FOSEN NATURVERNFORENING

Transkript

1 FOSEN NATURVERNFORENING Adr. : Ytre Ringvei 32, 7100 Rissa Tlf. : foreningen for et bredt, helhetlig og aktivt naturvern på Fosen- Vår ref. : R.2.1mø Deres ref. : Dato : NVE KONSESJONSAVDELINGEN POSTBOKS 5091, MAJORSTUA 0301 OSLO Søknad om bygging av Osaelva kraftverk i Rissa. Merknader. Det vises til søknad fra Osaelva Kraftverk AS om å bygge Osaelva kraftverk i Rissa kommune. Bakgrunn Kraftverket skal bygges rett nedenfor brua der riksvei 718 krysser Osaelva, dvs. etter Fosshaugfossen, ca 2 km fra utløpet i Sørfjorden. Kraftverket vil utnytte et fall på 83,2 m med inntak i Ytre Osavatn. Selve inntaket blir nedstrøms av Ytre Osavatn der det skal anlegges en demning i 40 meters lengde og 5 meters bredde. Det anlegges en ca 1 km lang tunnel ned til kraftverket nedenfor Fosshaugfossen. Det blir ca m3 tunellmasse som må deponeres på et jorde ved kraftstasjonen. Installert effekt vil bli 4,2 MW og estimert årsproduksjon 13,6 GWh. Planlagt minstevannføring blir 200 l/sek hele året. Hele 2/3 av vannstrømmen skal føres i rør. Begrunnelse Søknaden er begrunnet med at utbyggingen vil bety mye for å sikre krafttilgangen i regionen. Det er i følge Statnett forventet et betydelig overskudd av kraft innen 2020 på ca 50 TWh i det felles nordiske kraftmarkedet. Det blir derfor feil å begrunne søknaden med at det er kraftmangel. Samtidig blir overføringslinjene flere og flere, og eksisterende kraftlinjer blir oppgradert. Hvis overføringslinjen Ørskog Fardal ferdigstilles, vil det etter Statnetts opplysninger heller ikke være noen fare for underdekning i regionen. En kan heller ikke hevde at utbyggingen vil føre til ren, miljøvennlig og forurensningsfri kraft iom. at 2/3 av vannstrømmen i dette tilfellet vil bli lagt i rør. Inngrepet vil føre til visuell forurensning, tap av biologisk mangfold og uberørt natur. Et eventuelt overskudd av kraft i regionen vil bli ført ut til det europeiske markedet gjennom de stadig flere utenlandskabler. Resultatet vil ikke bli rimeligere strøm slik utbygger hevder. Vi får priser på høyde med de høye prisene i Europa, noe som vil utgjøre en risiko for norske industriarbeidsplasser og norske husholdninger. Det er naivt å tro at kraftselskapene vil gi bort strømmen til en lavere pris enn markedsprisen. For øvrig må det sies å være god kraftbalanse i Norge når det siden 1960 bare har vært 10 år med nettoimport til Norge. Utbygger har heller ikke diskutert bedre alternative energibærere eller energiøkonomisering som et svar på en eventuell økende energietterspørsel.

2 Begrunnelsen for søknaden er heller, slik som også kraftutbygger selv nevner, å øke porteføljen for eget selskap. Bedriftsøkonomiske hensyn synes å være mest i fokus. Lovanvendelse Formålet med vannressursloven er at vassdragene bl.a. skal forvaltes på en samfunnsmessig god måte. I 5 i vannressursloven heter det at enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser. Det er krav om at minimum den alminnelige lavvannsføring skal være tilbake. Det skal tas hensyn til vannspeil, vassdragets betydning for plante- og dyreliv og vannkvalitet. Vi merker oss her at utbygger legger seg på minimumsnivået i vannressursloven med hensyn til minstevannføring. Norge er forpliktet gjennom et nytt EU-direktiv som krever at europeiske elver, innsjøer og vassdrag skal ha god eller høy kvalitet innen Dette betyr at Norge må sette vilkår til vannkraftkonsesjonene ved å påby en konstant minstevannføring for å sikre det biologiske mangfoldet, ikke minst i forhold til laksestammen og smoltoverlevelsen. Vi forstår dette slik at kravet i det nye EU direktivet til minstevannføring må ligge over det tidligere minimumskravet i vannressursloven Energiloven krever også at produksjon og omsetning av energi skjer på en samfunnsmessig rasjonell måte, og at det skal tas hensyn til allmenne og private interesser. Jfr. også 6.1 om systemansvarliges plikt til i en hver tid å sørge for balanse for produksjon, forbruk og utveksling av energi. Vi har tidligere nevnt at det er god balanse i produksjon, forbruk og utveksling av energi i Norge. Norge hadde som mål at all tap av naturmangfold skulle være slutt innen Både dette og kravene videre i naturmangfoldsloven skulle tilsi at en burde praktisere føre-var-prinsippet ved ulike tiltak i naturen. Ved utbygging av vassdrag for energiproduksjon må en ta hensyn til forvaltningsmålene for naturtyper, økosystemer og arter. I bunnen av god forvaltning må det settes krav til kunnskapsgrunnlaget for å ivareta verdiene som ligger i naturmangfoldsloven. Virkemidlene for å nå målet er bærekraftig bruk og vern. I tillegg er det slik at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Regimene for beskyttelse av villaks bygger på den grunnleggende forutsetning at summen av endringer i aktivitetene i vassdrag og fjordområder over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen.. Tiltak som medfører risiko for fisk, kan ikke gjennomføres. En utbygging av Osaelva kan medføre en forverret gytesituasjon for laks og sjøørret pga det unaturlige vannføringsregimet. Ordningen med elsertifikater betinger at det blir utført en miljøkonsekvensanalyse. Dette er ikke gjort, og det er heller ikke gjort konsekvensutredninger i tråd med kravene i Statens utredningsinstruks eller bestemmelsene i naturmangfoldloven. Ordningen med elsertifikater vil føre til betydelige naturinngrep. Det er behov for en samlet vurdering og ikke bare enkeltsakbehandling. Tiden med en bit-for-bit utbygging må være forbi. Miljørapport Miljørapporten er delvis laget på grunnlag av tidligere data for området. I tillegg er det gjort egne befaringer i august 2005 for innsamling av data om diverse biologisk mangfold, og det er foretatt oppsamling av mose og lavprøver for innsending og bestemmelse ved institutt i Bergen. Ut fra disse opplysninger vurderes det slik at tidspunkt og tidsforbruk på denne prosessen kan synes mangelfull. Vi er bl.a. usikre på hvilken bakgrunn Sweco har mht.

3 å samle mose og lavprøver i terrenget og om august er beste tiden for å vurdere bl.a. fugle og dyrelivet. Det er ukjent hvor mange dager som er brukt i felten. Vi vil kreve at rapporter blir utarbeidet på grunnlag av offentlige instanser uten økonomisk tilknytning til utbygger for å få en mest mulig objektiv miljørapport. Vi vil ikke gå i detalj på hvert tema som er utredet. Likevel kan vi ut fra den samlede rapport konkludere med at 5 av totalt 8 fagtemaer havner på den negative konsekvenssiden. Geologi/landskap, inngrepsfri natur, biologisk mangfold, fisk og ferskvannsbiologi og friluftsliv får konsekvens betegnet fra liten negativ til middels negativ konsekvens. Dette betyr at utbyggingen ikke er problemfri, og at en eventuell utbygging må få restriksjoner i forhold til denne negative betydningen. Dette er helt i tråd med kravene i de lover som er beskrevet tidligere. Flere rødlistearter har tilholdssted ved Osavassdraget, og flere kan finnes ved en grundigere undersøkelse slik rapporten beskriver det. Ål er betegnet som kritisk truet på Rødlista, og denne arten har et vesentlig oppvekstområde ved Ytre og Indre Osavatn. Opp til 70% av ålen kan bli sugd inn i inntaket til kraftverket. All ålefangst er forbudt nå. Området fra sjøen og opp til det planlagte kraftverket er et verdifullt område for ferskvannsfaunaen. Ved en utbygging vil det oppstå situasjoner med både for lite og for mye vannføring. Isdannelse og isgang vil forstyrre livet i elva. Temperaturvariasjoner, forurensning og utvasking av elvesanden kan forekomme. For fugler vil det by på problemer. Særlig fossekallen kan få problemer ved matsøk om vinteren når elva er frosset til. Videre er Osavatna viktig for svaner, ender og gjess. Landskapsbildet vil bli forringet når elva mister sin vannføring. Fossene, som det er mange av oppetter elvestrekningen, vil delvis forsvinne. Det vil være mye uberørt natur, såkalt INONområder som vil forsvinne. I sone 2 hele 60 km2 og i sone 1 0,5 km2. Området langs elva og ved Osavatna er mye brukt til friluftsformål. Det er flere hytter i området. Utbyggingen vil uunngåelig føre til redusert friluftsopplevelse. Samlet virkning Vi er bekymret for at den siste av de store fossene fra Stjørnfjella forsvinner ved gjennomfartsveien. Tidligere er Gåslonaelva i Haugsdalen lagt i rør, muligens også uten krav til minstevannføring. Sagafossen i Fiksdalselva er lagt i rør med kun krav om 1% minstevannføring. Nå står Osaelva for tur med den fine Fosshaugfossen like under brua. Vi mener at det nå må tas hensyn til den samlede virkning av utbyggingene. Vi kan ikke komme dit at alle fossene er lagt i rør i Rissa. Det er også planer om utbygging av ca 15 nye elvestrekninger i kommunen. Det må være et krav at det skal være en samlet plan og ikke en bit-for-bit utbygging. Vi har kanskje bygd ut nok elver i Rissa. Fra før har vi Svartelva, Hasselelva, Brudalsbekken og Vollabekken. I tillegg er det planer om vindkraftverk flere steder i kommunen og en 420 kv kraftledning gjennom hele Stjørnfjella. Dette understreker behovet for en samlet plan for alle typer inngrep hvis vi fortsatt skal beholde noe uberørt natur og ivareta det biologiske mangfoldet.

4 Avbøtende tiltak Det er foreslått biotopjusterende tiltak, og dette sammen med den foreslåtte minstevannføringa skal redusere den negative påvirkningen for fisk og fauna og betydningen for landskapet. Kraftstasjonen skal få en god estetisk utforming. Det skal sås til med frø og bygges terskler. Det skal bygges ålegitter ved inntaket, og det skal fanges nedvandrende ål som skal hjelpes forbi inntaket. Etter vårt syn vil dette ikke være tilfredsstillende. Elva og fossene kan aldri bli de samme etter at 2/3 av vannstrømmen er lagt i rør. En tur langs elva blir aldri den samme når mesteparten av vannet er borte. Om vinteren vil elvestrekningen bli tiliset slik at fossekallen ikke finner nødvendig føde. Lav og moser ved den fuktige elvestrengen får vanskeligere levekår. Mye uberørt natur vil forsvinne, og det vil bli sår i landskapet. Det kan høres fint ut med biotopjusterende tiltak og en estetisk fin kraftstasjon, men dette betyr ikke særlig mye for å gjenopprette det naturlige livet og landskapet langs elva. Naturens egenverdi vil gå tapt. Drikkevannskilde Ytre Osavatn er rerservevannkilde for Stjørna, og en regulering av dette vannet vil medføre dårligere kvalitet i denne vannkilden. Om vinteren kan i tillegg reservevannkilden være tappet ned for mye. Et scenario, som også skjedde sist vinter, kan være et havari på gjennomfartsveien med oljesøl til Indre Osavatn. Hvis hovedvannkilden her oppe blir forurenset, må en sette sin lit til reservevannkilden. I tillegg må en være oppmerksom på at vannbehovet vil øke i forbindelse med at et av landets største fjørfeslakteri skal etableres på Haugamyra. Konklusjon Fosen Naturvernforening vil ikke tilrå en utbygging av Osaelva kraftverk slik det er søkt om. Søknaden er delvis feilaktig begrunnet med at det vil være et stort behov for ny, miljøvennlig og billig kraft i regionen selv om det er naturødeleggelser, eksport og dyrere strøm som blir resultatet. Dette kan være en trussel mot norske arbeidsplasser og husholdninger. Det er ikke forenlig med gjeldende lover og regler mht. å ta vare på landskap og natur. Over 60 km2 uberørt natur vil forsvinne, biologisk mangfold og flere rødlistearter kan forsvinne. Det er ikke tatt tilstrekkelig hensyn til friluftslivet. Kvaliteten på miljørapporten synes å være for dårlig. Det er ikke brukt nok tid og ressurser, og i tillegg vil det alltid være en svakhet med en slik økonomisk tilknytning til oppdragsgiver. De fleste temaer får likevel en negativ konsekvens i utredningene. Spesielt påvirket blir den utrydningstrua ålen som har et vesentlig oppvekstområde i Osavatna. Avbøtende tiltak, som bygging av dammer, tilsåing av skjæringer, fint utformet kraftverk, fanging av ål og hjelpe dem forbi inntaket mv., synes ikke å være tilstrekkelig for å bevare landskap og skjerme for de arter som trenger det. Ålen, fossekallen, lakseyngelen eller den som oppsøker naturen i friluftsøyemed, vil være de store taperne selv om en satser på tilsåing og fine hus. Vi mener at det er behov for en samlet vurdering av miljøkonsekvensene for forskjellige typer inngrep i kommunens natur. Tiden med en bit-for-bit utbygging av kraftlinjer, vindkraftverk,

5 småkraftverk, veier og lignende må være forbi. Denne elva er den siste med godt synlig fossefall like ved hovedveien. De andre er lagt i rør. Ytre Osavatn er viktigere enn tidligere som reservevannkilde. Så sent som i fjor oppstod det et tilfelle med oljesøl ved hovedvannkilden. I tillegg etableres nå et av landets største fjørfeslakteri på Haugamyra. En reservevannkilde som er nedtappet om vinteren, vil være en dårlig beredskapsløsning. Ved en eventuell utbygging kan en magasinering av Ytre Osavatn ikke tilrås. Det vil også være nødvendig med krav om større minstevannføring, opp til 300 l/sek. som er omtrent 10% av middelvannføringen, og kraftstasjonen må vurderes å legges oppom Fosshaugfossen. Med hilsen Fosen Naturvernforening Magnar Østerås Svein Ivar Larsen Leder Nestleder Kopi : Rissa kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Direktoratet for naturforvaltning Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag Norges Naturvernforbund Forum for natur og friluftsliv