RAPPORT FRÅ UTVIKLINGSPROSJEKT I BARNEHAGANE I VESTNES KOMMUNE TRIANGEL-PROSJEKTET. Ein barnehage i utvikling treng gode antenner

Transkript

1 RAPPORT FRÅ UTVIKLINGSPROSJEKT I BARNEHAGANE I VESTNES KOMMUNE TRIANGEL-PROSJEKTET Ein barnehage i utvikling treng gode antenner Godkjent kommunestyret

2 1) Bakgrunn for prosjektet: I samband med innføringa av ny rammeplan for barnehagen sitt innhald og oppgåver i 2006, utarbeidde kunnskapsdepartementet kompetansestrategien: «Kompetanse i barnehagen, Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren » (Kunnskapsdepartementet, ). Denne strategien skulle bidra til å vidareutvikle barnehagen som lærande organisasjon. Strategien tok føre seg 4 områder som skulle prioriterast i høve kompetanseutvikling: 1)språk og språkstimulering, 2)barns medverknad, 3)samarbeid og samanheng mellom barnehage og skule, 4)pedagogisk leiing. Barnehagane i Vestnes hadde på den tida vore inne i ulike utviklingsprosjekt som handla om dei tre første områda, no var det pedagogisk leiing som stod for tur. 2) Om prosjektet: Hausten 2009 starta alle barnehagane i Vestnes kommune, både private og kommunale, opp eit utviklingsprosjekt gjennom konsulentfirmaet Triangel i Molde. Eit prosjekt med fokus på leiing og systematisk arbeid med kvalitet i innhaldet. Gjennom bevisstgjering av leiarrolla og innføring i metode for fagleg utvikling, skulle dette programmet bidra til å skape bevisste og resultatorienterte leiarar og medarbeidarar som har fokus på vaksenrolla og barns medverknad sett i høve til kvalitet. Prosjektet hadde soleis to dialektiske hovedfokus: auka fokus på kvalitet i barnehagen og fokus på rolla som pedagogisk leiar. 3) Mål for prosjektet: Hovedmål i prosjektet var å definere og styrke felles plattform for leiing i barnehagane i Vestnes. Styrke felles kultur som er kjenneteikna av fokus på gode faglege resultat, kvalitet og positivt arbeidsmiljø. Delmål: Krav og forventningar til ulike leiarroller er avklart. Alle avdelingar har felles fokusområde. Alle avdelingar har same faglege standard for valgt fokusområde. Kvar avdeling definerar beste praksis og avleverar resultat. Rolla som pedagogisk leiar er styrka. Aktiv medvirkning i alle ledd. Tydeleg og nær leiing med fagleg autoritet. 4) Arbeidsform: Programmet leia av Triangel konsulentfirma gjekk over ca 6 mnd. Frå august februar Oppstart og avslutningsmøte med rådmann for forankring og avlevering av resultat. 2 samlingar for alle barnehagetilsette og 4 samlingar for barnehagekonsulent og styrarar/driftsleiarar. Etter februar 2010 overtok Vestnes kommune ved barnehagekonsulent drifta av utviklingsarbeidet sjølv. I denne perioden har utviklingsprosjektet vore eit løpande tema på styrarsamlingane og personal-/avdelingsmøter i barnehagane. Det har vore 6 møter med dei pedagogiske leiarane på kommunehuset for å kome fram til standardar, og vi har hatt avlevering av resultat for alle 5 gonger. Det har vore utarbeidd tidslinjer for framdrifta av fokusområda, og det har vore skrevet rapportar etter endt fokusområde. I 2011 hadde vi ein oppfriskingsdag med Triangel konsulentfirma for barnehagekonsulent, styrarar/driftsleiarar og pedagogiske leiarar.

3 Arbeidsmåten kjenneteiknast ved innføring av teori, prosessarbeid, oppgåver og rettleiing. Mellom samlingane arbeidde leiarar og medarbeidarar med konkrete oppgåver knytt til leiarrolla og fagleg arbeid med fokus på kvalitet. Innsikt i eigen atferd og kommunikasjon danna grunnlaget for styrking og utvikling av positivt samspel mellom leiarar og medarbeidarar, barnehage og omverda. Med dette som utgangspunkt arbeidde vi med utvikling av leiarteam, prosessleiing, myndiggjering og oppfølging. Metoden kan kort oppsummerast slik: Definere styringssignal Prioritere fokus Sette standard Bestille Definere arbeidsmåte Definere kompetansebehov Kven gjer kva? Avklare Følge opp systematisk og metodisk Evaluere Dele og formidle resultat I starten jobba vi med 2 fokusområde i året, frå barnehageåret 2012/2013 har vi hatt eit fokusområde pr. barnehageår. Eit fokusområde vil sei eit tema/område der vi skal fokusere på at det vi gjer har god kvalitet. Fokusområda vi har arbeidd med har vore felles for alle barnehagane i kommunen. Med bakgrunn i fokusområdet utarbeider vi ein standard som beskriv kjenneteikn på god kvalitet. Kvar barnehage/avdeling utarbeider deretter konkrete arbeidsmåtar som gjer at ein innfrir krav og forventningar i høve til fag, kvalitet og innhald som er gitt i standard, desse arbeidsmåtane blir beste praksis. Vi har arbeidd med desse fokusområda: Kommunikasjon i konfliktsituasjoner mellom barn Vaksenrolla i påkledning før utetid Vaksenrolla under hovedmåltidet Vaksenrolla i uteleiken Kommunikasjon i konfliktsituasjoner mellom barn (repitisjon) Vaksenrolla i hentesituasjon Vaksenrolla i gode kvardagssamtalar Vaksenrolla i inkluderande leik Fokusområda blir satt på bakgrunn av ein omverdenanalyse, denne omverda kan vere stat, kommune, foreldre, personalet eller barnegruppa m.m. Det er styrargruppa som vel ut fokusområdet. Dei pedagoiske leiarane er vidare med for å kome fram til standardar som skal vere kjenneteikn på god kvalitet knytt til fokusområdet. Vidare går då bestillinga ut til kvar avdelinga som i fellesskap skal utarbeide sin beste måte å innfri standardane på, dette blir då Beste praksis. I metoden er det også eit system for oppfølging, her er både oppklaringssamtalar og oppfølgingssamtalar med alle medarbeidarane på alle nivå,

4 for å sikre seg at alle har forstått oppdraget. Praksisforteljingar har vore brukt som verkty i refleksjon og rettleiing. Etterspørring av status har vore særs viktig. 5) Kostnadar: Totalsummen frå Triangel konsulentfirma: kroner. Til å dekke dette fekk vi i OU-midlar frå KS og kroner i utviklingsmidlar frå Fylkesmannen. Resten har vorte betalt av Vestnes kommune. Kvart år har vi vidare fått kroner i kompetansemidlar frå Fylkesmannen med bakgrunn i prosjektet. Til oppfriskingsdagen med Triangel konsulentfirma fekk vi ytterlegare kr i OUmidlar frå KS, desse dekte kostnadane for denne dagen. Vikarutgifter gjennom heile prosjektperioden har barnehagane dekt over eigne budsjett. 6) Resultat: Schei og Kvistad (2012) viser til at svært mange avsluttar prosjekt og utviklingsarbeid etter kort tid, det å jobbe med slike prosjekt langsiktig og prosessuelt er viktig for at endringane skal få varig karakter. For barnehagane i Vestnes har det å ha stått i dette utviklingsprosjektet over tid vore ein suksessfaktor, ein ser at det tek tid å endre, utvikle og forbetre praksis. I felles utviklingsplan for barnehagane i Vestnes er det vedtatt at vi skal drive Triangel-prosjektet fram til Vi har likevel valt å avslutte prosjektet i si noverande form i Dette pga det vedtatte Vera-prosjektet Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet. Det blir for krevjande å drive to så store prosjekt samstundes i barnehagesektoren. Gjennom Triangelprosjektet har vi lært oss ein metode som vi meinar har vore med å auka kvaliteten i Vestnes-barnehagane. Vi tek difor med oss metodikken inn i Veraprosjektet og vidareutviklar den gjennom det prosjektet. Hovedmålet i prosjektet var: «Å definere og styrke felles plattform for leiing i barnehagane i Vestnes. Styrke felles kultur som er kjenneteikna av fokus på gode faglege resultat, kvalitet og positivt arbeidsmiljø». Eit hovedfunn etter innhenting av resultat av prosjektet viser at vi har hatt størst fokus på den sida av prosjektet som gjekk på systematisk arbeid med å heve kvaliteten på innhaldet. Det å styrke leiarrolla var eit tydeleg fokus i starten, men som har kommet meir i bakgrunnen etterkvart. Sjølv om bevisstheita rundt leiarrolla ikkje har vore like mykje framme heile tida, så kan ein sei at det å drive prosessane i teamet i arbeidet med fokusområde, standardar og beste praksis har krevd ein tydeleg pedagogisk leiar. Andre resultat som einingane melder inn er : Vi har diskutert oss fram til felles etisk plattform, menneskesyn og barnesyn. Kvar enkelt har fått eigartilhøve til prosjektet, praksisen og arbeidsmåten. Alle får og skal bidra. Gjennom avklaring/oppfølgingssamtalar blir kvar enkelt ansvarleggjort og myndiggjort.

5 Fått eit pedagogisk verkty som er oversiktleg og viser korleis ein ønskjer praksisen skal vere. Får synleggjort kvardagslivet i barnehagen og heva kvaliteten på kvardagsaktivitetane. Lært å nytte praksisforteljingar i arbeidet med kvalitetsheving/kompetanseutvikling. Blitt eit meir samkjøyrt personale som jobbar mot same mål. Prosjektet har ført til gode faglege diskusjonar. Refleksjon over eigen praksis er satt i system. Etterspørjing i alle ledd er ein suksessfaktor. Avlevering av resultat gjer at ein skjerpar seg. Visst ein nærmar seg omgrepet lærande organisasjon slik som Stortingsmelding nr. 41( ) gjer ved at den sei at barnehagen skal vere ein lærande organisasjon ved å vere i stand til å møte nye krav og utfordringar, og vere i kontinuerleg kvalitetsutvikling kan ein sei at dette utviklingsarbeidet som vi har stått i over tid har vore med på å styrke barnehagane i Vestnes som lærande organisasjonar. 7) Litteraturliste: Kompetanse i barnehagen. Strategi for kompetanseutvikling i barenhagesektoren ( ). Oslo: Kunnskapsdepartementet Schei, S.H. & Kvistad, K. (2012). Kompetanseløft. Langsiktige tiltak i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Stortingsmelding. nr 41 ( ). Kvalitet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

6 Fokusområde og standard Periode: veke veke FOKUSOMRÅDE 1 Kommunikasjon i konfliktsituasjoner mellom barn FELLES STANDARD Kommunikasjonen i konfliktsituasjoner er god når den vaksne: Periode: veke 40-6 Tek ansvar for å løyse konflikta og veilede barna. Set av nok tid og rom for konfliktløysing. Greie å sjå barna i ein konfliktsituasjon utan å vere forutinntatt. Opptrer roleg og tydeleg. Viser respekt og forståing gjennom å bekrefte følelsar, men ikkje godta negative handlingar. Avlevering av resultat av arbeidet med fokusområdet til alle barnehagetilsette på felles personalsamling på Myra 8. og 9. februar Periode: veke veke FOKUSOMRÅDE 2 Vaksenrolla i påkledning før utetida Periode: veke 6-21 FELLES STANDARD Vi har god kvalitet i arbeidet med påkledningssituasjonen når: Det er ro i garderoben. Den vaksne sørger for gode rammer for påkledning. Den vaksne nyttar påkledning som arena for læring. Den vaksne er tilstades for barnet. Det er god kommunikasjon mellom barn og vaksne. Den vaksne brukar situasjonen til språkutvikling. Avlevering av resultat av arbeidet med fokusområdet til barnehagetilsette delt i to grupper Ei gruppa var samla på Fiksdal oppvekstsenter og ei gruppe på Vike friskule. I avleveringa av dei to første fokusområda blei det vist power-point presentasjonar, filmar, foto-storyar, rollespel og rollespel med dukker. Dette var hjelpemiddel som vart brukt for å vise korleis barnehagen/avdelinga har jobba med fokusområdet, og kva arbeidet hadde resultert i av praksisendring.

7 Periode: veke veke FOKUSOMRÅDE 3 Vaksenrolla under hovedmåltidet Periode: veke 32-4 FELLES STANDARD Vi har god kvalitet under hovedmåltidet når den vaksne: Har fokus på barna. Sørger for gode rutiner/rammer for måltidet/praktisk tilrettelegging. Sørger for variert og sunn mat. Tilrettelegg og oppmuntrar barna til å vere sjølvstendige og hjelpe kvarandre. Brukar måltida som læringsarena. Avlevering av resultat gruppevis (14 grupper) på Helland barnehage Desse drøftingsoppgåvene blei utarbeidd til avleveringa: Resultatavlevering kl for fokusområde: Oppgåve og gruppene er inndelt slik: Vaksenrolla under måltida Styrarane: gruppe 14 (8 stk) Pedagogisk leiar/førskulelærar: gruppe (6 stk. pr. gruppe) Assistentane: gruppe 1 10 (5-6 stk. pr. gruppe) Drøftingsoppgåve: Styrarane: Korleis forbetre samtalane med pedagogisk leiar (avklaringssamtalane og oppfølgingssamtale)? Kva og korleis etterspørje? Kva kan vi gi av innputt? Veiledning undervegs og oppfølging. Pedagogisk leiar/førskulelærar: Avklaringssamtalen, korleis få dei til å fungere betre? Kva spørsmål er gode å bruke? Leiarrolla, korleis vere ein tydelig leiar. Ta med ei praksisforteljing som viser sider ved leiarrolla du vil ha diskutert i gruppa. Assistentane: Kvar enkelt skal legge fram til drøfting i gruppa ei av sine eigne praksisforteljing som omhandlar fokusområdet. Dei nedskreve refleksjonane de har hatt på avdelingsmøte rundt denne praksisforteljinga og dei endringane de har kome fram til som følgje av refleksjonane.

8 Periode: veke FOKUSOMRÅDE 4 Vaksenrolla i uteleiken. Periode: veke 7-22 FELLES STANDARD Kvaliteten i uteleiken er god når den vaksne: Gir barna nok utfordringar ved variert leik. Deltek aktivt i leiken der det er naturleg. Er tilstedeverande ved å ha fokus på barna. Brukar uteleiken til observasjon. Legg til rette for eit godt leikefellesskap. Avlevering av resultat etter arbeidet med fokusområdet gruppevis (12 grupper) på Helland barnehage Desse oppgåvene var utarbeidd til avleveringa: Resultatavlevering kl for fokusområde: Vaksenrolla i utetida Drøftingsoppgåve: Styrarane: Omverden analyse, (høyringsutkast, utredningar etc.) er det noko vi må ta med i vurderinga når vi vel nytt fokusområde? Korleis avlevere resultat systematisk, slik at omverden ser at vi jobbar med kvalitet? Pedagogisk leiar: Dokumentere fokusområde etter effekt: Korleis har BP verka inn, teikn til endring. Kva har vore nyttig, kloke grep? Fyll inn svar i lurt og lært. Korleis ansvarleggjere alle involverte i fokusområda? Korleis kan vi gi tydelegare forventningar til foreldra om kva dei må innfri for at vi skal kunne tilby god kvalitet? Korleis få med ny kollega eller vikar? Førskulelærar: Dokumentere fokusområde etter effekt: Korleis har BP verka inn, teikn til endring. Kva har vore nyttig, kloke grep? Fyll inn svar i lurt og lært. Korleis kan du bidra til å oppretthalde BP på di avdeling? Kva rolle kan ein førskulelærar ta for å bidra til at kvaliteten på fokusområde blir ein suksess? Assistentane: Kva kan di praksisforteljing fortelje om fokusområde og BP på di avdeling? Dokumentere fokusområde etter effekt: Korleis har BP verka inn, teikn til endring. Kva har vore nyttig, kloke grep? Fyll inn svar i lurt og lært. Korleis vil du oppretthalde BP, eller jobbe vidare med BP for å oppnå god kvalitet på vaksenrolla i utetida?

9 Styrarane såg no at det var behov for å få noko tilbake frå gruppene etter avlevering. Det var også etterspurt frå dei ulike gruppene, kva hadde andre fått til? Alle gruppene fylt ut Lurt og lært skjema. Sjå vedlagt samleskjema. (Vedlegg 1) Periode: veke veke I denne perioden blir det repitisjon av 1. fokusområdet. Fokusområdet og standardane er dei same. Barnehagane/avdelingane kan endre på Beste praksis for å innfri standarden. FOKUSOMRÅDE 5 Kommunikasjon i konfliktsituasjoner mellom barn FELLES STANDARD Kommunikasjonen i konfliktsituasjoner er god når den vaksne: Periode: veke Tek ansvar for å løyse konflikta og veilede barna. Set av nok tid og rom for konfliktløysing. Greie å sjå barna i ein konfliktsituasjon utan å vere forutinntatt. Opptrer roleg og tydeleg. Viser respekt og forståing gjennom å bekrefte følelsar, men ikkje godta negative handlingar. Avlevering avdelingsvis ved å skrive ein rapport etter oppsatt mal innan

10 Mal: AVLEVERINGSRAPPORT ETTER REPITISJON AV FOKUSOMRÅDE NR. 1. BARNEHAGE: AVDELING: FOKUSOMRÅDE: KOMMUNIKASJON I KONFLIKTSITUASJONER MELLOM BARN STANDARD: KOMMUNIKASJONEN I KONFLIKTSITUASJONER ER GOD NÅR DEN VAKSNE: Tek ansvar for å løyse konflikta og veileder barna. Set av nok tid og rom for konfliktløysing. Greier å sjå barna i ein konfliktsituasjon utan å vere forutinntatt. Opptrer roleg og tydeleg. Viser respekt og forståing gjennom å bekrefte følelsar, men ikkje godta negative handlingar. Hjelper barna til å forstå at eigne handlingar kan få ut over andre. Følgjer opp avtalar. BESTE PRAKSIS FØRSTE GONG BESTE PRAKSIS REVIDERT

11 FAGLEGE GRUNNGJEVINGAR FOR BESTE PRAKSIS KVA HAR BESTE PRAKSIS FØRT TIL /SUKSESSFAKTORAR: KORLEIS HAR DET VORE JOBBA MED PRAKSISFORTELJINGAR? ANDRE KOMMENTARAR: Samleskjema over resultata ligg ved. (Vedlegg 2)

12 Periode: veke veke FOKUSOMRÅDE 6 Vaksenrolla i hentesituasjon Periode: veke 1-26 FELLES STANDARD Kvaliteten i hentesituasjonen er god når den vaksne: Legg til rette for god kommunikasjon med dei som hentar barnet. Sørger for at barna får ein positiv avslutning på dagen. Har gode rutiner for informasjonsflyt mellom dei tilsette. Har klare forventningar til foreldre. Viser interesse og engasjement i møte med alle foreldre. Avlevering av resultat til foreldra på foreldremøte våren Avleveringsrapport til kommunen etter fastsatt mal leverast innan juni AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. BARNEHAGE: AVDELING: FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: KVALITETEN I HENTESITUASJONEN ER GOD NÅR DEN VAKSNE: Legg til rette for god kommunikasjon med dei som hentar barnet. Sørger for at barna får ein positiv avslutning på dagen. Har gode rutiner for informasjonsflyt mellom dei tilsette. Har klare forventningar til foreldre. Viser interesse og engasjement i møte med alle foreldre.

13 BESTE PRAKSIS FAGLEGE GRUNNGJEVINGAR FOR BESTE PRAKSIS: HAR FORELDRA BLITT TATT MED I PROSESSEN FRAM MOT BESTE PRAKSIS? KVA HAR BESTE PRAKSIS FØRT TIL/SUKSESSFAKTORAR: KORLEIS HAR DET VORE JOBBA MED PRAKSISFORTELJINGAR? KORLEIS BLEI BESTE PRAKSIS AVLEVERT TIL FORELDRA PÅ FORELDREMØTE: ANDRE KOMMENTARAR: Samleskjema over resultata ligg ved (Vedlegg 3)

14 Periode: veke veke FOKUSOMRÅDE 7 Vaksenrolla i gode kvardagssamtalar FELLES STANDARD Kvaliteten i kvardagssamtalane er god når den vaksne: Periode: veke Tek seg tid til og ser muligheitene til gode samtalar med kvart enkelt barn. Ser læringspotensiale i kvardagssamtalen. Skaper gode dialoger. Viser interesse for barnet sine intensjon i kommunikasjon. Er bevisst si eiga rolle i samtalen. Avlevering av resultat etter arbeidet med dette fokusområdet var delt i to grupper. 3 av barnehagane våre har i tillegg til å arbeide med dette fokusområdet også tatt del i eit regionalt utviklingsarbeid knytt til formålsparagrafen og danning. Desse barnehagane har jobba med kvardagssamtalen knytt til danning: Korleis kan kvardagssamtalen vere med å fremje barna sine danningsprosessar. Desse barnehagane hadde avlevering av resultat i Molde Rådhus ilag med 12 andre pilotbarnehagar, der avleveringa var organisert med stands. Dei 5 andre barnehagane våre hadde avlevering av resultat ved Tresfjord oppvekstsenter Dei hadde vekt på vaksenrolla i kvardagssamtalen. Og skulle på same måte som pilotbarnehagane synleggjere prosessane dei hadde vore i organisert som stands. Målet for begge avleveringane var synleggjering av prosessar og det å lære av kvarandre. Periode: veke FOKUSOMRÅDE 8 Vaksenrolla i inkluderande leik Periode: veke FELLES STANDARD Kvaliteten i inkluderande leik er god når den vaksne: Har kunnskap om leik og leiken sin betydning. Inspirerer til leik. Legg til rette for eit godt leikefellesskap. Er engasjert og ein aktiv rettleiar i barna sin leik. Tilrettelegg det fysiske miljøet. Avleveringsrapport til kommunen etter fastsatt mal leverast juni 2014

15 AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 8. BARNEHAGE: AVDELING: FOKUSOMRÅDE: Vaksenrolla i inkluderande leik STANDARD: Kvaliteten i inkluderande leik er god når den vaksne: Har kunnskap om leik og leiken sin betydning. Inspirerer til leik. Legg til rette for eit godt leikefellesskap. Er engasjert og ein aktiv rettleiar i barna sin leik. Tilrettelegg det fysiske miljøet. BESTE PRAKSIS Gje døme på kva barn undrar seg over i leik: Kva erfaringar kan barn skaffe seg gjennom leik? Nemn både positive og negative. Korleis, og om kva, kan vaksne og barn reflektere saman i leik? Korleis anerkjenne barn i leik?

16 Korleis kan leik vere med å fremje barna sine danningsprosessar? Andre kommentarar: Samleskjema over resultata ligg ved (Vedlegg nr. 8) Vedlegg 1: Samleskjema Lurt og lært Vedlegg 2: Samleskjema for resultat frå fokusområde nr 5 Vedlegg 3: Samleskjema for resultat frå fokusområde nr 6 Vedlegg 4: Samleskjema for resultat frå fokusområde nr 8 Vedlegg 5: Handlingsplan for avlevering 2010 Vedlegg 6: Handlingsplan for avlevering 2011 Vedlegg 7: Handlingsplan for avlevering 2012 Vedlegg 8: Handlingsplan for avlevering 2013 Vedlegg 9: Handlingsplan for avlevering 2014

17 Vedlegg nr 1. Delta i leiken der det er naturleg LURT OG LÆRT samleskjema. EMNE: LURT/KLOKE GREP: LÆRT/KORLEIS HAR BP VIRKA INN: -Ein kan observere oftare barn og gje -Godt å kunne sjå meir barn oppmerksomheit -På småbarn må ein ha -Gje oppmerksomheit kan føre til barna i augekroken heile vidare læring tida, vi synest vi har vore -Deler inn i grupper flinke heile tida Tilrettelegging av leik Forundringspakke Gruppedeling Observasjonar Leikestasjonar ute -Vi har betre oversikt -Kan føre til betre grov- og finmotorikk. Samleik og språk. Kasse med litt spesielle leiker,slengtau,såpebobler,osv. 1 vaksen har ansvaret for leikene når dei er ute. -Kan hjelpe barn inn i leik -Dele i 2 etter alder evt. Mindre grupper, gir auka samspell. -Skriftlege observasjonar gjennom å vere aktiv i leik med barn, eller på avstand. -Vaksne flinkare å spre seg utover/betre fordelt, som igjen gir betre oversikt over området. -T.d måling o.l ute -Orientering til vikarane Oversikt Laminere og henge opp BP ute Ut ifrå BP har det blitt vaksne på kvart uteapparat. Mentalt for alle. Vi blir meir bevisst. -Litt forskjell på barnehagane kor stor forandring det har blitt -Alle er einige i at vi har lært ein del nye grep som gjer kvardagen litt smidigare. -Ting har blitt betre. -Bevisste på seg sjølv Kva gjer vi.. -Vi ser at det virkar, dreg med oss BP vidare -Observasjonar er nyttige, og vil bli stadig meir brukt -Veldig ok å sette fokus på temaet, alle vaksne veit sine oppgåver, og kva som er forventa av dei. -Vi er flinkare å gje beskjed til vaksne om at vi går -Tenker over kor vi skal vere Oversikt over mindre grupper barn -Basisbehova må vere dekt før ein kan yte BP T.d 11 barn 1 vaksne då telle,telle -Meir bevisst, handle utfrå BP -Samarbeid mellom avdelingane for å ta imot når dei kjem ut. -Tar ut nok leiker, med varierte leiker. -Gå direkte til utebod for å finne varierte leiker. -Med betre bemanning kan fokusområdet bli bra. -Vaksne formidle seg imellom når dei er få ute -Prøver å hindre småprat mellom vaksne- -Kjem raskare i leik når leikene er framme (t.d ettermiddag/plukka fram raskt)

18 Planlegg utetida Gir barna nok utfordringar med variert leik Konfliktløysing Aktive vaksne -Observerar, ser kor dei er i utvikling/meistring -Sette seg i sandkassa -Roleg i ein kvar situasjon -Forbereder/tek opp ting på forhånd med barna. -Blitt meir bevisst på stasjonering av vaksne ute. -Legge til rette, og tek fram dei leikene som er passe for dagen, veret osv. -Legge til rette for nye utfordringar/leikar for barna. -Blir med om barna inviterar -Ha ei kasse med forskjellige uteleiker t.d mjuke frisbee,såpebobler, hoppetau. Ikkje la desse vere tilgjengelege kvar dag, vaksnestyrt. -Flaskerenn (flaske med sand i) i forbindelse med bursdag -Lage terningar (store) av pappesker og la ungane vere spelebrikker i eit spell teikna opp med kritt på asfalt Om konflikt oppstår, spør om barnet treng å kvile seg -Aktivitetskasse (idebank) -Diskutere haldningar på eit felles møte -Fleire i variert leik (avleda frå dissa) -Halde litt avstand så dei får prøve litt sjølv først -Har oversikt på uteområdet, barna kjem og vil leike med vaksne -Bryt ikkje inn/observerar dei meir i leiken -Unngår litt konflikter t.d med sykkelfri dag. -Lettare å observere -Mindre konflikter. -Lettare å sjå og dra inn barn som er utanfor leiken. -Fokus på tradisjonsleikar eller andre nye utfordringar t.d hinderløype, snekkerbod. -Dei vaksne har blitt flinkare til å spre seg, ha fokus på barna og delta aktivt i leik -Meir aktive vaksne som gir inspirasjon til barna sin leik, lettare å finne på aktivitetar -Kom mykje konkret ut av felles møte om haldningar Vaksensnakk -Hatt sterkare fokus på dette Fokus på barna -Nytte utetida meir til observasjon. Vere der barna er -Bruke notisblokk til observasjon Tradisjonsleikar -Idebank -Inspirere barna sin leik. Vaksne sprer seg og er der barna er Vaksne flinkare å fordele seg og kommunisere -Laget idebank med tradisjonsleiker og andre leiker som vi kan bruke ute. -To har ansvaret for å planlegge og sette i gang leiker ei uke hver. -Skrive praksisfortellinger en gang i mnd og legge fram på møte. -Ei vakt har ansvar for observasjon og skrive praksisfortelling, ei vakt har ansvar for å telle. -Overraskelseskasse med leker vi ikke skal ha framme hele tiden. -Alle vet hva som forventes i uteleiken. Blitt mer bevisst. -Ansvarsfordeling gjør at ressursene blir mer utnyttet. -Voksne sprer seg mer på uteområdet. -Mer obs på de som ikke er i lek. -Hvis noen voksne står og prater må alle minne hverandre på at vi ikke skal -Dele barna inn i grupper på området. gjøre det, vi skal være

19 Eks turer utenfor gjerdet. Prioritere å få ut leiker til mange barn når barna kjem ut, framfor å å la barna sitte på dissa når du er ute aleine. Jobbing med fokusområde(r) Praksisfortelling viktig. Sei ifrå kor du går og kor lenge du blir borte.. Viktig med ein vaksne på ein trygg base eks sandkassa Oppslag ute, med oversikt over songleikar etc. som passar for gruppa. Idekasse med eigne leiker som dei vaksne styrer og legger tilbake etter bruk Skille ut de grunnleggende faktorene for at småbarn får sikret sine basisbehov. Bruke storebarna som ressurs. Planking i barnehagen sammen med barna. -Fått med flere på denne prosessen enn tidligere. -Vanskelig når det er mye vikarer. Tiden strekker ikke til til å få gjennomført avklaringssamtaler. Det er viktig for at alle vikarer å få en samtale om fokusområdet. Betre leik raskare -Blir meir bevisst eigen praksis -Skjem brukt hos Eva Oversikt over dei vaksne Trygt for barna. Trekker ofte til seg fleire barn. Nyttig! Blir aktivitet som er attraktiv/ eksklusiv. Positivt både for barn og vaksne. Dette må oppfyllest først resten avhenger av antall vaksne og barnegruppa Småbarna lærer. Mye moro for barn og vaksne (utprøvd av farmor/barnebarn) I tillegg til det som står i skjemaet leverte 3 grupper eit vedlegg, her er det som stod i vedlegga : Vedlegg1: Under utarbeiding av beste praksis er det en grundig gjennomgang av fokusområdet. Personalet diskuterer og kjem fram til løysingar i fellesskap dette gjer at alle får eit eigarforhold til det vi kjem fram til. Personalet ER BEVISSTE OG TEK ANSVAR. Vikarar/involvering Alle ser at det er viktig å involvere vikarar, men det kan lett verte bortprioritert. Her finns forbetringspotensiale.. For vikarar som jobbar på mange ulike avdelingar kan det nok opplevast litt kaotisk å skulle forhalde seg til like mange ulike beste praksisar.

20 Vedlegg 2: -Vanskeleg å involvere alle t.d vikarar -Perm med alle fokusområda for alle avdelingane ståande på personalrommet slik at ein kan bla i innimellom. -Tydeliggjøre forventninger til foreldra. Være tøffere, gå på de foreldra det gjelder f.eks ved manglende klær. Lurt og lært. Arvekasse jmf. Praktisering på Vike. Konkrete eksempel i forhold til klær. Hva treng for at barna skal ha ei fin utetid. Ansvarleggjere alle involverte i fokusområdet. -Ta fram fokusområdet jamnt og trutt på avdelingsmøte, ansvarliggjøre i forhold til å observere andre, reflektere over egen rolle. -Leiarrolla er utfordrende, jobbe i team, vere dus kontra ta vanskelige avgjørelser. Syns ikke oppgåve-spm var hilt gode For lita tida til dette fokusområdet!! Vedlegg 3: Lært/korleis har BP virka inn: (fortsettelse) -Vi kan bli stadig avbrutt i leik som vi setter i gang f.eks vaksne som skal gi beskjeder, barn som trenger hjelp dette er ei utfordring når en skal prøve å sette i gang leik for å inkludere barn. Foreldra: Forventninger til dem for å få god kvalitet: -Barna må ha rette klær til rett vær. -Ha med dag følge opp med å ha med leiker som beskrevet på vekeplana. -Barna bør komme tidsnok til turer. Korleis få med ny kollega/vikar: Plan frå barnehagen til nye vikarer. Utfordringer: -Utfordringen med å oppnå BP er at det til enhver tid er nok voksne ute. -Det er ofte pauser og møter som skal skje i utetida. -Vanskelig å gi tilbakemeldinger til andre for en blir så opptatt av seg selv.

21 Vedlegg nr. 2 OPPSUMMERING AV AVLEVERINGSRAPPORTANE ETTER ARBEIDET MED FOKUSOMRÅDET: KOMMUNIKASJON I KONFLIKTSITUASJONER MELLOM BARN Fekk inn 17 rapportar. 11 rapporterar at dei har endra beste praksis frå forrige gang vi hadde same fokusområde. 6 rapporterar at dei har jobba etter same beste praksis. Endringane i beste praksis består hovedsakelig av: Nye punkt som er tilføyd Konkretiseringar av punkt Utdjupingar av punkt Valgt å fokusere på andre standardpunkt Faglege grunngjevingar for beste praksis: -Under punktet om faglege grunngjevingar blir det vist mykje til generelle faglege grunnar. T.d innan: Sosial kompetanse Omsorg og læring Etikk Oppseding Fagområda, spesielt språk, tekst og kommunikasjon -Det blir vist til sider og utsegn frå rammeplana, ein del refererer direkte frå rammeplana. -Nokre viser til verdigrunnlaget til barnehagen. -Barnehagelova er det vist til og referert frå, t.d formålsparagrafen. -FN-s barnekonvensjon er referert. -Kari Lamer sitt rammeprogram for sosial kompetanse er brukt (Du og jeg og vi to) -Det blir vist til, og referert frå mykje faglitteratur. T.d Lindahl, Bae, Øvreeide, Berger og Luckmann. Eg er imponert over den faglege refleksjonen! Suksessar: (Eit utdrag) Personalet har blitt flinkare til å gje kvarandre tid og rom til konfliktløysing, og til å rose kvarandre. Fokusområdet ligg i ryggrada. Tryggare barn og tryggare vaksne. Mindre konflikter, bedre miljø på avdelinga, konfliktene blir ikkje så store som før. Fått eit verktøy å jobbe utifrå, det har blitt enklare å løyse konflikter. Kvalitetsheving i arbeidet med konfliktløysing. Bedre arbeidsmiljø med blide og trygge medarbeidarar. Meir positivitet blant barn og personal. Ansatte føler seg meir myndiggjorte og profesjonelle. Auka fokus på kva personalet gjer bra, positivt å sette ord på handling.

22 Arbeidet har ført til faglege diskusjonar, og auka bevisstheit rundt det med konflikter, både det som skjer før og etter ei konflikt. Personalet får gjennom dette arbeidet synleggjere noko av det positive arbeidet dei gjer. Vaksne som er meir rettferdige og oppfølgande, og mindre forutinntatte. Det nyttar å jobbe systematisk! Praksisforteljingar: 8 av 17 rapporterar at dei har aktivt brukt praksisforteljingar i arbeidet med fokusområdet. Dei andre 9 har brukt praksisforteljingar i ulik grad. Nokon har ikkje brukt praksisforteljingar i det heile, andre har brukt det litt, medan nokon har brukt muntlege praksisforteljingar. Stort sett alle har vore innom det med praksisforteljingar. Dei som har brukt praksisforteljingar mest, ser stor gevinst i bruken i høve refleksjon over eigne handlingar, Nokre har brukt skjema til nedskriving av praksisforteljingar. Dei fleste ser på praksisforteljingar som eit godt verktøy, og ønskjer å vidareutvikle den arbeidsmåten. May-Britt Skavnes Barnehagekonsulent.

23 Vedlegg nr. 3 OPPSUMMERING AV AVLEVERINGSRAPPORTANE ETTER ARBEIDET MED FOKUSOMRÅDET: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN 15 rapportar kom inn. Faglege grunngjevingar for beste praksis, kva blir det vist til i rapportane: Den daglege kontakta er den viktigaste samarbeidsforma med foreldre/foresatte. Viktig å involvere heile personalgruppa, vikarane og. Alle foreldre skal bli møtt på same måte. Viktig ar tilbakemeldingar om barna kjem frå personalet og ikkje frå andre barn og vaksne. At personalet er eit støttande stilas både for barnet og heimen gjennom å hjelpe dei med å sette ord på kva som har skjedd i løpet av dagen. Det blir vist til rammeplan i høve god relasjon mellom barnehagen og heimen, og kva rammeplana sei om samarbeid med foreldre.barnehagen eit kompleterande miljø. Handlar om å skape eit haldande miljø (Bowlby) og ein trygg base (Winnicot). Albert Bandura (2003) brukar begrepet self-efficacy (mestringsforventningar) Ein barnehage viser til verdidokumentet deira. Bronfenbrenner peikar på foreldra sine mikrosystem, mesosystem, eksosystem og makrosystem. Det blir vist til utviklingsplan, og kva som står der i høve foreldresamarbeid. Barnehagelova 1 og 4 Berit Bae, anerkjennende kommunikasjon Det er og vist til Bradley m/fl. I høve til ulike faktorar som er viktig for å lære (då er det tenkt på dei vaksne i barnehage) 1. Læring gjennom observasjon 2. Fastsetting av klare læringsmål 3. Det gis klar informasjon om oppgaven som skal utføres 4. Veiledning trening av nye ferdigheter med tilbakemelding 5. Mulighet for å reflektere Mange gode faglege refleksjonar! Døme på korleis foreldra har blitt dratt med i prosessen fram mot beste praksis: Foreldra har fått mail med orientering om fokusområdet, og med ønske om innspel frå foreldra. Skriftleg invitasjon til å kome med innspel. Spørjeskjema om hentesituasjonen. Utdeling av skriftleg matriale med info om BP m.m Brukarundersøking. 14 stk rapporterar inn at dei har avlevert på foreldremøte, eitt møte blei avlyst pga lav deltaking. Kommentarar som kom fram på møta var: Stort sett fornøgde foreldre Inntrykk av at utviklingsarbeidet blei betre forstått Foreldre opptatt av personalsituasjon, opplæring av rutiner for vikarar Viktig for foreldra å bli sett, og at foreldra har ei oppfatning av at barnet deira har blitt sett iløpet av dagen

24 Vanskeleg for foreldra å sette seg inn i omgrep m.m rundt eit utviklingsarbeid. Konkrete tips frå foreldre t.d angåande hentelister. Foreldra hadde ikkje komt med innspel i prosessen fordi dei syntest hentesituasjonen fungerar godt. Foreldre ser at arbeid med fokusområder er spanande, men og tidkrevande Praksisforteljingar: 8 rapporterar inn at dei har brukt skriftlege praksisforteljingar aktivt. 3 rapporterar at dei har brukt muntlege praksisforteljingar aktivt, har prøvd litt skriftlege, og noko er på vei mot skriftleggjering 1 stk har jobba lite med praksisforteljing. 3 stk rapporterar at dei ikkje har fått jobba med praksisforteljingar av ulike grunnar. Suksessar. (eit utdrag) Bevisstgjering på eigen praksis Større fokus på vidareformidling av informasjon Skjema for inn- og utgåande beksjedar Foreldra tek meir kontakt Presisering av forventningar til foreldra Aktiv bruk av informasjonsbok Ein god følelse å få formidle noko positivt til foreldra Tydeleg forbeting i høve dei barna som måtte rives bort frå barnehagen når dagen var over. Varm takk, og klapp på skulderen av foreldre i hentesituasjonen. Rolleavklaring, betre struktur og betre instruks for informasjonsflyt. Utvida krysseskjema på namnelista. Meir fokus på enkeltbarn. Fått fleire barn til å fortelje om dagen i barnehagen. Personalet flinkare til å ta initiativ til samtalar om laust og fast Seinvaktsboka Betre kommunikasjon mellom dei tilsette Fast ramme rundt hentesituasjonen Betre og meir forseggjort dokumentasjon om dagen i dag. Gullkorn Personalet har blitt flinkare til å ta med seg praksisforteljingar til personalmøter. Skapt eit miljø der ein kan stille spørsmål i høve kvarandre sin handlingsmåte utan at det blir tatt ille opp. May-Britt Skavnes Barnehagekonsulent

25 Vedlegg nr 4 OPPSUMMERING AV AVLEVERINGSRAPPORTANE ETTER ARBEIDET MED FOKUSOMRÅDE NR. 8 VAKSENROLLA I INKLUDERANDE LEIK Fekk inn 11 rapportar. (Helland barnehage leverte ein samlerapport for heile barnehagen) Gje døme på kva barn undrar seg over i leik: -sanseinntrykk inne og ute, både heime og i barnehagen -opplevingar i naturen, leitar etter smådyr ute og lurer på kor dei bor, kva dei et, osb.. -songar, bøker rim og regle, undrar seg over det dei høyrer -kjensler, ønskjer og erfaringar -ting dei observerar, det dei iakttek, det konkrete, det dei held på å lære seg å sette ord på -det som dei vaksne held på med, kva og kvifor -knytt til aktuelt tema ein held på med -korleis ting fungerar, kvifor ting er som dei er.. korleis kom menneska til verda, kvifor ei dukkevogn gjekk i stykker, korleis vi kan lage ei bru her, korleis fekk eg endeleg denne trekanten ned i putteboksen? -forskjellen på fantasi og virkeligheit -ser på andre barn og vaksne, kva dei gjer og korleis dei reagerar på ulike situasjonar, kva visst eg gjer slik, kva skjer då -tankar rundt seg sjølv og verda rundt, oppvekst, å bli stor -kvifor gjer vi ting sånn og korleis heng ting saman -undrar seg fortløpande over dei erfaringane dei gjer seg -1 og 2-åringar kan undre seg over leikene vi har. Dei kan utforske dei ved å smake på, riste på, banke med, kjenne på, etc Dei kan undre seg over ting vi har teke inn frå naturen, t.d skjel og steinar. Dei stoppar opp, og vi kan sjå at «tusen tankar» går gjennom hovudet deira. Dei brukar desse tinga på sin måte, kjenner på, lagar lyd med, stabler oppå kvarandre. Finn eigne bruksområder for gjenstandane. Ikkje alltid opphengt i kva det eigentleg er, men brukar det på sin måte. Dei kan t.d undre seg over vatn som renn ned sklia når det pøsregnar. Skli ei runde for å så å stoppe opp og sjå på dråpane som renn nedover sklia. Dei kan sitje på sykkelen, og den byrjar og trille bakover. Dei prøvar igjen og igjen. Utforsking og leik glir over i kvarandre. Måleaktivtet kan gå over i leik der barnet «leikar» biletet fram. Utforsking og utprøving med

26 pensel, fingrane. Tid og stad vert borte, det er oppslukt av «formingsleiken». Kva erfaringar kan barn skaffe seg gjennom leik? Nemn nokre positive og negative. -oppleve glede gjennom fellesskap utvikle venskap og glede -utvikle god sjølvkjensle ved at dei får til noko og betyr noko for andre -kan oppleve utestenging/avvising erfare korleis dette kjennest, ta til takke med roller som ikkje er pop -bearbeide eigne erfaringar og inntrykk bruke fantasi og kreativitet -kan lære uønska atferd gjennom observasjon av andre barn -øve seg på verkelege situasjonar/prøve ut nye situasjonar/roller/aktivitetar i ein ufarleg setting -prøve og feile -etablere/utvikle sosial kompetanse, dele, turtaking, empati, forhandlingar, vente på tur, ta hensyn, bestemme over -kommunikasjon, bruke språket, legg om dialekt, uttrykkje seg i notid og fortid, gjere seg forstått, prøve ut nye ord og uttrykk, banneord osb. -mestre samspel med andre, ta og opprethalde kontakt, konfliktløysing, samarbeid, kompromiss, sabotasje frå andre barn -utvikle positivt sjølvbilde, sjølvstende, kreativitet og fleksibilitet -motorisk trening/kroppsleg meistring -imitasjon -maktspel/hierarki -gå inn og ut av roller -ulike ferdigheiter t.d å dele -tileigne seg strategiar for å kome inn i leik -øve opp konsentrasjon, halde på ein aktivitet over tid -erfaringar med ulik type leik t.d sansemotorisk leik, rolleleik, regelleik, bevegelsesleik og konstruksjonsleik. -estetiske opplevingar

27 -å måtte dele med andre. Dette kan vere særdeles vanskeleg for ein 1- og 2-åring. Eller det kan opplevast som kjekt at andre vert glad når ein t.d hentar ein leikekopp til det andre barnet også. Dei får erfare å bli inkludert, t.d at når ein kryp bortover golvet, så stoppar eit anna barn opp og ventar på ein, snur seg og liksom seier at det andre barnet skal komme. Dei (1-2 åringane) får erfare å bli ekskludert: eks at viss to barn held kvarandre i hendene og dansar, så vil dei ikke halde deg i handa når du strekker dei fram. Dei får erfare å slå seg, t.d viss dei klatrar opp på ting. Dei får erfare å få til ting, t.d å setje fast ein duplokloss på ein annan. Dei får erfare mestringsfølelse, dei greier noko nytt, t.d klatre opp på sjørøvarskuta sjølv. Dei får erfare dette med gjenkjenning, å kjenne glede over å finne att noko som det har leika med tidlegare. Eller gjere det same i lag med nokon som dei har gjort tidlegare, og har hatt positive erfaringar med, t.d eit barn er «farleg løve» og brølar og spring etter eit anna barn som hylar frydefullt og veit at det snart skal bli fanga. Dei får lære om ting, t.d at noko kan vere hardt, stort, lite, piggete, glatt, etc. Dei kan erfare at dei av og til må gi opp, at dei f.eks ikke kjem seg opp den bakken som dei andre gjer. At dei sklir ned att før dei er halvvegs kvar gong. Dei får erfare at dei gjennom lek kan få oppmerksomhet frå andre barn, t.d ved å bruke lyder, mimikk, ord. Også erfaringer at dei må få oppmersomhet frå andre for å få hjelp til å få til enkelte ting, eller få ei spesiell leike, t.d putteboksen som står for høgt opp til å få ned sjølv. Dei får erfare at andre kan øydeleggje for deg ved t.d å ta noko du held på med. Korleis, og om kva kan vaksne og barn reflektere saman i leik? -tenk om. -skilnaden på fantasi og virkelegheit -korleis ting faktisk er, livet -sosial kompetanse, korleis det hadde vore visst ein skulle bestemme alt -den vaksne må vere tilstades for å fange opp det barna undrar seg over, vise interesse og hjelpe barna å finne ut av ting rundt seg, spele vidare på det barna vil halde på med -samtale rundt bordet om nær fortid -undring rundt konkreter -utvide tema barn viser interesse for, finne fakta t,d på biblioteket -samtale rundt bilder -dramatisering av konflikter -den voksne aktivt med i rolleleiken for å støtte og stimulere -dei vaksne må legge til rette for ein praksis som set barnet i fokus og forheld seg nyskjerrig til deira interesser og opplevingar -undrande fellesskap -vaksne og barn observere andre barn saman og reflektere over det dei ser, barn observerar også dei vaksne sin reaksjonsmåte på det dei ser saman.

28 -barna sine spørsmål er ofte grunnlaget for refleksjon -ofte er det dei vaksne sin tilrettelegging og kommunikasjon avgjerande for refleksjon i leik -den vaksne stiller opne spørsmål slik at barna får reflektere rundt svara sjølv -reflektere over handlingar/bilder i bøker og knytte desse opp mot barna sine eigne erfaringar -reflektere over barn sine reaksjonar, kvifor vart Per lei seg no? -auke forståinga for omgrep ved at den vaksne bevisst nyttar høvet til å snakke om form/farge/storleik -kva skjer visst, skape undring og pirre kreativiteten. -dette kan gjerast i alle situasjonar, og om det meste. Eksempel: Snø som er kald. Ulike typar snø: av og til er den formbar, av og til hard og uformbar. Eksempel: Bygging av duplotårn. Høgt og lavt, fargar, erfaring med at eigen handling får tårnet til å rase Eksempel: Ved maling: male fingrer, studere dem, erfare at ein vert klissete, det er mine bevegelsar som gjer at det blir noko på arket. Korleis anerkjenne barn i leik? -ta seg tid til å høyre på det dei sei, ta barna sine initiativ på alvor -følgje opp barna sine innspel -setter seg inn i tankene bak leiken -gje ros -vise barna at vi har tid til dei/ønskjer å høyre kva dei sei -la barna ha regien, og lære av dei -hjelpe til/legge til rette med ulike rekvisitter barna treng i leiken -ha ei positiv haldning til leik, hjelpe å utvide leiken, tilføre nytt i leiken -gje positive tilbakemeldingar når barn leikar fint med kvarandre, når dei inkluderar andre -bekrefte, støtte, gje ros og vere gode rollemodellar -ikkje stoppe leiken, dette er ikkje å leike -vise forståing for følelsane til barnet i t.d konflikt -vere med barnet inn i leiken, vise at du har lyst til å leike -gje barna tryggheit i leiken for alle barn

29 -ved at den vaksne er : forskande og nyskjerrig på barn dokumenterar støttande anerkjennande improviserande ein leikus spontanus med pippibriller på -anerkjenning er ein veremåte/haldning basert på likeverd, ikkje ein metode eller eit instrument -ved at den vaksne ser på barnet som eit likeverdig individ og får barnet til å føle seg ønska og viktig i leiken -ved at den vaksne viser glede ved at barnet kjem og er med -ved å vise glede ved å vere saman med barna -ved å ha respekt for leiken og ikkje kome inn å ta over leiken -greie å sjå vekk frå ulike rutiner når leiken er godt etablert -med hjelp av fokustid er det barna og ikkje noko anna som er i fokus -legge til rette for at kvardagen innbyr til ulike typer leik -ved at dei vaksne har kunnskap om leik, t.d toddlerleik Korleis kan leik vere med å fremje barna sine danningsprosessar? -ved tilbakemelding på uønska atferd kva konsekvensar det får for andre barn -ved positiv feedback frå andre barn/vaksne når dei gjer noko som er positivt for andre -inkludere alle la dei som ikkje så lett kjem inn i leiken få reiskap til å sjå korleis dei kan få bli med -lære seg rett og gale reglar/normer inkludering/ekskludering forhandlingsmetoder -i leik kan ein eksperimentere, det er mange måtar å uttrykkje seg på og gjere ting på -i barn sin frie leik kan dei oppleve å ha kontroll og ta initiativ sjølv -ved at barn kan følgje opp eigne impulser og idear

30 -leiken har betydning for barna sin trivsel og som grunnleggande livs- og læringsform -ved at barna får vise omsorg for kvarandre eg er omsorgsfull og har omsorgevne -handlar om tilbakemeldingane barnet får -handlar om barns medvirkning -ved at barna føler seg inkludert, tatt med -gjennom samarbeid med andre, dele med andre og innordne seg leiken sine spelereglar -barna lærer gjennom deltaking i leik å inkludere andre, vente på tur, følgje reglar, tåle og tape -blir gjennom leiken kjent med seg sjølv, gode og mindre gode sider -ved at verkelegheita/opplevingar blir leika ut og bearbeidd, utprøving av nye ting -leikekompetanse er ein del av danningsprosessen -leiken kan brukast som verkty for å trene på ulike ferdigheiter/kompetanser. Gjennom leik kan barna få prøve seg i ulike situasjonar. Dei får respons fra andre barn eller vaksne på måten dei opptrer på: enten positiv respons eller negativ. Dette vil vere med på å regulere atferden, og vere med på å danne biletet av seg sjølv som ein del av gruppa/ «verden». 1- og 2-åringane får erfaring med ulike måtar å bruke kroppen på, ulike måtar å ta kontakt med andre på, ulike måtar å «hengje» seg på i leiken, dei utviklar sin kommunikasjon; både verbalt og non-verbalat. Dei utviklar eit spesielt språk/ kultur for korleis ulike leikar foregår/ tek form. Dei lærer at «eg er ein viktig del av oss». Og at dei kan bli ekskluderte viss dei ikkje «følgjer reglane». -gjennom leiken tolkar barnet situasjonar, skapar forståing og meining utifrå dei erfaringane dei gjer seg. Dei vil gjennom desse prosessane formast som personar og vere reflektert i møte med omverda. -gjennom danningsprosessar blir barn istand til å handtere livet ved at dei utviklar evne til å forhalde seg prøvande og nyskjerrig til omvrda og til å sjå seg sjølv som eit verdifullt medlem av eit større fellesskap. Danning er meir enn læring, meir enn omsorg, meir enn oppdraging og meir enn sosialisering (rammeplan) May-Britt Skavnes Barnehagekonsulent

31 Vedlegg nr 5 HANDLINGSPLAN FOR AVLEVERING AV RESULTAT NR. KVA AKTIVITERAT/TILTAK 1 Felles personalsamling- Avlevering av resultat 2 Satsing på kvalitet i barnehagane i Vestnes kommune 3 Arbeid med kvalitet i barnehagane i Vestnes kommune 4 Effekt av arbeidet med kvalitet 5 Etterspør resultat/kompetanseutvikling. TIL KVEN NÅR KORLEIS Presentasjon av nytt fokusområde og Alle barnehageansatte 8. og 9. feb. Kvar bhg. Presenterar sine resultat. standard, samt prosessarbeid mot beste praksis (avd.vis) Alle i Vestnes Feb. Artikkel i avisa frå felles personalsamling Vestnes kommune si heimeside Rådmannen og politikere Styrarane For kvart fokusområde Kommunens årsmelding Styrarmøta Individuelle Oppfølgingssamtalar Barnehagekonsulenten skriv inn tekst og evt. Bilder som uthever kvalitet i innholdet Barnehagekonsulent legg inn ein felles del om utviklingsprogrammet. Presenterer fokusområde og standard. Styrarane skriv for kvar barnehage. Effekten arbeidet har. Kva vi gjer nytt, annleis og bedre. Ev felles mal for alle bhg. Styrar legg fram status, Tegn til utvikling etc.

32 Vedlegg nr 6 NR. KVA AKTIVITERAT/TILTAK 1 Avlevering av resultat 3 fokusområde. Personalsamling. HANDLINGSPLAN FOR AVLEVERING AV RESULTAT TIL KVEN NÅR KORLEIS Alle barnehagetilsette. 2 Årsmelding Rådmann og politikarar 3 Avlevering av resultat 4 fokusområde. Prsonalsamling. 4 Arbeid med kvalitet i barnehagane i Vestnes kommune. 5 Satsing på kvalitet i barnehagane i Vestnes 6 Utviklingsplan Alle barnehagetilsette Avlevering gruppevis. 14 grupper, alle møtes på Helland bhg. Etter oppsatt plan. Oppgåver gitt på førehand. April Barnehagekonsulenten skriv om utviklingsprosjektet og fokusområda i felles del. Styrarane om endring og effekt Avlevering gruppevis. 12 grupper på Helland barnehage. Fylle ut lurt og lært skjema, barnehagekonsulent summerar opp. Alle i Vestnes Juni Barnehagekonsulenten oppdaterar heimesida. Alle i Vestnes Haust 2011 Artiklar i Vestnes avisa om korleis barnehagane i Vestnes arbeider med kvalitet. Politikarar, foreldre og samarbeidspartnarar Haust 2011 Punkt om utviklingsprosjektet i revidert utviklingsplan. 7 Politikaropplæring Nye politikarar Haust 2011 Informasjon om barnehagane i Vestnes kommune. 8 Avlevering av resultat 5 fokusområde. 9 Etterspør resultat av arbeidet med utviklingsprosjektet Alle barnehagetilsette Desember 2011 Kvar avdeling skriv rapport etter oppsatt mal. Barnehagekonsulenten samanfattar og distribuerar. Styrarane Styrarmøta Styrar legg fram status, teikn til utvikling etc.

33 Vedlegg nr. 7 HANDLINGSPLAN FOR AVLEVERING AV RESULTAT NR. KVA AKTIVITERAT/TILTAK TIL KVEN NÅR KORLEIS 1 Utviklingsplan Politikarar, foreldre og samarbeidspartnarar Februar 2012 Punkt om utviklingsprosjektet i utviklingsplan som skal godkjennast av kommunestyret og sidan delast ut til foreldra m.fl. 2 Årsmelding Rådmann og politikarar April Barnehagekonsulenten skriv om utviklingsprosjektet og fokusområda i felles del. Styrarane om 3 Avlevering av resultat 6. fokusområde. Foreldremøte. 4 Arbeid med kvalitet i barnehagane i Vestnes kommune. 5? Satsing på kvalitet i barnehagane i Vestnes 6 Avlevering av resultat 7 fokusområde. Alle barnehagetilsette? Styrar/ped.leiar? Alle i Vestnes Vår 2012 Januar og juni 2012 endring og effekt. Avlevering til foreldre/foresatte. Resyme til barnehagekonsulent som samanfattar og distribuerar. Barnehagekonsulenten oppdaterar heimesida. Alle i Vestnes Haust 2012 Artiklar i Vestnes avisa om korleis barnehagane i Vestnes arbeider med kvalitet. Alle barnehagetilsette Desember Etterspør resultat av arbeidet med utviklingsprosjektet Styrarane Styrarmøta Styrar legg fram status, teikn til utvikling etc.