Msåller kompetansesenter 2010 "GRENSELØS LÆRING" Fjernundervisning av døve tegnspråklige elever. Statped. Møller-Trøndelag kompetansesenter

Transkript

1 Msåller kompetansesenter 2010 "GRENSELØS LÆRING" Fjernundervisning av døve tegnspråklige elever Statped Møller-Trøndelag kompetansesenter

2 Sammendrag På bakgrunn av at stadig flere døve elever får sin opplæring på bostedsskoler og har tilbud om deltidsopplæring ved døveskolene skal dette prosjektet utvikle undervisnings metoder som er egnet til undervisning av døve elever i og på tegnspråk ved hjelp av videokonferanseteknologi. Det skal utvikles en læringsplattform der elever og lærer(e) kan samhandle og kommunisere på tegnspråk. Døve elever som får undervisning på bostedsskoler får gjennom dette systemet mulighet til opplæring og kontakt med elever de er på deltidsopphold sammen med ved døveskolen i perioder mellom deltidsopphold. Det vil ses på mulighetene disse eleven har til sosial kontakt med hverandre og andre døve tegnspråklige ungdommer på fritiden. Sosial samhandling med jevnaldrende er en viktig forutsetning for å utvikle gode kommunikative ferdigheter på tegnspråk. Bakgrunn Gjennom flere tiår har inkluderingsdiskursen vært gjeldende i det norske samfunnet. For døve har dette spesielt blitt gjort gjeldende fra 1990-tallet. Dette har ført til at antall helårselever ved døveskolene er redusert. Med dette som utgangspunkt har Midtlyngutvalget foreslått å legge ned de statlige døveskolene (NOU 2009:18). Utgangspunktet er at døve og hørselshemmede elever skal få et likeverdig og kvalitetsmessig like godt tilbud som andre elever. Selv om antallet helårselever går ned vil det fortsatt være elever som har behov for opplæring i et tegnspråklig miljø. Disse elvenes behov vil ikke bli mindre selv om størrelsen på gruppen reduseres. Statpeds Virksomhetside sier at "kompetansesentrene skal gi tjenester til kommunene i deres arbeid med å realisere opplæringslovens mål, om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Dette omfatter også å sikre skole- og miljøtilbud for tegnspråklige elever i grunnskolen etter avtale med kommunen" ( For å ivareta elever som får sin opplæring ved bostedsskoler får mange elever tilbud om deltidsopplæring ved døveskolene. Denne gruppen elever følger læreplanene for døve og er på deltidsopphold på døveskolen for å få opplæring i et tegnspråklig miljø. I løpet av hele grunnskolen vil deltidsoppholdene tilsvare ca et skoleår. Mange kommuner strever med å rekruttere og utvikle nødvendig kompetanse for å imøtekomme døve og hørselshemmede elevers behov, spesielt i forhold til tegnspråkopplæring, men også i forhold til de andre læreplanene for døve. Bruk av digital teknologi kan gi døveskolen mulighet til å utvikle sin rolle i forhold til integrerte elever i bostedskoler rundt om i landet, samtidig som det kan videreutvikle det eksisterende tilbudet med deltidsopphold. Et annet viktig moment er at bedre utnytting av teknologiske muligheter kan være med å sikre en mer likeverdig og kvalitetsmessig god opplæring. Dette prosjektet har som mål å utvikle en samhandlingsarena for disse elevene, i tillegg til deltidsoppholdene på døveskolen. For å nå målet om funksjonell tospråklighet, som læreplanene legger opp til, trenger elevene flere arenaer de kan bruke tegnspråk sammen, både læringsarenaer og sosiale treffsteder. Digitale samhandlingsrom gir økt tilgang til sosiale og interaktive prosesser læringen består av. Døve og hørselshemmede elever som går på bostedsskoler kan oppleve at egne erfaringer og forestillinger stemmer lite overens med de hørende klassekammeratene. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å skape arenaer der elevene kan bygge opp selvrespekt og identitet og som fremmer kompetanse og motivasjon for fremtidig liv.

3 Dette prosjektet har som mål å utnytte dagens tekniske muligheter til digital videooverføring og videokonferanseteknologi, og skape en samhandlingsarena for disse elevene. For å lykkes med dette må vi parallelt utvikle pedagogiske og didaktiske metoder som kan legge til rette for læring gjennom disse mediene. Teknologien og mulighetene den gir er ikke tenkt som en erstatning for direkte møter mellom elever og elever og lærere, men som et supplement til dagens opplæringstilbud. En kan også på sikt se for seg å bruke plattformen til veiledning av pedagogisk personale på bostedsskoler. Målformtdering for prosjektet Døve barn og unge som får sin opplæring i bostedsskoler trenger flere samhandlingsarenaer der læring, samt språklig og sosial utvikling kan foregå. Gjennom å etablere virtuelle klasserom kan døve barn og unge møtes til felles undervisning og samhandling på tegnspråk uavhengig av bosted. Dette vil styrke og utvikle relasjoner de får gjennom deltidsopphold på døveskolen. Gjennom sosiale medier kan ungdommene møtes på fritiden for å styrke relasjonene, utvikle egen identitet og bruke tegnspråk. Samhandlingsarenaene skal realiseres gjennom gode teknologiske løsninger som er enkle i bruk. Gjennom bruk av virtuelle klasserom utvikles ny praksis som er tilpasset den enkelte elevens behov og som utnytter potensialet som ligger i bruk av digitale verktøy. Tidligere forskning Prosjektet skal utvikle pedagogikk, teknologi og kunnskap på et stort og tverrfaglig område som favner både pedagogiske, teknologiske og sosialpsykologiske fagfelt. Fjernundervisning (distance learning) har eksistert i mange år og det er høstet mange erfaringer knyttet til dette feltet (for eksempel Sherry, 1995, Webster og Hackley 1997, Martin 2005). Denne formen for undervisning har ofte vært brukt i rurale områder der det har vært vanskelig å samle elever på grunn av store avstander. Det har også vært tilbud om fjernundervisning av døve barn via billedtelefon knyttet til opplæring i tegnspråk. Det har etter hvert som teknologiske muligheter har blitt utviklet, også blitt utviklet systemer og læringsplattformer som gjør bruk av ulik teknologi (for eksempel Anderson 2005, Gill et al. 2005, Birden og Page 2005) de fleste baserer seg i dag på videokonferanseteknologi i en eller annen form. Det er også utviklet læringsplattformer for fjernundervisning som er tilpasset døve voksne (Drigas et al. 2004). Et annet viktig perspektiv for prosjektet er norske døve ungdommers bruk av internettkommunikasjon. Eimhjellen (2007) har i sin masteroppgave i sosiologi sett på hvilke subjektive oppfatninger unge døve har av internettkommunikasjon og internettsosialisering og hvilken innvirkning dette har på deres identitet og sosiale nettverk, gjennom å intervjue 17 ungdommer (12 jenter og 5 gutter) mellom 15 og 21 år. Av informantene er det 11 som definerer seg selv som døve, mens resten ser på seg selv som tunghørte, døvblitte eller hørselshemmet. Målet med prosjektet var å få fram erfaringer fra ungdommer som selv er aktive på Internett. lntervjuene foregikk ved hjelp av MSN Messenger.

4 Han fant at internett er en viktig arena for sosial samhandling med andre døve, så vel som hørende. For unge døve kan det se ut som om Internett spiller en spesielt viktig rolle (Eimhjellen 2008). Internett er en måte for unge døve mennesker å holde kontakt med venner og familie og å styrke sosiale bånd, og han fant at internett kan ha en viktig rolle i bygging og vedlikehold av døvefellesskap. Unge mennesker i dag er mer frigjort i forhold til tid og sted for handlinger og det lokale, enn tidligere generasjoner. Fellesskap og nettverk trenger ikke være geografisk knyttet til et sted. Kanskje dette gjelder døve i enda større grad enn andre ungdommer (Eimhjellen 2008, Breivik 2007). DiMaggio et al. (2001) hevder at mennesker med minoritetsinteresser eller minoritetsbakgrunn bruker nettet til å søke råd og fellesskap der dette ikke er tilgjengelig på bostedet. Kommunikasjon gjennom Internett er ofte basert på visuelle virkemidler; tekst, bilde og video, derfor passer dette mediet godt for døve. Internett skaper kommunikasjon mellom personer som allerede kommuniserer gjennom andre kommunikasjonsmidler, for eksempel gjennom at ungdommer møtes på deltidsopphold på døveskolen, eller sommerleir. Eimhjellen (2008) mener at mange døve opplever at deres sosiale liv blir mer fritt gjennom kommunikasjon via internett. Han fant at et typisk trekk ved informantene i undersøkelsens nettkontakt, var at kontakten var mest med andre døve ungdommer og noe mindre med hørende. Undersøkelsen viste at de som hadde en identitet som kulturelt døve og som brukte tegnspråk, hadde en tendens til å ha mindre kontakt med hørende gjennom Internett. Noen av informantene mente webkamera var viktig fordi da kunne de både bruke tegnspråk og skriftspråk i MSN, men billedkvaliteten førte til at mange ikke var komfortable med denne kommunikasjonsplattformen på intervjutidspunktet. Ungdommene i undersøkelsen mente de ville ha hatt færre venner, både døve og hørende, hvis de ikke kunne benyttet Internett. Eimhjellen (2008) hevde at "Sjølv om nettrelasjonar ikkje kan erstatte "ansikt-til-ansikt"-relasjonar, så vil dei likevel vere svært viktige for døve for å ha kontakt med andre døve." (s 54). Kontakten gjennom internett og ved ansikt-til-ansikt er komplementære samhandlingsformersom støtter og bygger på hverandre. En av Eimhjellens informanter som han har kalt Julie bor på et lite sted uten døvemiljø og uttrykker det på følgende måte, når hun blir stilt spørsmålet om hvordan livet hadde vært uten internett: Da hadde eg nok ikkje hatt mange dove venna førr å sei d sånn, å da hadde eg ikkje «vesst» at eg ikkje e den einaste i heile verden som høre dårlig eller ikkje hore i d heile tatt. Har stor betydning å ha nett (Julie)(Eimhjellen 2008:55) Eimhjellen mener at døve uten døvemiljø, gjennom Internett kan få til et, og døve som er i et døvemiljø kan få åpnet opp sitt sosiale miljø gjennom det han kaller internettverksbasert frigjøring. Nettkommunikasjonen blir essensiell for å oppleve et døvefellesskap (Elmhjellen 2008) Problemstillinger og avgrensninger Formålet med dette prosjektet er å utvikle en arena for læring og sosial interaksjon for døve tegnspråklige elever. Sentralt i denne sammenheng vil 1) utvikling av undervisingsmetoder, 2) utvikling av en digital videobasert lærings- og samhandlingsplattform og 3) etablere organisatoriske systemer. Dette skal vi gjøre for å kunne ivareta læringssituasjonen for døve elever på bostedsskolen. Prosjektet skal drives aksjonsrettet i forhold til praksisfeltet. Utvikling av en teknologisk plattform i samarbeid med Nasjonalt senter for IKT i utdanningen

5 Gjennom prosjektet vil vi fokusere på tre hovedtema 1. Pedagogiske utfordringer Det må utvikles et innhold for undervisning av grupper på nett, og i undervisning der deltidsopphold og/eller undervisningsopplegg på bostedsskolen kombineres med nettbaserte læringsformer. På sikt kan en tenke seg at det vil være behov for å utvide tilbudet om nettbasert undervisning til også å gjelde de andre læreplanene for døve (Norsk for døve, Drama og rytmikk og Engelsk for døve), og andre fag det er behov for. For å lykkes med prosjektet blir det viktig å motivere elever og lærere (både på døveskolen og bostedsskolen) til å prøve ut mulighetene dette gir. 2. Teknologiske utfordringer Prosjektets mål er å ha en digital plattform der det er mulig for flere elever og lærer å kommunisere på tegnspråk via video. Samtidig må det være mulighet til å arbeide fritt med forskjellige verktøy (tekst-, bilde-, videobehandling) i det samme hovedgrensesnittet. Grensesnittene må støtte opp under lærerens behov for frihet i undervisningssituasjonen slik at den metodiske kvaliteten ikke begrenses. Målet er altså å tilby underviseren et brukergrensesnitt som bare i begrenset grad gjør det nødvendig å fortløpende fokusere på teknologi. Lærerens oppgave og motivasjon er å undervise framfor å administrere teknologi. Eleven på sin side må også støttes teknologisk slik at grensesnittet får et transparent og intuitivt preg så at vi unngår behovet for at teknisk støttepersonell må være tilgjengelig i timen. Hvilken teknologi finnes på markedet i dag? Muligheter? Hvilke digitale sosiale medier benytter døve ungdommer seg av i dag? Utvikling av en kravspesifikasjon. Utvikling og utprøving av teknologiske løsninger. 3. Organisatoriske utfordringer Elevene som er målgruppe for dette prosjektet bor spredt rundt i landet, i forskjellige kommuner og på forskjellige skoler, som har samarbeid med et kompetansesenter og en døveskole. Det vil derfor være behov for avklaringer i forhold til ansvarsforhold med tanke på praktiske og juridiske aspekter. Prosjektet må forankres hos skoleeierne. Metodisk tilnærming Prosjektet vil ha en utpreget praktisk-metodisk tilnæring. Gjennom kontakt med brukergrupper blant ungdom vil vi skaffe en oversikt over hva tegnspråklige unge bruker som sosiale arenaer via internett. Videre vil vi gjennom informasjonssøk og aktiv kontakt med andre miljøer som har erfaring med kommunikasjon, samhandling og undervisning via videoteknologi, skaffe oss en oversikt over teknologiske løsninger som finnes i dag.

6 Gjennom et utvalg av informanter (testgruppe) skal vi teste ut alternative løsninger som finnes på markedet i dag og prøve ut i praksis hvordan ulike digitale lærings- og samhandlingsarenaer fungerer. Eksisterende teknologi vil vurderes i forhold til definerte behov. Det vil være viktig å definere kontaktnettverket for prosjektet. I første fase av prosjektet vil det etableres en gruppe som består av et utvalg elever på niende trinn. Disse elevene skal være med å teste ut utstyr og programvare i undervisningsopplegg over nettet i perioder mellom deltidsopphold. Utprøvingen vil skje i samarbeid med lærer ved hjemmeskolen. Derfor vil lærere ved bostedsskolene og foreldrene være sentrale samarbeidsparter i tillegg til lærere ved A.C. Møller skole. Andre fagmiljø med erfaring og kompetanse på området må også knyttes til prosjektet. De som er i kontaktnettet vil ha forskjellige roller og det vil kreves ulik aktivitet fra den enkelte. Det gjennomføres en workshop på Nasjonalt senter for IKT i utdanningen i november/desember 2010 der deltakere fra kontaktnettverket deltar. Dette gir prosjektet mulighet til å få belyst problemstillinger fra forskjellige perspektiver av forskjellige aktører. Før workshopen må det utvikles tema som elever og lærere må forplikte seg til å arbeide med. I fase to av prosjektet, fra høsten 2011, vil de undervisningsmetoder og teknologi prøves ut på to grupper elever, på forskjellige årstrinn. Dette vil gi muligheter for evaluering og justering før tilbudet går ut til alle kommuner. Analytiske perspektiver Pedagogiske aspekter Mange døve og hørselshemmede elever får opplæring etter 2-6 i opplæringsloven. Egne fagplaner for døve i Tegnspråk, Norsk for døve, Drama og rytmikk og Engelsk for døve (BSL). Mange bostedsskoler sliter med å få gjennomført opplæringen etter disse planene. Mange kommuner mangler kompetanse innen disse fagene, og det er organisatoriske utfordringer med hvordan en skal kunne gi enkeltelever et kvalitativt godt nok tilbud. Utvikling av funksjonell tospråklighet, er et av målene i opplæringen av døve, hvordan kan dette målet bedre realiseres ved hjelp av tilgjengelig eller ny teknologi? Prosjektet gir mulighet til å se deltidsopphold i sammenheng med mellomperioder og tilbudet på bostedsskolen. Elevenes relasjoner til hverandre og trygghet i samhandlingssituasjoner vil gjensidig kunne styrkes gjennom bruk av denne samhandlingsarenaen. Hvordan kan dette utvikles på best mulig måte? Hvordan kan erfaringer fra dette prosjektet overføres til andre situasjoner og komme andre elever til gode? Hvordan kan vi utnytte potensialet som ligger i ny teknologi til å utvikle nye læringsformer som er tilpasset denne formen for samhandling. Språkvitenskapelige aspekter Hvordan påvirkes kommunikasjonen og samhandlingen når den skjer via video? Et sentralt perspektiv vil være å forstå hvordan døve og hørselshemmede barn og unge kommuniserer i denne settingen og hvordan den setter bestemte betingelser og forutsetninger for samhandlingen mellom deltakerne. Hvilken samhandlingskompetanse kreves for å kunne bruke dette verktøyet? Teknologiske aspekter

7 Brukervennlighet er en av de sentrale faktorene som bør vurderes og sikres. I denne sammenheng vil driftsmessig stabilitet være avgjørende. En annen faktor er intuitivt brukergrensesnitt. Systemet må være kompatibelt med andre systemer slik at det ikke er til hinder for sammenkobling og utnyttelse av viktig funksjonalitet. Organisering Prosjektet er et samarbeid mellom Møller kompetansesenter og Nasjonalt senter for IKT i utdanningen. Prosjektets styringsgruppe består av Anne Bakken, direktør Roar Vikvang, underdirektør Torill Wold, rektor Prosjektgruppe: Er sammensatt av personer med kompetanse innen pedagogikk og datateknologi. Odd Morten Mjøen (Leder) Geir Eilertsen Kjetil Hestnes Elin Skjønberg 011e Eriksen Prosjektet trekker inn kompetanse fra andre fagpersoner og fagmiljøer etter behov. Utvikling og gjennomføring av prosjektet vil skje i nært samarbeid med A.C. Møller skole og bostedsskoler som elever i testgruppen sokner til. Etiske hensyn All deltakelse vil være basert på frivillighet fra den enkelte informant. Samtykke vil bli innhentet fra den enkelte elev og foresatte. Informasjon som kommer frem gjennom prosjektet vil bli brukt som grunnlag for den avsluttende prosjektrapporten, men aldri på en slik måte at enkeltpersoner kan gjenkjennes. Prosjektet vil ikke innebære behov for dispensasjon fra taushetsplikten. De som skal jobbe i prosjektet er underlagt vanlige regler for taushetsplikt. Publisering og formidling Informasjon om prosjektet vil gis fortløpende gjennom Statpeds kanaler. Den ferdigutviklede læringsog samhandlingsplattformen vil gjøres tilgjengelig gjennom internett. Prosjektrapport gjøres tilgjengelig gjennom Statpeds kanaler. Tidsplan FORBEREDELSER SEPTEMBER2010 ETABLERING AV PROSJEKTGRUPPE, INNGÅ AVTALER MED SAMARBEIDSPARTNERE SKAFFE OVERSIKT OVER EKSISTERENDE TEKNOLOGI SEPTEMBER/OKTOBER REKRUTTERE INFORMANTER 2010

8 SKAFFE NØDVENDIGE TILLATELSER FORBEREDE OG GJENNOMFØRE WORKSHOP I TROMSØ ( ) OKTOBERMOVEMBER UTARBEIDE KRAVSPESIFIKASJON 2010 PRØVE UT EKSISTERENDE TEKNOLOGI OKTOBER-DESEMBER 2010 UTVIKLE NY PLATTFORM (EVT. NY TEKNOLOGI) VÅR UTVIKLE/UTPRØVE NYE UNDERVISNINGSMETODER 2011 PRØVE UT NY PLATTFORM Høsr 2011 EVALUERE OG TILPASSE UNDERVISNINGSMETODER OG TEKNOLOGI VÅR 2012 IMPLEMENTERING AV "GRENSELØS LÆRING" HØST 2012 KILDER Anderson Terry (2005) Distance learning Social software's killer ap? Athabasca University Canada's Open University Birden H, Page S. Teaching by videoconference: a commentary on best practice for rural education in health professions. Rural and Remote Health 5 (online), 2005: 356. Available from: htt : Breivik, Jan-Kåre (2007) Døv identitet i endring : lokale liv - globale bevegelser. Universitetsforlaget. Oslo DiMaggio, P., E. Hargittai, R.W. Neumann og J.P. Robinson (2001). Social Implications of the Internett. Annual Review of Sociology,27: Drigas A.S, J. Vrettaros, D.Kouremenos (2004) Teleeducation and e-learning services for teaching English as a second language to Deaf people, whose first language is the Sign Language.WSEAS Transactions on Information science and applications. lssue 3, volume 1, September 2004 Eimhjellen, Ivar Sognnæs (2007) Nettsosialisering, hørsel og tilhørsel. Om unge døve sin bruk av internett. Masteroppgave i sosiologi UIB. Eimhjellen, Ivar Sognnæs (2008) Nettsosialisering, hørsel og tilhørsel. Fellesskap og frigjering gjennom internettverk. Tidsskrift for ungdomsforskning.nr 8, s Gill, D, C. Parker and.l. Richardson (2005) Twelve tips for teaching using videoconferencing. Medical TeacherVol. 27, No. 7, Pages Martin M. (2005) Seeing is believing: the role of videoconferencing in distance learning. British Journal of Educational Technology.Volume 36, Issue 3, pages , May 2005 Sherry, 1. (1995). lssues in Distance Learning. international Journal of Educational Telecommunications,1(4), Charlottesville, VA: AACE.

9 Webster J. and P. Hackley (1997)Teaching Effectiveness in Technology-Mediated Distance Learning. The Academy of Management lournal. Vol. 40, No. 6 (Dec., 1997), pp