Fremtidens næringsliv. den innovative regionen - motoren og raketten - med kunden som produktutvikler.

Transkript

1 BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 1 // 2011 TEMA: Fremtidens næringsliv den innovative regionen - motoren og raketten - med kunden som produktutvikler

2 den innovative regionen - motoren og raketten - med kunden som produktutvikler // marit warncke BLI MEDLEM AV BERGEN NÆRINGSRÅD: På lag med dine egne interesser? Bli medlem i Bergen Næringsråd! Se for mer informasjon om medlemskap, eller send en mail til annelise@bergen-chamber.no. Vi er klare for fremtiden Finanskrisen med påfølgende resesjon var og er problematisk for store deler av verden. Dette har gitt oss alle en kraftig vekker om sårbarhet, felles global avhengighet, og stadig større krav til endring, omstilling og tilpasning. De som tidligst fanget opp faresignalene og innså krisen, var selvsagt også de som klarte seg best, både hos enkeltnæringer og nasjoner. Vestlandet er landets sterkeste næringsregion, en stor del basert på petroleumsnæringen, eksport og tradisjonell industri. Kravene til omstilling og innovasjon blir derfor større hos oss enn i andre deler av landet. Gjennom 30 år har Vestlandet pøst penger inn i statskassen. Det har gitt et blomstrende næringsliv langs kysten, med tilsvarende enorme skatteinntekter for AS Norge. Bergen Næringsråd har sammen med Stavanger-regionens næringsforening og Sparebanken Vest gått inn i et samarbeid med NHH om et regionalt delprogram av det store satsingsprosjektet Krise, omstilling og vekst. Målet er å finne suksessfaktorene for rask og vellykket omstilling, basert på erfaring. Historisk ser vi at næringer overlever gjennom omstilling, tilpasning og fornying. For den enkelte bedrift er det vanskeligere. Noen klarer seg, andre forsvinner, og nye virksomheter oppstår. Hele forskningsmiljøet på NHH skal gjennom dialog med næringslivet finne svarene som næringslivsledere og myndigheter kan navigere etter. Hva fremmer omstillingsgrep for vekst og utvikling i den enkelte virksomhet? Og hva må legges til rette for gjennom aktiv næringspolitikk og virkemiddelbruk? Vi er optimistiske med hensyn til næringslivets evne til omstilling og innovasjon. Omstillingene innen olje- og gassbransjen er allerede store, og nye bransjer som offshore vind er under utvikling basert på kunnskap og teknologi som energinæringene våre generelt og aktiviteten i Nordsjøen har gitt oss. Vi har mange eksempler på at nye bedrifter med nye ideer vokser fram og får fotfeste, og i dette Samspill finner du noen av dem. I de etablerte selskapene tilrettelegges det for å tilpasse seg i takt med markedet. Dette har vi gjennom lang tid sett hos Aker Stord. Det samme ser vi hos Toro, som planlegger å lansere 70 nye produkter bare i Norge i Kravene til omstilling og innovasjon blir stadig sterkere, og sterkest i nye bransjer som medie- og IT. Her er det gjerne bare noen uker mellom utvikling og lansering. Fremtidens næringsliv vil være svært kunnskapsintensivt. For å tiltrekke tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft må vi være over kritisk størrelse. Det vil si å kunne tilby et mangfold av spennende jobber og utviklingsmuligheter for unge, flinke mennesker. Vestlandet er stort nok for dette når vi får på plass en fergefri kyststamvei som knytter sammen byregionene langs kysten. Tilrettelegger vi samtidig for Intercitytog mellom Stavanger, Haugesund, Stord og Bergen, vil vi utvikle en felles bo- og arbeidsregion for en million mennesker. Med 58 min fra Haugesund til Bergen og 1,5 t Bergen-Stavanger, er dette realistisk. Da blir vi stor og mangfoldig nok til å være tiltrekkende nok. Kyststamvei og Intercitytog er de viktigste grepene våre politikere kan ta for at Vestlandet også i fremtiden skal kunne være den største pengemaskinen for AS Norge! Foto: Audun roe Grimstad Hva skal næringslivet forholde seg til? Få saker har engasjert våre medlemmer så sterkt siste tid som de mange innsigelsene i byggeplaner som er kommet til kommunene fra vår nye fylkesmann. Det er ikke Lars Sponheim vårt næringsliv er opptatt av det er frykten for at det offentlige beslutningssystem blir ytterligere tregt og med manglende forutsigbarhet og økonomiske tap som resultat. Prognoser fra SSB tilsier at bergensregionen skal øke med personer, og nye arbeidsplasser skal utvikles på 30 år. Da må i det minste kommune, fylke og fylkesmann snakke samme språk. Vi får ikke til en tjenlig utvikling uten private aktører og kapital. Et minstekrav er da forutsigbarhet for at regionen vil ha næringslivets penger, vil støtte vår investeringsvilje og vil heie på et ekspansivt næringsliv. Det fremmer ikke utvikling at eiendomsutviklere som i årevis har jobbet med et prosjekt blir stoppet av byråkratisk uenighet. Vi forventer at våre offentlige aktører fra byrådsleder/ordførere til fylkesordfører, fylkesmann og videre til statsminister snarest klargjør hva vi skal forholde oss til. Vi har tatt til orde for et samråd mellom alle aktørene og vi forventer at de stiller opp og at vi sammen finner veien videre. Vår region godtar ikke å stå i stampe som følge av uklare forvaltningsorgan. Tips oss! Vi ønsker svært gjerne tips til Samspill. Ta kontakt på følgende måter: e-post: jannecke@bergen-chamber.no Tlf: Atle Kvamme, Jannecke Slettestøl, Bergen Næringsråd Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Atle Kvamme Red. avsluttet: 17. februar Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: E-post: post@alfgundersen.no Trykkeri: Molvik Grafisk Opplag: Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonsesalg: Alf Gundersen AS Tlf.: e-post: annonse@alfgundersen.no Forsidefoto: Martin Halvorsen tema: Bergen næringsråd // nr. 1 // 2011 Fremtidens næringsliv 2 SAMSPILL // 0111

3 fremtidens næringsliv Den innovative regionen Økt innovasjon blir i stadig større grad fremhevet som grunnleggende for å sikre Norges fremtid. Nyskapingsbarometeret til NHO viser at bergensregionen ligger helt i toppen, både når det gjelder entreprenørskap og innovasjonsgrad. TEKST // Martin Larsen Hirth Vestlandet dominerer Innovasjonsgraden er beregnet med utgangspunkt i tre forhold knyttet til produktutvikling, prosessutvikling og innovasjonsaktivitet gjennom FoU-tjenester. Helt på topp over de mest innovative regionene finner vi Bjørnefjorden og Osterfjorden. Totalt har Hordaland tre av de ti beste regionene, mens Vestlandet samlet har seks av de ti beste. Resultatene i Nyskapingsbarometeret bekreftes av EUs nasjonale og regionale innovasjonsundersøkelser. Til tross for at Norge ligger under det europeiske gjennomsnittet på European Innovation Scoreboard, er Vestlandet som region betegnet som en medium-high innovating region, med bedre resultater enn landet som helhet. Bjørnefjorden mest nyskapende region Ved å kombinere etableringsgrad og innovasjonsgrad gir Nyskapingsbarometeret en oversikt over de mest nyskapende regionene i landet. Det er bare en svak sammenheng mellom regionenes innovasjonsevne i eksisterende næringsliv og nyetableringer. Flere av regionene i Hordaland klarer imidlertid å kombinere høy etablerings- og innovasjonsgrad. Bjørnefjorden topper listen foran Øygarden og Sotra, mens Bergen og Askøy, takket være en høy etableringsgrad kommer på åttende plass. Utfordringer for Bergen Få av storbyregionene ligger helt i toppen i forhold til innovasjonsgrad. Bergen og Askøy rangeres som nr. 29, bak Stavanger og Trondheim, men foran Oslo. Bergens utfordringer gjenspeiles også i en fersk undersøkelse fra IRIS over innovasjon i storbyene. IRIS-rapporten avdekker at antallet internasjonale partnere er den viktigste faktoren for økt innovasjon, et punkt bedriftene fra Bergen skårer svakt på i deres undersøkelse. Entreprenørskapsfylket I Nyskapingsbarometeret undersøkes også etableringsgraden i det norske næringslivet. Målet er sammensatt av indikatorer for etableringsfrekvens, bransjejustert etableringsfrekvens og vekst i antall foretak. Øygarden og Sotra topper rangeringen, med Bjørnefjorden som nummer to og Bergen og Askøy som nummer fire. Innenfor entreprenørskap gjør Norge det svært godt også internasjonalt. I den ferske rapporten fra Global Entrepreneurship Monitor, har Norge tredje høyst skåre på tidligfase entreprenørskapsaktivitet blant innovasjonsdrevne økonomier, kun slått av Island og Australia. FAKTA // Innovasjon: En ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier, St.meld. nr Entreprenørskap: En dynamisk og sosial prosess, der individer alene eller i samarbeid identifiserer muligheter og gjør noe med dem ved å omforme idéer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng, UFD, NHD, KRD 2004 Omstilling: Behovet for kontinuerlig endring av organisasjoners form gjennom løpende læring. Er nødvendig på grunn av at rammebetingelser, markeder og teknologi stadig oftere skiftes og utbedres, AFF SAMSPILL //

4 fremtidens næringsliv Jakter på fremtidens suksessformel! Kartlegging av 5000 bedrifter i regi av NHH skal gi økt kunnskap om kriser og medisinen for å omstille seg i tide. 5 års forskning skal gi bedre forståelse om god omstilling, hvorfor noen lykkes mens andre går dukken, og hva kunnskap og talentutvikling betyr for prosessen. TEKST // Atle Kvamme - Foto // Torbjørn Torsvik Det er elleve næringsaktører i Norge med Nærings- og handelsdepartementet i spissen som står bak prosjektet med i alt åtte delprogram (se rammesak). Alle programmene blir ledet av NHH-professorer. Det skjer alltid omstillinger i nedgangstider, og vi vil bruke tiden etter finanskrisen til å lære hva vi må forberede oss på før neste krise. Eller kanskje for å unngå at den rammer oss, som det å forberede oss på hva vi skal leve av etter oljealderen, sier professor Kjell Gunnar Salvanes ved NHH. Vi ser større omstillinger i verden i dag enn noen gang. Kombinert med dette går vi mot et kunnskapsbasert og stadig mer globalt næringsliv. Store regionale forskjeller På 1970-tallet var Oslo et tyngdepunkt i Norge for industri. I dag er Oslo omformet til å være et tjenestebasert og kunnskapsintensivt næringsliv. Hvorfor? Vi tror det har noe med sterke kunnskaps- og utdanningsmiljøer å gjøre, men ønsker å være sikker på hva som skjedde. Utenfor Vestlandet fant vi olje omtrent på samme tid, og det har vært motoren for vekst og kvalitet for hele regionen, samtidig som det gradvis har stimulert til annen næringsutvikling. Hvorfor? Og vil en økt internasjonalisering, økt digitalisering og økt globalisering føre til at Oslo blir hengende etter? Normalt gir store endringer også endringer i økonomisk geografi og nasjonale tyngdepunkt, sier Salvanes. Vi vet noe Erfaringer og forskning gjennom lang tid medfører selvsagt at mye er kjent. Ut fra tidligere undersøkelser og det man har erfart trekker Salvanes fram følgende sannheter. En verden i rask utvikling gir nye næringer og vi vet ikke sikkert hva vi skal leve av om 30 år Næringer endrer karakter som tradisjonell industri og skipsfart har gjort men de forsvinner sjelden 85 % av nye jobber kommer i etablerte bedrifter men det viser også at hele 15 % kommer i nyetablerte bedrifter De nye kunnskapsintensive tjenesteytende næringene vokser hurtigst, som musikk, design og alle typer digitalisering av data Kunnskapspolitikk - den beste næringspolitikken Vi ser klare tendenser på at det blir mer og mer viktig å satse på kunnskap. Man har lenge trodd at å satse sterkt på aktiviteten og samhandlingen i ett cluster ville være en suksessformel. I dag ser vi at oppbyggingen rundt en næring blir for snever. Nå er det kunnskapen som settes i sentrum for å sikre fremtiden, gjennom kunnskapsclustre. Det å bygge opp gode utdanningsinstitusjoner og gode forskningsinstitusjoner vil gi fortrinn for å lykkes og vil trolig være god næringspolitikk. Men hvordan skal vi satse: Bør vi f.eks satse på generelt høy kunnskap, eller bør vi spesialisere og dyrke eksperter tidlig i utdanningsløpet? Norge er et nisjeland Vi må ta inn over oss at 99 % av all teknologi kommer fra utlandet. I svært liten grad finner vi opp nye produkter eller næringer. Norge sitter ikke i noe førersete, vi er et nisjeland som importerer kunnskap og teknologi fra andre, og slik det alltid vært. Vi må derfor konsentrere oss om å finne gode systemer for å fange opp teknologiske nyheter som vi kan tilpasse og utnytte. Tradisjonelt har Norge vært et lite land i en stor verden som har kommunisert godt med USA, som en spurv i tranedans. Nå kommer Kina og India inn med 50 % økning i arbeidskraft, og hele verden skjelver. Jeg tror ikke det er så farlig for oss. Dette er på mange måter samme omstilling som vi måtte forholde oss til etter krigen, men da alt kom fra USA. Der er derfor helt normalt at vi må ta hensyn til de store, og finne vår nisje. Norge er en åpen økonomi, der vi eksporterer 50 % av det vi produserer, og importerer 50 % av det vi selv konsumerer. Men det er en forutsetning at vi er konkurransedyktig internasjonalt og klarer å utvikle produkt som vi kan selge. Vi frykter ingenting Kjell Gunnar Salvanes legger stor vekt på at det er satt sammen et bredt og velkvalifisert team for å få fram hva som skal til for å lykkes med krise, omstilling og vekst. Her forsker man på makrobildet med valutaendringer og den teknologiske utviklingen i Kina, man ser på finans og på omstillingsevne, men med prosjekt som også ivaretar de lokale forhold. Mulighetene som oppstår med et tørrskodd Vestland er en av problemstillingene som skal belyses. Vi er opptatt av å se på muligheter, og det er ingen grunn for oss i Norge å frykte fremtiden. Den vil alltid by på store muligheter som kan utnyttes om vi «Vi må ta inn over oss at 99 % av all teknologi kommer fra utlandet». er dyktige og tidlig ute. Men da må vi klare å produsere til konkurransedyktige priser, ha velkvalifisert arbeidskraft og ta i bruk ny teknologi. I bunn for alt dette ligger å ha stort nok bo- og arbeidsmarked til å være attraktive. God infrastruktur er alltid et fortrinn. Og her i vest må vi bedre kommunikasjonene betraktelig om vi skal gjøre aksen Bergen-Stavanger til et arbeidsmarked. Det vil gi oss betydelig ekstra fart for å lykkes med å være attraktive og ha tiltrekningskraft for de gode talentene. 4 SAMSPILL // 0111

5 fremtidens næringsliv F.v.: Gernot Doppelhofer, Eirik Sjåholm Knudsen, Linda Orvedal, Aksel Mjøs, Kjell Gunnar Salvanes, Victor Norman og Kristin Risvand Mo. // Krise, omstilling og vekst Krise, omstilling og vekst er et femårig satsningsprogram i NHHmiljøet. Programmet tar opp årsaker til den internasjonale økonomiske krisen, konsekvenser på kort og lang sikt, og betydningen av krisen for omstillingsbehov og vekstmuligheter i næringslivet. Totalt er det åtte delprogrammer som inngår i kriseprogrammet: - Politikk v/victor Norman - Makro v/gernot Doppelhofer - Finans v/aksel Mjøs - Omstilling, mobilitet og nyskaping v/kjell Gunnar Salvanes - Allokering av talent v/kjell Gunnar Salvanes - Darwin: Bransjer og bedrifter v/lasse Lien - Case Vestlandet - Case: Sørlandet Prosjektet er et samarbeid mellom: - Nærings- og handelsdepartementet - Sparebanken Vest - Bergen Næringsråd - Næringsforeningen i Stavanger-regionen - Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) - Norges forskningsråd - Administrativt forskningsfond (AFF) - Abelia - Universitetet i Agder - Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) - Norges Handelshøyskole. NORGES ENESTE LANDSDEKKENDE ADVOKATFIRMA OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ Bergen_Naeringsrad_91x126_okt10.indd 1 SAMSPILL // :32:41

6 10 10 % % % % % % Resten Resten Hva har vi levd av de siste 100 år? Tall over sysselsetting fra Statistisk Sentralbyrå på utvalgte tidspunkt det siste århundret viser en utvikling fra primærnæringer og industri til offentlig og privat tjenesteyting. Mellom 1910 og 1946 gikk store grupper fra tjenestestillinger over til industri. TEKST // Martin larsen hirth Andelen sysselsatte innen handel har holdt seg stabil i hele perioden Helse og sosial Primærnæringene har hatt en kontinuerlig nedgang i sysselsatte, i dag jobber 2.2 prosent innenfor landbruket 20 % Handel I 1946 jobbet 1 av 3 i industrien, i dag er det 1 av 10 Forretningsmessig 36 % tjenesteyting er i dag den tredje største sysselsetteren Forretningsmessig Stor økning av offentlig sysselsatte innenfor helse og tjenesteypng sosial og undervisning 14 % Industri Bygg og anlegg er største bransje i Resten både i 1980 og 2009 Mens hver fjerde nordmann i 1910 jobbet utenfor de fem største Undervisning næringene, er det 7 i % dag 2 av 5 12 % 11 % Resten Den største endringen innenfor norsk økonomi fra 1980 og frem til i dag, som ikke tilstrekkelig vises gjennom utviklingen i sysselsatte (se figur), er selvfølgelig den enorme veksten innenfor petroleumsnæringen. Tall fra OLF viser at det jobber rundt personer innenfor den totale verdikjeden for petroleumsnæringene. I 1980 var statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på ca 50 mrd kroner. I 2009 var tilsvarende tall på 280 mrd kroner, med en toppnotering året i forveien på ca 425 Industri mrd kroner. og håndverk 5 % I 2009 stod petroleumsinntekter for 27 prosent av den norske stats totale 9 % inntekter. Jordbruk og skogbruk 10 % 13 % % 5 % 9 % 9 % % % fremtidens næringsliv 7 % 7 % % % Hovedpunkter i utviklingen: % % % % % Industri Undervisning Resten Resten Industri og og håndverk Jordbruk og skogbruk Handel Handel Samferdsel (inkl. (inkl. sjøfart) Immateriell virksomhet (administrasjon etc.) etc.) Handel Samferdsel (inkl. sjøfart) Kilde: SSB, bearbeidet av Bergen Immateriell Næringsråd. virksomhet For 1910 og 1946 er ikke-inntektsgivende leveveier (administrasjon etc.) trukket fra. Sysselsatte innenfor hovedkategorier. I % opererte SSB med svært Resten få hovedkategorier, derfor en unaturlig lav restkategori Våre fem 7 % største 7 % Resten hovednæringer gjennom 2009 århundret % % % % 24 % Landbruk Forretningsmessig 33 % tjenesteypng Handel % % Industri Husbestyrere og tjenere 9 % 10 % 13 % 38 % 7 7 % % 10 % 7 % 7 % 9 % 7 % % % % 11 % 26 % 7 % % % 20 % 36 % Landbruk Forretningsmessig % % tjenesteypng Landbruk 3314 % % Handel Industri Handel Husbestyrere Husbestyrere og og tjenere tjenere Undervisning 9 % 7 % Bergverks- og fabrikkdri? 9 % 12 % Bergverks- og fabrikkdri? 11 % Håndverksindustri Resten Håndverksindustri % % Resten % % Resten % % 19 % 12 % % % 13 % % % 36 % 16 % Offentlig administrasjon og og forsvar forsvar Jordbruk og skogbruk Resten Helse og sosial Handel Industri og håndverk Jordbruk og skogbruk Handel Samferdsel (inkl. sjøfart) Immateriell virksomhet (administrasjon etc.) Resten Industri Handel Helse og sosial Offentlig administrasjon og forsvar Jordbruk og skogbruk Resten Helse og og sosial Handel Bergverks- Undervisning og fabrikkdri? Håndverksindustri Resten Resten 9 % 3 6 SAMSPILL // Industri og og håndverk

7 INTERNETT FRA BKK Hastighet - Stabilitet Telefon: E-post: fiber@bkk.no Web: bkk.no/telekom Kjøkken Møterom Fra kontoret er det fantastisk utsikt mot Bryggen og innseilingen til Bergen REPRESENTATIVE KONTORLOKALER TIL LEIE I HJERTET AV BERGEN! Kontor På vegne av kunde har vi ca 500m2 til leie i 5. etg. på Kløverhuset, midt i Bergen sentrum. Åpne, representative og lyse lokaler med heis, alarm, lunsjrom med kjøkken, flere møterom og ikke minst byens flotteste utsikt over Vågen. Lokalet er ledig for nye leietakere etter nærmere avtale. Adkomst Enkel tilgang til kontorene både fra Strandkaien og Strandgaten. Kontakt Kløver Eiendom ved Tommy Hansen på eller Solveig Skram Guterud på

8 fremtidens næringsliv Etableringsprosessen Etablerere har ofte vansker med å finne fram i jungelen av tiltak og gode hjelpere. Men heldigvis finnes det et stort utvalg av organisasjoner og nettsider som kan være til god hjelp i startfasen. Vi har systematisert noen av dem her. TEKST // SOLVEIG HOLM Verdikjeden En etableringsprosess foregår i faser. Disse kan skisseres slik: Utdanning Opplæring Idéutvikling Etablering Kommersialisering Vekst Industrialisering Kilde: Connect Vest Hjelp på nettet Det finnes ulike steder på nettet for å få hjelp, slik det er skissert i denne oversikten. // Gründerens gode hjelpere Etableringsprosessen Våre ressurser andre ressurser Kilde: BRB 10 gode råd for gründere Hva gjør vi for deg? Veiledning Forretningsplan Sparringpartnere Forretningsplan Kursvirksomhet Planlegging av bedriften Forretningsplan Registrere bedriften Vi veileder deg til ulike finansieringskilder Forretningsplan bedin.no altinn.no vitalt.no Etablerersenteret Høgskolen i Bergen bedin.no skatteetaten.no altinn.no nav.no arbeidstilsynet.no Finansieringsguide for gründere Connect Vest Innovasjon Norge Skattefunn.no Innovasjon Norge Eksportguiden 1. Utarbeid forretningsmodell vær konkret 2. Kjenn ditt marked og dine konkurrenter 3. Vær ærlig på hva du er god på og hva du ikke kan 4. Innhent kompetanse der du selv ikke er best 5. Kommuniser det unike ved produktet/tjenesten på en lettfattelig måte 6. Lytt til andre men fatt dine egne beslutninger 7. Del med andre du stoler på og som kan hjelpe deg videre 8. Ikke lov mer enn du vet du kan holde, men lever gjerne mer enn du lovet 9. Vær innstilt på at det å være gründer innebærer hardt arbeid 10. Hold fokus Aktør Norges Handelshøyskole Universitetet i Bergen Handelshøyskolen BI Kunsthøgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen Hordaland fylkeskommune Business Region Bergen Nyskapingsparken CMR Innovasjon Norge Bergen Teknologioverføring NCE CONNECT Vest Sarsia Seed Fund Sarsia Life Science Fund Bergen Næringsråd Nettverksorganisasjoner Grow Kom-an.no Bidrar med utdanning, opplæring, aktivitet utdanning, opplæring, aktivitet utdanning, opplæring, aktivitet utdanning, opplæring, aktivitet utdanning, opplæring, aktivitet utdanning, opplæring, finansiering idéutvikling, etablering, aktivitet idéutvikling, etablering, kommersialisering. aktivitet idéutvikling, etablering, kommersialisering, aktivitet idéutvikling, etablering, kommersialisering, vekst, finansiering, aktivitet idéutvikling, etablering, kommersialisering, vekst, inansiering, aktivitet idéutvikling, etablering, kommersialisering, vekst, aktivitet etablering, kommersialisering, vekst, industrialisering, aktivitet kommersialisering, vekst, finansiering vekst, industrialisering, finansiering møteplass møteplass møteplass webportal 8 SAMSPILL // 0111

9 ALTERNATIV bruk av gammel teknologi Det er mye man kan bruke utgåtte pærer til når man har gått over til kostnadsbesparende LED lys. Enten du er eiendomsforvalter eller leietaker ønsker du sikkert å redusere dine årlige driftskostnader. Ved bruk av ny teknologi kan du redusere driftskostnadene med % på årsbasis, og vi i YIT er en aktiv bidragsyter i utvikling av nye og bedre energibesparende løsninger. Vi har flyttet styringen av lys og temperatur til der arbeidsplassen er, og ved bruk av følere og sensorer slipper dine medarbeidere å tenke over dette selv - lys og temperatur reguleres automatisk. Fra 1. juli 2010 må alle bygg som skal selges eller leies ut energimerkes, og de som kommer dårligst ut vil bli vanskeligere å selge eller leie ut. Vi kan hjelpe deg med energibesparende løsninger - både i eksisterende bygg og ved prosjektering av nye bygg.

10 fremtidens næringsliv Du kan ikke snakke deg inn i dette markedet. Du må vise at det fungerer. Petter Ole Jacobsen, CTO Vizrt Spin-off-maskinen på Nøstet Miljøet rundt TV 2 produserer stadig nye suksesser for kommersialisering. Vizrt banet vei og viste at det var mulig. Så fulgte Storm og Mosart Medialab. Nå kommer teknologiplattformen til TV 2 Sumo som nylig er skilt ut i eget selskap under navnet Vimond Media Solutions. Whats in the water der borte på Nøstet? TEKST // METTE MÆHLE - Foto // MARTIN HALVORSEN Petter Ole Jakobsen er CTO i Vizrt, og startet sammen med Bjarne Berg i TV 2s nyhetsavdeling i Ingen av dem hadde bakgrunn fra TV tidligere. Sammen utviklet de en egen software til internt bruk som effektiviserte prosessen rundt nyhetsproduksjonen. Det tok ikke lang tid før andre TV-selskaper ble interessert. TV-selskaper besøker jo hverandre hele tiden, forklarer Jakobsen. Vi fikk stadig forespørsler om kjøp av løsningen. Men skulle vi satse på kommersialisering, måtte vi skille virksomheten ut i et eget selskap. Dette ble jo et veldig feil fokus for en nyhetsavdeling, ler han. I 1997 ble kommersialiseringen gjennomført. En enhet i Østerrike produserte deler av løsningene og salget skjøt fart. Alle vi traff ville kjøpe løsningene våre selv om det var fryktelig dyrt, forteller Jakobsen. Det gikk som en kule frem til Men markedet var større enn vi klarte å håndtere. Vi trengte en internasjonal organisasjon som kunne ta oss ut i et internasjonalt marked. Løsningen fant de i et israelsk børsnotert selskap, RT-SET. Selskapet hadde et godt salgsapparat og proff ledelse. Troen på den nye samarbeidspartneren var stor, men tapte seg etter kort tid. RT-SET hadde mye penger, men det viste seg fort at det manglet fullstendig substans. Dette skjedde jo midt i den verste dotcom-perioden, påpeker Jakobsen. Andre deler av selskapet var sterkt berørt av dette, og pengene rant ut. En kraftig restrukturering var nødvendig. Det var først da Bjarne Berg og Svein Ove Strømmen overtok at pilene begynte å peke oppover. Med hovedkontor i Bergen skjøt salget fart. Avtalen med CNN internasjonalt ble inngått i Dernest fulgte salg til alle CNN-stasjoner worldwide. 560 ansatte worldwide Siden 1992 da en liten gjeng i TV 2s nyhetsavdeling startet å utvikle en software til internt bruk, har Vizrt vokst til 560 personer worldwide. Verdien på selskapet nærmer seg 1,5 mrd NOK og er suverent største aktør i sitt marked fem ganger større enn nr. 2 på listen. Hvordan er det mulig? Det er ingen tvil om at dette fortettede miljøet på Nøstet stammer fra gründerånden i TV 2. I motsetning til andre oppstartbedrifter som starter med forretningsplan og papir, startet dette ut fra praksis og beviselig gode løsninger, sier Jakobsen. Du kan ikke snakke deg inn i dette markedet. Du må vise at det fungerer, presiserer han. Jakobsen mener at innovasjonsevnen til TV 2 er et resultat av dedikerte miljøer som har fått lov til å prioritere innenfor frie rammer. Målet var ikke å utvikle for utviklingens del. Det var å effektivisere og forbedre nyhetsproduksjonen. Mens amerikanske stasjoner gjerne hadde 50 personer i kontrollrommet, måtte TV 2 klare seg med noen få. Arbeidsflyt og strømlinjeforming var en nødvendighet. Alle var med på alt, og det var ikke nei til en eneste idé, erindrer Jakobsen. Dette ga et enormt eierskap i miljøene og bidro til at folk la ned ressurser, iver og tankearbeid langt utover det man normalt kunne forvente. Så skal vi heller ikke glemme at det også handlet om sterke enkeltpersoner, understreker han. Skandinavias største på web-tv I disse dager er nok et teknologimiljø i TV 2 skilt ut i et eget selskap. Siden oppstarten i 2000 har TV 2 Sumo rukket å bli Skandinavias største kommersielle web-tv-tjeneste. Nå skal den egenutviklede teknologien selges til andre kringkastere gjennom det 10 SAMSPILL // 0111

11 fremtidens næringsliv nyetablerte Vimond Media Solutions AS. Vi var tidlig ute med å etablere en egen nettbasert distribusjonsløsning, forteller Helge Høibraaten som er CEO i Vimond Media Solutions. Han ser utviklingen i sammenheng med situasjonen TV 2 var i på slutten av nittitallet. Konsesjonsperioden var i ferd med å løpe ut, og det var en liten, men reell fare for at den ikke ville bli fornyet. Dette er nok et viktig bakteppe for utviklingen av internett TV-portalen. Vi hadde jo allerede innhold for TV, og det viste seg at interessen for TV 2 web-tv var enorm. Det var jo dette folk ville se på nett! På dette tidspunktet var det imidlertid ikke utviklet noen reklamemodell for tjenesten, og den ble etter hvert et kostnadssluk for TV 2. Skulle det fortsette, krevde ledelsen at web-tv måtte gjøres lønnsomt. Innførte betalings-tv Vi brukte ett år på å utvikle første generasjon TV 2 Sumo, sier Høibraaten. Etter pilottesting sommeren 2002, lanserte vi eksempelvis all norsk fotball på denne plattformen. Planen var å innføre betaling, og vi var veldig spent på om vi da ville miste alle seerne våre. Men betalingsviljen viste seg å være overveldende, og trafikken bare vokste. Interessen for den teknologiske plattformen var stor blant andre TV-stasjoner. Det lå ikke i planene våre å selge selve den tekniske plattformen, men som enerådende aktør innenfor dette området støtte vi på problemer. Vi var avhengige av senderettigheter, men rettighetshaverne skjønte ikke hva vi drev med. Vi forsto etter hvert at vi måtte lære opp flere TV-stasjoner og utvikle dette markedet, forteller Høibraaten. Resultatet var at de solgte løsningen til TV4 i Sverige. Kort tid etter kom Island og Finland etter. Løsningen tilpasses nå mobiltelefoner, mediebrett, spillkonsoller, flatskjermer og ipad. Det nystartede Vimond Media Solutions satser videre internasjonalt og har blant annet inngått en stor kontrakt med svenske C More Entertainment som står bak Canal +. Planen er å benytte Sumo-løsningen i sin satsing på nettdistribuert TV i hele Norden. Sammen i Las Vegas At produktet kommer til å slå an internasjonalt, er Høibraaten ikke i tvil om. Vizrt har vist at det er mulig. Og de har banet vei. De sitter på TV-kunder, har en enorm kredibilitet og en enestående markedskanal. Interessen for den nye plattformen er stor, og Høibraaten har allerede vært rundt i mange land og fortalt om direktebetalt TV på nett. I april i år står Vizrt og Vimond på samme stand på den store NABmessen i Las Vegas. Sammen presenterer vi en helhetlig og enda sterkere løsning. Vimond får treffe det som finnes av store kunder. Vi er jo komplementære, så samarbeidet er til beste for oss begge, sier Jakobsen. En ting er de begge enige om: Suksesshistoriene Vizrt og Sumo ville vært utenkelige hadde det ikke vært for TV 2. Nå ser de to konturene av flere prosjekter med samme karakter. Se opp for nye spin-offs fra Nøstet. Vizrt = Vizualisation in Real Time (Visualisering I sanntid) SAMSPILL //

12 fremtidens næringsliv Trioen Anne-Grete Sandtorv, Stord Næringsråd, Magne Jostein Mikkelson i Stord Eiendom og Martin Tveita på Stord Hotell håper på rask løsning for fergefri kyststamvei. Motoren Industrimotoren Aker Stord har fått overhaling gjennom en intern strategiprosess i 2010 som skal gi bedriften flere bein å stå på. Omstilling har tidligere ført til knoppskyting rundt Akermiljøet, som subsea-leverandøren Advantec. Stordmiljøenes utrettelige evne til omstilling og vekst! Avhengigheten til Aker Stord har i perioder vist hvor sårbart næringslivet i Sunnhordlandsmetropolen er. Flere streber nå etter å finne flere bein å stå på når motoren i lokalsamfunnet ikke går for full maskin. TEKST - foto // Martin halvorsen Som motor i den sunnhordlandske næringsutviklingen har Aker Stord gitt både brød og smør til lokalsamfunnet siden skipsbyggestarten i slutten av førtitallet. Verftet har i det siste gått fra å være en tradisjonell industriarbeidsplass til å bli en formidabel kompetansearbeidsplass. Lokalt er vi nok kjent som verftet og skal være stolt av den historien vi har med oss, sier administrerende direktør Lars Eide. Verftet som til nå har vært forsynt med relativt stabil arbeidskraft, delte ut 228 gullklokker bare i fjor. Fremtiden bringer imidlertid en annen medisin, som krever at vi må bli mye tydeligere på at vi er en kompetansebedrift, understreker Eide. Skipsbygging og oljekrise på begynnelsen av syttitallet, med overgang til bygging av dekke til oljeplattformer, har gitt Aker Stord rollen som en av de store motorene i Sunnhordlands næringsliv. I dag møter industrisamfunnet enda tøffere krav til endringsevne, der teknologi og kompetanse seiler fram som nøkkelfaktorer til fortsatt vekst. Fortsatt industriavhenging fortsatt sårbar Stord er fremdeles helt avhengig av den tradisjonelle industrien med Aker Stord i spissen, og med store industriaktører som Wärtsila og Apply Leirvik, sier daglig leder i Stord Næringsråd Anne-Grete Sandtorv. En formidabel teknologisk utvikling i den petro-maritime næringen de siste årene, samt åpningen av nye markeder internasjonalt, har tilrettelagt for ny næringsutvikling. Vi kan bygge videre på den erfaringskapitalen innenfor leverandørrettet oljeindustri som stordmiljøene besitter, og bevisst arbeide for å få flere bein å stå på. Fergefri kyststamvei viktig God infrastruktur er en forutsetning for videre utvikling av næringslivet på Stord og omegn, sier Sandtorv. Vi regner oss for et felles bo- og arbeidsmarked med hele Sunnhordland og Haugesund. Gode forbindelser er viktig for å gjøre hverdagen enklere, og for å være attraktiv når vi skal tiltrekke oss den nødvendige kompetansen. Fergefri kyststamvei mellom Bergen og Stavanger er neste tiltak som må prioriteres, mener Sandtorv. Stord kan da få betydning som logistisk knutepunkt, sier Magne Jostein Mikkelson i Stord Eiendom og legger til at 85 da næringsareal allerede står klar til benyttelse på Heiane. Hotelldirektør Martin Tveita er også opptatt av forbedring av E39 og kan tilby nietasjers nybygg med panorama konferansesal og møtefasiliteteter med 149 hotellrom totalt. Styrker kompetanseprofilen Fremover må vi bygge på den erfaringen vi har og levere gode tjenester sammen med lavkostpartnere utenlands, sier Eide. Med modenheten i Nordsjøen øker ingeniørtettheten, og kampen om de kloke hodene starter for alvor. Dette blir en utfordring for oss, og jeg tror de tre store lokomotivene, vi i Aker-systemet sammen med Wärtsila og Apply Leirvik, må dra lasset for å løfte regionen til å bli en attraktiv arbeidsplass for høgkompetent arbeidskraft, sier Eide. Flere bein å stå på Aker Stord var i 2010 gjennom en intern strategiprosess for å gjøre den daglige driften mindre avhengig av store enkeltordrer. Bedriften har nå pekt ut fem hovedsatsingsområder for videreutvikling. Naturlig nok vil vi fortsette å levere plattformløsninger til olje- og gassproduksjon, 12 SAMSPILL // 0111

13 fremtidens næringsliv Advantec med Magnar Aaland i spissen har økt fra 20 til over 130 ansatte siden oppstarten i og raketten men vi vil også fokusere mer på landbaserte anlegg som Ormen Lange, fjerning og opphogging av utdaterte plattformer, større internasjonale prosjekt, samt fornybar energi, rettet mot transformatorplattformer på det tyske og britiske markedet, sier Eide. Når det gjelder satsing mot markedet for fornybar energi, skulle vi gjerne sett at virkemiddelapparatets landskap hadde vært mindre krevende å orientere seg i. Innsatsen med offentlige kroner blir i alt for stor grad smurt tynt utover i stedet for å spisse satsingene. Dette fører i alt for stor grad til at mange av de større og kraftfulle aktørene elimineres. Kreativitet innenfor teknologiutvikling på denne areanen må også kunne komme fra de større selskapene, mener Eide. Raketten Advantec Teknologi og serviceselskapet Advantec AS har i rakettfart økt fra 20 til over 130 ansatte siden oppstarten i 2005 og har tatt posisjon som en betydelig global leverandør av brønnkontrollsystemer på subsea-markedet. Bedriften har en omfattende ettermarkedsaktivitet som leverer oppdateringer og service gjennom hele levetiden til de elektrohydrauliske systemene. Advantec ble opprettet i forbindelse med omstilling i Akermiljøet. Målet var å etablere en levedyktig virksomhet uavhengig av hva som til enhver tid ligger i dokken til Aker Stord, sier administrerende direktør Magnar Aaland i Advantec. Bedriften har også kontor i Houston Texas. Uavhengig av lokal suksess Vi leverer også produkter og tjenester lokalt, men dette er ikke avgjørende for vår eksistens. Dessverre har nok tradisjonen her lokalt vært å lene seg litt for mye på Aker Stord, mener Aaland. Da Aker Kværner ikke nådde opp i konkurransen om storkontraktene på FPSO en til det mye omtalte Skarvfeltet i 2007, skalv underleverandørindustrien på Stord i buksene. Vi sikret oss imidlertid den største enkeltordre noensinne på dette prosjektet. Dette er kanskje det synligste beviset på at bedriften med Subsea WOCS systemleveranse til GE Vetco Gray og BP har oppnådd målet om lokal uavhengighet. Samtidig som at vi gleder oss over å kunne stå på egne bein, er vi opptatt av at det skal være nok ordrer i bøkene lokalt, understreker Aaland. Utvider leveranseomfanget Vi jobber nå aktivt med å se på hvordan vi kan utvide leveranseomfanget, spesielt i forhold til å vurdere om det er delkomponenter vi tidligere har kjøpt, men som vi selv kan ta kontroll over, sier Aaland. Advantec fokuserer på å beholde posisjonen i Nordsjøen for så å øke aktiviteten internasjonalt. Jeg tror det er en god leveregel å være god hjemme før man satser ute. Vi streber etter å levere kvalitetsprodukter og systemer som bidrar til å gjøre oss til en foretrukket leverandør på verdensbasis, sier Aaland. Administrerende Direktør Lars Eide på Aker Stord skal ta verftet over i kompetansealderen og øke ingeniørtettheten på Stord. SAMSPILL //

14 fremtidens næringsliv Her skjer innovasjonen Samspill har besøkt fire gründerbedrifter som alle står for innovativ og teknologisk utvikling. TEKST // Martin hirth og Jannecke Plugge Slettestøl På søken etter informasjon Er du lei av aldri å finne dokumentet du trenger? Bruker du for mye tid på å få oversikt over store tekstmengder? texturgy gir deg løsningen! Forstår sammenhenger av ord Vår teknologi dreier seg om semantikken i innholdet på web eller i andre former for tekstarkiv. En vanlig søkemotor finner frem til forekomster av ord, mens vi også kan analysere hva ordene betyr og mener i den gitte sammenhengen, sier Trond Walker i Text Urgy. Når vår teknologi anvendes på tekst, blir den indeksert på et mye mer detaljert nivå enn det som er dagens standard. Filtreringsmulighetene i søkemotoren gjør det vesentlig enklere å finne riktig informasjon. Teknologien kan benyttes både internt i bedrifter, uavhengig av eksisterende arkivsystem, men også i forhold til f.eks nyhetssøk. Vi har nå en gratis nyhetstjeneste på våre nettsider, for alle som ønsker å se hvordan teknologien virker i praksis, oppfordrer Walker. Vi har også integrert texturgy med Microsoft SharePoint, slik at brukerne kan søke og navigere seg igjennom dokumentene som er håndtert av SharePoint, forteller Walker. Fremtidens teknologi Etter mange år med forskning og utvikling er vi nå i kommersialiseringsfasen. Vi ser at det er en utfordring å skulle formidle morgendagens teknologi til et samfunn hvor dagens problemer som regel blir prioritert først, men vi er i ferd med å fullføre de første leveransene. Vi ønsker at lokale bedrifter skal få sjansen til å ta i bruk teknologien vår tidlig. Over en kortere tidsperiode tilbyr vi nå gratis installasjon og veiledning til SharePoint brukere for å få en større lokal kundebase, forteller Walker. Les hele artikkelen på Trond Walker lover lettere søk. Gründervuggen Voss Tettstedet Voss på knappe innbyggere er blitt en smeltedigel av gründere. Et av de siste tilskuddene på stammen er Vostopia.com Selskapet på fire ansatte har laget en plattform for dataspillutvikling basert på et egenutviklet avatar system. Spillutviklere kan dra nytte av denne plattformen, og spare tid og penger på utviklingen av sine spill. Samtidig som de umiddelbart får muligheten til å tjene penger når spillet blir lansert. Eneste i Norge Som den eneste leverandøren av denne teknologien i Norge er kundepotensialet stort. Det finnes store spillplattformer i USA og Tyskland, og ikke minst i Asia. Men her i Norge har vi ikke hatt en like sterk tradisjon for spillutvikling, sier Bjarne Rene, grunder og daglig leder i vostopia.com AS. Selskapet sitter i inkubator felleskap med andre selskaper, og Rene mener det ikke er et problem å operere fra et lite sted. Heller motsatt. Etter mange år i utlendighet ønsket jeg meg hjem, og så ingen begrensninger i å ha base på Voss. Men vi har selvsagt gode kontakter og er knyttet til miljøer i Bergen som vi drar god nytte av. Det enkle er ofte det beste Vostopia.com gjør det til en smal sak for folk med litt kompetanse innen spillutvikling å lage et dataspill. Spillerne som kommer til portalen får skape sin egen avatar (3D figur) som de bruker til å spille alle spillene på portalen. Når spillet er laget basert på grunnleggende elementer og animasjoner, tilbyr vostopia.com sine kunder et eget nettsted tilknyttet spillet. Det inkluderer en egen nettbutikk, sosiale funksjoner som forum og venner samt en betalingsløsning som gjør at du kan selge spillet til andre og tjene penger på det. Så enkelt, så genialt. 14 SAMSPILL // 0111

15 fremtidens næringsliv Økt ytelse - redusert strømforbruk Bergensbedriften CUPP Computing har utviklet teknologi som kan gi store endringer på datamaskinmarkedet. I desember ble de tildelt fylkeskommunenes oppfinnerpris for Bygger teknologibro CUPP Computing har tatt patent på teknologi som muliggjør en sømløs overgang mellom høyenergi (X-86) og lavenergi (RISC) prosessering gjennom chipsettet på datamaskinen. Mens X-86 brukes i tradisjonelle datamaskiner, er RISC vanlig i smarttelefoner og lignende verktøy. Frem til nå har det ikke vært mulig å utnytte begge former for prosessering i samme verktøy. Løsningen har et enormt potensial, sier Andrew Keenan og Kevin McDonnel. CUPPs teknologi integrerer mange ulike funksjoner Redusert strømforbruk Lavenergiprosessering brukes når du utfører oppgaver som krever lite kraft, f.eks e-post, musikklytting, vanlig tekstbehandling osv. Dersom du starter på en høyenergioppgave som tung regnearkbehandling, aktiveres høyenergiløsningen uten at du som bruker merker det, forteller McDonnell. Løsningen reduserer strømforbruket med opptil 90 prosent og gir en gevinst både i forhold til batteriets levetid, men kanskje enda viktigere en reduksjon i CO 2 -utslipp gjennom redusert kraftforbruk. I løpet av 2011 lanserer vi teknologien rettet mot det medisinske datamarkedet og i løpet av 2012 håper vi å gå ut på det vanlige datamarkedet, sier McDonnell. Les hele artikkelen på Vil revolusjonere containerhavnene Greendoor Logistics er en liten familiebedrift med store visjoner. De stygge, grå og støyende containerhavnene vil være historie om de får sine ideer gjennomført. Essensen i Greendoor Logistics produkt er automatiserte logistikk- og kranløsninger for håndtering og lagring av containere ved havner og terminaler. Deres idé inkluderer i tillegg en innebygging av disse visuelt lite pene områdene. Behovet for å utvide havners kapasitet er høyaktuelt, og enorme beløp skal investeres i nye containerterminaler de neste årene. Vi så derfor at det var et marked for nye innovative konsept, forteller Birte Holmedal, daglig leder i GreenDoor Logistics. Nullutslippsløsningen Beregninger viser at systemet svarer på markedets behov for reduserte kostnader og økte effektivitets-, sikkerhets- og miljøkrav. Systemet kan losse og laste skip, trailere og tog samtidig, samt at skipets liggetid til kai reduseres. Totalt sett vil havnens drift effektiviseres med 50% med vår løsning, mener Holmedal. Totalt sett vil havnens drift effektiviseres med 50% med vår løsning, mener Holmedal. Logistikken er avansert og systemet er tilsvarende, men de ferdige Greendoorløsningene får jobben som skal utføres til å se svært enkel ut. Vi håper havne- og transporteierne vil fokusere på grønn logistikk fremfor å tilpasse seg stadige kortsiktige tiltak og krav, sier Birte Holmedal. SAMSPILL //

16 fremtidens næringsliv Synspunkt fra startgropen Hva forventer de unge av våre fremtidige næringsliv? Vi har utfordret tre traineer fra Trainee Vest på deres forventninger. De trekker frem teknologi, kompetanseøkning og infrastruktur som de viktigste faktorene for hvordan næringslivet utvikler seg. TEKST // KRISTIAN SONNENBERG - FOTO // Martin larsen hirth Fremtredende næringer vil bestå Det blir spennende å følge med på utviklingen fremover. Jeg tror mange av de viktigste næringene i dag vil være fremtredende også om 30 år, for eksempel fiskeri og havbruk. Men fremskritt innenfor teknologi og forskning gjør at man driver med tradisjonell virksomhet på nye måter, sier Anne Hatleskog fra BKK. Samtidig må vi spille videre på den erfaringskapitalen vi har opparbeidet oss innen olje- og gass. Den erfaringen må vi bruke på fornybar energi. Dette gir plass til energibedrifter som tenker nytt, sier Martin Halvorsen fra Bergen Næringsråd. Med nye energibedrifter blir det også behov for nye servicebedrifter, tilføyer Anders Lea fra BIR Privat. Kompetanseøkning nødvendig Senest i Næringsbarometeret for 2010 ble det poengtert at jakten på riktig kompetanse er en av fremtidens store utfordringer. BKK må ha riktig kompetanse for fremtiden, og dette ivaretas i dag gjennom intern kompetanseutvikling og rekruttering av riktig kompetanse for å utnytte fremtidige muligheter, sier Hatleskog. Som tilflytter ser jeg at bergensere er flinke til å plassere seg selv på toppen av medaljepodiet. Selv om vi i dag har verdensledende næringer tilknyttet bergensregionen, mener jeg at det satses for lite på å dyrke disse næringene fra offentlige myndigheter og utdanningsinstitusjoner. Dersom vi i fellesskap ikke tør å satse på noen konkrete områder, er jeg redd for at regionen på sikt vil miste pallplasseringen i flere næringer, uttaler Halvorsen. I BIR vil vi se en utvikling hvor vi går fra en svært arbeidsintensiv til mer teknologibasert gjennomføring av arbeidsoppgavene. Brikkene på bossbeholderne er et eksempel på et teknologisk virkemiddel som gir oss bedre oversikt og mer detaljert avfallsstatistikk, poengterer Lea. Trenger gode rammevilkår En av de viktigste forutsetningene for et blomstrende næringsliv også i fremtiden er gode rammevilkår for bedriftene. De tre er samstemte i at staten har en svært viktig oppgave med å tilrettelegge for dette. Bedre infrastruktur, spesielt innenfor transport, vil åpenbart styrke Vestlandet som region, sier Lea og får støtte fra de to andre. Med de overlappende næringene vi har langs kysten burde vi utgjøre et felles bo- og arbeidsmarked. Infrastrukturen i dag setter store begrensninger for dette. I fremtiden skal vi i større grad arbeide for å sikre oss den riktige kompetansen fra det internasjonale arbeidsmarkedet. Skal vi klare det, må vestlandsregionen bli et attraktivt utstillingsvindu mot verden, avslutter Halvorsen. 16 SAMSPILL // 0111

17 - >> >> SPAREBANK 1 SR-BANK ER MED PÅ Å SKAPE SPENNENDE FORRETNINGSNETTVERK I BERGEN >> GOURMET- ENTUSIAST INVESTOR LOKAL GRÜNDER KONSERVERINGS- EKSPERT GROSSIST INNEHAVER AV VERDENS BESTE VAFFELRØRE Vi er stolte av å bidra til å skape arenaer der mennesker møtes, til faglig påfyll, ny innsikt og stimulerende sosial mingling. Slik kan vi være med å legge til rette for at du får muligheten til å møte andre som ønsker det samme som deg, nemlig å bli enda bedre på å gjøre gode forretninger. Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen. Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge. For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designmanual. NB; husk å gjøre navnet om til outline før du lagrer den nye logoen. Nettverk. Muligheter. Og din bedrift.

18 fremtidens næringsliv Med kunden som produktutvikler Grundig forarbeid før en produktlansering, er suksessoppskriften for Toro. I NextGenTel er det kortest mulig time to market som gjelder. Samspill samlet utviklingsansvarlige i de tre bergensbedriftene Toro, NextGenTel og Tryg. Vi spurte: Hva er det som styrer i utviklingen av nye produkter? TEKST // METTE MÆHLE - Foto // MARTIN HALVORSEN Lærer gjennom fokusgrupper Trendrapporter og megatrender er ord som går igjen når de tre diskuterer. Det handler om å definere de relevante megatrendene og fortolke dem i forhold til det spesifikke markedet. Toro har en rekke trendrapporter på abonnementslisten. Vi benytter blant annet databaser fra engelske Mintel, forteller markedsdirektør Kristine Aasheim i Toro. Her finner vi en samlet og kategorisert oversikt over alle nye produkter på det internasjonale markedet. Dette er viktig informasjon når vi skriver produktgruppe strategiene våre. Trendrapporter slik som Synovates rapport på helse er også viktig, legger hun til. Men aller viktigst er nok vår egen forbrukertelefon og fokusgruppene som gjør oss i stand til å føle konsumentene på pulsen. Produktet Mr Lee snacknudler er et typisk resultat av dette, forteller Aasheim. Ved å observere hvordan mange unge bruker dagens nudelprodukter, fikk vi en ny ide. Det viste seg at de brakk dem opp, strødde på krydder og spiste dem som snacks rett fra pakken. 1. februar i år lanserte vi to Mini Lee snacksprodukter, mer tilpasset dette behovet. 70 nye produkter i 2011 Det er først og fremst markeds- og produktutviklingsavdelingen som fanger opp ideene til nye produkter i Toro. Deretter presenteres de for et internt sortimentsråd. Rådet består av alle avdelinger som er berørt: marked, salg, produktutvikling, produksjon og innkjøp. Beslutter rådet å prioritere den aktuelle ideen, går det minst ni måneder før produktet blir å finne i butikken. Hele 70 nye produkter planlegger Rieber å lansere på det norske markedet i Kravet til de nye produktene er høye. Butikkene blir jo ikke nødvendigvis større, og kjedene praktiserer ofte én inn, én ut. Derfor skal vi være ganske sikre på at det nye produktet slår an i markedet, forteller Aasheim. Så langt har suksessraten vært god. Så mye som % av produktene er fortsatt i markedet etter tre år. Forklaringen ligger utelukkende i god research, fokus på smak og grundig planlegging, mener hun. Time to market Ni måneders utviklingstid blir i meste laget for Trond Øvreeide som er produktdirektør i Next- GenTel. I vårt marked er det bare en ting som teller: Det er å være først ute med nyhetene. Så stor er omstillingen i bredbånds og telefonimarkedet at egenutvikling nærmest utelukker seg selv. Vi er stadig på jakt etter interessante samarbeidspartnere og søker både i inn- og utland. Ofte finner vi dem i Bergen. Samarbeidet med TV2 har vært veldig fruktbart, sier Øvreeide og legger til at Bergen er et godt utgangspunkt for innovasjon. Markedet for bredbånd har vært preget av en stadig integrasjon av tjenester. Før hadde du atskilt bredbånd og mobil. Nå har du begge deler integrert i ett abonnement. I den videre utviklingen handler det om å finne synergier som kan gi kundene en bedre opplevelse. I øyeblikket holder vi på med et spennende prosjekt knyttet til musikk, film og foto, legger han til. Om samarbeidspartneren befinner seg mellom de syv fjell, vil han ikke ut med. Ansatte taggere Selv om de har ulik tilnærming til innovasjon, ser alle de tre sjefene en klar trend i retning av åpne innovasjonsprosesser. Det handler om å trekke inn ekspertise fra flere fagområder i organisasjonen. Men aller viktigst er det å involvere kundene og brukerne. Vi har stadig kunder innom prøvekjøkkenet vårt for å observere hvordan de bruker Toroproduktene, forteller Aasheim. Skar illustrerer samme tenkning i Tryg med historien om de fire guttene med annen etnisk bakgrunn som ble invitert til å gå pilegrimsveien til Santiago de Compos- 18 SAMSPILL // 0111

19 fremtidens næringsliv Produktutviklingen skjer stadig mer på tvers av bransjer og profesjoner. Fra høyre, markedsdirektør Kristine Aasheim i Toro, produktdirektør Trond Øvreeide i NextGenTel og sjefsdesigner Yngvar Skar i Tryg. artgarden tela med ledere fra Tryg. Det hele startet med Muhammed-opptøyene i København der mange unge mennesker deltok. De aktuelle guttene hadde alle anmerkninger på rullebladet, og hadde derfor opplevd å bli avvist som jobbsøkere. Vi tenkte de hadde mye kunnskap å dele med oss. Vi hadde lange samtaler og tilbød dem etter hvert deltidsjobb i kombinasjon med opplæring hos oss. Konserndirektør Kjerstin Fyllingen har sammen med utvalgte ledere gjennomført en tilsvarende vandring med fire kvinner som også har annen etnisk bakgrunn. Disse jobber nå hos Tryg i Fyllingsdalen og er et fint tilskudd til vårt mangfold, forteller Skar. Innenfor produktutvikling er det en nokså tydelig trend bort fra spesialistfokus og over til partnerskap og åpne prosesser, mener han. Utvikling gjennom sosiale medier Facebook får en stadig viktigere rolle i kundedialogen og produktutviklingen. Det erfarer både Tryg, Toro og NextGenTel. Gjennom en julekampanje i fjor, oppnådde NextGenTel nærmere likes. Disse vil vi bruke aktivt i videre utviklingsarbeid, sier Øvreeide. Også Toro bruker Facebook aktivt i kundedialogen, men Aasheim mener potensialet her er langt fra utnyttet. Én ting er de tre utviklingsansvarlige enige om: produktutvikling i fremtiden kommer til å gå på tvers av både bransjer og profesjoner. Det finnes utallige krysningspunkter og tilleggsverdier som kan gi kunden større fordeler. Det var i grunnen veldig nyttig å høre hvordan dere andre jobber med innovasjon, konkluderer Trond Øvreeide. Vi burde møtes oftere og utveksle erfaringer. Kanskje kan vi finne nye måter å samarbeide på? BELLEVUE KVALITETSMAT DER DU ER CATERING Vår catering er basert på vår kompetanse. Vi leverer, kokkelerer og serverer varm mat kommer med kokk som standard en kvalitetsstandard! Med utgangspunkt i våre tre restauranter kan vi tilby deg et utvalg som gir det lille ekstra, til nettopp din anledning. Inklusive er en kvalitet og service som ligger svært nær opplevelsen av det et besøk på en av våre restauranter ville være. BOOKING@BELLEVUE.NO TELEFON SAMSPILL //

20 ANNONSE BA satser på jobb og næringsliv Bergensavisen har gjennomført betydelige produktendringer. Blant nyvinningene er økt satsing på jobbog næringslivsstoff. De siste månedene har Bergensavisen både endret drakt og økt satsingen på flere stoffområder. Gjennom ulike brukerundersøkelser blant annonsører og lesere vet vi at mange har opplevd BA som for lite troverdig og for lite relevant. Det har vi ønsket å gjøre noe med, forteller sjefredaktør Anders Nyland. Derfor har BA ryddet opp i layouten. Målet har vært å lage en avis som er mer ryddig og oversiktlig, og dermed lettere å fi nne frem i. Men det hjelper ikke med «same shit, new wrapping». Derfor har vi også omprioritert journalistiske ressurser, endret profi l og prioritert noen stoffområder tydeligere. Målet er å fremstå som en allsidig, troverdig og relevant avis, sier Nyland. To av ti bedrifter BAs viktigste, redaksjonelle satsingsområder er nå disse: Samferdsel Utdanning Jobb/Næringsliv Byutvikling Sport Underholdning Sjefredaktøren er spesielt opptatt av å lage bedre og mer relevant stoff om jobb og næringsliv. Kun to av ti bedrifter i Bergen abonnerer på Bergensavisen. Samtidig er en rekke bedrifter opptatt av å beholde to aviser i Bergen. Da må bedriftene kjøpe BA. For å gjøre oss mer attraktive i dette segmentet har vi derfor dedikert egne journalistiske ressurser til næringslivsjournalistikk, sier Nyland. Faste sider I tillegg til fortløpende nyhetsdekning av det bergenske næringslivet, har BA innført faste temasider om jobb og næringsliv hver onsdag, i tillegg til et eget jobbmagasin i nettutgaven BA.no. De ukentlige temasidene inneholder både reportasjer og næringslivsannonser. På annonsesidene gir Bergensavisen leserne et samlet overblikk over ledige stillinger i regionen. Her har vi tatt internettets oversiktlighet og egenskaper og overført til papir. I løpet av svært kort tid kan både aktive og passive jobbsøkere oppdatere seg på ledige stillinger innefor sitt fagområde, forteller Nyland. BA-tilbud til Bergen Næringsråds medlemsbedrifter BA levert fem dager i uken (man-fre) i 12 måneder kr 1 769,- BA levert syv dager i uken i 12 måneder kr 2 269,- Bedriften får avisen fritt levert på arbeidsplassen for under kr 7,- pr dag. Løssalgspris i butikk er kr 15,- Bestill på telefon eller send e-post til kundesenter@ba.no