Høringsuttalelse forslag til ny totalentreprisestandard (NS 8407)

Transkript

1 Professor dr. juris Lasse Simonsen Institutt for privatrett Universitetet i Oslo Standard Norge v/jørgen Birkeland Kontor: Postb 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Tlf: Faks: Privat: Øvre Ullern Terrasse OSLO Oslo 3. mars 2011 Høringsuttalelse forslag til ny totalentreprisestandard (NS 8407) Først vil jeg benytte anledningen til å berømme komiteen under ledelse av Knut Kaasen med et meget vel gjennomført arbeid og framleggelse av et godt og oversiktelig forslag til ny standard. Som alltid vil det være en del rettsteknisk «småplukk» å sette fingeren på. Jeg har derfor vedlagt enkelte merknader og mulige forslag til endringer i høringsutkastet til ny totalentreprisestandard. Med vennlig hilsen Lasse Simonsen

2 Høringsuttalelse totalentreprisestandard 2 Merknader til høringsutkastet Lasse Simonsen Hovedstrukturen Forslaget til standard har fått en meget god og oversiktelig inndeling. Jeg har derfor bare enkelte mindre innvendinger til selve strukturen: Kapittel I får kanskje et vel mye preg av en diversepost. Jeg foreslår derfor at det foretas følgende to grep: - Reglene i punktene 7 og 8 om sikkerhetsstillelse og forsikring skilles ut som et eget kapittel. (Alternativt kunne dette tas inn under partenes plikter/ytelser.) - Punkt 4 om møter plasseres inn i begynnelsen av kapittel IV om gjennomføring av totalentreprenørens arbeid. Både 4.2 og 4.3 omhandler direkte totalentreprenørens innkalling til møter, men også 4.1 lar seg forsvare å plassere her. Møter er en typisk prosessuell regel og passer dårlig i et innledende kapittel. I kapittel VI Vederlag og betaling bør det foretas enkelte små justeringer: - Punkt 28.3 om byggherrens tilbakeholdsrett er en sanksjon som i hele den moderne kontraktslovgivningen plasseres i sanksjonssystemet og ikke i kapitlet om kreditors ytelser. Dette punktet bør derfor flyttes til kapittel IX Kontraktsbrudd fra totalentreprenørens side, enten som et generelt punkt som både omfatter forsinkelse og mangler, eller tas inn både under forsinkelse og mangler, slik det gjøres i den moderne kontraktslovgivningen. - Punkt 30 bør bytte plass med punkt 29 siden sanksjonene naturlig nok også gjelder ved regningsarbeid. Protokollen Angivelse av standardens virkeområde er nå tatt inn i protokollen, se avsnittene én og to. Etter min mening bør denne angivelsen tas inn i selve standarden. Vi har en meget lang tradisjon for dette og bransjen vil nok forvente et slikt innledende punkt. (Bør dessuten ta med at standarden også er ment brukt ved delte entrepriser.) Derimot er jeg helt enig i at komitémedlemmenes lojalitetsplikt bør stå i protokollen, se tredje avsnitt.

3 Høringsuttalelse totalentreprisestandard 3 Jeg har vanskeligheter med å forstå at unntakene fra plikten til å stille sikkerhet står i protokollen og ikke i standarden hvor de naturlig hører hjemme. Protokollens oppfordring til å gjøre modifikasjoner der man befinner seg i produksjonslinjen for boliger, er temmelig kryptisk (og intetsigende). Merknader til enkeltbestemmelsene Punkt 1 Definisjoner Punkt 1.4 kontraktsgjenstanden I definisjonen er både prosjektmateriale og dokumentasjon tatt med under begrepet kontraktsgjenstand. Denne definisjonen er problematisk i forhold til reglene om overtakelse hvor man i stor grad har egne regler for disse. Se eksempelvis 37.1 siste ledd hvor definisjonen ikke kan benyttes. Punkt 1.6 kontraktssummen Begrepet er benyttet i punkt 27.2, men her blir det ikke helt riktig når det gjelder regulerbare mengder. Under kontraktssumbegrepet faller nemlig bare det opprinnelige anslaget, mens regelen i punkt 27.2 vel skal omfatte hele mengden slik den faktisk blir. Overskriften i punkt 27.2 kunne derfor endres til «Fakturering av vederlaget for opprinnelig avtalte ytelser». For øvrig har jeg et lite hjertesukk generelt når det gjelder definisjoner. Etter min mening er det bare i noen ytterst få tilfeller at slike definisjoner er nødvendige. Punkt 5 Varsler og krav I andre ledd anses varsel gitt ved e-post med skriftlig varsel. Når man velger en slik regel, er det overmåte viktig å definere entydig hvilken e- postadresse som skal benyttes. Trolig bør dette presiseres i bestemmelsen, for eksempel at varslet enten skal gis til oppgitt e-postadresse, eller dersom dette ikke er avtalt, til representantens e-postadresse. Formålet med tredje ledd er å skape klarhet. Etter min mening bør alle varsler (svar) som har utgangpunkt i et skriftlig krav fra den annen part, knyttes opp mot en bestemt frist, eventuelt at man kan be om fristforlengelse dersom fristen er for kort. Når man har et eksakt fristutgangspunkt, er det ingen grunn til å operer med det vasne uttrykket «uten ugrunnet opphold». Hvorvidt fristen skal settes kort eller lang, har jeg ingen sterke meninger om. Men det må for partene være en klar fordel å kunne forholde seg til en bestemt frist. Når dette fristen er oversittet, kan man legge til grunn at varslet er rettidig.

4 Høringsuttalelse totalentreprisestandard 4 Siste setning i punkt 5 har fått en noe underlig form. Det er kanskje bedre bare å fastslå at passivitetsregelen ikke gjelder i forbindelse med sluttoppgjøret. Punkt 14.4 Lover, forskrifter og andre offentlige vedtak Det er naturlig og gi enkelte kommentarer til regelen i andre ledd. Det er kanskje noe overraskende at man har én felles regel om forandringer av regler mv og det at det gis et enkeltvedtak (det vil si uten at et tidligere vedtak er endret). Systematisk sett er dette to atskilte problemstillinger, se NS 3431 punkt 13.2 og punkt At det fattes enkeltvedtak, kan komme overraskende. Men dreier det seg om rammetillatelse eller andre ordinære vedtak i byggesaksbehandlingen, vil jo den store hovedregel være at totalentreprenøren har risikoen for disse med mindre innholdet er spesielt uventet. For begge alternativene knytter det seg imidlertid tolkingsuklarhet til uttrykksmåten «som innebærer at kontraktsgjenstanden må endres». Etter min mening må endringsbegrepet her forstås i tråd med regelen i punkt 14.6 om totalentreprenørens rett til å velge løsninger innenfor avtalens rammer. Det avgjørende er med andre ord om forholdet griper inn i totalentreprenørens valgrett, ikke om totalentreprenøren faktisk har tilbudt en løsning som nå må endres. Sistnevnte alternativ ville gi et altfor snevert virkeområde for regelen. Punkt 16.1 Prosjektering I den parallelle regelen i NS 8405 punkt 19.2 står det uttrykkelig at «byggherren bærer risikoen for følgene av feil» mv. Burde det tas inn en tilsvarende regel i punkt 16.1? (Dette innebærer naturlig ikke noen realitetsforskjell.) Punkt 16.3 Offentlige tillatelser I andre ledd heter det følgende: «Totalentreprenøren har ikke risikoen for at tillatelser ikke gis, hvis dette skyldes forhold utenfor hans kontroll.» Bestemmelsen reiser en rekke kompliserte spørsmål. Det første er hva som ligger i selve risikobegrepet. Er det vederlagsrisikoen eller ytelsesrisikoen man har i tankene? I det førstnevnte tilfellet har totalentreprenøren ikke bare krav på vederlag for det han har utført, men også krav på den positive kontraktsinteressen ved at prosjektet ikke kan gjennomføres. Trolig er det ikke dette man sikter til, men at totalentreprenøren ikke kommer i ansvar (dagmulkt, erstatning, mv) ved at tillatelse ikke gis. Muligens tenker man seg en mellomting; at totalentreprenøren i de nevnte tilfellene har krav på vederlag for utført

5 Høringsuttalelse totalentreprisestandard 5 arbeid, men ikke mer, og at han ikke kommer i ansvar. Dette bør nok presiseres. Det andre spørsmålet gjelder tolkingen av kontrollkriteriet. Trolig er det grunn til å analysere situasjonene noe nærmere. Så vidt jeg kan se står vi overfor to ulike typer situasjoner. Den ene situasjonen omfatter de tilfellene hvor den offentlige myndigheten som skal ta beslutningen, forføyer over et fritt skjønn. Dette vil i hvert fall i en viss utstrekning gjelde rammetillatelsene, se eksempelvis plbl 29-2 om visuelle kvaliteter. I slike saker synes kontrollbegrepet å passe dårlig. Et forslag til utforming som totalentreprenøren fremmer, kan lett sies å ligge innenfor hans kontroll (i hvert fall slik kontrollbegrepet benyttes i det såkalte kontrollansvaret). Det ville likevel være temmelig urimelig om totalentreprenøren skulle sitte med den fulle risikoen for om bygningsmyndighetene liker forslaget. Etter min mening kan man i disse tilfelle ikke forlange mer enn at totalentreprenøren har gått fram på en faglig forsvarlig møte når det gjelder utformingen av søknaden. Dersom man mener at totalentreprenøren ikke bærer risikoen for de rent skjønnsmessige elementene i bygningsmyndighetenes beslutning, bør trolig dette presiseres. (Jeg forutsetter at det er vederlags- og ikke ytelsesrisikoen man har i tankene med denne bestemmelsen.) Den andre situasjonen, som typisk vil gjelde ved ferdigattester mv, innebærer at totalentreprenøren skal ha maktet å oppfylle rammetillatelsens og lovens/forskriftens krav til bygget. Her er det klare utgangspunktet at totalentreprenøren sitter med den objektive risikoen for resultatet. Dersom man med risiko i punkt 16.3 andre ledd mener vederlagsrisikoen, er det høyst uklart hvorfor denne skal være gunstigere enn ellers. For øvrig berører regelen i punkt 16.3 andre ledd bare en del av risikoproblemene ved offentlige tillatelser. I tillegg kommer spørsmålet om risikoen ved at behandlingen i det offentlige skjer saktere enn forventet, og at totalentreprenøren må endre prosjektet for å få det igjennom. Spørsmålet er om man ikke burde forsøke å foreta en samlet regulering av disse tre risikoaspektene, som jo henger nøye sammen. Punkt 23.1 byggherrens risiko for utforutsette forhold ved grunnen Jeg vil foreslå en viss omstrukturering av bestemmelsen for bedre å samle de temaene som tas opp. Dessuten anser jeg fjerde ledd for unødvendig. Det samme gjelder siste ledd som vil bli fanget opp av hva totalentreprenøren hadde grunn til å kalkulere med. Etter dette får man en

6 Høringsuttalelse totalentreprisestandard 6 noe eklere utforming av hovedbestemmelsen om grunnforholdene. (Ingen realitetsforandring er tiltenkt.) Forslag til punkt 23.1: «Byggherren har risikoen for forhold ved grunnen dersom de avviker fra det totalentreprenøren hadde grunn til å kalkulere med ved utarbeidelsen av tilbudet. Som grunnlag for kalkulasjonen plikter totalentreprenøren å a) gjennomføre en aktsom besiktigelse av byggeområdet og dets omgivelser, b) innhente foreliggende opplysninger om forhold ved grunnen, som for eksempel forurensninger, geologiske og geotekniske forhold ved kontakt med offentlige etater, i den grad slike opplysninger ikke er fremlagt av byggherren, og c) innhente opplysninger om kabler og rør ved kontakt med offentlige etater og andre det er nærliggende å kontakte om dette, i den grad slike opplysninger ikke er fremlagt av byggherren. Byggherren plikter i tilbuds- eller konkurransegrunnlaget å opplyse om forhold ved grunnen, byggeområdet og dets omgivelser som han kjente eller måtte kjenne til, og som det var nærliggende å anta at totalentreprenøren hadde interesse av å få. Byggherren svarer for de opplysninger om forhold ved grunnen som han har gitt i forbindelse med kontraktsinngåelsen. Han svarer også for opplysninger totalentreprenøren har innhentet etter tredje ledd bokstav b og c.» Punkt 23.3 Arkeologiske funn Overskriften bør benytte lovens egen terminologi. Punkt Fakturering av kontraktssummen Se tidligere kommentar under definisjonen av kontraktssummen. Punkt Innestående beløp Muligens kan det være gunstig med to presiseringer i dette punktet. Det første er at indeksregulering av innestående (og utbetaling av dette) skal ha skjedd fortløpende samtidig med utbetalingen av avdragene, jf NS Det andre er at merverdiavgift kommer i tillegg. Punkt 27.3 Fakturering av annet vederlagskrav Etter sitt innhold synes bestemmelsen bare å regulere «endringsarbeider». Dette må i tilfelle fortolkes utvidende til å gjelde alle krav på justering av vederlaget etter kapittel VII.

7 Høringsuttalelse totalentreprisestandard 7 For øvrig er det rettsteknisk temmelig håpløst å benytte uttrykket «av lengre varighet» når man skal definere retten til framdriftsbetaling. Her får man enten gi opp regelen, hvilket er det eneste riktige siden det ikke skal holdes tilbake innestående, eller sette inn en bestemt varighet. Punkt 31.1 Endringer Et helt sentralt element ved endringsdefinisjonen i totalentreprise er at pålegg fra byggherren som begrenser totalentreprenørens valg rett, er en endring. Denne regelen må inn i punktet om endring. Om den også skal stå i punkt 14.6 andre ledd, er en ren smakssak. Endringsdefinisjonen vil dermed få to elementer: - At totalentreprenøren pålegges å yte noe i tillegg til eller i stedet for det opprinnelige avtalte, se punkt 31.1 andre ledd, og - At byggherrens pålegg begrenser totalentreprenørens valgrett etter punkt 14.6 første ledd. Punkt Byggherrens forespørsel Formålet med denne nye regelen er å imøtekomme byggherrens behov for så snart som mulig å skaffe seg oversikt over framdriftskonsekvensene av forhold beskrevet i punktene 33.1 og For å skape størst mulig grad av forutberegnelighet bør man oppgi den skjønnsmessige betegnelsen «uten ugrunnet opphold». I stedet bør byggherren kunne sette en bestemt frist som må holde seg innenfor en minimumsfrist fastsatt i standarden. Jeg foreslår dessuten enkelte språklig endringer: «Så lenge totalentreprenøren ikke har fremmet krav etter , kan byggherren be om at totalentreprenøren gjør dette innen en bestemt frist. Fristen skal ikke være kortere enn?? fra totalentreprenøren mottok forespørselen. Byggherrens forespørsel skal sendes per brev og gjengi (informere?) om bestemmelsen i andre ledd. Når totalentreprenøren mottar en forespørsel i henhold til første ledd, skal han innen fristen enten a) angi og begrunne det antall dager han krever som fristforlengelse, eller b) begrunne hvorfor grunnlaget for kravet ikke foreligger. Gjør ikke totalentreprenøren noen av delene, tapes kravet på fristforlengelse.

8 Høringsuttalelse totalentreprisestandard 8 Dersom totalentreprenøren i henhold til annet ledd a) angir og begrunner antallet dager, skal byggherren svare etter Byggherren kan da ikke påberope at fristen i er oversittet. Dersom totalentreprenøren i henhold til annet ledd b) varsler at han ikke har grunnlag for å beregne sitt krav, gjelder bestemmelsen i » Punkt 37.1 Overtakelsesforretning Overskriften her er uheldig. Grunnen til dette er at det kanskje viktigste elementet ved overtakelsesforretningen, utarbeidelse av protokollen, er skilt ut som et eget punkt, noe som kan gi inntrykk av at protokollen ikke er en del av overtakelsesforretningen. (Jeg er klar over at den samme teknikken er benyttet i NS 8405.) I punkt 37.4 andre ledd er bestemt at virkningene av overtakelsen inntrer ved «avslutningen av overtakelsesforretningen». Tidspunktet man åpenbart tenker på er undertegnelse av protokollen. Da gir det liten sammenheng at dette tidspunktet er beskrevet i et eget punkt etter punktet om overtakelsesforretningen. Nåværende NS 3431 er heldigere utformet på dette punktet. Punkt 37.3 Byggherrens rett til å nekte overtakelse Andre ledd andre setning er noe tung å lese på grunn av uttrykket «forutsatt at». Jeg vil anbefale at men i stedet benytter konjunksjonen «og» for å markere at det dreier seg om kumulative vilkår: «Overtakelse skal likevel finne sted dersom det bare påvises mindre mangler, og manglene eller utbedringen av dem har liten praktisk betydning for den forutsatte bruken av kontraktsgjenstanden.» Punkt 39.1 Sluttoppstilling med sluttfaktura Etter det jeg forstår har man ønsket å fjerne rettingsregelen som ble tatt inn i NS Da må man også rette opp fjerde ledd første punktum. Man kan ganske enkelt stryke setningen etter komma. Punkt 42.3 Utbedring og punkt 42.4 Erstatning ved unnlatt utbedring Det kan være ønskelig å samle å rendyrke noe bedre de temaene som behandles i de nevnte punktene. Jeg vil foreslå derfor en viss justering med hensyn til redigeringen av disse to punktene (ingen realitetsendring er tiltenkt): «42.3 Utbedring Totalentreprenørens plikt og rett til utbedring

9 Høringsuttalelse totalentreprisestandard 9 Totalentreprenøren har plikt til å utbedre mangelen med mindre kostnadene til utbedringen vil bli uforholdsmessig store i forhold til det som oppnås. Totalentreprenøren har plikt til å foreta utbedringen selv om det er uenighet om hvorvidt det foreligger mangel. Han kan i så fall kreve sikkerhetsstillelse fra byggherren for sitt mulige vederlagskrav. Bort sett fra de tilfellene som er beskrevet i punkt , har ikke byggherren rett til å sette utbedringen bort til andre. Dette gjelder likevel ikke dersom det er tvingende nødvendig at utbedring foretas raskere enn totalentreprenøren har anledning til Kostnadene ved utbedringen Totalentreprenøren skal dekke kostnadene ved utbedringen, herunder tilkomstutgifter, utgifter til konstatering av mangelen og andre utgifter som er en direkte og nødvendig følge av mangelsutbedringen. Dette gjelder likevel ikke dersom mangelen har forvoldt skader på andre deler av kontraktsgjenstanden som dekkes av forsikringer byggherren har tegnet. Totalentreprenøren skal da bare erstatte byggherren det tapet som ikke dekkes av forsikringen. Skyldes mangelen forsett eller grov uaktsomhet hos totalentreprenøren, får bestemmelsen i første ledd likevel anvendelse Gjennomføringen av utbedringen Byggherren skal sette en rimelig frist for totalentreprenørens utbedring. Dersom det ikke er til klar ulempe for byggherren kan utbedring av mangler, som er påberopt etter overtakelsen, skje samlet innen ett år fra overtakelsen. Hver av partene kan kreve at det deretter blir holdt en felles befaring av kontraktsgjenstanden. Byggherren plikter å gi totalentreprenøren nødvendig adkomst slik at utbedring kan foretas. Utbedringen skal skje på en slik måte at det tas hensyn til byggherrens bruk av kontraktsgjenstanden Erstatning ved unnlatt utbedring Er ikke utbedring foretatt innen fristen fastsatt etter , kan byggherren kreve at totalentreprenøren betaler kostnadene til utbedring utført av andre. Forutsetningen er at utbedringen skjer på en rimelig og forsvarlig måte. Byggherren skal varsle totalentreprenøren før utbedringen blir satt bort til andre.

10 Høringsuttalelse totalentreprisestandard 10 Byggherren kan likeledes kreve at totalentreprenøren betaler kostnader til utbedring foretatt av andre etter 42.3 siste ledd.»