Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 183/15 FT 184/15 FT 15/2943 "Samspill for innovasjon og omstilling" Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ) 15/6432 Regional planstrategi for Hedmark Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioritering.

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Espen Køhn Ingrid Lundvall SAK 183/15 "Samspill for innovasjon og omstilling" Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ) Saksnr.: Utvalg Møtedato 183/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ). Vedlegg: - «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ) - Oversikt tildelte midler innovasjonsstruktur 2015 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 183/15 Saksutredning Strategi for innovasjonsstruktur- samspill for innovasjon og omstilling Innledning og bakgrunn Våren 2009 vedtok fylkestinget i Hedmark «Plan for innovasjonsstrukturen» Den foreliggende saken dreier seg om rullering/revisjon av ovennevnte plan. Hedmark fylkeskommune har ansvar for den regionale innovasjonspolitikken og skal bidra til en positiv utvikling i Hedmark til det beste for fylkets innbyggere og næringsliv. Det er behov for å legge til rette for økt verdiskaping i fylket, gjennom innovasjoner og omstilling i næringslivet og offentlig sektor. Regional strategi for innovasjonsstruktur viser hvordan fylkeskommunen skal bidra til dette gjennom strukturell tilpasning og utvikling. Innretning og satsningsområder for FoUi (Forskning for innovasjon og utvikling?) ligger nedfelt i FoU-strategien for Hedmark og Oppland. Utviklingen av innovasjonsstrukturen har vært høyt prioritert av fylkesrådet. Totalt sett har det de siste årene vært bevilget årlig rundt 10 millioner kr, inklusiv etablereropplæring og VRI Innlandet (Virkemiddel for regional FoU og innovasjon) til dette. Saksopplysninger fakta Formålet med den regionale strategien er å sikre en mest mulig samordnet innsats i det offentlig finansierte støtteapparatet for innovasjon i Hedmark. Dette er aktører som har som målsetting å bistå næringslivet og offentlige virksomheter i Hedmark med å utvikle seg. Det er en målsetting for Hedmark fylkeskommune at både næringslivet og offentlig sektor i større grad benytter seg av mulighetene innovasjonssystemet gir. Om prosessen Strategien er utformet gjennom en prosess hvor aktører i innovasjonsstrukturen (næringshager, inkubatorer og Hedmark kunnskapspark) har medvirket gjennom samtaler og høringsrunder knyttet til strategidokumentet. I tillegg har IN Hedmark, SIVA, Forskningsrådets regionale representant, daglig leder Regionale forskningsfond og Fylkesmannen i Hedmark bidratt i dialog og høringsrunde. Forslag til strategi har også vært sendt til alle kommuner i Hedmark. Internt i Hedmark fylkeskommune har strategien vært drøftet og forankret hos Enhet for internasjonalt samarbeid (EIS) for å sikre nødvendig felles grensesnitt mot satsninger i den internasjonale satsinga. Strategien er også avpasset/tilpasset andre satsninger i Hedmark. Dette gjelder Regional planstrategi, skog- og trestrategien, arbeidet med regional plan for kompetanse og næringsutvikling, og felles FOU strategi for Hedmark og Oppland. Innovasjonsstrukturen i Hedmark Infrastrukturen for innovasjon består av følgende aktører: Næringshager, inkubatorer og Hedmark kunnskapspark (aktører i Sivas nettverk) Kommunene med deres veiledningsapparat på næringsutvikling (førstelinja) Regionale virkemiddelaktører og utviklingsaktører: Innovasjon Norge Hedmark Siva Forskningsrådet Regionale forskningsfond Innlandet Hedmark fylkeskommune

5 Sak 183/15 Fylkesmannen i Hedmark Alle aktørene (og virkemidlene) har som formål å fremme vekst og nyskaping i nyetablerende og eksisterende næringsliv i sin region. Siva sine nasjonale innovasjonsprogram bidrar til utvikling av oppstartsmiljøer og bedriftsfellesskap over hele landet. Opptak i programmene skjer på bakgrunn av nasjonal konkurranse. Alle Sivas næringshager og inkubatorer har en viktig rolle som kobler mellom næringsliv og akademia, i tillegg til å arbeide med kompetanseutvikling i næringslivet. Dersom Hedmark skal ha suksess gjennom økt innovasjon og omstilling må det være et optimalt samspill mellom aktørene i innovasjonsstrukturen som preges av tillit og samhandling. Det betyr også en mest mulig sømløs samhandling mellom virkemidler, programmer og ordninger for innovasjon og utvikling i Innlandet. Målgruppen for virkemidlene, bedrifter, etablerere og andre virksomheter, skal finne det interessant, enkelt og formålstjenlig å benytte seg av det offentlige støtteapparatet. Hensiktsmessig organisering, oppgavefordeling og rolleavklaring mellom aktører og nivåer er en forutsetning for å sikre dette. Det er også viktig at aktørene kan tilby relevant og komplementær kompetanse. Det innebærer kompetanse for å kunne veilede innovative etablerere og eksisterende næringsliv. Rammebetingelser og forutsetninger Hedmark fylkeskommune har følgende overordnede målsettinger: Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser Attraktive byer og steder som stimulerer til befolkningsvekst og bolyst i hele fylket Sikker og fremtidsrettet infrastruktur Bærekraftig regional utvikling tilpasset fremtidige klimautfordringer Innen næringsutvikling og innovasjon er hovedmålene: Tilrettelegging for arbeidsplassutvikling og innovasjon. Et mer internasjonalt nærings- og samfunnsliv I økonomiplanperioden for fylkeskommunen i perioden er satsingsområdene særlig rettet mot: Økt innovasjon i næringslivet Utvikling av formaliserte nettverk og klynger Økt kompetanse i næringslivet og virkemiddelapparatet. Flere levedyktige nyetableringer Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor Strategien gjelder for infrastrukturen og aktørbildet som ligger til grunn for tematiske satsinger innen næringsutvikling og innovasjon, gitt regionale, nasjonale og internasjonale rammebetingelser og føringer. Hovedtyngden av Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement har som formål å understøtte regional utvikling og fylkeskommunens øvrige virksomhet. Dette innebærer at fylkeskommunen benytter internasjonalt samarbeid som verktøy for å forsterke satsninger i eget fylke ved å samarbeide med naboregionene Värmland og Dalarna og andre regioner i Europa for å nå målsettinger på ulike politikkområder. Nasjonale krav og føringer Regjeringen har som ambisjon om at Norge skal bli et av de mest innovative landene i Europa, for ikke å sakke akterut i forhold til Europa forøvrig. Det skal jobbes med næringsrettet forskning og innovasjon gjennom: mobilisering for mer forskning og utvikling og høy kompetanse i bredden av norsk næringsliv

6 Sak 183/15 mer nyskaping, nyetablering og kommersialisering basert på forskning næringsutvikling basert på samfunnsutfordringene I tillegg er regjeringens regional- og distriktspolitikk sterkt fokusert på å skape nye relevante kompetansearbeidsplasser. Europeiske føringer og rammebetingelser Målet med europeisk regionalpolitikk er å øke regional innovasjon for å oppnå økonomisk vekst og velstand, ved at regionene tar bevisste strategiske valg og fokuserer på sine sterke sider, fremfor å spre investeringene for tynt over mange felt. Norge deltar i flere av EUs samarbeidsprogrammer med EUs regioner. Utviklingstrekk i Hedmark Næringsutviklingen i Hedmark har vært svakere enn på nasjonalt nivå de siste årene. Unntaket i denne sammenheng er Hamarregionen. På landsbasis har det fra utgangen av 2008 til 2014 vært en vekst i arbeidsplasser på nesten 5 prosent. Dette er omtrent samme vekst som i Hamarregionen. For fylket som helhet og Sør-Østerdalsregionen har det vært stabilitet, mens det i Fjell- og Glåmdalsregionen har vært en nedgang på 3-4 prosent. Næringslivet i Hedmark kjennetegnes ved: En næringsstruktur med en relativt stor andel næringer med nasjonal og internasjonal tilbakegang og relativt få næringer med nasjonal og internasjonal vekst. Hedmark er kjennetegnet av store avstander, spredt bosetting og spredte næringsmiljøer. Dette er en ulempe i utviklingssammenheng Et lite FoU intensivt næringsliv Stor andel bedrifter med mindre enn 10 ansatte. Norske bedrifter kan sjelden konkurrere kun på pris og må vanligvis hente sin konkurransestyrke gjennom å være innovative, dvs. gjennom å ha bedre produkter og «smartere» produksjon enn sine konkurrenter. Næringslivets evne til å omstille seg for å møte endringer i markedet eller samfunnsutviklingen er også avgjørende for opprettholdelse av et bærekraftig Hedmarkssamfunn. Kompetansearbeidsplasser er viktig for å styrke konkurransekraften i Hedmarks næringsliv. Regjeringens regional- og distriktspolitikk er også sterkt fokusert på å skape nye arbeidsplasser med relevant kompetanse. En viktig utfordring i nærings- utviklingsarbeidet er å tilrettelegge for systematisk satsing på kompetansespredning og -utvikling. Forskning viser at bedriftene i områder med lavt utdanningsnivå investerer mindre på områder hvor de har felles behov. Det må tilrettelegges for systematisk satsing på kompetansespredning og utvikling i fylket. I Hedmark er det en forutsetning for å lykkes med omstillings- og innovasjonsarbeid at det jobbes bredt med mobilisering og utvikling av arenaer og nettverk hvor omstilling og innovasjon kan adresseres. Små- og mellomstore bedrifter i Hedmark bruker FoU og innovasjonsarbeid i altfor liten grad. Det er derfor viktig å mobilisere særlig denne målgruppen til økt b r u k av forskning og utvikling. Dette kan blant annet skje gjennom forsterket samhandling og arenabygging mellom virkemiddelaktører, FoU-miljøene og næringslivet. Deltakelse i internasjonale programmer gir gode muligheter for innovasjon, læring og nettverksbygging. Hedmark fylkeskommune ønsker at aktørene i innovasjonssystemet bidrar til økt deltagelse i internasjonale programmer som Interreg. Norge- Sverige, i Horisont 2020 og i Innovasjon Norges støtteordninger for bedrifter som satser internasjonalt.

7 Sak 183/15 Det regionale støtteapparatet for innovasjon, innovasjonsstrukturen i Hedmark, kan spille en særlig viktig rolle i å støtte opp under utviklingen av nettverk og klynger der regionen har spesielle fortrinn og e t s æ r l i g potensiale. Gjennom samarbeid mellom bedrifter innenfor en næring vil en bidra til kompetanseheving, spesialisering og innovasjon. Dette er viktig mht. internasjonal konkurranse i en globalisert økonomi. Skal en lykkes med dette må næringen(e) selv ta initiativ og ansvar, mens offentlige aktører kan tilrettelegge gjennom støtte både finansielt og med kompetanse. Viktige virkemiddel i denne sammenheng er at nettverk og klynger utvikler seg til å komme med i Arena program (nasjonalt klyngeprogram i regi av Forskningsrådet og Innovasjon Norge). Hedmark har et Arena prosjekt pågående: bioteknologi/ bioøkonomi-klyngen Arena Heidner. Det arbeides med andre Arena-, NCE (National Centre of Expertice) -og SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon)-initiativ i Hedmark blant annet innen bioøkonomi. Det er også viktig at offentlig sektor stimuleres til å ta i bruk forskning i løsning av sine oppgaver og utfordringer. Strategier for aktørene i innovasjonsstrukturen: På bakgrunn av hva som er redegjort for i saken legges det opp til en strategi for innovasjonstrukturen basert på følgende: Sikre at næringsaktører og andre virksomheter kobles mot relevante kunnskaps- og utviklingsmiljøer og programmer, og/eller settes i stand til å utvikle seg på egen hånd Sikre at næringsaktører og andre virksomheter gjøres kjent med aktuelle virkemidler og andre virkemiddelaktører i regionen, så vel som nasjonale og internasjonale virkemidler for forskning og utvikling Legge til rette for at næringsaktører og andre virksomheter kan samarbeid med relevante miljøer både i og utenfor fylket om kommersialisering, kompetanse og finansiering for å sikre realisering av prosjekter med stort vekstpotensial Samarbeide seg i mellom om synliggjøring og koordinering av felles innsats, slik at målgruppen finner virkemiddelapparatet attraktivt Etablering av formelle samarbeidsavtaler mellom kunnskapsparken og næringshagene i fylket Delta på fellesarenaer for deling av informasjon og erfaringer, kompetanseoverføring og prosjektvurderinger mellom aktørene, som nettverkssamlingen for næringslivsapparatet i Hedmark og mobiliseringsgruppa for FoU-virkemidler i Innlandet o.l. Vurderinger Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør. Et vesentlig virkemiddel i denne sammenheng er å bidra til en positiv arbeidsplassutvikling i hele fylket. For å lykkes i en globalisert kunnskapsøkonomi må en i stor grad satse på utvikling av og videreutvikling av kompetansearbeidsplasser. Kommersialisering av FoU-aktiviteter og høy innovasjonsevne innenfor områder hvor en region har komparative fortrinn er viktige i denne sammenheng. Pr. i dag er det en rekke virkemidler, både internasjonalt, nasjonalt og regionalt, som skal bidra til økt verdiskaping basert på innovasjon og omstilling. Totalt sett bruker Hedmark fylkeskommune i underkant av 10 mill.kr. årlig til dette. I tillegg kommer Hedmark fylkeskommunes støtte til konkrete prosjekter og bruk av ressurser rettet mot internasjonale programmer som Interreg. Gjennom en strategi for innovasjonsstruktur vil en ha mulighet for å sikre: Samordning av offentlig finansierte innovasjonsaktører og programmer Sikre en hensiktsmessig rolleavklaring og kompetansefordeling mellom aktørene/virkemidlene Sikre at innovasjonsstrukturen bidrar til måloppnåelse av strategiske satsninger i fylket

8 Sak 183/15 Bidra til langsiktighet og forutsigbarhet for aktører i innovasjonsstrukturen Strategien vil også være et viktig virkemiddel for å sikre arbeidet som pågår i Glåmdalsregionen mht. til endring og organisering av næringsutviklingsarbeidet. Dette arbeidet er en av satsningene i By og regionprogrammet i regionen. Konkret ønsker man at næringshager, inkubator i regi av Hedmark kunnskapspark og andre utviklingsselskap skal samordne sine aktiviteter og kompetanse for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i regionen. Næringshagene er organisert som et aksjeselskap med krav om minst 50 prosent private eiere (kravet ligger i det nasjonale næringshageprogrammet). En evt. sammenslåing av regionens tre næringshager, som har vært og er til diskusjon, forutsetter dermed at eierne selv ser dette som hensiktsmessig. Gjennom strategien vil en bidra til et formalisert samarbeid mellom de tre næringshagene og øvrige utviklingsselskap i regionen. Arbeidet med en ny organisering av næringsutviklingsarbeidet er godt forankret i regionråd og alle kommuner. By og regionprosjektet er også i gang med å se på om kommunene kan samhandle bedre som tilretteleggere for næringsutvikling for eksempel innenfor plan og arealarbeid, kartlegging av lokaler og næringsbygg og markedsføring av regionen som lokasjon for etablering. Den foreliggende strategien for innovasjonsstrukturen i Hedmark støtter opp under slikt samarbeid. Strategien er utviklet i dialog med aktørene i innovasjonsstrukturen, andre offentlige medfinansiører og programeiere, kommuner og relevante fylkessjefsområder i Hedmark fylkeskommune. Strategien er ikke en regional plan. På den bakgrunn er ikke strategien utarbeidet i samsvar med nasjonale plankrav nedfelt i Plan- og bygningsloven. Konklusjon Fylkesrådet ønsker å bidra til en bærekraftig utnyttelse av ressursene i hele Hedmark. En positiv arbeidsplassutvikling i hele fylket er et viktig virkemiddel i denne sammenheng. For å lykkes med dette må det utvikles kompetansearbeidsplasser innenfor områder hvor en har fortrinn, eller i hvert fall ikke konkurranseulemper. FoU og innovasjonsprosesser er viktige i dette utviklings- eller omstillingsarbeidet, og innovasjonsstrukturen i fylket vil bidra til dette. I tillegg vil den også kunne bidra til nødvendig deling og overføring av kompetanse mellom aktører og bedrifter samt å skape gode utviklingsmiljøer i hele fylket. Strategien vil også sikre samordning og komplementaritet mellom strategiske satsninger og planverk for Hedmark fylke. Strategien vil også sikre mulighet for å bidra til endringer i innovasjonsstrukturen for å øke effektiviteten og sikre større grad av måloppnåelse. På bakgrunn av ovennevnte legger fylkesrådet saken fram for fylkestinget med forslag om å vedta «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ).

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan SAK 184/15 Regional planstrategi for Hedmark Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioritering. Saksnr.: Utvalg Møtedato 184/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at det bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg vil Fylkestinget ha fokus på utviklingsområdene bioøkonomi, mangfold og byregioner. 2. Grønn vekst skal være bærende i Regional planstrategi. 3. Utvikling skal skje gjennom bygging av samarbeids-, vekst - og endringskultur. 4. Forslag til høringsutkast for regional planstrategi legges fram for fylkestinget i desember Forslag til Regional planstrategi legges fram for fylkestinget senest september Vedlegg: - Notat av «Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioritering». - «Innspill til den nasjonale bioøkonomistrategien» fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Fylkesmennene i Hedmark og Oppland (ESA 15/1331).

10 Sak 184/15 Hamar, Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

11 Sak 184/15 Saksutredning Regional planstrategi for Hedmark Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioritering. Sammendrag I henhold plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Det skal tas stilling til de viktigste utviklingstrekk, og utfordringer som basis for valg av satsningsområder for Hedmark. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som det skal jobbes videre med gjennom utredninger, prosjekt og regionale planer. Videre skal den inneholde en oversikt over oppfølging av de prioriterte planoppgavene, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. Planstrategien skal vedtas av fylkestinget, og arbeidet er delt inn i tre hovedfaser: Fase 1: Foreløpig prioritering av sentrale utviklingstemaer. Dette behandles av sittende fylkesting. Fase 2: Prosess med utvikling av høringsforslag som vedtas av nytt fylkesting i desember Fase 3: Aktiv høringsfase og endelig vedtak av ny regional planstrategi senest september Arbeidets første fase har primært som formål og skaffe til veie et oppdatert kunnskapsgrunnlag (utviklingstrekk) som grunnlag for drøfting av utfordringer og utviklingsmuligheter. De viktigste utviklingsområdene skal så danne basis for en prosess med utvikling av den nye regionale planstrategien med tanke på vedtak av nytt fylkesting i I dette er det nødvendig å ta hensyn til statens tilbakemeldinger på gjeldende planstrategi. Det gjaldt særlig manglende helhetlig prioritering av aktuelle planoppgaver og organisering av medvirkning, inkludert fylkesmannens deltakelse. I nye nasjonale forventninger av juni 2015 er det særlig viktig å merke seg statens økte fokus på klimahensyn og samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkets utfordringer er ikke mye endret siden faktagrunnlaget for gjeldende planstrategi ( ) ble utviklet. Det er derfor naturlig å bygges videre på hovedelementene i denne. Den overordnede tilnærmingen med verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling og samarbeid, trenger imidlertid en ytterligere utdyping og konkretisering. I tillegg er områder som verdiskaping, sysselsetting og arbeidsplassutvikling fortsatt fylkets viktigste utfordringer. Det samme gjelder målet om økt befolkning i fylket. Dessuten er det nå nødvendig å konkretisere innholdet i «det grønne skiftet» og Innlandets muligheter innenfor bioøkonomi i den nye planstrategien. Det er også avgjørende at det nå gjennomføres en god planprosess som sikrer et bredt samarbeid om virksomme tiltak i regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Økende ulikheter mellom regionene gjør at bør nå vurderes ulike utviklingsstrategier for de ulike bo- og arbeidsmarkedsregionene i fylket, gjennom å skille mellom vekst i sentrale byregioner og områder som primært må utvikles med basis i egne ressurser. Den foreløpige analysen tilsier at det bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg bør fokus rettes mot utviklingsområdene bioøkonomi, mangfold og byregioner.

12 Sak 184/15 Innledning og bakgrunn I henhold plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Dette planleggingsverktøyet erstatter tidligere krav om å utarbeide fylkesplan. Regional planstrategi skal sendes staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å bli godkjent av Kongen i statsråd. Hedmark fylkeskommune skal med dette ta stilling til de viktigste utviklingstrekk og satsingsområder for Hedmark i neste planperiode. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal med utgangspunkt i et kunnskapsgrunnlag som synliggjør utfordringene, ta stilling til hvilke spørsmål som skal ha prioritet i videre plan- og utviklingsarbeid. I en endring av plan- og bygningsloven er det stilt krav om at det skal fastsettes langsiktige utviklingsmål for fylket. Planstrategien skal også inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og fastlegge et opplegg for medvirkning i planarbeidet. For å sikre et godt fundament for utarbeiding av regional planstrategi , er det i denne omgang utviklet et dokument til drøfting og vedtak av sittende fylkesting. Dokumentet omhandler utviklingstrekk, utfordringer og muligheter, og har en foreløpig prioritering av sentrale utviklingstema for Hedmark. Dette vil danne basis for videre drøftinger både internt og eksternt fram mot et forslag til planstrategi som nytt fylkesting legger ut til høring på nyåret med tanke på vedtak i løpet av En slik framdrift vil sikre en god basis og dialog om sammenhenger med kommunenes planstrategier. Saksopplysninger fakta Framdrift og status for første fase av prosessen Arbeidet med å utarbeide et beslutningsunderlag følger to prosessløp. Det har vært en intern prosess i fylkeskommunen med en egen arbeidsgruppe med representanter fra alle enheter og drøftinger i strategisk ledergruppe og fylkesrådet. I perioden har det også vært orienteringsmøter med arbeidsgruppa for Ungdommens fylkesting og de fylkeskommunale rådene. Det er også etterstrebet en ekstern prosess med regionvis informasjons- og dialogmøter med kommunene, ettersom svært mye utviklingsarbeid i fylket er kommunenes ansvar. Hensikten har vært å sjekke ut statusgrunnlaget. Videre dialog med andre sentrale samarbeidsparter, søkes gjennomført i utvikling og høring av endelig forslag til planstrategi i neste fase av arbeidet. Nasjonale forventninger og prosessen med regional og kommunal planstrategi I juni 2015 ble de nye nasjonale forventningene vedtatt. Disse oppsummerer de viktigste poengene fra Stortingsmeldinger, lover, forskrifter og andre forventningsbrev fra staten. Dokumentet er Regjeringens dokument, og blir ikke behandlet i Stortinget eller sendt på høring. En stor del av de nasjonale forventningene fra 2011 videreføres, men med en litt annen vinkling. Denne gangen legges det vekt på: Gode og effektive planprosesser: o Enklere regelverk og bedre samarbeid o Målrettet planlegging o Økt bruk av IKT i planlegging.

13 Sak 184/15 Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling: o Et klimavennlig og sikkert samfunn o Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene o Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder: o Samordnet bolig, areal- og transportplanleggingen o Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem o Levende by- og tettstedssentre o Helse og trivsel. En del av de nasjonale forventningene gjelder primært det kommunene har ansvar for, f.eks «gode og effektive planprosesser». Men fylkeskommunens rolle som veileder og samordner er her særlig vektlagt. Det synes ikke å være noen motsetninger mellom forventningene og de temaene som behandles i planstrategiarbeidet så langt. Det er imidlertid verd å merke seg økt vektlegging av klimahensyn, attraktive byer og tettsteder og samordnet areal- og transportplanlegging. Våren 2015 er det foretatt en oppdatering av hva som har skjedd siden forrige planstrategi. Det er utviklet et nytt faktagrunnlag som synliggjør regionale utviklingstrekk og utfordringer. Med denne bakgrunn er det definert noen langsiktige utviklingsmuligheter og foreslått noen sentrale utviklingsområder som fylkestinget utfordres til å drøfte i et helhetsperspektiv. Dette grunnlaget vil danne utgangspunktet for prosessen høsten 2015, med fastsetting av langsiktige utviklingsmål og konkretisering gjennom vedtak av satsinger og samarbeid med andre aktører. Disse satsingsområdene skal gjenspeiles i ulike regionale planer, og følges opp gjennom tilhørende handlingsprogram. Ambisjonene i planstrategien må derfor ses i sammenheng med disponibel økonomisk ramme for tilsvarende periode. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har påpekt at prosessene med kommunal- og regional planstrategi må sees i sammenheng, og at dette må sikres både gjennom fylkeskommunens veiledningsrolle, «og ved at kommunene deltar i arbeidet med utarbeidelse av de regionale planstrategiene». Det blir viktig også å involvere sentrale regionale aktører, inkludert kommunene, i prosessen fram mot vedtak av langsiktige mål og prioriterte planer og satsinger. Grunnlaget for regional planstrategi Det er naturlig å ta utgangspunkt i gjeldende regionale planstrategi for Hedmark og synliggjøre hva som er skjedd av utvikling innenfor de ulike satsingsområdene. En slik status, sammen med et tydeliggjort utfordringsbilde, danner grunnlag for diskusjonen og forslag til noen sentrale utviklingsområder som bør prioriteres for 4-årsperioden Første generasjons planstrategi har verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling som hovedoverskrift, men innholdet begrepet er i liten grad konkretisert. Bærekraftig utvikling handler om rettferdighet i og å opprettholde livskvalitet både for dagens samfunn og for framtidige generasjoner. Utviklingen kan først sies å være bærekraftig, når den bidrar til å fremme både de miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle behov. Samtidig ble det tydelig fokusert på

14 Sak 184/15 behovet for bedre samarbeid. Begge disse temaene er fortsatt like sentrale for å sikre en ønsket utvikling av fylket. Øvrige hovedtema er: Befolkningsmålet i 2020 er brukt som en visjon i gjeldende planstrategi. SSBs normalscenario indikerer nå at det trolig vil gå noe tid før denne ambisjonen nås. Å sikre en fortsatt positiv befolkningsutvikling er imidlertid fortsatt sentralt for Hedmark. Utfordringen er imidlertid å finne gode langsiktige strategier og virkemidler for å oppnå dette. Attraktivitet er ett av hovedtemaene i gjeldende planstrategi. Her er det ikke igangsatt et eget regionalt planarbeid, men begrepet er brukt som en paraply for en rekke ulike tiltak. Telemarksforskning har senere utviklet en programteori for attraktivitet på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De påpeker at attraktivitetsbegrepet må knyttes eksplisitt til hva som er objekt for attraktiviteten, og snakker derfor om attraktivitet langs tre dimensjoner; attraktivitet for bosetting, attraktivitet for næringsliv og attraktivitet for besøkende. Det er naturlig å benytte denne nye modellen som et grunnlag og verktøy for videre utvikling i arbeidet med attraktivitet. Kompetanse og næringsutvikling er sentrale temaer i gjeldende planstrategi, og arbeid med en regional plan for kompetanse- og næringsutvikling er i gang. Det er viktig å lykkes med å skape et bredt samarbeid om virksomme tiltak gjennom dette planarbeidet. Kompetanse og næringsutvikling er fortsatt sentrale satsingsområder i kommende planstrategi og helt avgjørende for å skape vekst og god utvikling i Hedmark. Infrastruktur er fortsatt utfordrende i et stort og spredtbygd fylke, særlig knyttet til kollektivtransport. Det er også sentralt å utvikle en robust digital infrastruktur med bredbånd og anvendelse av ny teknologi. På samferdselsområdet er det etablert et godt samarbeid og faste rutiner knyttet til handlingsprogram for fylkesveger, planprosesser og framdriften for arbeidet med nasjonal transportplan. Også fylkets kulturelle infrastruktur kan trenge en gjennomgang, både med hensyn til fysiske bygg og anlegg og organisatorisk med de ulike kulturinstitusjonene. Klima, energi og naturressurser er også ett hovedtema med økt nasjonalt og internasjonalt fokus. Energi og klimaplanen for Hedmark ble vedtatt før gjeldende regional planstrategi, og grunnlaget for planen er delvis utdatert og mangelfullt. Bruk og vern av naturressurser og næringsutviklingsperspektivet er lite belyst, og det brede miljø- og bærekraftperspektivet er lite synlig. Klimatilpasning var ikke et aktuelt tema da planen ble utarbeidet. Et annet sentralt tema bør være redusert bilbruk og økt gang-/ sykkeltrafikk i tråd med nasjonale målsetninger. Hovedutviklingsområdene i gjeldende planstrategi bygger bl.a på resultatene fra «regionalt framsyn». Det ble påvist ulikheter mellom regionene, med det ble likevel valgt å fokusere på fylkets felles utfordringer og utviklingsmuligheter. Fylkets utfordringer har ikke endret seg mye på 5-6 år, men forskjellene mellom byregionene og distriktene er økende. De kvalitative data fra framsynsprosessen har fortsatt gyldighet, men det har vært nødvendig med en oppdatering knyttet til ny forskning, tall og statistikk. Likeledes er det nødvendig å se på ulike føringer og vedtak regionalt, nasjonalt og internasjonalt, som har betydning for Hedmarks videre utvikling. Det har også vært viktig å tydeliggjøre folkehelsedimensjonen i arbeidet med dokumentet.

15 Sak 184/15 Tilbakemelding på regional planstrategi for Hedmark ( ) Hedmark fylkeskommune mottok tilbakemelding fra Kommunal og regionaldepartementet departementet i forbindelse med godkjenningen av gjeldende planstrategi. I tilbakemeldingen ble det bl a pekt på at innbyggerambisjonen virket høy samt at medvirkning i planarbeidet måtte ivaretas og at helhetlig prioritering av hvordan aktuelle planoppgaver skal følges opp måtte tydeliggjøres. Fylkesrådet vil i arbeidet med kommende regionale planstrategi sikre god medvirkning og involvering av sentrale samarbeidspartnere og aktører og sørge for at det går fram hvordan aktuelle planoppgaver skal følges opp. Vurderinger Utfordringer og muligheter Hedmark er et fylke med store naturressurser og et stort uutnyttet potensiale, samtidig gir nærhet til vekstregionen Oslo/Akershus mange muligheter som er viktig å utnytte. Utfordringene er i stor grad knyttet til demografi (befolkningsvekst og -sammensetning) og arbeidsplassutvikling. Samtidig har fylket en geografi, struktur og næringsgrunnlag som betyr store og økende regionale forskjeller mellom områder med vekst og de som har nedgang. Det er store ulikheter mellom regionene, men også til dels innad i regionene, med hensyn på befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, kompetanse og for flere av levekårsvariablene. Dette innebærer at det må vurderes ulike utviklingsstrategier for de ulike bo- og arbeidsmarkedsregionene i fylket. Overgripende perspektiver og helhetlige utviklingsområder Med grunnlag i gjeldende regional planstrategi og regionalt framsyn, og et oppdatert faktagrunnlag har det vært mulig å skissere noen sentrale utviklingsområder og -retninger. Intensjonen har vært å klarlegge de mest sentrale spørsmålene som skal følges opp i det videre planarbeidet. Basis har vært gjeldende planstrategi og det har vært viktig å fokusere på sentrale oppgaver og initiativ som bør følges opp videre. Det foreslås derfor følgende: De overordnede perspektivene i gjeldende planstrategi knyttet til bærekraftig utvikling og samarbeid er naturlig å videreføre. Innholdet i nasjonale forventninger og prosessen så langt har underbygget dette. Men det vil kreves en utdyping og konkretisering av begrepene inn i utviklingen av langsiktige utviklingsmål for fylket i ny planstrategi slik loven nå krever. Samtidig bør hovedsatsingene i gjeldende planstrategi videreføres på ulike måter. Kompetanse og næringsutvikling er fortsatt en av fylkets viktigste utfordringer, og da særlig knyttet til områdene verdiskaping, sysselsetting og arbeidsplassutvikling. I denne sammenhengen understrekes betydningen av en bred satsing på entreprenørskap og bedriftsutvikling. Fylkesrådet vil derfor arbeide aktivt for å følge opp arbeidet med den regionale planen for kompetanse og næringsutvikling. I tråd med vedtatt planprogram må det sikres en god prosess med solid faktagrunnlag og medvirkning fra sentrale aktører. Dette danner grunnlaget for samarbeid, handlekraft og økonomi i gjennomføring av nødvendige tiltak som kan virke over tid. Et samarbeid for å lykkes på bred basis her er avgjørende for fylkets framtid. Det bør også innebære vurdering av framtidens videregående skole i et bredt samfunnsperspektiv, bioøkonomistrategien som utvikles for Innlandet og behovet for økt FOU og innovasjon. Spillmiljøene i Hedmark hatt en positiv utvikling de siste årene, og det er viktig å sikre en fortsatt positiv utvikling for dette fagmiljøet. Reiseliv er et annet viktig område for Hedmark, og fylkesrådet vil arbeide aktivt for å følge opp handlingsprogrammene og de overordnede

16 Sak 184/15 ambisjonene i den regionale planen for opplevelsesnæringene i Hedmark. Statlige arbeidsplasser har vært, og vil fortsatt være viktig for Hedmark i årene som kommer. Fylkesrådet vil derfor arbeide aktivt for å beholde og tiltrekke oss statlige arbeidsplasser. Temaet infrastruktur trenger en oppdatering og fornying knyttet til økte klima- og miljøkrav. Det gjelder særlig behovet for samordnet areal- og transportplanlegging, og utvikling av en robust digital infrastruktur (bredbånd) som muliggjør økt innovativ bruk av IKT. Likeledes er det i vårt spredtbygde fylke behov for å se på den kulturelle infrastrukturen, som både omfatter fysiske arenaer og institusjoner/samarbeidsorgan, som viktig basis for lokal velferd og utvikling. Attraktivitet, både som bosted og for næringsliv vil være avgjørende for å opprettholde positiv befolkningsutvikling i Hedmark. Det innebærer å bli vesentlig mer attraktiv, og vil kreve en klar, målrettet og samordnet satsing over mange år. Og særlig innsats vil kreves for å få ungdom til å velge Hedmark som bo- og arbeidssted. Det er i kommunene folk bor og virker, og fylkeskommunen må derfor være en aktiv samarbeidspart, samordner og støttespiller til kommunenes arbeid for å styrke fylkets samlede attraktivitet. Klima, energi og naturressurser Nasjonalt og internasjonalt fokus sammen med økt kunnskap, gjør at klima- og energitemaet trenger en videreutvikling i planstrategien. Dagens krav til et bredt miljø- og bærekraftperspektiv, statuskartlegging og klimatilpasning må stå sentralt. Samtidig påpekes behovet for å redusere bilbruk og øke gang-/ sykkeltrafikk i tråd med nasjonale målsetninger. I lys av dette forslås det at følgende sentrale utviklingsområder prioriteres i tillegg i arbeidet fram mot et endelig forslag til ny regional planstrategi: Samarbeids-, vekst- og endringskultur Telemarksforsknings forskningsbaserte videreutvikling av attraktivitetsmodellen antyder at hoveddriveren i utviklingsarbeid for økt attraktivitet handler om stedets «samarbeids-, vekst- og endringskultur». Her ligger stolthet og tro på egne evner og muligheter, evnen til nyskaping og å integrere annerledeshet, og å kunne bidra til og støtte andres framgang. Det kan dreie seg om virkemidler innenfor kunst og kultur, kulturminnevern, «kultur for læring», folkehelse, innovasjon/entreprenørskap og integrering av tilflyttere. Fylket har behov for en mer helhetlig og systematisk tilnærming til temaet, kanskje særlig i områder der utvikling primært må skapes med basis i egne lokale natur- og kulturressurser. Bioøkonomi Innlandet har store deler av Norges landbaserte bioressursgrunnlag, sterke yrkes- og kompetansemiljøer og komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. Innlandet skal derfor utvikle en strategi om å utvikle en kretsløpsbasert bioøkonomi med null utslipp i tråd med sentrale prinsipper i EU s bioøkonomistrategi. Arbeidet med denne strategien må prege utviklingen av ny Regional planstrategi. Bærekraftig bruk av Hedmarks naturressurser krever også en mer inngående drøfting av forhold knyttet til klima- og miljøutfordringer, folkehelseutfordringer, reiselivsutvikling og energiforsyning. Mangfold Fjellregionen og Sør-Østerdal har store skog- og fjellområder med spredt bosetting og lange avstander. Det er til dels store utfordringer knyttet til demografi og arbeidsplassutvikling, og

17 Sak 184/15 primærnæringer og stedegne natur- og kulturressurser danner basis for verdiskaping. Identitet og stedlig kultur; - eller det som Telemarksforskning benevner som driveren i lokal utvikling, er avgjørende element for framtidig utvikling. Samtidig blir det viktig å videreutvikle bygdebyer og grendesentre med særegen identitet og gode handels-, service- og tjenestetilbud, både for lokalbefolkning og gjester. Det blir viktig å finne gode innfallsvinkler til det lokale attraktivitetsarbeidet, og å fremme områdenes særegne utfordringer overfor nasjonale myndigheter. Byregioner Oslo/Akershus vil vokse sterkt fram mot 2040, og nødvendiggjør samordnet areal- og transportplanlegging for å kunne håndtere dette. Tilsvarende arbeid for Hedmark kan bidra til at de sørlige delene av Hedmark også kan ta del i denne veksten. En samordnet areal- og transportstrategi for Mjøsbyregionen inkludert Elverum og for Kongsvingerregionen, vil i sterkere grad kunne bidra til å integrere disse regionene med bo- og arbeidsmarkedet i Oslo. Samtidig gir oppgradert infrastruktur nye muligheter for et nettverk av byer og tettsteder, som samlet gjør området attraktivt for både innbyggere, næringsliv og gjester. I tillegg gir økt fokus på klima og miljøhensyn i samfunnsutviklingen behov for å redusere transportbehov og bilavhengigheten i fylket. I Kommunal- og regionaldepartementets godkjenningsbrev av , og i de nye nasjonale forventningene, er det derfor understreket behovet for en samordnet regional areal- og transportplanlegging. Konklusjon Fylkesrådet har i denne første fasen av arbeidet med utvikling av ny regional planstrategi foretatt en statusoppdatering med gjennomgang av statistikk og annet kunnskapsgrunnlag samt sentrale planer og prosjekt som fylkeskommunen har. Det blir viktig å åpne for en drøfting, med basis i dette, med øvrige utviklingsaktører i fylket fram mot endelig vedtak av ny planstrategi. Gjennomgangen viser at hovedinnretningen i gjeldende planstrategi bør videreføres og konkretiseres ytterligere. Gjeldende planstrategi la til grunn utvikling av en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Her ligger fortsatt fylkets store utfordringer, og det er derfor særlig viktig at denne planprosessen lykkes med å skape samarbeid om klare målsetninger og virksomme tiltak. Fylkets naturressurser og grønn vekst skal være bærende i en ny Regional planstrategi. Utvikling av et attraktivt Hedmark, både for befolkning og næringsliv, er avhengig av at det bygges en samarbeids, vekst og endringskultur. I lys av dette foreslås det å bygge videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg bør fokus rettes mot utviklingsområdene bioøkonomi, mangfold og byregioner. Forslag til høringsutkast for ny regional planstrategi legges fram for fylkestinget i desember 2015, med tanke på vedtak av Regional planstrategi i fylkestinget senest september 2016.

18 Fylkesrådet Protokoll Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 183/15 FT 15/2943 "Samspill for innovasjon og omstilling" Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ) 184/15 FT 15/6432 Regional planstrategi for Hedmark Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioritering.

20 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 183/15 "Samspill for innovasjon og omstilling" Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ) Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ). Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ).

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 184/15 Regional planstrategi for Hedmark Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioritering. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at det bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg vil Fylkestinget ha fokus på utviklingsområdene bioøkonomi, mangfold og byregioner. 2. Grønn vekst skal være bærende i Regional planstrategi. 3. Utvikling skal skje gjennom bygging av samarbeids-, vekst - og endringskultur. 4. Forslag til høringsutkast for regional planstrategi legges fram for fylkestinget i desember Forslag til Regional planstrategi legges fram for fylkestinget senest september Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at det bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg vil Fylkestinget ha fokus på utviklingsområdene bioøkonomi, mangfold og byregioner. 2. Grønn vekst skal være bærende i Regional planstrategi. 3. Utvikling skal skje gjennom bygging av samarbeids-, vekst - og endringskultur. 4. Forslag til høringsutkast for regional planstrategi legges fram for fylkestinget i desember Forslag til Regional planstrategi legges fram for fylkestinget senest september 2016.

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

23 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 10:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 181/15 15/5045 Løten kommune - kommuneplanens arealdel høring av planforslag 182/15 15/5122 Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler for skoleåret 2015/2016

25 SAK 181/15 Løten kommune - kommuneplanens arealdel høring av planforslag Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet er positive til at Løten kommune reviderer kommuneplanens arealdel. Løten er en kommune i vekst, og arealdelen i kommuneplanen er et av de viktigste virkemidlene for å sikre videre vekst og utvikling. 2. Fylkesrådet anbefaler kommunen å vurdere om planbeskrivelsen skal fremstilles på en annen måte for å sikre at innholdet tydeliggjøres og planen fremstår som et godt styringsverktøy. 3. Fylkesrådet ser det om positivt at planen legger opp til et styrket gang- og sykkelvegnett. Gangog sykkelvegnettet vil sammen med turstier med videre være en viktig del av kommunens arbeid med folkehelse, samtidig som det vil legge til rette for trygge skoleveger. 4. Fylkesrådet er tilfreds med at kommunen legger til rette for økt boligbygging i Løten sentrum. Dette gir grunnlag for å styrke knutepunktsfunksjoner som kollektivløsninger og offentlige og private servicetilbud. 5. Fylkesrådet anbefaler at man ikke øker antallet eiendommer avsatt til boligformål i LNFområder, da dette vil kunne medføre en redusert forutsigbarhet i fradelingsaker og ved byggetiltak. Boliger lokalisert i landbruksområder vil ha et konfliktpotensial mellom bokvalitet og landbruksdrift. 6. Fylkesrådet forutsetter at grensen for næringsareal N1 justeres med meter fra kulturminnets sikringssone slik at kulturminnets opplevelsesverdi blir tilfredsstillende ivaretatt. 7. Fylkesrådet anbefaler at påpekte feil og mangler rettes opp i temakart for friluftsliv og bestemmelser/retningslinjer. 8. Fylkesrådet oppfordrer Løten kommune til å igangsette arbeid med en kommunedelplan for kulturminner med tilhørende temakart for få en bedre oversikt over kulturminnebestanden som grunnlag for forvaltningen av kulturminnene. 9. Fylkesrådet er positiv til at det legges inn hensynssone «kulturmiljø for viktige setervoller» og «utvalgte kulturmiljø og landskap.» En anbefaler at bestemmelser/retningslinjer knyttet til viktige setervoller presiseres med tanke på bevaring av kulturminneverdier, og at bygningsmessige tiltak her skal forelegges kulturvernmyndigheten. Alle hensynssoner for bevaring av kulturmiljø bør også ha en retningslinje om å innhente uttalelse fra vernemyndigheten ved bygningsmessige tiltak. 10. Fylkesrådet oppfordrer til at undersøkelsesplikten etter KML 9 gjennomføres på overordnet plannivå i aktuelle utbyggingsområder. Behandling: Fylkesrådets innstiling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet er positive til at Løten kommune reviderer kommuneplanens arealdel. Løten er en kommune i vekst, og arealdelen i kommuneplanen er et av de viktigste virkemidlene for å sikre videre vekst og utvikling.

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet anbefaler kommunen å vurdere om planbeskrivelsen skal fremstilles på en annen måte for å sikre at innholdet tydeliggjøres og planen fremstår som et godt styringsverktøy. 3. Fylkesrådet ser det om positivt at planen legger opp til et styrket gang- og sykkelvegnett. Gangog sykkelvegnettet vil sammen med turstier med videre være en viktig del av kommunens arbeid med folkehelse, samtidig som det vil legge til rette for trygge skoleveger. 4. Fylkesrådet er tilfreds med at kommunen legger til rette for økt boligbygging i Løten sentrum. Dette gir grunnlag for å styrke knutepunktsfunksjoner som kollektivløsninger og offentlige og private servicetilbud. 5. Fylkesrådet anbefaler at man ikke øker antallet eiendommer avsatt til boligformål i LNFområder, da dette vil kunne medføre en redusert forutsigbarhet i fradelingsaker og ved byggetiltak. Boliger lokalisert i landbruksområder vil ha et konfliktpotensial mellom bokvalitet og landbruksdrift. 6. Fylkesrådet forutsetter at grensen for næringsareal N1 justeres med meter fra kulturminnets sikringssone slik at kulturminnets opplevelsesverdi blir tilfredsstillende ivaretatt. 7. Fylkesrådet anbefaler at påpekte feil og mangler rettes opp i temakart for friluftsliv og bestemmelser/retningslinjer. 8. Fylkesrådet oppfordrer Løten kommune til å igangsette arbeid med en kommunedelplan for kulturminner med tilhørende temakart for få en bedre oversikt over kulturminnebestanden som grunnlag for forvaltningen av kulturminnene. 9. Fylkesrådet er positiv til at det legges inn hensynssone «kulturmiljø for viktige setervoller» og «utvalgte kulturmiljø og landskap.» En anbefaler at bestemmelser/retningslinjer knyttet til viktige setervoller presiseres med tanke på bevaring av kulturminneverdier, og at bygningsmessige tiltak her skal forelegges kulturvernmyndigheten. Alle hensynssoner for bevaring av kulturmiljø bør også ha en retningslinje om å innhente uttalelse fra vernemyndigheten ved bygningsmessige tiltak. 10. Fylkesrådet oppfordrer til at undersøkelsesplikten etter KML 9 gjennomføres på overordnet plannivå i aktuelle utbyggingsområder.

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 182/15 Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler for skoleåret 2015/2016 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av spillemidler til arbeidet med den kulturelle skolesekken i Hedmark for skoleåret 2015/2016: 1. Beløpet på kr ,- fordeles mellom følgene hovedtiltak: Navn DKS formål Tilskudd Kommunene i Hedmark Grunnskolen 3,271,500 Prosjektsøknader Grunnskolen 980,000 Turnéorganisasjon for Grunnskolen 1,794,252 Turnéorganisasjon for Videregående skole 2,420,996 Friskoler Grunnskolen 65,500 Totalt 8, Beløpet på kr 3, ,- til kommunene fordeles slik: Kommune Tilsagn 2015/ Alvdal kommune 67,500 2 Eidskog kommune 135,000 3 Elverum kommune 293,500 4 Engerdal kommune 52,000 5 Folldal kommune 53,500 6 Grue kommune 102,000 7 Hamar kommune 321,000 8 Kongsvinger kommune 251,000 9 Løten kommune 128, Nord-Odal kommune 83, Os kommune 56, Rendalen kommune 48,500

28 13 Ringsaker kommune 573, Stange kommune 285, Stor-Elvdal kommune 73, Sør-Odal kommune 142, Tolga kommune 53, Trysil kommune 131, Tynset kommune 120, Våler kommune 84, Åmot kommune 89, Åsnes kommune 128, Beløpet på kr 65,500,- fordeles slik: 1 Steinerskolen på Hedmarken 27,250 2 Hedmarken friskole 20,250 3 Hamar Montesorriskole 9,000 4 Ringsaker Montesorriskole 9,000 Tildelingen på kr ,- belastes følgende poster: Kr belastes post , den kulturelle skolesekken 2015/2016. Beløpet er da fordelt i sin helhet. Kr ,- belastes post , udisponerte DKS-midler, som da er redusert til kr ,-. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av spillemidler til arbeidet med den kulturelle skolesekken i Hedmark for skoleåret 2015/2016: 1. Beløpet på kr ,- fordeles mellom følgene hovedtiltak: Navn DKS formål Tilskudd Kommunene i Hedmark Grunnskolen 3,271,500 Prosjektsøknader Grunnskolen 980,000 Turnéorganisasjon for Grunnskolen 1,794,252 Turnéorganisasjon for Videregående skole 2,420,996 Friskoler Grunnskolen 65,500 Totalt 8, Beløpet på kr 3, ,- til kommunene fordeles slik: Kommune Tilsagn 2015/2016

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Alvdal kommune 67,500 2 Eidskog kommune 135,000 3 Elverum kommune 293,500 4 Engerdal kommune 52,000 5 Folldal kommune 53,500 6 Grue kommune 102,000 7 Hamar kommune 321,000 8 Kongsvinger kommune 251,000 9 Løten kommune 128, Nord-Odal kommune 83, Os kommune 56, Rendalen kommune 48, Ringsaker kommune 573, Stange kommune 285, Stor-Elvdal kommune 73, Sør-Odal kommune 142, Tolga kommune 53, Trysil kommune 131, Tynset kommune 120, Våler kommune 84, Åmot kommune 89, Åsnes kommune 128, Beløpet på kr 65,500,- fordeles slik: 1 Steinerskolen på Hedmarken 27,250 2 Hedmarken friskole 20,250 3 Hamar Montesorriskole 9,000 4 Ringsaker Montesorriskole 9,000 Tildelingen på kr ,- belastes følgende poster: Kr belastes post , den kulturelle skolesekken 2015/2016. Beløpet er da fordelt i sin helhet. Kr ,- belastes post , udisponerte DKS-midler, som da er redusert til kr ,-. Møtet hevet.

30 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

31 Saknr. 15/ Saksbehandler: Espen Køhn Ingrid Lundvall "Samspill for innovasjon og omstilling" Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ) Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ). Vedlegg: - «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ) - Oversikt tildelte midler innovasjonsstruktur 2015 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

32 Saksutredning Strategi for innovasjonsstruktur- samspill for innovasjon og omstilling Innledning og bakgrunn Våren 2009 vedtok fylkestinget i Hedmark «Plan for innovasjonsstrukturen» Den foreliggende saken dreier seg om rullering/revisjon av ovennevnte plan. Hedmark fylkeskommune har ansvar for den regionale innovasjonspolitikken og skal bidra til en positiv utvikling i Hedmark til det beste for fylkets innbyggere og næringsliv. Det er behov for å legge til rette for økt verdiskaping i fylket, gjennom innovasjoner og omstilling i næringslivet og offentlig sektor. Regional strategi for innovasjonsstruktur viser hvordan fylkeskommunen skal bidra til dette gjennom strukturell tilpasning og utvikling. Innretning og satsningsområder for FoUi (Forskning for innovasjon og utvikling?) ligger nedfelt i FoU-strategien for Hedmark og Oppland. Utviklingen av innovasjonsstrukturen har vært høyt prioritert av fylkesrådet. Totalt sett har det de siste årene vært bevilget årlig rundt 10 millioner kr, inklusiv etablereropplæring og VRI Innlandet (Virkemiddel for regional FoU og innovasjon) til dette. Saksopplysninger fakta Formålet med den regionale strategien er å sikre en mest mulig samordnet innsats i det offentlig finansierte støtteapparatet for innovasjon i Hedmark. Dette er aktører som har som målsetting å bistå næringslivet og offentlige virksomheter i Hedmark med å utvikle seg. Det er en målsetting for Hedmark fylkeskommune at både næringslivet og offentlig sektor i større grad benytter seg av mulighetene innovasjonssystemet gir. Om prosessen Strategien er utformet gjennom en prosess hvor aktører i innovasjonsstrukturen (næringshager, inkubatorer og Hedmark kunnskapspark) har medvirket gjennom samtaler og høringsrunder knyttet til strategidokumentet. I tillegg har IN Hedmark, SIVA, Forskningsrådets regionale representant, daglig leder Regionale forskningsfond og Fylkesmannen i Hedmark bidratt i dialog og høringsrunde. Forslag til strategi har også vært sendt til alle kommuner i Hedmark. Internt i Hedmark fylkeskommune har strategien vært drøftet og forankret hos Enhet for internasjonalt samarbeid (EIS) for å sikre nødvendig felles grensesnitt mot satsninger i den internasjonale satsinga. Strategien er også avpasset/tilpasset andre satsninger i Hedmark. Dette gjelder Regional planstrategi, skog- og trestrategien, arbeidet med regional plan for kompetanse og næringsutvikling, og felles FOU strategi for Hedmark og Oppland. Innovasjonsstrukturen i Hedmark Infrastrukturen for innovasjon består av følgende aktører: Næringshager, inkubatorer og Hedmark kunnskapspark (aktører i Sivas nettverk) Kommunene med deres veiledningsapparat på næringsutvikling (førstelinja) Regionale virkemiddelaktører og utviklingsaktører: Innovasjon Norge Hedmark Siva Forskningsrådet Regionale forskningsfond Innlandet Hedmark fylkeskommune

33 Fylkesmannen i Hedmark Alle aktørene (og virkemidlene) har som formål å fremme vekst og nyskaping i nyetablerende og eksisterende næringsliv i sin region. Siva sine nasjonale innovasjonsprogram bidrar til utvikling av oppstartsmiljøer og bedriftsfellesskap over hele landet. Opptak i programmene skjer på bakgrunn av nasjonal konkurranse. Alle Sivas næringshager og inkubatorer har en viktig rolle som kobler mellom næringsliv og akademia, i tillegg til å arbeide med kompetanseutvikling i næringslivet. Dersom Hedmark skal ha suksess gjennom økt innovasjon og omstilling må det være et optimalt samspill mellom aktørene i innovasjonsstrukturen som preges av tillit og samhandling. Det betyr også en mest mulig sømløs samhandling mellom virkemidler, programmer og ordninger for innovasjon og utvikling i Innlandet. Målgruppen for virkemidlene, bedrifter, etablerere og andre virksomheter, skal finne det interessant, enkelt og formålstjenlig å benytte seg av det offentlige støtteapparatet. Hensiktsmessig organisering, oppgavefordeling og rolleavklaring mellom aktører og nivåer er en forutsetning for å sikre dette. Det er også viktig at aktørene kan tilby relevant og komplementær kompetanse. Det innebærer kompetanse for å kunne veilede innovative etablerere og eksisterende næringsliv. Rammebetingelser og forutsetninger Hedmark fylkeskommune har følgende overordnede målsettinger: Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser Attraktive byer og steder som stimulerer til befolkningsvekst og bolyst i hele fylket Sikker og fremtidsrettet infrastruktur Bærekraftig regional utvikling tilpasset fremtidige klimautfordringer Innen næringsutvikling og innovasjon er hovedmålene: Tilrettelegging for arbeidsplassutvikling og innovasjon. Et mer internasjonalt nærings- og samfunnsliv I økonomiplanperioden for fylkeskommunen i perioden er satsingsområdene særlig rettet mot: Økt innovasjon i næringslivet Utvikling av formaliserte nettverk og klynger Økt kompetanse i næringslivet og virkemiddelapparatet. Flere levedyktige nyetableringer Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor Strategien gjelder for infrastrukturen og aktørbildet som ligger til grunn for tematiske satsinger innen næringsutvikling og innovasjon, gitt regionale, nasjonale og internasjonale rammebetingelser og føringer. Hovedtyngden av Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement har som formål å understøtte regional utvikling og fylkeskommunens øvrige virksomhet. Dette innebærer at fylkeskommunen benytter internasjonalt samarbeid som verktøy for å forsterke satsninger i eget fylke ved å samarbeide med naboregionene Värmland og Dalarna og andre regioner i Europa for å nå målsettinger på ulike politikkområder. Nasjonale krav og føringer Regjeringen har som ambisjon om at Norge skal bli et av de mest innovative landene i Europa, for ikke å sakke akterut i forhold til Europa forøvrig. Det skal jobbes med næringsrettet forskning og innovasjon gjennom: mobilisering for mer forskning og utvikling og høy kompetanse i bredden av norsk næringsliv

34 mer nyskaping, nyetablering og kommersialisering basert på forskning næringsutvikling basert på samfunnsutfordringene I tillegg er regjeringens regional- og distriktspolitikk sterkt fokusert på å skape nye relevante kompetansearbeidsplasser. Europeiske føringer og rammebetingelser Målet med europeisk regionalpolitikk er å øke regional innovasjon for å oppnå økonomisk vekst og velstand, ved at regionene tar bevisste strategiske valg og fokuserer på sine sterke sider, fremfor å spre investeringene for tynt over mange felt. Norge deltar i flere av EUs samarbeidsprogrammer med EUs regioner. Utviklingstrekk i Hedmark Næringsutviklingen i Hedmark har vært svakere enn på nasjonalt nivå de siste årene. Unntaket i denne sammenheng er Hamarregionen. På landsbasis har det fra utgangen av 2008 til 2014 vært en vekst i arbeidsplasser på nesten 5 prosent. Dette er omtrent samme vekst som i Hamarregionen. For fylket som helhet og Sør-Østerdalsregionen har det vært stabilitet, mens det i Fjell- og Glåmdalsregionen har vært en nedgang på 3-4 prosent. Næringslivet i Hedmark kjennetegnes ved: En næringsstruktur med en relativt stor andel næringer med nasjonal og internasjonal tilbakegang og relativt få næringer med nasjonal og internasjonal vekst. Hedmark er kjennetegnet av store avstander, spredt bosetting og spredte næringsmiljøer. Dette er en ulempe i utviklingssammenheng Et lite FoU intensivt næringsliv Stor andel bedrifter med mindre enn 10 ansatte. Norske bedrifter kan sjelden konkurrere kun på pris og må vanligvis hente sin konkurransestyrke gjennom å være innovative, dvs. gjennom å ha bedre produkter og «smartere» produksjon enn sine konkurrenter. Næringslivets evne til å omstille seg for å møte endringer i markedet eller samfunnsutviklingen er også avgjørende for opprettholdelse av et bærekraftig Hedmarkssamfunn. Kompetansearbeidsplasser er viktig for å styrke konkurransekraften i Hedmarks næringsliv. Regjeringens regional- og distriktspolitikk er også sterkt fokusert på å skape nye arbeidsplasser med relevant kompetanse. En viktig utfordring i nærings- utviklingsarbeidet er å tilrettelegge for systematisk satsing på kompetansespredning og -utvikling. Forskning viser at bedriftene i områder med lavt utdanningsnivå investerer mindre på områder hvor de har felles behov. Det må tilrettelegges for systematisk satsing på kompetansespredning og utvikling i fylket. I Hedmark er det en forutsetning for å lykkes med omstillings- og innovasjonsarbeid at det jobbes bredt med mobilisering og utvikling av arenaer og nettverk hvor omstilling og innovasjon kan adresseres. Små- og mellomstore bedrifter i Hedmark bruker FoU og innovasjonsarbeid i altfor liten grad. Det er derfor viktig å mobilisere særlig denne målgruppen til økt b r u k av forskning og utvikling. Dette kan blant annet skje gjennom forsterket samhandling og arenabygging mellom virkemiddelaktører, FoU-miljøene og næringslivet. Deltakelse i internasjonale programmer gir gode muligheter for innovasjon, læring og nettverksbygging. Hedmark fylkeskommune ønsker at aktørene i innovasjonssystemet bidrar til økt deltagelse i internasjonale programmer som Interreg. Norge- Sverige, i Horisont 2020 og i Innovasjon Norges støtteordninger for bedrifter som satser internasjonalt.

35 Det regionale støtteapparatet for innovasjon, innovasjonsstrukturen i Hedmark, kan spille en særlig viktig rolle i å støtte opp under utviklingen av nettverk og klynger der regionen har spesielle fortrinn og et s æ r l i g potensiale. Gjennom samarbeid mellom bedrifter innenfor en næring vil en bidra til kompetanseheving, spesialisering og innovasjon. Dette er viktig mht. internasjonal konkurranse i en globalisert økonomi. Skal en lykkes med dette må næringen(e) selv ta initiativ og ansvar, mens offentlige aktører kan tilrettelegge gjennom støtte både finansielt og med kompetanse. Viktige virkemiddel i denne sammenheng er at nettverk og klynger utvikler seg til å komme med i Arena program (nasjonalt klyngeprogram i regi av Forskningsrådet og Innovasjon Norge). Hedmark har et Arena prosjekt pågående: bioteknologi/ bioøkonomi-klyngen Arena Heidner. Det arbeides med andre Arena-, NCE (National Centre of Expertice) -og SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon)-initiativ i Hedmark blant annet innen bioøkonomi. Det er også viktig at offentlig sektor stimuleres til å ta i bruk forskning i løsning av sine oppgaver og utfordringer. Strategier for aktørene i innovasjonsstrukturen: På bakgrunn av hva som er redegjort for i saken legges det opp til en strategi for innovasjonstrukturen basert på følgende: Sikre at næringsaktører og andre virksomheter kobles mot relevante kunnskaps- og utviklingsmiljøer og programmer, og/eller settes i stand til å utvikle seg på egen hånd Sikre at næringsaktører og andre virksomheter gjøres kjent med aktuelle virkemidler og andre virkemiddelaktører i regionen, så vel som nasjonale og internasjonale virkemidler for forskning og utvikling Legge til rette for at næringsaktører og andre virksomheter kan samarbeid med relevante miljøer både i og utenfor fylket om kommersialisering, kompetanse og finansiering for å sikre realisering av prosjekter med stort vekstpotensial Samarbeide seg i mellom om synliggjøring og koordinering av felles innsats, slik at målgruppen finner virkemiddelapparatet attraktivt Etablering av formelle samarbeidsavtaler mellom kunnskapsparken og næringshagene i fylket Delta på fellesarenaer for deling av informasjon og erfaringer, kompetanseoverføring og prosjektvurderinger mellom aktørene, som nettverkssamlingen for næringslivsapparatet i Hedmark og mobiliseringsgruppa for FoU-virkemidler i Innlandet o.l. Vurderinger Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør. Et vesentlig virkemiddel i denne sammenheng er å bidra til en positiv arbeidsplassutvikling i hele fylket. For å lykkes i en globalisert kunnskapsøkonomi må en i stor grad satse på utvikling av og videreutvikling av kompetansearbeidsplasser. Kommersialisering av FoU-aktiviteter og høy innovasjonsevne innenfor områder hvor en region har komparative fortrinn er viktige i denne sammenheng. Pr. i dag er det en rekke virkemidler, både internasjonalt, nasjonalt og regionalt, som skal bidra til økt verdiskaping basert på innovasjon og omstilling. Totalt sett bruker Hedmark fylkeskommune i underkant av 10 mill.kr. årlig til dette. I tillegg kommer Hedmark fylkeskommunes støtte til konkrete prosjekter og bruk av ressurser rettet mot internasjonale programmer som Interreg. Gjennom en strategi for innovasjonsstruktur vil en ha mulighet for å sikre: Samordning av offentlig finansierte innovasjonsaktører og programmer Sikre en hensiktsmessig rolleavklaring og kompetansefordeling mellom aktørene/virkemidlene Sikre at innovasjonsstrukturen bidrar til måloppnåelse av strategiske satsninger i fylket

36 Bidra til langsiktighet og forutsigbarhet for aktører i innovasjonsstrukturen Strategien vil også være et viktig virkemiddel for å sikre arbeidet som pågår i Glåmdalsregionen mht. til endring og organisering av næringsutviklingsarbeidet. Dette arbeidet er en av satsningene i By og regionprogrammet i regionen. Konkret ønsker man at næringshager, inkubator i regi av Hedmark kunnskapspark og andre utviklingsselskap skal samordne sine aktiviteter og kompetanse for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i regionen. Næringshagene er organisert som et aksjeselskap med krav om minst 50 prosent private eiere (kravet ligger i det nasjonale næringshageprogrammet). En evt. sammenslåing av regionens tre næringshager, som har vært og er til diskusjon, forutsetter dermed at eierne selv ser dette som hensiktsmessig. Gjennom strategien vil en bidra til et formalisert samarbeid mellom de tre næringshagene og øvrige utviklingsselskap i regionen. Arbeidet med en ny organisering av næringsutviklingsarbeidet er godt forankret i regionråd og alle kommuner. By og regionprosjektet er også i gang med å se på om kommunene kan samhandle bedre som tilretteleggere for næringsutvikling for eksempel innenfor plan og arealarbeid, kartlegging av lokaler og næringsbygg og markedsføring av regionen som lokasjon for etablering. Den foreliggende strategien for innovasjonsstrukturen i Hedmark støtter opp under slikt samarbeid. Strategien er utviklet i dialog med aktørene i innovasjonsstrukturen, andre offentlige medfinansiører og programeiere, kommuner og relevante fylkessjefsområder i Hedmark fylkeskommune. Strategien er ikke en regional plan. På den bakgrunn er ikke strategien utarbeidet i samsvar med nasjonale plankrav nedfelt i Plan- og bygningsloven. Konklusjon Fylkesrådet ønsker å bidra til en bærekraftig utnyttelse av ressursene i hele Hedmark. En positiv arbeidsplassutvikling i hele fylket er et viktig virkemiddel i denne sammenheng. For å lykkes med dette må det utvikles kompetansearbeidsplasser innenfor områder hvor en har fortrinn, eller i hvert fall ikke konkurranseulemper. FoU og innovasjonsprosesser er viktige i dette utviklings- eller omstillingsarbeidet, og innovasjonsstrukturen i fylket vil bidra til dette. I tillegg vil den også kunne bidra til nødvendig deling og overføring av kompetanse mellom aktører og bedrifter samt å skape gode utviklingsmiljøer i hele fylket. Strategien vil også sikre samordning og komplementaritet mellom strategiske satsninger og planverk for Hedmark fylke. Strategien vil også sikre mulighet for å bidra til endringer i innovasjonsstrukturen for å øke effektiviteten og sikre større grad av måloppnåelse. På bakgrunn av ovennevnte legger fylkesrådet saken fram for fylkestinget med forslag om å vedta «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ).

37 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 183/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/2943 Tittel: Saksprotokoll - "Samspill for innovasjon og omstilling" Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ) Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ). Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

38 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 53/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/2943 Tittel: Saksprotokoll - "Samspill for innovasjon og omstilling" Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ) Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ). Saken legges fram for fylkestinget med representanten Njål S. Føsker som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

39 «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( )

40 Innhold Forord fylkesrådsleder Innledning Formålet med strategien Optimalt samspill i innovasjonsstrukturen Strategier for aktørene i innovasjonsstrukturen Rammebetingelser og forutsetninger Strategiens forhold til andre regionale planer og strategier Regionale føringer Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement FoUi-samarbeid i Innlandet Nasjonale føringer Europeiske rammebetingelser Innovasjon og omstilling - med Hedmark som utgangspunkt Utfordringer og utviklingstrekk Arbeidplassutvikling Innovasjon og omstilling i nærings- og samfunnslivet i Hedmark Samarbeid om kompetanseutvikling i næringslivet i Hedmark Stimulering til økt bruk av forskning for innovasjon og utvikling Styrket internasjonalt engasjement, sammen med økt nasjonal og regional satsing Utvikling av nettverk og klynger der regionen har spesielle fortrinn og potensiale Innovasjon i og med offentlig sektor Vedlegg 1 Aktørbilde...17 Vedlegg 2 Oversikt relevante programmer/virkemidler...20 Vedlegg 3 Ordliste...23 Foto forside: JD Hancock/Flickr 2 Innhold

41 Forord fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune har gjennomført et revisjonsarbeid for Plan for innovasjonsstrukturen i Hedmark. Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark er nå den gjeldende. Strategien er videreutviklet i samarbeid med Innovasjon Norge Hedmark, regionansvarlig for Norges forskningsråd i Hedmark og Oppland, Regionale forskningsfond Innlandet, VRI Innlandet, Hedmark kunnskapspark, Siva og Siva-næringshager i Hedmark. Strategien er også sendt næringssjefene i kommunene og Fylkesmannen i Hedmark for innspill. Det ble fremmet sak for fylkestinget dato sak nr. Følgende vedtak ble fattet: Her kommer vedtak og signatur fra fylkesrådsleder. Forord fylkesrådsleder 3

42 4 Forord fylkesrådsleder

43 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har ansvar for den regionale innovasjonspolitikken og skal bidra til en positiv utvikling i Hedmark til det beste for fylkets innbyggere og næringsliv. Det er behov for å legge til rette for økt verdiskaping i fylket, gjennom innovasjon og omstilling i næringslivet og offentlig sektor. Strategien skal være med å styre Hedmark fylkeskommunes virkemiddelbruk. Midler til næringsutvikling skal bidra til å nå strategiens mål om samarbeid, samordning og forenkling av virkemiddelapparatet. Det er særlig behov for å jobbe mer med følgende: Samarbeid, nettverk og klyngeutvikling i næringslivet Utdannings- og kompetansenivå i næringslivet, bl.a. fordi dette er avgjørende faktorer for vekst- og omstilling. Bruk av forskning og utvikling for Avgjørende for å lykkes er å styrke samspillet i det regionale innovasjonssystemet. Dette systemet består av tre aktørgrupper: Næringsliv og virksomheter Offentlige utviklings- og virkemiddelaktører Kunnskapsproduserende virksomheter som høgskoler og forskningsinstitutter, og skoler innovasjon i næringslivet og offentlig sektor Kommersialisering av FoU-resultater Internasjonalisering i nærings- og samfunnslivet 1.1 Formålet med strategien Formålet med denne strategien er å sikre en mest mulig samordnet innsats i det offentlig finansierte støtteapparatet for innovasjon i Hedmark. Dette er aktører som har som målsetting å bistå næringslivet og offentlige virksomheter i Hedmark med å utvikle seg. Infrastrukturen består av følgende aktører: Næringshager, inkubatorer og Hedmark kunnskapspark (aktører i Sivas nettverk og programmer) Kommunene med deres veiledningsapparat på næringsutvikling (førstelinja) Regionale virkemiddelaktører og utviklingsaktører: Innovasjon Norge Hedmark Siva Forskningsrådet Regionale forskningsfond Innlandet (RFF) Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark Siva sine nasjonale innovasjonsprogram bidrar til utvikling av oppstartsmiljø og bedriftsfellesskap over hele landet. Selskapene som tas inn i programmene kalles Siva-partnere og bedriftene de følger opp kalles målbedrift. Per i dag har vi 5 Siva næringshager i Hedmark. Du kan lese mer om disse og andre aktører i vedlegg 1. Det er en målsetting for Hedmark fylkeskommune at både næringslivet og offentlig sektor i større grad benytter seg av mulighetene innovasjonssystemet gir. 5

44 Utviklingsaktører som næringshager, inkubatorer og kunnskapsparker er i stor grad delfinansiert av det offentlige, dvs. kommuner, Siva, Innovasjon Norge og fylkeskommunen. Finansieringen skjer gjennom utviklingstilskudd, eller gjennom regional medfinansiering til konkrete prosjekter. I tillegg finnes det lokalt etablerte aktører som ikke er finansiert av fylkeskommunen og/eller SIVA, annet en evt. gjennom prosjekter. Aktørene forvalter også en rekke virkemidler og programmer som skal komme bedrifter og offentlige aktører til gode. For en oversikt over noen av disse, se vedlegg 2. Økt lønnsomhet i næringslivet og økt regional verdiskaping og utvikling Innovasjon Norge, Forskningsrådet, HFK,RFF, Siva, FoU- og kunnskapsmiljøer Kunnskapspark Inkubator og utv. selskap Næringshage Kommunenes førstelinjetjeneste Etablerere, eksisterende næringsliv og off. virksomheter Målsetting Virkemidler Målgruppe 1.2 Optimalt samspill i innovasjonsstrukturen Det offentlige støtteapparatet for innovasjon og næringsutvikling i Hedmark, dvs. aktørene i innovasjonsstrukturen, er viktige bidragsytere for å legge til rette for økt verdiskaping i fylket. Dette som resultat av og gjennom innovasjoner og omstilling i næringslivet og offentlig sektor. Dersom Hedmark skal ha suksess gjennom økt innovasjon og omstilling må det være et optimalt samspill mellom aktørene, preget av tillit og samhandling. Det betyr også en mest mulig sømløs samhandling mellom virkemidler, programmer og ordninger for innovasjon og utvikling i Innlandet. Det er et mål at målgruppen for virkemidlene, bedrifter, etablerere og andre virksomheter, skal finne det interessant, enkelt og formålstjenlig å benytte seg av det offentlige støtteapparatet. Hensiktsmessig organisering, oppgavefordeling og rolleavklaring mellom aktører og nivåer er en forutsetning for å sikre dette. Det er også viktig at aktørene sammen kan tilby relevant og komplementær kompetanse. Det innebærer kompetanse for å kunne veilede innovative etablerere så vel som eksisterende næringsliv. Fylkeskommunen vil bidra til å videreutvikle en mest mulig hensiktsmessig innovasjonsstruktur i Hedmark. Illustrasjonen (Fig.1) gir en grov oversikt over flyten i dette samspillet. 6

45 1.3 Strategier for aktørene i innovasjonsstrukturen Sikre at næringsaktører og andre virksomheter kobles mot relevante kunnskaps- og utviklingsmiljøer og programmer, og/eller settes i stand til å utvikle seg på egen hånd Sikre at næringsaktører og andre virksomheter gjøres kjent med aktuelle virkemidler og andre virkemiddelaktører i regionen, så vel som nasjonale og internasjonale virkemidler for forskning og utvikling Legge til rette for at næringsaktører og andre virksomheter kan samarbeide med relevante miljøer både i og utenfor fylket om kommersialisering, kompetanse og finansiering for å sikre realisering av prosjekter med stort vekstpotensial Samarbeide seg i mellom om synliggjøring og koordinering av felles innsats, slik at målgruppen finner virkemiddelapparatet attraktivt Etablering av formelle samarbeidsavtaler mellom kunnskapsparken og næringshagene i fylket Delta på fellesarenaer for deling av informasjon og erfaringer, kompetanseoverføring og prosjektvurderinger mellom aktørene, som nettverkssamlingen for næringslivsapparatet i Hedmark og mobiliseringsgruppa for FoU-virkemidler i Innlandet o.l. Strategiene er valgt med utgangspunkt i rammer, utfordringer og muligheter som beskrives i det følgende. 7

46 2 Rammebetingelser og forutsetninger 2.1 Strategiens forhold til andre regionale planer og strategier Strategien gjelder for og synliggjør infrastrukturen og aktørbildet som ligger til grunn for tematiske satsinger innen næringsutvikling og innovasjon. Den bygger opp under Regional planstrategi for Hedmark og regionale planer og strategier som leder ut av denne. Eksempler på dette er Regional plan for kompetanse og næringsutvikling (ferdigstilles 2016) og Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark ( ). Videre bygger strategien opp om Skog- og trestrategien, samt Internasjonal strategi for Hedmark og felles regional strategi for bioøkonomi med Oppland når disse ferdigstilles. I tillegg til å bidra til å forsterke strategiske regionale satsninger i Hedmark og til felles FoU strategi for Hedmark og Oppland, skal strategien bygge opp om nasjonale og internasjonale føringer. 2.2 Regionale føringer Hedmark fylkeskommune har følgende overordnede målsettinger 1 : Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser Attraktive byer og steder som stimulerer til befolkningsvekst og bolyst i hele fylket Sikker og fremtidsrettet infrastruktur Bærekraftig regional utvikling tilpasset fremtidige klimautfordringer Innen næringsutvikling og innovasjon er hovedmålene: Tilrettelegging for arbeidsplassutvikling og innovasjon 1 Politiske strategidokumenter som ligger til grunn for strategien er: Regional planstrategi for Hedmark , Økonomiplan for og Årsbudsjettet for Et mer internasjonalt nærings- og samfunnsliv I økonomiplanperioden for fylkeskommunen i perioden er satsingsområdene særlig rettet mot 2 : Økt innovasjon i næringslivet Utvikling av formaliserte nettverk og klynger Økt kompetanse i næringslivet og virkemiddelapparatet Flere levedyktige nyetableringer Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor 2.3 Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement Hovedtyngden av Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement har som formål å understøtte regional utvikling og fylkeskommunens øvrige virksomhet. Dette innebærer at fylkeskommunen benytter internasjonalt samarbeid som verktøy for å forsterke satsninger i eget fylke ved å samarbeide med våre naboregioner Värmland og Dalarna og andre regioner i Europa for om målsettinger på ulike politikkområder. Interreg Sverige-Norge programmet som Hedmark fylkeskommune er vertskap for vektlegger FoU og innovasjon i perioden Målsettingen er å styrke organisasjonene og bedriftenes FoU og innovasjonsevne primært i samarbeid mellom Hedmark, Akershus, Värmland og Dalarna. 65 % av programmets budsjett prioriterer FoU og innovasjon i offentlig og privat sektor. 2 Hedmark fylkeskommune arbeider med dette gjennom blant annet: Etablereropplæring og entreprenørskap, innovasjonsstruktur, digital infrastruktur, regionale FoUi-programmer som VRI Innlandet, Regionale forskningsfond, utvikling av virkemiddelapparatet, spesifikke satsinger i innen reiseliv, kultur- og opplevelsesnæringer, bioøkonomi, økt verdiskaping i landbruket og kobling av videregående skoler og Fagskolen Innlandet som kunnskapsleverandører inn mot innovasjonsfremmende aktiviteter. 8

47 2.4 FoUi-samarbeid i Innlandet Hedmark fylkeskommune har felles FoUi-samarbeid med Oppland fylkeskommune. Dette inkluderer felles FoU-strategi, Regionale forskningsfond i Innlandet, og felles VRI satsing (Virkemidler for Regional Innovasjon) i Innlandet. FoU-strategien fungerer som overbygning for annen fylkeskommunal innsats for økt FoU-innsats i Innlandet. Hensikten er å få en forsterkende effekt på tvers av virkemidler og programmer. 2.5 Nasjonale føringer Regjeringen mener evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er blant de viktigste konkurransefaktorene for norsk næringsliv. Det er avgjørende både for omstilling i eksisterende næringer, som et grunnlag for nye næringer, og for at Norge skal kunne opprettholde den høye levestandarden over tid. Norge må konkurrere med andre høykostland om kunnskap som grunnlag for innovasjon og høyere produktivitet. Regjeringen har som ambisjon om at Norge skal bli et av de mest innovative landene i Europa, for ikke å sakke akterut ift. andre land i Europa. Derfor satser regjeringen på næringsrettet forskning og innovasjon. Det skal jobbes med dette gjennom: mobilisering for mer forskning og utvikling og høy kompetanse i bredden av norsk næringsliv mer nyskaping, nyetablering og kommersialisering basert på forskning næringsutvikling basert på samfunnsutfordringene I tillegg er regjeringens regional og distriktspolitikk sterkt fokusert på å skape nye arbeidsplasser med relevant kompetanse. Regjeringen vil legge grunnlaget for et mer kunnskapsintensivt og konkurransekraftig næringsliv, og en offentlig sektor med stor evne til omstilling og verdiskaping 3. 3 Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning , Meld-St /7.html?id=

48 2.6 Europeiske rammebetingelser Målet med EUs regionalpolitikk er å utjevne regionale forskjeller i økonomisk utvikling og levekår, samt skape mer innovative og konkurransedyktige regioner. Et viktig element er å styrke samspillet mellom næringsliv, FOU-miljøer, myndigheter og virkemiddelapparatet. 4 Smart spesialisering er en metodikk som benyttes i dette arbeidet. Norge deltar i flere av EUs samarbeidsprogrammer med EUs regioner: Strukturfondene: Territorielt Samarbeid (ETC)/Interreg (hvor midlene kommer fra Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) og ikke EU). EUs sektorprogrammer. Disse tar i perioden sikte på å oppnå målene i EUs strategi for vekst og sysselsetting - Europa Strategien legger vekt på gjenoppbygging etter den økonomiske nedgangen fra Målet for EU er at 3 % av BNP skal investeres i forskning og utvikling (FoU). Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Målgruppe for programmet er privat næringsliv, offentlig sektor, og forskningsmiljøer. Programmet har som hovedmålsetning å løse økonomiske utfordringer i Europa og skal blant annet føre til bedre rammer og finansiering for forskning og innovasjon for små- og mellomstore bedrifter, samt støtte en bærekraftig utvikling. Den norske regjeringens målsetting er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal tilfalle norske aktører. 6 For å lykkes med denne målsetningen må miljøer i alle regioner i landet bidra. Norge forholder seg til EU gjennom å implementere EUs regelverk på en rekke områder som berører det regionale forvaltningsnivået og regionalpolitikken. EUs sektorprogrammer omtales ikke direkte i EØS- avtalen, men det åpnes for samarbeid med EU på andre områder enn de som omtales i EØSavtalen, dermed har den norske regjering mulighet til å gå inn med penger i de programmene som er mest relevant for Norge å delta i, og dermed sikrer mulighet for norsk deltakelse. 4 Osloregionens europakontor, Regional innovasjon og utvikling, , ( norsk/index.php?option=com_content&view=article&id=1745:regional-utvikling-og-posisjonering-gjennom-en-smart-spesialiseringsstrategi&catid=56:regionalpolitikk&itemid=75) 5 Osloregionens europakontor, Regional innovasjon og utvikling, , ( norsk/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=56&itemid=75) 6 Regjeringen: EU-strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid (2014) 10

49 3 Innovasjon og omstilling - med Hedmark som utgangspunkt 3.1 Utfordringer og utviklingstrekk Arbeidet med innovasjon og omstilling tar utgangspunkt i muligheter og forutsetninger vi finner i fylket. Noen av disse er: En næringsstruktur med en relativt stor andel næringer med tilbakegang i sysselsettingen. Dette medfører omstillingsbehov. Enkelte sterke vekstmiljøer/etableringer i næringer i vekst. En bedriftsstruktur hvor hele 91 % av sysselsettingen er i bedrifter med enn 10 ansatte. Kun 10 stk. bedrifter har flere enn 250 ansatte. Hedmark hadde i 2009 kun 0,4 % av landets samlede FoU-aktivitet, men over 6 % av landets næringslivsrettede FoUaktivitet. Norge og EU har mål om at 3 % av BNP skal brukes til FoU oppdateres mot indikatorrapport fra SSB/Forskningsråd. NHOs næringslivsbarometer 2015 viser at det er behov for flere med fagutdannelse. Hedmark har en stor andel offentlige arbeidsplasser. Dette omfatter kommunal/ fylkeskommunal virksomhet, statsadministrasjon, forsvar, høgskole, sykehus. Offentlig sektor bidrar altså i høy grad til kompetansearbeidsplasser i hele fylket. Hedmark kjennetegnes av store avstander, spredt bosetting og spredte næringsmiljøer. Dette er faktorer som kan gi utfordringer for næringsutvikling pga. forhold som kompetansetilgang, infrastruktur, nettverksbygging mm Arbeidplassutvikling Næringsutviklingen i Hedmark har vært svakere enn på nasjonalt nivå de siste årene. Unntaket i denne sammenheng er Hamarregionen. Utviklingen er illustrert i figuren under. Figur 18 Indeks arbeidsplassutvikling pr på regionnivå, fylket og landet (2008=100) I Hedmark var det 35,6 % av foretakene som ble etablert i 2006 som fremdeles var aktive etter fem år. På landsbasis var det tilsvarende tallet 31 %. Som man ser av fremstillingen for overlevelsesrater for hver kommune i Hedmark på neste side er det her store variasjoner mellom kommunene 7. I kommentar her 7 Fylkesstatistikk Hedmark 2014, Figur 23, kilde: SSB (language)/nor-no 11

50 Fylket har de senere årene hatt blant landets svakeste sysselsettings - og befolkningsutvikling. Ved siden av dette har Hedmark, sammen med Oppland fylke, den eldste og den lavest utdannede befolkningen i Norge, og den laveste urbaniseringsgraden målt ved andel av befolkningen bosatt i tettsted. Figur 23 Antall nyetableringer etter 5 års overlevingstid, kommuner i Hedmark. Kilde: SSB Hele virkemiddelapparatet har ansvar for å medvirke til at det blir flere levedyktige nyetableringer og videreutvikling i det eksisterende næringslivet i Hedmark. Aktørene i innovasjonsstrukturen har noe forskjellige roller ift dette. Se vedlegg 2 for oversikt over aktørene og deres roller. 12

51 3.2 Innovasjon og omstilling i nærings- og samfunnslivet i Hedmark Norske bedrifter kan sjelden konkurrere kun på pris og må vanligvis hente sin konkurransestyrke gjennom å være innovative, dvs. gjennom å ha bedre produkter og «smartere» produksjon enn sine konkurrenter. Næringslivets evne til å omstille seg for å møte endringer i markedet eller samfunnsutviklingen er også avgjørende for opprettholdelse av et bærekraftig Hedmarkssamfunn. Omstilling kan innebære at bedriften blir nødt til å gjøre endringer i sin virksomhet for å overleve. Innovasjon er et nyttig verktøy for å finne nye løsninger på et behov eller en utfordring for virksomheten. Gjennom innovasjon kan bedriften utvikle nye produkter og løsninger, finne nye arbeids og produksjonsmåter eller nye måter å organisere eller markedsføre tjenesten/ produkt på. Det kan innebære både oppgradering i teknologi og kompetanse Samarbeid om kompetanseutvikling i næringslivet i Hedmark Kompetansearbeidsplasser er viktig for å styrke konkurransekraften i Hedmarks næringsliv. Regjeringens regional- og distriktspolitikk er også sterkt fokusert på å skape nye arbeidsplasser med relevant kompetanse. En viktig utfordring i næringsutviklingsarbeidet er å tilrettelegge for systematisk satsing på kompetansespredning og -utvikling. Forskning viser at bedriftene i områder med lavt utdanningsnivå investerer mindre i kompetanseutvikling. Bedriftsstrukturen i Hedmark preges av små bedrifter. Over 91 % av bedriftene har mindre enn 10 ansatte. Å stimulere til samarbeid mellom små bedrifter på områder hvor de har felles behov eller utfordringer som f.eks. kompetanseutvikling kan derfor gjøre en forskjell. Det må tilrettelegges for systematisk satsing på kompetansespredning og utvikling i fylket. I Hedmark er en forutsetning for å lykkes med omstillings- og innovasjonsarbeid at det jobbes bredt med mobilisering og utvikling av arenaer og nettverk. For å styrke konkurranseevnen til små bedrifter kan det også være avgjørende å utvikle eksisterende kompetanse hos ansatte. Etter- og videreutdanning er en viktig forutsetning for framtidig norsk konkurransekraft. Bedrifters rekruttering av fagarbeidere og fagskoleutdannede vil i høy grad kunne bidra til å øke innovasjonsevne i mange bedrifter. Det er også relevant å knytte bedriftene opp mot et kunnskapsmiljø eller utdanningsinstitusjon som kan bidra med kompetanse ut fra bedriftenes behov for utvikling Stimulering til økt bruk av forskning for innovasjon og utvikling Den norske FoU statistikken på fylkesnivå publiseres av NIFU og SSB publiserer de fylkesfordelte bruttonasjonalproduktene. Tall for 2009 viser at det i Hedmark ble brukt 0,4 % av fylkesfordelt BNP til forskning og utvikling (FoU) 8. Til sammenligning er den i Østfold fylke på 0,9 % og Nord-Trøndelag på 0,8 %. Det er et klart mål å bidra til å øke FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland. Dette skal blant annet gjøres gjennom forsterket sam- 8 Kilde: SSB og NIFU. Bearbeidet av ØF, i rapporten, Grenseindeks og grense analyser Interreg Sverige-Norge. Faktaunderlag for ny programsøknad ØF-rapport 07/

52 handling og arenabygging mellom virkemiddelaktører, FoU-miljøene og næringslivet og økt satsing på FOU i næringslivet og offentlig sektor. Forskning kan gi opphav til ny kunnskap og nye ideer som kan omsettes til nye produkter og tjenester i et marked. Å ta i bruk ny eller eksisterende kunnskap kan derfor føre til utvikling og innovasjon i næringsliv og offentlig sektor. Små- og mellomstore bedrifter i Hedmark bruker FoU og innovasjonsarbeid i altfor liten grad. Det er derfor viktig å mobilisere særlig denne målgruppen til økt bruk av forskning og utvikling. Dette kan blant annet skje gjennom forsterket samhandling og arenabygging mellom virkemiddelaktører, FoU-miljøene og næringslivet. Det er også viktig at offentlig sektor stimuleres til å ta bruk forskning i løsning av sine oppgaver og utfordringer. FoU kan deles inn i følgende tre aktiviteter: Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet for å skaffe til veie ny kunnskap, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning handler om å skaffe til veie ny kunnskap primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser Utviklingsarbeid og innovasjon dreier seg om systematisk virksomhet hvor en tar i bruk eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, rettet mot å fremstille nye løsninger Forskning kan også dreie seg om å redusere vitenskapelig og/eller teknologisk usikkerhet og dermed løse en utfordring Styrket internasjonalt engasjement, sammen med økt nasjonal og regional satsing Aktiv involvering i nettverk hvor en er opptatt av å løse de samme oppgavene, kan styrke Hedmarks nærings- og samfunnsliv. Det er viktig å finne de rette samarbeidspartnerne også utenfor fylket. Det kan være både relevante nasjonale og internasjonale miljøer. Deltakelse i internasjonale programmer gir gode muligheter for innovasjon, læring og nettverksbygging. Hedmark fylkeskommune ønsker at aktørene i innovasjonssystemet bidrar til økt deltagelse fra Hedmarks bedrifter og virksomheter i internasjonale programmer som Interreg. Norge- Sverige, i Horisont 2020 og i Innovasjon Norges støtteordninger for bedrifter som satser internasjonalt Rammebetingelser og forutsetninger

53 Utvikling av klynger og nettverk der regionen har spesielle fortrinn For å styrke egen innovasjonsevne kan bedrifter dra nytte av samspill med andre aktører. Samarbeid kan føre til opprettelse av nettverk og klynger hvor flere bedrifter innenfor relaterte bransjer og med tilhørende kunnskaps-/forskningsmiljøer samarbeider. Skal en lykkes med samarbeidet må bedriftene selv ta initiativ og ansvar. Kompetanseheving - og deling er viktige sider ved nettverk og klyngeutvikling. Deltagerne får tilgang på ny informasjon fra ulike kilder, og kan utveksle kunnskap og erfaringer og samarbeide om idéutvikling og problemløsning. Samtidig etterspør etablerte klynger ofte arbeidskraft med høy kompetanse. Nettverk- og klyngeutvikling kan slik sett også være viktige verktøy eller drivere i utvikling av kompetansearbeidsplasser i fylket. Dette er viktig for den regionale utviklingen, og spesielt viktig i en globalisert økonomi. Offentlige aktører vil kunne tilby støtte for å stimulere til samarbeid i bedriftsnettverk og klynger, både gjennom finansiering og med kompetanse. Fylkeskommunen og Innovasjon Norge vil for eksempel kunne bidra til ulike faser i nettverks- og klyngeutvikling, både til konkrete aktiviteter og prosjekter i klyngen, og til etablering av disse. Aktiv bruk av tilgjengelige virkemidler og virkemiddelapparat er viktig for denne utviklingen. Det regionale støtteapparatet for innovasjon, innovasjonsstrukturen i Hedmark, kan spille en viktig rolle i å støtte opp om utviklingen av nettverk og klynger der regionen har spesielle fortrinn og potensiale. Det er særlig viktig å samarbeide om å støtte nye og etablerte klynger i å posisjonere seg for deltagelse i Norges forskningsråds og Innovasjon Norges klyngeprogrammer (Arena, NCE og GCE) og Forskningsrådets senterordninger (SFI, SFF og FME). Deltagelse i de nasjonale programmene er viktige verktøy fordi det kan bety et mer stabilt klima for samarbeid om innovasjoner. Hedmark har per et pågående Arena prosjekt: bioteknologi/bioøkonomi-klyngen Arena Heidner. Det arbeides med andre Arena-, NCE -og SFI-initiativ i Hedmark blant annet innen skog/tre. Norwegian Innovation Clusters er et statlig finansiert klyngeprogram som skal bidra til verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon. Programmet har nivåene GCE (Global Centres of Expertise), NCE (Norwegian Centres of Expertise) og Arena, og er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet finansierer programmet. Du finner mer info om NCE, GCE og Arena her: Forskningsrådets senterordninger (SFI, SFF og FME) finansierer nettverksbygging, kompetanseutveksling og innovasjon mellom bedrifter, kunnskapsaktører og offentlig sektor. Du kan lese mer om ordningene på Forskningsrådets nettsider no/no/nettverk_og_senterdannelser/ Rammebetingelser og forutsetninger 15

54 3.2.5 Innovasjon i og med offentlig sektor Innovasjon, kompetanse og læring er svært viktige element for å opprettholde og utvikle konkurransekraften i næringslivet regionalt, for samfunnsutviklingen, og for den enkelte virksomhet. Samtidig viser prognosene for Hedmark at det også i offentlige sektor er behov for å jobbe mer med i nnovasjon. Prognosene i helse- og omsorgssektoren viser at det ikke vil være nok arbeidskraft i årene framover til å dekke opp behovet. Prognosene for Hedmark viser en befolkning som vil bli stadig eldre. Gruppen med arbeidsdyktige blir samtidig mindre. som privat tjenesteproduksjon. Utfordringene er komplekse, og kan ikke nødvendigvis løses gjennom standardløsninger og flere ressurser. De må ofte løses på tvers av sektorer, på ulike nivåer og i samhandling med lokale aktører. Samarbeid i skjæringspunktet mellom høgskole/ kompetansemiljøer, private og offentlig virksomhet, samt frivillige aktører og brukeren av tjenestene, kan føre til nye tjenester og produkter. Bruk av ny teknologi og kunnskap vil kunne spille en avgjørende rolle, i tillegg til nye måter å organisere tjenestene på. Dette kan også gi muligheter for forretningsideer for næringslivet i Hedmark. Fylket er spredtbygd, og har små kommuner med begrensede ressurser. Til sammen gir dette utfordringer for både offentlig så vel Internasjonale forhold Policy institusjoner Næringslivsstruktur Leverandører Kunder/ innbyggere Bedrift/virksomhet Læring Nettverksbygging Innovasjon FoU institusjoner Konsulenter Offentlig politikk Finansinstitusjoner Kulturelle forhold Fig. 2. Faktorer som påvirker en virksomhets evne til læring, nettverksbygging og innovasjon 16 2 Rammebetingelser og forutsetninger

55 Vedlegg 1 Aktørbilde Forsknings- og kunnskapsmiljøer: I Innlandet har vi tre høgskoler; i Gjøvik (HiG), i Lillehammer (HiL) og i Hedmark (HiHm). Høgskolen i Hedmark har campuser på Rena, Evenstad, Elverum og Hamar. Det pågår en betydelig satsing på forskning ved høgskolene. Samtidig er det ulik grad av næringsrettet FoU-virksomhet ved regionens høgskoler. Innlandet har regionale avdelinger av nasjonale forskningsinstitutter som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Østlandsforskning (ØF) er et regionalt forskningsinstitutt på Lillehammer og Hamar, og teknologiselskapet SINTEF Raufoss Manufacturing (SRM) er lokalisert på Raufoss. Videregående skole, Fagskolen Innlandet, Hedmark kunnskapspark, forskningsinstitutter, universiteter og høgskolemiljøet utenfor regionen er også relevante kunnskapsleverandører og samarbeidspartnere for næringslivet og for offentlige virksomheter i Hedmark. Siva Næringshager: Hedmark har 5 Siva næringshager knyttet til det nasjonale næringshageprogrammet. Disse er et lavterskeltilbud for gründere som ønsker å etablere seg i regionen. Siva Partnere i Hedmark er Sør-Østerdalen Næringshage, Solør Næringshage, Magnor Næringshage og Odal Næringshage Utvikling. Næringshagene skaper verdi for bedriftene, lokalsamfunnet og det regionale næringslivet. Sivas nasjonale næringshageprogram har spesielt fokus på samlokalisering av virksomheter innen næringer med utviklingspotensial, og som har behov for kontakt med større kompetansemiljø. Hvilke næringer som skal inn i en slik næringshage avgjøres av lokale forhold. I næringshageprogrammet 2011 har næringshagene fått en mer målrettet rolle mot målbedrifter knyttet til næringshagen som i mange tilfeller ligger utenfor næringshagens lokalisering. Næringshagene i Glåmdalsregionen (Odal Næringshage AS, Magnor Næringshage AS, Solør Næringshage AS og Sør-Østerdal Næringshage AS) har inngått en samarbeidsavtale for å kunne utnytte kompetanse på tvers av næringshagene til fordel for den enkelte næringshage og den enkelte målbedrift i næringshagen. Det jobbes med å utvikle strukturen. Hedmark kunnskapspark med inkubatorer og biosmia: Hedmark kunnskapspark har også det faglige ansvaret for de nasjonale inkubatorene i fylket. Siva gir en basisfinansiering til inkubatorer som deltar i det nasjonale inkubatorprogrammet. Inkubatortjenesten yter kunnskapsparken i hele fylket i nært samarbeid med Siva næringshagene. Les mer om inkubatorer i vedlegg 3. Tretorget AS: Tretorget fungerer som et utviklingsselskap for trebransjen og har blant annet hatt en bransjerettet inkubator innenfor tre som har hele fylket som nedslagsfelt (og også utenfor fylket). Kommunenes næringsapparat (1.linje på næringsutvikling): I Hedmark er det bygget opp et kommunalt/lokalt tilbud som skal hjelpe lokale etablerere og bedrifter i møtet med det offentlige støtte- og veiledningsapparatet. Dette gjelder for næringsdrivende inkludert landbruksforetak. Kommunene spiller en viktig rolle i møte med lokalt næringsliv og nye etablerere. Kommunene er nærmest innbyggerne og det lokale næringslivet, og har lokal kunnskap og kompetanse. Det lokale landbrukskontoret skal både være veileder/ rådgiver, forvaltningsorgan og også gi innstillinger i landbruksrelaterte Vedlegg 1 Aktørbilde 17

56 søknader til Innovasjon Norge. Næringsetaten i kommunen er først og fremst veileder inn i systemet og en lokal/ regional utviklingsaktør. Kombinasjonen av kompetansen, nettverk og de rollene som etatene har, gjør at de fleste etablerere vil kunne få den nødvendige hjelp her. Hvordan kommunene vil organisere førstelinjetjenesten er kommunenes ansvar. For eksempel er arbeidet i deler av Fjellregionen Hamarregionen og Elverumsregionen organisert som felles apparat for flere kommuner. Enkelte steder er det gjort avtale med næringshagen om å være kommunenes førstelinje. Innovasjon Norge: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Innovasjon Norge er fylkeskommunens operatør for bedriftsrettede virkemidler i distriktene, og er forvalter av etablererstipend. Innovasjon Norge har tre hovedarbeidsområder: Entreprenørskap: sikre at nye bedrifter kan overleve og utvikle seg Vekst i bedrifter: bidra til at bedriftene kan vokse og bli konkurransedyktige Innovasjonsmiljøer: bidra til økt verdiskaping og konkurransekraft ved å skape gode miljøer for innovasjon. Forskningsrådet: Forskningsrådet skal arbeide for å fremme innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i hele landet, og internasjonalt forskningssamarbeid. Norges forskningsråd skal gi myndighetene råd i forskningspolitiske saker. Norges forskningsråd formidler cirka 30 prosent av det nasjonale årlige forskningsbudsjettet til privat næringsliv, offentlig sektor og universitets- og høyskolesektoren i hele landet. Forskningsrådet er representert i Innlandet ved en regionansvarlig i Hedmark og Oppland, som er samlokalisert med Innovasjon Norges distriktskontor i de to fylkene. Regionansvarlig skal arbeide for økt bruk av forskning regionalt. Norges forskningsråd har ansvar for en rekke forsknings- og utviklingsprogrammer som er relevante for privat og offentlig sektor og forskningsinstitusjoner i Innlandet. Disse inkluderer klyngeprogrammene (felles med Innovasjon Norge og Siva), senterordningene og en rekke forskningsprogrammer rettede mot privat og offentlig sektor og høgskoler. Fylkesmannen i Hedmark: Fylkesmannen skal legge til rette for næringsutvikling og innovasjon i landbruket, i samarbeid med andre regionale og lokale aktører. Fylkesmannen samarbeider med offentlige etater og organisasjoner som Innovasjon Norge, fylkeskommunen, kommunene og faglagene i landbruket. Fylkesmannen forvalter BU-midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak. Midlene skal støtte opp under nasjonale og regionale satsinger og prioriteringer. Midlene er ikke bedriftsrettet, men skal brukes til felles prosjekter som bidrar til å styrke landbruksnæringen. Innovasjon Norge Hedmark forvalter den bedriftsrettede delen av BU-midlene. Hedmark fylkeskommune: Hedmark fylkeskommune har en sentral rolle og ansvar som pådriver i arbeidet med innovasjon og omstilling i Hedmark. Blant annet er fylkeskommunen medeier i Innovasjon Norge, Hedmark kunnskapspark og ansvarlig for Regionale forskningsfond i Innlandet (finansieres av Kunnskapsdepartementet) og VRI Innlandet. Fylkeskommunen har også utviklingsmidler 18 Vedlegg 1 Aktørbilde

57 til prosjekter med regionale effekter i Hedmark. Enkeltbedrifter omfattes ikke av disse ordningene, men de kan søke tilskudd hos Innovasjon Norge Hedmark. Fylkeskommunen tar også ansvar for å sikre en relevant etablereropplæring i fylket. Regionale forskningsfond: De regionale forskningsfondene skal mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling i Norge. Fondene er fordelt over hele landet og skal møte regionenes FoU-behov gjennom å støtte FoU-prosjekter initiert av bedrifter, offentlige virksomheter, inkludert universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. Regionale forskningsfond Innlandet er fondet for Hedmark og Oppland. Fondet har 15 millioner pr år til FoU prosjekter i regionen. I tillegg kommer satsinger i samarbeid med andre fondsregioner. Siva: Siva er et statsforetak eid av Næringsog fiskeridepartementet. Det er en del av det offentlige virkemiddelapparatet for innovasjon og samarbeider tett med Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Hovedkontoret ligger i Trondheim og har ca 40 ansatte. Siva investerer i eiendom og næringsbygg for å redusere risikoen ved nyetablering og har medeierskap i over hundre små og store innovasjonsselskap over hele landet. Siva utvikler nærings- og kunnskapsmiljø og kobler disse sammen i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Dette partnernettverket støtter og veileder gründere og oppstartsbedrifter nasjonalt. Vedlegg 1 Aktørbilde 19

58 Vedlegg 2 Oversikt relevante programmer/ virkemidler Noen relevante programmer og virkemidler som er relevante for innovasjon og omstilling i bedrifter, virksomheter og utviklingsmiljøer i Hedmark: 1. Ordninger i regi av Innovasjon Norge: a. Forprosjektmidler: Disse kan inneholde aktiviteter med tanke på å avklare valg av en eller flere krevende kundepartnere, teknologi- og markedsvurderinger. b. Andre ordninger: I tilfeller hvor det avdekkes prosjekter av tilfredsstillende kvalitet til at gjennomslag i øvrige ordninger er ansett som mulig, kan dette resultere i direkte søknader til andre ordninger (hovedprosjekter hos RFF, IFU/ OFU hos Innovasjon Norge, SkatteFUNN, andre programmer hos Forskningsrådet og EU). 2. RFF Innlandets virkemidler: a. Mobiliseringstiltaket «Jeg har en idè!»: Prosjekter som rapporter at det er mulig å benytte FoU baserte metoder for å løse identifiserte problemstillinger, skal fremmes for relevant kompetansemegler innen aktuelt innsatsområde. b. Regional kvalifiseringsstøtte: tildeles prosjekter med ambisjoner om videreføring i større regionale, nasjonale eller internasjonale programmer, men som vurderes til å ikke ha høy nok kvalitet eller ikke være modne nok til å få gjennomslag her, skal fremmes for RFF for videre oppfølging og mulig støtte. c. Regionale bedriftsprosjekter: Regional kvalifiseringsstøtte (KS) og bedriftsprosjekter (BP) har i stor grad samme målgruppe, og hvert prosjekt må derfor vurderes med tanke på hvilken ordning bedriften skal kanaliseres til. Kvalifiseringsstøtteprosjekter er verken for- eller hovedprosjekter per se, men skal tildeles i tilfeller hvor kvaliteten og relevansen til hovedprosjektet også må vurderes. Bedriftsprosjektene kan benyttes friere enn dette, og bedriftens og prosjektet målsetting må derfor være avgjørende i valg av virkemiddel. 3. Ordninger i regi av Norges forskningsråd Forskningsrådet har en rekke forskningsprogrammer, klyngeordninger, senterordninger og andre ordninger. Her nevnes kun et utvalg: a. VRI 3 Innlandet: I. Bedriftsprosjekter kan søkes av bedriften med utgangspunkt i en utfordring de trenger hjelp til å løse. De kan da få støtte til å kjøpe FoUtjenester av et forskningsmiljø. Bedriftsprosjekter i VRI kan virke enten som forløper eller videreføring av slike forprosjekter, avhengig av prosjektets karakter. Bedriftsprosjekter i VRI3 Innlandet benyttes der videreføring ikke er bestemt i samme grad som for kvalifiseringsstøtte i RFF II. Kompetansemegleren bidrar til å knytte bedriften til et forskningsmiljø for å inkludere den kompetansen det er behov for i prosjektet. III. Forskere og studenter kan også utveksle erfaring med hverandre gjennom personmobilitetsprosjekter IV. Læringsarenaer: I VRI3 legges det til rette for samarbeid og allianser som kan bidra til å skape gode relasjoner. Det skal skapes møteplasser og arrangeres workshops innen hovedsatsningene bioøkonomi og reiseliv. b. SkatteFUNN (Forskningsrådet og Innovasjon Norge) er en rettighetsbasert ordning som gjelder alle bedrifter og næringer i Norge. Ordningen gir inntil 20 % fradrag i skatt på kostnader til FoUarbeid. c. BIA (brukerstyrt innovasjonsarena) et av Forskningsrådets største og mest næringsrettede programmer og finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftens egne strategier. d. BIONÆR er et program som skal utløse forskning og innovasjon i blant annet jordbruks-, skogbruks- og naturbaserte verdikjeder. Det vil være naturlig å fremme prosjekter av høy kvalitet til dette programmet. 20 Vedlegg 2 Oversikt relevante programmer/virkemidler

59 e. IKTPLUSS er Forskningsrådets nye store satsing på IKT. f. ENERGIX-programmet støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. Det vil være mulig å fremme prosjekter av høy kvalitet innenfor Bioøkonomi til dette programmet. g. Nærings-ph.d. og Offentlig phd., er treårige doktorgradsløp der kandidatene tar en ordinær doktorgrad. Stipendiatene er ansatt i en bedrift, eller offentlig virksomhet, og problemstillingen som kandidaten arbeider med i sin forskning, har klar relevans for virksomheten. h. PES2020 er ett av flere virkemidler i Forskningsrådet som skal bidra til å styrke norsk deltakelse i H2020 og oppnå økt retur i form av prosjektfinansiering fra H2020. Konkurransen om midler er stor, og utforming av gode søknader krever kunnskap, tid og ressurser. PES2020 skal bidra til å avlaste kostnader for norske søkere forbundet med utforming av prosjektforslag. PES2020 skal videre bidra til generell kompetanseheving om deltakelse i H2020 blant norske søkere, og til at kvaliteten på innsendte søknader blir bedre at antall søknader med norsk deltakelse går opp at nye søkere mobiliseres til å delta i EU-prosjekter 4. Hedmark fylkeskommunes utviklingsmidler: Fylkeskommunen har utviklingsmidler til prosjekter med regionale effekter. Enkeltbedrifter omfattes ikke av ordningene, men de kan søke tilskudd hos Innovasjon Norge Hedmark. Hedmark fylkeskommune disponerer følgende midler til næringsutvikling og innovasjon: a. Regionale utviklingsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet b. Midler til likestilling, kompetanse og rekruttering i landbruket, fra Landbruksog mat- departementet c. Midler til næringsutvikling avsatt i eget budsjett 5. EU-programmer: a. Horisont 2020: EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Horisont 2020 erstatter EUs 7.rammeprogram for forskning og utvikling. Horisont 2020 innebærer et større fokus på innovasjon og skal bidra til å bringe forskning nærmere markedet. I tillegg skal programmet bidra til å møte de store samfunnsutfordringer Europa står overfor (herunder helse, aldring, ren energi, transport). Programmet har et sterkt fokus på næringsutvikling og innovasjon og flere virkemidler rettet mot privat sektor. b. Interreg: EUs territorielle samarbeid Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Programmet ble etablert i 1990 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Norge har deltatt i Interreg-samarbeidet siden I. Interreg Sverige-Norge Interreg Sverige-Norge er et avtalefestet samarbeid mellom EU, regjeringene i Sverige og Norge og grensefylker og -län. Interreg Sverige- Norge skal bidra til en harmonisk og bærekraftig utvikling ved å redusere grensens barriereeffekter samt å utnytte og utvikle grenseregionenes samlede ressurser. Prioriterte innsatsområder i programperioden er: Innovative miljøer Små- og mellomstore bedrifter Sysselsetting Vedlegg 2 Oversikt relevante programmer/virkemidler 21

60 II. Interreg Østersjøprogrammet/Interreg Nordsjøprogrammet : Programmene handler samarbeid mellom regioner som har geografisk nærhet til hverandre, og som møter felles utfordringer. Blant fokusområder i programperioden er: Styrke forskning, utvikling og innovasjonsinnsats Økonomisk vekst Miljøinnovasjon og grønn økonomi III. Interreg Europa Interreg Europe omfatter alle Europas regioner, samt Norge og Sveits. Programmets overordnede formål at regionene skal utveksle erfaringer og overføre «god praksis». Fokusområder i programperioden er: Kunnskap, teknologisk utvikling og innovasjon Konkurransekraft i små og mellomstore bedrifter Lavkarbon-økonomi Miljø- og ressurseffektivitet 22 Vedlegg 2 Oversikt relevante programmer/virkemidler

61 Vedlegg 3 Ordliste Entreprenørskap: Entreprenørskap handler, på lik linje med innovasjon, om å skape noe nytt, med hovedvekt på å etablere ny virksomhet. Nye ideer, produkter og prosesser, nye markedsmuligheter og endret etterspørsel danner grunnlag for etablering av nye bedrifter. FoU (Forskning og utvikling): FoU handler om at man tar i bruk eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring som bidrag/verktøy til utvikling og innovasjon. Forskning kan gi opphav til ny kunnskap og nye ideer som omsettes til nye produkter og tjenester i bedrifter som bringer disse til et marked. FoU kan også bidra til å redusere vitenskapelig og/eller teknologisk usikkerhet. Innovasjon: Nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå økonomisk verdiskapning og/eller samfunnsnytte. Inkubator: Inkubasjon er et verktøy for utvikling av nye bedrifter eller for å skape vekst i eksisterende bedrifter. I en inkubator får gründere tilgang på profesjonelle forretningsutviklere, rådgivere og investorer. Inkubatoren er også et faglig og sosialt fellesskap som gir ideer rom til å vokse. Målgruppen er nystartede bedrifter med stort vekstpotensial og innovasjonsgrad. Inkubatorene har ansvar for gründere med internasjonalt vekstpotensial. Intraprenørskap: Utvikling av ny forretningsmessig virksomhet basert på innovasjon, men innenfor rammen av en bestående virksomhet. Den kan etter hvert bli skilt ut som en ny og uavhengig enhet. Innovasjonshøyde: Innovasjonshøyde knyttes blant annet til innovasjonsgrad (nyhetsgrad). Potensial for kommersialisering og verdiskaping, internasjonaliseringsgrad og bærekraft vil også gjerne vurderes sammen med innovasjonsgraden. Klynge: En næringsklynge ( cluster ) er en samling av bedrifter, ofte innen samme bransje, og institusjoner som er knyttet sammen på ulike måter, for eksempel gjennom formalisert samarbeid, felles innsatsfaktorer og kunnskapsbase, kunde-/leverandørrelasjoner m.m. Kompetanse: Kompetanse omhandler læring og kunnskap, holdning og ferdigheter. Det er i hovedsak tre kanaler for kompetanseheving. Det formelle, offentlig godkjente utdanningstilbudet er grunnskole, videregående skole, fagskole, høgskole og universitet. Kompetanse er imidlertid ikke nødvendigvis formelt godkjent. Kompetansemegling: Kompetansemegler er en person som bistår deg med å finne fram til det forskningsmiljøet som best kan hjelpe bedriften din med å løse en utfordring. Kompetansemegleren kan også hjelpe bedriften med å søke om prosjektmidler til å løse en utfordring med hjelp fra en forsker. Kunnskapspark: En kunnskapspark skal bidra til innovasjon, kunnskapsbasert næringsutvikling, flere spennende arbeidsplasser og vekst i Innlandet. Ideen med kunnskapsparkene er å utnytte kunnskapsproduksjonen i undervisnings- og forskningsmiljøet bedre. Å sette denne kunnskapen sammen med forretningskompetansen til det regionale næringslivet gir grunnlag nyskaping og økt verdiskaping. Næringshage: En næringshage er en samlokalisering av utviklingsorienterte bedrifter. Målet er å fremme vekst, samarbeid og utvikling. I næringshagen får bedriftene tilgang til kompetanse, nettverk og et faglig og sosialt fellesskap. Vedlegg 3 Ordliste 23

62 Næringshagene skaper verdi for bedriftene, lokalsamfunnet og det regionale næringslivet. Privat næringsliv skal alltid være pådrivere til prosessen rundt etablering og utvikling av en næringshage. Næringsutvikling: Næringsutvikling innebærer å tilrettelegge for en bærekraftig, robust og allsidig utvikling i næringslivet. En positiv næringsutvikling kan føre til økt tilfang av virksomheter, bedre konkurranseevne i eksisterende foretak eller vekst i etablerte foretak. Dette kan igjen bidra til sysselsettingsvekst, økt verdiskaping og positive ringvirkninger. Omstilling: Omstilling kan skje både for den enkelte bedrift, men også innenfor næringer og geografisk avgrensede områder. Et eksempel på en større endring kan være kraftig nedgang i arbeidsplasser i et område, eller innen en bransje. Omstilling blir dermed viktig for å sikre langsiktig regional verdiskaping og utvikling. Virkemiddelapparatet: Virkemiddelapparatet er en felles betegnelse på offentlige institusjoner, programmer og støttetiltak som skal bidra til at bedrifter kan utvikle seg og innovere 24 Vedlegg 3 Ordliste

63

64

65 Tildelte og forventede tildelinger innovasjonsstruktur 2015 Næringshager (med SIVA avtale) Solør Magnor Odal Sør-Østerdal Rørosregionen næringshage Inkubator Hedmark Kunnskapspark Utviklingstilskudd Hedmark kunnskapspark Omstillingsprosjekt Kongsvinger Inkubator kompetansearbeidsplasser Glåmdalsregionen (i tillegg kommer statlige omstillingsmidler utløst av HFK) Ungt entreprenørskap Fylkeskommunale milder Regionale utviklingsmidler VRI III Innlandet Etablerermodell og etablererskole Totalt innovasjonsstruktur I tillegg har aktører i innovasjonssttrukturen blitt tildelt midler til forskjellige FoU og innovasjonsprosjekter Med unntak av støtten tilden enkelte næringshage og omstilling Kongsvinger/Glåmdalen gjelder tilskuddene for hele Hedmark fylke. Ved siden av ovenenvnte poster har Regionale forskningsfond (RFF Innlandet) et årlig budsejtt på 15. mill.kr. til FoU og innovasjonsprosjekter for næringsliv og høgskole/institutt-sektor. De samme miljøene konkurrerer også om midler på den nasjonale potten til RFF. Innovasjon Hedmark (IN Hedmark) har i 2015 fått tildelt 28 mill.fra Hedmark fylkeskommune som forvalter av bedriftsrettede virkemidler ( i det distriktspolitiske virkemiddelområdet). En del av disse virkemidlene brukes mot innovasjonsstrukturen for å fremme FoU og innovasjon.

66 Saknr. 15/ Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan Regional planstrategi for Hedmark Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioritering. Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at det bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg vil Fylkestinget ha fokus på utviklingsområdene bioøkonomi, mangfold og byregioner. 2. Grønn vekst skal være bærende i Regional planstrategi. 3. Utvikling skal skje gjennom bygging av samarbeids-, vekst - og endringskultur. 4. Forslag til høringsutkast for regional planstrategi legges fram for fylkestinget i desember Forslag til Regional planstrategi legges fram for fylkestinget senest september Vedlegg: - Notat av «Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioritering». - «Innspill til den nasjonale bioøkonomistrategien» fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Fylkesmennene i Hedmark og Oppland (ESA 15/1331). Hamar,

67 Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

68 Saksutredning Regional planstrategi for Hedmark Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioritering. Sammendrag I henhold plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Det skal tas stilling til de viktigste utviklingstrekk, og utfordringer som basis for valg av satsningsområder for Hedmark. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som det skal jobbes videre med gjennom utredninger, prosjekt og regionale planer. Videre skal den inneholde en oversikt over oppfølging av de prioriterte planoppgavene, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. Planstrategien skal vedtas av fylkestinget, og arbeidet er delt inn i tre hovedfaser: Fase 1: Foreløpig prioritering av sentrale utviklingstemaer. Dette behandles av sittende fylkesting. Fase 2: Prosess med utvikling av høringsforslag som vedtas av nytt fylkesting i desember Fase 3: Aktiv høringsfase og endelig vedtak av ny regional planstrategi senest september Arbeidets første fase har primært som formål og skaffe til veie et oppdatert kunnskapsgrunnlag (utviklingstrekk) som grunnlag for drøfting av utfordringer og utviklingsmuligheter. De viktigste utviklingsområdene skal så danne basis for en prosess med utvikling av den nye regionale planstrategien med tanke på vedtak av nytt fylkesting i I dette er det nødvendig å ta hensyn til statens tilbakemeldinger på gjeldende planstrategi. Det gjaldt særlig manglende helhetlig prioritering av aktuelle planoppgaver og organisering av medvirkning, inkludert fylkesmannens deltakelse. I nye nasjonale forventninger av juni 2015 er det særlig viktig å merke seg statens økte fokus på klimahensyn og samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkets utfordringer er ikke mye endret siden faktagrunnlaget for gjeldende planstrategi ( ) ble utviklet. Det er derfor naturlig å bygges videre på hovedelementene i denne. Den overordnede tilnærmingen med verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling og samarbeid, trenger imidlertid en ytterligere utdyping og konkretisering. I tillegg er områder som verdiskaping, sysselsetting og arbeidsplassutvikling fortsatt fylkets viktigste utfordringer. Det samme gjelder målet om økt befolkning i fylket. Dessuten er det nå nødvendig å konkretisere innholdet i «det grønne skiftet» og Innlandets muligheter innenfor bioøkonomi i den nye planstrategien. Det er også avgjørende at det nå gjennomføres en god planprosess som sikrer et bredt samarbeid om virksomme tiltak i regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Økende ulikheter mellom regionene gjør at bør nå vurderes ulike utviklingsstrategier for de ulike bo- og arbeidsmarkedsregionene i fylket, gjennom å skille mellom vekst i sentrale byregioner og områder som primært må utvikles med basis i egne ressurser. Den foreløpige analysen tilsier at det bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg bør fokus rettes mot utviklingsområdene bioøkonomi, mangfold og byregioner. Innledning og bakgrunn

69 I henhold plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Dette planleggingsverktøyet erstatter tidligere krav om å utarbeide fylkesplan. Regional planstrategi skal sendes staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å bli godkjent av Kongen i statsråd. Hedmark fylkeskommune skal med dette ta stilling til de viktigste utviklingstrekk og satsingsområder for Hedmark i neste planperiode. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal med utgangspunkt i et kunnskapsgrunnlag som synliggjør utfordringene, ta stilling til hvilke spørsmål som skal ha prioritet i videre plan- og utviklingsarbeid. I en endring av plan- og bygningsloven er det stilt krav om at det skal fastsettes langsiktige utviklingsmål for fylket. Planstrategien skal også inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og fastlegge et opplegg for medvirkning i planarbeidet. For å sikre et godt fundament for utarbeiding av regional planstrategi , er det i denne omgang utviklet et dokument til drøfting og vedtak av sittende fylkesting. Dokumentet omhandler utviklingstrekk, utfordringer og muligheter, og har en foreløpig prioritering av sentrale utviklingstema for Hedmark. Dette vil danne basis for videre drøftinger både internt og eksternt fram mot et forslag til planstrategi som nytt fylkesting legger ut til høring på nyåret med tanke på vedtak i løpet av En slik framdrift vil sikre en god basis og dialog om sammenhenger med kommunenes planstrategier. Saksopplysninger fakta Framdrift og status for første fase av prosessen Arbeidet med å utarbeide et beslutningsunderlag følger to prosessløp. Det har vært en intern prosess i fylkeskommunen med en egen arbeidsgruppe med representanter fra alle enheter og drøftinger i strategisk ledergruppe og fylkesrådet. I perioden har det også vært orienteringsmøter med arbeidsgruppa for Ungdommens fylkesting og de fylkeskommunale rådene. Det er også etterstrebet en ekstern prosess med regionvis informasjons- og dialogmøter med kommunene, ettersom svært mye utviklingsarbeid i fylket er kommunenes ansvar. Hensikten har vært å sjekke ut statusgrunnlaget. Videre dialog med andre sentrale samarbeidsparter, søkes gjennomført i utvikling og høring av endelig forslag til planstrategi i neste fase av arbeidet. Nasjonale forventninger og prosessen med regional og kommunal planstrategi I juni 2015 ble de nye nasjonale forventningene vedtatt. Disse oppsummerer de viktigste poengene fra Stortingsmeldinger, lover, forskrifter og andre forventningsbrev fra staten. Dokumentet er Regjeringens dokument, og blir ikke behandlet i Stortinget eller sendt på høring. En stor del av de nasjonale forventningene fra 2011 videreføres, men med en litt annen vinkling. Denne gangen legges det vekt på: Gode og effektive planprosesser: o Enklere regelverk og bedre samarbeid o Målrettet planlegging o Økt bruk av IKT i planlegging. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling: o Et klimavennlig og sikkert samfunn

70 o o Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder: o Samordnet bolig, areal- og transportplanleggingen o Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem o Levende by- og tettstedssentre o Helse og trivsel. En del av de nasjonale forventningene gjelder primært det kommunene har ansvar for, f.eks «gode og effektive planprosesser». Men fylkeskommunens rolle som veileder og samordner er her særlig vektlagt. Det synes ikke å være noen motsetninger mellom forventningene og de temaene som behandles i planstrategiarbeidet så langt. Det er imidlertid verd å merke seg økt vektlegging av klimahensyn, attraktive byer og tettsteder og samordnet areal- og transportplanlegging. Våren 2015 er det foretatt en oppdatering av hva som har skjedd siden forrige planstrategi. Det er utviklet et nytt faktagrunnlag som synliggjør regionale utviklingstrekk og utfordringer. Med denne bakgrunn er det definert noen langsiktige utviklingsmuligheter og foreslått noen sentrale utviklingsområder som fylkestinget utfordres til å drøfte i et helhetsperspektiv. Dette grunnlaget vil danne utgangspunktet for prosessen høsten 2015, med fastsetting av langsiktige utviklingsmål og konkretisering gjennom vedtak av satsinger og samarbeid med andre aktører. Disse satsingsområdene skal gjenspeiles i ulike regionale planer, og følges opp gjennom tilhørende handlingsprogram. Ambisjonene i planstrategien må derfor ses i sammenheng med disponibel økonomisk ramme for tilsvarende periode. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har påpekt at prosessene med kommunal- og regional planstrategi må sees i sammenheng, og at dette må sikres både gjennom fylkeskommunens veiledningsrolle, «og ved at kommunene deltar i arbeidet med utarbeidelse av de regionale planstrategiene». Det blir viktig også å involvere sentrale regionale aktører, inkludert kommunene, i prosessen fram mot vedtak av langsiktige mål og prioriterte planer og satsinger. Grunnlaget for regional planstrategi Det er naturlig å ta utgangspunkt i gjeldende regionale planstrategi for Hedmark og synliggjøre hva som er skjedd av utvikling innenfor de ulike satsingsområdene. En slik status, sammen med et tydeliggjort utfordringsbilde, danner grunnlag for diskusjonen og forslag til noen sentrale utviklingsområder som bør prioriteres for 4-årsperioden Første generasjons planstrategi har verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling som hovedoverskrift, men innholdet begrepet er i liten grad konkretisert. Bærekraftig utvikling handler om rettferdighet 1 og å opprettholde livskvalitet både for dagens samfunn og for framtidige generasjoner. Utviklingen kan først sies å være bærekraftig, når den bidrar til å fremme både de miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle behov. Samtidig ble det tydelig fokusert på behovet for bedre samarbeid. Begge disse temaene er fortsatt like sentrale for å sikre en ønsket utvikling av fylket. Øvrige hovedtema er: 1 «Rettferdighet» er begrepet som ble brukt i Brundtlandkommisjonen sin rapport fra 1987 om bærekraftig utvikling «Our Common Future».

71 Befolkningsmålet i 2020 er brukt som en visjon i gjeldende planstrategi. SSBs normalscenario indikerer nå at det trolig vil gå noe tid før denne ambisjonen nås. Å sikre en fortsatt positiv befolkningsutvikling er imidlertid fortsatt sentralt for Hedmark. Utfordringen er imidlertid å finne gode langsiktige strategier og virkemidler for å oppnå dette. Attraktivitet er ett av hovedtemaene i gjeldende planstrategi. Her er det ikke igangsatt et eget regionalt planarbeid, men begrepet er brukt som en paraply for en rekke ulike tiltak. Telemarksforskning har senere utviklet en programteori for attraktivitet på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De påpeker at attraktivitetsbegrepet må knyttes eksplisitt til hva som er objekt for attraktiviteten, og snakker derfor om attraktivitet langs tre dimensjoner; attraktivitet for bosetting, attraktivitet for næringsliv og attraktivitet for besøkende. Det er naturlig å benytte denne nye modellen som et grunnlag og verktøy for videre utvikling i arbeidet med attraktivitet. Kompetanse og næringsutvikling er sentrale temaer i gjeldende planstrategi, og arbeid med en regional plan for kompetanse- og næringsutvikling er i gang. Det er viktig å lykkes med å skape et bredt samarbeid om virksomme tiltak gjennom dette planarbeidet. Kompetanse og næringsutvikling er fortsatt sentrale satsingsområder i kommende planstrategi og helt avgjørende for å skape vekst og god utvikling i Hedmark. Infrastruktur er fortsatt utfordrende i et stort og spredtbygd fylke, særlig knyttet til kollektivtransport. Det er også sentralt å utvikle en robust digital infrastruktur med bredbånd og anvendelse av ny teknologi. På samferdselsområdet er det etablert et godt samarbeid og faste rutiner knyttet til handlingsprogram for fylkesveger, planprosesser og framdriften for arbeidet med nasjonal transportplan. Også fylkets kulturelle infrastruktur kan trenge en gjennomgang, både med hensyn til fysiske bygg og anlegg og organisatorisk med de ulike kulturinstitusjonene. Klima, energi og naturressurser er også ett hovedtema med økt nasjonalt og internasjonalt fokus. Energi og klimaplanen for Hedmark ble vedtatt før gjeldende regional planstrategi, og grunnlaget for planen er delvis utdatert og mangelfullt. Bruk og vern av naturressurser og næringsutviklingsperspektivet er lite belyst, og det brede miljø- og bærekraftperspektivet er lite synlig. Klimatilpasning var ikke et aktuelt tema da planen ble utarbeidet. Et annet sentralt tema bør være redusert bilbruk og økt gang-/ sykkeltrafikk i tråd med nasjonale målsetninger. Hovedutviklingsområdene i gjeldende planstrategi bygger bl.a på resultatene fra «regionalt framsyn». Det ble påvist ulikheter mellom regionene, med det ble likevel valgt å fokusere på fylkets felles utfordringer og utviklingsmuligheter. Fylkets utfordringer har ikke endret seg mye på 5-6 år, men forskjellene mellom byregionene og distriktene er økende. De kvalitative data fra framsynsprosessen har fortsatt gyldighet, men det har vært nødvendig med en oppdatering knyttet til ny forskning, tall og statistikk. Likeledes er det nødvendig å se på ulike føringer og vedtak regionalt, nasjonalt og internasjonalt, som har betydning for Hedmarks videre utvikling. Det har også vært viktig å tydeliggjøre folkehelsedimensjonen i arbeidet med dokumentet. Tilbakemelding på regional planstrategi for Hedmark ( ) Hedmark fylkeskommune mottok tilbakemelding fra Kommunal og regionaldepartementet departementet i forbindelse med godkjenningen av gjeldende planstrategi. I tilbakemeldingen ble det bl a pekt på at innbyggerambisjonen virket høy samt at medvirkning i planarbeidet måtte ivaretas og

72 at helhetlig prioritering av hvordan aktuelle planoppgaver skal følges opp måtte tydeliggjøres. Fylkesrådet vil i arbeidet med kommende regionale planstrategi sikre god medvirkning og involvering av sentrale samarbeidspartnere og aktører og sørge for at det går fram hvordan aktuelle planoppgaver skal følges opp. Vurderinger Utfordringer og muligheter Hedmark er et fylke med store naturressurser og et stort uutnyttet potensiale, samtidig gir nærhet til vekstregionen Oslo/Akershus mange muligheter som er viktig å utnytte. Utfordringene er i stor grad knyttet til demografi (befolkningsvekst og -sammensetning) og arbeidsplassutvikling. Samtidig har fylket en geografi, struktur og næringsgrunnlag som betyr store og økende regionale forskjeller mellom områder med vekst og de som har nedgang. Det er store ulikheter mellom regionene, men også til dels innad i regionene, med hensyn på befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, kompetanse og for flere av levekårsvariablene. Dette innebærer at det må vurderes ulike utviklingsstrategier for de ulike bo- og arbeidsmarkedsregionene i fylket. Overgripende perspektiver og helhetlige utviklingsområder Med grunnlag i gjeldende regional planstrategi og regionalt framsyn, og et oppdatert faktagrunnlag har det vært mulig å skissere noen sentrale utviklingsområder og -retninger. Intensjonen har vært å klarlegge de mest sentrale spørsmålene som skal følges opp i det videre planarbeidet. Basis har vært gjeldende planstrategi og det har vært viktig å fokusere på sentrale oppgaver og initiativ som bør følges opp videre. Det foreslås derfor følgende: De overordnede perspektivene i gjeldende planstrategi knyttet til bærekraftig utvikling og samarbeid er naturlig å videreføre. Innholdet i nasjonale forventninger og prosessen så langt har underbygget dette. Men det vil kreves en utdyping og konkretisering av begrepene inn i utviklingen av langsiktige utviklingsmål for fylket i ny planstrategi slik loven nå krever. Samtidig bør hovedsatsingene i gjeldende planstrategi videreføres på ulike måter. Kompetanse og næringsutvikling er fortsatt en av fylkets viktigste utfordringer, og da særlig knyttet til områdene verdiskaping, sysselsetting og arbeidsplassutvikling. I denne sammenhengen understrekes betydningen av en bred satsing på entreprenørskap og bedriftsutvikling. Fylkesrådet vil derfor arbeide aktivt for å følge opp arbeidet med den regionale planen for kompetanse og næringsutvikling. I tråd med vedtatt planprogram må det sikres en god prosess med solid faktagrunnlag og medvirkning fra sentrale aktører. Dette danner grunnlaget for samarbeid, handlekraft og økonomi i gjennomføring av nødvendige tiltak som kan virke over tid. Et samarbeid for å lykkes på bred basis her er avgjørende for fylkets framtid. Det bør også innebære vurdering av framtidens videregående skole i et bredt samfunnsperspektiv, bioøkonomistrategien som utvikles for Innlandet og behovet for økt FOU og innovasjon. Spillmiljøene i Hedmark hatt en positiv utvikling de siste årene, og det er viktig å sikre en fortsatt positiv utvikling for dette fagmiljøet. Reiseliv er et annet viktig område for Hedmark, og fylkesrådet vil arbeide aktivt for å følge opp handlingsprogrammene og de overordnede ambisjonene i den regionale planen for opplevelsesnæringene i Hedmark. Statlige arbeidsplasser har vært, og vil fortsatt være viktig for Hedmark i årene som kommer. Fylkesrådet vil derfor arbeide aktivt for å beholde og tiltrekke oss statlige arbeidsplasser.

73 Temaet infrastruktur trenger en oppdatering og fornying knyttet til økte klima- og miljøkrav. Det gjelder særlig behovet for samordnet areal- og transportplanlegging, og utvikling av en robust digital infrastruktur (bredbånd) som muliggjør økt innovativ bruk av IKT. Likeledes er det i vårt spredtbygde fylke behov for å se på den kulturelle infrastrukturen, som både omfatter fysiske arenaer og institusjoner/samarbeidsorgan, som viktig basis for lokal velferd og utvikling. Attraktivitet, både som bosted og for næringsliv vil være avgjørende for å opprettholde positiv befolkningsutvikling i Hedmark. Det innebærer å bli vesentlig mer attraktiv, og vil kreve en klar, målrettet og samordnet satsing over mange år. Og særlig innsats vil kreves for å få ungdom til å velge Hedmark som bo- og arbeidssted. Det er i kommunene folk bor og virker, og fylkeskommunen må derfor være en aktiv samarbeidspart, samordner og støttespiller til kommunenes arbeid for å styrke fylkets samlede attraktivitet. Klima, energi og naturressurser Nasjonalt og internasjonalt fokus sammen med økt kunnskap, gjør at klima- og energitemaet trenger en videreutvikling i planstrategien. Dagens krav til et bredt miljø- og bærekraftperspektiv, statuskartlegging og klimatilpasning må stå sentralt. Samtidig påpekes behovet for å redusere bilbruk og øke gang-/ sykkeltrafikk i tråd med nasjonale målsetninger. I lys av dette forslås det at følgende sentrale utviklingsområder prioriteres i tillegg i arbeidet fram mot et endelig forslag til ny regional planstrategi: Samarbeids-, vekst- og endringskultur Telemarksforsknings forskningsbaserte videreutvikling av attraktivitetsmodellen antyder at hoveddriveren i utviklingsarbeid for økt attraktivitet handler om stedets «samarbeids-, vekst- og endringskultur». Her ligger stolthet og tro på egne evner og muligheter, evnen til nyskaping og å integrere annerledeshet, og å kunne bidra til og støtte andres framgang. Det kan dreie seg om virkemidler innenfor kunst og kultur, kulturminnevern, «kultur for læring», folkehelse, innovasjon/entreprenørskap og integrering av tilflyttere. Fylket har behov for en mer helhetlig og systematisk tilnærming til temaet, kanskje særlig i områder der utvikling primært må skapes med basis i egne lokale natur- og kulturressurser. Bioøkonomi Innlandet har store deler av Norges landbaserte bioressursgrunnlag, sterke yrkes- og kompetansemiljøer og komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. Innlandet skal derfor utvikle en strategi om å utvikle en kretsløpsbasert bioøkonomi med null utslipp i tråd med sentrale prinsipper i EU s bioøkonomistrategi. Arbeidet med denne strategien må prege utviklingen av ny Regional planstrategi. Bærekraftig bruk av Hedmarks naturressurser krever også en mer inngående drøfting av forhold knyttet til klima- og miljøutfordringer, folkehelseutfordringer, reiselivsutvikling og energiforsyning. Mangfold Fjellregionen og Sør-Østerdal har store skog- og fjellområder med spredt bosetting og lange avstander. Det er til dels store utfordringer knyttet til demografi og arbeidsplassutvikling, og primærnæringer og stedegne natur- og kulturressurser danner basis for verdiskaping. Identitet og stedlig kultur; - eller det som Telemarksforskning benevner som driveren i lokal utvikling, er avgjørende element for framtidig utvikling. Samtidig blir det viktig å videreutvikle bygdebyer og grendesentre med særegen identitet og gode handels-, service- og tjenestetilbud, både for

74 lokalbefolkning og gjester. Det blir viktig å finne gode innfallsvinkler til det lokale attraktivitetsarbeidet, og å fremme områdenes særegne utfordringer overfor nasjonale myndigheter. Byregioner Oslo/Akershus vil vokse sterkt fram mot 2040, og nødvendiggjør samordnet areal- og transportplanlegging for å kunne håndtere dette. Tilsvarende arbeid for Hedmark kan bidra til at de sørlige delene av Hedmark også kan ta del i denne veksten. En samordnet areal- og transportstrategi for Mjøsbyregionen inkludert Elverum og for Kongsvingerregionen, vil i sterkere grad kunne bidra til å integrere disse regionene med bo- og arbeidsmarkedet i Oslo. Samtidig gir oppgradert infrastruktur nye muligheter for et nettverk av byer og tettsteder, som samlet gjør området attraktivt for både innbyggere, næringsliv og gjester. I tillegg gir økt fokus på klima og miljøhensyn i samfunnsutviklingen behov for å redusere transportbehov og bilavhengigheten i fylket. I Kommunal- og regionaldepartementets godkjenningsbrev av , og i de nye nasjonale forventningene, er det derfor understreket behovet for en samordnet regional areal- og transportplanlegging. Konklusjon Fylkesrådet har i denne første fasen av arbeidet med utvikling av ny regional planstrategi foretatt en statusoppdatering med gjennomgang av statistikk og annet kunnskapsgrunnlag samt sentrale planer og prosjekt som fylkeskommunen har. Det blir viktig å åpne for en drøfting, med basis i dette, med øvrige utviklingsaktører i fylket fram mot endelig vedtak av ny planstrategi. Gjennomgangen viser at hovedinnretningen i gjeldende planstrategi bør videreføres og konkretiseres ytterligere. Gjeldende planstrategi la til grunn utvikling av en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Her ligger fortsatt fylkets store utfordringer, og det er derfor særlig viktig at denne planprosessen lykkes med å skape samarbeid om klare målsetninger og virksomme tiltak. Fylkets naturressurser og grønn vekst skal være bærende i en ny Regional planstrategi. Utvikling av et attraktivt Hedmark, både for befolkning og næringsliv, er avhengig av at det bygges en samarbeids, vekst og endringskultur. I lys av dette foreslås det å bygge videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg bør fokus rettes mot utviklingsområdene bioøkonomi, mangfold og byregioner. Forslag til høringsutkast for ny regional planstrategi legges fram for fylkestinget i desember 2015, med tanke på vedtak av Regional planstrategi i fylkestinget senest september 2016.

75 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 184/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/6432 Tittel: Saksprotokoll - Regional planstrategi for Hedmark Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioriteri Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at det bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg vil Fylkestinget ha fokus på utviklingsområdene bioøkonomi, mangfold og byregioner. 2. Grønn vekst skal være bærende i Regional planstrategi. 3. Utvikling skal skje gjennom bygging av samarbeids-, vekst - og endringskultur. 4. Forslag til høringsutkast for regional planstrategi legges fram for fylkestinget i desember Forslag til Regional planstrategi legges fram for fylkestinget senest september Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

76 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 52/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/6432 Tittel: Saksprotokoll - Regional planstrategi for Hedmark Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioriteri Behandling: Før behandlingen orienterte fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen og leder Strategisk stab Hans Ove Hjelsvold om saken. Tor Andre Johnsen (FrP) fremmet slikt forslag til endring i pkt. 1, siste setning: Ordet «byregioner» strykes. Votering: Pkt. 1: Ved alternativ votering mellom fylkesrådets innstilling og forslag fremmet av Johnsen, ble fylkesrådets innstilling vedtatt med 9 mot 1 stemme. Pkt. 2, 3 og 4: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at det bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg vil Fylkestinget ha fokus på utviklingsområdene bioøkonomi, mangfold og byregioner. 2. Grønn vekst skal være bærende i Regional planstrategi. 3. Utvikling skal skje gjennom bygging av samarbeids-, vekst - og endringskultur. 4. Forslag til høringsutkast for regional planstrategi legges fram for fylkestinget i desember Forslag til Regional planstrategi legges fram for fylkestinget senest september Saken legges fram for fylkestinget med representanten Ida Kristine Teien som saksordfører. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

77 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

78 Notat UTVIKLINGSTREKK, UTFORDRINGER OG MULIGHETER FORELØPIG PRIORITERING Innhold UTVIKLINGSTREKK, UTFORDRINGER OG MULIGHETER FORELØPIG PRIORITERING Innledning Regional utvikling og regional planstrategi Grunnlaget for regional planstrategi Hovedinnretning og hovedutviklingsområder i gjeldende planstrategi Verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling og samarbeid Befolkningsmålet « i 2020» Attraktivitet Kompetanse og næringsutvikling Infrastruktur Energi, klima og naturressurser Utviklingstrekk og utfordringer Internasjonale utfordringer og satsinger Nasjonale forventninger Hedmark i et romlig perspektiv Oslo/Akershus vekst Mjøsbyregionen Norge/Sverige en grenseregion Et mangfoldig Hedmark fylke Hedmarks ressurser Hedmarks ulike regioner Demografi Befolkningsutvikling

79 2.5.2 Befolkningssammensetning Flytting Kompetanse og utdanning Kompetanse og næringsliv Arbeidsplassutvikling Levekår og sosial ulikhet Sosial ulikhet Arbeidsliv Uførhet Rammebetingelser og økonomi Kommune- og regionreform Oppsummering av utviklingstrekk og utfordringer Muligheter og foreløpige prioriteringer Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Infrastruktur Fornyet satsing framover Attraktivitet «Samarbeids-, vekst- og endringskultur Klima, energi og naturressurser Utvikling av fylkets byregioner Utvikling med basis i lokale ressurser Referanseliste..38 Vedlegg 1 BA-regioner etter sentralitet

80 1. Innledning Dette notatet skal danne basis for å utvikle en ny planstrategi for Hedmark og vedtas av sittende fylkesting i september Det inneholder en gjennomgang av hva en planstrategi er og en status knyttet til gjeldende planstrategi (kap.1). Deretter følger et kapittel som beskriver fylkets sentrale utviklingstrekk og utfordringer (kap.2), og til slutt en drøfting av sentrale muligheter knyttet til områder det bør jobbes videre med (kap.3). Foreløpige prioriteringer er i stor grad knyttet til pågående satsinger og gjeldende planstrategi. Notatet er utviklet av strategisk stab med hjelp fra en intern, tverrsektoriell arbeidsgruppe og faglige innspill fra enheter og staber. Det er også foretatt en gjennomgang knyttet til status og utfordringer i alle de fire regionene i fylket. Endelig forslag til regional planstrategi med langsiktige målsetninger, prioriterte planoppgaver og opplegg for medvirkning utvikles for vedtak av høringsutkast i nytt fylkesting i desember og endelig vedtak senest i september Hedmarks utfordringer har ikke endret seg mye siden gjeldende planstrategi ble vedtatt. Mye har imidlertid skjedd med planlegging og bygging av fysisk infrastruktur sør i fylket. Men fortsatt er fylket viktigste utfordringer knyttet til områder som verdiskaping, sysselsetting og arbeidsplassutvikling. Landets omstilling fra oljebasert økonomi til en verdiskaping basert på biologiske ressurser gir nye muligheter for Innlandet (møte og utnytte «det grønne skiftet»). I lys av dette fremstår følgende hoved utviklingsområder som sentrale for det videre arbeidet med ny regional planstrategi: Naturressurser og bioøkonomi Mangfoldig, kortreist og nært Byregioner. 1.1 Regional utvikling og regional planstrategi Stortinget har vedtatt følgende mål for distrikts- og regionalpolitikken (St. Meld ): Oppretthalde hovudtrekka i busettingsmønsteret Nytte dei menneskelege og naturgjevne ressursane i heile landet for størst mogleg nasjonal verdiskaping Sikre likeverdige levekår Gje alle reelt høve til å busette seg der dei vil. Fylkeskommunene har hovedansvaret, sammen med andre aktører i fylket, for regional utvikling i dette perspektivet. I stortingsmeldingen om kommunereformen (St.meld ) drøftes fylkeskommunens tre ulike roller som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Videreutvikling av samfunnsutviklerrollen framheves som det viktigste for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Dette er påpekt i plan- og bygningsloven ( 7-1) gjennom at alle fylkeskommuner er pålagt å konkretisere hvordan en tenker å fylle samfunnsutviklerrollen gjennom en regional planstrategi. Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Formålet med de regionale planstrategiene er at fylkeskommunene skal: 3

81 Redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter Ta stilling til langsiktige utviklingsmål 1 og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. 1.2 Grunnlaget for regional planstrategi Regional planstrategi var første generasjon planstrategi etter nytt krav i plan- og bygningsloven av Som basis for planstrategien ble det gjennomført en omfattende arbeids- og medvirkningsprosess i Hedmark gjennom prosjektet «regionalt framsyn». Dette involverte ca ulike aktører fra offentlig, privat og frivillig sektor i hele fylket. Framsynsprosessen konkluderte med følgende sju hovedtema for å møte fremtidige utfordringer i Hedmark: 1. Infrastruktur 2. Befolkningsutvikling 3. Tilgang til riktig kompetanse; utdanning og skolegang 4. Utnytte naturgitte ressurser 5. Holdningsendring 6. Evne til offentlig styring 7. Samarbeid. Disse temaene dannet utgangspunkt for valg av hovedutviklingsområder i planstrategien. Alle regionene framholdt «infrastruktur», «befolkningsutvikling» og «tilgang til riktig kompetanse» som sine hovedutfordringer, men i forskjellig rekkefølge. For Fjellregionen var «befolkningsutvikling» viktigst, for Glåmdalen var dette «tilgang til riktig kompetanse», mens Hamar- og Sør-Østerdalsregionen framholdt «infrastruktur» som den største utfordringen. Hedmark er et stort fylke, og prosessen tydeliggjorde store regionale forskjeller et «regionenes Hedmark». Disse variasjonene til tross, valgte man i den regionale planstrategien å fokusere på fylkets felles utfordringer og utviklingsmuligheter. «Samarbeid» framstod som en sentral utfordring, både i seg selv og knyttet til de andre utfordringene. Dette er derfor et nøkkelord i dagens planstrategi. Hedmarks utfordringer har ikke endret seg mye på 5-6 år, og de kvalitative data fra framsynsprosessen har fortsatt gyldighet. Mye har imidlertid skjedd med planlegging og bygging av fysisk infrastruktur sør i fylket. Samtidig er det behov for en oppdatering knyttet til ny forskning, tall og statistikk, samt ulike føringer og vedtak nasjonalt, regionalt og internasjonalt som har betydning for Hedmarks videre utvikling. En tydeliggjøring av folkehelsedimensjonen inngår i dette. Hedmark fylkeskommune mottok også en tydelig uttalelse knyttet til den statlige godkjenningen av gjeldende planstrategi fra Kommunal- og regionaldepartementet (nå KMD) i juni Tilbakemeldingen uttrykte skepsis til ambisjonen om innbyggere i Tilbakemeldingen 1 Endring i plan- og bygningsloven

82 var også klar på at det ikke «er gjennomført en helhetlig prioritering av hvordan aktuelle planoppgaver skal følges opp og at det ikke er redegjort for hvordan medvirkning i planarbeidet skal organiseres» slik loven krever. Det er også påpekt manglende involvering av fylkesmannen tidlig i prosessen og avklaring av regionale statsetaters rolle. Videre er det påpekt at «departementet forventer at fylkeskommunen identifiserer og drøfter sine folkehelseutfordringer, herunder sosiale og regionale forskjeller i helse og legger det til grunn i det videre regionale planarbeidet». Tilbakemeldingen danner grunnlag for diskusjon, prioriteringer og vedtak av den nye regionale planstrategien for Fylkesrådet har formulert dette slik i notat av : Fylkesrådet vil ta initiativ til at det utarbeides en oversikt og helhetlig prioritering av hvordan aktuelle planoppgaver skal følges opp. Den blir utarbeidet og supplerer gjeldende planstrategi fram til ny skal utarbeides (oversikt for ). Det synes hensiktsmessig å samordne arbeidet med oversikten med den inneværende budsjett- og økonomiplanprosessen slik at det kan tilordnes nødvendige ressurser til planoppgaver som bør løses innenfor økonomiplanperioden. Fylkesrådet tar til etterretning at departementet påpeker at fylkesmannen bør tidlig inn ved oppstart av alle planprosesser for å vurdere hvilke statlige etater som må trekkes inn i det enkelte planarbeid. 1.3 Hovedinnretning og hovedutviklingsområder i gjeldende planstrategi Det er naturlig å ta utgangspunkt i gjeldende planstrategi og synliggjøre hva som er skjedd av utvikling innenfor de ulike satsingsområdene. En slik status vil, sammen med et tydeliggjort utfordringsbilde (kap.2), danne grunnlag for diskusjon og valg av noen sentrale utviklingsområder som bør prioriteres for 4-årsperioden Verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling og samarbeid Første generasjons planstrategi har verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling som hovedoverskrift, men dette er i liten grad konkretisert i planstrategien. Bærekraftig utvikling handler om rettferdighet 2 og å opprettholde livskvalitet både for dagens samfunn og for framtidige generasjoner. Utviklingen kan først sies å være bærekraftig, når den bidrar til å fremme både de miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle behov. Det er avgjørende å integrere miljømessig hensyn i alle sektorer og samfunnsaktiviteter. Et arbeid for et rent og helhetlig miljø, forebygging og håndtering av klimaeffekter kreves for å opprettholde et livskraftig samfunn. Framtiden vår preges av klimaendringen som en gjennomgående utfordring på tvers av samfunnsområder. Det er dermed nødvendig å velge riktige retninger og arbeide sammen for å møte og håndtere utfordringene, sikre god utvikling av befolkningens helse uten å frarøve framtidige generasjoner deres ønsker og muligheter. Den merverdi som tilføres en region gjennom kreative prosesser, kunstnerisk aktivitet og utfoldelse, fysisk aktivitet/sportslige prestasjoner, dokumentasjon og forskning, bidrar til en bærekraftig utvikling. Aktivitetene tilfører merverdi uten å forbruke «ikke-fornybare» ressurser. 2 «Rettferdighet» er begrepet som ble brukt i Brundtlandkommisjonens rapport fra 1987 om bærekraftig utvikling «Our Common Future». 5

83 Samtidig viste regionalt framsyn at behovet for bedre samarbeid var det aller viktigste temaet, både i seg selv og i sammenheng med de andre temaene som framkom. Dette er derfor satt inn i modellen i planstrategien som en sentral driver. Stikkordet samarbeid dukker opp igjen i denne runden, f.eks. i byregionprogrammet i Glåmdalen og gjennom det faktum at viktige samarbeidsarenaer fra forrige runde ikke lenger finnes eller er aktive (f.eks. enhetsrådet og regionalt partnerskap). Forutsetningen for regional utvikling er at det etableres en enighet om retning og felles satsinger, og et samarbeid om konkret gjennomføring av ulike tiltak. Fylkeskommunen har begrenset ansvar og oppgaveportefølje, og utvikling av Hedmark må derfor i stor grad skje gjennom andres aktiviteter, f.eks. kommunene. Samarbeid er derfor minst like viktig framover. Det understrekes også at dette er avgjørende for økt attraktivitet (se pkt ) Befolkningsmålet « i 2020» Befolkningsmålet er brukt som en visjon i gjeldende planstrategi. SSBs normalscenario indikerer nå at det trolig vil gå noe tid før denne ambisjonen nås. Å sikre en fortsatt positiv befolkningsutvikling er imidlertid fortsatt sentralt for Hedmark. Utfordringen er imidlertid å finne gode langsiktige strategier og virkemidler for å oppnå dette. Befolkningsutviklingen er fortsatt en sentral utfordring for Hedmark som helhet, og for noen kommuner/regioner større enn andre. Men et hovedfokus på befolkningsutvikling i utviklingssammenheng kan gi mange tilflyttings- og markedsføringsprosjekt med få resultater. Distriktssenteret har i studien «Tilflytting for enhver pris» 3 studert tilflyttingsarbeid i norske distriktskommuner, og studien viste at: «Arbeidet virker i det små, og antallet personer som blir rekruttert via slikt arbeid er beskjedent sammenliknet med det totale antall flyttinger til et sted» (Ideas2evidence rapport 4/2013). Studien viser at nesten halvparten av alle 40-åringer i en distriktskommune er tilflyttere og mindre enn hver femte er tilbakeflytter. Mange kommuner legger ned store ressurser på kampanjer og tiltak for å få tilbake ungdom som reiser ut for å ta utdanning. En innsats kun på tilbakeflytting er ikke tilstrekkelig for å påvirke innbyggertallet i større grad. Likevel er det tilbakeflytterne som får mest oppmerksomhet i tilflyttingsarbeidet. Studien viser at 60 % av årlig flytting er videreflytting. Inkludering av innvandrere, rekruttering av utenlandske arbeidstakere og målrettet tilrettelegging for konkrete målgrupper er essensielt, dersom kommunene skal lykkes i å få folk til å flytte til, eller minst like viktig, å bli værende i kommunen Attraktivitet Attraktivitet er ett av hovedtemaene i gjeldende planstrategi. Her er det ikke igangsatt et eget regionalt planarbeid, men begrepet er brukt som en paraply for en rekke ulike prosjekt og tiltak. Telemarksforskning har senere utviklet en programteori for attraktivitet på oppdrag for Kommunalog regionaldepartementet (TF-notat 13/2013). De påpeker at attraktivitetsbegrepet må knyttes eksplisitt til hva som er objekt for attraktiviteten, og snakker derfor om attraktivitet langs tre dimensjoner; attraktivitet for bosetting, attraktivitet for næringsliv og attraktivitet for besøkende. 3 På oppdrag fra Distriktssenteret har Ideas2evidence, NORUT og Møreforskning undersøkt om og hvordan tilflyttingsarbeid kan ha effekt på å rekruttere og beholde nye innbyggere. 6

84 En politikk for økt attraktivitet handler om å søke å påvirke flyttestrømmer. Her der det imidlertid behov for å definere ulike drivkrefter bak flyttingen. Det innebærer også å skille ut flytting som skyldes strukturelle forhold og økonomiske rammebetingelser som påvirker bildet, dvs. forhold som man lokalt ikke rår over. Når dette er definert står vi tilbake med attraktivitet som er «knyttet til forhold som kan påvirkes lokalt eller som er unikt ved det enkelte stedet og som påvirker flyttestrømmen til eller fra stedet» (Regional analyse for Hedmark 2013). Fylkeskommunen har etter hvert søkt å bruke programteoriens definisjoner i utlysning av regionalutviklingsmidler. Det er naturlig å vurdere hvordan definisjoner og fakta/analyser knyttet til modellen kan utvikles ytterligere som basis for videre satsing for økt attraktivitet i fylket (se også kap.3.3). Attraktivitetsmodellen Det finnes ingen ferdig oppskrift på hvordan et sted, en kommune eller region kan bli attraktiv. Alle steder er forskjellige. De har unik historie, kultur, natur og næringsstruktur, og er et produkt av mange faktorer som spiller sammen. Attraktivitet er dessuten alltid relativ og må betraktes i forhold til andre steder. Det som kan være attraktivt en periode trenger ikke å virke i enn annen periode Modellen opererer med det som danner basis for både bosteds-, besøks- og bedriftsattraktivitet. Det omfatter de fysiske rammer med arealer og bygninger, ameniteter eller goder, identitet/stedlig kultur og omdømme. Et eksempel er kunst- og kulturfeltet som har betydning for opplevelsen av et steds attraktivitet, både for tilflyttere og de som bor der. Kulturen gir identitet, skaper trygghet og dannelse. Kunsten utfordrer til å søke nye horisonter og bidrar til kritisk og innovativ tenkning. En politikk for økt attraktivitet handler derfor også om en langsiktig og forutsigbar satsing på kunst- og kulturfeltet Kompetanse og næringsutvikling Kompetanse og næringsutvikling er et sentralt tema i gjeldende planstrategi, og det ble derfor vedtatt igangsatt et eget regionalt planarbeid på dette feltet. Fylkets utfordringer synliggjør at dette er minst like viktig nå med ytterligere negativ arbeidsplassutvikling i 3 av 4 regioner (jfr. pkt. 2.7). I tillegg har fylket fortsatt utfordringer knyttet til kompetanse- og utdanningsnivå, frafall i videregående skole og ungdom utenfor arbeidslivet (jfr. pkt. 2.6) Det er derfor avgjørende å sikre et 7

85 solid faglig fundament og en bred og god prosess med alle aktuelle samarbeidspartnere for å lykkes med dette planarbeidet (jfr. vedtatt planprogram FT-sak 005/15). I tillegg er det igangsatt et arbeid med gjennomgang av skole- og tilbudsstruktur i den videregående skolen i fylket. Dette arbeidet må også sees i et regionalt utviklingsperspektiv, hvor konsekvenser for samfunn og samarbeid med kommuner og lokalt næringsliv drøftes. Innlandet har store deler av Norges landbaserte bioressursgrunnlag, sterke yrkes- og kompetansemiljøer og komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. Innlandet har aktører innen matproduksjon, jord og skogbruk, genetikk-miljøer, bioenergi, restråstoff og avfallshåndtering, ferskvannsforvaltning, mat - og næringsmiddelindustri og grønn energi. Innlandet er beredt til å ta en sentral rolle i videreutviklingen av bioøkonomien inn i ei grønn, karbonnøytral framtid. Målet for utviklingen må være en kretsløpsbasert bioøkonomi med null utslipp i tråd med sentrale prinsipper i EU s bioøkonomistrategi. Fylkestingene i Oppland og Hedmark har vedtatt utvikling og implementering av en bioøkonomistrategi for Innlandet på sitt fellesmøte i Øyer 22. april 2015, og i fellesskap har de satt av 8 mill. til arbeidet. Følgende målsettinger skal ligge til grunn for arbeidet med strategien som skal utarbeides i perioden fram mot 2020: Økt innovasjon og kompetanse i det biobaserte næringslivet i Innlandet Økt bærekraftig produksjon basert på lønnsom fordeling av fornybare bioressurser Nye biobaserte produkter, tjenester og arbeidsplasser i Innlandet. Skog- og trestrategien for de to fylkene er det allerede lagt et grunnlag for samarbeid på viktige områder. Samtidig må utviklingen av en ny kunnskapsbasert bioøkonomistrategi prege de valg som gjøres i fylkets regionalpolitikk framover, og særlig i regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Det digitale verdiskapingspotensialet er høyt på agendaen i EU og EUs medlemsland. Grunntanken i EUs digitale agenda er bedre utnyttelse av IKT for å skape innovasjon og vekst. Politikken legger vekt på fordeler for samfunn, innbyggere og utvikling om mulighetene IKT og det digitale samfunnet gir. I EU er fokus ikke kun på infrastruktur og utbygging, men også på at det digitale verdiskapingspotensialet utnyttes på alle politikkområder næringsutvikling, planlegging og annen infrastruktur, tjenesteutvikling, kompetanse og digitale ferdigheter. St. meld. 23 ( ) «Digital agenda for Norge IKT for vekst og verdiskaping» tar opp i seg noen av disse perspektivene, og noen norske fylkeskommuner har hatt og har en særskilt satsning på dette. For Hedmark og andre fylker med tilsvarende utfordringer knyttet til demografi og geografi, kan en slik helhetlig satsing være nødvendig for å opprettholde tjenester og velferdstilbud. Flere av fylkets kommuner har innsett dette, og søknadene til infrastrukturetablering har økt betraktelig. Men det kan trenges samarbeid, koordinering og kompetanseheving for å kunne ta nye digitale verktøy i bruk. I «regional plan for kompetanse og næringsutvikling» er innovasjon i offentlig sektor ett av temaene som skal behandles, og her bør en helhetlig satsing på IKT stå sentralt. 8

86 Østlandsforskning i samarbeid med SePU (Senter for praktisk pedagogisk utvikling) har fått i oppdrag fra fylkeskommunen å gjennomføre et forskningsbasert utviklingsprosjekt foreløpig kalt «Kultur for læring». Prosjektet vil gjennomføres langs to hovedlinjer: skole hjem samarbeid og samarbeid skole-, nærings- og arbeidsliv. Fylkesmannen har igangsatt et eget arbeid for å utvikle en samordningsmodell, i form av et oppvekstforum, som skal styrke kultur for læring i Hedmark. Hensikten er at få til et bedre samarbeid og helhetstenkning mellom de ulike aktørene innen oppvekstsektoren (kommuner, fylkeskommune, KS, NHO, LO, Utdanningsforbundet, Høgskolen i Hedmark m.fl.) og ledes av fylkesmannen. Det er vesentlig å se begge disse satsingene/arenaene i sammenheng som en sentral del av arbeidet med Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Samlet vil de kunne forme innhold og tiltak i plantema «Kultur for læring», og styrke arbeidet i andre temaer i den regionale planen Infrastruktur På samferdselsområdet er det etablert faste rutiner og framdrift knyttet opp til arbeidet med Nasjonal Transportplan. Statens vegvesen er pådriver arbeidet i dialog og samarbeid med fylkeskommunen, kommunene og andre etater (f.eks. Jernbaneverket). Handlingsprogrammet for fylkesveger følger sin egen framdrift knyttet til dette, og her er det dialog med kommunene i forkant av utarbeidelse av hvert handlingsprogram. Fylkeskommunen er en stor vegeier og Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen ivaretar samarbeidet om vegene med dialogmøter i Sams vegadministrasjon og via andre nødvendige samarbeidsarenaer. Svært mange investeringer er gjort og skal gjøres i veg og jernbane, men mye gjenstår f.eks. knyttet til gods- og tømmertransport. Etterslepet på drift og vedlikehold av fylkesvegene etter overtakelsen fra staten er imidlertid fortsatt en stor utfordring og mye av fylkesvegnettet består fortsatt av grusveger. I et folkehelseperspektiv er fortsatt utbygging av sykkel- og gangstier og øvrig tilrettelegging for økt daglig aktivitet viktig. Det er også en økende utfordring i et spredt bosatt fylke å dekke kostnadene knyttet til tilfredsstillende tilbud innen kollektivtransport, TT-ordning og skoleskyss. Dobbeltspor til Hamar og firefelts motorveg er planlagt å stå ferdig innen 2024, med videre utbygging nordover etter dette. Det er en målsetting i Innlandet om at infrastrukturen mellom Mjøsbyene vil være vesentlig oppgradert og utbedret innen 2030, men det er avhengig av løpende statlige bevilgninger. Det er derfor behov for å se nærmere på gode arealer for næring, bolig, logistikk, produksjon og transportløsninger i et regionalt perspektiv. Kongsvinger og deler av Glåmdalsregionen får nye forutsetninger for fremtidig planlegging gjennom ny veg og økt frekvens på Kongsvingerbanen. Hedmark fylkeskommune jobber også målrettet med å fremskynde elektrifisering av Røros- og Solørbanen, samt få en etablering av en godsterminal i nærheten av Kongsvinger for å transportere mer grensekryssende gods på bane over Kongsvinger. Dette er også momenter som påkaller behovet for å se nærmere på regionale plangrep, for bedre å håndtere økt trafikk i denne regionen i fremtiden. Regional Samferdselsplan legger føringer for infrastrukturtiltak i Hedmark. Det skal igangsettes en rullering av denne planen i løpet av 2016, og i den forbindelse bør arbeidet i større grad ha fokus på miljø-, areal- og transportplanlegging for hele fylket. 9

87 I et fylke med meget spredt befolkning er det også utfordringer når det gjelder digital infrastruktur. Det utvikles stadig flere digitale tjenester både privat og offentlig, og kravene til hastighet for å utføre tjenestene øker også. I Hedmark er det god satellitt- og radiodekning, men når det gjelder hastighet ligger vi et stykke etter landsgjennomsnittet. Fylkeskommunen jobber med et bredbåndsprosjekt som skal kartlegge og utvikle samarbeid for å sikre bedre dekning og hastighet på bredbånd i hele fylket. Hovedformålet med prosjektet er å gjøre endringer i forhold til dette, og øke dekningen på høyhastighets bredbånd i forhold til landsgjennomsnittet. Dette er viktig for næringslivet, men også for bosetting og inkludering, blant annet ved at satsningen kan være med på å sikre befolkningen gode tjenestetilbud og en trygg hverdag. En viktig del av fylkets fysiske infrastruktur er også kulturbygg og idrettsanlegg. Dette er sentrale møteplasser, aktivitetstilbud og utviklingsarenaer for fylkets befolkning (se for øvrig pkt. 3.2) Energi, klima og naturressurser Energi- og klimaplanen for Hedmark ble vedtatt før regional planstrategi (2010) og grunnlaget for planen er delvis utdatert og har en mangelfull statuskartlegging. Det brede miljø- og bærekraftperspektivet mangler, og klimatilpasning var ikke et aktuelt tema da planen ble utarbeidet. Negative konsekvenser av utbygging av fornybar energi er også dårlig beskrevet i nåværende plan. Dette gjelder for eksempel påvirkning på vilt og fisk, økosystemer og på naturen som rekreasjonsområde. Et sentralt tema bør også være samordnet areal- og transportplanlegging for å redusere bilbruk og øke gang-/sykkeltrafikk i tråd med nasjonale målsetninger. Næringsutviklingsperspektivet er heller ikke godt integrert. I en verden hvor klimautfordringene blir stadig større, er det et økende fokus på det «grønne skiftet». Man vil i større grad søke seg bort fra en økonomi som i hovedsak baserer seg på fossile ressurser og i økende grad ha verdiskaping basert på biologiske fornybare ressurser, også kalt bioøkonomi. Bioøkonomien favner all bærekraftig produksjon og bearbeiding av fornybare biologiske ressurser til mat, helseformål, fiberprodukter, industrielle produkter og energi (ØF notat: Innlandet som bioøkonomiregion, 2015). Innlandet som region har de beste forutsetninger for å ta en sentral rolle i videreutvikling av bioøkonomien inn i en grønn, karbonnøytral framtid. Den vedtatte regionale planen for opplevelsesnæringer omhandler blant annet om bærekraftig videreforedling og utvikling av natur og kultur til opplevelser med f.eks. en egen bærekraftsertifiseringsordning for reiselivsbedrifter, samt kurs i bærekraftig reiseliv. Samtidig er en del energi- og klimatiltak gjennomført, særlig innenfor fylkeskommunens egne ansvarsområder. Det gjelder energiøkonomisering i fylkeskommunale bygg, kollektivtransport og ladeinfrastruktur for elbiler. Rullering av energi- og klimaplanens handlingsprogram i 2015 har derfor tydeliggjort behovet for en fullstendig revisjon av planen. 2. Utviklingstrekk og utfordringer 2.1 Internasjonale utfordringer og satsinger Land og samfunn blir stadig mer sammenvevd, og endringer og utviklingstrekk i andre deler av verden påvirker det norske samfunnet i stadig større grad. Vi opplever at verden og Europa er i rask endring, og dette preger også vår hverdag. Et eksempel på det er den internasjonale finanskrisen i 10

88 2008/2009, som førte til nedgangstider og en stor arbeidsledighet i den vestlige verden. Følgene av krisen har Hedmarksamfunnet fått merke både i positiv retning gjennom økt tilflytting av arbeidsinnvandrere, men også i negativ retning. Blant annet er arbeidsplassutviklingen i det private næringslivet fortsatt nedadgående etter krisen (se pkt. 2.7 Arbeidsplassutvikling). Sysselsettingen og vekstprognosen for EU-landene er fortsatt vekslende. Nye oppgangstider i EU-landene kan føre til at arbeidsinnvandringen til Norge og Hedmark vil avta på sikt. En annen internasjonal utfordring som preger befolkningens hverdag er klimaendringer med mer ekstremvær. Bærekraftig utvikling, miljø- og klima settes derfor stadig høyere på agendaen internasjonalt. EU-satsninger Mange av områdene som EU arbeider med er også aktuelle for Norge og Hedmark. «Europa 2020»- strategien inneholder konkrete mål innenfor områdene sysselsetting, FoU, utdanning, fattigdomsreduksjon, klima og energi. Strategien er ikke bindene for Norge, men regjeringen arbeider aktivt med omtrent alle politikkområdene som EUs strategi for vekst og sysselsetting omfatter. «Horisont 2020» er EUs forsknings- og innovasjonsprogram som har et stort fokus på innovasjon og skal bidra til å bringe forskning nærmere markedet. I tillegg skal programmet bidra til å møte de store samfunnsutfordringer Europa står overfor, herunder helse, aldring, ren energi, transport. «Helse 2020» er et europeisk rammeverk og en viktig overbygning for arbeidet med å bidra til en samfunnsutvikling for helse og trivsel i Norge og Europa. Rammeverket omtaler et positivt helsebegrep ved å løfte fram trivselsaspektet, og vil være viktig for den strategiske tenkningen framover. Samarbeid mellom grenseregioner foregår på mange måter. Disse er i senere år forsterket med Interregprogrammene og utvikling av nye permanente samarbeidsarenaer som for Hedmarks del dreier seg om Grensekomiteen Hedmark-Dalarna. Interreg Sverige-Norge skal bidra til en harmonisk og bærekraftig utvikling ved å redusere grensens barriereeffekter samt å utnytte og utvikle grenseregionenes samlede ressurser. Prioriterte innsatsområder i programperioden er: innovative miljøer, små- og mellomstore bedrifter, natur- og kulturarv, bærekraftig transport og sysselsetting. Dette viser at det i stor grad er de samme utfordringene og behovene på tvers av fylkes- og landegrensen i de indre delene av Skandinavia, inkludert Hedmark sine. 2.2 Nasjonale forventninger I juni 2015 ble de nye nasjonale forventningene vedtatt. Disse oppsummerer de viktigste poengene fra Stortingsmeldinger, lover, forskrifter og andre forventningsbrev fra staten. Dokumentet er Regjeringens dokument, og blir ikke behandlet i Stortinget eller sendt på høring. En stor del av de nasjonale forventningene fra 2011 videreføres, men med litt annen vinkling. Denne gangen legges det vekt på: Gode og effektive planprosesser o Enklere regelverk og bedre samarbeid o Målrettet planlegging o Økt bruk av IKT i planlegging. 11

89 Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling o Et klimavennlig og sikkert samfunn o Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene o Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder o Samordnet bolig, areal- og transportplanlegging o Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem o Levende by- og tettstedssentre o Helse og trivsel. En del av de nasjonale forventningene gjelder primært det kommunene har ansvar for. Det gjelder særlig temaet «gode og effektive planprosesser». Men fylkeskommunens rolle som ansvarlig for regionalt planforum, er særlig vektlagt. Det synes ikke å være noen motsetninger mellom forventningene og de temaene som behandles i planstrategiarbeidet så langt. Men det er verd å merke seg økt vektlegging av klimatiltak, vekst i grønne næringer og samordnet areal- og transportplanlegging. Likeledes minner departementet om behovet for samarbeid med fylkets øvrige samfunnsutviklingsaktører, særlig kommunene (brev av ). 2.3 Hedmark i et romlig perspektiv Hedmark fylkes beliggenhet gjør det naturlig med grenseoverskridende samarbeide både på tvers av fylkes- og landegrenser. En nærmere vurdering og videreutvikling av dette er viktig i seg selv, men er også en naturlig del av diskusjon om en framtidig regioninndeling (se pt. 2.10). Østlandssamarbeidet (Hedmark, Oppland, Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark) er det særlig rettet mot samordnet areal- og transportutvikling. Fjellregionens sammensetning innebærer et tett samarbeid også på tvers av fylkesgrensen mot Sør-Trøndelag. Konkret betyr det nå et særlig fokus på Røros som verdensarvsted og «lokalmathovedstad», verdiskaping knyttet til arkivene på Tynset og bioøkonomi. I tillegg er det et tett samarbeid med Oppland på mange områder, særlig knyttet til samferdsel, kompetanse/utdanning og næringsutvikling Oslo/Akershus-vekst Samordnet areal- og transportplan for Oslo/Akershus inneholder prognoser for folketallet i regionen, som viser at området kan komme til å vokse med de nærmeste 20 årene. Plansamarbeidet er tilrettelagt for å ta imot denne veksten. Virkemidlet er sterk fortetting i kollektivknutepunktene og satsing på byene. Vekst langs Intercity-aksene er prioritert. Et arbeid med tilsvarende strategi for Hedmark vil kunne medføre at de sørlige delene av Hedmark også får ta del i den sterke veksten. En samordnet areal- og transportstrategi for Mjøsregionen m/elverum og Kongsvingerregionen, vil i sterkere grad kunne integrere disse regionene med bo- og arbeidsmarkedet i Oslo/Akershus. Gjennom analyser (ref. ØF-rapport 02/2015) er det påvist en sterk statistisk sammenheng mellom reisetid til Oslo og befolkningsvekst. Det viser seg at man nærmest kan regne seg fram til hvilke endringer i befolkningsutvikling som ulike reisetidsforkortinger vil gi. Men redusert reisetid gir også økte utfordringer knyttet til arbeidsplassutvikling og mer konkurranse om arbeidskraft. Ulike steders samlede attraktivitet, både bedrifts-, besøks- og bostedsattraktivitet, kan derfor være avgjørende for en positiv utvikling. 12

90 Totalt pendler i dag 6 % av Mjøsbyregionens 4 sysselsatte innbyggere til Oslo og Akershus. Denne pendlingen er redusert fra år Samtidig har pendlingen motsatt veg økt betydelig sammen med netto innpendling fra Innlandet for øvrig. Mjøsbyregionen har således hatt sterkere vekst i egne arbeidsplasser siden år 2000 enn i sysselsatte innbyggere. Dette er interessant i diskusjonene rundt Mjøsbyenes rolle som «soveby» for Oslos arbeidsmarked og/eller som «motor» i Innlandet Mjøsbyregionen (ØF s rapport for Hamarregionen 2015) Det fokuseres ofte på at kommunene rundt Mjøsa bør samarbeide om en helhetlig utvikling for å kunne være et reelt alternativ til tilsvarende regioner i Østfold og Buskerud/Vestfold. Mjøsbyregionen har samlet sett nesten balanse mellom egne arbeidsplasser og sysselsatte innbyggere. Fra har den samlede befolkningsveksten vært på 3,7 % og arbeidsplassveksten på 1,7 % Østlandsforskning påpeker at pendlingsstatistikken ikke gir grunnlag for å hevde at det finnes ett felles bo- og arbeidsmarked rundt Mjøsa, snarere tre separate: Hamarregionen hvor Elverum i noen grad inngår, Gjøvik/Toten og Lillehammerregionen. Årsakene til at det ikke er større arbeidsmarkedsintegrasjon mellom Mjøsbyene kan være fysisk avstand med reisetid over 45 min. I tillegg framhever de «opplevd avstand» (vanskelig å definere) og at regionene har for like arbeidsmarkeder. Et viktig virkemiddel for å øke arbeidsmarkedsintegrering i Mjøsbyregionen, er å redusere reisetiden mellom byene med tilrettelegging for økt pendling. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved miljøaspektet dersom ikke økningen skjer gjennom kollektivtransport. Her er det en utfordring at dagens togtilbud har fokus på å komme fortest mulig til Oslo og i mindre grad på økt interaksjon i Mjøsbyregionen og Innlandet for øvrig. Arbeidet med videreutvikling av «Mjøsnett kollektivtransport i Mjøsbyen», fokuserer de to neste årene på enklere tiltak for bedre framkommelighet og raskere ekspressruter. I tillegg vurderes det i den langsiktige delen av Mjøsnett hvorvidt Mjøsbyregionen kan komme i betraktning for helhetlig bymiljøavtale 5, med forankring i en ny Nasjonal Transportplan (NTP) for En bedre samordning av areal- og transportplanlegging er et av de viktigste grepene i arbeidet mot bymiljøavtaler. Det er derfor et krav i rammeverket i gjeldende NTP at regionale eller interkommunale arealplaner skal være i tråd med omforente bymiljøplaner Norge/Sverige en grenseregion Norge og Sverige har en lang historie med interaksjon, flytte-, pendlings- og handelsstrømmer over grensen. Ofte har det vært knyttet til ulike økonomiske forhold i de to landene. Grensehandelen i Eda er nesten tredoblet fra For Trysil er samarbeidet på tvers av grensen mot Malung/Sälen særlig viktig i reiselivssammenheng. De siste årene har høy arbeidsledighet i Sverige, spesielt blant ungdom, og stramt arbeidsmarked i Norge, gitt en økt arbeidsmarkedsintegrasjon som normalt har vært gunstig for begge land. I Hedmark er det særlig Eidskog/Eda hvor denne brede integreringen er 4 Mjøsbyregionen omfatter i ØFs rapport kommunene Elverum, Løten, Stange, Hamar, Ringsaker, Gjøvik, Lillehammer, Østre og Vestre Toten (Totalt innbyggere og arbeidsplasser). 5 Bymiljøavtale er en ny måte å organisere statens, fylkeskommuners og kommuners samarbeid og belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Den omfatter så langt ikke byer i Innlandet. 13

91 tydelig. Det er 17,3% som pendler over grensen fra Eda, mens bare 0,6 % pendler fra Eidskog motsatt veg. Eda har 17,8% norske statsborgere i befolkningen, mens Eidskog og Trysil kun ligger på vel 2% svenske. Her er det en antakelig en sammenheng med ulik tilgang på arbeid, lønnsnivå og boligpriser/levekostnader mellom de to landene. Grenseanalysen (ØF-rapport 07/2013) påpeker at økt satsing på utbygging av infrastrukturen øst/vest kan bidra til økt pendlingsmulighet, og satsing på bostedsattraktivitet vil kunne gi grenseområdene mulighet for en mer positiv befolkningsutvikling. 2.4 Et mangfoldig Hedmark fylke Hedmarks ressurser Fylkets store naturressurser er basis for primærnæring, bosetting og allmenn trivsel. Bærekraftig bruk av skog- og landbruksressursene gir muligheter for utvikling av nye produkter og løsninger. Fjell, skog, elver og vann er arenaer for fritidsaktiviteter og rekreasjon, og er dermed noe som kan påvirke folkehelsen positivt. Samtidig er de grunnlaget for opplevelsesnæringer med Hedmarks fire valgte satsingsområder vandring, langrenn, sykkel og fiske. Nasjonalparkene og de store verneområdene nord i Hedmark har potensial for økt bruk og besøk. Det samme gjelder «Verdensarv Røros» med «Cirkumferensen» 6. Fylket har en rik kulturarv med stor attraksjonsverdi, og her er det et stort potensial for turisme og styrking av lokal identitet. Kulturarven bør være både premiss og ressurs, både i næringsutvikling og utvikling av byer og tettsteder. Hedmark er et flerkulturelt fylke preget både av nasjonale minoriteter (sørsamer, tatere, skogfinner) og nyere tiders innvandrergrupper. Dette er en betydelig ressurs for fylket. Det er behov for økt kunnskap, bevissthet og stolthet knyttet til de ressurser og verdier vi har i Hedmark. Her ligger basis for framtida med å utvikle strategier og tiltak for å arbeide videre med omdømme, vertskapsrollen, inkludering og nyskaping (se pkt.3) Hedmarks ulike regioner Fylkets fire samarbeidsregioner, Fjellregionen, Sør-Østerdalsregionen, Hamarregionen og Glåmdalsregionen er ulike både når det gjelder naturgitte forutsetninger, næringsstruktur, befolkningsutvikling og folkehelseutfordringer, og vi ser at forskjellene øker. Dette gjelder både mellom de som har befolkningsvekst og de som opplever nedgang eller stagnasjon. Det er også store ulikheter innad i samarbeidsregionene. Hovedtrekket er at byene og de største byregionene vokser, mens de mindre stedene lengre fra sentraene har tilbakegang eller stagnasjon. Hedmark er således også en del av en nasjonal og internasjonal urbaniseringstrend. Større nærhet til vekstområder i Oslo og Akershus og Oslo lufthavn som følge av bedrede kommunikasjoner, gir samtidig byregionene i søndre deler av fylket økte utviklingsmuligheter. NIBR (NIBR-rapport 2013:1) bruker en annen inndeling av kommunene for å drøfte ulike utfordringer i fylket knyttet til demografi, sentralitet og utvikling (se kart vedlegg 1). Bakgrunnen for inndelingen 6 Cirkumferensen er betegnelsen på utvidelse av verdensarvområdet gjort i 2010 som omfatter området i radius på 45km hvor Røros Kobberverk hadde retten til naturressurser og arbeidskraft til å utvinne kobbermalmen. 14

92 er et sett kriterier knyttet til senterfunksjoner, pendling og reisetid. I følge denne rapporten har Hedmark tre byregioner med Hamarregionen (mellomstor by med 4 kommuner), Elverumsregionen (småbyregion med Åmot og Våler) og Kongsvingerregionen (småby med 6 kommuner). Fjellregionen består av Tynsetregionen og Rørosregionen (inkludert Os), som begge er definert som bygdebyregioner. Trysil/Engerdal er definert som egen bygdebyregion, mens Stor-Elvdal kommune er definert som en egen bo- og arbeidsmarkedsregion. Disse regionene har svært ulike forutsetninger og rammebetingelser. Et grep så langt har vært en statlig satsing på byregioner hvor Hamarregionen, Fjellregionen og Glåmdalen har vært med i fase 1, analysefasen. Her fokuseres det på hvordan byen og omlandet kan utvikle en vekststrategi for regionen som utnytter de ulike delenes stryker til felles beste. Samtidig har vi bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner) og enkeltkommuner som ligger langt unna by- og vekstsentra. Det er viktig at det både fra regionalt og nasjonalt hold differensieres, når det gjelder tilnærminger og tiltak. Sentraliseringen flytter fokus vekk fra distriktsutfordringene og over mot vekstområdene. I et fylke som Hedmark må vi klare å ha begge tankene i hodet samtidig (se pkt og 3.3.5). Det gjør det mulig i større grad å tilpasse planer, strategier, tiltak og ressurser til aktiviteter som bidrar til næringsutvikling og robuste lokalsamfunn både i områder med og uten vekst. Hedmark fylkes kjennetegn og utfordringer og er i stor grad de samme som beskrevet i gjeldende planstrategi. Regional analyse for Hedmark 2014 viser at selv om Hedmark kan vise til gode resultater på enkelte områder de seneste årene, er de negative grunntrekkene til en viss grad forsterket siden Fylket står overfor betydelige utfordringer som må danne premiss for valg av strategier for årene framover. Med denne bakgrunn er det naturlig å gå noe dypere inn og se på fylkets ulike utfordringer når det gjelder demografi, kompetanse og utdanning, arbeidsplassutvikling, befolkningens levekår og sosial ulikhet. Likeledes vil vi se litt nærmere på rammevilkår og økonomi og kommune- og regionreformen Demografi Befolkningsutvikling Som en av flere indikatorer for regional utvikling er befolkningsutvikling sentral. Norge har i de siste årene opplevd en større befolkningsvekst enn på mange år. Utviklingen skyldes i stor grad en økende netto innvandring og en vekst i antall fødsler i Norge. Hedmark har hatt en positiv befolkningsutvikling gjennom flere år. I perioden har veksten vært 4 prosent. Særlig fra 2007 har det vært en relativt sterk økning i innbyggertallet. Men dersom det sammenlignes med landet som helhet med en vekst på 14 prosent i perioden, har befolkningsutviklingen i fylket vært relativt moderat. Hamarregionen er den regionen i Hedmark fylke som vokser mest og har gjort det over en lang periode. Også Sør-Østerdalsregionen vokser, mens Fjellregionen og Glåmdalsregionen opplever en svak befolkningsnedgang. Den forrige planstrategiens ambisjon om at det skulle bli « innbyggere i 2020», er i følge grafen langt fra målet. Selv med et svært aktivt arbeid for å få en større andel av nettotilflytting og innvandring til fylket, vil fylket være i sterk konkurranse med andre regioner i landet. Med en nedadgående utvikling i oljeindustrien, med tilgang til færre arbeidsplasser i Norge og med en 15

93 utvikling i retning bedre tilgang til arbeid i Europa, er det også utsikter til at arbeidsinnvandringen kan avta Befolkningsutvikling i regionene og fylket (pr ). Indeks Hamarregionen Sør-Østerdalregionen Fjellregionen Glåmdalregionen Hedmark Landet Kilde: Fylkesstatistikk Hedmark 2014 Fødselsunderskudd Befolkningsutviklingen bestemmes av fødselsoverskuddet 7 og nettoflyttingen 8 dette er hovedkomponentene i endringer i befolkningstallet i en region. I Hedmark har det over lang tid vært et fødselsunderskudd. Prognoser frem til 2030 viser at Hedmark fortsatt vil ha et underskudd Kilde: Panda 7 Fødselsoverskuddet defineres som differansen mellom antall fødte og antall døde i en region. 8 Nettoflyttingen er differansen mellom innflytting og utflytting til regionen. 16

94 KILDE: SSB/PANDA fremover, men da noe mindre enn i de foregående årene. Figuren under viser at det årlige fødselsoverskuddet 9 øker frem til 2030 for nesten samtlige fylker med unntak av Hedmark og Oppland. Det er fylkene med de største byene som har de høyeste fødselsoverskuddene. Fødselsbalansen må ses i sammenheng med aldersstrukturen i fylket, kjønnssammensetningen og fruktbarheten 10. Hedmark har i mange år hatt lavere fruktbarhetsrate enn landet som helhet, og i 2013 hadde fylket landets laveste fruktbarhetsrate med 1.68 fødsler pr. kvinne. Fylket har over mange år hatt færre fødsler enn dødsfall og det er med på å forsterke de utfordringene fylket har med å øke folketallet Befolkningssammensetning Befolkningsutviklingen i fylket er viktig for videre utvikling, men det er også nødvendig å se på befolkningssammensetningen. Aldersstrukturen i Hedmark beskrives i figuren under. Fylket har en eldre befolkning, og man vil se en utvikling i retning av en økende andel eldre. Hedmark har en høyere andel over 80 år enn landet som helhet, samtidig som forventet levealder er noe lavere i Hedmark enn i landet for øvrig. Norge har som mål å være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Målet skal nås gjennom å redusere tidlig død og utjevne sosiale helseforskjeller. Befolkningsvekst etter aldersgrupper i perioden i Hedmark (i prosent) 0-14 år år år år år år 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2% -4% -6% 9 Målt i absolutte tall med utgangspunkt i 2011 (målt per ) og en prognose frem til 2030 for et utvalg av landets fylker 10 Denne måles ved å se på gjennomsnittlig antall fødte barn pr. kvinne 17

95 Det er størst årlig prosentvis økning i aldersgruppen år frem til 2017/2018. Etter den tid vil det være en relativt sterk vekst i de eldste aldersgruppene (75-99 år). Dette kan i hovedsak forklares av en aldersforskyving av aldersgruppen år. I alders-gruppen er det en liten vekst frem til 2013/14, deretter vil det blir en nedgang i denne aldersgruppen (særlig i gruppen åringer). Det vil blant annet kunne påvirke organiseringen av den videregående skole framover. Alle fylkene i landet vil i følge prognosene ha en vekst i befolkningen frem mot 2030, og alle har en økning i de eldste aldersgruppene år. Men samtidig vil det for enkelte deler av landet, være en økning i de yngste aldersgruppene. Det er gjort noen analyser på nasjonalt nivå, som tilsier at vi får en utvikling med det som omtales som en «yngrebølge» (23 % flere i alder år i 2024). Kommuner og regioner har dermed sjansen til å vinne til seg flere unge innflyttere enn før, men yngrebølgen er i utgangspunktet svært skjevt regionalt fordelt i sentraliserende retning (Nore, Aarhaug, Gundersen, Barlindhaug og Sørlie, TØI rapport 1378/2014). Det kan bety at Hedmark i liten grad vil ta del i denne utviklingen Flytting Det er positiv nettoflytting og økt levealder som kan forklare befolkningsveksten i Hedmark. Innflytting fra utlandet har økt betydelig i alle landets fylker de siste årene. I mange regioner er det innvandringen som sørger for at befolkningen vokser samlet sett. Tilsvarende kjennetegner også utviklingen i Hedmark. Det er innvandringen som bidrar til at det er befolkningsvekst i fylket som helhet. Innvandringen til fylket har økt særlig fra 2006/07, dette må ses i sammenheng med EU s grenseutvidelser. 11 Det er særlig arbeidsinnvandring som ligger til grunn for den positive innvandringen til landet som helhet, spesielt fra Polen, men også fra Litauen, Estland og Latvia Nettoflytting Nettoinnvandring Netto innenlands flytting Nettoflytting i Hedmark fylke. Kilde: Fylkesstatistikk Hedmark EU s utvidelse i 2004: Polen og de baltiske statene. I 2007: Bulgaria og Romania. 18

96 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Flytting til og fra en region kan ha mange årsaker, og flyttestrømmer vil påvirkes av blant annet av arbeids - og boligforholdene i et område. Internasjonale forhold, konjunktursvingninger, og den generelle velstandsutviklingen i landet er med på å kunne påvirke flyttingen til og fra utlandet. Telemarksforskning (ibid.) legger nettoflytting til grunn for sine analyser av attraktiviteten i et område og ser flytting i forhold til arbeidsplassveksten i området og det man omtaler som andre «strukturelle forhold». Deres analyser for Hedmark finner man at fylket har høyere nettotilflytting enn både arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene skulle tilsi. Dette beskriver Telemarksforskning som at Hedmark har en relativ positiv bostedsattraktivitet (se pkt. 3.1). 2.6 Kompetanse og utdanning Kompetanse var et viktig tema i framsynsprosessen, og det er fortsatt viktig ut i fra flere perspektiv; - for næringslivet, innovasjon og FoU, men også for den enkelte innbygger. Det er flere faktorer som kan gi et bilde på kompetansenivået i fylket. Her er utdanningsnivå i befolkningen og i næringslivet valgt. Det er en lavere andel av befolkningen som har høyere utdanning i Hedmark enn i landet for øvrig. Forholdsmessig er det større andel, som har grunnskole som sin høyeste fullførte utdanning i Hedmark, enn i de fleste av fylkene i landet. Dette gjelder både den yngre delen av befolkningen og den eldre. Kun Finnmark har en høyere andel. Utdanningsnivået kan gi en indikasjon på studietilbøyeligheten i befolkingen, men det er også uttrykk for en sammenheng mellom utdanningsnivået og alderssammensetningen. Et stort antall eldre som ikke har høyere utdanning gir utslag i statistikken. Men dette kan endres i årene framover, ettersom det kommer nye generasjoner til med høyere utdannelse. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Utdanningsnivå i befolkningen (over 16 år), fylker og landet Universitets- og høgskolenivå (utdanning mer enn 4 år) Universitets- og høgskolenivå (utdanning inntil 4 år) Videregående skole-nivå Grunnskolenivå Kilde: SSB Telemarksforskning har utarbeidet en del oversikter i rapporten «Regional analyse for Hedmark 2014» som beskriver utdanningsnivået i Hedmark. Her finner man blant annet en sammenligning 19

97 mellom fylkene, når det gjelder utdanningsnivået i næringslivet og i offentlig sektor. Oversiktene viser at Hedmark har et relativt lavt utdanningsnivå blant de som er sysselsatt i næringslivet, sammenlignet med alle fylker og landet. Dette samme gjelder for sysselsatte i offentlig sektor. Bedriftenes manglende tilbøyelighet til å jobbe med kompetanseutvikling, kan være noe av årsaken til at det har blitt slik. Fram til kullet som startet i 2009 har Hedmark ligget under landsgjennomsnittet på andel elever som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år, selv om det har vært en positiv utvikling over tid. Det er derfor gledelig at fylket med 2009 kullet, ligger på landsgjennomsnittet. Det viser at det systematiske arbeidet, som har foregått på alle nivåer i videregående opplæring, nå begynner å gi gode resultater. Samtidig er det helt nødvendig å se sammenhengen mellom grunnskolepoeng og graden av gjennomføring i videregående skole. Hedmark er et av de fylkene som har lavest gjennomsnittlige grunnskolepoeng på 10. trinn, selv om dette varierer mellom kommunene. Andel elever som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år. Landet og Hedmark Kilde: SSB Tidlig innsats i barnehage og grunnskole er derfor svært viktig for å øke gjennomføringen på videregående nivå. Forskning viser at det er en sammenheng mellom elevenes kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, målt i karakterer på 10. trinn som har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elever med lave karakterer fra grunnskolen er derfor en «risikogruppe» når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Det er utfordringer knytet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift, og det er av den grunn behov for et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og bedriftene i fylket for å skaffe flere læreplasser. Et godt læringsmiljø med gode relasjoner til lærere og medlever kan støtte elver som står i fare for å avbryte opplæring. 20

98 Det er viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregående skole knyttet til påvirkningsfaktorer på helse. Forskning viser at elevers levekår og sosiale bakgrunn bl.a. foreldres utdanningsnivå og økonomi, samarbeid skole-hjem har betydning for hvordan elever gjennomfører videregående opplæring. Frafallet i videregående skole kan være resultat av bakenforliggende faktorer og mekanismer i forkant av utdanningen. Lokal kultur, næringsstruktur, sosioøkonomiske forhold er faktorer som påvirker holdninger til utdanning. Derfor er det viktig med målrettet innsats for å skape en sterkere kultur for læring og på den bakgrunn bidra til å øke utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark. Det er viktig å fortsette det målrettede arbeidet med å få flere elever til å bestå og fullføre videregående opplæring. Samtidig må det rettes enda mer innsats mot de unge, som faller utenfor arbeidslivet, for å motivere dem til å fullføre et utdanningsløp. Ungdommene utgjør en viktig ressurs for å dekke arbeids- og næringslivets framtidige kompetansebehov. På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er godt dokumentert at sviktende skolegang og frafall fra videregående skole er knyttet til senere helse- og levekårsproblemer (Dahl et.al: Sosial ulikhet i helse). Lavt utdanningsnivå er relatert til lavere deltakelse i arbeidslivet og større risiko for svekket helse, arbeidsuførhet og uføretrygd. Regionale forskjeller Det er store regionale forskjeller i utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjelder også gjennomføringsgraden og frafall i videregående skole. I hovedtrekk kan man se at Fjellregionen, og de fleste kommunene i denne regionen, har relativt høyt utdanningsnivå sammenlignet med fylket for øvrig, og lite frafall fra videregående skole. I denne regionen er det lav arbeidsledighet, også når det gjelder ungdomsledighet, og en lav andel uføre i befolkningen. I Glåmdalsregionen har man et generelt lavt utdanningsnivå blant innbyggerne, sammenlignet med landet. Det er relativt høyt frafall fra videregående utdanning i regionen. Kommunene i denne regionen fokuserer på at de har høyere andel arbeidsledighet enn de andre regionene og uføreandelen i befolkningen er relativt høy. Disse faktorene utgjør samlet sett regionens folkehelseutfordring og bør ses i sammenheng med befolkningssammensetningen og arbeidsplassutvikling i regionen Kompetanse og næringsliv Det er kulturelle forskjeller når det gjelder holdninger til kompetanse i fylket. «Kultur for læring» dreier seg om å skape en mer gjennomgående forståelse i fylket for at det er behov for kompetanse, uavhengig av hvilken bransje eller næring det er snakk om (se pkt ). Hedmark er et fylke med mange små- og mellomstore bedrifter, og ikke minst mange enkeltpersonforetak. Fylkesstatistikk for Hedmark 2014 viser at det totalt er bare 10 private bedrifter eller statlige virksomheter som har flere enn 250 ansatte i Hedmark. Næringslivet trenger relevant kompetanse for å kunne sikre bærekraftig drift og utvikling. Det er derfor behov for å jobbe mer med kompetanseanalyser og se på kompetanseheving opp mot det lokale næringslivets behov. Det er 21

99 også en utfordring å stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv i regionen for økt kompetanse, innovasjon og nyskaping. En viktig utfordring å jobbe med for Hedmark fremover, er å få unge til å ville bo og jobbe i fylket. Næringslivet og offentlig sektor har imidlertid behov for relevant kompetanse, og unge har behov for relevant jobb. Her er det viktig å få til gode koplinger. Disse sammensatte utfordringene forsterker behovet for en god og helhetlig planprosess for utarbeidelse av blant annet regional plan for kompetanse og næringsutvikling, en plan som også må romme det brede samfunnsperspektivet. 2.7 Arbeidsplassutvikling Det har vært en svak positiv vekst i arbeidsplasser i Hedmark, men den er relativt lav dersom man sammenligner med utviklingen i landet for øvrig. I figuren under kan man se utviklingen (indeksert) i Hedmark sammenlignet med nabofylkene og landet i perioden Hedmark har en økning i denne perioden på 7 prosent, i landet samlet er det en økning i arbeidsplasser på 15, 8 prosent Norge Akershus Hedmark Oppland Sør-Trøndelag 126,5 122,7 115, ,3 105, Arbeidsplassutvikling i utvalgte fylker og landet. Indeksert Kilde: Telemarksforskning 2015 En av hovedutfordringene for Hedmark er å skape flere arbeidsplasser, spesielt i privat sektor. Det er imidlertid store forskjeller i utviklingen i offentlige arbeidsplasser og i næringslivet internt i fylket. Telemarksforskning har utarbeidet en oversikt som viser disse utviklingstrekkene i perioden

100 Hedmark privat Hedmark offentlig Norge privat Norge offentlig 120,5 118,5 114, , Arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Hedmark og Norge. Indeksert Kilde: Telemarksforskning 2015 Frem til 2007/08 var det en generell økning i antall arbeidsplasser. Senere har det vært en nedgang i privat sektor. Dette kan i hovedsak forklares som konsekvenser av konjunkturnedgangen, «finanskrisen». I samme periode har det vært en sterk vekst i offentlige arbeidsplasser i Hedmark. Denne har relativt sett vært sterkere enn på landsbasis i samme periode. Det er størst vekst i arbeidsplasser innen statlig og kommunal tjenesteyting. Sysselsettingsgrad I Sverige-Norgeprogrammet (InterReg), som Hedmark er en del av, brukes sysselsettingsgrad som en målestokk. Ett av de overordnede målene i Europa 2020-strategiene er at 75 % av befolkningen i aldersgruppen år skal være sysselsatt. Dette er et mål som Hedmark allerede oppfyller, men som tabellen viser, er sysselsettingsgraden både i Hedmark og Østfold lavere enn landet som helhet. Kilde: SSB Bearbeidet av ØF Næringslivets betydning Den samlet sett svake utviklingen i arbeidsplasser i fylket må ses i sammenheng med bransjestrukturen i regionen. Dette har blitt fremstilt i blant annet «Fylkesstatistikk Hedmark 2014». 23

101 Det er innenfor skogbruksnæringen, jordbruk og industri (trebearbeidene) relativt flere sysselsatte i Hedmark enn i landet forøvrig. Dette er næringer hvor det har vært en sterk nedgang i antall arbeidsplasser nasjonalt, og som langt på vei kan forklare noe av den svake arbeidsplassutviklingen i fylket. Telemarksforskning oppsummerer noe av dette slik: «Hedmark har samlet sett en svak næringsutvikling. Næringslivet i Hedmark er i tillegg sammensatt på en ugunstig måte. Næringslivet i fylket har dermed både en ugunstig struktur, og samtidig underprestert med den bransjestrukturen som de har». (Vareide, K. og Nygaard, M.O. 2015, side 5). Når det gjelder landbruket, produseres det minst like mye nå som tidligere, men på grunn av omfattende effektivisering er det stadig færre sysselsatte i denne næringen. Næringsstruktur målt etter antall sysselsatte etter arbeidssted fordelt på næringsgrupper. Hedmark 2008 og Kilde: Panda Det er flest sysselsatte innenfor kommunal tjenesteyting. Varehandelen er den nest største næringen målt i antall sysselsatte, og deretter følger statlig tjenesteyting. Fra 2008 og frem til utgangen av 2013 har det vært en økning i sysselsettingen innenfor kommunal og statlig tjenesteyting med hhv. 12 og 10 prosent. Innenfor kraft og vannforsyning har det også vært relativt sterk økning, men dette er en næring der man i utgangspunktet har relativt få sysselsatte. I 2008 var det 860 sysselsatte og i 2013 hadde det økt til Det er størst nedgang i sysselsettingen innenfor primærnæringene, spesielt innen jordbruk. Regionale forskjeller Det er ulikheter mellom regionene i Hedmark i utviklingen i næringslivet, især i privat sektor. I perioden fra 2000 til 2013 er det kun Hamarregionen som har hatt vekst, de andre regionene har 24

102 nedgang. Dette må ses i sammenheng med næringsstrukturen i regionene. De fleste regionene har relativt sett mange arbeidsplasser knyttet til landbruk og industri, næringer som har hatt relativt sterk nedgang. Hamarregionen har imidlertid hatt bedre utvikling enn bransjestrukturen skulle tilsi Norge Fjellregionen Glåmdal Hamarregionen Sør Østerdal 114, , ,1 98,2 94, Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionene i Hedmark. Indeksert Kilde: Telemarksforskning Næringslivet i Hedmark består av mange små bedrifter. De fleste er enkeltpersonsforetak eller har få ansatte. Mange små bedrifter kan være grunnlag for utfordringer med tanke på kapasitet til utviklingsarbeid og nyskaping, og muligheter for samarbeid, blant annet med skole og utdanningsinstitusjoner, lærlingeplasser osv Levekår og sosial ulikhet I følge prognoser for befolkningsutviklingen og den demografiske sammensetningen av befolkningen i fylket, kan det forventes en utvikling der det blir en større andel ikke-yrkesaktive enn andel som er i arbeid. Endring av arbeidsstyrken 12 påvirkes hovedsakelig av endringer i befolkningssammensetningen, i tillegg til flyttinger. Blant annet vil en større andel eldre gå ut av arbeidslivet og bli alderspensjonister. I tillegg må man se på utviklingen i arbeidsledighet og uføreandelen i befolkningen Sosial ulikhet Sosial ulikhet i helse skyldes mange faktorer og representerer et tap for enkeltindivider, familier og for samfunnet. De kan sees på som både et levekårs-, folkehelse-, rettferdighets-, samfunnsøkonomisk-, velferds- og livskvalitetsutfordring. Mennesker med lavere sosial bakgrunn har 12 Arbeidsstyrken består av summen av alle sysselsatte og arbeidsledige. 25

103 til dels både dårligere levekår, slik som vanskeligere oppvekstforhold, lave inntekter og slitsomme jobber, og opplever mer sykdom og oftere tidlig død. Dårlig helse forhindrer ofte et aktivt, produktivt og sosialt deltakende liv. Personer med helseproblemer og lav sosioøkonomisk status har langt dårligere forutsetninger for trivsel, generell tilfredshet og livskvalitet. Det er videre et problem for sysselsetting, verdiskapning og offentlige utgifter, og dermed for den norske velferdsstatens økonomiske bærekraft. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. En slik kompleks utfordring krever oversikt og innsats innenfor mange fagområder. (Høgskolen i Oslo, Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt, sammendrag 2014). Det er en nærmest universell sammenheng mellom inntekt og helse og forventet levealder: Jo høyere inntekt, jo bedre helse og høyere levealder. Inntektsulikheten i Norge har vært relativt stabil i løpet av de siste årene. Dette skjuler imidlertid at småbarnsfamilier, og særlig enslige forsørgere nå opplever i større grad relativ fattigdom enn for noen år siden, mens eldre er kommet bedre ut av det over tid (Dahl et al.: Sosial ulikhet i helse, en norsk kunnskapsoversikt). Hedmark er blant de fylkene med høyest andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt 13. De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Denne gruppen har en forventet høyere levealder i forhold til personer med kortere utdanning og lavere inntekt. For Hedmark er det en differanse på nesten 5 år, fra 78,1 til 82,9 år (samlet for kvinner og menn). Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. I Hedmarksundersøkelsen 2013/14 (Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune) øker andelen som opplever å ha en svært god helse markant med økende inntekt og høyere utdanning. Også på spørsmålet om man føler seg frisk nok til å kunne gjøre det man har lyst til, finner man klart flere som kan gjøre det man har lyst til etter høyere utdanning og inntekt Arbeidsliv Arbeidsledighetsutviklingen i Hedmark er relativt stabil. I løpet av 2008 økte ledigheten i store deler av landet, også i Hedmark. Dette skyldtes i all hovedsak internasjonal konjunkturnedgang. Arbeidsledigheten gikk noe ned i 2012, for så å øke svakt i I siste halvår av 2014 var det en nedgang i ledigheten og Hedmark endte på landsgjennomsnittet med 2,7 prosent helt ledige ved utgangen av året. Den positive utviklingen har fortsatt de tre første månedene i 2015 ( 7.cms). Fylket har en høyere andel arbeidsledige ungdommer under 25 år enn landsgjennomsnittet. I Hedmark er det størst andel arbeidsledige blant de som ikke har avsluttet videregående utdanning og hos de med videregående skole som sin høyeste avsluttede utdanning. Det er lavest ledighet i gruppen som har høyere utdanning (4 år eller mer). Det samme mønsteret ser man også for landet som helhet. 13 Lavinntekt over en treårsperiode. 26

104 Generelt har Hedmark noe høyere andel langtidsledige, det vil si helt ledige over 26 uker, enn i landet for øvrig. Dette gjelder også for ungdom under 25 år. Det er relativt store forskjeller mellom kommunene i Hedmark i andel arbeidsledige. Helt ledige år. Regioner, fylket og landet (i prosent av antall helt ledige) Kilde: NAV/Fylkesstatistikk Hedmark 2014 Innovasjon Fra nasjonalt hold påpekes det at produktivitetsveksten i Norge har stoppet opp og konkurranseevnen i mange sammenhenger er svak. Forsknings- og utviklingsmiljøet i Hedmark er begrenset, og det brukes lite midler til forskning både i det offentlige og i næringslivet. En oversikt viser at Hedmark ligger godt under landet som helhet når det gjelder midler brukt til forskning og utvikling (FoU). Andelen av BNP som investeres i forskning og utvikling (FoU) i Østfold, Akershus og Hedmark, 2009 Kilde: SSB og NIFU. Bearbeidet av ØF Innovasjon kan bidra til å løse samfunnsutfordringer, og fylkets utfordringer knyttet til befolkningssammensetning, rekruttering og spredt bosetting gjør at det må tenkes nytt. Utfordringene er komplekse, og det må søkes løsninger på tvers av sektorer og i samhandling med lokale aktører, både i privat og offentlig sektor. Det er behov for innovasjon og økt bruk av forskning 27