Lokalhistorisk magasin

Transkript

1 Lokalhistorisk magasin 4/2006 Tema: Utvandring

2 Nr. 4, 2006, Årgang 17 Lokalhistorisk magasin Meldingsblad for Landslaget for lokalhistorie og Norsk lokalhistorisk institutt Redaksjon Audhild Brødreskift (redaktør) Jostein Molde (red.ass.) Ola Alsvik Marianne Wiig (layout) Adresse Lokalhistorisk magasin Institutt for historie og klassiske fag, NTNU 7491 Trondheim. Tlf: E-post: Internett: lokalhistoriskmagasin.html Abonnement LLHs medlemslag får Lokalhistorisk magasin fritt tilsendt, med fem eksemplarer til hvert lag. Andre kan tegne abonnement. Prisen for 2006 er kr 150,- for enkeltpersoner og kr 180,- for lag og institusjoner. Enkeltnummer koster kr 50,-. Adresseendringer sendes til Jostein Molde, på e- post: eller tlf.: (Husk å ta med hvilken adresse det skal endres fra!) Annonser og manus Materialfrister i 2006/2007 for hefte 1: 15. jan., hefte 2: 15. april, hefte 3: 15. juli, hefte 4: 15. okt. For priser, ta kontakt med Jostein Molde, på tlf.: eller e- post: jostein.molde@historielag.org. Utgivelsestidspunkter Medio mars, juni, september og desember. Redaksjonen avsluttet 1. desember. Trykk, repro og montasje Kristiansand trykkeri Opplag: 3000 Forsidebilde: Bildene i «fotoalbumet» på forsiden er samlet inn av elever ved Berge ungdomsskole i forbindelse med formidlings- og dokumentasjonsprosjektet «Amerikakofferten». Kjærlighet, armod og eventyrlyst I min ungdoms vår, da jeg studerte historie, var det mye snakk om «push» og «pull»-faktorer når det gjaldt utvandringen til USA. Hva «puffet» folk til å reise og hva «trakk» i den andre enden? På dette finnes det helt sikkert en mengde svar, og mange fasetter. Men for å trekke det ned på et lokalt plan kan jeg komme med et par eksempler fra min egen slektshistorie. Oldefar Lars, en etter sigende flott, ung herremann forelsket seg i Berntine like før forrige århundreskifte. Men mens Lars var fra en vanlig småbrukerfamilie i utkanten av Trondheim, var Berntine datteren til en fengselsdirektør. Så selv om Berntine så god råd for Lars, ble ikke denne alliansen akseptert av hennes foreldre. Lars kjøpte dermed billett til Amerika i på midten av 1890-tallet. Ikke lenge etter fikk Berntine med seg en yngre søster og reiste etter. Alle tre endte opp i byen La Crosse i Wisconsin, hvor Lars og Berntine giftet seg i Her fikk de to sønner, Arthur og Leif, og da bestemor var på vei i 1900, vendte de tilbake til Norge. I mellomtiden hadde gemyttene roet seg, og den lille familien ble ønsket velkommen hjem. Lars ble etter hvert overkonduktør på jernbanen og sammen fikk paret 11 barn. Oldeforeldrene mine på den andre siden bodde på husmannsplasser under Reins kloster. De fleste ungdommene på slike plasser gikk på «dagsing» (dagarbeid) på klosteret eller andre større gårder i nærheten. Mulighetene for å arbeide seg opp var få. I ditt eget nærmiljø var det nesten umulig å komme seg ut av husmanns-kategorien. Dette var nok hovedårsaken til at den eldste sønnen til Martha og Petter, Elias, reiste til Canada i Etter hvert kom også brødrene Martin, Einar og Kristian over. De bosatte seg i nærheten av hverandre, men hjemturene ble få, særlig på Elias. Også oldemor fikk en stor barneflokk, ti unger i alt, og alle var ikke født ennå da Elias reiste ut som tyveåring. Slik hadde det seg at da samtlige søsken var samlet i oldemors 90-års dag i 1964, ble Elias sittende sammen med sin yngste bror, Ole. «Ja, nå er det lenge siden vi har sittet sammen, du», sa Elias, vel vitende om at de faktisk aldri hadde sittet sammen Elias døde like etter hjemkomsten til Canada. Martin og Einar bosatte seg der for godt, mens Kristian kom hjem etter noen år. Kanskje var det fordi Kristian og kona Oline ikke hadde noen barn, og at det derfor var mer naturlig for dem å bli gamle i Norge, i nærheten av slekt og venner. De andre brødrene har stor etterslekt i Canada, og båndene holdes ved like. Amerika. Mulighetenes land. Egnet seg både til å realisere forbudt kjærlighet, ønsket om å arbeide seg opp her i verden og som utløp for ungdommelig eventyrlyst. Noen klarte det, andre ikke. I dette nummeret forsøker vi å belyse ulike sider av utvandringen til Amerika, og å gi tips om hvordan du og ditt lag kan finne litteratur og hjelpemidler for å fortsette den spennende jakten på vår rike utvandringshistorie! Redaksjonen vil samtidig benytte anledningen til å ønske våre lesere ei god jul og et riktig godt nytt år! Audhild Brødreskift ISSN

3 Innhold Lokalhistorisk magasin er medlemsbladet til Landslaget for lokalhistorie. Magasinet er også meldingsblad for Landslaget og for Norsk lokalhistorisk institutt, som gir økonomisk og redaksjonell støtte til magasinet. Landslaget for lokalhistorie er hovedorganisasjonen for historielagsbevegelsen i Norge. Organisasjonens formål er å vekke interessen for og øke kunnskapene om lokalhistorie og kulturvern og slik arbeide for å gagne lokal og nasjonal kulturarv og kulturvekst i det hele. Norsk lokalhistorisk institutt er en institusjon under Kulturdepartementet. Instituttet skal gi råd og rettledning til aktører innenfor lokal og regional historie. Det skal drive egen forskning og stimulere til forskning, og skal fungere som nasjonalt dokumentasjonssentrum for lokalhistorie. Landslaget for lokalhistorie (LLH) Sekretariatet, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, 7491 Trondheim, Tlf.: Faks: E-post: jostein.molde@historielag.org Internett: Bankgiro (DnB): Bankgiro (Sparebank1): Generalsekretær: Jostein Molde Medlemskap i LLH koster 600 kr. for lag med medlemmer; 900 kr. for lag med medl.; 1200 kr. for lag med medl.; 1500 kr. for lag med 1000 og flere medlemmer. For lag og fylkesledd uten personlige medlemmer og lag med bare livsvarige medlemmer og æresmedlemmer: kr Formidlings- og dokumentasjonsprosjektet «Amerikakofferten» 8 Norsk-amerikansk samling ved Nasjonalbiblioteket 10 Den tidlege utvandringa og den politiske fridomen 14 Norsk utvandrermuseum 16 Utvandrerdagene Lokalhistorisk utvandringslitteratur Med Hordaland Sogelag i vesterveg 24 Ein aktiv 70-åring Herøy sogelag 70 år 27 Jernvilje i 75 år Vang historielag 75 år 29 Lokalhistorie i praksis Asker og Bærum historielag 31 Hva en brann kan utløse... Lillestrøm historielag 40 år 33 «Muséet» reddet av sponsorer Tjøme Historielag 34 Byens sjel i sentrum Notodden Historielag 25 år 37 Båttur med bacalao Årbok for Steigen 30 år Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) Observatoriegata 1b, 0254 Oslo Postboks 8045 Dep., 0031 Oslo Tlf.: Faks: E-post: nli@lokalhistorie.no Internett: 40 Mot en ny lokalhistorie? NLIs jubileumsseminar september 42 Bok og skrift 44 Kuriøse hendelser Ein fuktig prest anno 1599

4 TEMA: UTVANDRING Formidlings- og dokumentasjonsprosjektet «Amerikakofferten» AV SIV RINGDAL Fra slutten av 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet var Vest-Agder det fylket i landet med størst utvandring i forhold til folketallet. Selv om arbeidsvandringene og den kulturelle påvirkningen fra Amerika fremdeles er sterkt til stede i mange sørlendingers bevissthet, er det et tidsspørsmål før store deler av kunnskapen og kildematerialet knyttet til denne delen av fylkets kulturhistorie vil gå tapt. I dag lever den siste generasjonen arbeidsvandrere, de som satte kursen over Atlanteren i årene etter 1945, for så å vende tilbake i 1960-årene. Det er viktig å dokumentere denne historien, samtidig som det er viktig å formidle den til dem som skal forvalte den videre. Nettopp det var intensjonen med formidlings- og dokumentasjonsprosjektet «Amerikakofferten». Spesielt i vestre del av fylket, i bygder som Lista, Kvinesdal og Lyngdal var det svært vanlig. I motsetning til den tidlige utvandringen fra innlandsbygdene og fjordstrøkene av landet er arbeidsvandringene og utvandringen fra Sørlandet en langt mindre kjent historie. Ofte har de blitt betraktet som et mer marginalt fenomen sammenlignet med den eldre utvandringen til Midtvestens prærier. Utvandringen fra kystbygdene i Vest- Agder skiller seg på mange måter fra den tidligere og mer kjente utvandringen her til lands. Selv om det foregikk noe utvandring fra Vest-Agder også i første halvdel av 1800-tallet, var det først på slutten av 1800-tallet at utvandringen virkelig ble omfattende. Tilsvarende holdt utvandringen på atskillig lengre enn den gjorde mange andre steder i landet. Dette henger sammen med at det var andre faktorer som satte i gang utvandringsprosessen fra dette området. Næringstilpasningen i disse kystbygdene var preget av mangesysleri, med et lite gårdsbruk i sentrum for virksomheten, og sjøfart og fiskeri som viktige tilleggsnæringer. I 1880-årene gikk imidlertid skipsfarten i Agder-fylkene inn i en langvarig krise, samtidig som fiskeriene i området var preget av flere år med «svart hav». Dette gjorde at de som tidligere hadde vært sysselsatt innenfor disse næringene, måtte se seg om etter andre inntektskilder. Mange unge, arbeidsledige menn reiste nå til den amerikanske østkysten hvor de tok hyre hos amerikanske rederier. De arbeidsledige sjøfolkenes utvandring satte i gang en etappevandring. Et- Pendlere over Atlanteren Fra 1890-årene og fram til nærmere 1970 reiste tusenvis av kvinner og menn fra bygder og byer i Vest-Agder til USA. Bildet under til venstre: Lyngdalsfolk på vei hjem til Norge med amerikabåten. Fotografiet er tatt under captains dinner, den siste og mer høytidelige middagen ombord. Innsamlere: Ramona Knutsen, Marita Ballestad Løland, Monica Løvdal, Silje Kvinlaug og Odd Arne Ravnås (Berge ungdomsskole). Bildet under til høyre: Gerd Byremo (t.v.) og Anne Foss fotografert på 5th avenue i Brooklyn i Anne skulle konfirmeres denne dagen. Innsamlere: Elise Minde og Anne Solbjørg (Berge ungdomsskole). 4

5 TEMA: UTSTILLINGER UTVANDRING ter hvert som brev og rapporter nådde hjembygdene, fristet det andre til å dra. Rundt forrige århundreskifte begynte unge, ugifte kvinner for alvor å ta samme vei. Den største kolonien av utvandrede vestegder fantes i Brooklyn, New York, men flere reiste også til Chicago, Seattle og San Francisco. I motsetning til den tidligere utvandringen til Midtvestens prærier arbeidet de fleste innen håndverks- og sørvisnæringer, som skipsfart, bygningsbransjen, fabrikkarbeid, i huspost og butikkyrker. Det mest særegne med utvandringen fra Vest-Agder var at mange vendte tilbake til sine hjembygder og -byer etter måneder, år eller tiår i USA. De fleste som emigrerte, hadde forlatt hjembygda uten nødvendigvis å tenke at det var et endelig oppbrudd. Også mange av dem som ble i USA for godt, hadde forlatt hjembygda med en slik tanke. En kan si at mange utvandrere fra Vest-Agder hadde sjøfolkenes mentalitet når de emigrerte; de skulle «ta seg en tur» for så å vende hjem igjen med oppsparte midler de kunne investere i hjembygda. Den stadige trafikken av hjemvendte emigranter førte til at mange bygdesamfunn i Vest-Agder ble utsatt for en sterk kulturell påvirkning fra vest. Norskamerikanerne kom tilbake med flyttelass på mangfoldige tonn, og en mental bagasje i form av erfaringer og nytt tankegods. De ga barna sine amerikanske navn, og hadde ofte en dialekt ispedd en rekke amerikanske ord og uttrykk. De påvirket den sørlandske matkulturen med sine «chiffonkaker», blåbærmuffins og «turkey». Flere hadde hustegningene i bagasjen og førte opp «ranch»-hus og «split-level»-hus med tilhørende møbler og annet utstyr. Noen hadde så mye elektrisk apparatur med seg tilbake at de installerte «amerikansk strøm», 110 volt, i huset. Mange hjemvendte emigranter fikk stor innflytelse i bygdene de vendte tilbake til. De ble massekulturens og forbrukssamfunnets ambassadører, og var mange ganger toneangivende for hva som ble betraktet som «den gode smak». Det førte blant annet til at amerikanske kjøkkenmøbler ble en farsott i mange bygder i Vest-Agder i 1950-årene, også blant folk som aldri hadde vært lenger enn til Lyngdal. Kulturkontakten over Atlanteren holdt på til nærmere Innvandringsrestriksjoner i USA kombinert med bedre muligheter for arbeid hjemme gjorde Bildet under til venstre: Inger og Ernst Nodelands amerikanske postkasse i Lyngdal. Fotografer: Sandra Anita Dyrstad, Anette Kristiansen, Anette Lillelid, Stine Litland, Jon Inge Røynås Breiland (Berge ungdomsskole). Bildet under til høyre: Inger og Ernst Nodelands amerikahus. Ekteparet bygde huset i 1973 etter å ha vendt tilbake etter 17 år over there. Fotografer: Joachim Ytterdal, Espen Berge, Loyd Kristiansen (Berge ungdomsskole). at den livlige kontakten over Atlanteren gradvis avtok. Likevel lever sporene fra denne epoken videre i Vest-Agder i dag i form av materiell kultur, minner og historier. Lokalsamfunnet som klasserom Kontakten med Amerika har vært viktig for landsdelens særegenhet og identitet, og i 2003 bestemte artikkelforfatteren og Vest-Agder Fylkesmuseum seg for å samarbeide om et dokumentasjons- og formidlingsprosjekt hvor skoleelever kunne bli bedre kjent med denne historien. Hovedmålsetningen med prosjektet Amerikakofferten var å skape bevissthet blant 9. klassinger i Vest-Agder om arbeidsvandringene mellom fylket og USA, og den kulturelle påvirkningen disse medførte. Det nytenkende ved prosjektet lå først og fremst i elevenes tilnærming til historien; de skulle «forske» på arbeidsvandringen og den amerikanske påvirkningen i landsdelen. De skulle dokumentere hjembygdas historie gjennom innsamling av fotografier, intervjuer, egen fotografering av amerikanske gjenstander og bygninger, eller dokumentasjon av hva ungdom i Vest-Agder tenker om Amerika i dag. Intensjonen med dette var at elevene skulle lære mer om fenomenet og samtidig få et mer kritisk blikk på hva historie er og hvordan historie blir skapt. Som «forskere» som samlet inn kilde- 5

6 TEMA: UTVANDRING Bildet øverst: Jenter fra Kvinesdal og Berge ungdomsskole viste fram gamle amerikanske klær da utstillingen «Elvis hos oldemor» ble åpnet i Kvinesdal sommeren Foto: Thorunn Lunde, Vest- Agder Fylkesmuseum. Bildet nederst: Tor Andre Lønning finner ut hvordan et stereoskop virker. Foto: Lars Harald Omdal (Lista ungdomsskole). også en stor og viktig dokumentasjon gjennom å ta over 1000 bilder som viser hvordan kontakten med Amerika ennå er synlig i de fysiske omgivelsene i Vest- Agder. De fotograferte amerikanske kjøleskap og kjøkkenmøbler som fremdeles står på sørlandske kjøkken, veggtil-vegg-tepper, postkasser, sengetepper, badekar, lamper, og mye annet de kom over ved besøk i besteforeldre og naboers hjem. Noen samlet inn oppskrifter som ble tatt med tilbake fra «Junaiten», mens andre skrev ned egne betraktninger om hvordan USA påvirker deres eget liv. Alle bidragene er med på å komplettere historien om Vest-Agder og Amerika i all sin mangfoldighet. materiale og dokumenterte virkeligheten, ville elevene få innblikk i hvordan historien ikke var en objektiv størrelse, men en prosess som dreier seg om bevisste valg. Samtidig ville elevenes innsats være et viktig bidrag i dokumentasjonen av utvandring og tilbakevandring fra Vest-Agder gjennom å skape et kildemateriale i form av et digitalt fotomateriale (både eldre fotografier og samtidsbilder), video og intervjumateriale. Prosjektet Amerikakofferten hadde som målsetning at elevene skulle lære om utvandring, arbeidsvandringer og den kulturelle påvirkningen disse medførte gjennom selv å gå ut i lokalsamfunnet og dokumentere. De skulle bli bevisstgjort de kulturelle sporene som fremdeles finnes i de fysiske omgivelsene i Vest-Agder. I løpet av årene 2003 og 2004 var 163 elever ved Kvinesdal ungdomsskole, Lista ungdomsskole, Berge ungdomsskole (Lyngdal) og Marnar ungdomsskole (Marnardal) involvert i prosjektet. I én skoleuke hadde elevene prosjektet på timeplanen og hjembygda som klasserom. Under prosjektuka ble elevene fristilt fra annen undervisning, og i stedet arbeidet de med en rekke forskjellige oppgaver knyttet til kulturkontakten mellom Vest-Agder og USA. I løpet av prosjektet ble det skapt et stort materiale. Over 600 gamle fotografier ble samlet inn og skannet. Dette var fotografier knyttet til arbeidsliv og hverdag, høytid og fest. Elevene utførte Ungdom, lokalsamfunn, lokalhistorie Den nære kontakten med Amerika var noe mange niendeklassinger hadde i sin egen familie og hverdag. Flere av skoleelevene var barnebarn av den siste generasjonen norskamerikanere som reiste fram og tilbake mellom Vest-Agder og USA. Ved Kvinesdal ungdomsskole gjaldt det 49 % av elevene som deltok i prosjektet, ved Lista ungdomsskole 36 %, ved Berge ungdomsskole 31 % og ved Marnar ungdomsskole 15 % av elevene. Mange av elevene var derfor «innsidere» med stor tilgang på interessant informasjon, og prosjektet involverte følgelig langt flere enn elevene som deltok. I etterkant av prosjektet kom mange av elevene med positive tilbakemeldinger i forhold til prosjektet. På et evalueringsskjema som elevene måtte svare på, ble det blant annet spurt om elevene syntes det var mer spennende, likt eller mindre spennende å arbeide med lokalhistorien enn med annen historie (som for eksempel vikingtiden eller andre verdenskrig). På dette spørsmålet svarte 61 % i Kvinesdal, 64 % på Lista, 63 % på Berge og 58 % på Marnar at de synes det var mer spennende. At såpass 6

7 TEMA: UTVANDRING mange likte bedre å arbeide med lokalhistorien, skyldes nok flere faktorer. Den nære historien er ofte lettere å engasjere seg i fordi det er en historie en selv har en tydelig plass i. Det er en historie det er lettere å se sammenhenger i fordi en kan bruke seg selv, foreldre, besteforeldre og naboer som referanser. I arbeidet med lokalhistorien har elevene selv vært kjentmenn, noe som nok har vært motiverende. Flere av lærerne kommenterte at elever som vanligvis ikke hang så godt med i fagene, hadde vært svært engasjert i prosjektet. En grunn til det kan være at det ikke nødvendigvis er de sterkeste elevene som har gjort de mest interessante funnene! Hvem som har besteforeldre eller andre kjente som har bodd i Amerika er jo ganske tilfeldig. En annen grunn kan også være prosjektets tilnærmingsmåte. I forhold til mange andre prosjekter er det mer håndfast og konkret, det er elevene som er «forskerne», de skal ut i lokalsamfunnet og «oppdage». Denne tilnærmingen kan ha motivert elever som kanskje ikke fungerer like godt i klasseromsundervisningen. Samtidig kan det være en motsatt utfordring med elever som ikke har utvandring i sin familiehistorie. Dette gjelder både flerkulturelle elever og elever som er innflyttere. Det ser imidlertid ut til at prosjektarbeidet stort sett fungerte greit også for disse elevene. Gruppene ble organisert slik at det minst var en elev i gruppa som visste om noen hjemvendte norskamerikanere. Likevel er det nok et faktum at prosjektet fungerer bedre i samfunn med forholdsvis liten mobilitet enn i samfunn med stor mobilitet. Nettside, vandreutstilling og utstillingshefte Underveis i prosjektet var vi opptatt av å få formidlet informasjon om prosjektet utover klasserommet og skolene vi besøkte. Dette ble blant annet gjort gjennom oppslag i lokalaviser og informasjonsbrev som elevene hadde med. Etter hvert ble også nettsiden opprettet, hvor en del av materialet elevene hadde samlet inn, ble lagt ut. Etter at prosjektet ble avsluttet, oppstod ideen om å lage en vandreutstilling. Intensjonen var å bruke den i videre formidling om arbeidsvandringene mellom Vest-Agder og USA, samtidig som vi ønsket å synliggjøre skoleelevenes innsats. Dette var bakgrunnen for at vandreutstillingen «Elvis hos oldemor» ble produsert våren Det siste året har den besøkt flere skoler, museer og utstillingslokaler i Vest-Agder. Sommeren og høsten 2007 er planen at en engelskspråklig versjon av samme utstilling skal besøke Vesterheim Museum i Decorah (Iowa) og New York. Siv Ringdal er etnolog og arbeider for tiden som frilanser, blant annet med en fotobok om den norske kolonien i Brooklyn i perioden Litteratur og referanser Ringdal, Siv 1999: Screendører og kjøkkenmøbler. En undersøkelse av det amerikanske Lista. Hovedfagsoppgave i etnologi, Universitetet i Oslo. Ringdal, Siv 2002: Det amerikanske Lista. Med 110 volt i huset. Pax Forlag, Oslo. Ringdal, Siv 2005: Elvis hos oldemor. Bilder og tekst fra prosjektet Amerikakofferten. Utgitt av Vest-Agder Fylkesmuseum. Nettsiden Norgesbrev ved NLI Amerikabrev, brev fra norske utvandrere til familie og venner i Norge, er velkjent. Det motsatte, brev fra privatpersoner i Norge til bekjente i utlandet, kan kalles norgesbrev, og i 1992 startet NLI et prosjekt med å etterspore og samle inn slike, avgrenset til perioden De fleste brevene gikk til Amerika, men noen ble også sendt til Canada, Sør-Afrika, Skottland og Sverige. Brevene er en unik kilde til norsk lokal- og personalhistorie. Her møter vi folk fra fortiden som med egne ord forteller om hvordan de opplevde tiden de levde i, små og store hendelser lokalt og nasjonalt, familie og arbeid, livsoppfatninger og savn. NLIs samling består av 3327 brev, som oppbevares i kopi ved instituttet. Opplysninger om når brevene ble skrevet, navn og kjønn på avsender og mottaker og hvor de er sendt fra og til kan man søke på via kilder_litteratur/baser/sok4.php (velg database Norgesbrev ). Kopier av brevene kan bestilles fra instituttet. For informasjon om amerikabrev og emigrasjon, se artikkel på side

8 TEMA: UTVANDRING Norsk-amerikansk samling ved Nasjonalbiblioteket AV DINA TOLFSBY Tanken om en Norsk-amerikansk samling oppstod lenge før samlingen ble opprettet. Professor Gisle Bothne skrev en artikkel 18. januar 1923 i Nordisk Tidende i New York under tittelen «Norsk-amerikansk Bibliotheks-Avdeling i Kristiania». Da hadde han allerede flere år tidligere fremholdt at man i Norge burde ha en så rikholdig samling som mulig av bøker, aviser og tidsskrifter, utgitt av og om de norske innvandrere og deres slekt. Denne samlingen mente han burde være i forbindelse med Universitetsbiblioteket. At dette ikke ble gjort, fortsatte han, vitnet om «en manglende forståelse for betydningen av utvandringen fra Norge i oppbygningen av verdens mektigste republikk». Bothne mente en slik norskamerikansk avdeling burde opprettes i god tid før feiringen av 100-årsminnet i 1925 for den moderne norske utvandring. Forordet til Litteratur om utvandringen fra Norge til Nord-Amerika redigert av Johanna Barstad og utgitt av Universitetsbiblioteket i forbindelse med 150-årsjubileet for norsk utvandring, er signert av Asbjørn Wessel Nyhagen (fung. overbibliotekar) og Erling Grønland (førstebibliotekar). Det siteres fra Stortingets Universitets- og fagskolekomité i forbindelse med søknad om midler: «Med den betydning emigrasjonen har hatt, ikke bare for det hele land, men for hvert enkelt bygdelags og snart sagt for hver enkelt slekts historie (...) er det naturlig og nasjonalt nødvendig å få den fyldigst mulig representasjon av den norsk-amerikanske bok- og tidsskriftsavl ved vårt bibliotek(...)». Men til tross for vakre ord kom det ingen penger. I en artikkel i Nordmanns-Forbundet fra 1925, under feiringen av 100-årsjubileeet for utvandringen til Amerika, uttaler overbibliotekar Munthe at Universitetsbiblioteket hadde alt for lite når det gjaldt publikasjoner trykket på norsk utenfor landet. Munthe sier videre at ingen fremtidig historieskriver vil kunne gi et riktig bilde av den rolle Norge spiller i verdensutviklingen, uten å ofre det utflyttede Norge og våre landsmenns innsats utenfor Norge stor oppmerksomhet. 1 I 1926 fikk Thor M. Andersen stipend fra Norge-Amerika-Fondet for å registrere norsk-amerikansk litteratur i Amerika. Dette var begynnelsen på Thor M. Andersens bibliografi, Nordmenn i Amerika. Thor M. Andersen samlet referanser til norsk-amerikanernes liv og virke hele sitt liv, og da han døde etterlot han seg en kortkatalog på kort. I 1997 ble denne bibliografien lansert på Internett med ca poster. Her finner man referanser til dokumenter (bøker, pamfletter og artikler i aviser og tidsskrifter skrevet både på engelsk Dina Tolfsby har hatt ansvar for Norsk-amerikansk samling siden høsten Brukere er velkommen til samlingen i 4. etasje i Nasjonalbiblioteket der de kan benytte materialet i samlingen. Nasjonalbiblioteket og norsk) trykket mellom 1825 og 1930 av eller om norske innvandrere i USA og Canada. Thor M. Andersen regnet selv med at han hadde dekket ca. 60 % av det som var skrevet på dette området i denne perioden. Denne bibliografiske databasen er fortsatt en av de viktigste kildene innenfor norsk-amerikana. I 1951 ble det offentliggjort et opprop i Amerika etter Torgeir Siqvelands initiativ. Siqveland var da generalkonsul i Minneapolis. En storstilt innsamling av bøker fulgte, og disse utgjør fortsatt hoveddelen av Norsk-amerikansk samling. Først i 1958 ble Norsk-amerikansk samling offisielt åpnet som en av Universi- 8

9 TEMA: UTVANDRING tetsbibliotekets spesialsamlinger. Siden 1999 har samlingen vært blant Nasjonalbibliotekets spesialsamlinger. Norsk-amerikansk samling dokumenterer norsk utvandringshistorie og norsk-amerikanernes historie i Amerika. I samlingen finner vi litteratur om selve utvandringen fra Norge, beskrivelse av norsk-amerikanernes religiøse og sosiale liv, deres dagbøker og memoarer, biografier over prominente personer, slektshistorie og lokalhistorie samt skjønnlitteratur skrevet av norsk-amerikanere. Samlingens andel av aviser og tidsskrifter har også økt betydelig. Samlingspleie er en viktig del av arbeidet i Norsk-amerikansk samling. Det føres en aktiv innkjøpspolitikk, og de siste årene er det også blitt enklere å få tak i eldre materiale gjennom bokhandlere på Internett. Thor M. Andersens bibliografiske database inneholder et vell av personopplysninger som vil kunne være av interesse for lokalhistorikere. Hvis personer er omtalt eller har skrevet selv, kan referanser gjenfinnes i denne basen som har sin egen URL og i tillegg er tilgjengelig via nettstedet Det løfterike landet. Lokalhistorikere som er opptatt av utvandring fra et område i Norge, vil ha glede av bygdelagenes publikasjoner i samlingen. Mange norsk-amerikanere var med i sangkor, og deres årsskrifter inneholder mye personopplysninger. En annen rik kilde er kirkehistorien. Både årsberetningene for de forskjellige synodene og alle publikasjonene som omhandler spesielle kirkesamfunn i Amerika, er en rik kilde til informasjon om personer som har gjort seg gjeldende opp gjennom årene. Norsk-amerikansk samling har også kjøpt inn mange «local histories» de senere år. Her vil man finne små biografier over de som først slo seg ned i et område, også nordmenn. Det er anledning til å besøke Norskamerikansk samling i Nasjonalbiblioteket. Samlingen er åpen i vanlig kontortid og utover det kan bøker hentes frem og brukes på lesesalen når samlingsansvarlig ikke er tilstede. Dina Tolfsby er leder for Norsk-amerikansk samling ved Nasjonalbiblioteket. Noter Norsk-amerikansk samling: Innholdsfortegnelsen i Johanna Barstads bibliografi gir et godt inntrykk av innholdet i samlingen slik den fremstod i Siden da har samlingen vokst betydelig. Nasjonalbibliotekets Norsk-amerikanske samling: Innledning Vinlandsferdene Utvandringen fra Norge Utvandring fra de enkelte bygder Amerikareisen Landet de dro til «Amerika-bøker» Innvandring. Emigrantliv Norsk-amerikanernes deltagelse i amerikansk samfunnsliv Borgerkrigen Lokalhistorie Amerikabrev Memoarer. Dagbøker Biografi Slektshistorie. Stamtavler Norsk-amerikanske institusjoner Kirkehistorie Kirkesamfunnene Medisinske og sosiale institusjoner Skoler Bibliotek Museer Presse Historielag Foreningsliv Norsk språk i Amerika Emigrantlivet i diktningen Emigrantviser Kilde: Litteratur om utvandringen fra Norge til Nord-Amerika ( ). Redigert av Johanna Barstad, Universitetsbiblioteket i Oslo, Denne bibliografien er basert på Norsk-amerikansk samlings kortkatalog. Universitetbiblioteket i Oslo, 1975 Nettstedet Det løfterike landet: Samlet gir siden «Bibliografier» tilgang på referanser til svært mye innen det norsk-amerikanske området, herunder Thor M. Andersens database og Johanna Barstads bibliografi. Norsk-amerikansk samlings hjemmeside: En liste over norsk-amerikanske aviser som Nasjonalbiblioteket har i mikrofilmutgave, er tilgjengelig via hjemmesiden. 1 Pedersen, Oscar. «Det utflyttede Norge og riksbiblioteket: En utstilling av norsk-amerikansk litteratur», Nordmanns-Forbundet, 1925 ( ). 9

10 TEMA: UTVANDRING Den tidlege utvandringa og den politiske fridomen AV NILS OLAV ØSTREM Biletet under: Torgslaget 17. mai 1829 var eit utslag av den undertrykkjande staten den første tida etter Mange av dei tidlege utvandrarane til Amerika i 1820/30-åra flykta frå manglande politisk fridom, likskap og brorskap i heimlandet. Teiknar: ukjent / Nasjonalbiblioteket, Biletsamlinga. Amtmannen i Stavanger amt i tida , Gunder Aas, meinte i 1837 at det berre var kvekarar som hadde emigrert av fridomsgrunnar. 1 For andre utvandrarar enn dei heller få kvekarane, avviser amtmannen at den tidlege utvandringa skulle skuldast at håpet om å få eit lykkelegare liv i «politiske eller aandelige Henseender» hadde hatt «nogen Indflydelse paa deres Beslutning». Kvekarane som drog til Amerika i 1825, gjorde det for å søkja religiøs fridom. At utvandringa deira dermed også var av politisk karakter, har kome i bakgrunnen endå om amtmann Aas rekna kvekarane som eit slag politiske flyktningar. Men har fylkesmannen i Rogaland på den tid rett i at den tidlege utvandringa elles generelt sett ikkje hadde noko politisk ved seg? Kva tid var eigentleg og 1830-åra? Kva prega samfunnet, miljøet og folks tankar den gongen utvandringa starta opp? Det er på det reine at dei nye og radikale styringsideane og politiske visjonane som Grunnlova sette opp, var ei utfordring for mange med makt og posisjonar. Utvandringsmotiva kan neppe haldast heilt klare av og borte frå politiske straumdrag og tilstandar tidleg på 1800-talet. Ytringsfridom i 1814? Rogalendingen Nils Trulsson Bru frå Rennesøy skreiv på slutten av grunnlovsåret 1814 eit innlegg i ei avis i Kristiansand. 2 Nils Bru hadde møtt som utsending frå heimefylket sitt på november-stortinget det året, men meinte at det til tingsamlingane for framtida måtte veljast langt fleire bønder. Nils Bru hevda at bonde og borgar med sunn fornuft og praktisk erfaring best og rettast kunne vurdera dei politiske sakene. Det går ei linje frå Nils Bru via Jon Neergaard til utvandraren Hans Barlien frå Trøndelag. Begge dei to siste var opptatte av det same som rogalendingen, ein mann som trass i at ytringsfridom var nedfelt i Grunnlova måtte tola tiltale og dermed effektiv utestenging frå Stortinget etter «presselova» frå Denne forordninga sette innskrenkingar for kva ein kunne ytra seg fritt om. Nordmøringen Jon Neergaard er kjent som forkjempar for formannskapslovane og det lokale sjølvstyret. Han skreiv «Olaboka», ei bok som med sin lange tittel naturleg nok måtte få eit slikt kort kallenamn. Boka, som første gong kom ut i 1830, heitte eigentleg: En Odelsmands Tanker om Norges nærværende Forfatning tilligemed en Samtale indeholdende Veiledning for Bønder til en rigtigere Fremgangsmaade ved Udkaarelse af Valgmænd og Repræsentanter. 10

11 TEMA: UTVANDRING Biletet til høgre: Biskop Jacob Neumann. Hyrdebrevet hans om utvandringa møtte motstand frå mange utvandrarar, også frå ein representant for det nye norskamerikanske presteskapet, Paul Andersen Nordland. Litografi frå 1848 utført av A. Giere etter maleri av J. Görbitz, 1837 / Nasjonalbiblioteket, Biletsamlinga. Hans Barlien var stortingsmann dei første åra etter Han ville ta røysteretten frå embetsmennene fordi dei skulle vera tenarar for folket. Om dette fekk han trykt ein artikkel i Det Norske Nationalblad i Rettsleg tiltale hindra også Barlien nett som Bru eit par-tre år før frå å få føra vidare stortingsarbeidet, eit verv Hans Barlien hadde som mål å bringa fram til politisk leiarskap for bondestanden. I staden blei han politisk passivisert. Like fullt nytta han seg av trykkefridomen. Så seint som året før han emigrerte, publiserte han eit skrift på 128 sider med merknader til Grunnlova. Her heldt han fram motstanden sin mot embetsmannsstyret og hevda at det ikkje var tatt tilstrekkelege konsekvensar av folkesuvereniteten og sjølvstyret som Grunnlova innebar. 3 Faktum må ha vore at Barlien drog til Amerika i formannskapsåret 1837 ganske desillusjonert og skuffa over at fridomsideala i Grunnlova i alle høve så langt ikkje hadde blitt etterlevde i praktisk politikk og styring. Hyrdebrevet og «motbrev» Kyrkja deltok også i argumentasjonen mot det utløpet folk bokstavleg tala kunne finna i å utvandra til USA. Biskop Jacob Neumann sitt hyrdebrev, også kunngjort i 1837, har ein argumentasjon som byggjer på ei tradisjonell oppfatning om at i eit standssamfunn burde folk halda seg til sin rette stilling og stad, altså innordna seg både i samfunnet og i geografien. Biskopen var motstandar av religionsfridom og like eins nye retningar i kyrkjelivet, også haugianarane gjekk han til angrep på. 4 Mindre kjent enn hyrdebrevet til Neumann, er det «motbrevet» den norskamerikanske kyrkjeleiaren Paul Andersen Nordland skreiv. Nordland utvandra frå bygda Vats i Rogaland i 1843, etter å ha vore lensmannsdreng der ei tid. I det han skreiv, som også blei publisert her i landet, heldt han fram at utvandring i og for seg var både rettkome og naturleg. 5 Han meinte både historia og fornufta tilsa det. For presten Nordland fall det naturleg å sjå dette i eit religiøst perspektiv: Guds gode gåver er strøydde ut over den ganske jord. I det kan ein ikkje unngå å sjå kor mykje godt og vist han ønskjer: Heile jorda skal fyllast av folk, alt skal koma menneska til gode. Og økonomisk vurdert var heller ikkje ønsket om å betra kåra sine i seg sjølv forkasteleg. Igjen ser han det heile i religiøst lys og seier at trongen til utvandring heller var å rekna som eit vitnemål om menneskets udøyelege del, som alltid trakta etter noko betre noko større og edlare. Nordland er blitt karakterisert som ein «rosemålar» av «the American system». 6 Han sette prinsippa om fridom, likskap og brorskap i den amerikanske konstitusjonen opp imot den norske grunnlova: «Mottoet er fridom, men likskap er utelate og difor kan ikkje verkeleg brorskap eksistera.» Lesande emigrantar Korkje verkeleg fridom, likskap eller brorskap? Var det slik det norske samfunnet etter 1814 arta seg for mange av utvandrarane? Kan utvandringa deira altså verkeleg sjåast som ein reaksjon på at spranget mellom ideala i Grunnlova og den politiske røyndomen var for stort? Paul Andersen Nordland var ein vanleg godt opplyst utvandrar. Det er fortalt om han at han hadde lært seg litt engelsk før han drog. I dag veit me at lese- og skrivekunna «den låge danninga» blant vanlege folk var langt meir utbreidd enn kva tidlegare oppfatningar har vore. 7 Noko av det me kan rekna med at folk 11

12 TEMA: UTVANDRING las, er eit eksempel på tidleg skjønnlitteratur om utvandring til Amerika. I 1839 kom det i Christiania ut eit skodespel, skrive av Hans Allum, ein mann som også hadde fått merka grensene for ytringsfridomen etter Det sjølvsensurerte skodespelet hadde tittelen Broder Ebben i Fødelandet, eller Amerikareisen. Norsk-patriotisk, statsmoralsk Skuespil i fire Akter. Det handlar om skipsreiaren og fabrikkdirektøren Ebben Rindal, som er komen tilbake til gamlelandet og har etablert seg på Sørvestlandet ein stad etter stor suksess i Amerika. Der borte sit han med svære eigedomar og lever godt på inntekter frå desse. Ebben Rindal er trass i amerikarikdomen sin ingen nasegrus beundrar av det amerikanske. Når bonden Stian Utland vil fara over fordi «Jora e saa go aa feed der i Lanna, aa her ha Jorbruke udarma saa Mange», legg Rindal imot at han synes Stian heller skulle kjøpa eigedom i «en betre Egn her i Landet» enn å la pengane gå til «spilde paa Amerikareisen». Stian meiner han vil koma betre ut i Amerika uansett «vil Gud signe Arbe» skal det gå bra, han forsikrar om at han er «vant te aa træle». Dessutan måtte Ebben Rindal gi Stian Utland rett når han viste til korleis det stadig var «en Storkar» som kravde drive inn pengegjeld hjå småkårsfolk med utpanting og «Ekskusjon i Kretur aa Sengklæer». Alt skjedde «midt for Øvrighedas Næse». Ebben trøysta Stian med at «Storthinget vil vel snart rette derpaa» «saavidt det er mulig», la han til. Opinionsstyring og folkelighet Grunnlovs-ideane av 1814 sprang ikkje berre ut av franske og amerikanske konstitusjons- og revolusjonsidear, men også frå idear for styringa av den dansknorske heilstaten. 9 Det «opinionsstyrte enevelde» hadde sterke røter tilbake i «dansketida». Rettsstatlege og folkesuverenitetsbaserte prinsipp utgjorde meir og meir av grunnlaget for styresettet i Danmark/Noreg ved slutten av talet. Ideane nådde ut til folket, i Danmark kanskje tydelegast gjennom bondefrigjeringa ved opphevinga av stamnsbandet i Ytringsfridomen hadde gode kår fram til «presselova» av 1799, og hadde hatt det store delar av siste helvta av 1700-talet. Omgrepet «folkelighed» er tatt opp, i tillegg til teorien om det opinionsstyrte einevelde, for å visa kva veg Danmark følgde til modernitet. 10 Den politiske mentaliteten der i landet har lenge vore å leggja stor vekt på konsensus. Styresmaktene la vinn på ei form for populisme som sikra at ein var einige med folket og at dei var samde seg imellom. Det blir hevda at denne folkeleg-ideologien er delt av dei aller fleste danske politiske parti. I Danmark allierte dei som kjempa for liberale idear seg medvite med bøndene. Partiet «Bondevennerne» blei danna i 1846, i perioden for framveksten av mo- Biletet til venstre: Gravstøtte på North Cape Cemetery i Raymond Township, Racine County ved Muskego i Wisconsin over Jens Olson Hatlestad og kona Anna Olsdotter, begge utvandrarar frå Skjold i Rogaland. Eit anker pregar saman med ordet «HOPE» gravstøtta. Jens O. Hatlestad utvandra med familien i 1846 og skreiv innlegg i avisa «Nordlyset» som sonen Ole Jensson Hatlestad redigerte. Forfattaren av avisinnlegg hadde vore kommunestyremedlem før han emigrerte og hylla i USA «Liberty Partiet». Både skriveria i avisa og symbolet på gravsteinen kan vera uttrykk for at han hadde søkt til Amerika for å vinna større politisk fridom enn i gamlelandet. Foto: Nils Olav Østrem. derne politiske liberale idear i Danmark, tidfesta til åra Truleg gjeld dette også i Noreg. Men desse fridomsideane hadde røter tilbake til 1780-åra og gjerne også endå lenger tilbake. Den som meir enn nokon annan omsette tidlegare straumar til strammare ideologi, var Nikolaj Frederik Grundtvig. Han knytte landskap, språk og historie saman til ein einskap av nasjon, Gud og folk. Grundtvigianismen er bonderøtene for dansk modernitet, hevdar Uffe Østergaard, som også seier at den grundtvigianske syntesen eigentleg har vist seg umogleg å eksportera. Han meiner endå til at denne særmerkte danske ideologien ikkje kom til å spela noka rolle mellom danske immigrantar på amerikansk jord i Midtvesten grundtvigianismen let seg ikkje omsetja i amerikakulturen. Like fullt kom grundtvigianismen her i landet til å spela ei stor rolle for folkehøgskulerørsla og for folkeopplysninga. Slik fremja dei grundtvigianske ideane «den låge danninga» utover 1800-talet, også mellom utvandrarane. Den repressive staten Fridomsideane frå både og talet spelte seg etter 1814 ut mot, og stod i motsetning til, det som i unionen Noreg/Sverige i eit forsvarshistorisk perspektiv er omtalt som den repressive staten, dvs. den undertrykkjande eller hemmande staten. 11 Tradisjonen med å senda militære ekspedisjonar mot folket skilde seg etter 1814 ikkje frå tidlegare etablert praksis i Danmark/Noreg i 1801/02 sette øvstkommanderande i verk «den karmøyske ekspedisjon» ved å senda soldatstyrkar og eitt orlogsskip til Karmøy for å slå ned oppreisten Knut Syre frå Skudenes var hovudmannen bak. 12 Torgslaget 17. mai 1829 var ikkje det einaste av sitt slag som svenskekongen og styresmaktene hans brukte militær politimakt mot. Politisk fridom Same året som amtmannen i Rogaland i 1837 hevda at den tidlege utvandringa til Amerika ikkje hadde motiv av åndeleg eller politisk karakter, skreiv biskopen i Bergen det politisk lada hyrdebrevet 12

13 TEMA: UTVANDRING sitt mot utvandring. Det er mykje som talar for at amtmannen tok feil i at folk ikkje søkte til Amerika også for å vinna politisk fridom. Det er difor all grunn til å spørja kva slag samfunn det norske var tidleg på 1800-talet. I alle høve fram til liberalismen vann sterkare gjennomslag i 1840-åra, forfekta embetsmennene ein politikk som viste liten respekt eller aksept for sosial integrasjon. For fleire av dei tidlege utvandrarane fortona utvandringa deira seg verkeleg som eit resultat av for stort sprik mellom Grunnlovs-ideane og den politiske praksisen. Embetsmennene var som standsgruppe også etter 1814 opptatte av sosial kontroll. Difor var den tidlege utvandringa også sterkt knytt til mangel på reell ytringsfridom i det norske samfunnet den første tida etter at prinsippet var nedfelt i Grunnlova. Gjennom heile utvandringshistoria og like fram til våre dagar har norske styresmakter bore vidare på sterkt delte kjensler i forhold til utvandringa. Kanskje er det på tide å la denne mentale kløyvinga fara og gi utvandringshistoria til liks med generell migrasjonshistorie den integrerte plassen i norsk samfunnshistorie som fenomenet fortener? Nils Olav Østrem er bygdebokforfattar for Karmøy kommune og migrasjonshistorikar ved Universitetet i Stavanger. Noter 1 Riksarkivet: Indredepartementet, kommisjonsarkiv m.m. lp.nr. 33: Commissionen til at afgive Forslag til Lov om Udvandring, oppretta ved høieste Resolution : legg mrk. «Stavanger Amt», brev frå Amtmannen i Stavanger amt til Finans-, handels- og tolldepartementet, dat Sjå Nils Olav Østrem, Utvandrarkultur. Ei migrasjonshistorisk undersøkjing av Skjold prestegjeld Doktorgradsavhandling. Universitetet i Tromsø 2002 og Nils Olav Østrem, Norsk utvandringshistorie, Oslo 2006, side 9ff. 2 Svein Ivar Langhelle, «Positiv motstandserfaring», side i Birger Lindanger m.fl. Bondemotstand og sjølvkjensle på Vestlandet. Seminarrapport Utsteinseminaret Arne Apelseth, Den låge danninga. Skriftmeistring, diskursintegrering og tekstlege deltakingsformer Doktorgradsavhandling. Universitetet i Bergen 2004, side 401ff. 4 Anders Bjarne Fossen, «Jacob Neumann», side 477f i Arntzen, Jon Gunnar (red.), Norsk biografisk leksikon, bd. 6. Oslo 2003, side 477f. 5 Wossingen nr. 11, 2. årg., februar 1860, gjengav artikkelen frå Norsk Luthersk Kirketidende. 6 Carlton C. Qualey, «One must learn anew; fragment of a letter from Racine, [Racine Co.], Wis. 25/ to parents and friends in Valdres», omsett og redigert ved Carlton C. Qualey, side i Norwegian American Studies (and Records) nr. 22. Northfield Apelseth Henry Notaker, «Hans Allum husmannssønn, rabulist og dikter. En outsider i 'Slegten fra 1814'», i Provindsiaden, eller Den lille Reiselabyrinth i Buskerud : et naivmuntert Lunedigt i firti og otte Aphorismer / af Hans Allum, Botne Jens Arup Seip, Teorien om det opinionsstyrte enevelde, Oslo Uffe Østergaard, The danish Path to Modernity, side i Thesis Eleven, No. 77, Roald Berg, «Profesjon, union, nasjon : », bd. 2 i Norsk forsvarshistorie, Oslo Langhelle Norsk-amerikanske aviser Odd S. Lovoll, professor emeritus ved St. Olaf College, Northfield, Minnesota, arbeider for tida med et prosjekt om norskamerikanske aviser. Han ønsker å få kontakt med de av magasinets lesere som husker om foreldre eller besteforeldre abonnerte på slike aviser, som for eksempel Decorah-Posten, Skandinaven, Minneapolis Tidende, Washington-Posten, Nordisk Tidende, o.fl. Han er interessert i å vite hvilken virkning disse avisene hadde på leserne og deres familier. Lovoll kan nås pr. brev til 305 Linden, Northfield, MN , USA, e-post til lovoll@stolaf.edu, eller pr. telefon til Utvandringshistorien skal skrives på nytt Forlagsmann og tidligere journalist Sverre Mørkhagen har planer om å skrive utvandringshistorien på nytt. Han har fått dette oppdraget av Gyldendal, og det er tanken at det skal komme to bind. Det første skal handle om årsaker og motiver til utvandringen, om forberedelsene og selve reisen, det andre om utvandrerne i den nye verden. Forholdet mellom de norske nybyggerne og indianerne er et tema som blir tatt opp. Han ønsker å bruke kilder som før ikke er blitt brukt, særlig brev, og ber om hjelp fra lokalhistoriske kretser. (Kilde: Aftenposten, nettutgave ) Digitalarkivet og utvandrerne Det nettstedet som har best oversikt over de norske utvandrerne idet de forlot landet, er Digitalarkivet, Her ligger utvandringsprotokollene utlagt, og selv om de ikke er komplette ennå, så representerer de et kraftig søkeverktøy for å bekrefte året utvandrerne reiste. Her er også en mulighet for å legge inn etterlysninger. I tillegg finnes det avskrifter av noen norsk-amerikanske kirkebøker, som også er veldig nyttige å ha om man vet at personer man leter etter, bodde på disse stedene. Vestfold fylkeskommunes kulturminnepris På kulturminnedagen 10. september fikk Kjell Andresen, Hof historielag, Vestfold fylkeskommunes kulturminnepris, for skjøtsel av fornminner, særlig ødegårdsanlegget på Vassås, hvor han har vært inspirator og pådriver. (Kilde: Vestfold fylkeskommunes nettside.) 13

14 Norsk utvandrermuseum AV KNUT DJUPEDAL Mellom 1825 og 2000 har ca. 1 million norske kvinner og menn utvandret til andre land. Bortsett fra Irland hadde ingen andre land i Europa en så stor utvandringsprosent i forhold til folketallet som Norge. Resultatet er at tallet på etterkommere av norske utvandrere i utlandet er minst like stort som folketallet i hjemlandet. Det kan også nevnes at omtrent 25 % av alle som reiste etter 1890 kom tilbake til Norge for godt. Norsk Utvandrermuseum ble stiftet den 22. juni 1955 for å ta vare på denne historien. Til å begynne med var museet en avdeling av Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Senere ble det flyttet til Hedmarksmuseet i Hamar, så til Ottestad i Stange. I dag er det en avdeling av museumsenheten Stiftelsen Domkirkeodden, sammen med Hedmarksmuseet og Kirsten Flagstadmuseet. Norsk Utvandrermuseum er landets nasjonalmuseum for historien om utvandringen og hjemvandringen og for historien om norskættede verden rundt. Sett fra utlandet fungerer det som innfallsport til det norske samfunn og norsk historie, med forgreninger til andre institusjoner og organisasjoner i landet. Sett fra Norge fungerer det som en port mot verden. Det er en møteplass og et bindeledd mellom hjemlandet og utlandet, og et sted der alle med tilknytning til Norge kan stadfeste sin fortid og sin identitet Museet består av to avdelinger: forskningssenteret med utstillingslokalene, og friluftsmuseet. Forskningssenteret I forskningssenteret har museet både bøker, tidsskrifter og aviser til bruk for besøkende. Ingrid Semmingsen-biblioteket inneholder ca bøker. Samlingen omfatter både fag- og skjønnlitteratur vedrørende emigrasjon. Museet abonnerer på de viktigste internasjonale tidsskrifter som angår utvandring, hjemvandring og migrasjon. Museet har også ca årbøker, tidsskrifter og hefter fra norske lag og foreninger i utlandet. Amerikabrev Museet har ca brev, hvorav ca er brev som er sendt til/fra Nord-Amerika og mellom emigranter i Nord-Amerika, og ca. 600 er brev sendt til/fra andre land. Lydarkivet Museet har en middels stor samling av lydbandintervju med utvandrere, i tillegg til grammofonplater, CD er og DVD er, som inneholder både musikk fra og filmer om utvandring. Fotoarkivet Fotoarkivet består av ca fotografier. Museet har også ca fotoklisjeer fra trykking av Nordmanns-Forbundets tidsskrifter, og flere lysbildeserier. Privatarkiver Museets samlinger omfatter 30 privatarkiver, bl.a. fra norsk misjonsvirksomhet i utlandet, foreningsliv i USA og ikke minst, Nordmanns-Forbundets klipparkiv og deler av Ingrid Semmingsens private arkivalia. 14

15 TEMA: UTVANDRING Bildet til venstre: Norsk utvandrermuseum ligger i Ottestad i Stange kommune og er en avdeling av museumsenheten Stiftelsen Domkirkeodden. Mikrofilmer og mikrofilmkort Museet har 624 mikrofilmer med kirkebøker fra ca norsk-amerikanske lutherske menigheter, 111 mikrofilmer med amerikanske folketellinger fra perioden , 11 mikrofilmer med «Plat Maps» fra Minnesota, mikrofilmer av de norske emigrantprotokollene fra , og en del andre norske emigrantlister. Andre arkiver og arkivalia I tillegg til de arkiver som er nevnt ovenfor, har museet plakater, kart, fotoalbum, bøker, hefter m.m., tidligere i privat eie, noen årganger av «Decorah-Posten», «Ved Arnen», «Almue-vennen», «Western Viking», en del enkeltutgaver av andre norsk-amerikanske aviser, forarbeidet/grunnmaterialet til en planlagt bok «Nordmenn jorden rundt» av Arne Kildal (1937), og flere lysbildeserier fra Nordmanns-Forbundet. Gjenstandssamlingen Gjenstandssamlingen inneholder ca gjenstander. Samlingen består av bl.a. faner, farmredskaper, malerier, møbler, tekstiler, små husgjenstander m.m. Utstillinger Museet har flere vandreutstillinger som kan lånes av organisasjoner og institusjoner som måtte ha interesse for utvandringen. Undervisningsopplegg m.m. Museet har flere undervisningsopplegg om utvandring beregnet for grunnskolen og den videregående skolen. Lesesal Museets lesesal er åpen for besøk og bruk i museets kontortid. Leilighet Museet har en fullt møblert leilighet med stue, kjøkken, bad og to soverom som kan leies ut til de som vil bruke museets samlinger over lengre tid. Friluftsmuseet Friluftsmuseet ble åpnet på Koigen i Hamar den 13. mai 1989 av Hans Majestet Kong Olav V. Senere ble det flyttet til Ottestad sammen med utstillingene og samlingene. Museets friluftsområde har følgende bygninger: Kindredhuset I 1871 kom et norsk emigrantfølge til Sheyenne-elva i det sørøstlige North Dakota. I 1874 bygde de dette huset til bruk som kirke, prestebolig, skole, poståpneri, kontaktkontor, og menighets- og kommunestyremøter. Senere ble huset overtatt av Perhus-familien fra Hallingdal til bruk som bolig. Så ble det pionermuseum og møtelokale for den lokale losjen av Sons of Norway. Huset ble demontert i USA i 1954, gjenreist ved Norsk Folkemuseum i Oslo våren etter og innviet under navnet «Norsk Utvandrermuseum» den 22. juni Senere ble det flyttet til Hedmarksmuseet før det fant sin endelige plass i Ottestad. Gundersenstua Knut Gunderson var en husmannsgutt fra Krødsherad som emigrerte til Amerika i I 1884 flyttet han til Otter Tail County, Minnesota, ervervet seg land og bygde dette huset, som ble brukt som bolig til Det ble donert til museet av Knuts barnebarn Wayne Gundersen i Sacquitne-låven Låven kommer fra Highland, Iowa, og er bygd i 1860-årene av Snare Larsson Såkvitne, som utvandret fra Granvin i Låven representerer den første generasjon hus på farmen. Lindahl-«kornkrybba» «Kornkrybbe» er den norsk-amerikanske betegnelsen på corn crib. «Kornkrybba» er et lite ett-roms laftehus som kommer fra Coon Valley i Wisconsin og ble brukt til oppbevaring av mais. Bildet øverst: «Oak Ridge Lutheran Church», bygd i 1896, ble hundre år etter flyttet fra Houston, Minnesota, til Ottestad i Stange. Kirken brukes idag både til gudstjenester og andre aktiviteter. Bildet nederst: Husmannsstua til Knut Gunderson fra Krødsherad er også flyttet fra Minnesota til Norge. Bjørgo-grøneriet Grøneriet («granery» på engelsk) ble bygget i 1870-årene av Sjur L. Bjørgo fra Voss, som reiste sammen med sin kone Ingeborg til Amerika i Grøneriet, som delvis kan sammenlignes med et stabbur, ble brukt til oppbevaring av korn. Oak Ridge-kirken «Oak Ridge Lutheran Church» ble bygd i 1896 av nordmannen Ole Haraldsen på et høydedrag utenfor byen Houston, Minnesota, omtrent 30 km vest for Mississippi-elven i det sørøstlige hjørnet av staten. Den var i bruk fra 1896 til 1967 og hadde på det meste ca. 75 medlemmer. I 1967 ble menigheten nedlagt, men kirkegården blir holdt i hevd den dag i dag. Kirken er ca. 8 m bred og 20 m lang, med et tårn på ca. 20 m. Den har flere detaljer som gjør den litt uvanlig. Samtlige vinduer er rose-vinduer med blyglass, mens taket er av trespon fra delstaten 15

16 TEMA: UTVANDRING Washington. Vinduene i skipet, prekestolen og alteret er fra en eldre kirke, trolig en bygd i Kirken sto ubrukt fra 1967 til 1995, da den ble demontert og materialet pakket i to containere. Disse ankom Norge i mars Gjenreisingen begynte i 1999 og var ferdig i juli Den 11. august 2002 ble Oak Ridgekirken vigslet på nytt som Den norske utvandringens minnekirke, av fungerende biskop i Hamar, Ole Elias Holck, i nærvær av den norske ambassadøren i USA og den amerikanske ambassadøren i Norge. Seremonien samlet både nordmenn og norsk-ættede fra andre land, alle kommet for å hedre sine utvandrede forfedre. Kirken brukes i dag til gudstjenester, konserter, foredrag og andre museale aktiviteter. Andre hus I tillegg til disse seks bygningene har museet to andre bygninger som venter på å bli satt opp: hovedhuset fra Bjørgofarmen i Iowa, og Leet-skolehuset fra Letcher, South Dakota.. Knut Djupedal er direktør ved Norsk Utvandrermuseum. Norsk Utvandrermuseum 2312 Ottestad. Tlf , faks: E-post: museum@emigrant.museum.no. Internett: emigrantmuseum. Utvandrernes skip På nettstedet finner du en oversikt over skip som utvandrerne reiste med. Du kan søke etter navnet på skipet, dersom du vet det, eller du kan gå inn på ett enkelt år og se hvilke skip som avløp fra hvilken norsk utvandringshavn. I noen tilfeller er det også lagt ut avskrifter av passasjerlister, men de er begrenset til tidsrommet før 1875 og gjelder seilskipene. Du kan ellers legge inn en etterlysning etter enkeltpersoner du måtte være på jakt etter informasjon om. AV JON ØDEGÅRD Få område i Norge har hatt større utvandring til Amerika enn Midt-Gudbrandsdalen. Meir enn reiste frå Gudbrandsdalen for å finne nytt livsgrunnlag «over there». I dag er det vis av amerikanere og canadiere som kan følge slekta si attende til Gudbrandsdalen. Kontakten med «dølane over there» gjekk lenge i familien, sjølsagt, men etter kvart som det vart tredje og fjerde generasjons utvandrarar og slektsbanda vart viska ut, har behovet for hjelp til å finne røtene vorte hyppigare år for år. Noen av medlemene i historielaget har fått stor erfaring i dette arbeidet og dei får mange oppdrag kvart år. Gudbrandsdalslaget i Amerika har også engasjert seg i slektsgransking med nær kontakt til historielaget her. Ministerialbøkene for Ringebu er transkribert og trykt i 16 bind, som alle er å finne i biblioteket til Gudbrandsdalslaget. Dei siste åra har Gudbrandsdalslaget også arrangert slektsgranskingsseminar her i distriktet med base på Glomstad, og historielaget har stilt opp med sin kompetanse. Utvandringshistoria frå dalen både innalands og til Amerika er fascinerande, og på nær kvart år er det ein eller fleire artiklar om dette temaet i årboka til historielaget, Hemgrenda, som i år kan feire 30 år. Etter kvart vart det behov for å gjera noe meir ut av dette temaet, og ideen om å arrangere eit utvandrarstemne, Utvandrerdagene 2005, tok form. Vi meinte å kunne garantere at alle med dølabakgrunn som kom til Utvandrerdagene, skulle bli hjelpne med å finne attende til røtene sine. Det var Ringebu Historielag som tok initiativet til Utvandrerdagene, og hovudkomiteen var oppnemnd av Ringebu Historielag. Men undervegs vart Fron Historielag kobla opp mot arrangementet, og dei hadde eitt medlem i hovudkomiteen. Slektsgransking var eit hovudtema i det programmet vi la opp til. Elles kopla vi oss opp til det breie kulturtilbodet som er i området ved St. Hans-tider: Ringebudagane, kyrkjekonsertar, høgmesse i stavkyrkja med kyrkjekaffe i prestegar- 16

17 TEMA: UTVANDRING Biletet til venstre: Frå festgudstenesta ved Ringebu Stavkyrkje. F.v.: Per Åsmundstad med det norske flagget, Liv Edny Holm med prosesjonskorset, Jon Ødegård med USAs flagg og Einar Høystad med det canadiske. den og turar lokalt til setrar og rundt i dalen. Ein dagstur til Vestlandet var og i programmet. Fyrste kvelden var set av til stor bankett på Gudbrandsgard Hotell. Fyrste gudbrandsdølen som drog til Amerika, var Jehans Nordbu frå Venabygd i Ringebu i Han og familien hadde ei dramatisk reise før dei til slutt slo seg ned i Texas. Med bakgrunn i Einar Hovdhaugens bok, Frå Venabygd til Texas (Det Norske Samlaget 1975), er det laga eit skodespel om Jehans som vart framførd av amatørteaterlaget her i tre kveldar. Markedsføringa av Utvandrerdagene var ei stor utfordring. Vi fekk laga ei internettside som vi la ut på nettet samtidig som vi sendte den som mail til dei fleste Sons of Norway-lodgar i Amerika. Og vi laga brosjyremateriell og programhefte i samarbeid med RingebuPosten. Omlag 40 personar dansarar, eit sangkor og musikarar reiste over ei veke hausten 2004 og heldt konsertar i dei norske miljøa i Midt-Vesten. Nærare 1000 personar møtte til saman opp på ni konsertar, der vi i tillegg reklamerte for stemnet vårt. Vi gjekk i samarbeid med Gudbrandsgard Hotell, som var ein av våre hovudsponsorar, og deltok med stand på Norsk Høstfest i Minot, North Dakota. Gjennom regionrådet for Midt-Gudbrandsdal fekk vi økonomisk støtte slik at vi lønna ein sekretær i 1/5 stilling i vel eitt år. I tillegg var vi sponsa av det lokale næringslivet. Utvandrerdagene 2005 vart avvikla i dagane 24. juni til 3. juli og vi rekna med at bortimot 150 gjester frå Amerika deltok. Erfaringa viste at få hadde høve til å delta under heile arrangementet. Det var særleg dei fire til fem fyrste dagane at det var folksamt. Noen drog da heim eller på andre kantar, og noen kom attende og var med på avslutninga. Omlag halvparten budde hos slekt og resten på ymse overnattingsplassar. To reiseselskap hadde turar hit, Brekke Tours i Grand Forks i Nord-Dakota i samarbeid med Gudbrandsdalslaget i Amerika og Juven Tours i Fargo. Banketten var viktig for heile arrangementet, og her var det meir enn fullt. Likeeins var Ringebu Stavkyrkje overfylt under festgudstenesta på engelsk, der det var prosesjon med det amerikanske, canadiske og norske flagget i spissen. I det fine veret var det etterpå ei triveleg stund i prestegarden med kaffe og musikk. Jehans Nordbu-spelet hadde på nær tre fulle forestillingar. Stykket vart framførd på norsk, men her var det laga eit engelsk resymé av handlinga som var delt ut til utlendingane før forestillinga. Kyrkjekonsertane var godt besøkt, mens turane var noe blanda ettersom reiseselskapa hadde sine eigne bussar, men det var vi som la opp turane for dei også, og vi stilte opp med guidar. Til Vestlandet drog to fulle bussar, halvparten amerikanere og halvparten nordmenn. Einar Hovdhaugen skreiv i 1982 boka Utvandringa til Amerika frå Ringebu, som Ringebu Historielag ga ut. Hovudkjelda til boka var politiprotokollane frå ombordstigninga på Amerikabåtane i Oslo. Før 1868 var prestens noteringar i kyrkjeboka kjelde. Innleiingsartikkelen vart omsett til engelsk i 1990 av Jannell E. Sorensen og trykt som eit tilleggshefte. Med den tilgangen vi har til kjelder idag, har Per Åsmundstad og Jon Ødegård arbeidd med ei ny utgave av denne boka. Nå er vesentleg nye opplysningar komne med, og boka er utstyrt med eit omfattande biletmateriale. Omlag 3900 namn på personar, store og små, er registrert utvandra frå Ringebu i tidsrommet Dette arbeidet vart ferdig til stemnet, og ei bok på 300 sider vart presentert under Utvandrerdagene. Alle gjestene under banketten fekk eit eksemplar som minnegave. Rekneskapen viser ei omsetning på omlag kr ,-, og i tillegg kjem ein stor dugnadsinnsats. Markedsforeninga som arrangerer Ringebudagane, melde om rekordomsetning og hotella fekk ein god del gjester i ei elles stille tid. Tilbakemeldingane var berre positive frå gjestene. Mange ville kome att til eit nytt stemne, og andre har hørt om Utvandrerdagene og vil gjerne legge Norgesreisa si til eit nytt arrangement. Det freistar derfor til gjentaking, men da med eit meir kompakt opplegg over fire til fem dagar. Det blir nå arbeidd med eit slikt arrangement i 2007 i samarbeid med Gudbrandsdalslaget i Amerika. Mye markedsføring er alt gjort, og fornøgde gjester er beste markedsføringa! Jon Ødegård er sekretær/dagleg leiar for Utvandrerdagene og redaktør for Hemgrenda. Biletet til høgre: Folder brukt i markedsføringa av Utvandrerdagene. 17

18 TEMA: UTVANDRING Lokalhistorisk utvandringslitteratur AV JOSTEIN MOLDE Utgangspunktet for denne artikkelen er min publikasjon En annotert bibliografi over litteratur om norsk utvandring , utgitt 1999 av NAHA- Norge og Norsk utvandrermuseum. Jeg har forsøkt etter beste evne å følge med i litteraturen som er utgitt etter 1998, og nedenfor har jeg skilt ut det som er produsert lokalt eller har lokal tilknytning. Det ville ført for langt å presentere alt som er kommet siden nevnte bibliografi ble utgitt, men det tas sikte på å ajourføre nettutgaven, som ligger på 3rd_jmin.html. Den lokalhistoriske produksjonen omkring temaet utvandring kan grovt sett sorteres i årbøker, monografier og kildeutgaver. I tillegg kommer hovedoppgaver/masteroppgaver med lokal tilknytning. For å få en oversiktlig presentasjon av denne litteraturen, har jeg valgt å ordne den topografisk. Når det gjelder årbøkene som er nevnt, er enten hele, eller en betydelig del av innholdet om utvandringen. Det er angitt hvor mye av innholdet som er viet til dette temaet, men det finnes i tillegg utallige mindre artikler som her ikke er tatt med. Endelig skal det nevnes at noe av denne litteraturen ble utgitt i forbindelse med 175-årsmarkeringen av utvandringen fra Norge i Hedmark Øystein Molstad Andresens bok Uredd ferd mot ukjent land. En dramatisk fortelling om den norske utvandringen til New Zealand ble utgitt høsten 1999 på Genesis forlag, Oslo. 333 sider. Framstillingen er en blanding av fiksjon og fakta, der hvert kapittel innledes av fakta, men hvor forfatteren videre har spunnet en fortelling rundt enkelte av personene. Det er dessuten to større faktadeler, en i begynnelsen og en annen foran del 2. Det er i hovedsak utvandringen av noen familier fra Solør/Odal i 1873 han tar for seg. Årbok for Trysil 1999 er i sin helhet viet utvandringen (96 sider). Utgiver er Trysil kommunale kulturutvalg. Av innholdet kan nevnes artikler om prester og soldater fra Trysil, samt flere Amerika-brev. Emigrantprotokoller 1 7 Christiania er utgitt av Solør Slektshistorielag i Avskriften omfatter emigranter fra Åsnes, Hof, Grue, Brandval, Vinger, Kongsvinger og Eidskog. Laget av Rolf Amundsen, Finn Sollien og Ingrid Helstad. Nes og Helgøya. Utvandring til USA og Canada i tekst og bilder. Lokalhistorisk skrift. Utgitt 2002 av Nes historielag og redigert av Gunhild Kolstad. 272 sider. Vidar Støens bok Utvandrerhistorie for Folldal. Håpet om ei bedre framtid, utgitt på eget forlag, kom i sider. Her tar Støen for seg litt om bakgrunnen og en del om bosettingen i Amerika, men mest består boka av biografiske slektsopplysninger om utvandrerne og to tre generasjoner etter disse. Utvandrerne er ordnet på gårdsog matrikkelnummer, og til slutt er det et fornavnsregister og et gårdsregister. Arnold Refseth Ødegård: Utvandringen til Amerika fra Grue Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, sider. I perioden utvandret 2013 personer, og forfatteren legger vekt på å belyse forhold som påvirket utvandringen. Han fant bl.a. at utvandringen av skogfinner fra Grue Finnskog skilte seg fra den øvrige utvandringen fra bygda, ved at den startet der i 1850, hadde større andel familieutvandring og større intensitet før Helge Aamodt: «Kjæm n frå Tynset, trivs n øver alt». En studie av norske immigrantkolonier i Amerika med vekt på immigrantene fra Østerdalen. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, s. Dette er en av de få hovedoppgavene som følger utvandrerne inn i Amerika for å se hvordan det gikk med dem. Aamodt har konsentrert seg om østerdalskolonien i Rush River, St. Croix County, Wisconsin. Oppland Dølaminne 1999 inneholder artikler om utvandringen, fra s (av 120 s). Utgitt av Hallingdal historielag. Årbok for Valdres På fl yttefot. Utgitt av Valdres Historielag. Halvparten 18

19 TEMA: UTVANDRING av de 272 sidene handler om sider ved utvandringen fra Valdres. En oversiktsartikkel er «Valdrisbygder i vesterled» av Terje Mikael Hasle Joranger. Boka Gåmålt og nytt frå Sel, Bind II, utgitt av Sel Historielag (2002), inneholder flere artikler om utvandringen derfra (s. 8 71), deriblant en fortegnelse over utvandrerne , samlet av Gunvor Tofte (s ). Ringebu Historielag har utgitt en revidert utgave av Einar Hovdhaugen: Utvandringa til Amerika frå Ringebu (1983), med undertittelen Revidert utgave 2005 ved Per Åsmundstad og Jon Ødegård. 304 sider. Første utgave er på 177 sider. Buskerud Eiker Historielag har utgitt Eikerminne, årbok 2000, årg. XVII. Her er det artikler om utvandringen fra s. 9 til 89, av et samlet sidetall på 155. Kåre Olav Solhjell, m.fl. (red.): Holingar i Amerika. Brev og bilde fortel. Utg. av Hol kommune 2001, 216 s. Brevene er fra Telemark «Så nær hverandre». En samling Amerikabrev fra Midtvesten til Nissedal Øyvind Gulliksen (red.). Utg. av Nissedal Historielag NAHA-Norges publikasjonsserie, vol. IX. Jubileumsskrift for utvandringa til Amerika er tittelen på boka til Tokke Historielag (Dalen 2000). Den er på 112 s. og inneholder artikler om utvandringen fra området. En del brev er også gjengitt, samt en beretning fra Olav Knutsson Trovatten, som utvandret i 1840, kalt Øvre Telemarks Cleng Peerson. Sauherad Historielag utga i 2000 et hefte skrevet av Arnt Edvin Håtveit med tittel Saude og Nes, utvandrarar , pionertid Kirkesokna Saude og Nes utgjør i dag Sauherad kommune. I heftet finnes en oversikt over alle som reiste ut til Amerika i dette tidsrommet (ca ), med utreiseår og fra hvilken gård/plass de kom. Telemark Historie 2000, utg. av Telemark Historielag, red. av Øyvind T. Gulliksen, m.fl., inneholder i sin helhet artikler om utvandring. Dag Rorgemoens hovedoppgave fra 1998 ble utgitt 2000 av Vest-Telemark Museum med tittelen Dei mange val Utvandringa til Amerika frå Lårdal og Rauland prestegjeld. Den er på 165 sider og er en lettere omarbeidet versjon. Anne Haugen Wagn: Eg vandrar ut, ver med meg, Du! Telemarkingar i USA. Utg sider. Engelske sammendrag etter hvert kapittel og bildetekster på engelsk. Aust-Agder Augund K. Brottveit, m.fl. (red.): Utvandringi til Amerika. Utg. av Valle kommune, sider. Inneholder artikler, Amerikabrev og to oversikter over utvandrere. Den ene er ordnet etter gårdsnummer, og bygger på innførslene i gårds- og slektshistorien (6 bind). Den andre er kronologisk og er utarbeidet i Amerika og trykt i «Saga of Setesdals Laget» (inneholder underoversikter for Bykle, Valle, Hylestad og Bygland). Vest-Agder Glimt fra Lindesnes 1999, årbok utgitt av Lindesnes Historielag, inneholder artikler om utvandring s Lyngdalsboka 2000, som er årsskriftet til Lyngdal Historielag, er i sin helhet viet utvandringen. 96 s. Inneholder artikler og kronologiske lister over utvandrere fra 1840-tallet fram til Årsskrift 2000 for Hægebostad sogelag inneholder en artikkel om utvandringen derfra og en kronologisk oversikt over enkeltpersoner som utvandret Ellers annet stoff i denne 48 sider store publikasjonen. Siv Ringdal: Screendører og kjøkkenmøbler. En undersøkelse av det amerikanske Lista. Magisteroppgave i etnologi, Universitetet i Oslo, sider. Videre har hun utgitt boka Det amerikanske Lista. Med 110 volt i huset. Pax Forlag, sider. Rogaland Harald Skretting: I far sine fotefar 75 år etter. Eit bidrag til utvandrarsoga frå Varhaug til Canada Utg sider. Også oversatt til engelsk og utgitt 2000 av Sons of Norway. Lawrence W. Onsager, biblioteksdirektør og assistant professor ved Kirksville College of Osteopathic Medicine i Kirksville, Missouri, har samlet opplysninger om innvandring fra Norge til Juneau County, Wisconsin, i tidsrommet Dit kom folk fra Suldal, Telemark og Lærdal. Materialet er publisert bl.a. i onlineformat på juneaubokhoved.htm, med tittelen Juneau County, Wisconsin Bygdebok. A Genealogy of the Norwegian Settlers, Den er på ca. 800 sider. Ætt og heim Lokalhistorisk årbok for Rogaland, red. av Jørg Eirik Waula og utgitt av Rogaland Historieog Ættesogelag (Stavanger 2000). Hele årboka inneholder artikler om utvandringen. 211 sider. Kjell Espedal står som forfatter av skriftet Dei som drog. Utvandringa frå Høgsfjord/Lysefjordområdet. Det har også betegnelsen «Forsandserien nr. 11», og er datert Forsand desember 1999/januar Utgivelsen skjedde i forbindelse med 175-årsjubileet for norsk utvandring. Nils Olav Østrem: Utvandrarkultur. Ei migrasjonshistorisk undersøkjing av Skjold prestegjeld Doktoravhandling, Institutt for historie, Universitetet i Tromsø sider. Østrem har lagt vekt på den enkelte utvandrers situasjon ved valget om å utvandre, og toner ned økonomi som forklaring. Atle Skarsten er forfatter av boka Solabuen i Amerika. Utvandringen fra Sola til Amerika. Utgitt 2004 av Tanangers Minne. 395 sider. Inneholder en sammenhengende framstilling av utvandringen fra Sola, med enkeltutvandrere i sentrum under hvert hovedkapittel. Mangler navneregister. Ole Jone Eide: Et tidlig utvandringsmiljø. En studie av organisert pioneremigrasjon til Amerika , med særlig vekt på Finnøy prestegjeld. Hovedoppgave i historie, Universitet i Bergen, sider. Utgitt 2005 som bok med tittelen De første utvandrerne fra Rogaland til Amerika. Olav Golf: Oppbrudd og utvandring blant religiøse minoriteter fra Rogaland. 19

20 TEMA: UTVANDRING Wigestrand Forlag. Stavanger s. Dette er en dybdestudie av utvandringen av kvekere og haugianere fra 1825 til 1845, da dissenterloven ble vedtatt. Boka er en forkortet versjon av Golfs Religiøse minoriteters utvandring. Kvekere og haugianere fra Rogaland i pionertida. Oslo sider. Mette Tveit: Amerikafarten mellom Karmøy og New Bedford. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, Den viser og analyserer trekk ved pendlinga og arbeidsvandringa fra Karmøy til USA langt fram i etterkrigstida. Hordaland Amerikabrev frå Moster. 30 brev frå Moster skrivne i tida til «Visergutten» eit blad som kom ut på norsk i USA / forfattar: Håkon Pedersen. På omslaget: Eit samarbeidsprosjekt mellom Moster sogelag og Martin Nag, sider. Sogn og Fjordane Vik Historielags årbok Har med Amerikabrev og Norgesbrev. Rasmus Sunde: Langt borte men likevel nær. Utvandringa frå Stryn Selja forlag sider. Inneholder kapitler om bakgrunn, årsaker, reisa, en statistisk analyse av utvandrermassen, hvor de kom i Amerika, samt en fortegnelse over de 2606 utvandrerne ordnet alfabetisk på gårdseller slektsnavn. Enkeltskjebner er også tatt med. Møre og Romsdal Gammelt fra Fræna, årbok 2000, utgitt av Hustad Sogelag. 392 sider. Av innholdet nevnes en alfabetisk oversikt over utvandrerne fra Bud, Fræna og Hustad i tidsrommet , ifølge utvandringsprotokoll for Bergen ca navn. Publikasjonen Pete s Story ble utgitt 2000 av Haram kultur-historiske lag, som er skrift nr. 50 i serien «Nærsamfunnet i kultur-historisk lys». Dette er en selvbiografi skrevet opprinnelig på engelsk (i ) av Peder Eliassen Rørvik, f på Vigra, utvandret Bosatt i Montana, men bodde på slutten i Washington. Kalte seg Pete Rorvik. Utvandrarane frå Sula, utgitt 2002 av Sula Sogelag. Boka er på 249 sider og består av fem kapitler. Det største er kalt «Utvandrarbiografiar» (s ) og er en kommentert biografi over de 723 nummererte utvandrerne. Mange av disse utvandret etter 1930, ja helt fram til våre dager (2001). Bakerst er det en alfabetisk fortegnelse over utvandrerne ordnet på etternavn. Tor Ålbu: Utvandringen fra Rindal til Amerika (Rindal 2003). 224 sider. Boka inneholder statistikk, enkelthistorier, utvandringen fra de enkelte gårdene i Rindal, brevsamling og en fortegnelse over utvandrerne ordnet alfabetisk på fornavn, med tilleggsoppslysninger hentet i hovedsak fra utvandringsprotokollene. Sør-Trøndelag Utvandringa fra Orkdal til Amerika er redigert av Olav Sjømæling og utgitt 1999 av Orkdal historielag. Inneholder artikler om enkeltutvandrere og en kronologisk navnefortegnelse over ca personer som utvandret i tidsrommet sider. De som dro. Utvandringa til Amerika fra Flå, Horg, Hølonda og Melhus er tittelen på boka som ble utgitt 2000 av Melhus kommune. Åsmund Snøfugl har vært ansvarlig for innholdet. Et par tusen mennesker utvandret fra dette området i årene , og boka inneholder kronologiske lister over disse og artikler om enkeltpersoner. 288 sider. Inger Cathrine Selven Watts: Utvandringen fra Stadsbygd prestegjeld Hovedoppgave i historie, NTNU, sider. Materialet omfatter 1703 utvandrere fra området, som består av Rissa, Stadsbygd og Lensvik kommuner. Flest av disse kom fra Stadsbygd. Lofotfisket brukes som en forklaringsfaktor på lav utvandring. Noen enkeltskjebner er tatt med for å belyse likheter og ulikheter i deres emigrasjonshistorie. Arnold Bakkens bok I emigrantens fotspor (utg. 2001) handler om utvandringen fra Soknedal, Sør-Trøndelag. Den inneholder historier om enkeltutvandrere, gjengivelse av 27 Amerika-brev, en kronologisk liste over de 900 utvandrerne, et navneregister over utvandrerne (gårdsnavn), fotografiske opptrykk av nekrologer fra arkivet ved NAHA, m.m. 464 sider. Rita Granås: The Development of a Norwegian-American Community in Lake Hendricks, South Dakota, and the Assimilation Process of its Residents, Hovedoppgave i engelsk språk, NTNU, Tar for seg grunnleggelsen og utviklingen av en koloni av, i hovedsak, utvandrere fra Singsås. 114 sider. Nord-Trøndelag Inger Marie Hanssen: Bli med på en tur over «dammen». Utvandringa til Amerika fra Namdalseid, Malm og Beitstad. Utgitt av Beitstaden historielag, sider. Inneholder artikler om enkeltpersoner, reisebeskrivelser, brev og ei kronologisk liste over 1756 utvandrere i tidsrommet Lista rommer en av de første og mest kjente utvandrerne fra Nord-Trøndelag, Hans Barlien fra Namdalseid, som utvandret i Namdalseid Kulturminnelag står som utgiver [2000?] av Kæm for, koffer og kolles. Oversikt over emigrantene fra Statlandsida i Namdalseid kommune, utarbeidet av Helene Jonassen. Det er et hefte på 30 A4-sider, og inneholder i hovedsak en kronologisk fortegnelse over de 245 emigrantene fra dette området. Per Inge Bøe: Utvandringen fra Snåsa og Åfjord En komparasjon. Hovedoppgave i historie, NTNU, sider. Bøe har sammenlignet en kystkommune med en innlandskommune, og finner bl.a. at utvandringen var større fra Åfjord (968) enn fra Snåsa (650). Han drøfter demografiske og økonomiske faktorer, men finner også at mens 40 % av utvandrerne fra Åfjord fikk tilsendt billetter fra Amerika, var det bare 17 % av dem fra Snåsa som fikk det. Leif og Lise Stokke: They left Hell in Norway for Thief River Falls, Minnesota. The Geving & Lonson letters. Brevsamling fra årene oversatt til engelsk, hvor originalbrevene er gjengitt. Fargetrykk i hele boka. Oslo sider. Nordland Et hefte med tittelen Utvandring til USA 20