Til fastlege/ behandlande lege og innsøkt deltakar Kartlegging av medisinsk anamnese, overspising og blodprøvetaking

Transkript

1 Til fastlege/ behandlande lege og innsøkt deltakar Kartlegging av medisinsk anamnese, overspising og blodprøvetaking Informasjonsskrivet tydar på at du no har ein deltakar framføre deg som er under vurdering for å delta i metodeutviklingsprosjektet Arbeidsretta rehabilitering for overvektige, ARRO. I dette ligg det ein del kartlegging og oppfølging av medisinsk status som vi ber deg om å hjelpe oss med, og som ligg til grunn for inntak i prosjektet. Først litt informasjon om prosjektet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å iverksette eit metodeutvikingsprosjekt innan arbeidsretta rehabilitering for personar som på grunn av overvekt har problem med å behalde eller skaffe ordinært arbeid. Muritunet Senter for meistring og rehabilitering med sine underleverandørar Furene, Brisk og Troll-Tinn har fått avtale med NAV om å tilby sine tenester i metodeutviklingsprosjektet. Tiltaket skal styrke den enkelte si arbeidsevne og medverke til meistring av helserelaterte og sosiale problem som hindrar deltaking i arbeidslivet. Deltakarane skal lære å meistre arbeidssituasjonen under ei tilbakeføring til jobb, ev inn i ei ny fase for å søke arbeid. Deltakarane skal ved behov rettleiast for å finne strategiar til å fungere i arbeidslivet på trass av sjukdom og skade. Oppfølging av tiltaket inntil 1 år gjennom to fasar. Første fase er eit inntil 4 vekers døgnkontinuerlig opphald på Muritunet, og andre fase er inntil 48 vekers oppfølging med tanke på arbeidsutprøving og tilrettelegging. Grunnen for at innsøkt person må gjennom ei større medisinsk kartlegging er todelt: 1. For å kunne danne eit grunnlag for å utvikle dei beste modellane og metodane treng vi informasjon om deltakar som går utover vanleg kartleggingsrutinar for Muritunet. 2. Informasjonen skal danne grunnlaget for om deltakar får plass i tiltaket. Deltakar skal gjennomføre ei kartlegging om helsestatus, kosthald og psykisk helse og motivasjon. Det skal også takast blodprøver hjå fastlegen. Fastlegen/ behandlande lege skal gi naudsynt medisinsk opplysning direkte til Muritunet. Etter at vi har fått AVROP frå NAV, samt tilråding frå lege, så kan Muritunet vurdere om deltakar får plass eller ikkje. Neste side syner kva prøver som skal takast, samt kva kartlegging personen skal gjennom. Vi tilet oss å leggje ved ferdig utfylte rekvisisjonar på blodprøvar der Muritunet står som kopimottakar. Ver vennleg å ta kontakt om det skulle oppstå spørsmål, eller om det er behov for avklaring av informasjon. Med vennleg helsing Kristian Stornes Muritunet AS Prosjektleiar ARRO

2 Prøver som skal takast hjå fastlege er: Lab.prøver (fastande) Hb, leukocytter, Natrium, Kalium, Kreatinin, Kalsium ( total og ionisert), fosfat, 25(OH)-vitamin D, Vitamin B12, Glucose, C-peptid, HbA1c, Ferritin, Total kolesterol, HDL-kolesterol, LDL kolesterol, Triglycerider. BT, puls Same sett prøver skal takast hjå fastlege 1 år etter. Anamnese som skal gjerast av fastlege/ behandlande lege er: Hereditet ( familiær opphoping av sjukdomar, arv) Tidlegare sjukdomar Psykisk helse (ev. psykolog?) Konkretisere vanskar i jobbsamanheng/anna. Aktuelle plager/sjukdom Medikament Undersøking: blodtrykk, puls, høgde, vekt, BMI, midjemål, nakkeomkrets Kartlegging av overspising (sjå spm neste side) Anamnese som blir tatt på Muritunet er: Overvektsanamnese; når starta vekta å stige, kva tiltak er forsøkt for å gå ned, spisemønster, spiseforstyrrelser Søvnanamnese Nattleg pulsokymetri med tanke på søvnapnoe Ev. max. O2-opptak eller andre kondisjonstestar i regi av fysioterapeut Det skal også føreligge ei dokumentert vurdering av behov og moglegheiter for Arbeidsretta rehabilitering gjort i samarbeid mellom deltakar og fastlege/ behandlande lege. Fastlege/ behandlande lege skal gi naudsynte medisinske opplysingar direkte til Muritunet. Patologiske funn må følgjas opp. Funn må kontrollerast, både der det er sett i gong behandling og der kor ein har avventa for å vurdere effekt av livsstilsendring. Intervall for kontroll må avtalast individuelt med deltakar ut i frå aktuelle funn.

3 Kartlegging overspising Informasjonen under er utarbeida ved St. Olavs hospital, Trondheim. Prosjektet har samarbeid med Regionalt Senter for Sjukleg Overvekt, RSSO. Dei har på vegne av prosjektet Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Møre og Romsdal, utarbeida spørsmåla som vi nyttar i høve kartlegging av aktuelle personar til prosjektet. Spørsmåla under er sentrale for å kartlegge om personar har uttalt åtferd med å ete for mykje. Spørsmåla er basert på diagnosekriteria bringe eating disorder (BED). BED er i dag ikkje godkjent som gjeldande diagnose i diagnoseverktøy ICD 10, men det kan sjå ut til at dette vert aktuelt ved neste utgåve ICD-11. Vi ynskjer å understreke at spørsmåla i seg sjølv ikkje er tilstrekkeleg for å stille ei diagnose. RSSO sine erfaringar syner at spørsmåla er relevante for å kartlegge om personane har uttalt BED åtferd. Personar med uttalt BED åtferd vil verte vurdert ekskludert i frå prosjektet, då dei kan ha behov for anna type oppfølging i form av hjelp til å handtere overspising. Hensikta med å kartlegge er å fange opp personar som har til vane med å overspise. I dette ligg det at personar i løpet av ei avgrensa periode et ein vesentlig større mengde mat enn folk flest, Dette SAMSTUNDES SOM personane opplever manglande kontroll over inntak av mat (greier ikkje å stoppe eller avgrense mengde). Vi ber om at fastlege/ behandlande lege presenterar avsnittet hensikt beskrive ovanfor til aktuell deltakar. Dersom vedkomande stadfestar å ha manglande kontroll av inntak av mat, spør vidare: 1. Opplever du at du missar kontrollen når du overspiser? 2. Et du da til du blir overmett? 3. I slike tilfeller, et du aleine? (svaret må vurderast opp mot samlivsstatus) 4. Hender det at du et store mengder mat utan å vere svolten? 5. Hender det at du blir nedstemt eller har kjensle av skuld etter slike tilfeller? Et spørsmål til slutt er om personen har metodar for å hindre å gå opp i vekt, eks som framprovosere oppkast, bruk av avføringsmidlar eller vanndrivande, og overdriven fysisk aktivitet. Vedrørande vurdering av spørsmål Svaret "av og til" gir ingen god skårenøkkel. Her lyt ein bruke skjønn, da vi alle et oss overmett av og til, eks på julaftan. Det vesentlege er om personen seier "ja" eller "av og til" på spørsmåla ovanfor, og siktar til gjentatt hendingar over kortare tidsrom. Siste spørsmålet, nr 5, går på kompenserande åtferd som relativt få har, men som er svært alvorleg i seg sjølv.

4

5