Tidsskrift for. kognitivterapi. nr 2 årgang 13 JuLi norsk forening for kognitiv terapi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidsskrift for. kognitivterapi. nr 2 årgang 13 JuLi 2012. norsk forening for kognitiv terapi"

Transkript

1 KT Tidsskrift for kognitivterapi nr 2 årgang 13 JuLi 2012 norsk forening for kognitiv terapi

2 Tidsskrift for Kognitiv Terapi 2/2012 Redaksjonelt 4 Hinder for å implementere kognitiv terapi 6 Kognitiv terapi i fri dressur 14 Fra sammenbrudd til gjennombrudd på NFKT-seminar i Lisboa 20 Redaksjon Redaktør Arne Repål Redaksjonskomité Tonje W. Kennair Bidrag for 2012 sendes Redaktør Arne Repål Psykiatrien i Vestfold HF P.B. 2267, 3103 Tønsberg Tlf E-post: Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november. NFKTS leder Torkil Berge NFKT Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a, 3512 Hønefoss Telefon: E-post: Bankgiro nr Erfaringsseminar i kognitiv miljøterapi 22 Lederen har ordet 25 Annonse 27 foto: arne repål 2 3

3 Redaksjonelt: Veier inn, veier ut REDAKSJONELT Veier inn, veier ut Arne Repål En kognitiv holdning kan brukes til så mangt. Som det burde fremgå av reportasjen fra foreningens årlige utenlandsfaglige samling i Portugal, inneholder den kognitive verktøykassen også mangt som terapeuter kan ha nytte av i forhold til sitt eget liv. For meg er den blitt som verktøyskrinet i boden, litt rotete og uoversiktlig, men leter jeg rundt, finne jeg som regel noe jeg kan bruke. Det hender jeg bruker et verktøy til annet enn hva det er ment for. Med litt improvisasjon går det som regel greit. Det hender jeg står fast. Det går som regel også greit. Som regel. Nyttig verktøy Følelser er en vesentlig del av oss. Når vi skal gjøre opp regnskap over vårt liv, er det neppe den rasjonelle delen av oss som vil veie tyngst. Den er da også en litt oppskrytt egenskap. Våre valg og våre holdninger er langt mindre kunnskapsbaserte enn vi liker å tro. Bevissthet om egne tanker og bruken av kognitive endringsteknikker er likevel nyttige verktøy når det stormer som verst. Som teltet på sletten gir det ly. Som kompassnålen kan det vise vei. Som lykten kan det få oss til å se det som var skjult i mørket. I hverdagen er det naturlig å flykte fra egne tanker. Det er mange måter å gjøre det på: se en film, lese en bok, løse kryssord, reise; «Ways of Escape», som Graham Greene kalte det. Det fungerer som regel bra selv for den som aldri har snakket med en kognitiv terapeut eller lest en selvhjelpsbok. Egen sårbarhet Kunnskap om egen sårbarhet kan brukes til å forebygge. Det gjelder på de fleste områder av livet hvor følelser er involvert. Det handler om å prøve å holde på kontrollen, skape struktur, ikke bli fanget i negative spiraler. Det har sine fordeler, men baksiden av medaljen er at man for å opprettholde kontrollen også risikerer å miste kontakten med viktige sider av seg selv. Det er kanskje en litt sent ankommet erkjennelse, men erkjennelser har det med først å komme når de kommer. En gang trodde jeg bevissthet om egen kognisjon kunne brukes til å kontrollere forelskelse. Det tror jeg fortsatt, om man kjemper lenge nok. Men landskapet som åpenbarer seg når tåken har lettet, kan føles nokså ensomt for den som har vandret der en stund. Så kanskje har Leonard Cohen rett: «There ain t no cure for love»? Eller Lars Winnerbäck når han synger: Det sägs att kärlek lovar stort men håller tunt Du kan kalla det förnuft men aldrig sunt Det är sagt av nån stackare som aldrig ramlat runt Med dig, med dig, med dig Alt til sin tid Der det finnes veier inn, finnes det som regel også veier ut. Kanskje skal man noen ganger likevel velge å bli i følelsen, selv om all fornuft sier gå; dette kommer til å smerte. Så hva er poenget, utover det dulgte? Vi skal passe oss for å bruke kognitive teknikker i utide. Det kognitive verktøyskrinet må brukes med moderasjon. Noen ganger skal det gjøre vondt. Det er bare livet som er på besøk. For å si det med Fernando Pessoa: «Jeg har lyst på tårer.» Det skal ingen kognitive teknikker få lov til å gjøre noe med. Som dere skjønner, ble enkelte av oss nokså beveget av stedet, maten, fadosangen og samværet. Dere kan lese mer om fagsamlingen i Portugal i dette nummeret av tidsskriftet. Der finner dere også en artikkel av Beate Winther, som utfordret sin egen taleangst og holdt fordrag om «Hvordan bli sin egen kognitive terapeut». Implementering av nye behandlingsmetoder er et viktig tema, og fokus for fagartikkelen i dette nummeret. Jeg avslutter med nok et sitat fra Fernando Pessoa: «Jeg tror min dype følelse av uforenelighet med andre mennesker har sitt utspring i det faktum at folk flest tenker med følelsene mens jeg føler med tankene». God lesning og god sommer til dere alle! n 4 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

4 Hindringer for å implementere kognitiv terapi Hindringer for å implementere kognitiv terapi Marit Grande, Jan Ivar Røssberg, Kristine Gjermundsen, Knut Taraldsen og Torkil Berge Klinisk forskning bidrar kontinuerlig til ny og bedre kunnskapsbasert behandling for pasienter med en psykoselidelse. Kognitiv terapi har gjennom mange kliniske studier vist seg å være en nyttig behandlingsmetode for mange pasienter. Vi trenger imidlertid mer kunnskap om hvordan denne tilnærmingen skal integreres i ordinær klinisk praksis. For å sikre optimale rammer for god opplæring og praksis i forbindelse med et opplæringsprogram i kognitiv terapi ved psykose, ønsket vi å få mer kunnskap om faktorer som kan hindre bruken av metoden i ordinær klinikk. I starten av utdanningen spurte vi kursdeltagerne om hva de tror vil være hindringer for å implementere metoden i deres praksis. Resultatene viser at de i moderat til liten grad tror det vil oppstå hindringer for å bruke kognitiv terapi i egen praksis. Gap mellom kunnskap og praksis Det er et paradoks at det ofte er et stort gap mellom kunnskap om hva som er effektive behandlingsmetoder, og hvilke metoder som tas i bruk i klinisk praksis. I de tilfellene hvor dokumentert effektive behandlingsmetoder brukes, er det ofte ukjent i hvilken grad den utføres etter forutsetningene, og hvilken effekt den har for pasientene. Klinisk forskning har gitt kunnskap om virksom psykosebehandling. Likevel tar det ofte flere år før en metode som har vist seg å være effektiv i en forskningsklinikk, blir integrert i helsevesenet og rutinemessig tilbudt pasienter. Kognitiv terapi ved psykose er et eksempel på en behandlingsmetode som er anbefalt, men som sannsynligvis er lite brukt i klinikken. Til tross for at engelske kliniske retningslinjer for psykosebehandling anbefaler kognitiv terapi, viser studier fra England at under halvparten av pasientene fikk tilbud om slik behandling (Berry & Haddock, 2008; NICE, 2009). Implementering Implementering er bindeleddet mellom forskning og klinisk praksis, og handler om hvordan kunnskapsbaserte metoder integreres i ordinær klinikk. Et viktig spørsmål er hvordan resultater fra forskningen på en mest mulig effektiv måte skal tas i bruk og tilbys pasientene. I løpet av de siste tiårene er derfor forskning på hvordan man skal implementere kunnskapsbaserte metoder, blitt et eget forskningsfelt. Det er mange ulike faktorer som påvirker hvorvidt en metode blir implementert med god kvalitet i klinisk praksis. For det første vil det variere i hvilken grad organisasjonen er forberedt på, og mottakelig for, å innføre («readiness»). Det har blant annet sammenheng med implementeringsklimaet, det vil si hvor godt samsvar det er mellom den nye metoden og den allerede eksisterende organisasjonen. En sentral oppgave er å legge forholdene aktivt til rette for at metoden skal kunne implementeres og opprettholdes i organisasjonen. Fixsen og kolleger (2005, 2009) har i oversiktsstudier identifisert en rekke kjernekomponenter som det er viktig å ta hensyn til ved implementering av nye metoder. Disse inkluderer forhold knyttet til organisasjonen (systemrettet arbeid, administrativ tilrettelegging, datastøttende beslutningssystemer), kompetanse (hvordan rekruttering, opplæring og veiledning gjennomføres) og tilrettelegging for metoden på de ulike ledelsesnivåene. I tillegg til å utvikle en aktiv strategi på disse områdene er det viktig å kunne styre implementeringen ved å monitorere om metoden utøves etter forutsetningene, og hvilke resultater pasientene oppnår. Ifølge Fixsen og kolleger er ikke implementering en tilfeldig praksisendring, men en planlagt og målrettet systematisk prosess som tar hensyn til disse faktorene. (For en mer omfattende gjennomgang av implementeringsfeltet, se Sørlie et al., 2010.) Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose (TIPS Sør-Øst) har som en av sine oppgaver å bidra til at kliniske retningslinjer og kunnskapsbaserte behandlingsmetoder blir implementert i psykosebehandlingen i Helse Sør-Øst. Målet er at pasienter med psykoseproblemer skal få tilbud om virksom behandling så tidlig som mulig. For å gjøre slik behandling mer tilgjengelig for pasientene, er det viktig at fagfeltet får opplæring og veiledning i metodene. Som en del av implementeringsarbeidet startet derfor TIPS Sør-Øst i 2011, i samarbeid med Norsk Forening for Kognitiv Terapi, et tverrfaglig utdanningsprogram i kognitiv terapi ved psykose. Det kreves kvalitet i implementeringsarbeidet for at metodene skal gi et godt behandlingsresultat i ordinær klinisk praksis. Vi har derfor under utviklingen av utdanningsprogrammet forsøkt å ta hensyn til implementeringens kjernekomponenter med særlig fokus på forhold knyttet til kompetanse. 6 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

5 Hindringer for å implementere kognitiv terapi Hindringer for å implementere kognitiv terapi Egenmotivasjon til å delta i utdanningen og pågående klinisk arbeid med psykosepasienter har vært de viktigste faktorene for rekruttering av kursdeltagere. Utdanningen strekker seg over to år og består av 20 undervisningsdager og 50 timer veiledning. Undervisningen vektlegger lidelsesspesifikk metodeopplæring og veiledning i utvikling av kandidatenes kunnskaper og ferdigheter. Kvaliteten vurderes som bra, da både undervisere og veiledere har god metode- og psykosekompetanse. Deltagernes ferdigheter i kognitiv terapi vil bli vurdert etter endt opplæring. Vi har tatt hensyn til implementeringens organisatoriske komponenter på følgende måte: Utdanningen ble annonsert via sykehusledelse, Internett, e-post og ulike faglige fora. For å sikre at utdanningen er ledelsesforankret, har det vært krav om at deltagerne i søknaden legger ved en anbefaling fra sin leder. Utdanningen finansieres av spesialisthelsetjenesten. Utover dette gjøres det systemrettet arbeid gjennom informasjon til allmennheten og til kliniske miljøer spesifikt om tidlig intervensjon ved psykoser og generelt om kognitiv terapi. En rekke vesentlige implementeringsfaktorer ligger imidlertid utenfor myndighetsområdet til TIPS Sør-Øst. Det gjelder hovedsakelig organisatoriske faktorer (datastøttede beslutningsprosesser i organisasjonen, administrativ tilretteleggelse for metoden og en vesentlig del av det systemrettede arbeidet), og i hvilken grad de ulike ledelsesnivåene er aktivt engasjert i å legge til rette for metoden i organisasjonen. Det foreligger for eksempel ingen planer om eller midler til å veilede klinikerne langsiktig mens de utøver metoden, til å monitorere hvorvidt metoden faktisk blir fulgt, eller til å monitorere og evaluere på kort og lang sikt om pasientene faktisk oppnår den effekten metoden kan gi. Dette er alle faktorer som er viktige for å styre implementeringen av metoden og sikre at den blir brukt over tid. Denne studien har som mål å belyse hvordan dette kommer til uttrykk gjennom erfaringene til kandidatene som gjennomgår utdanningsprogrammet i kognitiv terapi ved psykoser: Hva tror klinikere som tar videreutdanning i kognitiv terapi, kan være hindringer før de går i gang med å anvende metoden i sin kliniske praksis? Hvilke hindringer opplever de etter at de har praktisert metoden en periode i sin organisasjon? I denne artikkelen presen- teres resultatene for det første spørsmålet. I en senere artikkel vil vi presentere resultatene fra oppfølgingen og drøfte eventuelle forskjeller mellom antagelser om hindringer før implementering, og erfaringer etter at implementeringen er kommet i gang. Materiale og metode Materialet i undersøkelsen er 39 utdanningskandidaters svar på et spørreskjema. De deltar i et toårig videreutdanningsprogram i kognitiv terapi ved psykose. Alle er klinikere og jobber med psykoseproblemer innenfor psykisk helsevern. Spørreskjema ble delt ut i starten av utdanningen. Svarene er behandlet anonymt. Vi har ikke lyktes i å finne egnede spørreskjemaer og har derfor utviklet vårt eget. Det ble utarbeidet med utgangspunkt i følgende spørsmål til kursdeltagerne: «Hvilke faktorer kan hindre at du får brukt kognitiv terapi ved din arbeidsplass?» På bakgrunn av svarene ble det formulert 13 utsagn som kandidatene ble bedt om å besvare i et spørreskjema. Utsagnene har følgende formulering: «I hvilken grad tror du følgende utsagn kan være hindringer for å implementere kognitiv terapi i din kliniske praksis?» Etter hvert utsagn er det en skala fra 1 til 7 der 1 = «i liten grad» og 7 = «i stor grad». Kursdeltageren ble bedt om å sette ring rundt det tallet som passet best. Resultater Tabell 1 viser resultatene fra spørreundersøkelsen. I tabellens venstre kolonne er alle de 13 utsagnene oppført. I de fire midterste kolonnene er den prosentvise fordelingen av svarene til hvert utsagn oppført. Kolonnen «1 2» inneholder summen av alle som har svart 1 og 2 til hvert utsagn. Kolonnen «3 5» er summen av alle som har svart 3, 4 og 5 til hvert utsagn. Kolonnen «6 7» er summen av alle som har svart 6 og 7 til hvert utsagn. I kolonnen lengst til høyre er utsagnene kategorisert etter kjernekomponentene ved implementering: organisasjon (systemrettet arbeid, administrativ tilrettelegging), kompetanse (opplæring, veiledning), ledelse og «readiness»/implementeringsklima. 8 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

6 Hindringer for å implementere kognitiv terapi Hindringer for å implementere kognitiv terapi Utsagn Ubesvart Implementeringens kjernekomponenter Min egen usikkerhet og mangelfulle ferdigheter i å bruke kognitiv terapi Kompetanse (opplæring, veiledning) Liten tilgang på «egnede» pasienter for å lære meg metoden Organisasjon (systemrettet arbeid, administrativ tilrettelegging) Tilstrekkelig med tid til å lære metoden Kompetanse (opplæring, veiledning) Manglende interesse for kognitiv terapi i det kollegiale fellesskapet ved enheten «Readiness»/ implementeringsklima Kognitiv terapi er ikke et satsningsområde for enheten «Readiness»/ implementeringsklima Holdninger blant kolleger om at det er begrensede muligheter for endring hos pasienter med psykose «Readiness»/ implementeringsklima Det er vanskelig å endre innarbeidede vaner Kompetanse (veiledning) Liten mulighet til å fortsette med veiledning etter at utdanningen er avsluttet Kompetanse (veiledning) Journalsystemet og andre rutiner er ikke tilrettelagt for å bruke kognitiv terapi Organisasjon (administrativ tilrettelegging) Samarbeidspartnernes manglende kompetanse i kognitiv terapi gjør at arbeidsmetoden ikke blir videreført når pasienten henvises videre Organisasjon (systemrettet arbeid) Pasientens kognitive svikt gjør at det er vanskelig å komme til med kognitiv terapi Organisasjon (administrativ tilrettelegging) Holdninger blant kolleger om at det ikke er hensiktmessig å snakke med pasientene om psykosesymptomer «Readiness»/ implementeringsklima Manglende støtte og oppmerksomhet fra ledelse Ledelse 10 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

7 Hindringer for å implementere kognitiv terapi Hindringer for å implementere kognitiv terapi Resultatene viser at bare et mindretall av utdanningskandidatene tror at implementeringens kjernekomponenter er til hinder for å implementere kognitiv terapi i deres kliniske praksis. I alt 23 % svarer at «Min egen usikkerhet og mangelfulle ferdigheter i å bruke kognitiv terapi» kan i stor grad være en hindring, mens 31 % tror at «liten tilgang på egnede pasienter for å lære meg metoden» kan være en hindring for å implementere kognitiv terapi i deres kliniske praksis. Dette understøttes av resultatene som viser at de fleste utdanningskandidater i moderat til liten grad tror at implementeringens kjernekomponenter vil være hindringer for å implementere kognitiv terapi. Resultatene viser ingen særlig forskjell på betydningen av de ulike kjernekomponentene når det gjelder hindringer for å implementere metoden. Diskusjon Resultatene viser at bare et fåtall av kandidatene svarer at de i stor grad tror det vil være hindringer for å implementere kognitiv terapi. Nærmere en fjerdedel tror imidlertid at egen usikkerhet og mangelfulle ferdigheter i å bruke metoden kan utgjøre slike hindringer. Dette utsagnet omhandler det Fixsen og kolleger (2005, 2009) kaller implementeringens kompetansekomponent. Det er hovedsakelig egen kompetanse/utøvelse av metoden kandidatene vurderer vil være til størst hinder for implementeringen. Kandidatenes svar på utsagnene er interessante fordi de setter lys på det som er målet med utdanningen. Her er det lagt særlig vekt på å utvikle kandidatenes ferdigheter i kognitiv terapi ved hjelp av metodespesifikk opplæring og veiledning. Interessant er det også at nærmere en tredjedel i stor grad tror at liten tilgang på «egnede» pasienter for å lære metoden kan medføre en hindring. Dette utsagnet er knyttet til hva Fixsen og kolleger omtaler som implementeringens organisasjonsmessige komponent, og er knyttet til både det systemrettede arbeidet og den organisatoriske tilretteleggingen som er nødvendig for at pasientene i målgruppen henvises og fordeles til kandidatene. Det er et lederansvar å gi kandidatene mulighet til å jobbe med «egnede» pasienter, men samtidig er det kandidatenes ansvar å få dette til. Derfor legger opplæringen vekt på å hjelpe kandidatene til å få tilgang til «egnede» pasienter og/eller jobbe kognitivt med pasienter som er tilknyttet deres enhet, slik at de får praksis i å utøve metoden. Det er også interessant å merke seg at kandidatene i liten grad mener forhold rundt «readiness»/implementeringsklima vil være til hinder for implementering av metoden i organisasjonen. De fleste kandidatene tror at det i moderat til liten grad vil oppstå hindringer for å implementere kognitiv terapi i deres kliniske praksis. Svarene gjenspeiler en optimistisk holdning til det å lære en ny metode. Det vil trolig virke positivt inn på motivasjon og lyst til å lære. Det er her viktig å være oppmerksom på at spørreundersøkelsen ble gjennomført i starten av opplæringen. Det betyr at kandidatene har svart før de har kommet ordentlig i gang med å praktisere kognitiv terapi og motta veiledning. De fleste har derfor enda ikke erfart hvilke utfordringer de potensielt kan stå overfor når de skal lære å anvende en ny behandlingsmetode. Begrensninger ved studien I denne studien har det ikke vært mulig å gjøre målinger eller registrering av hvorvidt utdanningskandidatene arbeider etter den kognitive behandlingsmodellen. Vi har derfor ingen mulighet til å vite om de faktisk praktiserer kognitiv terapi. Dette er selvsagt en begrensning ved metoden. Vi vil vurdere om vi skal gjennomføre en slik målig i oppfølgingsundersøkelsen ved avslutningen av utdanningsprogrammet. Avslutning Hvorvidt svarene i denne undersøkelsen gjenspeiler «nybegynner-optimisme» eller situasjonen slik den blir, gjenstår å undersøke. Implementeringsforskningen har vist at motiverte og optimistiske kursdeltagere er en viktig, men ikke en tilstrekkelig forutsetning for å lykkes. Sannsynligheten er stor for at kandidatene vil erfare noen hindre på veien. Allerede nå, litt over halvveis i utdanningen, synes vi å se en tendens til at disse er påvirket av ulike forhold i organisasjonen og i hvilken grad den er lederforankret. Vi vil gjennomføre en tilsvarende spørreundersøkelse mot slutten av utdanningen for å se om kandidatene har erfart andre hindringer enn det de forventet eller ikke forventet i løpet av utdannings- og implementeringsperioden. Først da vil vi få et bedre svar på hvilke hindringer klinikere opplever når de skal anvende metoden i sin kliniske hverdag. Ifølge Fixsen og kolleger (2009) er implementering en prosess som går i faser over flere år. Vi er i startfasen av å implementere kognitiv terapi i psy kose behandlingen. I løpet av 2012 publiserer Helsedirektorat nye norske retningslinjer for psykosebehandling. I høringsutkastet er kognitiv terapi en anbefalt behandlingsmetode. Det gjør vårt arbeid med å utvikle gode opplæringstilbud i kognitiv terapi ved psykose enda mer aktuelt. Vi vil derfor fortsette å forbedre vårt utdanningsprogram og planlegger oppstart av et nytt opplæringsprogram i n referanser n Berry, K. & Haddock, G. (2008). The implementation of the NICE guidelines for schozophrenia: barriers to the implementation of psychological interventions and recommendations for the future. Psychology and Psychotherapy: Theory Research and Practice, 81, n Fixsen, D. L., Blase, K. A., Naom, S. F. & Wallace, F. (2009). Core implementation components. Research of Social Work Practice, 19, n Fixsen, D. L., Naom, S. F., Blase, K. A., Friedman, R.M. & Wallace, F. (2005). Implementation research: A synthesis of the literature. Tampa, FL: University of South Florida, Louis de la Parte Florida Mental Health Institute, The National Implementation Research Network. n NICE (2009). Schizophrenia: Core interventions in the treatment and management of schizophrenia in adults in primary and secondary care. NICE Clinical guideline 82. London: National Institute for Health and Clinical Excellence. n Sørlie, M. A., Ogden, T., Solholm, R. & Olsen, A. R. (2010). Implementeringskvalitet om å få tiltak til å virke: En oversikt. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47, tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

8 Kognitive terapeuter i fri dressur: En fortelling om fag- og fadofryd Arne Repål Kognitive terapeuter i fri dressur: En fortelling om fag- og fadofryd Til lyden av bølgene fra Atlanterhavet, som ruller dovent de siste meterne inn mot stranden før de slikker land, sitter Solfrid Raknes, Håkon Stenmark og jeg og spiser lunsj. Vi skriver 5. juni 2012, klokken er 12.48, og vi befinner oss på Restaurante Praia do Tamariz i Estoril, 16 kilometer vest for Lisboa. Formiddagens forelesning er ferdig, og som ansvarlige for arrangementet har vi bestemt oss for at ouverturen lover godt. Solfrid og jeg beundrer våre grillede sardiner servert med poteter og frisk salat. Det eneste som bryter idyllen, er en ynkelig liten pizza på tallerkenen til Håkon. Den minner sterkt om halvfabrikata fra barnemenyen på en nedslitt norsk bensinstasjon. I et streif av lengsel tilbake til Italia, hvor de fleste av de tidligere fagsamlingene har funnet sted, har han falt for fristelsen til å bestille pizza på en portugisisk restaurant. Vi hadde snakket om skam, og plutselig var temaet pinlig aktuelt. Han tok det som en mann. Det skal han ha. Sardinene smakte for øvrig fortreffelig, og ble fortært til en flaske Planalto fra Casa Ferreirinha i Dourodalen, årgang Kombinasjonen skulle vise seg å bli en gjenganger for noen av oss. Dagen før hadde de 35 deltakere kommet seg trygt ut av landet på tross av streikende sikkerhetsvak- ter på flyplassene. Det er for øvrig en myte at kognitive terapeuter ikke bekymrer seg. Enkelte hadde møtt opp seks timer før flyavgang. Da sier det seg selv at det faktum at sikkerhetskontrollen bare tok fem minutter ble en gedigen skuffelse. Nei, livet er ikke rettferdig. Etter ankomst mandag kveld den 4. juni var det åpning av fagsamlingen med fadomusikk og en enkel middag på hotell Inglaterra, hvor de fleste av oss også bodde. De neste fire dagene skulle vi ha et faglig fokus på vår egen rolle som terapeuter. Fagfryd Første fagdag snakket Ingvard Wilhelmsen om terapeuters holdning til seg selv og det å ta ansvar for eget liv. Balanse mellom konfrontasjon og empati kan være en utfordring; noe av hans budskap var at empati i seg selv ikke nødvendigvis er endringsskapende. Han pekte på at kunnskapsgrunnlaget for det vi gjør, er svært varierende, og viste i den sammenhengen til psykolog og nobelprisvinner i økonomi Daniel Kahneman sin bok: Thinking Fast and Slow. Den inneholder mange eksempler til ettertanke for den som tror alle våre valg er rasjonelle. Han snakket mye om holdninger, og var opptatt av hvordan vi som terapeuter forholdt oss til rollen vår. I motsetning til mye annet er dette noe vi kan gjøre noe med. Våre holdninger har også betydning for hvordan vi som terapeuter forholder oss til motgang. Hva er realistisk å få til? Vi kan ikke helbrede, det vi kan bidra med, er i beste fall å hjelpe folk til å snu. Andre dag var det Joseph A. Himle som foreleste. Han er professor ved University of Michigan i USA og en av ressurspersonene i den store OCDforsknings- og behandlingsstudien som startes i Norge i år. Hans foredrag var knyttet til temaet terapeutfaktorer ved OCD. Han innledet med tanker om hvordan det er å være i terapeutrollen når noe går galt. På en malerisk måte beskrev han egne mareritt om hvordan det ville være dersom det verst tenkelige virkelig skulle skje og noe gikk helt galt i en eksponeringsterapi. Et annet emne var hvordan man motiverer pasienter til å gjennomføre eksponeringsbehandling. Gjennom rollespill fikk vi demonstrert to ytterpunkter. Tredje dag holdt Beathe Winter et glitrende foredrag om bakgrunnen for egne angstplager og veier ut av dem. Hun har i boken Fri fra angsten! Jeg ble min egen kognitive terapeut beskrevet både veier inn i og ut av angsten. Borte er den ikke, og det å holde foredrag fremfor en forsamling voksne mennesker 14 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

9 Kognitive terapeuter i fri dressur: En fortelling om fag- og fadofryd Kognitive terapeuter i fri dressur: En fortelling om fag- og fadofryd var i seg selv helt nytt for henne og en gedigen eksponeringssituasjon. På vegne av NFKT er jeg litt stolt av at vi fikk til denne vinklingen med brukerrepresentasjon. At det var vellykket, bar applausen og kommentarene etterpå tydelig preg av. Hvordan det var å dra utenlands og forelese for en forsamling voksne terapeuter når man sliter med sosial angst og taleskrekk, kan du lese mer om i hennes egen artikkel i dette nummeret av tidsskriftet. Etter lunsj var det samtale i grupper med utgangspunkt i følgende spørsmål: Hva gjør deg mest sårbar som terapeut? Hvordan takler du motgang og usikkerhet i ditt arbeid som terapeut? Hvilke teknikker fra den kognitive verktøykassen anvender du i forhold til deg selv? Hvordan kan du i enda større grad ivareta deg selv som terapeut? Ut fra diskusjon i gruppene med utgangspunkt i oppgavene ble de bedt om å gi fem råd til kognitive terapeuter for hva de selv kan gjøre for å bevare pågangsmot og inspirasjon. Disse kan oppsummeres slik: Sørg for relevant utdanning og faglig oppdatering. Fortsatt veiledning er viktig, også for ferdige spesialister. Sørg for en passe variasjon i type arbeidsoppgaver. Sett grenser og ha klare rammer for egen arbeidssituasjon. Sørg for å ha gode nettverk både faglig og rent sosialt. Våg å utfordre din egen perfeksjonisme. Bestem deg for hva du skal mene om deg selv som terapeut. Vær realistisk. God nok er bedre enn perfekt. Du kan ikke hjelpe alle! Bruk humor og selvironi. Unngå grubling når noe er vanskelig. Våg å følge drømmene dine. på dette temaet sammen med pasienter. Arne Repål snakket om «Den skrivende terapeuten» og prøvde gjennom sitt innlegg å inspirere til at flere kognitive terapeuter tar pennen eller tastaturet fatt. Deltakerne på samlingen var enige om at vi som kognitive terapeuter har et viktig budskap å komme med. Gjennom å skrive har vi muligheter til å nå ut til mange flere enn våre pasienter. Etter lunsj fredagen var det paneldiskusjon med fokus på noen av de sentrale temaene fra årets samling. En kort evaluering ga mange positive tilbakemeldinger. Litt reklame for neste års samling i Kenya ble det også tid til. Den vil foregå i perioden og bærer arbeidstittelen «Det store tankespranget». Sintra og Cabo da Roca Vi fikk også tid til en kort ettermiddagutflukt til Sintra, som er en av Portugals eldste byer. Den ligger ca 15 kilometer nord for Lisboa, oppe på et høydedrag. En av de største turistattraksjonene her er Palacio de Pena, hvor vi fikk en guidet tur. Imponerende var også den nærmest uinntagelige borgen Castelo dos Moros. Den så vi bare nede fra byen på grunn av knapp tid. Ifølge Snorre skal det ha vært nordmenn før i Sintra, blant annet skal Sigurd Jorsalfare ha bidratt med å erobre byen tilbake fra maurerne. På vegen tilbake til Estoril kjørte vi om Cabo da Roca. Det er det vestligste punktet på det europeiske fastlandet og består blant annet av et fyrtårn beliggende på en 140 meter høy klippe. Suvenirbutikken var imidlertid ingen stor opplevelse. Siste fagdag var delt i tre. Bjørnar Olsen, som er psykologspesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, foreleste om forholdet mellom terapi, psykisk helse og arbeidsliv. Han er en av forfatterne til boken «En jobb å gjøre fra jobbnerver til arbeidsnærvær». Et hovedbudskap var at temaet arbeidsliv ofte blir forsømt, og han viste hvordan vi som terapeuter kan få et sterkere fokus Cascais Dersom du tar til høyre når du kommer ned på stranden i Estoril og spaserer rolig ca. 20 minutter langs den vakre strandpromenaden kommer du til den noe større badebyen Cascais. Bjørnar Olsen 16 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

10 Kognitive terapeuter i fri dressur: En fortelling om fag- og fadofryd Kognitive terapeuter i fri dressur: En fortelling om fag- og fadofryd Jo Himle og Håkon Stenmark Her var det mange som dro inn på egen hånd om ettermiddagene, og vi hadde også en felles middag her på restaurant Luzmar tirsdagskvelden. Noen av oss, blant andre Jo Himle, fant også en takterasse hvor det var mulig å nyte et glass vin. Den portugisiske nasjonalskalden Fernando Pessoa oppholdt seg en kort tid på en psykiatrisk klinikk som lå i byen, uten at vi fant spor etter den. Den spesielt interesserte kan lese mer om det i boken Fernando Pessoas tre siste dager, skrevet av Antonio Tabucchi. Den finnes i norsk utgave på Pax forlag. Dikteren Fernando Pessoa skal for øvrig en gang ha sagt: «Vi portugisere har alltid funnet det vanskelig å skille mellom lengselen etter fortiden og lengselen etter fremtiden.» Fadomiddag Den offisielle delen av fagsamlingen ble avsluttet fredag kveld med fadomiddag på restaurant «O Forcado» i bydelen Bairro Alto. Maten og vinen var god, og fadosangerne kom og gikk med passelige intervaller. «Fado» betyr skjebne, og man trenger ikke forstå teksten for å ane at det for det meste handler om tapt kjærlighet, lengsel og smerte. Selv likte jeg den mannlige fadosangeren Frederico Vinagre best, kanskje fordi det var noe usikkerhet omkring hvilket kjønn en av de kvinnelige sangerne hadde. I alle fall ble Jan Otterdal sterkt urolig alt etter første strofe, noe som gjorde at jeg gikk inn i en nysgjerrig grublemodus. Stedet kunne også by på en blanding av dans og sang fremført av en gruppe folkemusikere. Restauranten var nok et sted laget for turister, og således noe forskjellig fra de lokale fadobarene hvor amatører fremfører sine sanger fra hjertet. Men tiden var begrenset, og vi var tilfredse med det stedet hadde å by på av både mat og sang. På to hjul gjennom svingen Lørdag var fridag og siste dag før hjemreise. Da dro noen av oss til Lisboa for å kjøre Segway. Det er motoriserte tohjulinger som man står oppreist på og kjører rundt med ved å lene kroppen fremover eller bakover. Man får litt den samme holdningen som romerske soldater på sine stridsvogner, og det var et bevegende syn å se Ingvard Wilhelmsen, Åshild Håland, Bjarne Mikkelsen og Solfrid Raknes i fint driv rundt på Placa do Comercio i Lisboa. Under tegnede kjørte også, men hadde av naturlige grunner ikke muligheter til å observere seg selv. Jeg klarte for øvrig også å unngå å se en gedigen statue av en rytter til hest midt på den store plassen. Først etter noen glass vin på fortausrestauranten etter endt dyst oppdaget jeg det store dyret med rytteren på ryggen. Man blir konsentrert om det som er på bakkenivå når man kjører Segway for første gang. Bortsett fra to fall gikk det hele svært bra. Etterpå var det lunsj på en italiensk restaurant på den samme plassen. Her bestilte noen av oss, jo du gjetter riktig, pizza. De så til forveksling ut slik vi husket dem fra tidligere samlinger i Italia. For å trøste Håkon Stenmark, som ikke var med på denne utflukten, men var på jakt etter flatskjerm for å se åpningskampene i EM i fotball som startet denne lørdagen, tok vi bilder av pizzaene. Jeg skal ikke påstå at denne handlingen var direkte empatisk, det hellet vel heller mot det konfronterende, men uansett helt i tråd med noe av temaet for foreles ningene under fagdagene. At Wilhelmsen er en lidenskaplig is-spiser, visste jeg faktisk ikke. Men om noen lurer på hva som var under isfjellene han klarte å få i seg, kan jeg bare melde at der var det intet å hente. Renslikket er vel heller ordet. Om kvelden var noen av oss samlet til en siste middag på hotellet. Siste natt i Lisboa, som for øvrig er tittelen på en god bok av Erich M. Remarque, holdt hva den lovet. Ren fadofryd, som Solfrid sier. n 18 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

11 Fra sammenbrudd til gjennombrudd på NFKT-seminar i Lisboa Beate Winther Fra sammenbrudd til gjennombrudd på NFKT-seminar i Lisboa Hva får en person med sosial angst og agorafobi i bagasjen til å takke ja til å dra flere tusen kilometer vekk fra den trygge sofakroken hjemme for å holde et foredrag for en forsamling med 35 oppegående terapeuter? Svaret er: effektiv kognitiv terapi. Etter noen år i et kvelende angstfengsel fikk jeg i 2008 karet meg til Angstavdelingen på Modum Bad. Tre måneder senere var jeg uteksaminert fra «Angstakademiet», godt belært og sterkt motivert til å hive meg ut i en krevende egeninnsats ved hjelp av nyervervede kognitive teknikker. Det gikk bra! Gradvis fikk jeg angsten under kontroll, og store deler av min frihet ble gjenerobret. Men livet skjer; ingen er garantert å styre unna krevende utfordringer, noe jeg har fått erfare til fulle de siste tre årene. Men likevel, jeg er ikke den samme som før. Nå kan jeg hente fram nyttige redskaper fra den kognitive gullkrukka mi. Her finner jeg slagord som «Møt opp!», «Skift fokus!», «So what?» og «Hvordan spise en elefant». Med disse redskapene har jeg utfordret angsttrollene på de aller fleste arenaer som i mange år hadde vært utilgjengelige for meg. Men på talefronten var jeg hardnakket: Beate Winther holder ikke tale! Så da jeg en vakker høstdag i fjor fikk invitasjon fra Arne Repål til å holde foredrag på NKFTs seminar i Lisboa nå i juni, brukte jeg få minutter på å svare ja. Én gang må bli den første, tenkte jeg friskt. Jeg tar utfordringen. Denne hindringen må da kunne overvinnes. Jeg skal til Lisboa og møte opp! I tiden etter Modum-oppholdet var jeg så yr av glede over at de kognitive teknikkene funket at jeg satte meg ned og skrev ned mine erfaringer. Som pasient opplevde jeg nemlig at det ikke alltid var like lett for behandlerne å motivere pasientene til den høyst krevende egentreningen. Ønsket mitt var å bygge en bro mellom pasient og behandler og å inspirere andre medlidere til å ta opp kampen mot den forhatte lidelsen. Boken kom ut på Tapir forlag i 2010 med tittelen Fri fra angsten! Jeg ble min egen kognitive terapeut og har blitt svært godt mottatt. I boken går jeg blant annet igjennom hele behandlingsopplegget på Modum Bad ved å bruke meg selv som case. Bokutgivelsen førte til en rekke intervjuer, noe som gikk forbausende bra, på tross av at den sosiale angsten fremdeles hang i. Men da jeg for snart to uker siden reiste av gårde fra Gardermoen med destinasjon Lisboa, var det med den sedvanlige utryggheten i bagasjen. Jeg hadde ikke snakket fritt og utvungent med noe menneske (med unntak av de nærmeste) på de siste 5 6 årene. Nå skulle jeg presentere meg selv overfor en hel forsamling, og det var ingen fluktmuligheter! Trøsten var at jeg skulle snakke til erfarne terapeuter som kan dette faget, som vet hva angsteksponering innebærer. Dessuten syntes jeg, i all ubeskjedenhet, at foreningen, når de skulle invitere en pasient til å delta på seminaret, hadde gjort noe lurt da de valgte meg! Jeg var altså ikke helt blottet for selvtillit da jeg trådte inn i konferanserommet på hotell Inglaterra, riktignok på et par lange, lett dirrende ben, men med et godt forberedt manus i hånden. Jeg visste at jeg hadde noe viktig på hjertet. Men jeg var slett ikke trygg på at jeg skulle klare å få formidlet det. Det gikk bra! Angstnivået sank forbausende raskt fra 50 og nedover til et behagelig nivå mens jeg snakket til de oppmerksomme tilhørerne. Jeg kjente at det jeg fortalte, vakte interesse, og det gjorde meg godt. Etter pausen hadde Arne og jeg avtalt at han skulle intervjue meg, og at vi skulle åpne for spørsmål og kommentarer fra salen. Nå var jeg blitt så rolig at jeg regelrett koste meg! Jeg følte meg som meg selv igjen: Den Beate som jobbet som lærer i 15 år, hun som gjennom fire år satt bak mikrofonen i RadiOrakel, Beate forlagsredaktøren. Det var en helt utrolig følelse, en opplevelse jeg nesten hadde sluttet å tro på skulle komme tilbake. Det føles som et gjennombrudd. I de ni dagene som har gått siden min opptreden på seminaret har jeg følt meg mye friere blant folk. Jeg krysser bare fingrene for at det skal vare. Jo, med de kognitive teknikkene solid inkorporert i meg har jeg stor tro på at dette er begynnelsen på et enda bedre liv. Så lenge jeg fortsetter å møte opp! n 20 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

12 Erfaringsseminar i kognitiv miljøterapi i Trondheim Erfaringsseminar i kognitiv miljøterapi i Trondheim Jostein Nordvoll, Dag Steinstad og Alf Pedersen sen på flere plan, samt behovet for ny og vedlikeholdt kompetanse, ble også holdt fram som viktige suksessfaktorer. NFKT inviterte til erfaringsseminar i kognitiv miljøterapi (KMT) på Hotell Augustin i Trondheim april i år. Grunnet stor interesse ble lokalene maksimalt utnyttet, og ca. 110 deltakere fra alle kanter av landet møtte for å dele erfaringer. Det var venteliste for å bli med på seminaret. Et av temaene var suksessfaktorer og utfordringer for implementering og drift av KMT. «Vi forventet deltakere, men interessen for seminaret var langt større enn vi hadde trodd,» sier Dag Steinstad. Sammen med overlege Jostein Nordvoll ved Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger var han en av de to initiativtakerne og seminarlederne. Stor spennvidde Noen av deltakerne på seminaret hadde ingen erfaring med KMT og «lå i startgropa», mens andre hadde lang erfaring. Både deltakere og forelesere kom fra ulike yrkesgrupper. Spesielt gledelig var det at det sammen med miljøterapeuter og ledere fra alle relevante yrkesgrupper også var engasjerte leger og psykologer. Evalueringen viste at nesten alle kursdeltakerne la avgjørende vekt på samarbeidet mellom miljøterapeuter og leger og psykologer for at kognitiv miljøterapi skulle kunne være effektiv. At miljøterapien var forankret i ledel- Programmet Psykologspesialist Inge Ernald Simonsen snakket første dag om historikk, litteratur og holdninger, og sammen med pedagog Alf Johnsen fra Orkdal DPS delte de noen betraktninger om suksessfaktorer og utfordringer fra oppstarten av KMT ved Orkdal DPS. Seksjonslederne Elin Sandhaug og Olga Marie Midtaune fra Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger, henholdsvis Allmennpsykiatri og Psykoseseksjon, delte erfaringer fra et lederperspektiv. De vektla betydningen av god planlegging, definerte delmål og forankring i ledelse på flere plan, og ikke minst at alle som hadde med pasienter å gjøre, måtte få et minimum av kompetanse innenfor KMT og delta i den samlede behandlingen. Fra samme sted fortalte fagkoordinatorene psykiatrisk sykepleier Elisabeth Ø. Løvås og ergoterapeut Asbjørn Johansen om sine erfaringer. De la vekt på likheten i tankegang mellom i utgangspunktet to ganske forskjellige enheter, og hva det positive samarbeidet og felles veiledning hadde tilført begge enheter. Begge enheter hadde profittert mye på samarbeidet. Overlege Grethe S. Larsen og ergoterapeut Ruben Verpelstad hadde et svært interessant foredrag om sitt 5-årige samarbeid fra nylig nedlagte Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose ved Vinderen DPS. De behandlet svært syke, ofte bostedsløse pasienter med rus- og psykoselidelser. KMT var en av faktorene som bidro til at flere av disse pasientene hadde stort utbytte av tilbudet. Dag 2 åpnet med foredraget: Hva gjør vår miljøterapi kognitiv» ved enhetslederne Marianne Solberg Johnsen og Astrid Enberget fra Kongsberg DPS. Kongsberg DPS hadde klart å tilpasse seg til ganske store endringer i strukturen og å ta med seg den samme typen tenkning og KMT inn i den nye strukturen. De hadde god erfaring med både selv å hospitere og å ha hospitanter for å lære mer om KMT. Psykologspesialist Jo Magne Ingul fra BUP fortalte om bruk av kognitiv terapi på barn, og om utdanningen i kognitiv terapi innenfor Barne- og Ungdomspsykiatrien og spesielt om erfaringer med kognitiv miljøterapi ambulant overfor barn og unge som ikke møtte på skolen. 22 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

13 Erfaringsseminar i kognitiv miljøterapi i Trondheim Inntrykk fra en europeisk kongress Lederen har ordet Torkil Berge Etter pausen informerte psykologspesialist og ph.d. Tore Aune om et forslag til eget trinn 1 for kognitiv miljøterapi i regi av NFKT. Betydningen av at dette ikke skulle bli en «blindtarm», men kunne påbygges med trinn 2 senere, ble vektlagt. Forslaget innebar likevel en ganske dyr løsning. Til slutt ble salen utfordret på å finne de viktigste suksessfaktorer og fallgruver for innføring og drift av kognitiv miljøterapi, og et panel av forelesere oppsummerte sitt kjernebudskap på 2 minutter. De viktigste faktorene som kom fram under diskusjonen med deltakerne, var følgende, i tilfeldig rekkefølge: Ting tar tid! Bruk tid under implementeringen. Ledelsesforankring. Tørre å trene på KMT før man kan det helt. KMT må tilpasses lokale forhold. Ingen effektiv miljøterapi uten at også leger og psykologer er med på laget. Nettverk er viktig for å utvikle KMT. Tilfredse deltakere Evalueringen etter kurset var gjennomgående svært positiv. På en skala fra 1 til 9 var gjennomsnittskår 8,1 for samlet vurdering av seminaret. Deltakerne var engasjerte, og mange gav uttrykk for å ha skaffet seg et større nettverk. Det kom fram at deltakerne så for seg at NFKT må spille en aktiv rolle for videre utbredelse av KMT og et sterkt ønske om nye erfaringsseminarer hvert eller annethvert år! n Seks spennende utdanningstilbud Alle medlemmer av foreningen har fått tilsendt kort med informasjon om tre nye utdanninger, og de vil snart få tilsendt ytterligere tre kort. De dekorative kortene er utformet av designer Kristin Berg Johnsen, som lager omslagsillustrasjonene til Tidsskrift for Norsk Psykologforening og som også står bak omslaget av tidsskriftet du nå holder i hånden. Vi vil svært gjerne spre informasjon om disse utdanningstilbudene. Har du mottatt kortene, og tar dem med på arbeidsplassen eller gir dem videre til andre du tror kan ha interesse for dem, setter vi stor pris på det! De tre første kortene gjelder utdanning i kognitiv terapi ved henholdsvis psykoselidelser, spiseforstyrrelser og rusmiddelproblemer. Vi håper på god oppslutning om utdanningene, som er utarbeidet av ulike utvalg av medlemmer i foreningen med spesiell kompetanse på det aktuelle fagområdet. Vi sender altså nå ut tre nye kort. Denne gang for utdanning i kognitiv terapi for allmennleger, i kognitiv miljøterapi og i veiledet selvhjelp. Samtidig legger vi ut studieplaner for også disse utdanningene på våre hjemmesider, og informasjon om når og hvor de første kursene arrangeres. Kognitiv miljøterapi: Det er arrangert to piloter av utdanningen i Trøndelag, under ledelse av Tore Aune som her har nedlagt et kjempearbeid. Vi tror denne tverrfaglige videreutdanningen vil bli etterspurt, og det planlegges allerede fire utdanningskull, to på Østlandet, et i Bergen og et i Trøndelag, for neste semester. Stadig flere institusjoner innenfor psykisk helsevern og barnevern tar i bruk kognitiv miljøterapi. Kognitiv terapi for allmennleger: Bente Aschim og Sverre Lundevall har stått i bresjen for denne utdanningen, som arrangeres i samarbeid med Norsk Forening for Allmennmedisin. Metoder fra kognitiv terapi egner seg godt for allmennpraksis fordi de er klart definerte og effektive. De gir mulighet for en mer systematisk måte å snakke med pasientene på, spesielt der problemene er sammensatte, uoversiktlige eller utfordrende. Implementering i en travel allmennleges hverdag vil bli et tilbakevendende tema på seminarene. 24 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

14 Lederen har ordet Skjematerapi ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Veiledet selvhjelp ved angst og depresjon: Dette er en helt ny utdanning som arrangeres i samarbeid med Haukeland Universitetssykehus. Odd Havik, Tine Nordgreen og medarbeidere ved Universitetet i Bergen har videreutviklet en tilnærming som bygger på godt dokumenterte programmer utprøvd i stor målestokk i Sverige. Brukeren får tilført kunnskap om depresjon og angst, gjennom selvhjelpslitteratur og nettbaserte programmer, og stimuleres til trening i kognitive og atferdsmessige metoder for selv å overkomme problemene og forebygge tilbakefall. Man får en avgrenset terapeutstøtte ansikt til ansikt eller per telefon, før, under og etter selvhjelpsbehandlingen. Metodene for veiledet selvhjelp kan brukes som et selvstendig tilbud eller som et supplement til annen type behandling. Helsemyndighetene anbefaler bruk av veiledet selvhjelp i helsevesenet for å nå ut til de store gruppene i befolkningen som har depresjon og angst. Utdanning i en kognitiv tilnærming til veiledet selvhjelp kan bli en viktig del i utviklingen av fremtidens psykiske helsetjenester, med vekt på den aktive bruker og på nye måter å formidle helsehjelp på. n Dear Colleagues, Workshop med Jeffrey Young Oslo Kongressenter, I am honored to invite you to attend two workshops in Israel dealing with Schema Focused Therapy (SFT) for Borderline and Narcissistic Personality Disorders. Dr. Jeffrey Young, founder of SFT, will present the workshops. Skjematerapi SFT is an innovative er en evidensbasert integrative approach terapitilnærming for personality for disorders behandling av and treatment-resistant patients. SFT integrates elements of emosjonelt cognitive therapy, ustabil personlighetsfortyrrelse. behavior therapy, object relations, I Nederland and regnes gestalt skjematerapi therapy into som one selve unified, «gullstandarden» systematic approach i forhold to treatment. til denne pasientgruppen. Schema-Focused I Norge Therapy nevnes has shown skjematerapi remarkable i de nasjonale results in helping people change patterns which they have lived with for retningslinjer a long time, som even en when validert other og methods anbefalt and terapitilnærming efforts have been for personlighetsforstyrrelser unsuccessful. generelt. Flere effektstudier har vist at skjematerapi Participants er attending en effektiv the behandlingsform workshops will learn for denne to use pasientgruppen. a useful and effective therapy for dealing with complex personality Dr. disorders; Young vil one presentere that leads den to siste improved utviklingen overall i functioning skjematerapi. ofhan vil gjennomgå this difficult vesentlige population. momenter i behandlingen hvor begrepet modus These workshops will afford therapists a unique opportunity eller skjematilstand er sentralt. Modus defineres som en del av selvet to learn an Evidence Based treatment for complex personality som disorders ikke er from fullverdig a primary integrert source. med andre deler av selvet. Mennesker med en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse skifter typisk mellom Dr. Jeffrey Young is the founder and director of the Cognitive fire Therapy modi: frakoblet Center of beskytter, New York avvist/misbrukt and the Schema barn, Therapy sint/impulsivt Institute. barn og straffende He has lectured forelder. on cognitive and schema therapies internationally Jeffrey for over Young 20 years, vil gjennomgå has trained konkrete thousands strategier of mental for å health identifisere og professionals, and is widely acclaimed for his outstanding intervenere teaching skills. i forhold til modus, blant annet: validere grunnleggende følelsesmessige behov, veiledet visualiseringsøvelse og dialog, The Israeli Association for Behaviour and Cognitive avgrenset nyomsorg og den betydning terapeutens egne skjemaer har i Psychotherapies (ITA) is proud to welcome Dr. Young and behandlingen. appreciates his wish to share his vast knowledge and experience I skjematerapi with all of us. er We den thank terapeutiske Dr. Young relasjon very much viktig. for Avgrenset acceptingnyomsorg our invitation. eller I want limited to use reparenting this introduction er av stor to also betydning express i denne our thanks terapien to som også vektlegger Prof. Mario emosjonsfokuserte Mikulincer and the intervensjoner. Interdisciplinary Center (IDC) in Herzliya for co-sponsoring this important workshop. Since the number of places for these workshops is limited I Målsetting urge you to confirm your participation as soon as possible. 1. Deltagere vil lære å konseptualisere emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse We hope that you will also ved have fire modi: a chance frakoblet to absorb beskytter, the spirit avvist/ of our country. Israel (like SFT) contains many layers, with both misbrukt ancient barn, and innovative sint/impulsivt segments barn og interfusing straffende its forelder. identity. We of 2. course Deltagere also vil suggest lære om that avgrenset while you nyomsorg are here you som enjoy vesentlig exploring the Land of Israel - from the Galilee to Eilat. Known as the intervensjon i behandlingen av emosjonelt ustabil birthplace of three monotheistic religions, Israel has always personlighetsforstyrrelse. been a center of knowledge and continuous learning. 3. Deltagere vil bli gjort kjent med resultater av en stor effektstudie i We are all looking forward to exciting workshops. Nederland hvor skjematerapi ble sammenlignet med overføringsfokusert terapi SHALOM, (TFP). For påmelding og nærmere informasjon besøk Dr. Sofi Marom, Chair The Israeli Association for Behaviour and Cognitive Psychotherapies (ITA) Påmelding og pris Kursavgift: ,- (inkluderer lunsj begge dager) Påmelding gjøres på nettsiden eller på nettsiden til Faglig Forum Frist for påmelding er 01. oktober Dr. Young is founder and Director of the Cognitive Therapy Center of New York and the Schema Therapy Institute. He is also on the faculty of the Department of Psychiatry at Columbia University College of Physicians and Surgeons. He received his undergraduate training at Yale University and his graduate degree at the University of Pennsylvania. He then completed a postdoctoral fellowship at the Center for Cognitive Therapy at the University of Pennsylvania with Dr. Aaron Beck, and went on to serve there as Director of Research and Training. Dr. Young has lectured on cognitive and schema therapies internationally for over 20 years. He has trained thousands of mental health professionals, and is widely acclaimed for his outstanding teaching skills. Dr. Young was awarded the prestigious NEEI Mental Health Educator of the Year award. Dr. Young is the founder of Schema Therapy, an integrative approach for personality disorders and treatment-resistant patients. He has published widely in the fields of both cognitive and schema therapies, including two major books: Schema Therapy: A Practitioner s Guide, written for mental health professionals, and Reinventing Your Life, a popular self-help book based on schema therapy. Dr. Young is co-author of a psychotherapy outcome study evaluating the effectiveness of CT in comparison to antidepressant medication. He has also served as consultant on many cognitive and schema therapy research grants, including the NIMH Collaborative Study of Depression, and was on the editorial boards of journals including Cognitive Therapy and Research and Cognitive & Behavioral Practice. Dr. Young is the cofounder of the International Society for Schema Therapy, and is a Founding Fellow of the Academy of Cognitive Therapy. Godkjenning Norsk Psykologforening har godkjent kurset med 16 timer vedlikeholds - aktivitet i spesialistutdanningen. 26 tidsskrift for kognitiv terapi nr

15 Returadresse NFKT Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a 3512 Hønefoss issn

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Knut Taraldsen Spesialrådgiver/Spesialist i klinisk psykologi Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Høstkonferansen 2009

Detaljer

Invitasjon Utdanningsprogram

Invitasjon Utdanningsprogram 2013-2014 Invitasjon Utdanningsprogram Kognitiv terapi 2 årig kompetansehevende utdanningsprogram for helsepersonell i Lofoten og Vesterålen If you tell me, I will forget If you teach me, I will remember

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017 Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER Oslo 2016 2017 NIKT, drevet av Norsk Forening for Kognitiv Terapi, arrangerer toårig videreutdanning for

Detaljer

La Bella Italia MATERA CITTA DEI SASSI OG PUGLIA. SLOW TRAVEL, SLOW FOOD OG SLOW LIFE.

La Bella Italia MATERA CITTA DEI SASSI OG PUGLIA. SLOW TRAVEL, SLOW FOOD OG SLOW LIFE. BLI MED PÅ EN FANTASTISK TUR TIL DET SYDLIGE ITALIA OG OPPLEV NOEN UNIKE DAGER I ET LANDSKAP SOM ER UKJENT FOR DE FLESTE NORDMENN. NYT VAKKER NATUR, GOD MAT OG DEILIG VIN BLI MED TIL MATERA CITTA DEI SASSI

Detaljer

La Bella Italia BLI MED TIL MATERA CITTA DEI SASSI OG PUGLIA SLOW TRAVEL, SLOW FOOD, SLOW LIFE

La Bella Italia BLI MED TIL MATERA CITTA DEI SASSI OG PUGLIA SLOW TRAVEL, SLOW FOOD, SLOW LIFE BLI MED PÅ EN FANTASTISK TUR TIL DET SYDLIGE ITALIA OG OPPLEV NOEN UNIKE DAGER I ET LANDSKAP SOM ER UKJENT FOR DE FLESTE NORDMENN. NYT VAKKER NATUR, GOD MAT OG DEILIG VIN. BLI MED TIL MATERA CITTA DEI

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Rask Psykisk Helsehjelp. Kristian Nyborg Johansen og Stig Erlend Midtgård, Sandnes kommune

Rask Psykisk Helsehjelp. Kristian Nyborg Johansen og Stig Erlend Midtgård, Sandnes kommune Rask Psykisk Helsehjelp Kristian Nyborg Johansen og Stig Erlend Midtgård, Sandnes kommune Bakgrunn Sandnes er den eneste kommunen i Rogaland som har fått tildelt midler per 2014 og er en av fire nye pilotkommuner.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014

Detaljer

Kurs i behandling av kognitive vansker

Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen I kognitiv idrettspsykologi benyttes prinsipper fra en kognitiv atferdstilnærming i mental og fysisk trening. Målgruppe er utøvere

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Prosjektleder OCD-satsingen, professor/ psykologspesialist Gerd Kvale Leder OCD-satsingen barne/ ungdomsdelen, førsteamanuensis

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Fagkurs på Frambu 22. og 23. april 2015

Fagkurs på Frambu 22. og 23. april 2015 Meningsfull hverdag og aktiv fritid for voksne over 18 år med en sjelden diagnose som medfører store kommunikasjons og hjelpebehov Fagkurs på Frambu 22. og 23. april 2015 Program 22. april 08.30-09.00

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Informasjonssøking i sykepleiers praksis

Informasjonssøking i sykepleiers praksis Informasjonssøking i sykepleiers praksis eller MIND THE GAP! Margrethe B. Søvik UH-Bibliotekkonferansen 18.-19. juni 2015 En presentasjon av prosjektet Et forprosjekt med midler fra Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT

EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT Tine Nordgreen Psykologspesialist, PhD Prosjektleder emeistring, Bjørgvin DPS, Haukeland Universitetssykehus Førsteamanuensis, Institutt for klinisk psykologi, UiB PLAN

Detaljer

SINGELTUR - LISBOAKYSTEN

SINGELTUR - LISBOAKYSTEN SINGELTUR - LISBOAKYSTEN Opplev Lisboa og de små havnebyene Estoril, Cascais og Sintra med oss! Hyggelige landsbyer og vakkert landskap spekket med vingårder og olivenmarker gjør Portugal til en perle

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Jobben den beste arena for å hjelpe! Hvorfor? Målgruppe: Ledere, AKAN, tillitsvalgte, BHT og alle andre med interesse for rus. K o n f r o n t a s j o n d e n n ø d

Detaljer

Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig?

Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig? Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig? Øystein Eiring Spesialist i psykiatri Helsefaglig rådgiver Sykehuset Innlandet Fung. redaktør Helsebiblioteket,

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

POP tur til Manchester

POP tur til Manchester Nr 5 2012 POP tur til Manchester Onsdag 24 Oktober dro en opplagt POP gjeng tidlig avgårde med fly fra Sola til Manchester. Her skulle vi være i 3 dager for kurs i kognitiv terapi. Været viste seg fra

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN Atferdssenterets strategiske plan og tilhørende virksomhetsplaner legger grunnlag for implementeringsarbeidet i avdelingen. Implementeringsarbeidet

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

dr. Oscar Olsen seminar 2016 Når sekstiåtterne blir pensjonister: Om aldring og rusmiddelbruk

dr. Oscar Olsen seminar 2016 Når sekstiåtterne blir pensjonister: Om aldring og rusmiddelbruk dr. Oscar Olsen seminar 2016 Når sekstiåtterne blir pensjonister: Om aldring og rusmiddelbruk Dr. Oscar Olsen seminar 2016 Stiftelsen dr. Oscar Olsen fond samarbeider om årets dr. Oscar Olsen seminar med

Detaljer

Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I

Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen Utdanningens mål er å gi deltakeren kompetanse

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Praktisk informasjon Navn Fødselsdato Kjønn Nærmeste pårørende (hvis du er under 18 år) ([ ]) ([ ]) ([ ]) ([ ]) Telefon, privat Mobil/tlf.

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Tre nivåer i hukommelsen Minner om perioder av livet (den tiden jeg gikk på

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering

STUDIEPLAN. Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering STUDIEPLAN Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering Revidert januar 2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Rammer... 3 Målgruppe... 3 Godkjenning... 3 Forutsetning

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Disposisjon Hva er en behandlingslinje Hvorfor behandlingslinjer

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR MANUELLTERAPEUTER/FYSIOTERAPEUTER INNEN FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING Høst 2015/vår 2016 i Grimstad

VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR MANUELLTERAPEUTER/FYSIOTERAPEUTER INNEN FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING Høst 2015/vår 2016 i Grimstad Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi (NIKT) April 2015 VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR MANUELLTERAPEUTER/FYSIOTERAPEUTER INNEN FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING Høst 2015/vår 2016 i Grimstad

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hva kan bidra til rask tilbakeføring/inkludering i arbeid? Innlegg 17.nov på Nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp, psykologer

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer