Saksliste og referat dialogmøte Gulskogen helse- og omsorgsdistrikt Onsdag kl

Transkript

1 Saksliste og referat dialogmøte Gulskogen helse- og omsorgsdistrikt Onsdag kl Tilstede: Politikere Ana Marie Silver- Harper (H) Karoline Soot( AP) leder for dialogmøtet Hilde Hovengen (FRP) Brukerrådet ( 4 av 7 medlemmer) Fra hjemmetjeneste-/dagsenter brukere 4, pårørende hjemmetjenesten 1 pårørende fra institusjonen 5, Eva Elisabeth Szuts,virksomhetsleder, Øystein Kalma, avd.leder for hjemmetjenesten Mia Solberg, avd.leder for institusjonen Referent: Eva Elisabeth Szuts Saker 1. Velkommen Ana Marie Siver-Harper ønsket velkommen Tema for dialogmøtet Hvordan opplever brukere tjenesten i HSO hva fungerer bra og hva fungerer ikke? 2. Presentasjon av virksomheten v/virksomhetsleder 3. Fortid nåtid - fremtid Resultat fra dialogmøte 2015 ble gjennomgått Kort presentasjon av virksomhetens måloppnåelse i 2015 og hovedmål for 2016 Virksomheten forsetter med systematisk arbeid, både med arbeidskultur og kompetanse/tjenesteutvikling Virksomhetsplanens hovedmål 2016 Hverdagsmestring og hverdagsrehabilisering som tankesett og arbeidsmetode.

2 Hverdagsmestring/hverdagsrehabilisering har nå etablert et godt samarbeid med fysio og ergoteraput i virksomheten, faste møtepunkter hver uke og ved behov Institusjonen blir sertifisert som et livsgledesykehjem i løpet av 2016 Livsgledesykehjem har som mål å bli sertifisert 1. november 2016 virksomheten er godt i gang med arbeidet for å oppfylle kriteriene Velferdsteknologiske løsninger og digitalisering for at innbyggerne kan bo lengst mulig hjemme og økt tilbud til beboere på sykehjem, f.eks bruk av GPS Velferdsteknologi, er i prosess for å innføre medisindispensere i hjemmetjenesten og innføre systematisk bruk av GPS der det er behov for dette hjelpemidlet Brukerråd er etablert og har hatt 3 møter Kompetansehevende tiltak og aktivitet for ansatte via SGD har vært stor i 2015 Det er etablert et tett samarbeid med frivillige og skoler/barnehage i nærheten av virksomheten Frivillighetskoordinatoren og forebyggende sykepleier i virksomheten har startet en trimgruppe på Gulskogen bo og servicesenter og for beboere i omsorgsboligene på tunet, og en strikke/aktivitets kveld i Bacheparken. Dette oppleves meget positivt 4. Veien videre I 2016 er målet å fullføre og implementere prosessene som er startet for å sikrer tjenesteutviklingen Det legges planer for revitalisering av sykehjemmet og ønske om å åpne en kafe Det er fokus på å etablere kontakt med flere frivillige og frivillige organisasjoner som ønsker å bidra med frivillighetsarbeide, som f.eks Røde kors 5. Aktuelle temaer som ble tatt opp under møtet Det ble fremmet en bekymring angående den nye matleveransen fra Drammen kjøkken. spørsmål som ble stil var; Får personalet mere å administrere ved oppvarming og tilberedning av maten slik at det går utover tiden de bør bruke sammen med

3 brukere/beboere? Svar: Det er omstrukturert noen arbeidsoppgaver for de ansatte for å kunne tilberede maten. Man tilstreber også å ta med de brukere/beboere som har helse og funksjon til det å være med på tilberedning eller enkelte gjøremål rundt måltidene. Dette sees da som en individuell aktivitet. Politikeren vil ta dette med tilbake til sine partigrupper og vil bestille en evaluering av den nye leveransen Videre var det er synspunkter på at Drammen kjøkken har for dårlig utvalg/tilbud til de som har problemer med fast føde. Det etterlyses mulighet for tilbud om grøt og ernæringsrike suppe. Det blir også ytret missnøye med betalingssystemet og avbestillingsrutinene rundt middag levert til brukere som er på dagsentre. Svar: Formålet med den nye ordningen har til hensikt å gi en større variasjon og valgfrihet i meny og tidspunkt for når man vil spise middag. De respektive politikere tar tilbakemeldingene med seg tilbake til sine partigrupper. Innspill fra pårørende om det er mulig å benytte ergoterapeuter i trimgrupper og lignende aktiviteter? Svar: Virksomheten har tett samarbeid med ergo/fysioterapeut som er tilknyttet virksomheten, de har primært oppdrag opp mot brukere i hjemmetjenesten og hverdagsmestring/rehablitering. Det henvises ved individuelle behov for de som bor på institusjonen, men de blir ikke benyttet opp mot aktiviteter på gruppenivå. Det ble fremmet synspunkter på at hjemmetjenesten kan tiltider komme sent til morgenbesøkende og at måltidene i løpet av dagen kan bli servert tett på hverandre. Spørsmål om pårørende få innsyns i når det skal komme besøk og innsyn i bevegelsene som hjemmesykepleien har i løpet av døgnet.

4 Svar: Det ble informert om helsepersonellets taushetsplikt og hva samtykkekompetanse hos en bruker betyr, og at hjemmesykepleien kan informere om bevegelser og hendelser hos den enkelte bruker til pårørende, men dette må brukeren gi et samtykke til. Det er den personen som står oppført som hovedpårørende eller verge som personalet i hjemsykepleien eller på institusjonen forholder seg til og gir informasjon til om bruker selv ikke kan ivareta sine interesser. Dette må være skriftlig dokumentert i brukers/beboers journal. Det ble påpekt at det var kommet en kritikk fra fylkestannlegen angående munnhygiene hos enkelte brukere på institusjonen. Det ble uttrykt at munnhygienen ikke er god nok. Svar: Dette var ikke kjent for ledelsen, men at dette ville bli sjekkes opp. Det ble informert om at beboere får munn/tannsjekk 1 gang i året av tannpleier, som en rutine, ellers etter behov. Tannlege blir kontaktet om det er behov for det. Det ble uttrykt at brukere og pårørende opplever det som vanskelig å forstå hvordan ergo/fysioterapeut tjenesten er organisert, og at det oppleves å være dårlig kommunikasjon mellom denne instansen og hjemmetjenesten. Mangelfulle søknader med tanke på en helhetlig vurdering av behovet, at søknader blir sendt frem og tilbake og at det kan ta lang tid før hjelpemidler er på plass er eksempler som oppleves vanskelig. Svar: Kommunens satsning på hverdagsrehabilitering har bidratt til at Ergo/fysioteraputtjenesten og hjemmetjenesten har ukentlige møter sammen, hvor de enkelte brukersaken i distriktet blir vurdert og samkjørt nettopp for å sikre god oppfølging. Det er satt av faste ergo/fysioteraputer til hver virksomhet. Noen av søknadene går ut kommunens eget hjelpemiddelteam og andre går til NAV hjelpemiddelsentral som er en ekstern aktør og har sin saksbehandlingstid. Virksomheten kan bli flinkere på å informere om estimert ventetid basert på erfaringene våre. Utsagn til politikere er et ønske om å få mer tid på hvert besøk hos brukere i hjemmetjenesten for å kunne forbygge ensomhet. Tid til en kort samtale, kan forbygge

5 mye og er helsefremmende Svar: Politikerne informerer at det har kommet mer bevilgninger til hjemmetjenesten slik at det er opp til virksomheten å fordele resurssene. De trekker også frem muligheten til å bruke frivillige i rødekors. Det stilles spørsmål om retningslinjene ved tema bruk av tvang/bevegelsehemmende hjelpemidler i institusjon til personer med demens, er klarer og tydelig nok. Dette oppleves av pårørende at lovverket er vanskelig å forstå i de situasjonene der grensen mellom sikkerhet og tvang er uklare. Det ytres et ønske om at politikeren tar dette tema opp til diskusjon med seg til sine partigrupper og løfter tema til debatt sentralt. Svar: Politikerne vil ta tema med videre til sine partigrupper Det ble stilt spørsmål om det ble avholdt kvalitetskontroller i hjemmetjenesten og om hjemmetjenesten blir kontrollert/kvalitetssikret i sin utførelse av tjenesten levert til bruker. Svar: Kommunen har system for å utøve internkontroller ved f.eks internrevisjoner av dokumentasjon/ pasientjournal. Det utføres også eksterne revisjoner fra kommunerevisjonen og fylkesmannen Virksomheten har også egen internkontroll i regi av fagrådgiver. Det ble påpekt at det var en lav svar prosent på brukerundersøkelse og at spørsmålene kunne ansees som ikke, å treffe brukere/pårørendes behov Svar: Det er igangsatt et arbeid for å utforme en ny brukerundersøkelse som man kan få mer ut av og som kan være med på å heve kvaliteten. Brukerrådene vil bli invitert til å bidra i dette arbeide

6 Spørsmål fra politikeren om; hvordan det oppleves at Brukerrådet fungerer? Svar: Deltakeren berømmer initiativet til dette rådet og synes de blir møtt med respekt og tatt på alvor. Dette har ført til mer innsikt i jobben som gjøres i HSO. Det settes pris på at referatene fra brukerrådene blir lagt ut på kommunes internettside.( under hver virksomhet) Det ble uttrykt fra pårørende at de savner en arena der kun pårørende møtes, uten at politikere og ledelse er med. Dette tas videre opp i brukerrådet for å se om man kan få til ett slikt fora. Politikeren ønsket å løfte dette videre inn i sine partigrupper Spørsmål om selen PARO kan brukes utenfor institusjonen. Svar: Selen Paro har ikke vært benyttet utenfor institusjon vår og er i utgangspunktet ment for terapeutisk bruk til beboere på institusjon. Det må være ansatte som er sertifisert i bruke av Paro som utøver denne tjenesten sammen med bruker. Så fremt dette blir fattet et vedtak med terapeutisk hensikt så er ikke bruken til PARO kun knyttet til institusjonen. Det være en dialog mellom saksbehandler, hjemmetjenesten og bruker/pårørende om dette tilbudet skal benyttes utenfor sykehjemmet.