#$% 0 1 2,0 1 / - -, " 2, / +, / - / 1 + / 0! " / - 1 -,4 - -,,- " 2 - & & #& ' (.. ",/, )#*

Transkript

1 Tromsø Alta Kirkenes Narvik Bodø Mosjøen 0 1 2,0 1 / - -, " 2, / +, / - / 1 + / 0! " MULTICONSULT Fiolveien Tromsø Tlf Fax: #$% +, / - 1 -,4 - -,,- " 2 - & & #& ' (.. ",/,, 0 )#* N0 Raster Statens Kartverk

2 ,8 4, 1 3, , ,6 6, 3 6,3 0,8 4, ,8 7 6,3 7,8 7, 2 0,9 3,3 9 1,7,8 7, ,2 1, ,3 9,3 4 6, , 3,4, ,7 9, , , ,3 11, 13, 14 7, , , , 11, , , 11, , , , , , , , , , , ,8 7 18, , , ± : meter VEBJØRNSVEI, 3400 LIER, NORGE Tel: [ Fax: [+47] HOVEDKAIA PROSJEKT Tegnet Rev Forsvarsbygg - Ramsund HAS GODKJENNING 02 DATO PROSJEKTNUMMER INNHOLD DOKUMENT Tiltaksområde Kart: 30 Figur Oversikt ARK A4

3 ,7 1,1 1 0,8 1, 2 3 0,7 0, ,1 1,3 1, ,2 1 1, VEBJØRNSVEI, 3400 LIER, NORGE Tel: [ Fax: [+47] BISKAYA PROSJEKT Forsvarsbygg - Ramsund Tegnet HAS GODKJENNING Rev. 01 Lagt til dybder DATO PROSJEKTNUMMER INNHOLD DOKUMENT meter Tiltaksområde ± 1:4 000 Figur Oversikt ARK A4

4 Vedlegg 3 Kart som viser tilgjengelig område for avvanning 300 m² 8000 m²

5 Vedlegg 4 Sjøbunnskart fra tiltaksområdene Olexbilde over sjøbunnen I taltaksområdet ved Hovedkaia Betongelementer på sjøbunnen ved hovedkaia

6 Vedlegg 4 Sjøbunnskart fra tiltaksområdene Olex bilde over sjøbunnen I tiltaksområdet ved Biskaya

7 Vedlegg FELTDATATABELL OMRÅDE 1 Planlagte posisjoner Reelle posisjoner Ca Prøve- Struktur Korn (%) TS (%) Normalisert PCB TBT Stasjon dybde Prøveutstyr H2S <63 µm TOC (%) N E N E Kote (stratigrafisk beskrivelse) (topplag) (cm) (topplag) (topplag) (mg/kg) (µg/kg) AA , , , , Minigrabb Skjellsand 14,6 6,9 0,148 (III) 30 (V) AA , , , , Minigrabb Sand 60,9 0,6 (III) AA , , , , Grabb Korallsilt med sand AB , , , , Minigrabb Skjellsand 11, 71,9 0,119 (III) 42 (IV) AB , , , , Minigrabb Fin skjellsand 12 67, 0,163 (III) 140 (V) AC 68 29, , , , Grabb Skjellsilt, sand, grus, stein AC , , , , Grabb Sand x AC , , , , Minigrabb Sand. Grus 18,3 66,9 0,163 (III) 86 (IV) AC , , , , Minigrabb Fin skjellsand. Silt x 1,4 74,4 0,174 (III) (V) AD , , , ,46 0 Minigrabb Skjellsand. Grus,6 78,3 0,17 (III) 190 (V) AD 68 29, , , , Minigrabb Skjellsand 0, 80, 31,9 (III) 0,0236 (III) 14 (III) AD , , , ,431 - Grabb Skjellsand. Silt 4,3 78,4 0,436 (IV) 39 (IV) AD , , , , Grabb Skjellsand. Silt. Grus. Stein x AE , , , ,28 0 Minigrabb Skjellsand 1,2 80,4 0,006 (II) 29 (IV) AE , , , ,128 - Grabb Skjellsand 8,4 7,2 0,68 (IV) 2700 (V) AE , , , , Grabb Skjellsand. Silt x AF , , , , Minigrabb Skjellsand. Stein 3,4 76 0,0027 (I) 11 (III) AF , , , ,79 - Grabb Skjellsand 13,2 69,2 0,17 (III) 94 (IV) AF , , , , Grabb Silt. Sand x 72, 0,023 (III) AG , , , ,67 0 Grabb Skjellsand,3 80 0,0601 (III) 440 (V) W , , , , Grabb Korallsilt. Sand x RAH , ,274-1 Grabb Skjellsand x 70 0,776 (IV) 31 (IV) RAH , , Grabb Sandig sediment 7 0,212 (IV) 18 (III) ROS , ,0-2 dykker m/prøveglass fin korallsand/skjellsand 6 (IV) ROS , ,486-2 dykker m/prøveglass fin korallsand/skjellsand 3 (IV) ROS , ,411-2 dykker m/prøveglass fin korallsand/skjellsand 43 (IV) ROS , ,339 - dykker m/prøveglass fin korallsand/skjellsand 93 (IV) ROS , , dykker m/prøveglass fin korallsand/skjellsand 41 (IV)

8 FELTDATATABELL OMRÅDE 3 Planlagte posisjoner Reelle posisjoner Ca Prøve- Struktur Korn (%) TS (%) Normalisert PCB TBT Stasjon dybde Prøveutstyr H2S <63 µm TOC (%) N E N E Kote (stratigrafisk beskrivelse) (topplag) (cm) (topplag) (topplag) (mg/kg) (µg/kg) AQ , , , , Grabb Korallsand 69,3 0,777 (IV) AR , , , ,111-2 Grabb Sand. Grus. Stein AU , , , , Grabb Skjellsand 84 0,421 (IV) AV , , , ,478 - Grabb Silt. Skjellsand,2 77,9 20,6 (II) 0,018 (II) 21 (IV) AV , , , , Minigrabb Skjellsand 87,4 0,146 (III)

9 TILTAKSPLAN FOR MILJØGIFTER I SJØSEDIMENTER I RAMSUND - ANBEFALT ALTERNATIV Tjeldsund kommune, Nordland Klif id: FUTURA RAPPORTNR: 142/20 DATO:

10

11 Forsvarsbygg Futura Miljø Postboks 40 Sentrum 03 Oslo Norge Tlf: Gradering denne siden alene (uten rapport og vedlegg): UGRADERT DOKUMENTINFORMASJON Publ./Rapportnr: 164/20 Tittel: Tiltaksplan for miljøgifter i sjøsedimenter Ramsund anbefalt tiltaksalternativ Tjeldsund kommune, Nordland Klif id.: Oppdragsgiver/kontaktperson(er): Harald Bjørnstad, Forsvarsbygg Futura Miljø Stikkord (norsk): Forurensede sedimenter, PCB, TBT, tiltaksplan Arkiv/Prosjekt: /8319 Forfatter(e): Revidert versjon med anbefalt tiltaksalternativ, Eli Smette, Forsvarsbygg Futura Miljø. Basert på tiltaksplan Multiconsult AS / Forsvarsbygg Futura rapportnr. 43/2009 av dato , utarbeidet av Elin O. Kramvik, Multiconsult AS. Oppdragsgivers prosjektnr/ref.nr: 8319 Key word (English): Contaminated Sediments, PCB, TBT, Site Remediation Plan Sammendrag: På bakgrunn av SNTs kostholdsråd i Ramsund, fikk Forsvarsbygg pålegg fra Klif om å gjennomføre undersøkelser etterfulgt av en samlet tiltaksplan for miljøopprydding i områder berørt av tidligere aktiviteter ved Ramsund orlogsstasjon (ROS). Multiconsult AS gjennomførte i 2007 miljøundersøkelser av sjøbunnssedimenter, fisk og skjell. Ut fra resultatene av undersøkelsene ble det gjennomført en risikovurdering av forurenset sediment som viste at risiko for miljø- og helsemessig skade fra sedimentet ikke er akseptabel slik at tiltak er nødvendig i deler av Område 1 i Ramsund. På bakgrunn av sedimentundersøkelsen og risikovurderingen har Multiconsult AS utarbeidet en i

12

13

14

15

16

17 UGRADERT Sammendrag Bakgrunn Siden 199 er det gjennomført flere omfattende undersøkelser av miljøtilstanden ved Ramsund Orlogsstasjon (ROS) både av sjøbunnssedimenter, biota, grunnvann, samt forurenset grunn på land. På bakgrunn av Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) kostholdsråd i Ramsund, fikk Forsvarsbygg pålegg fra Statens forurensningstilsyn (nå Klima- og forurensningsdirektoratet - Klif) om å gjennomføre undersøkelser etterfulgt av en samlet tiltaksplan for miljøopprydding i områder berørt av tidligere aktiviteter ved Ramsund orlogsstasjon (ROS). Tidligere forurensning på land var sannsynligvis den viktigste kilden til forurensning av sjøbunn og biota i Ramsundet. Ved utgangen av 2006 var det gjennomført tiltak ved alle kartlagte lokaliteter med forurenset grunn på land ( stk.). Undersøkelser Feltarbeidet i Ramsund med innsamling av sedimentprøver, fisk, skjell, strøm- og turbiditetsmålinger ble gjennomført i oktober 2007 til juni Undersøkelsesområdet Ramsund ble delt inn i 3 delområder; Område 1, Område 2 og Område 3. Samtlige analyserte sedimentprøver ble analysert for innhold av PCB 7. I tillegg ble utvalgte prøver analysert for toksisitet, innhold av TBT, tungmetaller, TOC og kornstørrelse. Biota og passive prøvetakere (SPMD) ble analysert for innhold av PCB 7 i tillegg til dioksinlignende PCB. I Område 1 ble høyest innhold av organiske miljøgifter påvist i topplaget av sedimentene (0-20 cm) ved Hovedkaia og nordover mot Rambøvika, nedstrøms massedeponiene Rambøvika nord og Rambøvika syd. Sedimentekstrakt fra to av ni prøver hadde høyere toksisitet enn grenseverdien. Gjennomsnittlig innhold av PCB7 er 3 µg/kg i overflatesedimentene (0- cm). Det ble ikke påvist forurensning i sedimentlag dypere enn 20 cm i de dypere prøvene som er analysert. I Område 2 ble det ikke påvist innhold av analyserte miljøgifter over Klifs grenseverdi for økologisk risiko. I Område 3 ble det påvist innhold av organiske miljøgifter i overflatesedimentene (0- cm) nord og sør for kaianlegget i Biskaya, samt utenfor den tidligere avfallsfyllingen sør i Biskaya og mot Vargneset på Tjeldøya. Porevann fra en stasjon viste toksisitet høyere enn grenseverdien. Det ble ikke påvist forurensning i sedimentlag dypere enn cm. Det ble påvist innhold over Klifs normverdi av PCB 7 i lever og filet av fisk utenfor Hovedkaia i Område 1 og utenfor Biskaya i Område 3, samt i stedegne blåskjell fra kaianlegget i Område 3. Høyest innhold av PCB7 (klasse IV) ble påvist i filet fra flyndre fanget ved Hovedkaia. I Rambøvika ble det ikke påvist innhold av PCB 7 over Klifs grenseverdi i stedegne o-skjell. En ny vurdering fra Mattilsynet av , førte til at kostholdsrådet for Ramsund ble opprettholdt. Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20 - vii -

18 UGRADERT Miljømål De overordnede målene ved å gjennomføre opprydding i forurenset sjøbunn i Ramsund er å stanse spredning av miljøgifter fra sedimentene til vannmassene, forhindre spredning til områder utenfor Ramsund, samt å redusere opptak i organismer til et nivå som ikke medfører fare for nye kostholdsråd. Risikovurdering Det er gjennomført en Trinn 2 risikovurdering av sedimentene i Område 1 og 3 i samsvar med Klifs veileder TA-2230/2007. Risikovurderingen viser at det er fare for spredning av PCB og TBT fra området ved Hovedkaia (Område 1). Risikovurderingen viser at risiko for miljø- og helsemessig skade fra sedimentet ikke er akseptabel slik at miljøbeskyttende tiltak er nødvendig i Område 1. I Område 3 anbefales jevnlig innsamling av stedegne skjell, for å overvåke forurensningssituasjonen i dette området. Tiltaksalternativ På bakgrunn av resultatene fra sedimentundersøkelsen og risikovurderingen er det utarbeidet en tiltaksplan med forslag til ulike tiltaksalternativ. For beskrivelse av de ulike tiltaksalternativene henvises det til den fullstendige tiltaksplanen Multiconsult AS rapportnr / Forsvarsbygg Futura rapportnr. 43/2009 av dato I foreliggende rapport presenteres kun det anbefalte tiltaksalternativet, Alternativ A. Det ble i risikovurderingen foreslått to ulike tiltaksalternativer (Alternativ 1 og Alternativ 2) for Område 1. For å lette kontrollen under og etter tiltak, ønsket Forsvarbygg å benytte en målbar verdi som tiltaksgrense. Grensen mellom nedre og midtre del av tilstandsklasse III tilsvarer et PCB 7 -innhold på 74 µg/kg TS. Alternativ A foreslås satt tilsvarende Alternativ 1 fra risikovurderingen kombinert med en tiltaksgrense på 74 µg PCB/kg. Tiltaksarealet vil gjelde for områder grunnere enn kote minus 20. Utstrekning på tiltaksområdet vil da bli ca m 2, og volum forurensede sedimenter vil være ca m 3 i et topplag på 20 cm. Grove anslag viser at det ligger ca. 2,1 kg PCB i det forurensede arealet ( m 2 ) av det undersøkte Område 1 på 1,08 km 2 i Ramsund. En lagvis fordeling viser at det er ca. 1,1 kg PCB i de øverste cm av sjøbunnen, 0,84 kg i laget mellom og cm og 0,16 kg mellom og 20 cm ned i sedimentet. Ved å gjennomføre tiltak i et område tilsvarende Alternativ A vil det fjernes ca 1,2 kg PCB (7 %). I område 3 er det påvist usammenhengende områder med forurensning, noe som gir liten miljøgevinst og høye kostnader ved gjennomføring av tiltak. Av den grunn anbefales det innledningsvis å utføre overvåking av forurensningssituasjonen med stedegne blåskjell. Etter hver prøvetakingsrunde må det vurderes hvorvidt overvåkingen er tilstrekkelig med hensyn til forurensningssituasjonen. Dersom innhold av miljøgifter i blåskjell minker som ønsket i henhold til miljømålene, er det ikke behov for aktive tiltak her, og overvåking pågår inntil miljømålene er oppfylt. Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20 - viii -

19 UGRADERT For nærmere utredelse om ev. tiltak i område 3 henvises det til den fullstendige tiltaksplanen Multiconsult AS rapportnr / Forsvarsbygg Futura rapportnr. 43/2009 av dato Tiltaksmetoder Det er vurdert ulike tiltaksmetoder (grabbmudring, sugemudring, tildekking) i kombinasjon med ulike deponeringsalternativer (eksternt deponi, strandkantdeponi, dypvannsdeponi). Disse er diskutert på bakgrunn av bl.a. miljøgevinst, etterarbeid med overvåking og restriksjoner på etterbruk. Det er i tillegg utført grove kostnadsestimat for de ulike tiltaksmetodene og deponeringsalternativene. Det antas bedre kontroll med spredning av forurensning dersom sugemudring benyttes i stedet for grabbmudring, men sugemudring vil medføre et større behov for avvanning av mudringsmassene ved ekstern deponering. Ekstern deponering har en høyere enhetspris enn lokal deponering, og så lenge mengden mudringsmasser er usikker vil det også være en større usikkerhet knyttet til kostnadene for et slikt tiltak. Derimot vil usikkerheten knyttet til mengden mudringsmasser ha mindre betydning for kostnadene ved bygging av et strandkantdeponi så lenge deponiet bygges litt romslig. Dypvannsdeponi som deponeringsløsning er ikke tilstrekkelig undersøkt og vil kreve supplerende undersøkelser. Deponering av mudringsmassene i et dypvannsdeponi vil kreve små kostnader knyttet til etablering, men det vil være en krevende prosess å få plassert massene i deponiet på en god og trygg måte og så å dekke det til etterpå. Kostnadsvurderingen viser at det klart billigste alternativet vil være tildekking av sedimentene, men dette tiltaket vil påvirke seilingsdybden og gi strenge restriksjoner på arealbruk i tiltaksområdet. Tildekking som tiltaksmetode kan trolig ikke benyttes så lenge ROS er i drift pga. krav om seilingsdybde. Det foreligger ingen planer om nedlegging av basen og anleggsstart primo 2011 for dette tiltaket vurderes derfor ikke som realistisk. Tid for gjennomføring av tiltaket Anleggsstart primo 2011 vurderes som realistisk både for alternativene med ekstern deponering og ved deponering i lokalt strandkantdeponi, men dette forutsetter rask avklaring av hvor et eventuelt midlertidig deponi for avvanning, eller et strandkantdeponi kan plasseres. Plasseringen må samordnes med ROS. Tid til bygging av deponi (permanent eller midlertidig) og fjerning av midlertidig deponi vil komme i tillegg til selve mudringen, og vil derfor bety at den totale anleggsperioden blir lenger enn ved deponering i eksternt deponi. Et eventuelt strandkantdeponi må dekkes til og avsluttes på en trygg måte etter bruk. Mulig anleggsstart både for tildekkingsalternativet og for eventuelt dypvannsdeponi er usikker, bl.a. pga. manglende utredning av dypvannsdeponiet og basens krav til seilingsdybde. Anleggsstart primo 2011 vurderes derfor ikke som realistisk for disse to alternativene. Tid for sannsynlig oppfyllelse av miljømål Oppfyllelse av miljømål vil oppnås gradvis etter gjennomførte tiltak ( år). Det er ikke mulig å anslå når kostholdsrådet kan oppheves, men det antas at en bedring i resultatene vil kunne ses etter ca. år. Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20 - ix -

20 UGRADERT Miljøgevinst Ved miljøsaneringstiltak som beskrevet under Alternativ A vil ca. 7 % PCB 7 bli fjernet fra sedimentene. Dette vurderes som en stor miljøgevinst, og vil være tilstrekkelig til å kunne oppfylle miljømålene. Levetid for tiltaket Alle tiltak nevnt i budsjettalternativene antas å være permanente forutsatt at det ikke foregår utlekking fra land eller resedimentering av forurenset sediment fra områder utenfor sanert område. Forsvarets fremtidige ansvar Dersom massene deponeres ved eksternt deponi, er det ikke noe fremtidig ansvar med etterarbeid for Forsvaret. Dersom massene deponeres lokalt vil det kreves overvåking av deponiet i minst 30 år. I tillegg vil det være arealbruksrestriksjoner på deponiarealet. Dersom tildekking velges som saneringsalternativ vil det være arealbruksrestriksjoner i tiltaksområdet, og det kan bli behov for noe vedlikehold av tildekkingen. Så lenge arealbruksrestriksjonene følges er det først og fremst i strandsonen og ved kaier, der det er størst fare for erosjon, at det antas et mulig behov for vedlikehold. Beskrivelse av etterarbeid, herunder overvåking For alle de nevnte alternativene må det tas prøver av biota for vurdering av kostholdsråd. I tillegg skal det tas sedimentprøver i tiltaksområdet for kontroll av eventuell ny tilførsel av forurensning. Denne overvåkingen skal pågå i minst år etter avsluttet tiltak. Dersom det bygges et lokalt strandkantdeponi må dette overvåkes med prøvetaking av sigevann og passive prøvetakere i 30 år. Også for et eventuelt dypvannsdeponi må det påregnes overvåking i minst 30 år etter tiltak. Dersom tildekking velges som alternativ så må det påregnes noe vedlikehold av erosjonssikringslag i skvalpesonen og ved kaier. Det kan også bli noe vedlikehold av strandkantdeponiet som følge av påvirkning fra bølger og strøm. Etterbruk, eventuelt begrensninger eller restriksjoner Mudring og deponering av masser ved eksternt deponi er det tiltaket som ikke vil gi restriksjoner for etterbruk eller etterarbeid i form av overvåking av tildekkingslag eller deponi. Dersom tiltaksområdet mudres og mudringsmassene deponeres i lokalt deponi (strandkant- eller dypvannsdeponi) så vil det ikke være noen restriksjoner i tiltaksområdet, men det vil være arealbruksrestriksjoner i deponiområdet. For å kunne ta området til strandkantdeponiet i bruk som byggegrunn må det påregnes ekstra utgifter til fundamentering. Dersom tildekking velges til tiltaksmetode vil det være arealbruksrestriksjoner (ankring, graving, mudring etc.) i hele tiltaksområdet. Oppsummering På bakgrunn av foreliggende tiltaksplan anbefales Alternativ A som tiltaksareal. Ut fra en totalvurdering ser det ut til at den beste metoden med hensyn til kost-nytte er sugemudring med avhending av de forurensede sedimentene til et eksternt deponi. Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20 - x -

21 UGRADERT Tiltak må gjennomføres i samarbeid med og med hensyn til de planer Forsvaret har for ROS. Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20 - xi -

22 UGRADERT Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Utførte undersøkelser Lokalitetsbeskrivelse. Bunnforhold Beskrivelse av forurensningssituasjonen Sjøbunnssedimenter Område Område Område Biota Vurdering av datagrunnlaget Mattilsynets vurdering av kostholdsråd på grunnlag av nye data Miljømål Oppsummering av risikovurderingen Trinn Trinn Tiltaksvurdering Grunnlag for vurdering av størrelse på tiltaksareal Fare for spredning og eksponering Alternative tiltaksområder Mengdeoverslag for innhold av PCB 7 i sedimentene Suksesskriterier for tiltaket Mulige planer ved ROS Mulige tiltaksløsninger Alternativ 0: Naturlig forbedring Alternativ 1: Mudring Deponering Alternativ 2: Tildekking Konklusjon... 3 Kontroll og overvåking Budsjettkostnader Framdriftsplan Totalvurdering og anbefaling Fordeler og ulemper ved metoden Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20 - xiii -

23 UGRADERT 13.2 Tid for sannsynlig oppfyllelse av miljømål Miljøgevinst Levetid for tiltaket Forsvarets fremtidige ansvar Beskrivelse av etterarbeid, herunder overvåking Etterbruk, eventuelt begrensninger eller restriksjoner Konklusjon Forsvarsbyggs kommentarer og innspill til tiltaksplanen Referanser Tegninger Oversiktskart - Sedimentinndeling -23 Alternativ 1 og 2 i risikovurdering -24 Alternativ A - Tiltaksplan -27 Forurenset areal Område 1-28 Forurenset areal Område 3-29 ROV-linjer Område 1-30 ROV-linjer Område 3 Vedlegg A B C Mattilsynet, brev av : Vurdering av kostholdsråd kartlegging av miljøgifter i sjøsedimenter i Ramsund. Golder Associates, Prosjektnotat 1/2008: Avvanningsforsøk for forurensede sedimenter fra Ramsund. Mengdeestimat PCB Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20 - xiv -

24 UGRADERT Figurliste Figur 3-1: Oversiktskart... 4 Figur 3-2: Sjødybder i Ramsundet... Figur 3-3: Sand, grus og stein i området foran Hovedkaia, nordlig del... 6 Figur 3-4: Sand, grus og stein samt litt skrot i området foran Hovedkaia, sørlig del... 6 Figur 3-: Bunnen ved stasjon AF21 i Område Figur 3-6: Stein, blokk (betong) og skrot i området foran Hovedkaia... 8 Figur 3-7: Skisse som viser fordeling av skrot i området ved Hovedkaia... 8 Figur 3-8: Bunnen ved stasjon AU1 like nord for kaianlegget i Område Figur 4-1: Område 1 med prøvestasjoner... Figur 4-2: Kartskisse som viser de 3 delområdene i Område Figur 4-3: Område 2 med prøvestasjoner Figur 4-4: Område 3 med prøvestasjoner... 1 Figur 7-1: Området definert som forurenset areal i Område Figur 7-2: Tiltaksområde Alternativ 1 og Alternativ 2 i henhold til risikovurderingen Figur 7-3: Tiltaksområde Alternativ A Figur 7-6: Forurenset areal Område Tabelliste Tabell 2-1: Antall innsamlede prøver ved supplerende undersøkelser i Tabell 2-2: Analyserte transekt av prøvene... 3 Tabell 4-1: Oversikt over forurensningssituasjonen (2007) for Område Tabell 4-2: Delområder i Område Tabell 4-3: Resultater Trinn 1 for Rambøvika, Hovedkaia og Djuphola Tabell 4-4: Oversikt over forurensningssituasjonen (2007) for Område Tabell 7-1: Tiltaksalternativer. Gjelder sedimenter i topplaget 0-20 cm... 2 Tabell 7-2: Grovt mengdeestimat for PCB7 ved alternative tiltaksområder, Område Tabell 11 1: Oversikt over tiltaksmetoder Tabell 12 1: Framdriftsplan Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20 - xv -

25

26

27 UGRADERT 1 Bakgrunn Siden 199 er det gjennomført flere omfattende undersøkelser av miljøtilstanden ved Ramsund Orlogsstasjon (ROS) både av sjøbunnssedimenter, grunnvann, samt forurenset grunn på land. Resultatene fra undersøkelsene har vist at sedimentene utenfor ROS er til dels sterkt forurenset av polyklorerte bifenyler (PCB) og tributyltinn (TBT), spesielt i området utenfor Hovedkaia. I tillegg er det påvist innhold av PCB i biota fra Ramsundet. På grunnlag av påviste forurensningskonsentrasjoner innførte Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) kostholdsråd i 2000 som fraråder konsum av fisk og annen type sjømat fanget i Ramsund. I 2002 ble det i tillegg innført forbud mot omsetning av fisk og skalldyr fra det samme området. Tidligere forurensning på land var sannsynligvis den viktigste kilden til forurensning av sjøbunn og biota i Ramsundet. Ved utgangen av 2006 var det gjennomført tiltak ved alle kartlagte lokaliteter med forurenset grunn på land ( stk.) /1, 2/. I 200 ble Forsvarsbygg pålagt av Statens forurensningstilsyn (Nå Klima- og forurensningsdirektoratet - Klif) å gjennomføre supplerende undersøkelser i sjø, samt å fremlegge en samlet tiltaksplan for miljøopprydding /14/. Tiltaksplan for opprydding i sjø skal være godkjent av Klif innen utgangen av 2009, og frist for å gjennomføre nødvendige oppryddingstiltak er satt til utgangen av I henhold til pålegget fra Klif skal det gjennomføres tiltak som stanser spredning av miljøgifter til vannmassene og reduserer opptak i organismer til et minimum. Klif vil ha som langsiktig forvaltningsmål for vannforekomsten at den oppnår god nok tilstand til at det ikke lenger er behov for kostholdsråd. Det vil si at fjordområdet skal ha en miljøkvalitet som sikrer at miljøgifter ikke gir negative biologiske effekter eller har andre negative virkninger på økosystemet. Tiltaksplanen skal bl.a. inneholde forslag til tiltakskriterier (akseptable restkonsentrasjoner) for å oppnå målet med oppryddingen. Tiltaksplanen skal videre beskrive valgte løsninger med forurensningsbegrensede tiltak, fremdrift, kontroll og overvåking under og etter tiltaksgjennomføring. I tillegg skal eventuelle tiltak for å hindre forurensningsspredning under tiltaksgjennomføringen beskrives. Tiltaksplanen gir også en vurdering av datagrunnlaget. Som grunnlag for tiltaksplanen for miljøopprydding på sjø, har Multiconsult AS på oppdrag av Forsvarbygg Futura utført supplerende miljøgeologiske undersøkelser av sjøbunnssedimenter og biota i Ramsund /3/. På bakgrunn av disse supplerende undersøkelsene ble det utført en risikovurdering av forurenset sediment ihht. Klifs veileder TA-2230/2007 /4/. Rapporten ble oversendt Mattilsynet for ny vurdering av gjeldende kostholdsråd i Mattilsynet konkluderte med at det gjeldende kostholdsrådet for Ramsund ikke kan oppheves på bakgrunn av de resultater som er tilgjengelige i rapporten (vedlegg A). Forsvarsbygg Futura har videre engasjert Multiconsult AS til å utarbeide tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Ramsund. Tiltaksplanen presenteres i foreliggende rapport. Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20-1 -

28 UGRADERT 2 Utførte undersøkelser Miljøundersøkelsene ble innledet av NIVA i 1994 // med innsamling av sedimentprøver i Ramsund i forbindelse med Klifs Handlingsplan for opprydding av deponier med spesialavfall, forurenset grunn og forurensede sedimenter. Analyseresultatene viste en svakt forhøyet konsentrasjon av tungmetaller og en markert forurensning av polyklorerte bifenyler (PCB). Videre undersøkelser for å kartlegge omfanget av forurensning av sjøbunnssedimentene ble utført i flere runder (1996 /6/, 1998 /7/, 2000 /8/ og 2001 /9/) av Det Norske Veritas (DNV). Resultatene fra undersøkelsene viste at sedimentene utenfor ROS var til dels sterkt forurenset av PCB og TBT, spesielt i området utenfor Hovedkaia. I tillegg ble det påvist innhold av PCB i biota fra Ramsundet. Siden 1997 har det vært gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge forurensede lokaliteter på land. Ved utgangen av 2006 var det gjennomført tiltak ved alle kartlagte lokaliteter ( stk.) med forurenset grunn på land /1, 2/. I gjennomførte Multiconsult supplerende miljøundersøkelser av sjøbunnsedimenter og biota ved ROS. På grunnlag av dette ble det foretatt en risikovurdering av forurenset sediment /3/. I tillegg ble det gjennomført strøm- og turbiditetsmålinger ved 11 stasjoner i Ramsundet. På bakgrunn av de tidligere undersøkelsene var undersøkelsesområdet i Ramsund på forhånd inndelt i 3 områder; Område 1, Område 2 og Område 3. Høyest forurensningsgrad var tidligere påvist i området rundt Hovedkaia (Område 1) samt i det sørlige området ved Biskaya (Område 3). I det midtre området (Område 2) var det ikke påvist forurensning høyere enn tilstandsklasse II. For nærmere beskrivelse av områdene vises det til Multiconsult-rapport nr / Futura rapport nr. 13/2009 /3/. Tabell 2-1 viser antall innsamlede prøver i i områder grunnere og dypere enn kote minus 20 i de tre delområdene. Områder grunnere enn 20 m vanndybde kan være påvirket av skipsanløp med hensyn på oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter /4/. Tabellen viser også antall innsamlede prøver fordelt på ulike transekt (prøvedybde) av prøven. Tabell 2-1: Antall innsamlede prøver ved supplerende undersøkelser i Overflateprøver Dypere prøver SUM prøve- Område Vanndybde 0-/0- cm - cm -20 cm > 20 cm stasjoner Område 1 <20 m 90/ (1,08 km 2 ) >20 m 73/ Område 2 <20 m 21/ (2,26 km 2 ) >20 m 4/ Område 3 <20 m 34/ (0,41 km 2 ) >20 m 37/ Totalt (3,7 km 2 ) Tabell 2-2 gir en oversikt over antall analyserte prøver for ulike parametere i områder grunnere og dypere enn kote minus 20 i de tre delområdene. Tabellen viser også antall analyserte prøver fordelt på ulike transekt (prøvedybde) av prøven. Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20-2 -

29 UGRADERT Tabell 2-2: Analyserte transekt av prøvene (prøvedybder/sedimentdybder). Omr. 1 Omr. 2 Omr. 3 Område PCB TBT Metaller Vanndybde 0-/ cm >20 cm 0- cm -20 cm >20 cm 0- cm cm cm < 20 m 98/ >20 m 1/ < 20 m 16/ >20 m 6/ < 20 m 38/ >20 m 44/ For å dokumentere sjøbunnens tilstand med hensyn til bunnforhold (bl.a. sedimenttype, steiner/blokk, berg i dagen, skrot samt fordeling av fauna - artssammensetning) ble det gjennomført ROV-undersøkelser (Remotely Operated underwater Vehicle) høsten 2008 av Novatek AS //. Alle foto og video-opptak er koordinatfestet. Video-opptakene viste en del skrot i området foran Hovedkaia samt større stein/blokk og muligens berg i dagen. Visuelle observasjoner av sedimentene som vist i sedimentkartet (tegning nr ) samsvarer godt med observasjoner fra video-opptakene fra ROVundersøkelsen. Det er ikke utført ROV-undersøkelser i området øst og nord for Hovedkaia som vist på tegning Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20-3 -

30 UGRADERT 3 Lokalitetsbeskrivelse. Bunnforhold Ramsund ligger i Tjeldsund kommune i Nordland fylke, mellom fastlandet i øst og Tjeldøya i vest, se Figur 3-1 og oversiktskartet på tegning nr Det aktuelle området består av et 4, km langt kanalformet sund med hovedretning sør-nord. Sundet forbinder Ofotfjorden i sør med Tjeldsundet i nord. N Tjeldsundet Ramsundet Ofotfjorden Figur 3-1: Oversiktskart der Ramsundet er markert med rød sirkel (kilde: Ved inngangen til Ramsund i sør er det en terskel på ca. kote minus 13-1 m, og mot nord er det en terskel på ca. kote minus 3 m. Maks vanndybde er nesten 70 m omtrent midt i sundet (Figur 3-2). På det smaleste er Ramsund ca 0, km bredt. Det genereres en del overflatestrøm når tidevannet strømmer gjennom Ramsund fra Ofotfjorden til Tjeldsundet. Det foregår en netto vanntransport i nordlig retning. Området i Rambøvika (nord) er forholdsvis grunt med vanndyp fra kote 0 til minus. Vanndybden inne ved Hovedkaia er ca. 8- m med gradvis økende vanndybde mot sørvest. Bunnkote 60 m går ca. 40 m sør for hovedkaia. Videre sør mot Biskaya blir det grunnere igjen med maksimal vanndybde på ca. kote minus 2 midt i sundet. Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20-4 -

31 UGRADERT Figur 3-2: Sjødybder i Ramsundet. Figuren viser i tillegg hvor ROV-bildene (Figur 3-3 til Figur 3-6 og Figur 3-8) er tatt. Bunnforhold Område 1 Novatek AS har gjennomført ROV-undersøkelser i Område 1 og 3 i Ramsund (tegning og -30). Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20 - -

32 UGRADERT ROV-undersøkelsen viser at bunnen utenfor Hovedkaia i Område 1 og videre utover i sundet, består av sandig - grusig materiale med innslag av stein // (Figur 3-3 og Figur 3-4). Det er også registrert partier med bart berg eller store blokker. Figur 3-3: Sand, grus og stein i området ved ca. 1 m vanndyp foran Hovedkaia, nordlig del. Figur 3-4: Sand, grus og stein samt litt skrot ved ca. 1 m vanndyp i området foran Hovedkaia, sørlig del. Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20-6 -

33 UGRADERT I grunne områder, for eksempel i Rambøvika, er bunnsedimentene dominert av sand og grus, noe som indikerer bølge- og strømpåvirket sjøbunn hvor erosjon dominerer. I dypere områder (> kote minus 30) er det dominerende mudderbunn (sandig silt/leire), med varierende og flekkvis veksling mellom grovere sand/grus og stein. Det ble observert et tynt dekke av dy/mudder (Figur 3-) i dypere områder. Sjøbunnen preges av bunnfall av sedimenter. Registrering av bunnforhold under feltarbeidet samsvarer med ROV-undersøkelsene (jfr. tegning 7600-). Figur 3-: Bunnen ved stasjon AF21 med vanndybde over 6 m i Område 1. Ut fra videoopptakene fra ROV-undersøkelsen ble det stedvis observert mye skrot på bunnen foran Hovedkaia med alt fra jernskrap, gamle fortøyninger, noen tomme oljefat, et og annet bildekk til badekar og annet husgeråd (Figur 3-6). Det ble registrert mest skrot ned til kote minus 20. Mengden skrot avtar med dypet og avstand fra kaia, men også på 60 m vanndyp ble det registrert skrot. Figur 3-7 gir en oversikt over fordeling av skrot foran Hovedkaia hvor mye skrot anslås til mer enn 20 % og mindre skrot anslås tilsvarende mindre enn 20 % skrot. Da det ikke foreligger ROV-bilder fra området bak og nord for Hovedkaia (Figur 3-7) er det usikkert hvorvidt sjøbunnen også her inneholder skrot. Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20-7 -

34 UGRADERT Figur 3-6: Stein, blokk (betong) og skrot ved nesten 2 m vanndyp i området foran Hovedkaia. Figur 3-7: Skisse som viser fordeling av skrot i området ved Hovedkaia. Mye skrot anslås til mer enn 20 % og mindre skrot anslås tilsvarende mindre enn 20 % skrot. Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20-8 -

35 UGRADERT Videoopptakene viser at marin fauna blant annet består av skjell, fjæremark, sjøgress/tang, sjøstjerner, sjøanemoner og rød flatruggel i tillegg til fisk. Bunnforhold Område 3 Område 3 er dominert av sandbunn med stein (Figur 3-8). På sjøbunnen ved kaianlegget i Biskaya er det registrert blant annet ankerfester, slanger/kabler, bildekk og tauverk. Videoopptaket fra ROV en viste marin fauna bestående av skjell, sjøstjerner, sjøanemoner, kråkeboller og tang i tillegg til fisk. Figur 3-8: Bunnen ved stasjon AU1 like nord for kaianlegget i Område 3, på ca. 12 m vanndyp. Det ble analysert for innhold av totalt organisk karbon (TOC) i til sammen 36 prøver fra alle tre delområdene. Det er generelt ingen sammenheng mellom kornstørrelse og organisk innhold. Det ble utført mudring ved hovedkaia tidlig på 90 tallet og disse massene ble dumpet i Ramsundet (Djuphola) etter tillatelse fra Fylkesmannen i Nordland. Det har ikke vært mulig å fremskaffe dokumentasjon på dette arbeidet. Det er derfor usikkert om det i forbindelse med utbygginger eller lignende er utført utfylling eller mudringsarbeider som kan ha medført omlagring av sedimentene, og som på den måten kan medføre at dypereliggende sedimentlag er mer forurenset enn det som er kartlagt i overflatelaget. Dette gjelder spesielt i området nord for Hovedkaia hvor undersøkelsene er begrenset til de øvre cm av sjøbunnen. Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20-9 -

36 UGRADERT 4 Beskrivelse av forurensningssituasjonen Tidligere virksomhet ved Orlogsstasjonen antas å være kilde til den påviste forurensningen på land og på sjøbunnen utenfor. Av den grunn har det siden 1997 vært gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge forurensede lokaliteter på land. Sommeren 200 iverksatte Forsvarsbygg sanering av forurenset grunn ved Avfallsdeponi Biskaya, Fatpressa Biskaya, Deponi Mellomlager (nord for Fatpressa), Stasjonsområdet/ Verkstedsområdet (ved Hovedkaia) samt sørøst i Rambøvika /1, 2/(Figur 3-2). For en mer utfyllende beskrivelse av forurensningssituasjonen vises det til Multiconsult rapport nr / Futura rapport nr. 13/2009 /3/. 4.1 Sjøbunnssedimenter Område 1 I Område 1 (Figur 4-1) ble 19 prøver analysert for innhold av tungmetaller (Tabell 2-2). Det ble påvist innhold av bly og kobber tilsvarende dårlig miljøkvalitet (tilstandsklasse IV) i én stasjon ved Hovedkaia og sink tilsvarende moderat miljøkvalitet (klasse III) i én prøve fra Djuphola. N Figur 4-1: Område 1 med prøvestasjoner i rutenett 60x60 m. Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20 - -

37 UGRADERT 321 prøver (212 overflateprøver) ble analysert for innhold av PCB 7 og 127 prøver (6 overflateprøver) for innhold av TBT i Område 1. Tabell 4-1 gir en oversikt over forurensningssituasjonen med tilstandsklasser for Område 1 fra undersøkelsen i Høyest innhold av organiske miljøgifter ble påvist i sedimentene (0-20 cm) ved Hovedkaia og nordover mot Rambøvika, nedstrøms massedeponiene Rambøvika nord og Rambøvika syd. Den geografiske fordelingen av PCB 7 i klasse III-IV viser at det særlig er topplaget av sedimentene (0-/0-20 cm) i området ved Hovedkaia og nordover mot Rambøvika, nedstrøms massedeponiene Rambøvika nord og Rambøvika syd, som er forurenset. Det er også påvist forurensing av PCB 7 tilsvarende tilstandsklasse III-IV på vanndyp > 30 m i området sør for Hovedkaia. For TBT er det i hovedsak topplaget (0- cm) i området utenfor Hovedkaia og ned til kote minus som viser høyest forurensningsgrad (klasse III-V). Miljøtilstanden tilsvarer god til moderat (klasse II-III) for TBT i sedimentet på > 20 m vanndyp. Det ble ikke påvist forurensning i noen av de 19 analyserte prøvene fra dypere transekt enn 20 cm sedimentdybde. I topplaget (0- cm) er det for metallene påvist moderat til dårlig miljøtilstand av kobber og bly (klasse III-IV) i 1 prøve ved Hovedkaia, og sink (klasse III) i 1 prøve fra dypere områder. Tabell 4-1: Oversikt over forurensningssituasjonen med tilstandsklasser for Område 1 fra undersøkelser i Antall analyserte prøver i parentes. Parameter PCB TBT 7 Kobber Bly Vanndybde Topplag (0-20 cm) Tilstandsklasse sedimentprøver Dypere transekt (> 20 cm) Merknad <20 m I-IV* (131) I (4) Ved Hovedkaia og nedstrøms massedeponiene Rambøvika nord og syd. >20 m I-IV (171) I (1) Området sør og sørvest for Hovedkaia. <20 m I-V (7) I (1) Området rundt Hovedkaia og ned til kote minus m. Mest i overflatelaget (0- cm). Området sør og sørvest for Hovedkaia mot det >20 m I-III (66) I-II (3) dypeste området i Ramsund. Gjelder kun overflatelaget (0- cm). <20 m I-IV (11) - Gjelder kun 1 prøve fra overflatelaget (0- cm) i området ved Hovedkaia. >20 m I-II (8) - <20 m I-II (11) - Gjelder kun 1 prøve fra overflatelaget (0- cm) >20 m I-III (8) - i området sør for Hovedkaia mot det dypeste området i Ramsund. * = tilstandsklasser /11/ Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/

38 UGRADERT I Område 1 er det påvist PCB 7 -konsentrasjoner inntil 68 µg/kg TS. Risikovurderingen indikerer at forurensningen ikke er jevnt fordelt over Område 1. Øvre og nedre grense av Klifs tilstandsklasse III (moderat miljøkvalitet) for innhold av PCB 7 i sedimenter spenner fra 17 til 190 µg/kg TS, dvs. et intervall på totalt 173 µg/kg TS. Til sammenligning er intervallet mellom nedre grense for bakgrunnsverdi (klasse I) og øvre grense for god miljøkvalitet (klasse II) på 17 µg PCB/kg TS. For å få en mer nyansert beskrivelse av forurensningssituasjonen er tilstandsklasse III (moderat miljøkvalitet) av den grunn inndelt i tre intervaller i de etterfølgende vurderingene, dvs. nedre (17-74 µg/kg), midtre ( µg/kg) og øvre del ( µg/kg) jfr. figur 3-6 i Multiconsult rapport / Futura rapport 13/2009 /3/. Inndelingen viser at området rundt Hovedkaia er mer forurenset og har høyere innhold av PCB 7 i sedimentene enn områder som ligger lenger fra kaia og ved større vanndybde selv om disse er innenfor samme tilstandsklasse. Ved å dele området inn i 3 mindre delområder ut fra ulike sedimentegenskaper, forurensningsgrad, strømforhold, arealbruk og lignende, viste risikovurderingen at det i hovedsak er sjøbunnen rundt Hovedkaia som utgjør den største risikoen ( Figur 4-2). Tabell 4-2 beskriver delområdene Hovedkaia, Rambøvika, og Djuphola i Område 1. En mindre del av det undersøkte området inngår ikke i noen av delområdene (jfr. Figur 4-2). I disse stasjonene er det ikke påvist forurensning og de er av den grunn ikke vurdert med hensyn til forurensningssituasjonen i delområdene. Rambøvika Hovedkaia N Djuphola Figur 4-2: Kartskisse som viser de 3 delområdene Rambøvika, Hovedkaia og Djuphola i Område 1. Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/

39 UGRADERT Tabell 4-2: Delområder i Område 1. Avgrensning Rambøvika Hovedkaia Djuphola Området i nordvest. Fra kote +1 i nord til kote minus 20 i sør. Avgrenses i øst mot delområdet Hovedkaia. Østlig område. < Kote minus 30 i vest, elva i sørøst og ved nordenden av ROS. Sørvestlig område. > Kote minus 30 Areal (ca.) m m m2 Egenskaper Forurensning Hovedsaklig sandig gruntområde. Påvirket av tidevannstrøm. Påvist forurensning av PCB (nedre del av klasse III). Toksisitetstester viste veksthemmende effekter (sedimentekstrakt) for én av to stasjoner i dette området. Stedegne o-skjell inneholder ikke PCB over tilstandsklasse II. Flyndre og torsk med og uten innhold av PCB kan også streife til Rambøvika. Stor betongkai med flere mindre kaier og flytebrygger innenfor samme området. 11 % finstoff (< 63 µm). Høyest grad av forurensning både mht bly og kobber (tilstandsklasse IV), PCB (klasse III-IV) og TBT (klasse III-V). Toksisitetstester viste veksthemmende effekter (sedimentekstrakt) for én av to stasjoner i dette området. Påvist innhold av PCB i lever og filet av torsk og flyndre. Dypeste området i Ramsund. Høyere innhold av finstoff. Ikke påvirket av skipstrafikk eller tidevann. Påvist forurensning av PCB (nedre del av tilstandsklasse III og klasse IV i én stasjon) og TBT (klasse III). Veksthemmende effekter (sedimentekstrakt) ikke påvist i toksisitetstester fra fem stasjoner i dette området. Torsk med og uten innhold av PCB kan også streife til Djuphola. Resultatene fra Risikovurderingens Trinn 1 er vist i Tabell 4-3. Tungmetallene er ikke tatt med da det kun er påvist sink i tilstandsklasse III ved én stasjon i Djuphola. Tabell 4-3: Resultater Trinn 1 for Rambøvika, Hovedkaia og Djuphola. Forutsetninger Rambøvika Hovedkaia Djuphola Gjennomsnittskonsentrasjoner i sedimentene lavere enn grenseverdien for Trinn 1 OK Ikke OK OK Ingen enkeltkonsentrasjoner over 190 µg/kg for PCB 7 OK AD11 og AE12 Stasjon AG19 Ingen enkeltkonsentrasjoner over 70 µg/kg for TBT OK Mange stasjoner > 70 µg/kg OK Gjennomsnittskonsentrasjoner for toksisitetstestene er lavere enn grenseverdien for økotoksisitet Stasjon W8 Stasjon AC OK Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/

40 UGRADERT Gjennomsnittskonsentrasjonene for TBT og PCB 7 er lavere enn grenseverdien for Trinn 1 både for Rambøvika og Djuphola, men høyere enn grenseverdien for området ved Hovedkaia. I Rambøvika overskrider gjennomsnittskonsentrasjonen av to toksisitetstester grenseverdien for økotoksisitet (påvist TU = 0,6 l/g mot grenseverdi på 0, l/g) og i Djuphola er det påvist én prøve (AG19) med PCB-konsentrasjon i klasse IV (226 µg/kg). Delområdene Rambøvika og Djuphola kan derfor ikke helt friskemeldes med hensyn til økologisk risiko på grunn av påvist innhold av PCB 7 i sedimentene. Resultatene viser likevel at forurensningen i delområdene Rambøvika og Djuphola er begrenset, og at disse delområdene har lavere forurensningsgrad enn området ved Hovedkaia. Den videre tiltaksvurderingen vil ut fra disse resultatene konsentreres om området ved Hovedkaia. For Område 1 viser testene at sedimentekstrakt fra stasjonene AC og W8 hadde høyere toksisitet enn grenseverdien for Trinn 1 i Klifs risikoveileder /4/. Stasjon AC ligger ved Hovedkaia og stasjon W8 ligger nordvest for Hovedkaia. Ved Hovedkaia har sedimentene et høyt innhold av organiske miljøgifter (PCB7 i tilstandsklasse IV og TBT i klasse V i henhold til Klifs veileder /11/). Det er påvist innhold av organiske miljøgifter (PCB 7 og TBT i klasse III) i sedimentene nær stasjon W8. De øvrige prøvene (7 stk.) viste ikke toksiske effekter. Disse ble samlet inn i områder med varierende forurensningsgrad (tilstandsklasse I til III) for innhold av PCB Område 2 Ingen av prøvene i Område 2 (Figur 4-3) viste innhold av organiske miljøgifter eller metaller (unntatt Hg) over Klifs tilstandsklasse II i noen av prøvene. 32 prøver ble analysert for innhold av PCB 7, 13 prøver for innhold av TBT og 14 prøver med hensyn på metaller. I Område 2 viste ingen av prøvene ( stk.) toksiske effekter. Figur 4-3: Område 2 med prøvestasjoner i rutenett 180x180 m. Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/

41 UGRADERT Område 3 Det ble ikke påvist innhold av metaller over Klifs tilstandsklasse II i noen av de analyserte prøvene (12 stk.) i Område 3 (Tabell 2-2 og Figur 4-4). Tabell 4-4 gir en oversikt over forurensningssituasjonen med tilstandsklasser for Område 3 fra undersøkelsen i prøver (82 overflateprøver) ble analysert for innhold av PCB 7. Det ble påvist PCB 7 - innhold tilvarende moderat miljøkvalitet (klasse III) i prøver mens én prøve viste dårlig miljøkvalitet (klasse IV). Innhold av PCB 7 i sedimentene ble i hovedsak påvist nord og sør for kaianlegget, samt utenfor den tidligere avfallsfyllingen i Biskaya. TBT ble påvist i klasse III i 3 av 9 overflateprøver og i klasse IV i én prøve ved kaianlegget i Biskaya. Det ble ikke påvist forurensning i analyserte prøver fra sedimentlag dypere enn cm. Biskaya Figur 4-4: Område 3 med prøvestasjoner i rutenett 60x60 m. Tabell 4-4: Oversikt over forurensningssituasjonen med tilstandsklasser (I-V) /11/for Område 3 fra undersøkelser i Antall analyserte prøver i parentes. Parameter Vanndybde Tilstandsklasse sedimentprøver Topplag (0- cm) Dypere transekt (- cm) Merknad PCB 7 <20 m I-IV* (38) I () Nord og sør for kaianlegget og utenfor avfallsdeponiet i Biskaya mot Vargneset. >20 m I-IV (61) I (17) Nord og sør for kaianlegget og utenfor avfallsdeponiet i Biskaya mot Vargneset. TBT <20 m I-IV (6) I (1) Nord for og i front av kaianlegget i Biskaya. >20 m I-III (3) I (2) Utenfor avfallsdeponiet i Biskaya mot Vargneset. Metaller <20 m I-II (7) - Ikke påvist >20 m I-II () - Ikke påvist * = tilstandsklasser /11/ Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/20-1 -

42 UGRADERT Forhøyet toksisitet av porevannet ble påvist i prøven fra stasjon AR62 mellom Vargneset og Biskaya i Område 3. Det er usikkert om prøven er påvirket av den tidligere avfallsfyllingen i Biskaya, som nå er fjernet, eller om prøven er påvirket av det kommunale slamdeponiet som er lokalisert på Vargeneset, Tjeldøy. I følge Tjeldsund kommune ble slamdeponiet etablert på 1990-tallet som deponi for slam fra private husholdninger. Forsvarsbygg har observert tømming av oljeholdig slam i dette deponiet, som også er dokumentert ved prøvetaking (pers. med. Vidar Ellefsen, 2009). Etter våre opplysninger er slamdeponiet enda i drift (kilde: Tjeldsund kommune). Påvist forurensning av sedimentene i Område 3 er svært spredt. Sedimentene fra stasjonene nord for AR62 har varierende innhold av PCB 7 (klasse II, III og IV), mens prøvene øst, vest og sør for AR62 har PCB innhold tilsvarende bakgrunnsnivå (klasse I). Det ble ikke påvist toksiske effekter i de øvrige prøvene ( stk.) fra Område Biota Det ble påvist innhold av PCB 7 i lever og filet av fisk utenfor Hovedkaia i Område 1 og utenfor Biskaya i Område 3, samt i stedegne blåskjell fra kaianlegget i Område 3. Høyest innhold av PCB 7 (klasse IV) ble påvist i filet fra flyndre fanget ved Hovedkaia. I Rambøvika ble det ikke påvist innhold av PCB 7 over Klifs grenseverdi i stedegne o-skjell. Innhold av PCB7 i filet og lever av torsk ved Hovedkaia har avtatt siden Gjennomsnittskonsentrasjonen for innhold av PCB 7 i torskelever (7 individer) i 2008 er mer enn ganger lavere enn innhold påvist i blandprøven (7 individer) fra Det var ingen sammenheng mellom innhold av PCB 7 og alder, vekt, lengde og kjønn på torskene. Også når det gjelder innhold av PCB7 i skjell er det en klar nedadgående tendens gjennom de siste år. De siste års undersøkelser har imidlertid vist at det er lite stedegne blåskjell i Ramsund /3,6,7,8,9/. Utsatte blåskjell er ikke en like god miljøindikator som stedegne skjell. 4.3 Vurdering av datagrunnlaget Undersøkelsene har bestått i innsamling av sedimentprøver fra 427 stasjoner over et areal på 3,7 km 2 (jfr. Tabell 2-1). Av dette er det analysert på 199 overflateprøver (0- cm), 270 prøver fra det bioaktive laget (0- cm) i Område 1 og 6 overflateprøver (0- cm) i Område 3. I henhold til Klifs veileder for risikovurdering /4/ og bakgrunnsdokumentet /12/ skal hver stasjon maksimalt representere et areal på.000 m 2 for områder grunnere enn 20 m og et areal på m 2 for områder dypere enn 20 m. I Område 1 og 3 i Ramsund er det tatt ca. én prøve pr..700 m 2, mens det i Område 2 er tatt ca. én prøve per m 2 (jfr. Tabell 2-1). I Område 2 er det dermed tatt færre prøver enn anbefalt i veilederen, men verken i tidligere undersøkelser eller i undersøkelsen fra 2007 er det påvist innhold av analyserte miljøgifter over Klifs grenseverdi for økologisk risiko i noen av prøvene. Prøvene er tatt som stikkprøver jevnt fordelt over området, og siden ingen av prøvene gir indikasjoner på forurensning, anses prøveantallet som tilstrekkelig til å gi en beskrivelse av forurensningssituasjonen. Alle innsendte prøver ble analysert for innhold av PCB 7 (jfr. Tabell 2-2). I tillegg ble utvalgte prøver fra hvert område analysert for innhold av TBT og tungmetaller, unntatt kvikksølv (Hg). Forsvarsbygg hadde på forhånd bestemt at undersøkelsene ikke skulle omfatte Hg og PAH ut fra resultatet av tidligere undersøkelser. Noen prøver fra hvert område ble også analysert for innhold av finstoff (silt og leire), totalt organisk karbon (TOC), samt organisk materiale ved glødetapsmetode. Forsvarsbygg Futura rapportnr 142/