Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Rapport fra den lokale UH-ledete arbeidsgruppen tilknyttet Høgskolen i Bergen 15.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Rapport fra den lokale UH-ledete arbeidsgruppen tilknyttet Høgskolen i Bergen 15."

Transkript

1 Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene Rapport fra den lokale UH-ledete arbeidsgruppen tilknyttet Høgskolen i Bergen 15. november 2013

2 Innhold Innledning 1 Tema 1 Den profesjonsfaglige essensen: sosionom og vernepleier 2 Tema 2 Begrepsavklaringer og tverrprofesjonelt samarbeid 3 Tema 3 Sentrale kompetanseformer og læringsutbyttebeskrivelser Refleksjons- og analytisk kompetanse Kompetanse relatert til kunnskap og kartlegging Kommunikasjon og samhandlingskompetanse Endrings- og inkluderingskompetanse overfor lokalsamfunn og fellesskap Refleksiv kompetanse: arbeid med egne holdninger og verdier Forslag til noen felles sosialfaglige læringsutbyttebeskrivelser 12 Tema 4 Robuste fag- og forskningsmiljøer 13 Tema 5 Sosionomen og vernepleieren 10 år fra nå 15 Vedlegg 1: Nærmere presentasjon av arbeidsgruppedeltakere

3 Innledning Arbeidsgruppen har bestått av Sunniva Tveit og Birthe Helland (for henholdsvis sosionomog vernepleierstudentene ved Høgskolen i Bergen), Gunnlaug Miljeteig og Randi Gjøringbø (henholdsvis utdanningsleder og høgskolelektor, sosionomutdanning, Høgskolen i Bergen), Helene Myklebustad (fagrådgiver Etat for tjenester til utviklingshemmede, Bergen kommune), Jannecke Larsen (sosialsjef, NAV Fyllingsdalen) og Thomas Owren (høgskolelektor, vernepleierutdanning, Høgskolen i Bergen). Sistnevnte har ledet arbeidet. Verken Høgskolen eller Universitetet i Bergen tilbyr barnevernspedagogutdanning. Vi har derfor fokusert på sosionomer og vernepleiere. Arbeidsgruppen har møttes 4 ganger, og hatt mye e-postutveksling. Alle deltakere har igangsatt og ledet diskusjoner i sine fagmiljøer, som i sin tur har generert mye av materialet som ligger til grunn for denne rapporten. Utover diskusjonene i arbeidsgruppen er det hentet innspill fra følgende "sideprosesser": Diskusjoner på Institutt for sosialfag og vernepleie på 3 instituttmøter, 4 utdanningsmøter, samt en gruppe på It's Learning for alle ansatte der mange har bidratt. Diskusjoner blant studenter på Høgskolens sosionom- og vernepleierutdanninger, både på skolen og i en spesielt opprettet lukket gruppe på Facebook. Dialoger med Masterprogrammet i barnevern, Hemil-senteret/Universitetet i Bergen. 2 møter på NAV Fyllingsdalen som samlet tilsammen 20 ansatte med ulik utdanning. 10 vernepleiere i Etat for tjenester til utviklingshemmede som møttes 2 ganger Ett møte med Bergenhus barneverntjeneste, Bergen kommune. Alle deltakere melder at arbeidet også vært verdifullt i seg selv ved å stimulere til refleksjon i egne fagmiljøer. Denne rapporten følger strukturen i mandatet til arbeidsgruppene. Vi starter med å skissere noe av det vi ser som essensen i hver av utdanningenes bidrag til studenters sosialfaglige kompetanse (tema 1). Vi avklarer begreper og kommenterer tverrprofesjonelt samarbeid (tema 2). Når det gjelder tema 3 bygger vi på en gjennomgang av Høgskolens nåværende læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå i vernepleier- og sosionomutdanning. Sett i sammenheng med innspillene fra de andre prosessene pekte det ut en mulig struktur i vårt svar. Under hver av 5 overskrifter beskriver vi et felles sosialfaglig kompetansebehov, før vi går videre til hvordan det får ulike uttrykk i sosionomers og vernepleieres praksis. Dette er områder der vi oppfatter sosionomer og vernepleiere i stor grad (grunnet arbeidets natur og trekk ved sentrale brukergrupper og deres livssituasjon) må utvikle noen dypere eller særlige kompetanser som andre profesjoner vanligvis ikke behøver. I denne delen har vi flettet inn et utvalg læringsutbyttebeskrivelser samt 5 praksisnære eksempler. Disse er ikke ment å være dekkende for kompetanseformene vi beskriver, kun illustrere og utdype. Til sist i denne delen presenterer vi noen forslag til felles sosialfaglige læringsutbyttebeskrivelser. 1

4 Når det gjelder tema 4, om robuste fag- og forskningsmiljøer, bygger vi i stor grad på innspill fra ansatte i fag- og forskningsstillinger ved Master i barnevern ved UiB og Institutt for sosialfag og vernepleie, inkludert Master i samfunnsarbeid. Tema 5, med fremtidsbilder av sosionomer og vernepleiere bygger på innspill fra alle involverte underveis i perioden. I rapporten bruker vi betegnelsen "bruker" om de personer og grupper sosionomen og vernepleieren arbeider med og søker å bistå. Slik vi bruker den, favner betegnelsen "bruker" dermed også betegnelser som "barn", "elev", "pasient", "klient" og "familie". Tema 1. Den profesjonsfaglige essensen: sosionom og vernepleier Sosialt arbeid utøves i et spenningsfelt mellom enkeltpersoner, deres nære relasjoner, grupper og samfunnet. Sosionomen analyserer sosiale problemer ut fra ulike perspektiver, intervenerer på ulike nivå, og velger arbeidsmåter og tiltak ut fra hva som er relevant i den enkeltes situasjon. Det krever kunnskap om hvordan ulike sosiale problemer framtrer og kan forstås. Sosialt arbeid er særlig rettet mot mennesker i utsatte og/eller marginale posisjoner og bygger på en grunnleggende tro på menneskers iboende ressurser. Sosialt arbeid skal bidra til motivering og mobilisering av ressurser. Sosionomen kjenner lov og regelverk, har kunnskap om beslutningsprosedyrer og påvirkningskanaler, og arbeider ofte innenfor rammer som avgrenser hvilken hjelp som skal ytes. Sosionomen ivaretar oppgaver som innebærer både hjelp og kontroll, med utøvelse av makt og myndighet. Ulikhet når det gjelder kunnskap, språk og posisjon i samfunnet kan også bidra til å skape skjevheter i relasjonen. Sosionomen må vedkjenne seg slike maktulikheter, vurdere egen maktposisjon og -utøvelse og kommunisere åpent om den. I sosialt arbeid inngår etiske vurderinger, kritisk refleksjon om egen fagutøvelse, og valg og handling ut fra faglig metodikk. Fagutøvelsen gir kunnskap om hvordan enkeltmennesker, grupper og samfunn påvirker hverandre gjensidig. Ut fra det skal sosionomen evne å kritisk vurdere sosialpolitiske mål og virkemidler og være premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparat og overfor politiske myndigheter. Sosionomen skal påpeke både sosial utstøting og uverdige livsvilkår, og aktivt arbeide for å motvirke slike forhold gjennom forebyggende arbeid. "Vernepleierens spisskompetanse er bred og helhetlig tenkning rundt den enkelte", melder undergruppen i Etat for tjenester til utviklingshemmede. Vernepleieren arbeider i hovedsak med personer med funksjonsnedsettelser som selv har begrenset mulighet til å ivareta egne liv og rettigheter og delta i dialog om egen situasjon. Utredninger om funksjonsnedsettelse og deltakelse inneholder ofte utsagn som at "om trapper byttes ut med ramper og heis er ikke en rullestolbruker like funksjonshemmet som før" og "en blind person er lite funksjonshemmet når hun snakker i telefon". Når det gjelder personer med utviklingshemning og andre 2

5 former for kognitiv svikt er det få situasjoner der deres funksjonsnedsettelse kan gjøres irrelevant på samme måte, fordi selve det sosiale og samfunnsmessige livet er så gjennomsyret av forhold som kan utgjøre funksjonshemmende barrierer. Vernepleiere erfarer derfor at det i stor grad er de selv som er selve verktøyet. Veien til det gode samarbeidet med brukere er tilpasning, ofte i radikal grad, av ansattes egen kommunikasjon, væremåter, tenkemåter, grenser, holdninger og verdier - fordi det er det som kreves for å møte personen der han "er". I forlengelsen av det fungerer vernepleiere ofte som brukeres "advokater" både innad i hjelpeapparatet og i inkluderingsarbeid overfor lokal- og storsamfunn. Historisk sett ble vernepleierutdanningen skapt for å utdanne et "nærkontaktpersonale" som kunne bringe både helsefaglige og pedagogiske perspektiver inn i omsorgen for utviklingshemmede. Når det så senere har kommet til samfunns- og sosialfaglige perspektiver som åpner for å sette kritiske lys på situasjons- og problembeskrivelser og kunnskaps- og maktmisforhold i hjelp og tjenester, oppfatter vi at vi nærmer oss noe av essensen i vernepleierutdanningens bidrag til studentenes sosialfaglige kompetanse. Også tatt i betraktning, som vi kommer tilbake til, at deler av helsekompetansen er uløselig sammenvevd med den sosialfaglige og pedagogiske. Tema 2. Begrepsavklaringer og tverrprofesjonelt samarbeid Vi forstår sosial som en betegnelse på det som skjer mellom mennesker på alle nivå - fra de nære og intime relasjonene til slike relasjoner som utspiller seg mellom enkeltmennesker og deres omgivelser i større sammenheng, inkludert ulike strukturelle forhold på samfunnsnivå. Videre tenker vi at sosialfaglig viser til fag med fokus på velferd og omfordeling av ressurser, borgeres mulighet til verdige liv og egenrealisering, inkludering i sosiale fellesskap og tilgang til ulike arenaer på lik linje med andre, f eks til offentlige rom, arbeidsliv og politisk deltakelse. Sosionomens sentrale fag er sosialt arbeids teori og metode, som i seg selv er sosialfaglig og gir grunnlag for yrkesutøvelse på ulike felt og nivå. Utdanningen inneholder også et emne i barnevern, som gjerne omtales som barnevernfaglig arbeid. Når det gjelder vernepleiefaglig arbeid, henter det sitt teorigrunnlag i medisinsk, psykologisk, pedagogisk og samfunnsfaglig teori. Det har noen fellestrekk med sosialt arbeid, ikke minst i yrkesetiske aspekter, samtidig som generelle trekk ved sentrale brukergrupper og deres livssituasjon gir behov for litt andre arbeidsformer og fokus. Ut fra dette kan sosialfaglig kompetanse forstås som den helheten av kunnskaper, ferdigheter og holdninger og verdier som profesjonsutøvere behøver for å bidra til å realisere overordnete samfunnsmessige verdier og mål på slike områder (f eks de som er nedfelt i formålene til helse- og omsorgstjenesteloven, Lov om barnevernstjenester, Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Samtidig oppfatter vi at både sosionomers og vernepleieres sosialfaglige kompetanse 3

6 omfatter former for sammenvevde kompetanser der det helsefaglige ikke kan løsrives. Vi ser dermed en fare i å etablere for enkle skiller mellom helse- og sosialfaglig kompetanse. Vi oppfatter at en forutsetning for mer og bedre tverrprofesjonelt samarbeid kan bli at profesjonsutøvere er trygge og tydelige overfor seg selv og andre på hva de kan. Like viktig er kunnskap om hva andre profesjoner kan. I arbeidsgruppen har særlig studentdeltakerne etterlyst klarere beskrivelser av de ulike helse- og velferdsprofesjonenes kompetanse. I den grad det er uklart for profesjonsutøvere hva andre profesjoner står for, tror vi det kan hemme det tverrprofesjonelle samarbeidet. Et bidrag til mer og bedre tverrprofesjonelt samarbeid kan bli å utforme kortfattete beskrivelser av alle helse- og velferdsprofesjoner som det undervises i på alle helse- og velferdsprofesjonsutdanninger, med konkrete eksempler på hvordan ulike profesjoner kan bruke sine ulike, men komplementære kompetanser til beste for brukere. Tema 3. Sentrale kompetanseformer og læringsutbyttebeskrivelser 3.1 Refleksjons- og analytisk kompetanse Dette er de etiske refleksjoner, analyser og skjønnsmessige vurderinger som kreves for å realisere helse- og velferdspolitikk på individ- og gruppenivå, der en i hver enkelt sak og situasjon må sammenholde fakta med normative føringer for å komme frem til hva som er rett å gjøre. Vi mener at sosionomer og vernepleiere må tilegne seg refleksjons- og analytisk kompetanse ut over det som andre profesjoner vanligvis behøver. Flere forhold bidrar til det: Kompleksiteten i situasjonene der hjelpen og tjenestene skal utøves gjør det mindre klart hva det faglige bidraget skal være og hvordan ulike hensyn skal vektlegges: "oppgaven" er generelt i mindre grad gitt. Problemet som skal løses må i større grad defineres i hver sak og situasjon, ut fra bredere vurderinger av sakens fakta og normative hensyn, på måter som også ivaretar brukers og andre berørte parters perspektiver. Slik har en forsvarlig sosionomog vernepleiefaglig yrkesutøvelse analyse både som sentral utfordring og arbeidsform. Dette forsterkes av at sosionomer og vernepleiere i så stor grad arbeider innenfor asymmetriske relasjoner med brukere i livssituasjoner som kan gi betydelig avhengighet av andre: ofte vil de ikke bare være avhengig av bistanden i seg selv, men også av andres vilje og evne til å ta hensyn til deres oppfatninger i utformingen av den. Kombinert med behovet for utstrakt situasjons- og problemdefinering gir dette fagutøvere en særlig maktposisjon, og dermed også et særlig ansvar for å gi innsyn i hvordan denne maktposisjonen forvaltes. Og, når selve virkemidlene i større grad må utformes i samarbeid med bruker, krever dette bredere vurderingsprosesser og -grunnlag enn på felt der en i større grad kan utforme kunnskapsbaserte løsninger på gruppenivå. For å unngå å behandle brukere ut fra kategori og ikke individuelle behov, må sosionomer og vernepleiere i større grad kvalitetsikre faglige løsninger på individnivå. Dette viser også hvordan refleksjons- og analysekompetanse samspiller med kompetanse i kartlegging. 4

7 To læringsutbyttebeskrivelser som gjenspeiler sosionomens påkrevde refleksjons- og analytiske kompetanse er "studenten må kunne reflektere over etiske problemstillinger i forhold til sosialt arbeids verdigrunnlag samt utvikle etisk handlingsberedskap" og "kunne vise metodisk mangfold, vurdere, og ta beslutninger". For å ta i bruk standardiserte verktøy må sosionomen kombinere fagkunnskap, ferdigheter i bruken av verktøyene og refleksjon over konteksten for anvendelsen med innsikt i hvordan det oppleves for bruker, og handle utfra skjønnsmessige avveininger. Noen slike verktøy er arbeidsevnevurderingsmetodikk i NAV og tiltaksplaner og metodiske veiledningsmodeller slik som MST i barnevern. Dette gjenspeiles også i læringsutbyttebeskrivelsen "studenten må kunne anvende kunnskap fra emnet i analyse av sosiale problemer". Her leverte undergruppen i NAV Fyllingsdalen noen innspill: Vi står hver dag i situasjoner der beslutninger krever etisk refleksjon og analytisk kompetanse: Når vi har plikt til å hjelpe, men mangler tilbud. Når vi må prioritere mellom ulike brukere eller brukergrupper. Når vi utreder hvilket handlingsalternativ som best kan ivareta samarbeidet med bruker som er etablert og ikke overkjøre ham eller henne. Når vi stiller vilkår for hjelpen, eller vurderer å sette sluttstrek. Når vi står i krysspress - for eksempel fra pårørende, bruker, arbeidsgiver og samarbeidspartnere som alle er aktører i saken. I slike krysspress må vi sørge for at a) lover og retningslinjer følges, b) vi gjør faglig fundert arbeid der vår yrkesetikk er ivaretatt, c) bruker og andre involverte får sagt sitt, d) vi handler innenfor de økonomiske og praktiske rammer vi har til rådighet, e) vi følger føringer fra arbeidsgiver. I mange tilfeller er noen av disse hensynene på kollisjonskurs. Å kunne veie ulike hensyn opp mot hverandre blir dermed avgjørende, og sosionomen må være god på å analysere, drøfte og vurdere ulike sider og implikasjoner ved en sak. De samme hensynene gjør seg gjeldende når vi arbeider på gruppe- og samfunnsnivå. Dette gjenspeiles i læringsutbyttebeskrivelsen "studenten skal kunne anvende og begrunne bruk av forskningsbasert og brukerbasert kunnskap på individ-, gruppe og lokalsamfunnsnivå". Vernepleieren arbeider ofte i langvarige hjelperelasjoner med brukere med varige tilstander, med bred kontakt i mange hverdagssituasjoner og -aktiviteter. Vernepleieren må kunne veksle forløpende mellom fokus som samvær og aktivitet, pleie og omsorg, praktisk hjelp og hjelp til selvhjelp, ulike former for tilrettelegging for bruker (som kan ha både trivsels-, opplærings- og deltakelsesformål), tilrettelegging for andre ansattes oppfølging av bruker, og endringsarbeid overfor omgivelser. Dette krever en analytisk tilstedeværelse i det som kan fremstå som hverdagssituasjoner, men der hverdagskompetanse vil være helt utilstrekkelig. Vernepleieren må kunne analysere en situasjon med tanke på hvilke verdier og hensyn som står på spill og hvordan ulike handlemåter kan fremme eller hemme dem. I dette spiller også omgivelsenes utforming og funksjon stor rolle. Det gjenspeiles i læringsutbyttebeskrivelser som "studenten kan reflektere kritisk over omgivelsesfaktorer som kan hemme eller fremme 5

8 personens trivsel, mestring og deltagelse" og "kan gjøre rede for ulike tilnærminger som kan motvirke marginalisering og bidra til inkludering". Vernepleieren arbeider i mange tilfeller med brukere som oppfattes som annerledes, og må kunne ta en aktiv rolle i forvaltningen av ulike former for annerledeshet. Det kan innebære opplæring og veiledning av brukeren selv, men også veiledning av andre aktører. Å arbeide for likeverd og inkludering kan også innebære å bidra til at det skapes mer rom og aksept for annerledeshet og uvanlige væremåter. Analytisk kompetanse kan bli en forutsetning for å minske asymmetrien i relasjonen med bruker og i større grad la bruker komme til orde om egen situasjon og bli hørt, noe som gjenspeiles i læringsutbyttebeskrivelser som "studenten kan identifisere problemstillinger og etiske dilemma knyttet til selvbestemmelse i nær samhandling med tjenestemottakere". Dette kan kreve analyser av samspillet mellom bruker og tjenesteutøvere, f eks ut fra det teoretiske skillet mellom inviterende og insisterende praksis, eller mellom mer instrumentelt pregete samværsformer som skal øke brukers ferdigheter (poiesis), og mer spontant pregete former for samvær (praxis), der mål snarere er å bygge relasjoner og gjensidig tillit, eller atferdsanalytiske tilnærminger, f eks knyttet til det som kalles funksjonelle analyser. På grunnlag av lovregulering av tvang må vernepleieren kunne utarbeide vedtak om tvang der tvang ikke kan unngås, og samtidig kontinuerlig vurdere mulighetene til å oppheve slike vedtak ved å finne alternative løsninger. Vernepleieren må kunne gjenkjenne og vurdere situasjoner der ansatte bruker ulovlig tvang, og veilede i forhold til alternativer. En mann med psykisk utviklingshemning i alvorlig grad bruker bleie om natten og er ofte tilsmurt med avføring om morgenen. Han nekter som regel å dusje. Dilemmaet er at det å prioritere hans selvbestemmelse i denne situasjonen vil komme i konflikt med føringer for forsvarlig pleie og omsorg, hygiene, og hans ønske om fysisk nær sosial omgang med kollegaer på arbeid. Vernepleieren leder an i å finne løsninger som sikrer en best mulig balanse mellom de ulike hensynene. Ved å legge morgenkaffen og den daglige telefonen til mor rett etter dusj, veilede personale til å tilpasse sin verbale kommunikasjon til å lede mannen vennlig men tydelig, og legge opp til en opplevelse av at situasjonen ikke vil bevege seg videre før dusj er gjennomført, blir det mulig å legge til rette for at mannen dusjer når det er nødvendig, uten at det brukes tvang. Tiltaket krever jevnlig faglig og etisk veiledning av andre ansatte, og er et eksempel på "insisterende praksis". 3.2 Kompetanse relatert til kunnskap og kartlegging Refleksjon og analyse krever perspektiver og begreper samt ulike former for sakkunnskap. Sosionomer og vernepleiere må ha utstrakte kunnskaper om samfunnsmessige og politiske rammer, lov- og regelverk, organisasjonsteori, samt overordnete helse- og velferdsmessige ambisjoner og virkemidler. Det gjenspeiles i læringsutbyttebeskrivelser som "studenten må kunne beskrive velferdssystemets utvikling, oppbygging og virkemidler" (sosionom) og "må kunne gjøre rede for hvordan velferdsideologier kan ha innvirkning på verdier, kunnskapsgrunnlag, rammebetingelser og prioriteringer i vernepleierens arbeid (vernepleier). Begge må ha inngående kunnskap om aktuelle bruker- og samfunnsgrupper, deres spesifikke vansker, hvordan vansker kan samspille, og hvilke sosiale og samfunnsmessige prosesser som kan forverre deres situasjon. Dette gjenspeiles i læringsutbyttebeskrivelser som "studenten må kunne forklare sentrale aspekter ved sosial marginalisering og sosial ulikhet" (sosionom) og 6

9 "må kunne redegjøre for ulike barrierer i forholdet mellom forvaltningen og marginaliserte grupper (vernepleier). Til sist må begge profesjoner ha et fagteoretisk fundament tilpasset oppgavene som kreves for å fremme overordnete helse- og velferdsmessige mål og verdier. Det kan være kunnskap og ferdigheter i metoder, analyse- og arbeidsmodeller i vernepleie, sosialt arbeid og barnevern, men også fagperspektiver hentet fra pedagogikk og filosofi som gjør det mulig å ta i bruk virkemidler på en etisk forsvarlig måte. De fremste forskjellene mellom sosionomers og vernepleieres kunnskapsgrunnlag dreier seg om forskjeller mellom hvilke deler av hjelpeapparatet sosionomer og vernepleiere generelt er tilknyttet, samt forskjeller i marginaliseringsgrunnlaget: hvilke trekk ved sentrale målgrupper i kombinasjon med trekk ved deres sosiale og samfunnsmessige omgivelser som særlig skaper sosiale vansker, marginalisering eller funksjonshemming. Både sosionomer og vernepleiere må også ha utstrakte ferdigheter i kartlegging, de deler av den systematiske arbeidsprosessen som dreier seg om å samle og analysere informasjon knyttet til spesifikke brukere og deres livssituasjon. En grunn er at virkemidlene må tilpasses den enkelte og dennes situasjon. Men ofte skapes også selve virkemidlene gjennom ulike synteser av egenskaper, interesser og ressurser hos bruker på en side, og på den andre siden de muligheter og kunnskaper som sosionomen og vernepleieren bringer inn i samarbeidet. Sosionomen må ha oppdatert oversikt over tilbud og hjelpeapparatet både lokalt og sentralt for å informere og veilede bruker i forhold til muligheter. Et viktig prinsipp i utforming av tiltak er hjelp til selvhjelp, nedfelt i Lov om sosiale tjenester i NAV og utdypet i Rundskriv 35, der det slås fast at økonomisk stønad er en midlertidig inntektssikring som bør sikte på å gjøre bruker selvhjulpen og at hva som ligger i det og hvordan det kan oppnås avhenger av brukers muligheter, ressurser og begrensninger. Sosionomen må ha kompetanse til å sammen med bruker skape et bilde av dennes muligheter, ressurser og begrensninger for å kunne utforme tilbud som fremmer hjelp til selvhjelp og selvforsørgelse. Et tidligere rundskriv fra 1993 til Lov om sosiale tjenester gjorde også klart at "hjelpen til den enkelte søker skal gis med sikte på å styrke vedkommendes ressurser til å styre sitt liv. Dette er et grunnleggende kjennetegn ved sosionomers tilnærming til sosiale problemer på individ- og gruppenivå. Ved å signalisere at den som søker hjelp også har ansvar for seg selv og sin situasjon, tilbys de verdighet. Sosionomen ser hele tiden etter den enkeltes ressurser og mestringspotensiale, og vet at de løsningene som fungerer best er de som en finner fram til selv. Dette er sentrale prinsipper i sosionomens arbeid på alle felt. Sosionomen står i en mellomposisjon mellom samfunn og bruker, og skal ikke bare realisere overordnet politikk i livet til bruker, men også sikre at politikken baseres på best mulig innsikt i situasjonen for brukergrupper. Også derfor blir kartlegging på både individ- og gruppenivå viktig. Dette gjenspeiles i utbyttebeskrivelser som "studenten skal kunne redegjøre for hvordan rammevilkår og helse- og sosialpolitiske virkemidler kan brukes og endres i forhold til aktuelle tjenester". 7

10 Vernepleieren må selv ha kompetanse i kartlegging, men også i å tilrettelegge for andre ansattes deltakelse i kartleggingsprosesser. Når brukere har redusert evne til å formidle ønsker, behov og opplevelser, blir det desto viktigere at andre fanger opp når noe er galt. Hos personer uten verbalspråk kan fysiske og psykiske plager ytre seg gjennom atferdsendring, nyanseforskjeller i væremåte, eller utypiske valg. Å fange opp slike endringer kan stå sentralt i det å sikre dem nødvendig helseoppfølging. Ofte må ønsker og preferanser fanges opp på tilsvarende måter. Å sikre adekvat helseoppfølging og ivareta brukers rett til å påvirke utformingen av tjenestetilbudet kan kreve at ansatte har god kjennskap til personen og at det gjøres en jevn datainnsamling og beskrivelse av relevante sider ved personens funksjon, slik at det til enhver tid finnes et oppdatert sammenlikningsgrunnlag for observasjoner. Vernepleiere må kunne tilrettelegge slike prosesser, som innebærer å sikre at ansatte vet hva de skal se etter, at registreringene er til å stole på og at innsamlete data systematiseres og tolkes. Dette er også et eksempel på vernepleierens sammenvevde helsefaglige, sosialfaglige og pedagogiske kompetanse. Eva, en multifunksjonshemmet kvinne, har sterkt redusert grad av fysisk bevegelighet. Hun har ikke verbalspråk, men kommuniserer aktivt gjennom ulike ansiktsuttrykk og kroppsbevegelser. Vernepleieren vekker Eva og tar initiativ til deres vante samhandling knyttet til morgenstell, men opplever at Eva ikke svarer på berøringene og stemmelydene hennes på samme måte som hun pleier. Vernepleieren legger også merke til at Eva synes å ha ennå mindre bevegelighet enn vanlig, og at det synes å være mest uttalt på venstre side. Dermed er det antakelig ikke bare morgenstivhet. Vernepleieren ringer legevakten og melder fra at hun mistenker hjerneblødning. Eva blir hentet av ambulansen, undersøkt, og operert umiddelbart. 3.3 Kommunikasjons- og samhandlingskompetanse Både sosionomer og vernepleiere må ha kommunikasjons- og samhandlingskompetanse utover det som andre profesjoner vanligvis behøver. Ett fellestrekk er behovet for mer omfattende tilpasning av kommunikasjon og handlemåter for å matche brukers forutsetninger og bidra til at brukers kommunikative ressurser kommer mest mulig til anvendelse. I både samtaler og samhandling kan sosionomer og vernepleiere ofte ta langt mindre for gitt og må i større grad eksplisitt sjekke ut antakelser med bruker underveis. Sosionomen har utstrakte ferdigheter i samtalemetodikk, og er trent på å ta opp sensitive spørsmål og vanskelige temaer på måter som ivaretar bruker. Før en samtale vil sosionomen forberede seg ved å gå gjennom den aktuelle saken: Hva kan bli krevende for bruker? Hvilke grenser må settes? Hvilke reaksjoner kan ventes og hvordan kan de møtes? Hvordan stå i situasjonen på måter som ivaretar både bruker og formålet med samtalen? Ofte innhentes veiledning før slike samtaler. Sosionomen står ofte i konflikt i situasjoner der goder må holdes tilbake (f eks i NAVsammenheng), eller der det er nødvendig å gripe inn i folks liv (f eks i barnevern) og må kunne "snakke folk ned" og stå i konfliktsituasjoner på konstruktive måter. Sosionomen må 8 En rusavhengig far kommer til samtale med sosionomen. Hans kone er gravid igjen. Alle deres tidligere barn har vært gjenstand for omsorgsovertakelse. Sosionomen utforsker sammen med ham om noe tyder på at ting kan bli annerledes denne gang. De blir enige i at det ikke er det. Sosionomen involverer ham i å vurdere om det å sterilisere seg kan være et alternativ som ville svare på noen av deres utfordringer.

11 kunne summere opp komplekse byråkratiske prosesser og veilede ut fra kunnskap om lovverk og rettigheter og oversikt over ulike instanser i feltet. Sentrale kompetanser i barnevern er å ta barnets perspektiv, kunne nok utviklingspsykologi til å matche barnets nivå, ha fantasi til å spørre om det som må spørres om men som andre kan ta for gitt, ta hensyn til barnets lojalitetskonflikter, og avsette nok tid og lytte. Sosionomen må kunne kommunisere godt med instanser i og utenfor helse- og velferdsapparatet, snakke i forsamlinger, formidle budskap om sosial urett, og fremme saker i fora som Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Dette gjenspeiles i læringsutbyttebeskrivelser som "studenten skal kunne uttrykke seg skriftlig innenfor fagfeltet og formidle flerfaglige problemstillinger vedrørende sosialt arbeid i velferdssystem og lokalsamfunn". Sosionomen formidler: Hvis jeg skal gi avslag til en bruker om husleierestanse, har jeg alltid en eller flere avklaringssamtaler med brukeren i forkant, enten på telefon eller kontoret. Jeg forklarer at det ikke er en selvfølge at det offentlige dekker dette, viser og forklarer lovverket, og vektlegger plikten vi alle har til å forsørge oss selv så langt som mulig. Det er viktig for neste samtale at bruker forstår alvoret i situasjonen. I forkant av neste samtale forbereder jeg meg på angsten, sinnet og fortvilelsen som erfaringsmessig vil komme. Mitt mål er å møte brukere der de «er», uten å bli med på deres følelsesmessige berg-og-dalbane. Jeg erfarer at det å være direkte, men samtidig være åpen og vise aksept for hvordan de opplever situasjonen har mye å si for det videre samarbeidet med brukeren. Jeg fokuserer på årsaken til avslaget, ikke på hvorfor de har havnet i denne situasjonen, og jeg plasserer ingen skyld. Jeg har fokus på at det finnes andre muligheter, og at dette ikke betyr at de ikke vil kunne få annen bistand fra sosialtjenesten. Jeg unngår å gå inn i en diskusjon med vedkommende om hvorfor/ hvorfor ikke. Til tross for at jeg som regel har litt vondt i magen før disse samtalene, går det alltid bedre enn fryktet. Jeg mener at dette skyldes kombinasjonen av grundig forberedelse samt trening i samtaleverktøy. Vernepleieren arbeider med brukere med andre sosiale og kommunikative forutsetninger enn folk flest, og må i stor grad kunne tilpasse sin kommunikasjon og sine væremåter. Det kan være alt fra det å forenkle språk og tilpasse ordvalg, tempo og kompleksitet (f eks med personer med utviklingshemning i lett eller moderat grad), til å fungere på preverbale nivåer (f eks i samhandling med personer som i hovedsak kommuniserer gjennom atferd), til å delta i rent taktile samtaler (f eks med personer med kombinerte sansetap og utviklingshemning). Gjennom kartlegging må vernepleieren danne seg et så klart bilde av brukers funksjon og ferdigheter at det blir mulig å gi presis hjelp. Målet er å sikre bruker opplevelser av mestring og fullverdig deltakelse, ved at andre på en smidig måte overtar delhandlinger som bruker ikke mestrer, samtidig som de gjør det på måter som åpner for å utvikle brukers ferdigheter der bruker kan og vil. Vernepleieren må også kunne tilrettelegge for andre ansattes utførelse av slik hjelp, noe som gjenspeiles i læringsutbyttebeskrivelser som "studenten skal kunne bidra til utvikling av miljøarbeid som fremmer trivsel, selvbestemmelse og deltakelse" og "utforme planer for hvordan sammensatt, planlagt og koordinert bistand kan utvikles gjennom samhandling, på måter som ivaretar brukers rett til medvirkning og selvbestemmelse". 9

12 Olav sitter på skolen sammen med sin vante lærer i 1:1-undervisning. De jobber med brøk. Han reiser seg plutselig, skriker bannord og velter bordet. Etter utbruddet setter han seg i et hjørne, holder om knærne og nekter å svare. Læreren oppsøker meg, skolens vernepleier, og ber meg overta. Jeg banker på døren før jeg går inn og spør Olav om jeg kan sitte med ham. Jeg får et lite "grynt", som jeg tolker som et ja. Jeg setter meg ved siden av ham. Vi sitter i stillhet. Jeg legger en hånd på skulderen hans, prøver å vise omsorg og respekt, sier: Når du er klar, kan vi sette oss til bordet og snakke sammen. Jeg går bort, setter meg, venter rolig uten å si noe. Etter 8-10 minutter kommer Olav og setter seg. Vi prater om det som skjedde. Hva gjorde læreren? Hva gjorde Olav? Hvorfor ble det slik? Vi utforsker og vurderer hendelsen fra ulike vinkler. På et tidspunkt spør jeg: "Hva kan du gjøre neste gang du kjenner det slik?" Vi blir enig om å lage en plan. Jeg skriver ned hans setninger. Vi lager et lite "hva-kan-jeg-gjøre-kort" og laminerer det. Olav lover å lese de fem setningene sine på kortet hver dag når han kommer på skolen. Jeg lover å møte ham for å minne ham på det. Dette gjør vi hver dag neste måneden. I løpet av måneden har han og jeg også tre lengre samtaler om hvordan det går. Læreren rapporterer at Olav tar opp dette kortet innimellom, og har hatt færre slike utbrudd. 3.4 Endrings- og inkluderingskompetanse overfor lokalsamfunn og fellesskap Sosialt arbeid har to fokus: brukeren - som kan være enkeltpersoner, familier, grupper eller lokalsamfunn som er utsatt, undertrykt eller opplever utilfredsstilte behov og omgivelsene, i form av sosiale strukturer og systemer som berører, undertrykker, utstøter eller avhjelper. Ut fra dette kan sosialt arbeid sees som endrings- eller problemløsningsarbeid. I dette arbeidet har sosionomen flere tilnærminger: Individuelt arbeid med enkeltpersoner og deres familier, nettverk og omgivelser, gruppearbeid med mennesker med felles problemer eller interesser, og samfunnsarbeid i form av naboskaps-, grasrot- og reformarbeid og sosial administrasjon og planlegging. Samfunnsarbeid handler i første rekke om mobilisering av ressurser innenfor et fellesskap, som kan være geografisk og/eller basert på felles interesse, og hvordan det kan bidra til å endre og bedre forhold som fellesskapet ønsker å endre. I dette står individuell og kollektiv bevisstgjøring sentralt: det å sette søkelys på forhold som påvirker levekårene til den enkelte og andre i samme situasjon, på måter som fanger samspillet mellom aktør og struktur. Dette gjenspeiles i læringsutbyttebeskrivelser som «studenten må kunne engasjere seg i endringsarbeid og nyskaping som kan påvirke og endre sosiale forhold», «må kunne formidle et sosialpolitisk budskap» og «må kunne bidra til å løse og forebygge problemer på gruppe- og lokalsamfunnsnivå». Vernepleierens endrings- og inkluderingskompetanse overfor lokalsamfunn og fellesskap kan dreie seg både om å hjelpe brukere med å komme frem med behov og ønsker overfor andre, og om å formidle dem på vegne av de som ikke selv kan formidle. Det handler om å legge til rette for muligheter for deltakelse, inkludert det å uttrykke seg og handle i nye roller som bekrefter identiteter som fullverdige borgere. I senere år har det vært økt fokus på å tilrettelegge brukerråd i bedrifter og bofellesskap for utviklingshemmede. Denne gruppen er i ferd med å få nye kanaler for å komme til orde, som EMPO-TV i Skien og TV Bra i Bergen. Dette er en utvikling det er naturlig at vernepleiere støtter opp om. Videre finnes det mange arenaer i samfunnet der de gruppene vernepleiere arbeider med ikke har tilgang på lik linje med andre uten bistand og/eller tilrettelegging, som skole og utdanning, ordinært arbeidsliv, fritidstilbud, foreninger, menigheter, osv. Å bidra til deres likeverdige deltakelse i fellesskap og på ulike arenaer kan dreie seg om tilrettelegging og oppfølging, samt pedagogisk innsats 10

13 for å utvikle deres egne praktiske og sosiale ferdigheter. Men det kan også dreie seg om en pedagogisk innsats for å utvikle andres kunnskap, ferdigheter og holdninger, f eks gjennom veiledning av nøkkelpersoner eller grupper i fellesskap eller på arenaer der bruker ønsker å delta. Dette er et eksempel på vernepleieres sammenvevde sosialfaglige og pedagogiske kompetanse. I den grad bruker også har helsemessige problemstillinger som må tas hensyn til, vil denne sammenvevde kompetansen være både helsefaglig, sosialfaglig og pedagogisk. 3.5 Refleksiv kompetanse: arbeid med egne holdninger og verdier I refleksiv kompetanse ligger det bevisstgjørings- og utviklingsarbeidet med egne holdninger og verdier som vi ser som en forutsetning for å møte brukere fra marginaliserte grupper på deres egne premisser og fungere som deres støttespillere og advokater overfor andre. Det kan kreve en vilje til å overskride egne grenser for å kunne samspille med brukere på måter som bidrar til likeverd, som i vernepleierens tilpasning av kommunikasjon og væremåter for å samhandle med brukere med lite eller ingen verbalspråk, og i sosionomens trygge ledelse av samtalen inn på tema eller sensitive spørsmål som ellers vil kunne regnes som upassende, frekt eller krenkende å berøre. Det samme kan sees i begge profesjoners behov for å kunne stå i uttalte konfliktsituasjoner på måter som ivaretar bruker og brukers rettigheter, også der bruker utøver det som ellers vil kunne regnes som sjikane, trusler, vold eller andre former for krenkelse. Det kan kreve vilje og evne til "ikke å ta det personlig", ut fra forståelse av brukers personlige forutsetninger, livssituasjon og begrensete handlingsmuligheter. Kulturelt utbredte forestillinger om samfunnsgrupper og brukere kan være noe av det som bidrar til å stille dem dårligere enn andre på ulike arenaer. Å arbeide med egne holdninger og verdier krever evne og vilje til å utforske og utfordre egne tanker og følelser knyttet til brukergrupper og brukere. Ikke minst fordi studenters utgangspunkt ofte vil være det kulturelt utbredte. Utdanningene må dermed igangsette og opprettholde refleksive prosesser hos studenter i utdanningsløpet. Samtidig må slike prosesser videreføres i den senere yrkesutøvelsen, og en positiv holdning til slike prosesser, selv om de oppleves som krevende, blir i seg selv en del av kompetansen. Denne kompetansen samspiller med kompetanse relatert til kunnskap og kartlegging. For eksempel krever arbeid med egne holdninger og verdier generell kunnskap om hvordan ulike væremåter kan virke overfor brukere og samarbeidspartnere. Men det krever også vilje og evne til å innhente tilbakemeldinger fra de spesifikke personer som en samhandler med, ta imot slike tilbakemeldinger, og starte egenendringsprosesser på bakgrunn av dem. Dette er noe vi ser som en viktig kompetanse for både sosionomer og vernepleiere, og gjenspeiles i læringsutbyttebeskrivelser som «studenten skal kunne vurdere egen faglige og personlige utvikling fra den første praksisperioden og sette ord på hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger de trenger å arbeide mer med» (sosionom), «reflektere over egne verdier og egen kommunikasjonsform» (vernepleier, fellesuker) og «kritisk reflektere over egen yrkesutøving og behov for personlig og yrkesmessige fagutvikling» (sosionom). 11

14 3.6 Forslag til noen felles sosialfaglige læringsutbyttebeskrivelser Etter endt studium skal studenten kunne: Kunnskaper vise kunnskap om organisatoriske, samfunnsmessige og politiske rammer, lov- og regelverk, samt overordnete helse- og velferdsmessige ambisjoner og virkemidler. gjøre rede for relevante bruker- og samfunnsgrupper og deres spesifikke vansker, samt hvordan slike vansker kan skapes eller forverres i ulike samspill mellom individuelle forhold og omgivelsesfaktorer. forklare hvilke faglige teoretiske og praktiske virkemidler som står sentralt i det å avhjelpe slike vansker, og hvordan disse virkemidlene kan tas i bruk på måter som inkluderer brukerne og gruppene selv som mest mulig likeverdige parter. Ferdigheter i samarbeid med brukere samle, systematisere og analysere informasjon om dem og deres situasjon med en kvalitet som gir grunnlag for faglig og etisk forsvarlige helseog velferdstjenester. på grunnlag av slik konkret informasjon samt kunnskap om overordnete helse- og velferdsmessige ambisjoner og virkemidler, gjøre de skjønnsmessige vurderingene som kreves for å realisere helse- og velferdspolitikk på individ- og gruppenivå. tilpasse egen kommunikasjon og egne handlemåter i samhandling med brukere i den grad som kreves for å møte deres forutsetninger, ivareta dem og deres behov, og bidra til at deres ressurser kommer mest mulig til anvendelse i situasjonen. balansere de ulike rollene som "brukers advokat" og "systemets tjener" i arbeidet med sårbare og utsatte brukere og brukergrupper på måter som ivaretar deres verdighet og grunnleggende menneskerettigheter. utføre endrings- og inkluderingsarbeid på både individ- og gruppenivå som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller, fremme deltakelse og motvirke marginaliseringsprosesser. arbeide systematisk med egne holdninger og verdier på måter som gjør overnevnte mål mulig å nå Holdninger og verdier møte sårbare og utsatte brukere og grupper på måter som oppleves som respektfulle, bidrar til likeverd og inkludering, og ivaretar deres grunnleggende menneskeverd. 12

15 Tema 4. Robuste fag- og forskningsmiljøer Med et robust fag- og forskningsmiljø forstår vi et miljø med kvaliteter som gjør at det tåler og kan trives med omstillinger som følger av samfunnsmessige og helse- og velferdspolitiske endringer, og kan fungere som aktiv premissleverandør i og til slike endringer. Et robust fagog forskningsmiljø har en "kritisk egenvekt" som gjør det i stand til å gjøre vurderinger av og stille spørsmål til det som kommer av faglige verktøy, og innstifte en tilsvarende kritisk sans hos studentene. En kan dermed si at robuste fag- og forskningsmiljø tilknyttet høgskole- og universitetsutdanninger kan produsere kompetanse med en viss robusthet hos studentene. Et slikt miljø har også tett kontakt og aktivt samarbeid med tjenestene på måter som skaper nærhet mellom utdanning, praksis og forskning. Det har et tydelig faglig ståsted som står seg over tid. På en side har det lydhørhet for tjenestenes uttalte kompetansekrav. Samtidig gjør det egne vurderinger om hvilke kompetanse studentene trenger, og kan invitere tjenestene til kritisk refleksjon over egne kompetansebehov. Til sist har et robust fag- og forskningsmiljø også en indre sammenheng som gjør at det kan fungere og videreutvikle seg på en relativt konsistent måte, uavhengig av hvilke enkeltpersoner som til enhver tid inngår i det. Vi anser at noen suksesskriterier for slike robuste fag- og forskningsmiljø er: Tilstrekkelige rammevilkår og ressurser, samt at disse ikke strekkes til det ytterste i forbindelse med den daglige driften og øyeblikkets presserende avgjørelser. Tilstrekkelig involvering av ansatte i å utforme satsningsområder, mål og strategier for virksomheten, også i ytre betingete omstillingsprosesser. At det gis tilstrekkelig rom for faglige debatter, at ansatte tar disse rommene i bruk og forholder seg aktivt til hverandres fag- og forskningsvirksomhet. At ledelse og ansatte dyrker arbeidskulturer preget av deling, ikke indre konkurranse. Åpen interesse for hverandres prosjekter kan også bidra til nyskaping. En for ensidig vektlegging av produktivitet kan hemme utviklingen av nye fokus og kunnskaper. Involvering og samarbeid med tjenestene for å sikre god relevans, der ansatte fra tjenestene deltar aktivt i utforming og gjennomføring av undervisning og forskning, og universitets- og høgskoleansatte deltar aktivt i utforming av tjenestene. Samarbeid mellom fag- og forskningsmiljøer, der de kan trekke veksler på hverandres ulike styrker, og i fellesskap ta på seg større forsknings- og utviklingsprosjekter enn de kunne håndtert hver for seg. 13

16 Slike samarbeider bør også være internasjonale: samarbeid med tilsvarende miljøer i andre land kan være en viktig forutsetning for faglig oppdatering og utvikling. Jevn rekruttering både til fag- og forskningsmiljøene samt til videreutdanninger og masterstudier på områder der tjenestene har behov for mer eller annen kompetanse. Vi oppfatter at det å bygge robuste fag- og forskningsmiljø forutsetter innsats på flere nivåer. Noen av våre forslag, i prioritert rekkefølge, er: 1. Fleksible ordninger der UH-ansatte kan hospitere i tjenestene og fagpersoner fra tjenestene kan delta aktivt i utforming av utdanning og undervisning. 2. Fleksible ordninger der fagpersoner fra tjenestene kan delta aktivt i å sette tema for forskningsprosjekter samt delta i alle ledd av forskningsprosessen. 3. Stimulering og tilrettelegging for samarbeidsprosjekter mellom ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert muligheter til å søke frie midler. 4. Stimulering og tilrettelegging for samarbeidsprosjekter mellom fag- og forskningsmiljøer og tjenestene, inkludert muligheter til å søke frie midler. 5. Stimulering til forskning på hvordan sosialfaglig kompetanse overføres, utvikles og vedlikeholdes i praksisfeltet. 6. Stipendordninger for forskning og artikkelskriving som kan søkes av alle ansatte med minst mastergrad både i fag- og forskningsmiljøer og tjenester. 7. Internasjonalisering: invitere gjesteforelesere, utvekslingsprogrammer for PhDstudenter og fast ansatte i forskerstillinger, samt støtte til forskningsopphold. 8. Tilrettelegging av forskerutdanninger på utdanningsstedene, rekruttering til og oppfølging av unge forskere til disse. 9. Rammevilkår som tillater ansatte med forskerkompetanse å drive forskning som kan komme både utdanninger og tjenester til gode, inkludert midler til stipendiatstillinger tilknyttet eksisterende fag- og forskningsmiljøer. 14

17 Tema 5. Sosionomen og vernepleieren 10 år fra nå Sosionomen anno 2023 har NAV stat, NAV kommune og kommunale barneverntjenester som sentrale arbeidsfelt. Med sin oversikt over velferdssystemets lovgrunnlag og virkemidler, og med kunnskap om rus, psykisk helse og sosialmedisin arbeider sosionomen på ulike områder innen spesialisthelsetjenesten. Skoleverket er i økende grad blitt en arbeidsplass for sosionomer. Med sine kunnskaper om gruppearbeid og samfunnsarbeid, er sosionomen engasjerte i inkluderende, støttende og forebyggende arbeid med utsatte grupper i ulike kontekster. I samarbeid med andre yrkesgrupper i helse- og sosialsektoren og i pedagogisk sektor jobber flere sosionomer med folkehelsearbeid. Kunnskap om sosialt entreprenørskap har medført at flere sosionomer har utviklet og arbeider i nye prosjekter innen offentlig sektor, men også innen frivillige og markedsbaserte organisasjoner, eller i samspill mellom disse. Et økende antall sosionomer har videreutdanning, mastergrad og doktorgrad. Flere sosionomer deltar i forsking og utviklingsarbeid innen universiteter og høgskoler, i praksisfeltet og i samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet. Vernepleieren anno 2023 er trygg og tydelig på egen kompetanse både selv og overfor andre profesjoner. Hun har en gjenkjennbar faglig profil uavhengig av hvilken brukergruppe hun arbeider med og for. Hun arbeider som oftest med mennesker med utviklingshemning, men vet at hennes kompetanse er innrettet mot hjelp, tjenester og tilrettelegging for alle borgere som lever med redusert kognitiv funksjon enten det skyldes medfødte eller ervervete former for hjerneskade, kromosomvariasjoner, syndromer, langvarig alvorlig psykisk lidelse og rusbruk eller aldersrelaterte tilstander. Hun er stolt over å strekke seg langt for å møte personer som fungerer ulikt henne selv på deres premisser. Hun setter sin ære i å bidra til at enkeltpersoner og grupper som det stilles lave forventninger kan gjøre slike forventninger til skamme. Hun vet at hun arbeider for et mer inkluderende samfunn, og at dette må skje både ved å styrke brukeres individuelle forutsetninger og ved å endre fysiske og sosiale forhold i deres nære omgivelser. Hun er vant til å veilede andre ansatte. Det er like naturlig for henne å utforme pedagogiske tiltak for personale og andre involverte parter som helse-, trivsels- og opplæringstiltak for bruker. For å bidra til at borgere med annerledes eller nedsatt kognitiv funksjon får like muligheter til deltakelse, og til å hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, er hun vant til å gjøre felles sak med brukere og forhandle om individuelle tilrettelegginger, f eks av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven, arbeidsplasser i ordinært arbeidsliv og i varig tilrettelagte tiltak, læresteder og undervisning, og barnehager. 15

18 Vedlegg 1: Nærmere presentasjon av arbeidsgruppedeltakere Birthe Helland (f. 1982). Bachelorstudent 3. år ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse og sosialfag, Vernepleierutdanningen. Arbeidserfaring fra grunnskole (barn med tilknytningsforstyrrelse, ungdom med utfordrende atferd) og bo- og avlastningstjenester (personer med utviklingshemning, også kombinert med psykisk lidelse). Utdannet ART-trener (2010). Gunnlaug Miljeteig (f. 1953). Bachelor i sosialt arbeid (1978). Videreutdanninger i praktisk pedagogikk (1987) og barnevern (1992). Hovedfag i sosialt arbeid (2002). Utdanningsleder ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse og sosialfag, Sosionomutdanningen. Helene Myklebustad (f. 1969). Bachelor i vernepleie (2001). Videreutdanninger i psykiske lidelser og aldersdemens hos utviklingshemmede (2002), personalpsykologi (2003), arbeids- og organisasjonspsykologi (2003), sosial- og samfunnspsykologi (2003), målrettet miljøarbeid (2009) psykisk helsearbeid (2010), veiledningspedagogikk (2013). Fagrådgiver ved Etat for tjenester til utviklingshemmede, Bergen kommune. Jannecke Larsen (f. 1962). Cand mag i pedagogikk (1993). Bachelor i sosialt arbeid (2003). Videreutdanninger i veiledningspedagogikk (2001), coaching (2010) og ledelse (2013). Sosialsjef, NAV Fyllingsdalen. Randi Gjøringbø (f. 1950). Bachelor i sosialt arbeid (1984). Master i europeisk sammenliknende politikk (1995). Hovedfag i sosialt arbeid (1998). Høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse og sosialfag, Sosionomutdanningen. Sunniva Tveit (f. 1991). Bachelorstudent 3. år ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse og sosialfag, Sosialt arbeid. Årsstudium i psykologi ved UiB (2001). Relevant arbeidserfaring: 2 år som ferie- og ekstravikar ved et bofellesskap for personer med psykisk lidelse. Thomas Owren (f. 1963). Bachelor i vernepleie (1996). Videreutdanninger i veiledningspedagogikk (2000), kunnskapsbasert praksis (2006), forskningsmetode for helsefag (2006). Mastergrad i samfunnsarbeid (2013). Høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse og sosialfag, Vernepleierutdanningen. Medredaktør og - forfatter av "Vernepleiefaglig teori og praksis - sosialfaglige perspektiver" (Universitetsforlaget 2011). Ansvarlig redaktør for Vernepleierportalen.no 16

Rapport fra den lokale UH-ledete arbeidsgruppen tilknyttet Høgskolen i Bergen Thomas Owren 19.11.2013

Rapport fra den lokale UH-ledete arbeidsgruppen tilknyttet Høgskolen i Bergen Thomas Owren 19.11.2013 HOGSKOLEN I BERGEN Rapport fra den lokale UH-ledete arbeidsgruppen tilknyttet Høgskolen i Bergen Thomas Owren 19.11.2013 Rapport fra den lokale UH-ledete arbeidsgruppen tilknyttet Høgskolen i Bergen Innhold

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen Sandnes 4. mars 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt St.melding nr 13(2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (samspillsmeldingen)

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene.

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Høgskolen i Harstad Arbeidsgruppen har bestått av: Instituttleder Vivi-Ann Pettersen, (leder gruppas arbeid) Seksjonsleder vernepleierutdanninga

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Vernepleieren Utdanningen og profesjonen

Vernepleieren Utdanningen og profesjonen Vernepleieren Utdanningen og profesjonen Vernepleieren Innledning Vernepleieren er autorisert helsepersonell etter lov om helsepersonell. Vernepleieutdanningen skal kvalifisere for å «utføre miljøarbeid,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv?

På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv? På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv? Førstelektor Institutt for sosialfag og vernepleie Høgskolen i Bergen Prosjektet: «Inkludering gjennom samhandling, aktivitet og deltakelse»

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie)

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) DJ - 14.04.2014 Meld. St. nr 13/KD UHR Sosialfagprosjektet (SAK) -Helse- og sosialutdanningene skal utvikle seg i samspill

Detaljer

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Formål ( 9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense

Detaljer

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon Engasjement Fellesorganisasjonen sine medlemmer jobber med mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Målsettingen er et inkluderende samfunn hvor mennesker mestrer egne liv og får bistand og hjelp til

Detaljer

Sosionomer og sosialt arbeid

Sosionomer og sosialt arbeid Sosionomer og sosialt arbeid Sosionomer og sosialt arbeid Innledning Sosionomer i Norge arbeider innenfor et vidt spekter av arbeidsfelt. En stor andel arbeider i kommunal helse-, sosial- og barneverntjeneste

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus

Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus 3 JULY, 2015 2nd joint Nordic Conference in Helsinki, Finland, Courage in Social work Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus Åse Broman Førstelektor/Associate

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer