Nasjonale forskningsinstitutter med en regional forankring

Transkript

1 De regionale forskningsinstituttene: Nasjonale forskningsinstitutter med en regional forankring Sammendrag De 12 regionale forskningsinstituttene (FOKUS-instituttene) har en viktig todelt rolle i det norske FoU-systemet de er en del av den internasjonalt rettede nasjonale instituttsektoren og de har en rolle som regionale forsknings- og innovasjonsaktører. De regionale forskningsinstituttene må også i fremtiden være en del av det nasjonale FoU-systemet og underlegges de samme kriteriene for evaluering og finansiering som resten av forskningsinstituttene. Det er behov for økt basisfinansiering av de regionale forskningsinstituttene for å sikre forankringen i forskning og sette instituttene bedre i stand til å delta i internasjonalt forskningssamarbeid. Det bør utvikles virkemidler som stimulerer til økt samarbeid mellom de regionale forskningsinstituttene og Universitets- og høyskolesektoren, til beste for næringsliv og offentlig sektor i regionene. De regionale instituttene - en del av den nasjonale instituttsektoren Den norske instituttsektoren omfatter 63 forskningsinstitutter som mottar offentlig basisbevilgninger fra Norges forskningsråd (NFR). Av disse er det 12 institutter som tilhører gruppen regionale institutter. De regionale instituttene er alle tilsluttet organisasjonen FOKUS 1 og kalles derfor også FOKUS-instituttene. Samlet utførte instituttsektoren FoU for 6,9 mrd kr i 2005 omtrent en fjerdedel av den samlede forskningsinnsatsen i Norge. Figuren under viser hvordan denne innsatsen fordeler seg på ulike instituttgrupper. FoU-utgifter i instituttsektoren 2005 Primærnæringsinstituttene 26 % Teknisk-industrielle institutter 51 % Regionale forskningsinstitutter 4 % Samfunnsvitenskapelige institutter 10 % Miljø- og utviklingsinstitutter 9 % 1 Se Policynotat FOKUS v/fokus-styret

2 side 2 av 8 En helhetlig politikk for instituttsektoren 11 av FOKUS-instituttene er i tillegg medlemmer av Abelia som bistår FOKUS med sekretariatsoppgaver og nyhetsnettsted 2 og som samarbeider med FOKUS i forskningspolitiske spørsmål. I det følgende er det gitt en samlet framstilling av Abelias og FOKUSinstituttenes holdninger til politikken for sektoren 3. Hovedpunktene i den helhetlige politikken for instituttsektoren er gitt ved at forskningsinstituttene fortsatt skal være hovedaktøren i anvendt forskning og innovasjon. Videre at: instituttsektoren er internasjonalt rettet, og at norske institutter som konkurrerer internasjonalt må ha sammenliknbare rammebetingelser som sine konkurrenter instituttenes rolle som tilrettelegger mellom bedrifter, kompetansemiljøer og offentlige organer bør videreutvikles det offentlige må være en krevende kunde for å stimulere til å utvikle forskningsbasert kunnskap virkemidlene innrettes for å gi risikoavlasting for små institutter slik at de kan foreta strategiske og forskningsmessige satsinger uten å risikere instituttets økonomiske framtid basisfinansieringen til mange av instituttene økes kriteriene for evaluering og finansiering innefor de forskjellige delene av instituttsektoren tilpasses hver sektors virkelighet, og innenfor sektorene må det være likebehandling av instituttene forvaltningsoppgavene hos institutter må være klart atskilt fra ordinær oppdragsvirksomhet eierskapet i instituttsektoren bør vurderes ut fra funksjon i innovasjonssystemet Fakta om FOKUS-instituttene De 12 regionale instituttene er alle oppdragsinstitutter som i snitt henter 87 % av inntektene sine i et oppdragsmarked. De resterende 13 % av inntektene er basisbevilgninger. I 2007 mottok FOKUS-instituttene til sammen 33 millioner kroner i basisbevilgning fra Nærings- og handelsdepartementet via Norges forskningsråd. FOKUS-instituttene regnes blant de samfunnsvitenskaplige forskningsinstituttene. I vedlegget bak i dette notatet blir det enkelte forskningsinstitutt presentert noe nærmere, men i tabellen under vises noen hovedtall. Oversikt over Fokus-instituttene 2006 Navn på institutt Eierform Totale Antall forskerårsverk Antall inntekter årsverk Agderforskning Aksjeselskap 27, IRIS - Samfunns- og næringsutvikling Aksjeselskap 52, Møreforsking Aksjeselskap 28, Nordlandsforskning Stiftelse 24, NORUT - Alta Aksjeselskap 9, NORUT - Tromsø Aksjeselskap 18, Telemarksforsking-Bø Stiftelse 17, Telemarksforsking-Notodden Stiftelse 5,8 7 6 Trøndelag Forskning og Utvikling Aksjeselskap 12, Vestlandsforsking Stiftelse 17, Østfoldforskning Aksjeselskap 15, Østlandsforskning Stiftelse 20, Sum 248,2 mill Se 3 Abelia har en generell politikk for instituttsektoren (

3 side 3 av 8 FOKUS-instituttene disponerer altså til sammen 240 forskerårsverk, noe som utgjør nær 30 % av alle forskerårsverk i den samfunnsvitenskapelige delen av instituttsektoren. FOKUS-instituttene har en tosidig forpliktelse. På den ene siden må de levere førsteklasses forskning innenfor temaer av nasjonal og internasjonal interesse, og de måles etter de samme kvalitetskriteriene og mottar basisbevilgning etter de samme kriteriene som de andre nasjonale forskningsinstituttene. Samtidig skal de regionale forskningsinstituttene ivareta en rolle i de regionale innovasjonssystemene. Som FoU-institutter spredd utover det ganske land, er FOKUS-instituttene viktige leverandører av kunnskap og kompetanse til lokalt næringsliv og forvaltning i de fleste av landets fylker/regioner: Det er aldri langt til ditt nærmeste FOKUS-institutt! Full deltagelse på den nasjonale forskningsarenaen er en forutseting for at FOKUSinstituttene kan fylle den regionale rollen. Samarbeidsorganet FOKUS ble opprettet i 1984, og har som formål å fremme medlemsinstituttenes interesser i forskningspolitiske spørsmål, styrke samarbeidsrelasjonene mellom medlemsinstituttene og være et forum for nyttig informasjonsutveksling mellom medlemsinstituttene. FOKUS finansieres av medlemmene. Nasjonale forskningsaktører med internasjonale ambisjoner FOKUS-instituttene har en stor del av virksomheten knyttet til oppdrag utenfor egen region. Vi evaluerer offentlige tiltak for departementer og direktorater, gjennomfører analyser på mange samfunnsområder for organisasjoner og myndigheter, og driver anvendt forskning på oppdrag fra Norges forskningsråd, privat næringsliv og offentlige virksomheter. FOKUS-instituttene har også klare ambisjoner om økt andel internasjonale prosjekter, og flere av dem har allerede lang erfaring fra store EU- og Interreg-prosjekter på ulike fagområder. Svak basisfinansiering gjør det imidlertid krevende for FOKUS-instituttene å bygge de internasjonale nettverk som er nødvendig for å nå bedre fram på denne arenaen. Aktører i det regionale innovasjonssystemet I løpet av de siste årene har det kommet på plass en rekke tiltak og virkemidler for å fremme forskning og innovasjon på regionalt nivå. Noen slike eksempler er Norwegian Centres of Expertise, Regionale forskningsfond og VRI - Virkemidler for regional FoU og innovasjon. De regionale forskningsinstituttene kan og bør spille en nøkkelrolle i det regionale innovasjonssystemet. FOKUS-instituttene har høy forskningsmessig kompetanse og har også direkte kontakt med de mange små- og mellomstore bedriftene som står for verdiskapning i mange norske regioner. Det er derfor viktig at: nye regionale satsinger ikke brukes til oppbygging av nye institusjoner og økt byråkratisering, men brukes til å støtte opp under eksisterende og velfungerende systemer for forskning og innovasjon det legges opp til virkemidler som styrker samarbeidet mellom institusjoner regionalt, og ikke bidrar til uproduktiv konkurranse institusjonene mellom. de regionale forskningsinstituttene må settes i stand til å kunne bidra til å fylle bedriftenes og offentlige etaters behov for kompetanseutvikling og innovasjon i regionen

4 side 4 av 8 Konkurranse og samarbeid Over mange år har det vært en villet politikk fra norske myndigheter å flytte forskningsaktivitet fra statlige offentlig finansierte forskningsinstitutter og U&H-sektoren, til fristilte selvstendige institutter. Mange fristilte institutter ikke bare de regionale opplever imidlertid at konkurransesituasjonen ikke er likeverdig. For eksempel hender det at forholdsvis sjenerøse midler til statlige forvaltningsoppgaver eller grunnfinansiering brukes som konkurransefortrinn på arenaer der det konkurreres om oppdrag. Denne typen kryssubsidiering gjør konkurransesituasjonen vanskelig, særlig for FOKUS- instituttene som har svært lav grunnfinansiering. Aktørene i Universitets- og høyskolesektoren er samtidig de viktigste samarbeidspartnerne for de regionale forskningsinstituttene. Aktørene fra U&H-sektoren tilfører forskningsinstituttene grunnforskningskompetanse, mens forskningsinstituttene har den anvendte kompetansen som U&H-sektoren ofte mangler. For at dette samarbeidet skal fungere, må systemene samordnes bedre enn de er i dag. Barrierer for samarbeid må fjernes og det må skapes insitamenter for økt samarbeid regionalt. Det er mange eksempler på at kriteriene ikke er utformet slik at de stimulerer til samarbeid blant annet blir Universitets- og høyskolesektoren pålagt mva dersom de kjøper forskningsoppdrag fra instituttsektoren. Det bør ikke forekomme kryssubsidiering i anbudskonkurranser. Kjøp av forskningsoppdrag mellom U&H-sektoren og instituttsektoren bør ikke ilegges mva. Det må utformes ordninger som stimulerer til samarbeid mellom forskningsinstituttene og U&H-sektoren. Sviktende grunnfinansiering av de regionale instituttene Det er basisbevilgningene fra Forskningsrådet som setter instituttene i stand til å publisere internasjonalt, til å utdanne dr. stipendiater, til å engasjere seg i EU's rammeprogram og til generelt å bidra til kunnskapsoppbyggingen gjennom forskningsaktiviteter som det ikke alltid står en betalingsvillig oppdragsgiver bak. Siden FOKUS-instituttene skal konkurrere på arenaer med forskningsmiljøer med langt høyere basisfinansiering, vil vi påpeke det betenkelige i at basisbevilgningen vår holdes på et meget lavt nivå og at realverdien i tillegg synker for hvert år som går pga manglende prisjustering. For å illustrere situasjonen har vi i tabellen nedenfor satt opp en oversikt over utviklingen i basisbevilgningen for FOKUS-instituttene i perioden : Basisbevilgning i løpende kroneverdi (mnok) Basisbevilgning i reell kroneverdi (med 2000 som basisår*) (mnok) Basisbevilgning i prosent av omsetning År ,1 23, ,1 24, ,1 25,4 13, ,1 27,5 14, ,2 28,6 14, ,5 32,1 15, ,2 32,2 13,8 * Indeksregulert i forhold til utviklingen i månedslønn for ansatte med minst 4 års universitets- og høgskoleutdanning med år 2000 som basisår

5 side 5 av 8 FOKUS-instituttene mener at en statlig basisfinansiering på 30 % av omsetningen er et nødvendig nivå for å kunne løse samfunnsoppdraget vårt. Pr utgjorde basisbevilgningen 13,3 % av omsetningen. FOKUS-instituttene støtter omleggingen til et helhetlig basisfinansieringssystem for hele instituttsektoren basert på objektive indikatorer for kvalitet og relevans slik Norges Forskningsråd har foreslått. Offentlig sektor som viktig kunde og innovasjonsaktør For de fleste FOKUS-instituttene er det offentlige den klart største oppdragsgiveren. Offentlig sektor er inne i en periode med økende krav til effektivitet og modernisering. Forskningsinstituttene leverer kompetanse og tjenester til det offentlige, men de må også være en samarbeidspartner for å nå målet om modernisering av offentlig sektor. En solid forskningsbasis er en forutsetning for at en slik modernisering skal bli vellykket. Ved å utnytte potensialet i samarbeidet mellom instituttsektoren og det offentlige, vil det kunne skapes betydelige innovasjoner i offentlige tjenester. Utviklingen av partnerskapet mellom offentlig forvaltning og de regionale forskningsinstituttene er en viktig oppgave i årene som kommer. Hvordan forvaltningen legger opp sin virksomhet som kunde, vil kunne ha stor strategiske betydning for utvikling av sektoren. Ved for eksempel bruk av offentlig-privat samarbeid, og ved å samarbeide med instituttsektoren på andre måter, vil forvaltningen, og særlig statsforvaltningen, kunne ta en ledende rolle i offentlig innovasjon. Det offentlige må være en krevende kunde for å stimulere til å utvikle forskningsbasert kunnskap, slik at forskningsinstituttene må levere. Det offentlige må bidra til å utvikle forskningsinstituttenes faglige kompetanse gjennom kontrakter og samarbeid.

6 Insti nstituttene tuttene som er med i FOKUS: side 6 av 8 Agderforskning ble etablert i 1985 med utgangspunkt i daværende Agder distriktshøgskole, nå Universitetet i Agder. Agderforskning har satsingsområdene: regionalutvikling, kultur og næring, velferds- og arbeidslivsforskning, kjønn og likestilling, kommunal styring, transport/samferdsel, teknologi- og innovasjonsledelse, samt internasjonal økonomi og skipsfart. IRIS Samfunns- og Næringsutvikling er en del av International Research Institute of Stavanger AS, som ble formelt etablert i Instituttet har sitt utspring i Rogalandsforskning, som ble stiftet i Lokalisering er på Ullandhaug i Stavanger, i umiddelbar nærhet til Rogaland Kunnskapspark og Universitetet i Stavanger. Faglige satningsområder er Arbeid (fokus på arbeid-familie balansen, sikkerhetskultur, rusmidler og helsetjenester, sykefravær, inkludering og arbeidsrettet rehabilitering), Innovasjon (bedriftsutvikling, virkemidler for regional innovasjon, integrerte operasjoner, kompetansemegling) og Politikkutforming (politiske systemer og sektorpolitikk, regioner og regionalisering, samferdsel og trafikksikkerhet, frivillighetens organisering). Møreforsking vart etablert i 1979 som randsoneinstitutt til dei dåverande høgskolane i Møre og Romsdal. Frå 2008 blir Stiftelsen Møreforskings verksemd overført til Møreforsking AS, som vil ha dei to avdelingane Møreforsking Volda og Møreforsking Ålesund og dotterselskapet Møreforsking Molde AS. Møreforsking har hovudkontor i Volda og arbeider innanfor desse satsingsområda: Volda: Regional utvikling, velferdsforsking, media. Ålesund: Fiskeri og havbruk med fokus på havressursar og ressursbiologi, kystnære ressursar og havbruk, bioteknologi og foredling, produkt og marknad. Molde: Transportøkonomi, logistikk, næringsøkonomi, samfunn/organisasjon/leiing Nordlandsforskning ble stiftet i 1979 av Nordland fylkeskommune, og fungerer som et randsoneinstitutt til Høgskolen i Bodø. Instituttet har i dag følgende fire hovedområder: Entreprenørskap, innovasjon og næringsutvikling, Regional utvikling og ressursforvaltning, Velferd og arbeid, samt Oppvekst og utdanning. Norut Alta - Áltá AS ble formelt etablert i 2001, og er en del av forskningskonsernet Norut. Hovedeier i Norut er Universitetet i Tromsø. Noruts selskap i Alta inkluderer både den tidligere regionale forskningsstilftelsen Finnmarksforskning og Norsk institutt for by- og regionforskning sin Nord-Norge avdeling. Instituttet har også et kontor i Hammerfest. Følgende temaer er sentrale: Regionale sosioøkonomiske og demografiske analyser, effekter av olje- og gassnæringen i nord, analyser relatert til organisering av helsetilbudene, etnisk politikk og mer direkte nærings- og /bedriftsrelaterte analyser. Norut Tromsø (etablert i 1984 som FORUT; Forskningsstiftelsen ved Universitetet i Tromsø) er i dag et tverrfaglig forskningsinstitutt med fire forskningsgrupper. To av gruppene (Jordobservasjon og Informasjonsteknolgi) er teknologisk rettet. Gruppene Kultur og Samfunn og Næring og Innovasjon er samfunnsvitenskapelig rettet. Selv om forskerne er knyttet til sin faggruppe, arbeider de også sammen i et tverrfaglig miljø hvor samfunnsfaglig og teknologisk kompetanse er samlet i et institutt.

7 side 7 av 8 Telemarksforsking-Bø ble etablert i 1986 som et randsoneinstitutt til daværende Telemark distriktshøgskole, nå Høgskolen i Telemark/Bø. Vi er lokalisert i Hellandtunet forskings- og næringssenter, beliggende nær ved Høgskolen. Vi har følgende 5 faglige satsingsområder: 1) Kulturforsking, 2) Natur- og kulturbasert nyskaping, 3) Kommunalforsking, 4) Helse- og velferdsforsking og 5) Regional utvikling og næringsanalyser. Telemarksforsking-Notodden (TFN) ble etablert i 1987 som en randsoneinstitusjon til daværende Telemark lærerhøgskole, nå Høgskolen i Telemark/Notodden. Institusjonen ble definert som et senter for pedagogisk forskning og utviklingsarbeid. TFN har følgende faglige satsningsområder: Entreprenørskap og innovasjon, Matematikkdidaktikk, Språkdidaktikk og Pedagogiske og tverrfaglige studier. Trøndelag Forsking og Utvikling er en videreføring av Nord-Trøndelagsforskning, og har Høgskolen i Nord- Trøndelag som majoritetseier. Instituttet arbeider med tre områder: 1) Næringsrettet nyskaping og bedriftsutvikling - fokus innen landbruk og opplevelsesnæring, 2) Offentlig organisering og tjenesteutvikling - fokus på evaluering og 3) Regional utvikling. Vestlandsforsking vart stifta i 1985 med Sogn og Fjordane fylkeskommune som stiftar. Instituttet har nært, formalisert samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane. Vestlandsforsking arbeider innanfor områda Miljø, energi, klima; Berekraftig reiseliv; Brukarvennlege IT-system; Endring og nyskaping. Østfoldforskning ble etablert i 1988 etter initiativ fra Industriforeningen og LO i Østfold, Østfold Fylkeskommune og Østfold Distriktshøgskole, og har i dag kontor på Værste-området i Fredrikstad i nær tilknytning til Høgskolen i Østfold, Medieparken og COWI. Forskningsaktiviteten er konsentrert til Forebyggende Miljø og Virksomhets- og Næringsutvikling. Østfoldforskning er i dag et ideelt aksjeselskap der Østfold Fylkeskommune, Fredrikstad og Sarpsborg Kommuner, Indre Østfold Regionråd, Østfold Energi, COWI og de ansatte er aksjonærer. Østlandsforskning ble etablert i 1984 av Buskerud, Oppland og Hedmark Fylkeskommuner og høgskolestyrene/de regionale høyskolesentra i de samme fylker. Instituttet har sin hovedbase samlokalisert med Høgskolen i Lillehammer, har i tillegg kontorer i Hamar. ØFs faglige virksomhet er organisert i to hovedområder: Velferd, organisasjon og kommunikasjon (VOK) og Næringsliv og regional utvikling (RN) og har følgende satsingsområder: Innovasjon og omstilling i offentlig sektor, naturbasert næringsutvikling og utmarksforskning og kultur- og opplevelsesnæringer. I tillegg har instituttet en satsing mot innovasjon i næringslivet gjennom VRI-programmet for Innlandet. Se kart på neste side for lokalisering, web og telefon til hvert enkelt institutt

8 side 8 av 8 Norut Alta Norut Tromsø Nordlandsforskning Møreforsking Trøndelag forskning og utvikling Vestlandsforsking Østlandsforskning Telemarksforsking-Notodden IRIS Agderforskning STØ-Østfoldforskning Telemarksforsking-Bø