette er noe som praktiseres av alle lærerne. Egenvurdering skjer variert gjennom egen-refleksjon av hvordan de har gjennomført en aktivitet og ved spørreskjema ved gjennomføring av prosjekt. I underveisvurderingen blir eleven spurt om egenvurdering, og vurderer seg selv. I matematikk fremkommer det at egenvurdering benyttes en del. Det kan benyttes et eget skjema. Praksis varierer - eleven ser på oppgaven sin, ser hva de har fått til, så begynner elevene en refleksjon. Det vises også til bruk av «treningsdagbok» i matematikkboken, som kan synliggjøre for eleven hvor kjernen i problemene er. Det fremkommer i intervjuene at det er noe ulikt i de forskjellige seksjonene hvor mye egenvurdering det legges til rette for. I intervjuene med elevene fremkommer det at man har gjort dette mye i kroppsøving. Eleven viser også til «forskningslære» hvor de har vurdert blant annet hvordan gruppearbeid har gått. Det har også hendt at de har vurdert andre grupper ved muntlig fremføring og lært om hva man skal se etter i en slik fremføring Det fremkommer at elever har vurdert seg selv - spesielt i matematikk. Samtidig oppgir eleven at de har lite medinnflytelse på innhold, metode og vurdering i fagene, men det fremkommer unntak (jf. idrettsfag). I elevintervjuene fremkommer det at elevene ikke har hatt mye egenvurdering - kanskje en gang til to ganger på to år. Av spørreundersøkelsen fremgår det at om lag to tredjedeler av eleven oppgir at det sjelden eller aldri får være med å vurdere hvordan en utvikler seg i faget i løpet av skoleåret. Over to tredjedeler av eleven oppgir at de har fag der de aldri får være med å vurdere hvordan man utvikler seg i faget gjennom skoleåret. Når det det gjelder implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning hvor det: a) gis informasjon om elevenes kompetanse i faget, b) gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin, beskriver dokumentet «HALVÅRSVURDERING er også tid for egenvurdering går det som du selv forventer? Test deg selv på skolevettplakaten», en vurderingsrutine både overfor ansatte og elevene. Hva halvårsvurdering består i ved skolen, fremgår under «VURDERING sammendrag og veiledning». Det fremgår at halvårsvurdering består av to deler samtale og tallkarakter. Det fremgår videre hvilke krav som stilles til innhold og grunnlag ved de to vurderingsformene. Videre oppgir beskrivelsen hva som er akseptabel vurderingspraksis og hva som ikke er akseptabelt. 17

18 Av egenvurderingsskjemaene fremgår det at det i forhold til elever med spesial undervisning, gis skriftlig tilbakemelding både ved halvårs og årsrapportering både oppnådd kompetanse og fremovermelding. Rapporter produseres og lagres i skolens saks- og arkivsystem. Av intervjuene fremgår det at alle elever har rett på samme vurdering, og at skolen har jobbet for å få dette til. 4.3 Fylkesmannens vurderinger I vårvurdering av skolens individuelle underveisvurdering i fag legger vi til grunn at formålet med underveisvurderinger å fremme læring, utvikle kompetanse, gi grunnlag for tilpasset opplæring, og at vurderingen skal støtte opp en motiverende praksis. Involveringen av elevene i eget læringsarbeid skal være direkte relatert til opplæringen i det enkelte fag, og omhandle elevens læringsmål, kompetanseoppnåelse, arbeidsmåter, læringsstrategier, innhold og den organisering eleven inngår i opplæringen. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen har utarbeidet gode policy- og rutinedokumenter (jf. bl.a. «plakater») med formål sikre at elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Dokumentene beskriver videre standarder for hvordan lærerne skal sikre at elevene gjøres kjent med målene for opplæringen. Fylkesmannen peker på at det er variasjon mellom lærerne knyttet til hvordan slik veiledning skjer. Dette sammenholdt med at noen elever oppgir at de har fag læreren ikke forklarer kompetansemålene, peker på at skolen kan ha behov for å ytterligere arbeide mot en praksis i samsvar med policydokumentene på dette området. Av våre undersøkelser fremgår det at rutinene og policyen i jevnt over legges til grunn for lærernes veiledning av elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Slik veiledning er knyttet til kommunikasjon om kompetansemål gjennom undervisningen, ulike former for periodeplaner i de enkelte fagene og i fagsamtaler. Det er vår vurdering at dette medvirker til at elevene gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. De fleste elevene oppgir både i spørreundersøkelsen og i intervjuene at lærerne jevnlig nesten alltid eller ofte forklarer hva som er målene i fagene slik at de forstår hva de skal lære. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen har utarbeidet gode policy- og rutinedokumenter (jf. bl.a. «plakater») med formål å sikre at eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse. Det er vår vurdering at praksis endrer seg ved skolen, og at vurderingskriterier formidles i større grad enn tidligere. Hva det legges vekt på i vurderingen, fremkommer i noen grad i planer ved starten av en undervisningsperiode og/eller i forkant av spesielle emner eller større prøver. Formidling av kriterier finner også sted skriftlig og/eller muntlig overfor elevgruppen og ofte i Fronter. Elevene i kroppsøving og norsk er vurdert ut fra utformede kriterier som eleven opplyses om. I kroppsøving er det opplyst at en del av lærerne benytter Østfold Fylkeskommunes 18

19 vurderingsveiledning i kroppsøving. Av denne fremgår det kriterier. Vi kan ikke se at denne veiledningen konkret er knyttet til lokalt læreplanarbeid og periodeplaner ved skolen av mottatt dokumentasjon. I matematikk fremkommer det at karaktersettingen tar utgangspunkt i en poengskala som avgjør hvilken karakter som blir gitt. Elevene får denne informasjonen via en oversikt. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget og skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Etter Fylkesmannens oppfatning er det i stor grad opp til den enkelte lærer hvordan dette gjøres. Det er Fylkesmannens vurdering at praksis i for stor grad er ulik både mellom lærere og mellom fag, utover det som følger av fagenes egenart. Videre legger vi til grunn at over halvparten av de spurte elevene i spørreundersøkelsen oppgir at de har lærere som aldri informerer om hva det legges vekt på i vurderingen. Det fremkommer i undersøkelsen at man kan få en karakter, men ellers lite informasjon om hva det er lagt vekt på i vurderingen. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen har utarbeidet gode policy- og rutinedokumenter (jf. bl.a. «plakater») med formål at læreren skal gi elevene tilbakemeldinger om hva de mestrer i faget, og videre hva elevene må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Det er imidlertid ikke sannsynliggjort at dokumentene blir brukt av alle lærerne og oppfattet som førende og formaliserende. Etter Fylkesmannens vurdering er dette ulikt. Skoleledelsen opplyser om at det pågår en prosess ved skolen for å forankre innholdet. For gruppen elever med IOP og betydelige behov for særskilt tilrettelagt opplæring, vurderer Fylkesmannen at lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene og veileder elevene i hva de skal gjøre for å øke kompetansen i faget. Fylkesmannen legger til grunn for sin vurdering at elevene ved Frederik II videregående skole får tilbakemelding underveis i opplæringen, og at dette er redskap i læreprosessen. Slik tilbakemelding kommer i form av registreringer i Oppad, Fronter, notater/kommentarer knyttet til prøver/tester/andre arbeider, fagsamtaler, tilbud om andre samtaler og ved kontinuerlig muntlig tilbakemelding i timene. Over to tredjedeler av elevene oppgir at lærer forteller dem hva de får til i faget fra noen ganger i de fleste fag, via ofte i de fleste fag til nesten alltid i alle fag. Det er utover halvårsvurdering, registrering i Oppad og gjennomføring av skolens prøveplan, noe ulik praksis hvor det er opp til hver enkelt lærer hvordan det gis tilbakemelding på hva eleven mestrer, og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin. Fylkesmannen peker på at skolen i sine policydokumenter beskriver motiverende og læringsfremmende vurderingspraksis. Samtidig fremkommer det i undersøkelsene at man kan bli bedre på å gi tilbakemeldinger som medfører at eleven får vite hva som bør gjøres for å bli bedre faglig. Underveisvurderingen skal gis med sikte på faglig utvikling. I dette legger Fylkesmannen at elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg, og at dette bidrar til motivasjon og 19