Bygdekvinner. kvinnesolidaritet. Internasjonal. 4 - Vindturbinen fra Bjerkreim 10 - Endring og kontinuitet 20 - Matretter basert på rotgrønnsaker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygdekvinner. kvinnesolidaritet. Internasjonal. 4 - Vindturbinen fra Bjerkreim 10 - Endring og kontinuitet 20 - Matretter basert på rotgrønnsaker"

Transkript

1 Bygdekvinner Medlemsblad for Norges bygdekvinnelag utgave Internasjonal kvinnesolidaritet 4 - Vindturbinen fra Bjerkreim 10 - Endring og kontinuitet 20 - Matretter basert på rotgrønnsaker

2 Leder Bedre og tryggere kvinneliv Kathrine Kleveland Leder Norges Bygdekvinnelag fokuserer på kvinners rettigheter i samfunnsutviklingen nasjonalt og internasjonalt. Gjennom å jobbe med kvinnespørsmål vil vi påvirke utviklingen mot bedre og tryggere kvinneliv. Det var Norges Bondekvinnelag som i 1946 fikk gjennomslag for at alle skulle få barnetrygd, ikke bare de som var i lønnet arbeid. Det var også Bondekvinnelaget som fikk gjennom at barnetrygden skulle utbetales til mor, noe som var sterkt kvinnepolitisk den gang. Bygdekvinnenes Hjelpefond ble for to år siden utvidet med Juridisk hjelpetelefon. En tjeneste som innebærer at kvinner kan få inntil to gratis rådgivningssamtaler med juridisk bistand ved skilsmisse, uhell, ulykker eller andre vanskelige situasjoner. Forskningsprosjektet Kjærlighet i landbruket en risikosport i regi av Norsk senter for bygdeforskning avsluttes snart, men viser allerede nå at kvinner kommer dårligst økonomisk ut ved samlivsbrudd og skilsmisser. Forskerne har sett behov for konkret rådgivning, da samlivsbrudd i landbruket har ekstra utfordringer. Bygdekvinnelaget har derfor tatt initiativ til å utarbeide 10 gode råd ved samliv i landbruket, og har startet arbeidet sammen med Bondelaget. Alle kvinner bør sette seg bedre inn i sin egen økonomi og tenke gjennom hvilken situasjon de vil være i ved en eventuell skilsmisse eller dødsfall hos ektefelle. De bør i det minste sjekke ut hvilken pensjon de ligger an til å få. Norske kvinner er allikevel på mange måter privilegerte. Norge er flere ganger kåret til verdens beste kvinneland på en liste med 165 land. Medsøstre fra Niger, Afghanistan og Yemen er på bunnen. Noen av kriteriene som ble lagt til grunn var faren for å dø under fødsel, andel kvinner som bruker moderne prevensjon, andel fødsler med helsepersonell til stede, svangerskapspermisjon, andel skrive- og lesekyndige, andel kvinner i regjeringen og antall barn som dør før fylte fem år. Kvinners rett til et liv uten sult og vold er tema for det internasjonale seminaret Bygdekvinnelaget arrangerer i oktober. Dette er også blitt tema for den internasjonale bygdekvinnedagen 15. oktober i regi av den verdensomspennende bygdekvinneorganisasjonen Associated Country Women of the World (ACWW). Det var Norges Bygdekvinnelag som foreslo tema. Vi må aldri slutte å påvirke! Får kvinner det bedre, blir verden bedre for alle. Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag: Trykkeri og layout: Flisa trykkeri Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F, oppgang 2, 4. etasje Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 0135 SIDE 2 Oslo I BYGDEKVINNER 02/2011 Telefon: Telefaks: E-post: Nettside: Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken Redaktør: Sigrun Farstad Gregori Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken, Sigrun Farstad Gregori, Siri Bruem og Kathrine Kleveland Forsidebilde: Styret i Norges Bygdekvinnelag Foto: Siri Juell Rasmussen. Frist til Bygdekvinner nr 4/2012: 18. oktober. Tema for bladet: Matkultur

3 Innhold Vindturbinen fra Bjerkreim Bli kjent med Olaug Nevland, leder av landets største bygdekvinnelag med 130 medlemmer. I likhet med de 170 vindmøllene som kommer til Bjerkreim, setter Olaug store krefter i sving og sender ny energi inn i lokalmiljøet. Bjerkreim Bygdekvinnelag er et lag i vekst og lederen ligger ikke på latsiden. Side 4 Oppskrifter basert på rotgrønnsaker Norges Bygdekvinnelag satser friskt på rotgrønnsaker under slagordet Hekta på røtter. Her presenterer vi utvalgte oppskrifter fra oppskriftskonkurransen som ukebladet Familien, De historiske hotell, frukt.no og Norges Bygdekvinnelag arrangerte i Oppskriftene er samlet i eget hefte som du kan få tilsendt fra Bygdekvinnelagets administrasjon. Side 20 2 Leder 4 Vindturbinen fra Bjerkreim 7 Ganefart 8 Nytt fra administrasjonen 10 Årsmøtet: Endring og kontinuitet 14 Internasjonal kvinnesolidaritet 17 Riksteatret 18 Ny spalte: 10 spørsmål til en bygdekvinne 19 Rotgrønnsaker som fotoobjekt 20 Matretter basert på rotgrønnsaker 22 Liv i laga 25 Aktuelt: Konkurranser og verving 29 Juridisk hjelpetelefon 30 Bygdekvinnelaget åpner bygda 33 Boktipset 35 Takk! 36 Forsikringstips: Når ønsker du å pensjonere deg? 37 Landlige reisemål 38 Butikken 39 Styret i Norges Bygdekvinnelag 40 Ord til ettertanke Internasjonal kvinnesolidaritet Kan kvinner i vår del av verda gjere noko for å endre fattigdom, svolt og naud i ei verd der gapet mellom fattig og rik berre aukar? spør Ingeborg Taleraas i sin analyse av kvinners situasjon i verden i dag. Side 14 02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

4 Portrettet l Tekst og bilder: Siri Jeanette Pedersen, Nyhetstjenester AS Olaug Nevland har gjort Bygdekvinnelaget i Bjerkreim til en maktfaktor i lokalmiljøet. Olaug er en ivrig bærplukker, og alt på lunsjbordet er hjemmelaget. Vindturbinen fra Bjerkreim Olaug Nevland leder landets største bygdekvinnelag med 130 medlemmer. I likhet med de 170 vindmøllene som kommer til Bjerkreim, setter Olaug store krefter i sving og sender ny energi inn i lokalmiljøet. Vindmøllene vil føre til en omveltning i bygda, og Bjerkreim blir landets største vindkraftkommune, forteller Olaug, mens vinden røsker i klær og hår. Det er lett å forstå at området egner seg godt til nettopp vindkraft. Allikevel har det vært debatt om utbyggingen, som vil skape opp mot tusen arbeidsplasser i anleggsperioden. På gamle Torveheia, som vi bare kaller Heiå, bor det lite folk, og vindturbinene vil ikke sjenere mange. Det har vært få protester, SIDE 4 I BYGDEKVINNER 03/2012

5 Olaug Nevland og ektemannen Normann ble «skikkelige» pensjonister i fjor, men Olaug har fortsatt jobben med å reingjøre melkemaskinen i kufjøset. men noen er bekymret for støy og dramatiske endringer i naturen, forklarer hun. Vi er på kjøretur, Olaug viser fram nærmiljøet sitt. Hun forteller om stedsnavn, folk og natur. Hun fører bilen raskt fram på smale, men kjente veier vi befinner oss i et landskap som Olaug kan i blinde. Unge flytter hjem Bjerkreim har 2700 innbyggere og har hatt befolkningsvekst de siste årene. Etter endt studietid kommer mange unge hjem og etablerer seg. Det er så flott! sier Olaug fornøyd. Hovedforklaringen på veksten er uanstendig høye boligpriser i de nærmeste byene Stavanger og Sandnes, noe som gjør det attraktivt å kjøpe hus og tomt i Bjerkreim. Dessuten har kommunen et godt barnehagetilbud, og et mangfoldig næringsgrunnlag. De som ikke jobber i bygda pendler til byene. Det er bare en time i bil herfra, forklarer Olaug. Tre generasjoner på gården Etter den korte kjøreturen fra Torveheia ankommer vi Olaugs hjem, en dyregård på Steinsland, rundt en mil fra kommunesenteret Vikeså. Gårdshunden Sina kommer logrende og ønsker oss velkommen. I 1960 kjøpte svigerforeldrene stedet. I 1970 flyttet Olaugs familie etter for å drive gården. På tunet er det to bolighus, nytt grisehus, nytt kufjøs og sauefjøs. Hun viser fram hager og hus, vi hilser på store stuter og rautende kyr. Det bor tre generasjoner på gården. Hun har to gutter og to jenter. Tre av dem bor i kommunen, fjerdemann på Østlandet. Den nesteldste sønnen Håvard overtok gården for seks år siden. Barnebarn nummer tolv ble født i april. Vi ble skikkelige pensjonister i fjor, etter en gradvis nedtrapping over noen år. Vi flyttet over i «farmorhuset», mens sønnen med familie flyttet over i vårt gamle hus, sier Olaug på kav bjerkreimsk selv om hun er født og oppvokst i Sandnes. Heller ikke ektemannen kan skilte med gamle aner i Bjerkreim; Normann kommer fra Ålgård på Jæren. Mer enn matlag Olaug kan neppe kalles en rolig pensjonist. Som leder i Bjerkreim Bygdekvinnelag på trettende året har hun nok å fylle dagene med. Jeg er nok det de i Rogaland kaller for en «ufrea sjel», jeg må ha noe å ta tak i, sier Olaug. Hun ble medlem av Bygdekvinnelaget allerede i 1974, på bakgrunn av en kampsak: Kvinnerollen på bondegårdene, og spesielt lønnings- og pensjonsordningene. 03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 5

6 Portrettet l Tekst og bilder: Siri Jeanette Pedersen, Nyhetstjenester AS Jeg er nok det de i Rogaland kaller for en ufrea sjel, jeg må ha noe å ta tak i. Olaug Nevland sammen med hunden Sina, som tar imot alle gjester på gården i Bjerkreim. Uansett hvor mye jeg arbeidet, så var lønnen min låst fast i et kjønnsmønster. Bygdekvinnelaget synliggjorde det omfattende arbeidet kvinnene gjorde på gårdene og dermed skjevheten i ordningene. Hun legger til at det sosiale også var en viktig grunn til å være medlem i Bygdekvinnelaget. Det er fint å ha noe annet å gjøre enn gårdsarbeid. I 1987 ble Olaug valgt til fylkesleder i Rogaland Bygdekvinnelag, et verv hun hadde i tre år. I 1999 engasjerte hun seg på nytt, og ble leder i lokallaget, denne gangen med et styre som hadde bredere fokus på Bygdekvinnelagets arbeid. Vi prøvde å fokusere på annet enn mat. Før fungerte vi nesten som et cateringselskap. Skjedde det noe i bygda, var det vi som sto på kjøkkenet. Sånn er det ikke lenger. Vi er så mye mer enn et matlag, sier Olaug. Åpner bygda sammen Vi har forflyttet oss inn i «farmorhuset», hvor Olaug forteller mens stuebordet fylles opp med rundstykker, vafler, lefser, bringebærsyltetøy og ripsbærsaft nok til minst ti mann. Alt er selvfølgelig hjemmelaget. Et av prosjektene jeg er stoltest av, er «Bygdekvinnelaget åpner bygda». Lokallaget tente umiddelbart på prosjektet. Med våre 130 medlemmer kan vi få til mye, sier Olaug. I fjor høst ble alle som hadde flyttet til Bjerkreim de tre siste årene invitert til middag i samfunnshuset. Arbeidet med å skaffe vaskede lister over nyinnflytta folk til kommunen var svært omfattende, men innsatsen ga resultater. Rundt hundre spente innflyttere møtte opp til mat og sosialt samvær. Arrangementet var helt supert. Det koseligste med hele kvelden var nok at to damer fra Brasil som ikke visste om hverandre kom i kontakt. Tenk det at det var Bygdekvinnelaget som skulle til for at de to fikk møtes! ler Olaug. Ikke medlemsmøter Olaug Nevlands engasjement har betydd mye for å inkludere folk på tvers av alder og kjønn i Bjerkreim. Dette har ikke bare skjedd gjennom ordinære medlemsmøter som lokallaget ikke har i det hele tatt. Da våger ikke folk å være med, sier Olaug. Målet er å fenge de unge, og hun ser en positiv trend med flere unge medlemmer. I fjor var det ei som fikk medlemsskap i Bygdekvinnelaget i bryllupsgave. Det var kanskje en gimmick, men vi får se om hun dukker opp, sier Olaug fornøyd. Vi har det veldig kjekt sammen. Det er positive folk som er samlet. Kan skjønne vi får til alt! Selv uten medlemsmøter er laget aktivt: En gang i uka er det tur inn i heiene med grunneieren som los. Lesering er en annen jevnlig aktivitet, som man ikke trenger å være medlem for å være med på. I vår holdt laget matkveld med ernæringsfysiolog Margit Vea, hvor det ble laget enkel og sunn mat fra bunnen av. Inntektene fra arrangementer går alltid til veldedige formål, og denne gangen spanderte laget det samme kurset på 60 ansatte fra de tre barnehagene i kommunen. 95-årig fotomodell Den nydelige lunsjen er gjort unna. Olaug skal straks ut på veien igjen. Neste års kalenderprosjekt er i gang og fotograferingen skal skje denne ettermiddagen. Temaet i år har fått en morsom vri sammenblanding av ungsdoms- og eldrekultur. Den eldste fotomodellen er 95 år og skal utstyres med hettegenser og «saggebukse». De yngste skal fotograferes i et steinbrudd hvor de skal ha teselskap. Det hele er ganske festlig, sier Olaug, som selv skal knipses som motorsykkelberte på en svær Harley Davidson. Inntektene fra kalendersalget går til ungdomsarbeid, og målet er å få solgt rundt 1000 stykker. Goodwill Kalenderen skal være ferdig til landbruksog fritidsmessa Bjerkreimsmarken i slutten av september. Arrangementet er et samarbeid mellom næringslivet og bygdas frivillige organisasjoner. Til Bjerkreimsmarken skal det lokale bygdekvinnelaget blant annet bake potetkaker av 300 kilo poteter. Et titall medlemmer kommer med kokte poteter, noen baker og steker, mens andre selger unna. Salget gir tradisjonelt gode inntekter som er med på å legge grunnlaget for neste års aktiviteter. Og ennå har ikke Olaug fortalt om Eventyrskog-arrangementet med skuespillere fra Rogaland teater, skaterampen donert til ungdommen, lunsjen til barneskolen som brant ned, havresåingen i barnehagene eller seminaret med Per Fugelli hvor 250 skuelystne møtte opp. Men det får vi ta i neste nummer, for nå må Olaug ut i vinden igjen. SIDE 6 I BYGDEKVINNER 03/2012

7 Tekst: Mari Gjengedal Foto: Sigrun Farstad Medlemsverving Gregori l Ganefart Bygdekvinner i det ganske land har gjort en formidabel innsats for Ganefart. F.v: Christine Strandman, fylkesleder i Møre og Romsdal, Marit Bogen, fylkesleder i Sør-Trøndelag og Marna Ramsøy, fylkesleder i Sør-Trøndelag. Årets vinnere Regionsvinnerne i Ganefart 2012: Finnmark og Troms: Røkenes Gard og Gjestehus Nordland: Restaurant Bojer Trøndelag og Møre og Romsdal: Nilsgardstunet Sogn og Fjordane og Hordaland: Bekkjarvik Gjestgiveri Rogaland og Agder: Smag og Behag Buskerud, Telemark og Vestfold: Gretteberg kafe Oppland og Hedmark: Torsætra Østfold og Akershus: Villa Mat og Meir Vinner av publikumsprisen Gjestens beste ble Hakallegarden i Møre og Romsdal. Formidabel innsats i Ganefart Mer om vinnerne av Ganefart i neste nummer! Ganefart 2012 har vært Bygdekvinnelagets store satsingsområde i løpet av sommeren, og alle fylkeslagene har vært involvert i gjennomføringen av konkurransen som har som mål å øke bevisstheten om lokale råvarer og norske mattradisjoner. Ganefart er blitt avviklet annethvert år siden 2006, men dette er første gang alle de deltakende spisestedene har fått besøk og vurdering av testere. Nesten 200 spisesteder deltok i årets Ganefart. Hvert spisested har blitt besøkt av anonyme testere som har gjort grundige vurderinger på alt fra råvarer, formidling av lokal matkultur, presentasjon av mat, hygiene, service, tilgjengelighet og helhetsuttrykk. Om lag 80 frivillige damer fra Norges Bygdekvinnelag har vært i sving i sommer og brukt fritiden sin til å jobbe for Ganefart. Cecilie Aurbakken, generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag, kommer med uforbeholden ros til damene. - Innsatsen ute i lagene har vært fantastisk. Ganefart er en viktig bidragsyter til utviklingen for å løfte Norge som matnasjon. Årets konkurranse har vært svært vellykket, og den hadde vært umulig å gjennomføre uten innsatsen til et stort og landsdekkende korps av flinke bygdekvinner! Ganefart virker Testerne forteller at det har vært mye å gjøre med Ganefart, men at arbeidet har vært både lærerikt og inspirerende. - Matutvalget har stort sett vært bra med både varmmat, koldtbord og ulike lunsjretter. Det er artig å se at enkelte av stedene som var med på Ganefart i 2010 har vist en markant fremgang og blitt mye bedre siden sist. Det viser at den jobben vi gjør og selve Ganefartkonkurransen faktisk utgjør en forskjell, forteller en av testerne. Testerne i de ulike fylkene har anbefalt hvilke steder de mener bør gå videre til regionsjuryene. Tre spisesteder fra hvert fylke er blitt valgt. Deretter har regionsjuryene plukket ut en verdig vinner fra hver region. Liv Spilde, som har vært leder for regionsjuryen Hordaland og Sogn og Fjordane, sier at erfaringen med årets Ganefart har vært positiv. - Vi har oppdaget mange flotte spisesteder i fylket vårt som vi ikke visste om fra før av. Disse stedene forteller vi om til andre, så på den måten håper vi å skape litt blest om dem. Det er mange steder utenom vinnerkandidatene som fortjener oppmerksomhet. 03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 7

8 Nytt fra administrasjonen l Tekst: Cesilie Aurbakken Godt rustet til nytt arbeidsår Vel overstått sommer til alle bygdekvinner og velkommen til et nytt og spennende arbeidsår. Bak oss ligger Norges Bygdekvinnelags årsmøte i Sarpsborg i Østfold. Stor takk til Østfold Bygdekvinnelag som la alt til rette for et flott årsmøtearrangement med generaldebatt, gode saker og en god og inspirerende møteplass for både tillitsvalgte og administrasjon. Dette er det all grunn til å være stolte av. I tillegg til endringer i formålsparagrafen, arbeidsplan for 2013 og 2014, rammebudsjett for neste periode, valg av nye styremedlemmer med mer, er det første gang i Norges Bygdekvinnelags historie at årsmøtet vedtar en egen politisk plattform. Det betyr ikke at vi knytter oss til noe politisk parti, men at vi er tydelig på hva vi som organisasjon mener om saker som berører og engasjerer oss som bygdekvinner. Hva vi for eksempel mener om viktigheten av norsk matproduksjon og matkultur, oppvekstvilkår for barn og unge, matsikkerhet, miljø, og kvinners sosiale og økonomiske rettigheter. Plattformen er ment som et hjelpemiddel for hele organisasjonen. Enten du driver med verving eller står på stand, kan du trenge gode argumenter for hvorfor det er viktig å være medlem i Bygdekvinnelaget. Om du skal i møte med lokale politikere for å påvirke utviklingen i eget nærmiljø, er det også tips å hente der. Platteformen er enkel å lese og kun på fire sider. Den kan lastes ned på bygdekvinnelaget.no, eller du kan få den tilsendt ved henvendelse til administrasjonen. Nå er det høst og tid for å legge gode strategier og planer for aktiviteter i lokallagene. I høstens lokallagsending blir det sendt ut materiell som kan brukes som grunnlag og inspirasjon. I den nye arbeidsplanen for 2013 og 2014, vedtatt på årsmøtet i Norges Bygdekvinnelag, er det en rekke konkrete ideer og forslag til aktiviteter for å nå målene til Norges Bygdekvinnelag. Vi oppfordrer alle lokallag til å bruke den som grunnlag for å utarbeide egne arbeidsplaner. Som en rosin i pølsa kan vi røpe at det også kommer en rykende fersk brosjyre med tittelen Hekta på røtter. Denne inneholder spennende oppskrifter, bilder og informasjon om bruken av rotgrønnsaker og er et ledd i Norges Bygdekvinnelags råvareaksjon. Som fersk generalsekretær gleder jeg meg til å ta fatt på et nytt arbeidsår sammen med administrasjonen. Vi er godt rustet for de kommende år takket være det engasjerte årsmøtet, som hadde ambisjoner på vegne av organisasjonen. Lykke til! Cesilie Aurbakken på fylkessamlingen i april. Foto: Siri Juell Rasmussen SIDE 8 I BYGDEKVINNER 03/2012

9 Administrasjonen Norges Bygdekvinnelag Nytt arbeidsmateriell ARBEIDSPLAN ARBEIDSPLAN arbeids-, næri Matkultur ngs- og samfun nsliv Mat er mer enn å mette. Det er levende lokalmiljø, kultur og identitet. Med bevissthet rundt norske råvarer kan vi bidra til bosetting, bedre miljø, vekst og trivsel. Bygdekvinnelagets verdier er i skuddet som aldri før. Tradisjonsmat er blitt trend. Matprogrammer med fokus på sesong, lokale råvarer og matkultur finnes på alle TV-kanaler. Dette er en honnør til bygdekvinner som lenge har samlet og formidlet den lokale matarven. La oss forvalte denne kunnskapen godt og bruke den til å bli mer synlige og attraktive. Formidling og bevaring av norsk matkultur Lokal mat og mattradisjoner har alltid vært en del av kjernekompetansen i lokallagene. Bygdekvinnelagets unike kunnskap om lokale mattradisjoner og vårt finmaskede nettverk fra nord til sør, er en stor ressurs. Vi vil bidra både til stolthet og vekst for den norske mat- og drikkeskatten. PÅ: OPPSKRIFTER FINNER DU ppskrifter Cesilie Aurbakken Generalsekretær Dette gjør vi: Den nasjonale oppskriftstafetten Bygdekvinnelaget skal videreformidle norsk tradisjonsmat på nett ved å gjøre oppskrifter tilgjengelig for alle i en oppskriftsdatabase. Den bygges opp på nettsidene Lokallagene legger ut oppskrifter på nettsidene. Bygdekvinnelaget er med på å skape åpne, rause og inkludere nde bygder. Levende bygder trenger både tradisjon og nyska ping. Bygdekvinnelaget skal være pådriver for livskraftige bygder, ved å stimulere hvera ndre, politikerne og samf unnet til økt aktivitet og verdiskaping. Dette gjør vi: Tiltak for godt bygd Arbeidsplan emiljø Som videreføring av prosjektet Bygdekvinnela get åpner bygda fortsetter fylkes- og lokallag å samarbeide med andre lag og forenin holde åpne møter og ger, gjøre tiltak for å ønske tilflyttere velkommen til bygda. Gode ideer og erfaringer finnes på Norges Bygdekvinnelags nettsider under Idébanken. Fylkesog lokallag skal inspire til å søke om lokale res eller regionale midler for å gjennomføre prosjek og arrangement. t 2014 for Norges Bygdekvinnelag Støtte lokal grün og bygdenæringe dervirksomhet r Bygdekvinnelaget vil bidra med positiv omtale av lokale gründere og inspirere til å etablere gode tiltak for verdisk apning og sosialt entrepenørskap. Bygdek vinner støtter lokale gründere blant annet ved å velge tjeneste r og produkter fra lokale bedrifter. Det opprettes en ABC for gründere på Bygdek vinnelagets nettsid med nyttige tips om er etablering for dem som har en forretn Bygdekvinnelaget støtter ingsidé. kvinner som har gode tiltak for bygdene og kvinner gjennom å dele ut kvinnestipend et. Bygdekultur Marie Aaslie Organisasjonskonsulent Kulturarv er et innhold srikt begrep. Norges Bygdekvinnelag fokuserer på de delene av kulturarven som tradisjonelt har vært forvaltet av kvinne r, som matkultur, håndverkstradisjoner og arbeid. Lokalla g gjør en viktig oppgav e med å ta vare på lokal bygdekultur. Arbeidsplanen skal være et verktøy for lokallag, fylkeslag, styret og administrasjonen i Norges Bygdekvinnelag. Derfor vil noen av tiltakene være mer relevante for lokallagene, mens andre vil være mest relevant sentralt. Det er tatt utgangspunkt i Norges Bygdekvinnelags strategi som ble vedtatt på årsmøtet i Det kan være lurt å bruke arbeidsplanen når dere jobber med lokallagets arbeidsplan. Ingrid Grene Henriksen Prosjektleder Politisk plattform synliggjør Bygdekvinnelagets Politisk plattform verdigrunnlag. Den bygger på Bygdekvinnelagets hovedarbeidsområder matkultur, miljø, kvinneliv og nærings-, arbeids- og samfunnsliv. Bygdekvinnelaget har alltid vært flink til å jobbe med temaer som har engasjert, nå er meningene demokratisk forankret i organisasjonen. Bruk Politisk plattform til å få tips når du skal i møte med politikere eller pressen. for Norges Bygdekvinnelag Sigrun Farstad Gregori Kommunikasjonsrådgiver/redaktør Vedtektene er reglene i Norges Bygdekvinnelag. De bestemmer hvordan organisasjonen skal drives. Det er nå laget et nytt hefte som innholder Norges Bygdekvinnelags vedtekter som gjelder for landsorganisasjonen, fylkeslag, lokallag og Bygdekvinnenes hjelpefond. Endringer i vedtektene kan kun skje på årsmøtet som holdes annethvert år. Vedtekter for Norges Bygdekvinn elag Mari Gjengedal Brukerstøtte nettsider 03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 9

10 Årsmøte i Norges Bygdekvinnelag 2012 l Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori Endring og kontinuitet Hundre bygdekvinner fra hele Norge deltok på årsmøte i Norges Bygdekvinnelag i Sarpsborg juni. De vedtok vedtektsendringer, innførte Politisk plattform som nytt grunndokument i organisasjonen og valgte Kathrine Kleveland som leder for en tredje periode. Sosial samvær i flotte bunader fikk damene også tid til. Kathrine Kleveland gjenvalgt som leder Årsmøtet var preget av vilje til utvikling samtidig som arbeidet Bygdekvinnelaget allerede gjør skal videreføres. Kontinuiteten stod Kathrine Kleveland for som ble gjenvalgt for en tredje periode. Nestleder Siri Bruem fra Nord-Trøndelag, Solveig Linge Stakkestad fra Møre og Romsdal og Margunn Nedrebø fra Rogaland fortsetter også i styret. Mens Ellen Krageberg fra Oppland, Solveig Homstvedt fra Østfold og Tove Helen Mosti Berg fra Nordland ble valgt inn som nye styremedlemmer. Valget av første vararepresentant, som sitter fast i styret, ble en utfordring. Valgkomiteen hadde innstilt Hanne Strøm fra Buskerud på gjenvalg til 1. vara. Men regionen bestående av Agderfylkene og Telemark reagerte på at ingen fra deres region var innstilt til det nye styret, da Siss Ågedal som har representert regionen i seks år hadde takket nei til gjenvalg. De stilte benkeforslag på Kristin Kostveit Råmunddal, lokallagsleder i Morgedal Bygdekvinnelag i Telemark, og hun ble valgt. Gro Melkevold fra Sogn og Fjordane ble valgt som 2. vararepresentant og Marie Herrebrøden fra Østfold ble 3.vararepresentant. De som hadde takket nei til gjenvalg og gikk ut fra styret var Siss Ågedal fra Vest-Agder, Jorunn Olsen fra Nordland og Kirsten Inga Kamrud fra Oppland. Kleveland stilte til gjenvalg med valgordet gjennomslag. I årsmøtetalen sa hun blant annet: - Da jeg ble valgt som ny leder i Skien i 2008, sa jeg at jeg hadde ett mål for Bygdekvinnelaget, og det var å gjøre organisasjonen og alle de gode sakene mer synlige. På årsmøtet i Balestrand for to år siden ble jeg gjenvalgt og valgte ordet tydelig. Da ønsket jeg at Norges Bygdekvinnelag skulle bli mer tydelig i saker og tydelig som organisasjon. Det er andre enn meg som må vurdere om jeg sammen med dere har lykkes, men nå stiller jeg til gjenvalg og har valgordet gjennomslag. Kleveland sa at hun i kommende periode ønsker gjennomslag for følgende saker: 1. Innføring av et gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i skolen fordi det er helseforebyggende og skaper bedre læreforhold! 2. At norske myndigheter opprettholder motstand mot genmodifiserte organismer (GMO) i både mat og fôr. Bygdekvinnelaget fortsetter samarbeidet med de andre 17 organisasjonene i Nettverk for GMO-fri mat og fôr og fronter ren norsk mat. 3. Praktisk søstersolidaritet internasjonalt. Jeg har som mål at vi må få på plass et nytt internasjonalt prosjekt i egen organisasjon som tegn på dette. I tillegg påpekte hun at det er viktig at Bygdekvinnelaget fortsatt legger vekt på å forbedre økonomien, få flere medlemmer, få enda flere engasjert for våre saker og at flere lokallag blir etablert. SIDE 10 I BYGDEKVINNER 03/2012

11 Årsmøte i Norges Bygdekvinnelag 2012 Styret i Norges Bygdekvinnelag f.h: Kathrine Kleveland, Tove Helen Mosti Berg, Margunn Nedrebø, Solveig Homstevdt, Siri Bruem, Solveig Linge Stakkestad, Synne Vahl Rogn, Ellen Krageberg, Kristin Kostveit Råmunddal. Foto: Siri Juell Rasmussen Endring av formålsparagrafen Troms Bygdekvinnelag ønsket å gjøre dramatiske endringer i organisasjonen, og ville åpne for både kvinner og menn, fjerne tilknytningen til primærnæringen og å fjerne den kristne formålsparagrafen. Det ville ført til at den nåværende formålsparagrafen Lagets formål er å samle alle kvinner som føler tilknytning til primærnæringene og bygdemiljøet. Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon som skal ivareta bygdefolkets økonomiske, sosiale og kulturelle interesser og bygge på nasjonal og kristen grunn ville bli endret til Lagets formål er å samle alle kvinner og menn som føler tilknytning til bygdemiljøet. Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon som skal ivareta bygdefolkets økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Feststemte bygdekvinner klare til årsmøtefest. Endringsforslaget hadde vært på høring i forkant av årsmøtet og hele 154 lokallag hadde sendt inn kommentarer til endringen. Ut fra disse innspillene hadde styret foreslått en nedtoning av Bygdekvinnelagets tilknytning til primærnæringene og å skifte ut begrepet på kristen grunn med kristen kulturarv. Formålsparagrafen som ble vedtatt er: Lagets formål er å samle kvinner som ser betydningen av aktive bygdemiljøer og primærnæringene. Leder i Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland, stilte til gjenvalg med valgordet gjennomslag. Årsmøtet er høyeste vedtaksføre myndighet i Norges Bygdekvinnelag og avholdes annethvert år. 03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 11

12 Årsmøte i Norges Bygdekvinnelag 2012 l Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori Nederst t.v.: Diskriminerings- og likestillingsombud Sunniva Ørstavik holdt årsmøtetalen. Landkreditt overrekker en sjekk på 5000 kr til Brøttum Bygdekvinnelag. Nederst i midten: Moderne bygdekvinner stod for Bygdekvinnelagets antaglig første årsmøterapp: Fylkesleder Fatima Aakhus og Camilla Unger Weierholt, fra Aust-Agder. Øverst t.v.: Vestfolddelegater nyter festkvelden: Marit Haslestad og fylkesleder Else Marie Farnes. Østfold bygdekvinnelag med fylkesleder Liv Ragni Kjos i spissen hadde lagt til rette for et vellykket årsmøte. Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon som skal ivareta kvinnenes og bygdefolkets kulturelle, sosiale og økonomiske interesser og bygge på likeverd, demokrati og kristen kulturarv. Innføring av politisk plattform For å synliggjøre Norges Bygdekvinnelags verdigrunnlag la styret frem forslag om å innføre dokumentet Politisk plattform som et av grunndokumentene i organisasjonen. Politisk plattform ble inkludert i vedtektene og kan bare endres på årsmøtet. Den bygger på Bygdekvinnelagets hovedarbeidsområder matkultur, miljø, kvinneliv og nærings-, arbeids- og samfunnsliv. Bygdkvinnelaget har alltid vært flink til å jobbe med temaer som har engasjert, nå er meningene demokratisk forankret i organisasjonen. Gratis skolemat og nedbygging av dyrkbar jord Årsmøtet kom med to uttalelser En som taler for innføring av gratis skolemat. Og en mot nedbygging av dyrkbar jord i Norge. Den sistnevnte starter slik: Dyrkbar jord er den viktigste ressursen vi har. Årlig bygges det ned dekar dyrka og dyrkbar jord i Norge, og det blir stadig mer press på jordressursene. Dette skjer samtidig som befolkningstallet øker. Hvert dekar matjord som blir omdisponert betyr 1000 færre brød på bordet - hvert år - i all framtid. Norges Bygdekvinnelag mener dette er uansvarlig politikk i en verden der nær en milliard mennesker sulter eller står i fare for å sulte. Smart med skolemat var overskriften på den andre uttalelsen. Budskapet er at Bygdekvinnelaget vil at alle norske skolebarn bør få et gratis, sunt måltid på skolen hver dag, finansiert over helsebudsjettet som forebyggende helsearbeid. Les uttalelsene på bygdekvinnelaget.no. Gjensidig styrerepresentasjon Et annet tema som ble debattert på årsmøtet var Hedmark og Nord-Trøndelags forslag om å fjerne den gjensidige representasjonen Bygdekvinnelaget, Norges Bygdeungdomslag og Norges Bondelag praktiserer i hverandres styrer på lokalt nivå, og som er vedtektsfestet. Forslaget gikk ut på å endre paragraf åtte i vedtektene om at styret skal oppnevne en representant til/fra Bondelagets og Bygdeungdomslagets lokallagstyre til kan oppnevne. Norges Bygdeungdomslag (NBU) hadde forståelse for at det kan være vanskelig for lokallagene å finne nok styremedlemmer fra NBU fordi det er så mange færre lokallag i NBU enn i Bygdekvinnelaget, men uttrykte bekymring for at et kan ville svekke det gode samarbeidet organisasjonene har, noe Bondelaget sluttet seg til. NBUs forslag om at kan burde bli endret til bør, ble vedtatt. Det førte til at det nå står at styret bør: a) oppnevne representant til Bygdeungdomslagets lokallagstyre. b) oppnevne representant til Bondelagets lokallagsstyre Sentral innkreving av kontingent Styrets forslag om å innføre en prøveordning med sentral innkreving av medlemskontingent i Møre og Romsdal og Akershus ble vedtatt. SIDE 12 I BYGDEKVINNER 03/2012

13 Årsmøte i Norges Bygdekvinnelag 2012 Prisdryss Anne Berit Skeie vant I farta-prisen 2012 Ellen Klynderud æresmedlem Ellen Klynderud ble tildelt æresmedlemskap med gullnål i Norges Bygdekvinnelag på årsmøtet. Utmerkelsen er organisasjonens høyeste hederstegnet og blir utdelt ved en sjeldenhet. Klynderud får utmerkelsen for sitt arbeid i organisasjonen i mer enn 20 år, de fleste som generalsekretær. - Takk for alt du har gjort og vært for Norges Bygdekvinnelag gjennom mange år, Ellen. Du har gitt de beste arbeidsårene dine til oss og vi er så takknemlige for det. Du er entusiastisk, engasjert, kunnskapsrik, positiv, omsorgsfull, framsynt, samfunnsengasjert og løsningsorientert. Alltid i full fart mot talerstolen og mot nye mål for organisasjonen som du stadig ville gjøre bedre! Du har alltid bidratt til og hilst forbedring og fornyelse for Bygdekvinnelaget velkommen! Det gjør du fortsatt, sa Kathrine Kleveland ved overrekkelsen. Anne Berit Skeie fra Sand i Rogaland vant I farta-prisen Prisen går til en person eller en forening som har vært med å skape optimisme i bygdemiljøet og utført noe positivt av betydning for bygdefolket. I nominasjonsbrevet beskrev Sand Bygdekvinnelag Anne Berit Skeie som en dame som alltid er i farta, på veg til eller fra noe - på sin grønne sykkel, med korga full av bøker, sakspapir, aviser, blomster eller strikketøy. Skeie er leder i Pensjonistlaget, styremedlem i mållaget og Amnesty, aktiv i Bygdekvinnelaget og Folkeakademiet, deltager på internasjonal kafé, spøtakafé (strikkekafé) og vaffeltreff. Hun er opptatt av folks ve og vel og besøker mange med en oppmuntring i form av blomster eller en hjemmelaget juledekorasjon når det er tid for det. Skeie er engasjert for distrikta og bygdemiljøet, leser aviser og distribuerer artikler hun mener er viktig for andre å lese. Ordføreren får også en kopi! Sin litterære interesse lever hun ut med et årlig besøk til England på Shakespeare-uke, som temaguide i Italia eller med å anbefale en bok hun har lest. Som de skjønar, er det ingen av oss som klarer å halda tritt med Anne Berit Skeie når ho er i farta. Norges Bygdekvinnelag var enig og prisen ble overrakt på årsmøtet. Emma Mackenzie Paulsrud fikk skrivepris Høydepunktet under årsmøtemiddagen var utdelingen av førstepremien i skrivekonkurransen Kvinne og ny i Norge til Emma Mackenzie Paulsrud fra Degernes. Hun ønsket at premien på 5000 kr skulle gå til familiens prosjekt i Kenya, som er hennes fødeland. Hennes historie rørte alle. 03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 13

14 kvinneliv Tekst og bilder: Ingeborg Tangeraas Internasjonal kvinnesolid Kan kvinner i vår del av verda gjere noko for å endre fattigdom, svolt og naud i ei verd der gapet mellom fattig og rik berre aukar? I vår travle kvinnekvardag har dei fleste nok med krava frå arbeid, familie og fritidssyslar. Me er rike og mette og svolt, naud og fattigdom er uendeleg langt unna dei aller fleste. Internasjonal kvinnesolidaritet er ein fin parole, men det er sjeldan me tek oss tid til å reflektere over kva uttrykket kan og bør innehalde. Påverkar vår levemåte kvinner i andre verdsdelar sin kvardag? Påverkar vår levemåte fattige kvinner i vårt eige land sin kvardag? Korleis påverkar vår levemåte generasjonane etter oss? Vil me endre på noko som helst, eller har me innerst inne forsona oss med at verda er urettferdig og at me er av dei heldige som vant vinnarloddet alt ved fødselen? SIDE 14 I BYGDEKVINNER 03/2012

15 FNs tusenårsmål utanfor rekkevidde Kva kan me som enkeltkvinner stille opp med når ikkje ein gong FN sine tusenårsmål ser ut til å vera innan rekkevidde? Kvifor er det så utruleg vanskeleg å nå desse måla når verda samla har nok av både pengar og mat? FN sitt første tusenårsmål er å halvere talet på ekstremt fattige og svoltne før 2015 (med andre ord godtek me at den andre halvdelen lever i ekstrem fattigdom og svolt.) Svært mange av desse er kvinner, bur på bygdene og er knytt til landbruket. Dei lir av mangel på infrastruktur på landbygda og mange brukar ufatteleg mange timar for å hente vatn og brensel til dagleg bruk. I fleire område brukar unge jenter så mykje tid på å få tak i vatn og brensel at det ikkje er råd å kombinera med skulegang! Sjølv om mange av desse kvinnene arbeider med landbruket, har dei ikkje tilgang til kreditt og produksjonsmidlar fordi dei ikkje eig jorda dei sjølv dyrkar. Fattige kvinner sin svake juridiske situasjon forsterkar fattigdommen. Utan arve- og eigedomsrett eller høve til å ta opp lån kan ikkje kvinner sikre seg økonomisk. Rwanda er eit av få land som har over 50 prosent kvinner i nasjonalforsamlinga. Verdsbonden er kvinne og skal ha rett til å eige jorda. Me treng meir respekt for Moder Jord. aritet Statistikkane talar i klåre og kalde tal, og bak kvart einaste tal fins ei ung eller gamal kvinne, kvinner som deg eller meg. Med eit par tastetrykk får me vite at i over 50 land har ikkje halvparten av folk på landsbygda tilgong til det FN definerer som velutbygde sanitæranlegg. I over 30 land er det like mange på bygdene som manglar reint drikkevatn. Klimaendringar, jordran og dumping går mest utover dei fattigaste, og i særleg grad ut over kvinner. Uttrykk som feminisering av fattigdom blir brukt når det viser seg at fleirtalet av dei mange millionar som lever for under ein dollar dagen er kvinner. Landsbykvinner har dei største utfordringane FN sitt andre tusenårsmål er å få til fem års grunnskuleutdanning for alle. Eit år ekstra på skulebenken har svært mykje å seie for framtida til dei fattigaste. Globalt er det mange fleire frå urbane strok som gjennomfører grunnskulen enn dei som bur på landsbygda, i tillegg til at kulturelle og sosiale tradisjonar hindrar jentene si utdanning. To tredjedelar av verdas analfabetar er kvinner og landsbykvinner utgjer størstedelen av desse. Slik er stoda sjølv om me veit at utdanna kvinner generelt er friskare, får høgare inntekter og meir medbestemming og makt i eigen familie. FN sitt tredje tusenårsmål er å styrke kvinner og fremje likestilling. Berre halvparten så mange landsbyjenter som byjenter gjennomfører ungdomskuletrinnet. Langt fleire menn enn kvinner i rurale strok får lønna arbeid, men likevel har landsbykvinner mykje lengre arbeidsdagar enn kvinner i byane. I tillegg har kvinner ofte ikkje reel tilgang, eller er underrepresenterte, til fora der politiske avgjerder blir vedtekne, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Ein del av dette tusenårsmålet går også ut på å kjempe mot kjønnslemlesting og seksualisert vald, eit samfunnsproblem som også er hyppigare registrert i rurale enn i urbane strok. FN sitt fjerde og femte tusenårsmål er å redusere barnedødsfalla og betre kvinners helsetilbod under svangerskap og fødsel. Det er langt fleire born som døyr i sine første leveår på landbygda enn i byane. Ei stor internasjonal undersøking viser at det er stor samanheng mellom barnedødsfall dei første fem leveåra og barnemora sitt udanningsnivå. Det vil seie at satsing på utdanning har ein langsiktig positiv verknad både for familiar si velferd og fattigdomsreduksjon. Det same ser vi når det gjeld mødrehelse, der det også er kvinner på landsbygda som kjem dårlegast ut. Auka gap mellom fattige og rike Kvinnefattigdom heng dermed direkte samen med mangel på økonomiske ressursar, utdanning, offentlege tenestar og minimal deltaking i politiske avgjerder. Fattigdom er eit strukturelt problem som også handlar om maktfordeling innafor internasjonal handel. 03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 15

16 kvinneliv Tekst og bilder: Ingeborg Tangeraas Lokal matproduksjon dyrka på lokale ressursar er internasjonal solidaritet. Urfolk har tatt vare på mykje kunnskap me treng i framtida. Bygdekvinner kan konkret arbeide for eit etisk forsvarlig landbruk i vårt eige land. Husdyr som blir avla opp på gras frå beite og utmark er meir berekraftig enn importert dyrefôr. Gapet mellom fattige og rike aukar i alle land og nokon tener på alt dette. Vårt beste råd til verdas fattige er kanskje å ikkje ukritisk ta opp vestleg levemåte. Norge er mellom dei 20 land i verda der gjennomsnittsinnbyggaren har størst økologiske fotavtrykk. Til tross for at ressursforbruket er mangedobla dei siste 50 åra, har ikkje livskvaliteten stege i særleg grad. Dei landa som klarer å halde livskvalitet og forventa levealder relativt høg, utan å bruke meir enn nødvendig, kjem best ut. Demokratiutvikling reduserer fattigdom Demokrati er eit nøkkelord for utvikling, og kvinner sin plass i demokratiet står sentralt. I 125 land i verda er kvinnerepresentasjonen i nasjonalforsamlingane berre frå 0 20 prosent! Frankrike, Hellas, Irland, Italia, India, Israel og USA er alle på denne lista. Likestilling i styring av eit land gir tilgong til mange fleire ressursar! Kampen om naturressursar er også nøkkelord i dei fleste konfliktar i verda i dag. Støtte til demokratiopplæring - og prosessar, er ofte ein effektiv måte å redusere fattigdom på. Kvinnesatsing er generelt ein god måte å arbeide mot fattigdom på. Dei fleste innser at det økonomiske systemet me har i dag skapar eit økosystem i alvorlig ubalanse. Naturen har tolegrenser og me treng ein kretsløp- økonomi som både reduserer forbruket av naturressursar og minimerer avfallsutslipp i naturen. Vekst kan ikkje lenger være det einaste målet, og me treng ei omlegging slik at naturressursane skal få høve til å fornye seg sjølv. Nokon kallar dette utopisk realisme og viser til at om kretsløpøkonomi fungerer på et godt drevet økologisk gardsbruk, kan det i prinsippet fungere i heile samfunnet. Kva kan norske bygdekvinner bidra med? Bygdekvinner kan konkret arbeide for eit etisk forsvarlig landbruk i vårt eige land. Husdyr som blir avla opp på gras frå beite og utmark er meir berekraftig enn importert dyrefor. Kampen mot svolt bør ha ein sentral plass i norsk utanrikspolitikk og me må vri bistandsmidlane over på bærekraftig landbruk i våre samarbeidsland. Eit kvart land må få rett til å føre den politikken som er nødvendig for å fø si eiga befolkning, utan å skada matproduksjonen i andre land. Som forbrukarar kan me også velje varer merka med rettferdige handel og kortreist mat som er produsert på ein måte som ikkje skadar jorda eller menneska. Når me har vokse nok, må me utvikle oss. Me er medansvarlige for korleis våre medborgarar på kloden har det, og solidaritet går aldri av moten. Kilder: FN sine presentasjoner på FNs kvinnekonferanse i New York februar 2012, Senter for økologisk økonomi og etikk, Om forfatteren Ingeborg Tangeraas er landbruks- og journalistutdannet. Hun har vært innom de fleste områder i landbruket fra undervisning til å være landbruksarbeider. Ingeborg har dessuten vært innom landbrukstidsskriftet Norden som journalist og Suldalsposten som redaktør. I tillegg har hun vært fylkessekretær i Småbrukarlaget og konsulent for 4H i Nordland. Ingeborg omtaler seg som økofeminist, og er spesielt opptatt av verdens matproduksjon. Hun har sett mye av landbruket verden over etter at hun i 2004 ble europarepresentant i La Via Campesina, den internasjonale småbrukerbevegelsen. Hun er medlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlagets internasjonale utvalg. SIDE 16 I BYGDEKVINNER 03/2012

17 Repertoar Foto: Jo Michael HØSTEN PÅ RIKSTEATRET FRUEN FRA HAVET av Henrik Ibsen Kanskje et av Ibsens mest aktuelle dramaer? Om kunsten å ta de rette valgene og leve det livet man ønsker seg. ABRAHAMS BARN av Svein Tindberg Svein Tindberg si framsyning om jødedommen, kristendommen og islam er sett av over på Det Norske Teatret. BLACKBIRD av David Harrower Blackbird er ein intens og tankevekkande konfrontasjon mellom to menneske. A MIRACLE New York Times. DUDA PAIVAs MAN BEAST Duda Paiva lager utsøkt teaterkunst. Dette må oppleves. Bentein Baardson KLATREMUS OG DE ANDRE DYRENE I HAKKEBAKKESKOGEN av Thorbjørn Egner Det er klart det blir fest i skogen når Thorbjørn Egner fyller 100 år omtrent på denne tida! TEDDY OG MARIAN Fritt etter Alf Prøysens Teddybjørnens vise. Av TineThomassen. Ta med deg kosedyret ditt og kom på bamsefest! PULVERHEKSA OG JULENISSEN av Ingunn Aamodt. Dramatisert av Ivar Tindberg. Velkommen til koselig førjulshygge med Maj Britt Andersen og venner. Billetter til Riksteatret kjøpes på ditt lokale kulturhus. Les mer på BLACKBIRD KLATREMUS OG DE ANDRE DYRENE I HAKKEBAKKESKOGEN ABRAHAMS BARN VINN TEATERTUR TIL LONDON Meld deg på vårt nyhetsbrev innen 20. desember og bli med i trekningen av en teatertur for to personer til London. Se 03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 17

18 10 spørsmål l Tekst: Sigrun Farstad Gregori 10 spørsmål er en ny fast spalte i Bygdekvinner hvor en bygdekvinne svarer på ti spørsmål. Først ut er Randi Skei Fossland som blant annet forteller om sin største opplevelse i Bygdekvinnelaget. Årsmøtet i Balestrand var en opplevelse for livet! Hvorfor er du medlem i 1. Bygdekvinnelaget? Det er trivelig å møtes i et kvinneforum og å utveksle erfaringer. Hva leser du først i 2. Bygdekvinner? Diktet som står på baksiden. Hvor ofte sjekker du 3. bygdekvinnelaget.no? Ca. 1 gang hver 14. dag for å holde meg litt oppdatert og se hva som foregår. 4. Hva er ditt favorittreisemål? Sør-Afrika og fjellene i Nord-Trøndelag. Hva er det beste og verste med 5. Bygde-Norge? Det beste er naturen, det verste er vel at mange legger ned melkeproduksjonen på gårdene fordi det ikke er lønnsomt lenger. Randi Skei Fossland Alder: 40 Yrke: Jordmor Sivil status: Gift med Mathias og er mor til Håvard (12 år), Mari (11 år) og Johannes (8 år). Bor også med en pointer som heter Sandra Bosted: Ness/Lysthaugen i Verdal, Nord-Trøndelag Lokallag: Sparbu Bygdekvinnelag Medlem siden: Er du på facebook? Ja, fordi jeg har søskenbarn i Canada og Japan som jeg kan møte her, også er det et fint medium dersom det brukes riktig. Hva er den siste boken du 7. har lest? Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley. 8. Hva er din favorittmatrett? Rype (fra høstjakta) med hjemmelaga saus og rognebærgele med godt drikke til. Fordi det er et festmåltid vi ikke spiser for ofte, og jeg vet at jegerne har strevd litt for byttet. Hva er din beste 9. opplevelse i Bygdekvinnelaget? Jeg var heldig og deltok på årsmøte i NBK i 2010 som ble arrangert i Balestrand i Sogn og Fjordane. En opplevelse for livet! Hva mener du er det viktigste 10. argumentet for å bli medlem i Bygdekvinnelaget? For min del er det å ha et kvinnefellesskap med en god blanding av kvinner i forskjellige aldre av stor verdi. Det blir noe annet enn venninneforeninger, fordi vi i Bygdekvinnelaget opplever noe felles sammen med sambygdinger. Oransje dag mot vold mot kvinner Medlemsorganisasjonene i FOKUS der Norges Bygdekvinnelag er med oppfordrer alle til å bli med på oransjedagkampanjen. Den 25. i hver måned markeres dagen verden over ved at man har på seg noe som er oransje. Målet er å øke oppmerksomheten om temaet vold mot kvinner hver måned. 25. november er den internasjonale dagen mot vold mot kvinner. FNs kvinnekommisjon i New York som skal ha «Vold mot kvinner» som tema på møtet i Les mer på SIDE 18 I BYGDEKVINNER 03/2012

19 Vinnerbildet var tatt av Reidun Aspmo Struttende rødbeter, Finn Dale Iversen En skokk med jordnære jordskokkokker, Jan-Erik Bergmann plass Erotiske røtter, Ivar Torfinn Dahl plass 3. plass 2. plass Takk, Kjersti Høydalsmo, Kvelde Bygdekvinnelag Rotgrønnsaker som fotoobjekt Over 100 bilder kom inn da Bygdekvinnelaget, Gartnerhallen og Nationen inviterte til fotokonkurranse med tema rotgrønnsaker i forbindelse med Bygdekvinnelagets kampanje Hekta på røtter. Bildene viste stort mangfold og kreativitet! Juryen besto av utviklingssjef Pernille Rød Larsen i Gartnerhallen, fotograf Siri Juell Rasmussen i Nationen, sjefredaktør Mari Velsand i Nationen og leder i Bygdekvinnelaget Kathrine Kleveland. De hadde en morsom, men ingen enkel oppgave. Bildene som kom fra hele landet var svært varierte og gode. Vinnerbildet er tatt av Reidun Aspmo og fotografen i Nationen uttaler: - Et godt reportasjebilde med glede og spontanitet. Hun som holder gulrøttene har fin blikkontakt med den som ser på bildet. Bildet er også overraskende. Hvem visste at det fantes hvite gulrøtter? Et motiv til å bli glad av. Førstepremien var en blender. De andre vinnerne ble premiert med en stavmikser. Premiene var ikke tilfeldig valgt. Kjøkkenredskapene er perfekte for å tilberede retter med rotgrønnsaker. 03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 19

20 Matkultur l Tekst: Sigrun Farstad Gregori røtter Hekta på Utvalgte oppskrifter basert på rotgrønnsaker Norges Bygdekvinnelag satser friskt på rotgrønnsaker under slagordet Hekta på røtter. Rotgrønnsaker er våre egne råvarer. De er rike på smak og næring, og blir stadig mer populært i ulike matretter. Rotgrønnsaker er en billig råvare, som kan bli til de deiligste mat- og drikkeskatter. Hekta på røtter Her bringer vi deg utvalgte oppskrifter fra oppskriftskonkurransen som ukebladet Familien, De historiske hotell, frukt.no og Norges Bygdekvinnelag arrangerte i Oppskriftene er samlet i eget hefte som du kan få tilsendt fra Bygdekvinnelagets administrasjon. Heftene er informative og inspirerende. Vi håper på vidstrakt distribusjon, bare bestill!det er tre måter du kan bestille heftene på: 1. På bygdekvinnelaget.no under menypunktet For tillitsvalgte og videre under Arbeids- og profileringsmateriell. 2. Send e-post til 3. Ring Fisk på rotseng 4 personer 1 ildfast form 100 g rotgrønnsaker (for eksempel gulrot, kålrot og selleri) raspes, gjerne i foodprosessor 600 g fiskefilet (torsk, flyndre eller annet), skjæres i serveringsstykker Saus 2 dl hvitvin 2 dl kremfløte 1 ts salt ½ ts pepper ½ ts karri ½ ts sukker 2 fedd hvitløk, finhakkes 1 hel fersk ingefær, finraspes. Alt til sausen blandes. Legg rotgrønnsakene i bunnen av formen. Fordel fisken oppå. Slå sausblandingen over. Dekk med folie. Stekes i varmluftsovn på 170 i ½ time. Server rotstappe til. Rotstappe ¾ kg poteter 400 g kålrot 200 g sellerirot Skjæres i biter. Kokes møre, bruk lite vann. Slå av kokevannet. Bruk det helt til slutt for å regulere konsistensen på stappen. Stappes, gjerne med stavmixer. Ha i 2 ss smør. 1 dl fløte Smakes til med salt og pepper. Ruth Meidell Sande, Haugesund SIDE 20 I BYGDEKVINNER 03/2012

LOKALLAGSINFORMASJON. Verving er viktig og verving virker. www.bygdekvinnelaget.no. Oslo, 20. august 2011. September 2011

LOKALLAGSINFORMASJON. Verving er viktig og verving virker. www.bygdekvinnelaget.no. Oslo, 20. august 2011. September 2011 Oslo, 20. august 2011 LOKALLAGSINFORMASJON September 2011 I løpet av noen uker vil leder, sekretær, kasserer og studieleder få tilsendt hver sin konvolutt med informasjon om saker som angår arbeidet i

Detaljer

Bygdekvinnelaget skal være en moderne, åpen og synlig møteplass.

Bygdekvinnelaget skal være en moderne, åpen og synlig møteplass. Bygdekvinnelaget en moderne møteplass Bygdekvinnelaget skal være en moderne, åpen og synlig møteplass. Det gode arbeidet ute i lagene skal bli mer synlig. Vi skal styrke fellesskapet, øke innflytelsen

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

Ekte sjømatopplevelser!

Ekte sjømatopplevelser! Ekte sjømatopplevelser! Den ekte smaken! Vi inviterer deg med på en SMAK AV KYSTEN et møte mellom havets skatter og nyskapende kokekunst. På hvert av våre utvalgte spisesteder kan du nyte sjømat av ypperste

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Asiatisk. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Asiatisk. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Asiatisk Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Grøstadgrisen skal få bruke sine naturlige instinkter Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015)

Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nasjonalforeningen for folkehelsen, fylkeskontoret i Trøndelag, Nordre gate 6, 7011 Trondheim. Telefon: 73 52 62 64 E-post: nosot@nasjonalforeningen.no

Detaljer

Ute mat Korleis laga god mat UTE

Ute mat Korleis laga god mat UTE Ute mat Korleis laga god mat UTE Sigrid Henjum- 03. desember 2013 1 Taco - ein favoritt også på tur. 4 pers Ingrediensar: 600-800 g kjøtdeig av storfe, hjort, kylling eller svin 1 boks mais 1 paprika i

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt.

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt. Dette er et lite hefte fra maten vi lager når vi er på tur. Disse oppskriftene er henta fra boka «Liv og røre, matopplevelser i friluft» av Reidun Høines. Det finnes mange gode oppskrifter og tips i denne

Detaljer

Høst! Blanke ark blant fargede blader

Høst! Blanke ark blant fargede blader vvvvvv 6. utgave / oktober 2012 ffff Høst! Blanke ark blant fargede blader Høsten. Den vakre høsten. Frem med ullgenseren, og håpet om solfylte dager, skarp, klar luft. Turer, termos og tøfler. Høsten

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER RASK 7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER TORSKE- PANNE RASKE RETTER MED FISK! Vi vet at mange har lyst til å spise fisk oftere. Det er bare et hinder: man tror fisk betyr komplisert mat som tar lang

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 I år vert det ei felles haustsamling og den vert arrangert: 20.-22.oktober Kurs: Scandic Hell, Stjørdal. Påmeldingsfrist 4. september! Oppstart:

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende

Detaljer

FISKESUPPE FRÅ KALVÅG 2 PORSJONAR

FISKESUPPE FRÅ KALVÅG 2 PORSJONAR SUPPER FISKESUPPE FRÅ KALVÅG 2 PORSJONAR 100-200g Fiskebiter av torsk, sei og brosme* 300ml Fiskekraft ** 150ml Kvitvin ** 1 stk. Lauk 1/3 Kvitlauk 200ml Fløyte 30-50ml Olivenolje 1ss Sitronsaft 2-3 stk.

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Lokallagsutsending hausten 2015

Lokallagsutsending hausten 2015 Lokallagsutsending hausten 2015 Innhald: Leiar, Marna Ramsøy Informasjon frå administrasjonen Vedlegg: Om Bygda i bevegelse Styreskjema Rapporteringsskjema fylkes- og lokallag Informasjon frå studieforbundet

Detaljer

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 300 g laksefilet i terninger 4 stk finhakkede sjalottløk 1 2 stk finhakket rød chili saft og finrevet skall av 1 stk lime 1 ss margarin 3 dl vann 2 dl

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

HORDALAND Arrangerte en 2-dagers konferanse i samarbeid Kommunal Kompetanse med 39 påmeldte.

HORDALAND Arrangerte en 2-dagers konferanse i samarbeid Kommunal Kompetanse med 39 påmeldte. Aktiviteter på Sekretærens dag 2009 AKERSHUS Flere markeringer med kaffe og kake. En lokalforening hadde laget en morsom spørrequiz, med lenke til Fagforbundets hjemmeside hvor de fleste svarene var å

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gjør at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitløksfedd

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding Fremgangsmåte for å lage Laksepudding av Elev Elevsen og Medelev Hjelpersen Manus til Photostory 3: I denne digitale presentasjonen skal du få lære å lage Laksepudding, som du ser på oppskriften her. Det

Detaljer

Skolehage. Skolehagens festbord

Skolehage. Skolehagens festbord Skolehage Skolehagens festbord Kirsty McKinnon og Reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Det er høst og i skolehagen bugner det av all verdens fine grønnsaker, urter,

Detaljer

Wrap med laks og mangosalat Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Wrap med laks og mangosalat Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Wrap med laks og mangosalat Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein 2 ss margarin, flytende 1 ts salt 0,5 ts pepper Mangosalat 1 stk mango 0,5 stk chili,

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO METTENDE TOMATSUPPE MED RØDE LINSER KRUTONGER MED RAMSLØK/URTER GULROTSTZATZIKI RÅKOSTSALAT MED VINAIGRETTE PIZZASNURRER

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Årsmelding. Nordland Bygdekvinnelag

Årsmelding. Nordland Bygdekvinnelag Årsmelding Nordland Bygdekvinnelag 2013 I Fylkesstyret- representasjon m.v. 2013-2014. 1. Fylkesstyret. Leder: Oliva Bratteng, 8725 Utskarpen 41468806 Nestleder: Liv Pettersen, 8110 Moldjord 48305275 Sekretær:

Detaljer

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 stk gulrot 1 stk grønn squash Ostesaus: 2 ss smør 4 ss hvetemel ca. 6 dl melk ca. 2 dl revet hvitost 4 ss hakket frisk basilikum

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Taco på norsk! Dette er første del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

Arbeidsplanen tar utgangspunkt i vår nye strategi mot 2020 og de fire strategiske grepene vi har valgt for å styrke organisasjonen:

Arbeidsplanen tar utgangspunkt i vår nye strategi mot 2020 og de fire strategiske grepene vi har valgt for å styrke organisasjonen: Arbeidsplan for Norges Bygdekvinnelag 2015-2016 Norges Bygdekvinnelag er en organisasjon i vekst. Vi har mange aktive og sterke lokallag i hele landet. Vi er inspirator og pådriver for gode kvinneliv og

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

NO2011-0234 Tabellrapport - Brødvaner

NO2011-0234 Tabellrapport - Brødvaner NO2011-0234 Tabellrapport - Brødvaner Total N=2009 Til hvilke av dagens måltider spiser du vanligvis brødmat (brød, knekkebrød, rundstykker, baguetter o.l) som hovedingrediens? Antall Prosent Frokost 762

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU.

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. STBUs PLANVERK 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. 2. NBUs Ideologiske plattform - Står uendret, som en utdyping av NBUs verdigrunnlag og mål som organisasjon.

Detaljer

Ølbrasiert Lammeskank

Ølbrasiert Lammeskank Ølbrasiert Lammeskank Ølbrasiert lammeskank 2 ss olivenolje 4 stk Gilde Polarlam lammeskank 1 stk hakket løk 1 stk stilkselleri (stangselleri) 2 finhakket hvitløksfedd 3 dl øl (alkoholfritt kan godt brukes)

Detaljer

Wok med økologisk kjekjøtt

Wok med økologisk kjekjøtt Wok med økologisk kjekjøtt 600g økologisk kjekjøtt 50g økologisk rød paprika 100g økologisk brokkoli 100g økologiske gulrøtter 100g økologisk purre eventuelt 4 vårløker 1 økologisk rødløk 3ss rapsolje

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Rask kyllingsalat Onsdag

Rask kyllingsalat Onsdag Rask kyllingsalat Onsdag 15 min Dette trenger du til 2 porsjoner 0,5 stk kylling, ferdig stekt 150 g aspargesbønner 8 stk sukkererter 0,5 stk sellerirot 0,5 stk salathode 1 stk mango 1 dl olje 1 stk sitron

Detaljer

Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN. PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE

Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN. PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE En god suppe skal tilberedes med stor tålmodighet. Men ikke tilfeldigvis din.

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Anders Skyrud Danielsen og Kristin Viko Rasmussen valgt som henholdsvis ordstyrer og referent.

Anders Skyrud Danielsen og Kristin Viko Rasmussen valgt som henholdsvis ordstyrer og referent. Til Landsstyret GU Kopi til Sentralstyret MDG Fra Arbeidsutvalget GU Dato 8.4.2014 Saksnr. Møtedato 8.4.2014 Møtested Partikontoret, Skippergata 33, Oslo Møtetid Kl. 18.00 (17:00 for skolering) Tilstede

Detaljer

Bygdekvinnelaget en moderne møteplass 1

Bygdekvinnelaget en moderne møteplass 1 Til Bygdekvinnelagets lokallagsledere Kopi Fylkesledere Norges Bygdekvinnelags styre Medlemmer i faste utvalg Fylkeskontor Oslo, 18.august 2010 Lokallagssending august 2010 I dette brevet vil dere finne

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Sendes til: postmottak@krd.dep.no Sluttrapport BOLYST Kommunal- og regionaldepartementet Norges Bygdekvinnelag Dato: 26.11.2012

Sendes til: postmottak@krd.dep.no Sluttrapport BOLYST Kommunal- og regionaldepartementet Norges Bygdekvinnelag Dato: 26.11.2012 1 Sendes til: postmottak@krd.dep.no Sluttrapport BOLYST Til: Fra: Kommunal- og regionaldepartementet Norges Bygdekvinnelag Dato: 26.11.2012 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Hele landet Bygdekvinnelaget

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

en hyllest til lammet! / oppskrifter

en hyllest til lammet! / oppskrifter 2 En hyllest til lammet! En økologisk kokebok med 102 lammeretter for alle årstider! Rune Kalf-Hansen Foto: Charlotte Gawell Oversatt av Tone Bøstrand 3 Min lammekokebok Jeg har skrevet til min far i København

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 11.-13. november 2011

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 11.-13. november 2011 Til Oslo, 26.10.2011 Styret Delegatene fra fylkeslagene Direktevalgte rådsrepresentanter Ungdom mot EU Ansatte Observatører fra studentlagene Ledere av faste utvalg Gjester Sakspapirer til landsmøtet i

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

TORSK TIL HVERDAG OG FEST

TORSK TIL HVERDAG OG FEST TORSK TIL HVERDAG OG FEST TORSK Knapt noen fisk er så allsidig og så høyt verdsatt som den norske torsken. Den er perfekt til hverdagsretten der tiden er knapp, familien er sulten og du har behov for en

Detaljer