HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/12 12/2046 VEDR. FLYTTING AV BIBLIOTEK UTTALELSE FRA BARNE- OG UNGDOMSRÅDET 7/12 12/2055 VEDR. TILSTANDSRAPPORT - OPPVEKSTSEKTOREN. UTTALELSE FRA BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Herøy,

2 VEDR. FLYTTING AV BIBLIOTEK UTTALELSE FRA BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Saksbehandler: Jan Niklaisen Arkivsaksnr.: 12/2046 Saksnr.: Utvalg 6/12 Barne- g ungdmsrådet Arkiv: D10 Møtedat Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbehandler: Kmmunalleder 2 Geir Berglund ( arkivsak 12/1196) Saken skal pp til behandling i frmannskapet g kmmunestyret g innstillingen er: 1.Det framlagte frslaget m nytt biblitek, studiesenter, vksenpplæring g ungdmsklubb er ikke mulig å realisere innenfr de rammer sm er lagt i øknmiplanen fr Herøy kmmune. Frslaget mangler gså vesentlige kstnadselementer g sklen har revurdert sitt rmprgram sm medfører at denne løsningen ikke er gjennmførbar. 2.Herøy flkebiblitek samlkaliseres med Herøy skle innenfr sklens eksisterende lkaler. 1. Rømningsvei mt vest bygges m til hvedinngang fr bibliteket. 2. Datarmmet på ungdmstrinnet flyttes. 3. Frmingsavdelingen bygges m. 4. Nytt møterm etableres i tilknytning til pausermmet ved sklen 5. Aulaen ppgraderes til å være funksjnelt fr det nye valgfaget Sal g scene. 6. Prsjektet får en øvre ramme på 2,3 mill. krner. 3. Prsjektet finansieres ved mdispnering av 2,3 mill kr. fra rammen på 5 mill kr. fr utbygging ved HOS Bakgrunn: Den vedtk kmmunestyret i Herøy investeringsbudsjettet fr 2011, i sak 30/10, å sette av kr til utredning av en samlkalisering av biblitek/studiesenter ved Herøy skle. Første utredning: Våren 2011 ble det nedsatt en arbeidsgruppe, sm med bistand fra arkitektfirmaet Tft skulle kmme med et frslag til løsning. Arbeidsgruppen best av følgende: Ry Nilssen enhetsleder fr teknisk enhet Lars Olav Mgård-Larsen enhetsleder fr Herøy skle Kirsten Heiszter bibliteksjef Geir Berglund kmmunalleder 2 Gruppa gikk igjennm biblitekets g sklens behv, g satte pp følgende rmprgram fr frprsjektet: Bibliteket

3 200 m2 15 m2 20 m2 15 m2 5 m2 30 m2 Utlånsareal Magasin Mttak/skranke Sitteplasser 3 publikumsterminaler Trafikkareal Vksenpplæringen Undervisningsrm Grupperm 1 Grupperm 2 Datarm Kntr Studiesenter Studi/møterm Arbeidsplasser/lesesal Kntr Undervisningsrm Grupperm 1 Grupperm 2 78 m2 20 m2 20 m2 63 m2 26 m2 30 m2 20 m2 10 m2 50 m2 20 m2 20 m2 Rmprgrammet ble presentert fr arkitekten fra Tft i møte den I denne utredningen ble det gså tatt hensyn til at det var planlagt å samlkalisere vksenpplæring g ungdmsklubb. I mai 2011 var frprsjektet i hvedsak klart, g Herøy kmmune mttk en kalkyle fra Tft arkitekter på kr ,- fr prsjektet. (Vedlegg 1) Side 3 av 16

4 Situasjnsplan Side 4 av 16

5 Plantegning Side 5 av 16

6 Snitt/fasadetegninger Kmmentarer til første utredning Tanken bak denne utredningen var at bibliteket skulle bli et signalbygg i kmmunen, g at biblitekets lkaler skulle være et nybygg. Det ligger en del svakheter i frutsetningene til denne kalkylen. Det er uavklart m dagens varme- g ventilasjnsanlegg ved Herøy skle har kapasitet til en så str utvidelse av bygningsarealet. Kstnader ved tilpassing g/eller utvidelse av dette er ikke med i priskalkylen. Det ble heller ikke vurdert m det var behv fr endringer g ppgraderinger av eksisterende lkaler fr å få et funksjnelt biblitek. I løpet av høsten 2011 km det signaler fra sklen at avgivelsene av areal til nye aktiviteter sm ungdmsklubb g studiesenter ikke var gdt nk vurdert i frhld til sklens arealbehv. I løpet av budsjettarbeidet denne høsten ble det gså klart at det var lite sannsynlig at kmmuneøknmien ville gjøre kmmunen i stand til å gjennmføre denne investeringen på mellm 6 g 8 milliner krner. Ut fra disse innspillene g vurderingene, mente vi at dette frslaget var fr tynt til å sende til plitisk behandling alene. Rådmannen tk da en avgjørelse m at vi skulle utrede et nytt alternativ sm skulle være innenfr eksisterende arealer ved sklen, g ha en maksimal investeringsramme på 2 milliner krner. Våren 2012 km det et nytt mment inn i saken, ved at kmmunen mttk signaler m at en bedrift ønsket å kjøpe dagens biblitekbygg. Det ble da tatt en takst på dette bygget, sm fikk en takstverdi på kr Rådmannen frsl at kjøper skulle gis psjn på et slikt kjøp, g at inntektene fra salget skulle gå til å finansiere nytt biblitek. Side 6 av 16

7 Denne saken ble behandlet i Frmannskapet den i sak 44/12, g det ble gjrt følgende vedtak: 1. Frmannskapet ser psitivt på planene til Byggsenteret AS. 2. Bygget averteres ut på det åpne markedet. Bygget ble avertert til salgs, g det km inn t bud. I møte den behandlet frmannskapet dette budet i sak 57/12, g gjrde følgende vedtak: 1. P.g.a. lave anbud stilles salget av biblitekbygget i ber i denne mgang. 2. Rådmannen utreder framtidig dispnering av biblitekbygget i frbindelse med egen sak m flytting av bibliteket. Andre utredning: Våren 2012 ble arbeidsgruppa igjen aktivisert, denne gangen fr å løse ppdraget fra rådmannen g en ny utredning. Rektr ved Herøy skle, Lars Olav Mgård-Larsen, gjennmførte en evaluering av rmplan g rmbehv i sklen ut fra kunnskaper m dagens g framtidas behv. Knklusjnen fra sklen var at det var mulig g etablere bibliteket innenfr sklens eksisterende bygningsmasse, men at det måtte gjøres tilpassinger av andre lkaler i sklen i samme prsess fr å erstatte funksjner sm sklen ellers ville miste, sm kantine, datarm g undervisningsrm. Rektr har ledet dette utredningsarbeidet g kmmet med en rekke innspill i frhld til løsninger. Vi har denne gangen valgt å ikke invlvere arkitekt fr å få en krtere saksbehandlingstid. Vi har laget en skisse til arealet sm skal brukes til biblitek, g hvilke andre rm i sklen sm må bygges m/tilpasses. Følgende bygningsmessige endringer freslås: Biblitekarealet: Dagens datarm g grupperm/klasserm fr vksenpplæringen brukes til biblitek. Det settes igjen dører, slik at det blir én inngang til bibliteket. Inngangen får et dbbelt dørfelt i glass. Det åpnes pp mellm dagens rm gjennm betngskjæring. Dagens nøutgang mt vest bygges m til å bli et inngangsparti fr bibliteket med universell utfrming, g takverheng med utelys g skilt. Tekstilfrming Deler av dagens allrm g sløydsal blkes av til et grupperm fr tekstilfrming. Datarm Nytt datarm etableres i dagens møterm i hvedfløya. Møterm Nytt møterm etableres i lagerrm bak pausermmet. Aula Fra høsten 2012 har Herøy skle startet pp med valgfag. Dette gjør at sklen har behv fr mer allsidige lkaler knyttet til valgfaget sal g scene. Vi freslår derfr at aulaen gis en enkel renvering g pprusting fr å kunne fungere bedre i frhld til dette. Side 7 av 16

8 Side 8 av 16

9 Kstnadsverslag: Med utgangspunkt i skissen ver, har rektr ved sklen tatt kntakt med firmaet Byggmester Jan Brattli AS fr å få et prisverslag på selve byggearbeidene. Dette er beregnet til kr ,-. (Vedlegg 2) Prisverslaget dekker bare selve byggeutgiftene, g inkluderer ikke utgifter til tekniske anlegg, maling g belegg. Vi må i tillegg regne med utgifter til kabling i frbindelse med etablering av nytt datarm g biblitek. Denne utredningen har sm hensikt å angi et grvt verslag av kstnadene ved å flytte bibliteket til Herøy skle fr å kunne fastsette en ramme fr prsjektet. Vi velger derfr å ta utgangspunkt i erfaringstall fra andre prsjekter i kmmunen, sm tilsier at kstnadsnivået ligger på rundt kr ,- per kvadratmeter fr areal sm skal gjennmgå en lettere renvering/mbygging. Følgende areal vil da være berørt av mbygging/renvering ved sklen: Biblitekarealet 180 m2 Krridr 110 m2 Nytt tekstilrm 40 m2 Allrm 60 m2 Nytt møterm 25 m2 Nytt datarm 35 m2 Aula 310 m2 Sum 760 m2 En grv ramme fr prsjektet blir da 760 m2 * kr = kr. Vurdering: Valget mellm løsning 1 g 2 handler i str grad m t ting, funksjn g øknmi. En viktig frutsetning fr løsning 1 er tanken m at bibliteket skal være et senter ikke bare fr biblitektjenester, men gså være et sted fr et utvidet kulturbegrep. Bygget skal være et signalbygg, g slik vise en klar adskillelse mellm skle g biblitek. Vurderingene av arealbehv bygger på en frståelse av hva et biblitek histrisk sett har vært, g har ikke blitt vurdert ut fra framtidens digitale biblitek. Det er usikkerhet knyttet til de reelle kstnadene i frbindelse med sammenbygging av gammelt g nytt bygg. Det er helle ikke avklart m dagens tekniske anlegg fr varme g ventilasjn har kapasitet til å drive nybygget. En del av frutsetningene fr å bygge nytt var arealbehv fr ungdmsklubb g studiesenter i denne løsningen. Ungdmsklubben er det i dag ikke aktuelt å flytte til sklen, da de kan bli ivaretatt i lkalene til Møtestedet. Dersm kmmunen skulle få behv fr å ta i bruk gamle Silvalen barnehage til barnehagedrift igjen, vil Møtestedet g ungdmsklubben få tilbud m å bruke de gamle lkalene til bibliteket. En annen viktig sakspplysning er at det vil bli etablert et treningssenter i løpet av høsten 2012 i deler av eksisterende biblitekbygg. Behvet fr spesielt tilrettelagte areal til et studiesenter er ne tnet ned i frbindelse med etableringen av Studiesenter ytre Helgeland i tilknytning til RKK. Løsning 2 er et kmprmiss mellm sklens g biblitekets behv, g kjente signaler i frhld til kmmuneøknmien, g fremstår derfr sm et mer øknmisk realistisk prsjekt. Arealet sm vil være tilgjengelig tilsvarer mtrent det reelle arealet bibliteket har tilgjengelig i dag. Arealbehv i et biblitek er i endring med innføring av stadig nye digitale tjenester g Side 9 av 16

10 muligheter. Dette gjør at behvet fr stre areal til bksamlinger g magasinplass er redusert. Denne løsningen har vært drøftet både med tidligere g nåværende biblitekar, g begge har bekreftet at løsning 2 vil kunne dekke biblitekets behv fr areal. Ut fra en helhetlig vurdering av kmmunens behv g øknmi tilrår sakebehandler at Herøy kmmune satser på løsning 2. Vedlegg: 1. Brev av 19. mai 2011 fra Tft arkitekter. 2. Brev av 12. mai 2012 fra Byggmester Jan Brattli AS Side 10 av 16

11 Sak 7/12 VEDR. TILSTANDSRAPPORT - OPPVEKSTSEKTOREN. UTTALELSE FRA BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Saksbehandler: Jan Niklaisen Arkivsaksnr.: 12/2055 Saksnr.: Utvalg 7/12 Barne- g ungdmsrådet Arkiv: B10 Møtedat Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbehandler: Kmmunalleder 2 Geir Berglund (arkivsak 12/1832) Det er fastsatt i pplæringslven g privatsklelven at skleeiere plikter å utarbeide en årlig rapprt m tilstanden i pplæringen. I St.meld.nr 31 ( ), Kvalitet i sklen, fremgår det at det er viktig at styringsrganene i kmmuner g fylkeskmmuner har et bevisst g kunnskapsbasert frhld til kvaliteten på grunnpplæringen. Dette er nødvendig fr å følge pp utviklingen av sektren på en gd måte. Tilstandsrapprten er gså et sentralt element i det nasjnale kvalitetsvurderingssystemet fr skleverket. Herøy kmmune har hatt et plitisk vedtatt frsvarlig system fr sklesektren siden Denne rapprten er en del av dette systemet, g vi har i Herøy vedtatt å se både barnehage- g sklesektren under ett. I år er første gangen at rapprten gså dekker barnehagesektren. Dette er et nybrttsarbeid, da dette ikke er lvpålagt, g det ikke er så mange kmmuner sm har dette på plass. Kunnskapsdepartementet har gjennm St. meld. Nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen gjrt det klart at det gså vil bli utviklet et kvalitetsvurderingssystem fr barnehagene. Herøy kmmune er i frkant av denne utviklingen, g har dette på plass i dag. Den årlige tilstandsrapprten skal, jamfør pplæringslvens 13-10, drøftes av skleeier, det vil si kmmunestyret. En drøfting vil i dette tilfelle si at skleeier skal ha et bevisst g kunnskapsbasert frhld til kvaliteten i den delen av grunnpplæringen sm de er ansvarlig fr, slik at de har mulighet til å følge pp utviklingen av denne sektren på en gd måte. Dette er tredje gangen at Herøy kmmune utarbeider en slik tilstandsrapprt, g vi har gjrt ss en del erfaringer rundt utfrmingen g innhldet i rapprten, g har utviklet vår egen mal fr rapprteringen. I tillegg til å ta med bligatrisk infrmasjn fra Skleprten, bruker vi gså statistikk bygget på infrmasjn fra følgende kilder: KOSTRA-tall fra SSB Beflkningstall fra SSB Tall fra Grunnsklenes System fr Infrmasjnsinnhenting (GSI) Tall fra Utdanningsdirektratets innrapprteringsprtal fr barnehager (BASIL) Lkale telling

12 Sak 7/12 Virksmhetsbaserte vurderinger Årsplaner Brukerundersøkelser Vi håper at tilstandsrapprten kan være et gdt styringsverktøy fr plitisk nivå, både i drøfting av tilstand, men gså sm grunnlag fr utvikling av kmmunens planverk. Det å drive med kvalitetsutvikling, handler i svært str grad m å drive målrettet utviklingsarbeid. Hvis vi skal lykkes i dette arbeidet er det gså viktig at det er sammenheng mellm plitiske visjner g mål g det sm daglig skjer i barnehage g skle. Her er det mulig å lære av tankesettet g planene til land sm har lykkes i sin utvikling av ppvekstsektren. Det finnes sentrale suksessfaktrer sm bygger på internasjnal erfaring. Vi freslår at det innføres følgende 10 prinsipper fr all planlegging, gjennmføring g utvikling i ppvekstsektren i Herøy: Side 12 av 16

13 Sak 7/12 1. En langsiktig visjn Utdanningssystemet er en av de viktigste faktrene fr å kunne påvirke framtidig samfunnsutvikling. En elev sm begynner på sklen hs ss i 2012 vil sannsynligvis gå ut i arbeidslivet rundt 2030, g stå i arbeid til Utdanning er med på å frme mennesker fr livet, g dette er tidsperspektivet vi arbeider med. Hva bør prege barn g unge vi sender ut i verden i et årsperspektiv? Herøy kmmune bør, i samarbeid med ansatte, freldre, elever g næringsliv utvikle en langsiktig visjn fr ppvekstsektren i Herøy, g sette mål sm er: Knkrete Målbare Oppnåelige Realistiske Tidsbestemte 2. Et aktivt lederskap Herøy trenger aktive g engasjerte plitikere, sm ser barnehage g skle sm sentrale virkemidler i arbeidet med å virkeliggjøre deres drømmer g visjner både fr Herøysamfunnet g nasjnen. 3. Ambisiøse mål Herøy kmmune bør bruke nasjnale standarder g måleverktøy sm et psitivt utviklingsredskap, g sette seg ambisiøse mål fr ppnådde resultater. 4. En barnehage/skle fr alle Herøy kmmune bør ha sm et bærende prinsipp i alt utviklingsarbeid at vi skal skape en best mulig barnehage/skle fr alle barn/elever, uansett bakgrunn g frutsetninger. 5. Dyktige lærere g ledere Visjner, lederskap g mål er et sentralt utgangspunkt, men hvis de ikke påvirker undervisning g læring i barnehagen/klassermmet, skjer det ingen utvikling. Pedaggene er den aller viktigste faktren fr å skape gde barnehager g skler. Kmmunen må ha gde strategier fr å rekruttere, støtte, utvikle g belønne dyktige pedagger. Gde barnehager g skler krever dyktige ledere sm fkuserer på resultater g klarer å skape et miljø sm gjør effektiv undervisning g læring mulig. 6. Felles mål g felles frståelse Fr å skape en effektiv ppvekstsektr i kmmunen er det nødvendig at det er samsvar mellm nasjnale g lkale mål, g det sm skjer i klassermmet/barnehagen. Det er gså viktig at det er en felles frståelse mellm kmmunenivå g skle/barnehage m mål g pririteringer. Det bør utarbeides klare standarder fr hva vi ønsker å ppnå, sm må følges pp. 7. Et gdt kvalitetssystem Dyktige skler g barnehager har gd innsikt i egne styrker g svakheter, g er gså best egnet til selv å vurdere virkemidler g arbeidsmetder fr å ppnå kmmunens visjner g mål. Fr å få et gdt kvalitetssystem fr ppvekstsektren må det etableres fraer g verktøy fr at skle-/barnehageeier kan ha innsyn i arbeidet sm gjøres, g kunne evaluere det. Skle-/barnehageeier må gså se til at sklene g barnehagene har de ressursene de trenger fr å kunne lykkes med å nå kmmunens mål g visjner, g kunne veilede dem i Side 13 av 16

14 Sak 7/12 dette arbeidet. Side 14 av 16

15 Sak 7/12 8. Effektiv bruk av ressurser Et høyt frbruk av ressurser fører ikke nødvendigvis til høy kvalitet. Likevel er det slik at ressurser har betydning. Gde skler g barnehager har ikke nødvendigvis et høyt frbruk av ressurser. Nøkkelen ligger i hvrdan ressursene brukes. Gde skler g barnehager fkuserer ressursene mt kjerneaktivitetene g utnytter ressursene sine på en effektiv måte. 9. Elevmtivasjn g medvirkning Det er en frutsetning fr gd g effektiv læring at elevene/barna er mtiverte. Gde barnehager g skler nyttiggjør seg virkemidler fr både indre g ytre mtivasjn. Herøy kmmune må arbeide langsiktig med å skape gde hldninger til barnehage g utdanning, fr å kunne øke elevenes/barnas prestasjner. Et av de viktigste virkemidlene vi kan sette inn er å innføre gde rutiner g hldninger fr vurdering fr læring. 10. En reginal- g fremtidsrettet rientering Herøy er en del av et reginalt, nasjnalt g glbalt samfunn. Herøy bør sette seg sm mål å være en fregangskmmune på barnehage- g skleutvikling i reginen. Vi skal gi barn g unge i Herøy en ppvekst g sklegang sm gjør dem i stand til å være gde bidragsytere til samfunnet både lkalt g reginalt. Herøy kmmune har gde frutsetninger gjennm en versiktlig rganisasjn g dyktige ansatte. Hvis vi utnytter våre styrker g kmbinerer dette med de beste erfaringer fra undervisning g frskning, kan vi utvikle kmmunens skler g barnehager til å være blant landets beste. Disse 10 prinsippene er løselig basert på felles kjennetegn/suksessfaktrer i arbeidet sm er gjrt i ppvekstsektrene i Australia, Canada, Shanghai, Finland g Singapre. Vurderinger på barnehagemrådet: Barnehagebehvet i Herøy har stabilisert seg, men vil sannsynligvis øke med rundt 10 % fram mt Det må derfr tas høyde fr at barnehagekapasiteten må økes med rundt 10 plasser i løpet av de neste 5 årene. Andelen barn med språklig g kulturell minritetsbakgrunn ligger allerede ver landsgjennmsnittet i Herøy, g vil sannsynligvis være økende i tiden framver. Det vil derfr være behv fr å satse på kmpetanseheving i barnehagen i frhld til tverrkulturell kmmunikasjn g flerspråklig g flerkulturell pedaggikk. Fr å styrke evnen i barnehagen til å drive frebyggende arbeid g spesialpedaggiske tiltak, er det nødvendig i løpet av de neste par årene å få på plass spesialpedaggisk kmpetanse i barnehagesektren. Dette bør være et satsingsmråde i kmpetansehevingen i sektren. Staten har tatt et initiativ til å styrke lederkmpetansen på barnehagemrådet ved å etablere en egen styrerutdanning. Studieplassene er gratis fr kmmunene, men kmmunen må dekke utgifter til vikar, reise g pphld. Det bør være et mål i Herøy kmmune at alle ledere sm er i målgruppen med mindre enn 10 års erfaring skal gjennmføre en slik utdanning. Gjennm brukerundersøkelser sm er gjennmført på barnehagemrådet kmmer det frem fr barnehagesektren generelt g Herøy barnehage spesielt, at vi har et frbedringsptensiale i frhld til medvirkning fra freldrene. Side 15 av 16

16 Sak 7/12 Samarbeidet mellm barnehagen g heimen står svært sentralt i barnehagens styringsdkumenter, g er nedfelt i barnehagelvens frmålsparagraf: 1 1. ledd: Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Herøy kmmune bør sette seg sm mål å få et resultat på brukerundersøkelsen på indeksen Brukermedvirkning på mellm 5 g 6. Slli barnehage ppfyller dette i spørreundersøkelsen gjennmført i Vurderinger på sklemrådet: Beflkningsutviklingen i Herøy har vært psitiv de tre siste årene, g fallet sm har vært i elevtallet har nå stppet pp. Ut fra kjente fødselstall, g innbyggertall, vil elevtallet ligge rundt 180 i neste seksårsperide. Dersm vi legger SSB sine prgnser til grunn, vil elevtallet i løpet av de neste 10 år øke til rundt 210 elever, altså en økning på 33 elever (19 %) i frhld til i dag. I øknmiplanperiden ligger det inne en reduksjn på t lærerårsverk ved Herøy skle. Ne av begrunnelsen fr disse nedskjæringstiltakene lå i prgnsene fr elevtall fr tre år tilbake, før beflkningsøkningen i kmmunen. Det er klart at i dagens situasjn med et stabilt elevtall sm ligger elever ver de gamle prgnsene, vil disse kuttene ha en klar innvirkning på kvaliteten på tilbudet i sklen. Størstedelen av beflkningsveksten i Herøy skyldes arbeidsinnvandring. Dette har ført til at sklen i dag må frhlde seg til at en økende andel av elevene har en annen språklig g kulturell bakgrunn enn etnisk nrsk. Vi ser at dette vil stille større krav til sklen i frhld til kmpetanse innen tverrkulturell kmmunikasjn g flerspråklig g flerkulturell pedaggikk. Dette må innarbeides i en kmmunal kmpetansehevingsplan. Hvis vi ser på resultatene av nasjnale prøver ver tid (3-årsperide), ser vi at Herøy skle jevnt ver leverer resultater sm er sammenlignbare med landsgjennmsnittet, men det er ne større frskjell på resultatene fr gutter g jenter i Herøy enn gjennmsnittet i landet. Frskjellene mellm kjønnene i Herøy er mye større når vi sammenligner standpunktkarakterer g eksamenskarakterer. Her kmmer det fram et klart bilde av at jenter i Herøy presterer ver landsgjennmsnittet fr jenter, g at guttene presterer på landsgjennmsnittet eller under fr gutter. Dette er en prblemstilling sm har blitt tatt pp tidligere, men sm fremdeles særpreger standspunkt- g eksamensresultater fra Herøy. Et av tiltakene sm kan være med på å sette fkus på disse frskjellene er sklens deltakelse i den statlige satsingen NyGIV. Vedlegg: Side 16 av 16